Archive for august, 2010

Typiske tabber i aksjemarkedet

Her er en samling av typiske tabber som mange gjør i aksjemarkedet. Noen av disse har jeg også skrevet om tidligere, men jeg har likevel valgt å ta dem med her, slik at alle tabbene er samlet i ett og samme innlegg.

Tabbe 1 – Å kjøpe mer av en aksje du har tapt penger på

Dersom en aksje du har kjøpt faller i verdi, bør du erkjenne at du har valgt en dårlig aksje og selge den. Mange gjør det stikk motsatte. De ser at aksjen faller i verdi og tror derfor at den automatisk nå er et enda bedre kjøp. Men å kaste penger etter dårlige aksjer, er en meget dårlig strategi. Kvitt deg med taperaksjene!

Tabbe 2 – Å ikke ha en klart definert stop loss

En stop loss sier noe om når du skal selge en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den. Du bør bestemme deg for en stop loss før du kjøper en aksje. Etter at du har kjøpt den, er det mye vanskeligere å opptre helt rasjonelt. Ha derfor alltid definert en stop loss før du kjøper en aksje.

Tabbe 3 – Å høre på de evige pessimistene

Det er alltid både positive og negative krefter som påvirker kursutviklingen i aksjemarkedet. Enkelte «eksperter» legger nesten kun vekt på de negative kreftene, og konkluderer derfor alltid med at man ikke bør kjøpe aksjer akkurat nå. Historien viser derimot at den langsiktige trenden i markedet er stigende, så de som hører for mye på de evige pessimistene, taper som regel penger på sikt.

Tabbe 4 – Å diversifisere for lite

Å kjøpe kun én aksje er forbundet med svært stor risiko. Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av å kjøpe kun én aksje, men dette forutsetter at du ikke kjøper for en stor sum penger (hva som er en «stor sum penger» vil variere fra person til person). Går du derimot inn i aksjemarkedet med en betydelig pengesum, vil jeg sterkt fraråde å kjøpe kun én aksje. Risikoen for et betydelig tap er rett og slett for stor.

Tabbe 5 – Å diversifisere for mye

Dersom det skal være noe poeng i å bruke tid og krefter på å kjøpe enkeltaksjer, må du sette deg som mål å slå indeksen over tid. Grunnen til dette er at du kan oppnå avkastningen til indeksen ved å kjøpe andeler i et billig indeksfond. Klarer du ikke å slå indeksen, kaster du altså bort tid og penger. Kjøper du svært mange ulike aksjer, vil du sannsynligvis oppnå en avkastning som er veldig lik indeksens. Dersom du for eksempel kun har tid til å bruke to-tre timer på aksjemarkedet per uke, og velger å ha en portefølje på 50 aksjer, er det lite sannsynlig at du klarer å oppnå noe særlig meravkastning. Ikke kjøp flere aksjer enn du klarer å følge opp.

Tabbe 6 – Å kjøpe en aksje med bakgrunn i et tips

Å kjøpe en aksje med bakgrunn i et tips man har mottatt, er en vanlig nybegynnerfeil. Det er mange grunner til at du ikke bør kjøpe med bakgrunn i tips. For det første er det å velge ut de riktige aksjene bare én del av et godt system. Når du skal selge er vel så viktig, men dette sier de fleste som gir tips lite eller ingenting om. For det andre er det mange som tror de har peilig og derfor gir tips til andre, men som egentlig vet svært lite om aksjer og aksjemarkedet. For det tredje er slike tips ofte allerede gamle når de når deg. Kanskje sto tipset i en næringslivsavis i forrige uke. Da er det svært lite sannsynlig at det er noe å tjene på tipset. For det fjerde må du fullt og helt ta ansvar for de aksjene du kjøper og selger for å lykkes i aksjemarkedet. Hører du på tips ifra andre, er det lett å skylde på den du mottokk tipset fra dersom du taper penger på aksjen.

Tabbe 7 – Å stadig endre systemet

Å lykkes i aksjemarkedet er ikke nødvendigvis så veldig spennende. Å følge det samme systemet over lang tid, syns mange er kjedelig. Dette henger nok noe sammen med at mennesker som prøver seg i aksjemarkedet, ofte er personer som liker spenning og risiko. De kjeder seg når de må gjøre det samme over en lengre periode. Dette kan vise seg å bli et stort handikap i markedet. Du vil aldri finne ut om et system fungerer godt dersom du stadig endrer det. Selv de beste systemene velger av og til ut taperaksjer.

Tabbe 8 – Å kjøpe en aksje kun fordi den er billig

Kjøp aldri en aksje kun fordi den er billig. For det første er det som regel en god grunn for at en aksje er billig. For det andre er svært billige aksjer ofte veldig volatile. Styr derfor unna slike aksjer, med mindre det er andre gode grunner til å kjøpe dem.

