Pengeblogg

Her er oppskriften på hvordan du kan bli en helt i aksjemarkedet:

1. Skriv ut en liste over alle aksjene som er notert på Oslo Børs fra børsens nettside og heng den på veggen.
2. Kast en dartpil ti ganger og noter deg hvilke aksjer pilen treffer.
3. Kjøp aksjer i disse ti selskapene hos en nettmegler.
4. La det gå ett år og selg aksjene.
5. Glem de ni aksjene som har utviklet seg dårligst.
6. Med mindre du har hatt skikkelig uflaks, vil den aksjen som har utviklet seg best ha knust totalmarkedet i perioden. For denne aksjen lager du en flott historie om hvordan du ved hjelp av en egenutviklet og svært komplisert modell klarte å analysere deg fram til akkurat denne aksjen og hvor høy avkastning du klarte å oppnå. Bruk denne historien for alt den er verdt. Fortell alle vennene dine om den, skryt av den på jobben og skriv også gjerne om den på nettet. Og husk, det er kun denne ene aksjen du skal snakke om. De ni andre aksjene forteller du aldri noen om.
7. Nyt tilværelsen som en aksjehelt

Hvordan vil aksjemarkedet utvikle seg de kommende årene? Har ikke peiling, og det har heller ikke noen av dem som har flotte titler som investeringsdirektør, aksjestrateg eller sjefsøkonom. Mulig dette kommer som en overraskelse på mange, men å lage prognoser for hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg, er som å si noe om hvordan været vil bli flere måneder fram i tid. Men mens meterologer stort sett er så ærlige at de sier at det er umulig å si noe om været så langt fram i tid, hoster som regel økonomer opp en prognose når de blir spurt, selv om det egentlig ikke er mulig å gi noe fornuftig svar. Prisutviklingen i aksjemarkedet påvirkes av så mange ulike forhold at det er bortkastet tid å lage prognoser for utviklingen. Du kan ansette en person som har topp utdannelse og lang erfaring, gi han ti millioner i årslønn og den flotteste firmabilen som er å oppdrive, men en prognose som er til å stole på vil han eller hun aldri klare å utarbeide.

Av en eller annen grunn slipper økonomene stort sett unna når de kommer med prognoser som viser seg å være feil. Og blir de konfrontert med sine elendige prognoser, har de som regel en eller annen dårlig unnskyldning på lur. I boken Den lille boken om adferdsinvestering av James Montier (anbefales) skriver forfatteren om fem typiske unnskyldninger som «ekspertene» bruker:

1. «Hvis bare det og det hadde hendt, så ville min prognose vært riktig.»
2. «Det skjedde noe som ikke var med i prognosemodellen, så prognosen ble derfor feil. Hadde ikke dette skjedd, ville prognosen vært riktig.»
3. «Jeg traff ikke helt, men havnet ikke så langt unna sannheten.»
4. «Prognosen min er riktig, det vil bare ta litt lenger tid enn jeg først antok.»
5. «Du kan ikke dømme meg ut ifra én enkelt prognose. Alle gjør feil av og til.»

Etter å ha fulgt med i finanspressen i flere år, kjenner jeg igjen alle disse unnskyldningene. Men selv om de blir brukt i utstragt grad, syns jeg ikke noen av dem er særlig gode. Det de egentlig burde ha sagt når de ble spurt om en prognose, var noe slik som dette: «Vet du hva, aksjemarkedet påvirkes av utrolig mange ulike forhold, og disse forholdene påvirker markedet i ulik grad på ulike tidspunkt. Jeg må derfor ærlig innrømme at jeg ikke aner hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg i tiden framover». Problemet med en slik uttalelse er at den sannsynligvis vil føre til at denne personen aldri mer blir spurt om en prognose. I verste fall vil en slik uttalelse aldri komme på trykk, fordi det er ikke slikt folk vil høre. Folk flest liker mye bedre skråsikre uttalelser som «våre beregninger viser at markedet skal opp 15 % det neste året».

I det siste har jeg dessverre sett at mange av de norske bloggene om økonomi som jeg er fast leser av, har blitt oppdatert sjeldnere og sjeldnere. Dette syns jeg er synd, fordi disse bloggene skrives av personer som opplagt har interesse for økonomi og som skriver interessante og gode innlegg.

Jeg har tenkt litt på hvorfor det er slik, og har kommet fram til flere teorier:

• Man har gått tom for stoff. Man bruker for lite tid til å lese og sette seg inn i det man skriver om, og har derfor begrenset med stoff å skrive om.
• Man trodde at det å blogge var veldig morsomt, men ble etterhvert lei av å skrive.
• Man trodde at det å blogge var en enkel måle å tjene penger på, men har fått skuffende lite igjen for det arbeidet man har lagt ned.
• Man trodde at man lett ville få mange lesere, men har fått få eller ingen kommentarer på det man har skrevet.
• Man har ikke selvdisiplin nok til å sette seg ned å skrive i en travel hverdag.
• Sykdom eller det som verre er.

Jeg vil understerke at jeg på ingen måte mener å kritisere noen med dette innlegget. Jeg skal heller ikke komme med noen råd. Det eneste jeg vil minne om er at rikdom er en maraton, ikke en spurt

Jeg har flere ganger skrevet om viktigheten av å tenke stort og langsiktig. Men du kan ikke kun tenke stort og langsiktig. Da ender du raskt opp som en drømmer som aldri får noen ting gjort. Store og langsiktige tanker må kombineres med konkrete handlinger allerede i dag. Det er i dag du må prestere for å skape store resultater på sikt. Det er i dag du må lese for å styrke kompetansen din. Det er på dagens møte du må møte topp forberedt og gjøre et godt inntrykk. Det er i dag du må presse deg litt ekstra hardt på trening. Det er i dag du må sette av noen minutter ekstra til å lage sunn og næringsrik mat. Det er i dag du må behandle dine kollegaer og din familie med respekt.

Ikke utsett til å i morgen det du kan klare å gjøre i dag. Tenk langsiktig, men prester allerede i dag!