Archive for august, 2011

3.000-meteren

Jeg liker å holde meg litt i form. I sommerhalvåret gjør jeg dette hovedsaklig ved å jogge, og med ujevne mellomrom løper jeg en 3.000-meter på tid for å sjekke hvor god kondisjonen er. Jeg presser meg da så hardt jeg klarer. Disse løpeturene har lært meg to svært viktige prinsipper for suksess:

  • Forvent motgang. Når jeg løper en 3.000-meter på tid, kommer jeg ofte til et punkt (vanligvis et sted mellom én og to kilometer) hvor det er såpass ubehagelig at jeg sterkt vurderer å gi opp og heller prøve igjen en gang senere. Tidligere valgte jeg ofte å gi opp når jeg kom til dette punktet, med det resultatet at jeg var skuffet over meg selv resten av den dagen. Etterhvert innså jeg derimot at jeg måtte forvente å komme til et slikt punkt hvis jeg presset meg hardt, og at jeg ved å bestemme meg på forhånd for at jeg skal fullføre likevel, økte sjansene betydelig for at jeg faktisk fullførte. Slik er det også på mange andre områder i livet. Har du satt deg ambisiøse mål, vil du garantert møte motgang før eller senere. De fleste gir opp når de møter sterk motgang, men noen få, de som virkelig utretter mye i livet, kjemper seg gjennom motgangen og fortsetter sin ferd på vei mot målet sitt.
  • Ikke gå ut for hardt. Enkelte ganger har jeg startet å løpe i et for høyt tempo, med det resultatet at jeg blitt utslitt lenge før jeg har sprunget 3.000 meter. Etter mange slike løp vet jeg at jeg oppnår de beste tidene når jeg løper relativt langt under maks i starten og heller øker tempoet etterhvert. Dette gjelder også på mange andre områder i livet. Skal du begynne å øke kompetansen din og tror du kan klare å lese to bøker per uke, begynn heller med ei bok i uka og øk heller på etterhvert. Skal du begynne å betale deg selv først og tror du kan klare 25 % av netto utbetalt lønn, begynn heller med 20 % og øk prosenten etterhvert. På lang sikt kommer du i de fleste tilfeller lenger ved å gjøre det på denne måten.

For en middels godt trent person varer en 3.000-meter et sted mellom 10 og 15 minutter. Men selv om det bare tar noen minutter å løpe en slik distanse, så representerer den på mange måter en «verden i miniatyr» og kan lære deg en hel del om suksess 🙂

Annonser

Comments (4)

Tenk positivt?

Det er delte meninger om hvor stor betydning det å tenke positivt har for den som ønsker å gjøre suksess på et eller annet område. I enkelte selvutviklingbøker, for eksempel i The secret av Rhonda Byrne og The power of positive thinking av Norman Vincent Peale, virker det nærmest som om det å tenke positivt er den viktigste faktoren, mens andre bøker hevder at det å tenke positivt spiller liten rolle. Hvem har rett?

Slik jeg ser det, er ikke det å tenke positivt i seg selv av avgjørende betydning for å oppnå suksess. La meg illustrere dette med et eksempel. To person, Jens og Sigurd, har bestemt seg for å bli rike i løpet av ti år. Jens leser om det å betale seg selv først, og setter umiddelbart i gang med å betale seg selv først 20 % av netto utbetalt lønn hver måned. Pengene plasserer han i et nøye utvalgt aksjefond. Sigurd derimot, bruker alt han tjener hver måned, og mener at han i løpet av ti år helt sikkert vil finne en eller annen metode som gjør at han kan bli rik på kort tid. Når det gjelder humør og syn på livet, skiller de to seg veldig fra hverandre. Jens er alltid smådeprimert og syns synd på seg selv. Sigurd er evig optimist og tror at alle andre vil han vel. Etter ti år er Jens blitt en holden mann, mens Sigurd fortsatt går og leter etter en rask vei til rikdom.