Tabbe 9 – Å ha for stort ego

Å lykkes i aksjemarkedet krever disiplin, selvinnsikt og gode ferdigheter. At du har lyktes på andre områder i livet, er derfor ingen garanti for at du også vil gjøre det bra i aksjemarkedet. De som er ydmyke og innser at markedet alltid har rett, stiller mye sterkere enn de som innbiller seg at de er så smarte at de tror det å mestre aksjemarkedet er en smal sak.

Tabbe 10 – Å tro at du skal finne et system som kun velger ut vinneraksjer

Ingen systemer er så gode at de kun velger vinneraksjer. Videre er det ingen automatikk i at de systemene som velger en størst andel vinneraksjer, gir de største gevinstene. Å selge på riktig tidspunkt er like viktig som å kjøpe de riktige aksjene, og det er også flere andre forhold som avgjør hvor lønnsomt et system er. Det finnes faktisk eksempler på systemer som velger ut flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel er svært lønnsomme. I slike systemer ligger nøkkelen til suksess i å kutte tapene mens de er små, og la gevinstene utvikle seg og bli store.

Tabbe 11 – Å være for utålmodig

Det er fullt mulig å tjene gode penger i aksjemarkedet. Aksjemarkedet har skapt mange tusen millionærer, og også noen milliardærer. Det er derimot svært sjelden at man tjener store penger i starten. De fleste bruker flere år på å mestre markedet, rett og slett på grunn av at det er mye å sette seg inn i og mye å lære dersom man skal lykkes. Sett deg derfor gjerne ambisiøse mål, men vær innstilt på at du vil bruke noe tid før du tjener noe særlig med penger på aksjer.

Tabbe 12 – Å kopiere andres systemer

Å kopiere andres systemer gir som regel ikke særlig gode resultater. Dette høres kanskje rart ut. Dersom Andersen har tjent millioner på et system, må da Bendiksen og Carlsen kunne gjøre det samme? I praksis er det ikke så enkelt. Et aksjesystem må være tilpasset deg som person for at det skal fungere optimalt. Det må være tilpasset hvor mye tid du har til å følge markedet, hvilken risikotoleranse du har, hvor lett du lar deg påvirke av følelser i en stresset situasjon, din tidshorisont, hvor mye kapital du har osv., osv. Hør på råd ifra andre, men tilpass systemene så de passer deg.

Tabbe 13 – Å bli helt hektet på aksjer

Noen syns aksjemarkedet er så spennende at de utvikler en avhengighet som kan minne om spillegalskap. Å mestre markedet krever tid og innsats, men personer som blir så ensporet at de ikke bryr seg om noe annet, oppnår sjelden suksess på sikt. Bruk gjerne mye tid og energi på å mestre markedet, men ha også andre interesser.

Tabbe 14 – Å være lat

Latskap fører lite godt med seg. Dersom du tror at aksjemarkedet er stedet for lettjente penger, og at du etter et par år kan pensjonere deg og leve av renteinntekter, kommer du til å bli overrasket. De fleste som lykkes i aksjemarkedet, har brukt flere år på å tilegne seg den nødvendige kompetansen.

Tabbe 15 – Å ikke lære av sine feil

Alle mennesker gjør feil. Mange gjør også de samme feilene flere ganger. I aksjemarkedet er det viktig å være ydmyk og lære av de feilene man gjør. Dersom du alltid må ha rett, og ikke klarer å innrømme overfor deg selv at du har tatt en gal beslutning, kommer du sannsynligvis aldri til å lykkes i aksjemarkedet.

Tabbe 16 – Å ikke være fleksibel

Selv om du må ha disiplin nok til å holde deg til et system som gir flere tap på rad, så er det viktig å ha evnen til å se når et system ikke lenger fungerer. Dette kommer av at markedet stadig er i endring. Et system som veldig mange bruker, vil bli verdiløst.

Tabbe 17 – Å trade imot markedet

M-en i William O’ Neils kjente aksjesystem CAN SLIM, står for Market direction. O’Neil mener det er av avgjørende betydning at man ikke trader imot markedet. Er markedet inne i en tydelig nedgangsperiode, er det ofte smartere å holde seg unna aksjemarkedet en periode, framfor å prøve å finne de få vinneraksjene. Selv i sterke nedgangsperioder er det noen få aksjer som faktisk stiger i verdi, men det sier seg selv at det er ekstra vanskelig å finne disse. Du kan finne den perfekte aksje der alt det fundamentale og tekniske ser ut til å stemme, men dersom markedet er i nedgang, kan det godt hende at superaksjen likevel faller i verdi.

