Pengeblogg

Ett av de få tv-programmene jeg følger med på, er Robinsonekspedisjonen. Jeg liker dette programmet fordi jeg syns det er interessant å se hvordan mennesker opptrer og reagerer i pressede situasjoner. Det er ofte i en presset situasjon at den vi egentlig er kommer best fram. Jeg har flere ganger tenkt på om det er den riktige personen som vinner i denne konkurransen , og jeg har etterhvert kommet fram til at det alltid er den rette deltakeren som vinner. Ikke nødvendigvis den fysisk sterkeste, ikke nødvendigvis den mest praktisk anlagte, ikke nødvendigvis den som bidrar mest til laget og ikke alltid den smarteste, men alltid den riktige. Det er nemlig en rekke egenskaper som påvirker hvor langt du kommer i denne konkurransen, og den som står igjen helt til slutt har den beste kombinasjonen av disse egenskapene.

På samme måte vil jeg påstå at alle har den lønna de fortjener, ihvertfall i velfungerende samfunn som det norske. Jeg gikk ut av Handelshøyskolen i Bergen for noen år siden, og av de jeg gikk ut samtidig med og som jeg fortsatt har kontakt med, vet jeg at noen tjener mindre enn meg, noen tjener mer enn meg og én tjener vesentlig mer enn meg. Han som tjener vesentlig mer enn meg, hadde ikke de beste karakterene, men jeg vil likevel hevde at det er helt riktig at han tjener det han gjør. Hvilken lønn du oppnår, er nemlig avhengig av mange ulike forhold, der karakterer og intelligens er to, men som regel ikke de viktigste. Hvor stor risiko man er villig til å akseptere, hvor kravstor man tør å være i lønnsforhandlinger, hvor mye man er villig til å arbeide, hvor mye man er villig til å reise i jobben og hvilken bransje og bedrift man velger å arbeide i, er ofte viktigere forhold. De som tjener mye, er villige til å akseptere mye som de med middels og lav inntekt ikke er villige til å akseptere. Særlig det med risiko er viktig. Har du lagt merke til at de som tjener veldig mye som regel har svært variabel inntekt? De kan tjene to millioner ett år, tre millioner det neste og så kun én million det tredje. De fleste mennesker er ikke villige til å akseptere at inntekten er usikker. De vil vite akkkurat hva de vil få utbetalt neste måned. Denne tryggheten betaler man ofte en høy pris for. Trenger du å vite akkurat hvor mye du vil få utbetalt neste måned, vil du aldri oppnå noe mer enn en middels høy inntekt.

Det hele handler om å ta ansvar for eget liv, egne handlinger og egne resultater. De aller fleste kan oppnå en høy inntekt, gitt at de er villige til å betale prisen. Men du må betale den faktiske prisen, ikke den prisen du selv syns er den riktige. Å ta en doktorgrad og passivt forvente at du skal oppnå millioninntekt, er ikke å betale den riktige prisen. Å stå på mer enn andre, være kreativ og kravstor og skifte jobb ofte derimot, kan være å betale den riktige prisen.

Hva mener du? Får virkelig alle den lønna de fortjener? Eller mener du jeg er helt på jordet her?

Det er ikke min skyld at jeg ikke er rik. Skylden for at jeg er blakk, er det mange som må dele, men det er ikke min skyld. For det første må sjefen min ta sin del av ansvaret. Han betaler meg mye mindre enn det jeg egentlig burde ha tjent. Han innser ikke hvor talentfull jeg er og gir meg derfor ikke betaling nok til at jeg orker å stå på noe ekstra. Så lite som han betaler meg, kan han ikke forvente at jeg skal yte mer enn jeg gjør. Syns egentlig jeg yter mer enn nok, for når jeg kommer hjem fra jobb er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å se på tv hele kvelden. En kollega ville låne meg ei bok av en som heter Jim Rohn. Han sa den boka ville forandre mitt syn på penger og livet. Men jeg har da ikke tid til å lese bøker. Ikke har jeg noe tro på slike bøker heller. De eneste som blir rike av slike bøker er de som skriver dem.

Myndighetene må også ta en stor del av skylden for at jeg ikke er rik. Så høye som skattene og avgiftene er i Norge, har jeg jo nesten ingenting igjen når jeg har kjøpt det jeg trenger av mat, tobakk og polvarer og har levert tippekupongen. Skjønner godt at John Fredriksen har flyttet fra landet. Går jo ikke an å bli rik i et land der halvparten blir tatt inn i skatt. Og forresten, hva får jeg igjen for all skatten jeg betaler? Ingenting!

Det eneste jeg har hatt penger til å unne meg det siste året er en ny bil. Måtte kjøpe meg en med stor motor, for må jo ha krefter til å kjøre forbi alle gærningene som er ute i trafikken i dag. Og hva blir jeg møtt med når jeg skal kjøpe en bil med stor nok motor til å ivareta min og familiens sikkerhet? Ekstra høye avgifter! Nei, vi lever i et skikkelig molboland, altså.

Jojo, jeg kunne selvsagt blitt rik hvis jeg virkelig ville. Det finnes jo rike mennesker i Norge, og jeg vet hvordan de har gått fram. De har blitt rike på å utnytte oss vanlige, hardtarbeidende folk eller rett og slett opptrådt kriminelt. Får jo nesten ingen straff hvis du snyter på skatten eller svindler noen i Norge, så jeg skjønner godt at mange lar seg friste. Tror du virkelig Stein Erik Hagen har blitt rik på ærlig vis? Tro om igjen! Selv har jeg derimot for høy moral til å gjøre noe slikt.

