Millionærskolen – Investering i egen bolig, del 2

I første del av dette innlegget skrev jeg generelt om mine tanker rundt det å investere i egen bolig. I denne delen skal jeg dele ti tips for hvordan du kan bruke boligen din og boliglånet ditt på en god måte i din formuebygging.

  1. Bestem deg for en makspris før du kjøper bolig. Det er fort gjort å forelske seg i en bolig på visning og dermed by mer enn man egentlig har råd til. Bestem deg derfor for en makspris, og gå aldri over denne.
  2. Bytt bolig så sjelden som mulig. Transaksjonskostnadene ved kjøp og salg av bolig er betydlige, så ikke bytt bolig for ofte. Selvsagt er dette mye enklere sagt enn gjort. I mange tilfeller blir man tvunget til å bytte bolig pga. familieforøkelse, jobbytte, skilsmisse eller lignende. Men prøv likevel å tenke noen år fram i tid. En kollega av meg kjøpte for eksempel en liten leilighet sammen med den nye dama si for litt over et år siden. De var da begge akkurat passert 30 år og ingen av dem hadde barn. Nå er den nye dama blitt kona til min kollega og hun venter barn på slutten av året. Å bo i den lille leiligheten med kun ett soverom når de blir tre i husstanden vil være upraktisk, så nå skal de selge leiligheten og kjøpe seg et rekkehus eller lignende. Både min kollega og hans kone har forresten bra inntekt, så det hadde ikke vært noe problem for dem å investere i et rekkehus allerede for et år siden.
  3. Standarden kan heves, størrelsen er ofte gitt. Når man har bestemt seg for hvor man ønsker å bo, vil det i første rekke være størrelsen på boligen og standarden på den som avgjør prisen. Her må man tenke igjennom hva som vil være det viktige noen år fram i tid. Da jeg kjøpte meg enebolig, kjøpte jeg en relativt stor en med middels høy standard. Grunnen til dette var at det var sannsynlig at vi kom til å bli flere i familien etterhvert, og at vi derfor ville komme til å trenge mer plass. Like ved det området der jeg bor, ble det også bygget nye boliger i den tiden vi var på utkikk etter hus. Vi så også på prospektene for disse. Det er jo tross alt mange fordeler ved å kjøpe noe helt nytt. Problemet var at til den prisen vi hadde bestemt oss for, ville vi måtte ta til takke med et mye mindre hus dersom vi skulle kjøpe helt nytt. Dette ville være greit der og da, men nå ville vi ha vokst ut av et slikt hus. Jeg vil likevel komme med en liten advarsel her. Med mindre du har spesielle fagkunnskaper, bør du tenke deg om minst to ganger før du investerer i et skikkelig oppussingsobjekt. Det er en betydelig risiko knyttet til det å investere i en bolig med akutte rehabiliteringsbehov.
  4. Ikke gå i «oppussingsfellen». Som jeg skrev om i første del av dette innlegget, må man passe seg godt for oppussingsfellen. Det finnes nesten ikke grenser for hvor mye man kan bruke på oppussing, så hvis man ikke passer på her, vil fort oppussing bli en kostnad som blir så stor at den blir et stort hinder for andre økonomiske mål. Legg vekt på at ting skal fungere og være praktiske framfor at alt skal være så moderne og flott å se på. Mange kan spare utrolig mye penger på å endre tankegangen sin litt på dette området.
  5. Ta godt vare på boligen din. Riktig vedlikehold vil forlenge levetiden på det meste. I første del av dette innlegget skrev jeg om min nabo som ikke har malt huset sitt på 15 år. I forrige uke tok jeg en prat med han, og vi kom inn på dette med å male hus. Vi så da litt på huset hans, og tilstanden var verre enn den ser ut til på litt avstand. Naboen min blir nødt til å bytte ganske mange kledningsbord når han skal male huset. Det manglende vedlikeholdet over mange år har ført til råte på mange av bordene. Ta godt vare på boligen din og gjør alltid det vedlikeholdet som er mest viktig først. Det er mye penger å spare på dette.
  6. Ta hensyn til tid og kostnad for å komme deg til og fra jobb. Boligprisene i de største byene i Norge er høye. Dette gjør at mange velger å bosette seg i utkanten av byen, selv om de jobber inne i byen. Dette kan være en god måte å gjøre det på, men tenk deg om minst to ganger før du velger en slik løsning. Selv bor og jobber jeg i Trondheim og kjenner godt til forholdene rundt denne byen. Boligprisene i Trondheim er høye, så mange har valgt å bosette seg i nabokommunene Klæbu, Malvik og Melhus. For noen av dem som har valgt å gjøre dette, er det kun snakk om at de må sitte noen minutter ekstra på bussen hver dag. For andre er det langt større ulemper. En kamerat av meg bor i Klæbu, har barnehageplass for sine to barn i Trondheim og jobber en annen plass i Trondheim. Han trives godt i Klæbu, men arbeidsdagene hans blir veldig lange pga. at han bruker så mye tid på å frakte seg og ungene til og fra jobb og barnehage. Dette gjør han med buss, fordi han jobber i sentrum av byen og ikke har tilgang til parkeringsplass på jobben. Misforstå meg ikke. Jeg sier ikke at du ikke skal bosette deg i utkanten av en by. Men tenk igjennom alle konsekvensene før du velger å gjøre det. Kameraten min sparte kanskje rundt en million på å kjøpe seg hus i Klæbu, men bruker godt over en time mer på buss (og venting på buss) hver eneste arbeidsdag enn det jeg gjør. I tillegg er han mye mer avhenging av bil på fritiden enn det jeg er.