Tabbe 18 – Å ikke ta hensyn til kostnadene

Transaksjonskostnadene i aksjemarkedet spiser litt av avkastningen din hver eneste gang du kjøper og selger en aksje. Kjøper og selger du hyppig, kan det derfor være stor forskjell på hvor lønnsomt systemet ditt er, avhengig av om du beregner avkastning før eller etter kostnader. Ta derfor alltid hensyn til kostnadene når du beregner avkastning. Et system som kun megleren din blir rik på, bør du opplagt styre unna.

Tabbe 19 – Å ikke ta hensyn til det mentale aspektet

Mange erfarer at de er sin egen verste fiende i aksjemarkedet. Det er relativt enkelt å lære seg grunnreglene for hvordan man bør opptre i markedet, men å gjøre det i praksis, er ofte langt verre. Innse at du ikke er en robot, og at du vil komme til å måtte lære deg å takle følelsene dine før du klarer å gjøre suksess.

Tabbe 20 – Å tro på veldig enkle sammenhenger

Jeg drikker Coca Cola. Vennene mine drikker Coca Cola. Coca Cola er verdens mest kjente merkenavn. Ja, nesten hele verden vet hva Coca Cola er. Betyr dette nødvendigvis at aksjer i Coca Cola er et godt kjøp? Dessverre er det ikke så enkelt. Legendariske Peter Lynch anbefaler å bruke hva du observerer av forbrukertrender til å finne gode aksjer. Det avgjørende for å lykkes med en slik strategi, er timing. Når Coca Cola allerede har erobret hele verden, sier det seg selv at sannsynligheten for en voldsom videre vekst er relativt liten. Det Peter Lynch skriver om, er å identifisere det nye Coca Cola FØR det blir et verdenskjent selskap. Klarer du dette, kan du virkelig sitte på en gullgruve.

Tabbe 21 – Å øke risikoen for tidlig

Det finnes mange teknikker for å øke avkastningsmulighetene, og dermed også risikoen, i aksjemarkedet på. Man kan satse på svært volatile aksjer, man kan lånefinansiere aksjer, man kan shorte aksjer (en teknikk som brukes for å tjene penger på aksjer som faller i verdi), man kan kjøpe derivater (velger man for eksempel å kjøpe opsjoner i stedet for aksjer, mangedobler man avkastningsmulighetene. Samtidig er sannsynligheten for at man taper hele innsatsen mye større) osv. Dette kan alle være glimrende teknikker, gitt at man vet hva man gjør og er i stand til å se hvilken risiko man tar. Slike teknikker bør derfor kun benyttes av erfarne tradere.

Tabbe 22 – Å optimalisere et system basert på historiske data

I og med at framtidige data aldri er tilgjengelige, tar man gjerne utgangspunkt i historiske data når man skal utarbeide et system. Men historien gjentar seg aldri 100 %, så det er som regel ikke noe poeng i  å optimalisere et system basert på historiske data. For eksempel kan du ved å teste et system komme fram til at den optimale stop loss de siste 10 årene har vært 7,12 %. Dette kan være nyttige beregninger, men å bygge et system på slike tall gir som regel ikke det beste resultatet. Sett heller stop loss til 5, 7 eller 10 %.

Konklusjon

Tabbene nevnt ovenfor er typiske tabber som mange tradere har tapt mye på. Samtidig er det viktig å understreke at det neppe finnes noen absolutte sannheter i aksjemarkedet. Når jeg skriver dette, holder jeg på med å lese boka Stock Market Wizards av Jack D. Schwager. Jeg har akkurat lest om en trader (Ahmet Okumus) som ikke bruker stop loss og som gjerne kjøper mer når en aksje faller i verdi (han begår altså bevisst tabbe 1 og 2). Denne traderen har særdeles gode resultater å vise til, så dette må vel bety av jeg burde slette tabbe 1 og 2 fra lista? Nei, jeg mener fortsatt tabbene 1 og 2 er tabber som mange tradere taper penger på. Grunnen til at Ahmed Okumus klarer å tjene penger selv om han begår disse tabbene, er at han bruker 100 timer i uka (nesten tre ganger ei normal norsk arbeidsuke) på å analysere aksjer. Med en slik iherdig innsats klarer han å finne aksjer som han vet med nesten 100 % sikkerhet er gode kjøp, og da blir ikke stop loss og prisfall fullt så viktig lenger. Det er også andre tradere som blir intervjuet i denne boka som bevisst gjør noen av tabbene jeg har skrevet om. Men stikkordet her er bevisst. Dette er snakk om svært erfarne tradere, som sannsynligvis har gjort alle disse tabbene, men som har lært seg å utnytte noen av dem til egen fordel. Dette kan kanskje virke forvirrende, men dersom du er ute etter fasitsvar og absolutte sannheter, er ikke aksjemarkedet stedet.