Eksempelet er satt på spissen, men poenget er at det er det man gjør som skaper resultater, og ikke det man tenker. På den annen side er det opplagt slik at det som regel ikke er noen ulempe å tenke positivt. Alt annet likt, så blir det meste enklere dersom man er positiv enn dersom man er negativ. Men man kommer ikke utenom at det er konkrete handlinger som skaper resultater.

Annonser

Comments (6)

Håpløse økonomer?

Når børsene raser og det er turbulente økonomiske tider, får økonomene gjerne gjennomgå. Mange syns det er rart at sjefsøkonomer, porteføljeforvaltere, aksjeanalytikere og andre med flott tittel kan få så godt betalt, når det viser seg gang på gang at de ikke har særlig greie på hvordan aksjemarkedet og økonomien vil utvikle seg framover. Flere ganger har jeg skrevet på denne bloggen at aksjekursene påvirkes av så utrolig mange forhold, som tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan markedet vil utvikle seg. Likevel velger mange økonomer å uttale seg om hvordan de tror framtiden vil bli.

Men er økonomene nødvendigvis så mye verre enn andre yrkesgrupper? Jeg tror egentlig ikke det. Det finnes uttallige eksempler på elendige spådommer. Et klassisk eksempel er IBM-sjefen Thomas J. Watson som skal ha uttalt at det er et market for om lag fem datamaskiner i hele verden. Andre eksempler finnes innenfor teknologi, medisin og naturvitenskapen. For eksempel var det nesten ingen som forutså hvor gedigent internett skulle bli, eller hvor populært sms skulle bli. Også de som har som primær arbeidsoppgave å si noe om framtiden, nemlig såkalte trendforskere, har gang på gang vist seg å ta feil. Påstanden min om aksjemarkedet ovenfor ser derfor ut til å kunne gjøres mer generell – hvordan framtiden vil bli avhenger av så utrolig mange forhold, og disse forholdene tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan den vil bli.

Annonser

Kommentarer

Ett mål, fire spørsmål

Har du satt deg et stort mål som du ikke helt vet hvordan du skal nå? Eller har du kommet et stykke på vei mot målet ditt, men syns at framgangen er for treg eller har stoppet opp?

En god metode for å komme i gang eller komme videre på, er å stille seg følgende fire spørsmål:

  1. Hva kan jeg begynne med for å nå målet mitt?
  2. Hva kan jeg gjøre mer av for å nå målet mitt?
  3. Hva kan jeg slutte med for å nå målet mitt?
  4. Hva kan jeg gjøre mindre av for å nå målet mitt?

Denne metoden skiller seg fra mange andre metoder og teknikker ved at den angriper problemet fra fire ulike vinkler, noe som øker sannsynligheten for at du finner én eller flere løsninger som faktisk fungerer.

La oss se på et eksempel. Du har satt deg som mål å øke inntekten din med kr 100.000 kommende år, men vet ikke helt hva du skal gjøre for å nå dette målet. Du stiller derfor deg selv de fire spørsmålene:

  1. Hva kan jeg begynne med for å nå målet mitt? Jeg kan begynne å lese karrierebøker og bøker som kan hjelpe meg med å bli flinkere til å forhandle og overtale.
  2. Hva kan jeg gjøre mer av for å nå målet mitt? Jeg kan oftere møte opp tidlig på jobb og bruke den ekstra tiden til å planlegge dagen min, slik at jeg får mer gjort og kan levere arbeid av høyere kvalitet.
  3. Hva kan jeg slutte med for å nå målet mitt? Jeg kan helt slutte med å baksnakke sjefen og kollegaene mine.
  4. Hva kan jeg gjøre mindre av for å nå målet mitt? Jeg kan bruke mindre av arbeidstiden min til å surfe på internett og lese aviser.