  7. Sjekk boliglånsrenten din minst en gang per år. Store boliglån koster mye penger, og du bør derfor jevnlig sjekke at du har gode betingelser. Ta en årlig sjekk på at den effektive renten du har ikke er unødvendig høy. Det er stor konkurranse i dette markedet, så du kan fort spare mange penger på å være en aktiv kunde. Mye av grunnen til de enorme overskuddene som endel av de største bankene har, skyldes at de har veldig mange sløve kunder som ikke orker å sjekke sine betingelser jevnlig.
  8. Ikke ta opp for høyt boliglån. Tommelfingerregelen min er at du ikke skal ha høyere boliglån enn at du uten store økonomiske problemer kan takle en boliglånsrente på 10 %. I endel tilfeller er boligprisene blitt så høye at man er nødt til å ta opp et lån som er høyere enn dette for å få råd til å kjøpe seg en bolig der man ønsker å bo. I så fall vil jeg anbefale å ha fullt fokus på det å betale ned på boliglånet til du er innenfor denne grensen. Ikke begynn å spare i aksjefond eller lignende hvis du har så høyt boliglån at du bare så vidt klarer å betale renter og avdrag med dagens lave rentenivå.
  9. Betal gjerne ned boliglånet ditt over lang tid. Når du har kommet deg innenfor grensen nevnt i punkt 8, bør du tenke igjennom hvordan du ønsker å spare videre. En løsning er å fortsette å betale ned maksimalt på boliglånet hver måned, og på den måten bli gjeldsfri på kortest mulig tid. Mange velger denne løsningen og jeg skal ikke påstå at den er dårlig. Jeg vil imidlertid ikke anbefale å gjøre det slik. Aksjemarkedet har over tid gitt en høyere avkastning enn boligmarkedet, og det vil også være mindre risiko knyttet til det å investere i to markeder framfor kun ett. En løsning som jeg kan anbefale er derfor følgende: når du har nedbetalt boliglånet ditt så mye at du uten store økonomiske problemer kan takle en boliglånsrente på 10 %, endrer du nedbetalingstiden på boligen din til det maksimale av det banken kan tilby. Hvor mange år dette er, varierer fra bank til bank. Det meste jeg har sett tror jeg er 50 års nedbetalingstid. Det du frigjør ekstra hver måned ved å gjøre dette, investerer du i et godt aksjefond. Selv har jeg gått så langt at jeg har hatt avdragsfritt boliglån i noen år, slik at jeg kunne ha spart maksimalt i aksjefond. Dette er en litt mer ekstrem løsning som jeg kun vil anbefale for de som klarer å leve med de store svingningene i aksjemarkedet. For de fleste vil jeg anbefale å fortsette å nedbetale litt på boliglånet hver måned.
  10. Tenk deg om før du investerer i flere boliger. En av fordelene med å være millionær, er at man har færre begrensninger på hva man kan bruke fritiden sin til. Dette gjelder dog kun hvis man har en «lettpleid» formue som ikke krever alt for mye av din tid. Mange velger å investere i en eller flere hytter eller feriehus i tillegg til sin vanlige bolig. Å ha en hytte å dra til i helgene er det mange som setter stor pris på, men ikke glem at jo flere hus og hytter du eier, desto mer vil det å kreve av din tid til vedlikehold. En studiekamerat av meg har jobbet seg opp i et større oljefirma i Stavanger og har en svært god inntekt. I løpet av de siste fem årene har han investert i en hytte på fjellet, en hytte ved sjøen og en stor båt. Dette i tillegg til at han har enebolig med stor hage og to ganske små unger. Sist jeg snakket med han innrømmet han at han hadde tatt seg vann over hodet og ikke hadde noe tid igjen til å slappe av lenger. Han har lange arbeidsuker og trives godt med det, men han har investert i alt for mye som krever mye av hans fritid. Jeg er generelt veldig skeptisk til å investere i ting som krever mye oppfølging eller vedlikehold. Hvis det å bli millionær medfører at du ikke lenger har noe tid til overs til å gjøre det du virkelig liker, har du gjort noe ufornuftige valg. Vi er alle forskjellige, og for noen er toppen av lykken det å stå i timesvis å pusse på en båt. Dette er greit nok, men mange av de som investerer i båt liker ikke det å pusse på den. De liker å bruke båten på fjorden en flott sommerdag, men ikke alt det andre. For disse vil jeg si at det ville være mye mer fornuftig å leie en båt når de ønsker det, framfor å kjøpe en. Timesprisen for å leie en båt kan selvsagt virke veldig høy, men sett i en litt større sammenheng er ofte dette en mye bedre løsning likevel.