Noen som har erfaring med enkelte av disse tabbene?

Annonser

Comments (6)

GJESTEINNLEGG – Møte med en kommende rik mann

Følgende gjesteinnlegg er skrevet av Soon to be a Billionaire.

Sommeren er tid for å lade batteriene, nyte solen og slappe av. I sommer var jeg på besøk på en campingplass, og gjorde akkurat det. Campinglivet er sosialt, det ligger vogner tett i tett, og en campingplass kan fort ha 2-300 vogner.

På samme campingplass var en gutt på 12-13 år på ferie med sine foreldre. Og mens de fleste jevnaldrende ungene kjedet seg, maste på is, spilte tv-spill, klaget på at de kjedet seg.. så hadde denne gutten lånt sykkelen til far (alt for stor) og en sykkelhenger. Han syklet fra vogn til vogn, og på sykkelen hadde han et stor skilt: “Jeg henter søppelposen din for 2 kr”.

Min første tanke var at 2kr var alt for lite. Men etter å ha kjørt et enkelt regnestykke i hodet, kom jeg fram til at denne gutten så absolutt var inne på noe. La oss se på det:

På plassen var det 300 campingvogner. La oss si at 10% av vognene var villig til å få tømt søpla for 2kr den dagen. 30 poser à 2kr er 60kr pr dag. Gutten gjorde dette hver dag i 14 dager. 14*60 = 840,-. Jobben tar kanskje en time pr dag, og når ferien er slutt har han 840,- skattefrie kroner på konto. I tillegg kunne han samle flasker på turen, og tilby vognene å ta med tomgods. Med pant og tømming av søppel er jeg sikker på at han kan sitte igjen med over 1000,- på 14 dager.

Da jeg var 12 år lagde jeg min egen sommerjobb. Jeg fikk plukke jordbær hos en bonde på kreditt. Jeg begynte kl. 06 hver morgen, og plukket to fruktesker fulle (24 kurver?). Disse stablet jeg på bagasjebrettet på sykkelen, syklet til en strand, og solgte bærene der.Jeg betalte for bærene jeg hadde plukket på slutten av sesongen, når prisen på selvplukk var lav. Når jeg hadde betalt for bærene, satt jeg igjen med 330,- for en sommer med mye jobbing. Så at denne gutten er lurere enn meg, er jeg helt sikker på. La oss sette en merkelapp på ham, og se hvor han er om 30 år. Jeg spår ham en lys framtid.

Annonser

Comments (1)

Verdien av bøker

Det siste året har jeg nesten ikke kjøpt økonomibøker, og jeg planlegger også å ha «kjøpestopp» videre framover. Dersom du har fulgt med på denne bloggen en stund, syns du kanskje dette høres rart ut, i og med at jeg stadig skriver om verdien av å lese og å kontinuerlig øke egen kompetanse. Jeg har også satt opp en relativt langt liste over bøker som jeg anbefaler andre å lese. Jeg har ikke skiftet mening angående dette, og jeg står for alt jeg har skrevet. Jeg mener abosolutt at bøker er nyttige. Samtidig har bøker også sine begrensninger. Her er årsakene til at mitt bokbudsjett nesten er satt til null:

  • Bokhyllene mine begynte å bli fulle. Jeg har over 100 bøker om økonomi, aksjemarkedet, eiendomsmarkedet, personlig utvikling, forhandlinger osv. Jeg hadde da valget mellom å kjøpe flere hyller eller å slutte å kjøpe nye bøker. Jeg valgte det siste.
  • Jeg innså at boksamlinga mi vokste i et mye raskere tempo enn formuen min. Siden jeg hadde kjøpt disse bøkene for å øke inntekten og formuen min, var det noe som var galt.
  • Jeg innså at teoretisk kunnskap kun er første steg på veien mot et mål. Det neste steget er å bruke det man har lært i praksis. Jeg tenkte videre tilbake på studiedagene ved Handelshøyskolen i Bergen. Professorene der hadde helt sikkert lest enorme mengder bøker, men hadde likevel ikke så veldig høye inntekter. Hva skyldes dette? Egentlig ganske enkelt – teoretisk kunnskap kan ikke måle seg med praktisk anvendelse når det gjelder å nå ambisiøse mål.
  • Jeg innså at det er mye overlapp i bøkene jeg allerede hadde i hylla, og begynte å tenke på loven om avtagende grensenytte. Jeg kom da fram til at det i de fleste tilfeller holder å ha fem ulike bøker innenfor et emne, forutsatt at de er skrevet av ulike forfattere som ikke har samme tilnærming. Har man lest fem bøker om et tema, vet man i de aller fleste tilfeller nok til å bruke det man har lært i praksis.
  • En dag jeg sto og kikket på boksamlinga, sa jeg til meg selv: I disse bøkene står alt du trenger for å oppnå rikdom. At du ikke har nådd målet ditt ennå, skyldes helt sikkert ikke at du ikke har kjøpt nok bøker.