Etter å ha iverksatt de fire løsningene du har kommet fram, har du sannsynligvis enten nådd målet ditt eller ihvertfall kommet et stykke på vei. Dersom du ikke helt har nådd målet ennå, stiller du deg selv de fire spørsmålene en gang til, og slik fortsetter du inntil målet ditt er nådd. Bruk kaizen-tankegangen – det er alltid noe du kan gjøre for å bli enda litt bedre og enda litt flinkere.

Prøv denne metoden neste gang du setter deg et mål. Selv har jeg brukt den både på økonomiske mål og treningsmål, og den fungerer utmerket.

Comments (1)

Følger du med på hunden eller mannen?

I dag falt hovedindeksen på Oslo Børs med nesten seks prosent. Dette er en svært stor nedgang på én enkelt dag. Har du investert penger i aksjemarkedet, kjenner du kanskje at du er litt nervøs nå.

Se for deg en mann som i rolig tempo går opp en veldig lang, slakk bakke. Han har jevn fart, sterke steg og du er ikke det minste i tvil om at han vil klare å nå toppen uten problemer. Med seg på turen har han en smågal hund. Hunden går av og til flere meter i feil retning, for deretter å spurte forbi sin eier, for deretter å stoppe opp og bjeffe litt (uten at du skjønner hvorfor den bjeffer) og så videre. Slik holder han på, og du føler deg slett ikke sikker på hvor denne hunden vil ende opp.

Du begynner kanskje å forstå sammenhengen her? På lang sikt er aksjemarkedet som mannen – den langsiktige trenden har alltid vært stigende. På kort og mellomlang sikt derimot, er aksjemarkedet som hunden – bevegelsene er tilfeldige og ingen vet hva som vil skje. Du velger selv om du vil følge med på mannen eller hunden. Selv blir jeg imidlertid så stresset av å se på den smågale hunden at jeg velger å følge med på mannen.

Comments (7)

Arbeidslivets syv dødssynder

Her er arbeidslivets syv dødssynder:

  1. Å slutte å lære. Dersom du ikke har lært noe nytt i jobben din de siste årene, har du stagnert. Fokus på livslang læring er helt nødvendig i dagens arbeidsmarked.
  2. Å godta dårlige betingelser. Det er et ordtak som sier at arbeidstakere jobber akkurat så hardt at de ikke får sparken, og arbeidsgivere lønner akkurat så godt at arbeidstakerne ikke sier opp. Dette ordtaket er kynisk, men det ligger mye sant i det. Ikke gå i denne fellen. Stå på mer enn gjennomsnittlig og bli en verdifull arbeidstaker, og forvent og forlang gode betingelser som en følge av dette.
  3. Å fokusere for mye på neste lønning. Mange nærmest drømmer om alt de skal gjøre når neste lønn kommer på konto, og bruker opp hele lønnen sin hver måned. Dette er kortsiktig tankegang som ikke bidrar til langsiktig suksess. Sett deg langsiktige mål, løft blikket og invester deler av inntekten din hver måned, og du vil garantert ikke angre om noen år.
  4. Å velge å jobbe framfor det som er enda viktigere. Mange velger å bruke tiden til å jobbe masse framfor å være sammen med familie og venner eller å ta vare på helsen sin. På sikt vil dette alltid straffe seg. Vær bevisst på at et balansert liv er det eneste som fungerer på sikt.
  5. Å sutre og klage. Å sutre og klage over dårlig lønn, udugelig sjef og kjedelige kollegaer kommer det aldri noe godt ut av. Du har valgt den jobben du har. Gjør det beste ut av situasjonen, eller finn deg en annen jobb.
  6. Å tro at du ikke har alternativer. Mange som har utdannet seg til et spesifikt yrke, det være førskolelærere, lærere, sykepleiere og så videre, tror at deres utdanning gjør at de er nødt til å ha den samme jobben hele livet. Det finnes imidlertid mange eksempler på mennesker som arbeider med noe helt annet enn det de er utdannet innen. Og det betyr slett ikke at utdannelsen deres er bortkastet. I de fleste tilfeller har man lært noe nyttig under utdannelsen, selv om man ikke direkte bruker det i arbeidslivet.
  7. Å tro at alt vil bli bedre bare du får lønnspålegg. De fleste regulerer automatisk kostnadsnivået sitt i forhold til inntekten de til enhver tid har. Klarer du ikke å spare i dag, er det derfor lite sannsynlig at et lønnspålegg vil hjelpe noe særlig.