Det er ikke helt enkelt å gi råd om bolig og boliglån. Veldig mange har en litt spesiell historie på dette området, så generelle råd blir ikke alltid så nyttige. Noen har arvet et hus, og selv om det er fullt av feil kunne de aldri ha tenkt seg å selge det. Noen har en spesielt god leieavtale og velger derfor å avvente det å kjøpe egen bolig. Noen bor i en fraflytningskommune der man slett ikke bør kjøpe bolig, mens andre bor i et pressområde der prisene begynner å bli skummelt høye. Rådene ovenfor må derfor ses på som generelle betraktninger, og det er ikke gitt at du bør følge dem alle. Det er imidlertid en gjennomgangstone i de rådene jeg gir – tenk helhetlig og langsiktig og ikke se på din bolig som ditt eneste verktøy i din formuebygging. Jeg tror alle kan ha nytte av å lytte til denne gjennomgangstonen. 🙂

 

15 Comments »

  1. Kalle K Said,

    juni 18, 2014 @ 8:09 am

    Hei Pb,

    Jeg er enig mye av det du skriver her, men syntes du misbruker ordet ‘investering’. Man investerer vel ikke i en hytte eller båt(!)? Begge er eksempler på å kjøpe seg nye utgifter. Dersom man kjøper hytte/båt med et håp om verdistigning, så mener jeg at dette i beste fall er spekulasjon. Dersom man kjøper hytte/båt med formål om utleie, kan det vel kalles investering.