Betyr så dette at jeg har stagnert og ikke lenger er interessert i å øke kunnskapsnivået mitt? Slett ikke. Her er hva jeg gjør i stedet for å kjøpe og lese nye bøker:

  • Jeg leser de bøkene jeg allerede har flere ganger. Mange ganger har jeg erfart at jeg har større utbytte av å lese én god bok to ganger enn å lese to middelmådige bøker én gang. De bøkene jeg anser som aller best i boksamlinga mi (for eksempel The power of focus, The secrets of the millionaire mind, How I made $ 2.000.000 in the stock market og 7 strategies for wealth & happiness) har jeg alle lest mellom fem og ti ganger. Og jeg har ikke tenkt å stoppe med det.
  • Jeg leser mer aktivt enn jeg gjorde tidligere. Jeg har ei skrivebok hvor jeg noterer ned idéer og tanker som dukker opp når jeg leser, og leser regelmessig over disse notatene. På denne måten fester stoffet seg mye bedre.
  • Jeg tvinger meg selv til å bruke det jeg leser om i praksis. Dette medfører at jeg leser litt mindre enn før, men dette syns jeg er helt greit. Det egentlige målet mitt er jo ikke å lese flest mulig bøker, men å oppnå økonomisk uavhengighet om noen år. Skal jeg klare å nå dette ambisiøse målet, er jeg nødt til å ta risiko, lære av egne feil og stadig forbedre meg. Å lese bøker kan bidra litt til dette, men praktisk handling er og blir det viktigste.

Hvillke tanker har du om nytten av bøker?

Annonser

Comments (4)

Fem beste aksjebøker

I et tidligere innlegg, 12 regler for å lykkes i aksjemarkedet, anbefalte jeg fem aksjebøker. I dette innlegget skal vi se litt nærmere på disse.

How I made $ 2.000.000 in the stock market – Nicolas Darvas

Dette er en meget inspirerende og motiverende bok om en danser som gjennom prøving og feiling klarte å utvikle en metode som gjorde at han tjente store penger i aksjemarkedet. Boka er veldig godt skrevet, den gjennomgår mange av de typiske tabbene som nybegynnere gjør i markedet og den er relativt lettlest. Boka er noen tiår gammel, men den er like aktuell i dag som den gangen den ble skrevet.

Trade your way to financial freedom – Van K. Tharp

Denne boka tar for seg hvordan man skal gå fram for å utvikle et system som slår markedet. Forfatteren gjennomgår de ulike elementene et godt system må inneholde, og diskuterer viktigheten av de ulike elementene. Enkelte av disse elementene er dårlig dekket i de fleste andre aksjebøker, så denne boka er absolutt nyttig å lese. Kan muligens oppfattes som litt tung å lese av helt nybegynnere.

Reminiscences of a stock operator – Edwin Lefevre

Denne boka er sannsynligvis den største klassikeren av dem alle innenfor sjangeren. Boka ble første gang utgitt i 1923, men innholder er slett ikke foreldet av den grunn. I boka fortelles historien til den kjente traderen Jesse Livermore, som tjente millioner i aksjemarkedet på starten av det forrige århundret.

How to make money in stocks – William J. O’Neil

Denne boka kan kanskje kalles en moderne klassiker. Forfatteren tar i boka for seg det egenutviklede systemet CAN SLIM, som er et akronom som beskriver kriterier ved gode aksjer. Systemet er en blandig av fundamental og teknisk analyse, og har vist seg å være robust og lønnsomt over flere år.

Market wizards – Jack D. Schwager

Denne boka inneholder intervjuer med en rekke kjente, og noen mindre kjente, tradere. Ikke alle traderne opptrer i aksjemarkedet, men det er likevel nyttig å lese hele boka. Forfatteren har også skrevet to oppfølgere til denne boka – The new market wizards og Stock market wizards.

Til slutt vil jeg nevne at jeg selvsagt ikke har lest alle bøker om aksjemarkedet (det er skrevet mange tusen), så dette blir anbefalinger bygget på et begrenset utvalg.

Comments (10)

12 regler for å lykkes i aksjemarkedet

Mange drømmer om å bli rik på aksjer. Realiteten er likevel at blant alle som prøver, er det bare et fåtall som klarer å tjene noe særlig penger i aksjemarkedet. I dette innlegget har jeg satt opp 12 regler som vil øke dine sjanser for å lykkes betraktelig.