Kommentarer

Sparing i aksjefond i urolige tider

De siste ukene har det vært veldig turbulente tider i verdens aksjemarkeder. Hva kan du som fondssparer gjøre for å komme best ut av en slik periode? Dette kommer litt an på situasjonen din. La oss se på noen typiske situasjoner:

  • Du har allerede en spareavtale i én eller flere aksjefond. For deg som allerede har en spareavtale, vil jeg anbefale å la spareavtalen bestå. I perioder med kraftige fall i aksjemarkedet vil fondsandelene være på billigsalg, og det å stoppe en spareavtale i en slik situasjon vil på sikt være lite gunstig. Det aller beste du kan gjøre, dersom du har økonomisk handlingsrom til det, er å øke det månedlige sparebeløpet. Mange har hatt den samme spareavtalen i flere år, uten å øke sparebeløpet når lønnen har økt.
  • Du har et større engangsbeløp som du ønsker å investere i aksjefond. Ingen vet med sikkerhet om aksjemarkedet vil være høyere eller lavere priset om tre eller seks måneder enn det er per i dag. Har du et større engangsbeløp som du skal investere i aksjefond, vil jeg derfor anbefale å dele beløpet i seks, og deretter investere pengene månedlig over det neste halvåret.
  • Du vurderer å etablere en spareavtale i et aksjefond. Dersom du vurderer å etablere en spareavtale, vil jeg anbefale å ikke vente noe lenger og etablere en spareavtale så raskt som mulig. Husk at det er «time in the market» og ikke «timing the market» som gir gode resultater på sikt 🙂

Comments (2)

Hva jeg tror på

I dag skal jeg bekjenne min tro 🙂 Ikke på en religiøs måte (som for min del ville blitt et veldig kort innlegg), men hva jeg tror på når det gjelder penger og selvutvikling. Disse synspunktene gjennomsyrer det meste av det jeg skriver om på denne bloggen.

  1. Jeg tror at de aller fleste mennesker har et stort potensiale, som de i større grad kan utnytte ved å skaffe seg litt kunnskaper og veiledning om hvordan de skal gå fram.
  2. Jeg tror at mennesker i utgangspunktet er gode, men at vi lever i et samfunn som daglig setter oss på store prøvelser.
  3. Jeg tror at det ikke er opplevelser i vår fortid som bestemmer vår framtid, men hvordan vi velger å leve med våre opplevelser.
  4. Jeg tror at man ved å endre noen små daglige vaner kan skape store resultater på sikt.
  5. Jeg tror at man kommer mye lengre ved å utvikle og endre seg selv, enn ved å prøve å forandre verden og de menneskene man omgås.
  6. Jeg tror at det er nyttig å lese selvutviklingsbøker, men hva man faktisk bruker det man leser om til er enda viktigere.
  7. Jeg tror at det tar lang tid å skape store resultater, men at man kan begynne allerede i dag med å bevege seg mot store mål.
  8. Jeg tror at de eneste som blir rike på raske og enkle løsninger, er de som selger slike løsninger til andre.
  9. Jeg tror at intelligens kun er én av flere forhold som avgjør hvor langt du vil nå.
  10. Jeg tror at overdreven tv-seing og meningsløs internettsurfing fører til at mange kaster bort flere år av sine liv.
  11. Jeg tror at man ved å utvikle selvdisiplinen sin kan skape utrolige resultater.
  12. Jeg tror at de som tar godt vare på egen helse, lever både bedre og lengre enn de som ikke gjør det.
  13. Jeg tror at man gjør lurt i å se på de langsiktige konsekvensene av sine handlinger.
  14. Jeg tror at penger er viktige, men at de viktigste tingene i livet er gratis.
  15. Jeg tror at de som velger å se på seg selv som et offer, gjør stor skade for seg selv.
  16. Jeg tror at det er dine oppnådde resultater, og ikke hva du sier, som best viser hvor dyktig du har vært.
  17. Jeg tror tilfeligheter og flaks kan ha litt å si på kort sikt, men på lang sikt er det dyktighet og utholdenhet som gjelder.
  18. Jeg tror at det å lære bort noe til andre, er en av de beste måtene å virkelig forstå noe på.
  19. Jeg tror ikke verden er 100 % rettferdig, men når det gjelder penger og suksess er den mye mer rettferdig enn mange skal ha det til.
  20. Jeg tror på formell utdannelse, men det å satse på livslang læring er enda viktigere.