    Ellers er jeg helt enig det du skriver om oppussingsfellen. Jeg driver selv å pusser opp et hus, og det er fort gjort å rote seg i bort i alt som finnes av fancy løsninger der ute, i stedet for å bare går for det som er praktisk og rimelig.

  2. pengeblogg Said,

    juni 18, 2014 @ 8:40 am

    Takk for kommentar, Kalle K. Her har jeg vært upresis i ordbruken. En hytte som vedlikeholdes godt kan i mange tilfeller øke i verdi over tid (gitt god beliggenhet og et generelt greit market så klart), mens en båt vil jeg tro at i de fleste tilfeller vil falle i verdi over år.

    Skal prøve å huske å være mer presis i ordbruken i senere innlegg. 🙂

  3. Formuebygging Said,

    juni 18, 2014 @ 6:27 pm

    Jeg bor og jobber også i Trondheim, vi valgte å kjøpe et ganske stort, men sånn passe gammelt rekkehus (-76/77) når vi fikk økning i familien for noen år siden. Bygningen har litt behov for vedlikehold, men vi har familie på begge sider som har mye erfaring der og som kan hjelpe oss. Det har helt klart spart oss en haug med penger. Nå er jo vi ekstremt heldige som har denne muligheten, det er ikke alle som kjenner folk med slik kompetanse. Mye har jeg gjort selv også, skifte av bordkledning, maling og sånt. Dette er altså nødvendige utbedringer, ikke kosmetiske som ikke har noen hensikt.

    Har en kollega som bor i Hommelvik å kjører til og fra jobb hver dag. Det er ikke akkurat gratis å kjøre den veien med tanke på bompenger, drivstoff, slitasje, verditap og tidsbruk. Det skulle være interessant å sette opp et regnesykke som viser den faktiske kostnaden for dette.

    Vi vurderte også en periode å bosette oss litt utenfor byen (Buvika / Melhus / Stjørdal), men er glad nå for at vi ikke gjør det, slippe tiden det tar med transport er verdt mye.

    Det du skriver i pkt 9 har jeg tenkt på selv, men siden vi ikke fulgte rådet ditt i pkt 8 og i tillegg brukte avdragsfrihetstiden på å betale ned et billån så må vi fortsette med å trampe ned boliglånet så mye vi bare kan for en periode. Jeg investerer ganske hardt i fond i tillegg fordi jeg vil være med.

  4. Arash Said,

    juni 18, 2014 @ 11:33 pm

    Hi,
    I effing love your blog man!!! read it every night,, you are such a great inspiration.
    I am learning alot! .. thanks a trillion times =)

    Best regards Arash ( Denmark )

  5. Arash Said,

    juni 18, 2014 @ 11:37 pm

    Er der nogen måde at kontakte dig på, med hensyn til rådgivning af investering?

  6. pengeblogg Said,

    juni 19, 2014 @ 5:51 am

    Formuebygging, jeg og har en kollega som bor i Hommelvik og jobber i byen. Hun kjøpte seg nylig en BMW el-bil for å spare bompenger. Men pga. at hun har hytte og liker å feriere i Sverige på sommeren, kunne hun ikke selge sin gamle bensinbil. Å påstå at man sparer så og så mye på bompenger og drivstoff ved å kjøpe seg en el-bil, når dette blir en bil nummer to og man egentlig ikke trenger to biler, er mildt sagt tvilsomt. Hvor vil salgsverdien på en e-bil man kjøper i dag være om tre-fem år? Jeg tror det er sannsynlig at nye el-biler om fem år har så mye bedre batterier enn dagens modeller at salgsverdien på en el-bil kjøpt i dag vil være liten. Dersom jeg får rett i dette, vil det totalt sett være et tapsprosjekt for mange å kjøpe seg en el-bil, gitt at dette blir en bil nummer to og man egentlig bare trenger en bil. Igjen er vi inne på det å se helhetlig på det man gjør. Konklusjonen ved å trekke ting ut av den store sammenheng blir ofte en annen enn den man burde ha basert sin beslutning på.