1. Ha en lang tidshorisont

Det er flere grunner til at du bør ha en lang tidshorisont når du investerer i aksjer. For det første er avkastningen i aksjemarkedet nesten helt vilkårlig på kort sikt, mens den på lang sikt er noe mer forutsigbar (selv om man aldri kan være helt sikker på hva som vil komme til å skje). For det andre tar det tid å mestre markedet. Regn med en viss læringskurve.

2. Ikke hør på tips ifra andre

Kjøp aldri aksjer kun med bakgrunn i tips ifra andre. Du vet aldri om slike tips er tatt ut av løse lufta, bygger på synsing og irrelevante forhold eller allerede er gamle og priset inn i aksjekursene. Videre er du nødt til fullt og helt å ta ansvar for de aksjene du kjøper. Kjøper du aksjer med bakgrunn i et tips du har mottatt, er det lett å skylde på den du mottok tipset fra dersom du taper penger på aksjen. Man vil aldri lykkes med noe som helst dersom man stadig skylder på andre.

3. Ri på vinnerne og kutt tapene

Dette er en gammel og gylden grunnregel i aksjemarkedet. Regelen innebærer at man bør holde på de aksjene som stiger i verdi og kvitte seg med aksjer man taper penger på. Mange gjør det stikk motsatte – de selger aksjer som har steget i verdi for å sikre gevinsten, og beholder aksjer som har sunket i verdi og håper at kursen en gang vil snu. På sikt ender man da opp med en portefølje av taperaksjer.

4. Vit når du skal selge

Kjøp aldri en aksje uten at du på forhånd har bestemt deg for når du skal selge den. Dette gjelder både når du skal selge dersom aksjen faller i verdi og når du skal selge dersom aksjen øker i verdi. To glimrende teknikker i denne sammenheng er «stop loss» og «trailing stop». En stop loss brukes for å bestemme når en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den skal selges, mens en trailing stop brukes for å bestemme når du skal selge en aksje som øker i verdi. Et lite eksempel kan illustrere disse teknikkene. La oss si at du har bestemt deg for at du ikke vil tape mer enn 10 % på én aksje (stop loss), og at du ikke vil la en aksje falle mer enn 20 % i verdi fra den høyeste verdien den har hatt i din eiertid (trailing stop). La oss videre tenke oss at du kjøper to aksjer, begge til kurs 100. Den ene begynner å falle i verdi etter at du har kjøpt den, og når kursen er 90 selger du den (stop loss). Den andre øker sterkt i verdi. Kursen stiger fra 100 til 130, til 150, til 180 og videre til 200. Deretter begynner den å falle i verdi. Når den har falt til 160 (20 % under toppnivå) selger du aksjen med bakgrunn i din definerte trailing stop.

5. Erkjenn at markedet alltid har rett, og legg egoet til side

Markedet lar seg ikke imponere av at du har ph.d., at du kommer fra en suksessrik familie eller at du kan dokumentere en IQ på 180. Markedet syns heller ikke synd på deg dersom du er alvolig syk, blakk og har elendig selvtillit. Venn deg til at markedet alltid har rett. En tankegang som «aksjen jeg kjøpte skulle egentlig ha doblet seg i verdi, men markedet priset den feil» blir du aldri rik på.

6. Vær forberedt på å tape penger

Kursene i aksjemarkedet bestemmes ikke bare av rasjonelle og logiske forhold, men også av mye tilfeldig støy. Dette gjør at ingen klarer kun å kjøpe vinneraksjer. Selv Warren Buffet, Nicolas Darvas, Jesse Livermore og vår egen Øystein Stray Spetalen kjøpte eller kjøper aksjer som de taper penger på. Dette spiller imidlertid ingen rolle, så lenge gevinstene de oppnår på sikt er høyere enn tapene.

7. Lær av andre

Selv om et flertall av de som prøver seg i aksjemarkedet ikke klarer å tjene noe særlig med penger, så finnes det også mange som har gjort stor suksess. Disse bør du lære av. Det beste er kanskje om du kjenner noen som du vet har lyktes med aksjer. Kjenner du noen slike, be dem gjerne på middag og spør om hvordan de har gått fram. Men sørg for at dette er personer som faktisk har klart å skape god avkastning. Ikke spør personer som har gjort noen gode handler som de skryter masse av, men som har negativ totalavkastning på grunn av tap på mange andre aksjer (som de selvsagt ikke snakker om).

Videre anbefaler jeg sterkt at du leser bøker om aksjemarkedet. Gjennom bøker kan du få innsikt i tankegangen til noen av verdens mest suksessfulle aksjeinvestorer og – tradere. Her er fem glimrende bøker om aksjemarkedet:

  • How I made $ 2.000.000 in the stock market – Nicolas Darvas
  • Trade your way to financial freedom – Van K. Tharp
  • Reminiscences of a stock operator – Edwin Lefevre
  • How to make money in stocks – William J. O’Neil
  • Market wizards – Jack D. Schwager

Liker du best å lese på norsk, er boka Aksjekjøp og daytrading av Oddmund Grøtte en god bok.