Comments (3)

Litt om risiko og sannsynlighet

En bekjent av meg spurte meg nylig om han burde begynne å spare i aksjefond. Jeg forklarte han litt om forventet avkastning og risiko, og han spurte meg om det virkelig var slik at han kunne tape penger, selv om han sparte over mange år. Jeg sa da at hvis han sparte i mer enn fem år, så var det lite sannsynlig at han ville tape penger, men at ingenting er garantert i aksjemarkedet og at det har vært noen femårsperioder der avkastningen har vært negativ. Jeg understreket likevel at jeg absolutt anbefaler aksjefond til langsiktig sparing, men bare tanken på at han kunne komme til å tape penger gjorde at han ikke våget å begynne med aksjesparing.

Generelt er det svært lite som er garantert her i livet. Et garantert utfall er derfor ikke noe man kan kreve i de fleste sammenhenger. Å basere seg på hva som er sannsynlig utfall derimot, er en mye mer konstruktiv tankegang. Her er noen andre eksempler:

  • Man er ikke garantert å holde seg frisk selv om man spiser sunt og mosjonerer jevnlig, men sannsynligheten for at man blir syk er mye mindre enn for dem som bare spiser fastfood, er overvektige og ser på tv hele kvelden. Men noen garanti finnes selvsagt ikke – det finnes jo overvektige sofagriser som har blitt over 90 år også.
  • Man er ikke garantert fast jobb og høy inntekt dersom man tar høyere utdanning, men sannsynligheten er høyere enn for dem som går rett ut i jobb etter ungdomskolen eller videregående skole. Men igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes arbeidsledige som har doktorgrad og millionærer som knapt nok fullførte ungdomskolen.
  • Man er ikke garantert å aldri bli skadet i trafikken dersom man alltid følger fartsgrensen, kjører forsiktig og holder seg unna de verste veiene, men sannsynligheten for uhell er lavere enn for dem som kjører alt for fort og opptrer aggresivt på veien. Men nok en gang finnes ingen garantier. Det finnes tilfeller der en råkjører har kjørt på en bil med en forsiktig sjåfør, og der råkjøreren har kommet fra det uten skader mens den forsiktige sjåføren har blitt drept eller hardt skadet.

Hva kan vi så lære av dette? For det første må man bare innse at garanterte utfall nesten ikke eksisterer i det virkelige liv. For det andre bør man basere seg på sannsynlige utfall når man gjør valg i livet, og ikke på tilfeldige avvikende historier. Alle har hørt historier om den stakkars mannen uten jobb som vant mange millioner i lotto, den storrøykende kvinnen som ble over 100 år, fattiggutten uten utdannelse som ble milliardær eller han som spiste burger og godteri hver eneste dag, men som likevel så slank og veltrent ut, men dette er unntakene, og bør slett ikke brukes som grunnlag for valg. Skal du lykkes med noe, må du ta smarte valg, og smarte valg er valg som har gode forventede utfall. Gjør du hver dag, hver måned og hvert år en rekke smarte valg, vil du på sikt med stor sannsynlighet lykkes, selv om det opplagt aldri finnes noen garanti.

Comments (9)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.