  7. pengeblogg Said,

    juni 19, 2014 @ 5:52 am

    Arash, jeg har en e-postadresse knyttet til denne bloggen: pengeblogg@hotmail.com.

  8. Jan Hansen Said,

    juni 21, 2014 @ 11:48 am

    Hei.
    Bra innlegg.
    Du nevner ikke noe om at bolig er på mange måter bunden kapital.
    Noen tanker om det og gjerne sett opp mot boligens størrelse o.s.v.?

    Ellers – drøye med å betale ned boliglån til fordel for fondssparing – det er det samme som å spare i fond med lånte penger. Gjerne satt på spissen – spekulere med lånte penger. Noen tanker om det – sett opp mot risiko generelt og valg av fond spesielt?

  9. pengeblogg Said,

    juni 22, 2014 @ 5:48 am

    Fint at du likte innlegget, Jan Hansen. 🙂

    En investering i bolig blir i de fleste tilfeller bundet kapital ja. Dette kan både være en fordel og en ulempe. Det er en fordel for de som ikke klarer å spare på annen måte. Hvis «tvungen» sparing gjennom nedbetaling av boliglånet er den eneste måten man klarer å spare på, vil det være en fordel å ha mye penger bundet opp i boligen. Ulempene er at verdiendringen på formuen vil være knyttet veldig til utviklingen i ett enkelt marked og at man har begrensede muligheter for å bruke av den bundne kapitalen til å realisere andre mål i livet. Man kan jo være mangemillionær, men hvis alle pengene man har er bundet opp i den boligen man bor i, kan det være begrenset hvor stor glede man får av pengene. Det går riktignok an å ta opp lån på en nedbetalt bolig, slik at man kan forbruke av den bundne kapitalen, men for mange vil dette være noe de ikke føler seg helt bekvem med å gjøre. Eksempel – jeg ville heller ha bo godt i en bolig til 5 MNOK og ha 5 MNOK i likvider til å realisere andre mål enn å bo i en bolig til 10 MNOK og ikke ha noen annen formue.

    Det stemmer at det å bremse nedbetalingen av boliglånet for å spare i fond blir det samme som å spare i fond med lånte penger. Grunnen til at jeg anbefaler det er opplagt at forventet verdistigning i aksjemarkedet er høyere enn gjennomsnittlig boliglånsrente over tid. Når det gjelder risiko, må man huske på at det å investere i aksjemarkedet er mye mindre risikofylt hvis man investerer over en lang periode. Dersom man nebetaler hele boliglånet og deretter begynner å investere i aksjemarkedet, blir den perioden man investerer i aksjemarkedet mye kortere enn dersom man begynner å investere mens man har lån på boligen. Dette øker risikoen for at man ikke oppnår den gode positive langsiktige avkastningen i aksjemarkedet.

    Når det gjelder valg av fond, ville jeg ha vært ganske konservativ når det gjaldt denne delen av formuen. Jeg vil anbefale å investere penger som frigjøres ved å forlenge boliglånet i brede, globale fond. Enten i globale indeksfond eller i aktive globale fond som over tid har vist seg å gi meravkastning.

  10. Jan Hansen Said,

    juni 22, 2014 @ 5:11 pm

    Takk for utfyllende svar.

    Sparing kontra aggressiv nedbetaling av boliglån og verdistigning. Her velger jeg å stole på deg! Jeg visste ikke at det var opplagt at verdistigning i aksjemarkedet (over tid) var høyere enn gjennomsnittlig boliglånsrente over tid. Dette er det sikkert rikelig med statistikk over. Har du noen gode referanser på akkurat dette. Kunne vært artig å studere .