8. Lær av deg selv

I tillegg til å lære av andre, kan du også lære mye av deg selv. Dette gjør du gjennom å ha en notatblokk hvor du noterer ned informasjon om alle aksjer du kjøper og selger. Her er noen spørsmål du kan spørre deg selv om de aksjene du har kjøpt og solgt:

  • Hvorfor kjøpte jeg akkurat denne aksjen?
  • Hvorfor solgte jeg aksjen?
  • Sett i ettertid, var aksjen et riktig kjøp? Hvis ikke, hvorfor ikke?
  • Lot du deg påvirke av følelsene dine (typiske følelser i aksjemarkedet er frykt, håp og grådighet) ved kjøp eller salg av aksjen?
  • Hva kan du gjøre bedre neste gang?

9. Pass på kostnadene

Selv om kostnadene ved kjøp og salg av én enkelt aksje ikke trenger å være så store, så kan den totale kostnaden bli betydelig dersom du trader hyppig. Ta derfor alltid hensyn til kostnadene når du skal beregne den faktiske avkastningen. Et system som gir god gevinst når du ikke tar hensyn til kostnadene, kan godt vise seg å være et tapssystem når kostnadene hensyntas.

10. Ta pauser

Å prøve seg i aksjemarkedet kan være utrolig spennende. Noen blir så hektet at de nærmest utvikler en avhengighet som kan minne om spillegalskap. Det er derfor viktig at du jevnlig tar pauser fra markedet. Særlig gjelder dette etter at du har hatt en stor gevinst, eller hatt et stort tap. Da kan det være lurt å ta noen dagers pause. Tro ikke at suksess i markedet er det eneste viktige i livet. En av tidenes største og skarpeste tradere, legendariske Jesse Livermore (metodene hans er dokumentert i blant annet Reminiscences of a stock operator av Edwin Lefevre og i hans egen bok How to trade in stocks) tjente millioner i aksjemarkedet, men slet med store personlige problemer og tok til slutt sitt eget liv.

11. Vær forberedt på at markedet vil endre seg

Aksjemarkedet lever ikke sitt eget liv, men påvirkes av endringer i næringslivet og endringer i verden forøvrig. Markedet er derfor i kontinuerlig endring, så vær alltid innstilt på at gamle sannheter ikke lenger er gyldige. For eksempel vil et system som blir veldig kjent og som svært mange utnytter, ikke lenger virke. Videre snakkes det ofte om at man kan forvente at aksjemarkedet i gjennomsnitt vil gi omlag 8 – 10 % avkastning på sikt. Dette er likevel bare et historisk snitt, og det er slett ikke sikkert at framtidig avkastning vil bli den samme. I tillegg må du ofte være inne i aksjemarkedet i flere tiår for å oppnå den gjennomsnittlige langsiktige avkastningen.

12. Ta hensyn til egen livssituasjon ved valg av system

En pensjonist med få forpliktelser og masse tid til disposisjon har et helt annet utgangspunkt enn en travel firebarnsfar med svært lite tid til overs. Når du ser etter og utarbeider systemer, må du alltid ta hensyn til hvilken livssituasjon du er i. Enkelte systemer krever at du følger markedet nesten kontinuerlig, mens andre systemer kun krever at du sjekker aksjekursene daglig eller ukentlig.

Konklusjon

Blir du aksjemillionær kun ved følge disse reglene? Selvfølgelig ikke. Slike generelle råd kan hjelpe deg til å unngå de verste brølerne og lede deg et stykke på vei i riktig retning, men det er veldig mye som du selv må finne ut av. Å prøve å kopiere andres systemer og tankegang gir som regel ikke så gode resultater. De fleste som lykkes i aksjemarkedet har over flere år lest bøker, gjort andres kunnskap til sin egen, prøvet og feilet, tjent og tapt penger, av og til slitt med nattesøvnen og så videre. Ikke tro at du ved enkle teknikker kan gjøre rask suksess i markedet. There’s no free lunch on Wall Street! 😉

Har du noen erfaringer med aksjemarkedet som andre kan dra lærdom av?

Comments (5)

Gjesteinnlegg

Har du noe du vil dele med Pengebloggs lesere?  Alle forslag vil bli vurdert.

Send en e-post til: veki123@hotmail.com.

Kommentarer

GJESTEINNLEGG – Spar penger ved å bytte strømleverandør

Kenneth Dreyer har skrevet følgende gjesteinnlegg om valg av strømleverandør.