En dag skal jeg også bli rik, men da må vi først få gjort noen endringer i kongeriket Norge. For det første må vi få FrP inn i regjering. Så må vi hive ut alle utlendingene som tar jobben fra oss ekte nordmenn og sjefen min må begynne å gi meg en anstendig lønn. Da, og først da, vil jeg kunne bli rik på ærlig vis. Sånn er det bare.

Nei, en ting er sikkert, det er på ingen måte min skyld at jeg ikke er rik.

Eller…

Mange nordmenn sparer og investerer i aksjefond. Noen har investert et større beløp på et mer eller mindre tilfeldig tidspunkt, noen kjøper nye andeler når de har overskuddslikviditet og andre har en spareavtale der de kjøper fondsandeler for et fast beløp hver måned.

I dette innlegget skal vi se på et par enkle strategier for å øke avkastningen du oppnår i aksjefond. La oss ta utgangspunkt i et aksjefond som over en periode på 10 år har følgende verdier på sine andeler ved starten av året:

• År 1: 100
• År 2: 115
• År 3: 95
• År 4: 80
• År 5: 100
• År 6: 130
• År 7: 170
• År 8: 200
• År 9: 140
• År 10: 190
• År 11: 260

Noen kommentarer til utviklingen i dette fiktive aksjefondet:

• Hvis man kjøper andeler i starten av år 1 og selger de i starten av år 11, har man oppnådd en årlig avkastning på om lag 10 %.
• I løpet av de 10 årene stiger andelene i verdi 7 år og faller i verdi 3 år.

La oss så se på tre ulike investeringsstrategier:

Strategi 1 – Kjøp én aksjefondsandel per år

Dersom man kjøper én andel i dette aksjefondet hvert år, vil man i løpet av 10 år sitte med 10 andeler som man til sammen har betalt kr 1.320 for. Disse vil man kunne selge for kr 2.600 i begynnelsen av år 11, noe som gir en samlet avkastning på 97 %.

Strategi 2 – Spareavtale (kr 100 per år)

Kjøper man fondsandeler i dette fondet for kr 100 per år, vil man etter 10 år sitte med 8,27 andeler. Disse vil man kunne selge for kr 2.150 i begynnelsen av år 11, noe som gir en samlet avkastning på 115 %.

Strategi 3 – Halv innsats ved oppgang, dobbel innsats ved nedgang

I strategi 3 investerer man kr 100 i begynnelsen av år 1. Etterfølgende år investerer man kr 50 i begynnelsen av år der fondsandelene har steget i verdi foregående år, og kr 200 i år der fondsandelene har falt i verdi foregående år. I løpet av tiårsperioden vil man da ha kjøpt totalt 9,16 fondsandeler. Disse vil man kunne selge i begynnelsen av år 11 for kr 2.381, noe som gir en samlet avkastning på 138 %.

Som vi ser, er det relativt stor forskjell på hvor høy avkastning man oppnår ved bruk av de ulike strategiene. Forskjellen på strategi 1 og strategi 3 er på hele 41 prosentpoeng. Hvorfor er det slik? Grunnen til forskjellene er at man ved bruk av strategi 2 og 3 kjøper flere andeler når de er på «billigsalg», dvs. i år der andelene har falt i verdi foregående år. Dette gjør at gjennomsnittsprisen faller og avkastningen øker. Med andre ord utnytter man svingningene i markedet på en bedre måte enn ved bruk av strategi 1.

For meg er tallet 120 magisk. Hvorfor det? Jo, investerer du 120 kroner til 10 % årlig rente, har du en passiv og evigvarende månedlig ekstrainntekt på én krone. Du kan se på 120 kroner som penger nok til å kjøpe et magisk lite pengetre, som du hver eneste måned kan høste en bitteliten pengefrukt fra. Du trenger selvsagt en stor skog av slike små pengetrær før du har nok passiv inntekt til at du for eksempel kan slutte å jobbe, men hvert eneste lille tre er viktig.

Selv planter jeg mange slike pengetrær hver eneste måned, for eksempel ved at jeg kjøper nye andeler i aksjefond. Dette har jeg gjort i mange år, og det er veldig motiverende og morsomt å se at skogen blir større og større. Enkelte måneder herjer det skogbrann i pengeskogen, mens andre måneder er vekstforholdene veldig gode.  Enkelte ganger er det veldig fristende å kutte ned noen trær, men så langt har jeg klart å motstå denne fristelsen. Jeg tenker langsiktig og ønsker å ha en stor pengeskog om noen år. Så stor at jeg kan leve av å høste fruker fra den.

Men det hele startet med ett bittelite pengetre, og det kostet kun 120 kroner. Magisk

Et lite tips til deg som er sulten på kunnskap. På nettsiden BookBooN.com ligger det et stort antall bøker fritt tilgjengelig for nedlastning. Bøkene er spesialskrevet for denne siden, så det er ikke snakk om ulovlige kopier. Siden og bøkene finansieres av reklame i bøkene.

Selv har jeg lastet ned og lest om lag 15 bøker til nå, og jeg syns kvaliteten er god. Bøkene er mer kortfattede enn det som er vanlig for ordinære bøker. Reklamen er tydelig adskilt fra teksten, og er derfor ikke distraherende.