    OK – så da tror jeg at jeg skal vri meg – forsiktig – over fra å betale lån og spare i bank til å spare litt mer i fond. Jeg går for global indeksfond. Lav risiko, lave gebyrer.

    Nok en gang – takk.

  11. pengeblogg Said,

    juni 23, 2014 @ 8:50 am

    Du finner mye om avkastningen i aksjemarkedet på nettet, men akkurat hvilket tall du får, avhenger av hvilken indeks og tidsperiode du ser på. Gjennomsnittlig boliglånsrente finner du også endel om.

    Dette med avkastning i ulike markeder er faktisk ikke så enkelt som man kanskje skulle tro. I aksjemarkedet finnes det for eksempel et hav av ulike indekser, og det at man kan investere i globale indeksfond til en billig penge er et relativt nytt fenomen i Norge. Det er også en rekke svakheter ved enkelte av indeksene. Verdens mest kjente aksjeindeks er for eksempel sannsynligvis Dow Jones Industrial Average. Denne indeksen er det millioner og tradere og investorer som følger daglig, på tross av at de fleste eksperter mener at denne indeksen har store svakheter. For det første er det svært få aksjer som inngår i beregningen av indeksen, og måten den blir beregnet på er også mye kritisert. Skal ikke gå noe nærmere inn på dette, men poenget er at avkastningen i ulike markeder er et svært omfattende tema. Kompleksiteten er så stor at det årlig blir skrevet både masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger om dette.

    Et viktig poeng som det er viktig å ha i bakhodet er dette – er man ute etter sikker og forutsigbar avkastning, oppnår man i de aller fleste tilfeller kun lav avkastning. Ta for eksempel et bankinnskudd. I nominelle kroner vil et bankinnskudd i de aller fleste tilfeller gi positiv avkastning. Men prisen å betale for at man alltid syns det er fint å ha en positiv rente på innskuddet sitt, er at man over tid vil få en lav avkastning. Skal man oppnå høy avkastning, er man nødt til å ta noe risiko. Garantert avkastning er garantert lav avkastning! 🙂

  12. Helge Said,

    juli 6, 2014 @ 11:32 am

    Hei og takk for en god blogg!

    Du skriver selv under punkt 9 om å betale ned boliglån over lang tid som en mulig dårlige investering. Jeg tok opp boliglån på 2.000.000 for 6 år siden, med stipulert nedbetalingstid på 30 år.

    Ved en forventet årlig rente på 6% vil dette lånet koste meg totalt ca 4.300.000 over 30 år. Jeg har valgt å betale 20-40.000 ekstra på lånet hver måned. Dette gjør at jeg er gjeldsfri om ca. 8 månder. Altså har jeg brukt 6 år og 8 månder på å betale ned lånet og spart ca 2.000.000 i avdrags- og renteugifter. For meg, har det å betale 40.000 ekstra en måned å se at «tid til nedbetalt lån» synker med ca 8 måneder vært en stor inspirasjon. Det er mye penger «spart», særlig om renta blir høy igjen.

    Planen min så er å gå over i fond og høyrentesparing. Jeg ender opp raskt gjeldsfri, med en god fot inne i boligmarkedet, og har mulighet for rask oppsparing av midler for investering. Trygghetsfølelsen over å være gjeldsfri er god, men jeg ser at din taktikk har en mulighet i å lønne seg over tid.

    Hadde vært artig å høre hvilkene tanker har du gjort deg om denne «spareformen»?

  13. pengeblogg Said,

    juli 9, 2014 @ 7:55 am

    Fint at du liker bloggen min, Helge. 🙂

    Generelt vil jeg anbefale å starte å investere i aksjemarkedet tidlig, slik at man sprer investeringene over en lengre tidsperiode og dermed reduserer risikoen for at man taper mye pga. dårlig timing. Samtidig skal man slett ikke undervurdere det at det ikke alltid er det optimale opplegget som virker mest motiverende og inspirerende. Velger man å fokusere kun på nedbetaling av lån en periode, vil man jo raskere se resultater og dette kan i seg selv føre til at man kanskje sparer noe mer enn man ellers ville ha gjort. Jeg syns derfor opplegget ditt virker solid og vil ikke anbefale deg å endre det dersom du syns det virker bra.