Det finnes mange enkle grep for å spare penger i hverdagen og for å øke sin personlige pengestrøm. Når det gjelder leverandører av tjenester og produkter vi binder oss til, hører vi ofte snakk om pengene vi kan spare ved å bytte leverandør av forsikring, mobilabonnement og internett. En ting som ofte blir glemt, er leverandøren av strøm. Og her kan det være mye penger å spare.

Vurder din strømleverandør i dag

De aller fleste boliger i Norge varmes opp med strøm som hovedenergikilde. Om du bor i et stort hus, eldre hus eller har et hus fullt av ungdom som sløser med strøm, så kan fort dette bli en veldig høy kostnad gjennom året.

For å vurdere sin strømleverandør må man først få seg en oversikt over strømforbruket sitt. Om du ikke kjenner ditt forbruk kan du gå ut i fra disse tallene:

  • Mindre leilighet: 10.000 kWh
  • Stor leilighet: 20.000 kWh
  • Normalt hus: 20.000 kWh
  • Stort hus: 30.000 kWh

Om du har et snitt på 20.000 kWh per år, er bosatt i Ringsaker kommune og er kunde hos Trønder Energi Marked AS vil du få en strømregning på 20.000,- kroner siden pris per kWh for øyeblikket er 1,-. Om du bytter strømleverandør til Skandiakraft vil regningen med samme forbruk lande på 11.000 kroner, noe som er en besparelse på 9000,-. Nesten halve prisen (nettleie kommer i tillegg på begge selvfølgelig).

Oppdater deg på strømprisene

Konkurransetilsynet har laget en god oversikt over prisene for de fleste strømleverandørene som du kan finne her. Når man tar valget om å bytte strømleverandør kan det være lurt å søke litt ekstra for å finne ut om den som er biligst i dag har en historie for å være billig. Pass på så du ikke blir lurt av en midlertidig kampanje.

Søk opp navnet på strømleverandørene du vurderer og les omtaler fra andre bloggere og aviser før du tar en endelig avgjørelse.

Kommentarer

Hvordan jeg sparer penger

Å bruke mindre enn man tjener er sannsynligvis den mest grunnleggende regelen for formuebygging. Hvordan man gjør dette i praksis, er egentlig ikke så nøye, så lenge resultatet blir at man går i pluss. Hver enkelt av oss må finne fram til sin egen måte å spare penger på. Å prøve å kopiere en annen persons sparemetoder ukritisk, vil neppe gi de beste resultatene. Grunnen til dette er rett og slett at vi mennesker er så forskjellige.

Det kan uansett være greit å høre hvordan andre går fram for å klare å bruke mindre enn de tjener. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan jeg sparer penger.

  • Jeg tar bussen til og fra jobb. Jeg bor i Trondheim og må igjennom bomring til og fra jobb, så jeg sparer ganske mye på å ta bussen. I tillegg prøver jeg å kjøre minst mulig bil på fritiden.
  • Jeg bruker lite penger på aviser og tidsskrifter. Jeg abonnerer ikke på noen aviser og kjøper aldri aviser i løssalg. Videre abonnerer jeg kun på ett tidsskrift, nemlig Dine Penger. Det er svært sjelden at jeg kjøper tidsskrifter i løssalg.
  • Jeg bruker biblioteket. Skjønnlitteratur og andre bøker som jeg sannsynligvis bare kommer til å lese én gang, låner jeg på biblioteket.
  • Jeg går lite på kino, konserter, festivaler osv. Delvis er dette på grunn av min familiesituasjon, men jeg har også liten interesse av slikt.
  • Jeg er aldri blant de første til å kjøpe ny teknologi. Økonomisk sett er det mye mer gunstig å vente til «barnesykdommene» er kurert og prisene har falt. Ett eksempel er at jeg ventet ganske lenge med å skaffe meg dvd-spiller. Jeg har ennå ikke investert i en Blu-ray-spiller.
  • Jeg er generelt lite snobbete. Jeg kjøper ikke bil pga. merke og status, jeg spiser nesten aldri på svært dyre restauranter og jeg styrer unna spa og skjønnhetssalonger.
  • Jeg røyker ikke og drikker lite alkohol. Dette gjør jeg mest for å ta vare på helsa mi, men på grunn av de svært høye norske avgiftene på produkter som inneholder tobakk og alkohol, sparer jeg også mye penger på dette.
  • Jeg tar med matpakke på jobb.
  • Jeg kjøper ofte dagligvarebutikkenes egne merker. Merker som First Price hos Kiwi og Bunnpris, Landlord hos Rema osv. har mange produkter som er lavt priset, men som likevel har en helt grei kvalitet.

Jeg har selvsagt også områder hvor jeg bruker mer penger enn jeg strengt tatt behøver, men klarer å gå i pluss de aller fleste måneder, så syns jeg har funnet et opplegg som fungerer greit for meg.

Hvordan sparer du penger?

Comments (8)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.