    Du sparer forresten imponerende mye hver måned. Er det pga. høy inntekt, lavt forbruk eller en god kombinasjon? 🙂

  14. Helge Said,

    juli 11, 2014 @ 10:31 am

    Takk for svar!

    Som du skriver er det kanskje den spareformen som gjør deg mest motivert til å bygge verdier som er den mest effektfulle. Fortsetter med lånet mitt, det å bli gjeldsfri er og blir en god følelse… tror jeg…

    Kanskje en kombinasjon av lavt (eller bevisst) forbruk og medium inntekt gjør at jeg i dag betaler 40.000,- ekstra på lånet hver måned i tillegg til 9000,- i faste avdrag på lånet. Stikkord som gjør at vi får dette til:

    -Både jeg og min kone har jobber som gir utbetaling på tilsammen rundt 80.000,-. Ispedd med måneder med god overtidsbetaling. Altså har vi et forbruk på oss selv, og tre barn på ca. en lønning.
    -Ha en god bufferkonto, som gjør at du ikke er engstelig hver gang du setter inn et større beløp i sparing.
    -Er bevisst på hva ulike matprodukter koster. I dag er det ikke mange som vet hva en liter melk koster en gang. Matbudsjettet kan bli stort. Små ting som; ta med deg kaffe hjemmefra istedefor å kjøpe på Kaffebrenneriet.
    -Minimerer strømregning med bruk av egenprodusert ved som primæroppvarmingskilde. Har du ikke ved, gå til et lager å spørr om å få gratispaller, disse er utmerket til å fyre med:)
    -Bruker penger på moderate ferier. Dette handler om at det er litt mer arbeide å planlegge en ferie, men du kommer ofte billigere ut av det enn å velge en dyr ferdigpakke midt i fellesferien. De store feriene kan vi ta når gjelden er nedbetalt!
    -Minimalt med kjøp av «ikke nødvendige forbruksartikler», som den nyeste 55 tommer 4k tv.
    -Vi sparte opp penger til og fullfinansierte bil, altså slapp vi ta opp dyrt billån. Vi klarer oss også fin med kun en bil. Det er en fin unnskylding til å bruke sykkel/beina ved «samtidighetskonflikter» som vi kaller det.
    -Bruk penger på oppussing av bolig du vet blir verdsatt i boligmarkedet, altså oppussing som gir lik eller bedre verdistigning enn hva du legger inn.

    Det høres ut som vi lever svært minimalt, men vi føler selv vi har alt vi trenger, og føler vi lever med et normalt forbruk.

  15. pengeblogg Said,

    juli 11, 2014 @ 12:13 pm

    Med en utbetalt inntekt på om lag kr 80.000 hver måned vil jeg si at dere er en høyinntektsfamilie. Men med tre barn er det selvsagt også mye man potensielt kan bruke penger på. 🙂

    Veldig mange som er omtrent i deres situasjon er rammet av «livsstilsinflasjon», altså at forbruket øker i takt med inntekten. Hvis man ikke passer litt på, er det jo slett ikke noe problem å bruke kr 80.000 hver måned på fem personer.

    Det at dere klarer dere på kun en av inntektene er imponerende. Ikke først og fremst på grunn av at dere i absolutte kroner bruker så veldig lite (mange familier med tre barn klarer seg på mindre enn kr 40.000 hver måned, rett og slett fordi de har lavere inntekt og derfor er nødt til å klare seg på mindre), men på grunn av at dere sparer en veldig stor andel av utbetalt inntekt hver måned.

    For øvrig er det veldig gode «sparetips» du nevner. Man kan spare mange tusen hver måned på å følge disse. 🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.