Archive for juli, 2014

2014 – Status juli

  • Sparing denne måneden: kr 30.000
  • Sparing så langt i år: kr 130.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 4
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 35
  • Antall tweets denne måneden: 14
  • Antall tweets så langt i år: 89
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Juli ble nok en god måned, og jeg gir meg selv karakter 1 for egen innsats. Nå nærmer sommeren seg slutten for min del, så nå er det bare å innstille seg på en produktiv og flott høst. 🙂 Jeg skal nå målene mine i år! jeg skal nå målene mine i år! Jeg skal nå målene mine i år! 🙂

Annonser

Comments (4)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 3 – Kjøp og avvent eller markedstiming?

Det finnes et hav av ulike meninger om hvordan man bør investere i aksjemarkedet. Noe av det som stadig diskuteres, er om man bør være inne i markedet til enhver tid, eller om man bør prøve å skape meravkastning ved å «time» markedet og selge seg ut når markedet faller.

De som anbefaler en «kjøp og avvent»-strategi (buy and hold), argumenterer med at det er umulig å time markedet. Ingen klarer systematisk å si når markedet har nådd bunnen eller toppen, og går man glipp av de få dagene i året da markedet virkelig «tar av», så vil den totale avkastningen bli vesentlig lavere. I tillegg er det slik at fondsbransjen ønsker at kundene skal være fullt investert til enhver tid. Da vil forvaltningshonorarene bli høyere, og fondene slipper det arbeidet som følger med dersom mange nok kunder stadig kjøper og selger seg inn og ut av fondet. At fondsbransjen nesten utelukkende anbefaler en kjøp og avvent-strategi er derfor ikke overraskende.

De som anbefaler å selge seg ut av markedet når det faller (market timers), argumenterer ofte med at man kan bruke historiske data til å utarbeide strategier som med stor sannsynlighet kan skape meravkastning. Ser man på historiske data, ser man for eksempel at enkelte måneder har gjort det mye bedre enn andre (desember og januar har for eksempel gjort det mye bedre enn september), enkelte år i den amerikanske «presidentsyklusen» har gjort det bedre enn andre år (det beste året er året før det er valg) og så videre. De argumenterer videre med at dersom man er ute av markedet de dagene i året da markedet virkelig faller mye, så vil den totale avkastningen blir vesentlig høyere (akkurat det samme argumentet som de som anbefaler en kjøp og avvent-strategi bruker, men med motsatt «fortegn»).

Et poeng som ofte ikke kommer fram i denne sammenheng, er den skattemessige fordelen som en kjøp og avvent-strategi har. Når man investerer i aksjer, skatter man i Norge først av verdistigningen når man selger. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at en person investerer kr 10.000 i et aksjefond og lar pengene stå i ti år før han selger andelene. I løpet av disse årene oppnår han en avkastning på 10 % hvert år i gjennomsnitt. Andelene hans vil etter ti år ha en verdi på kr 25.900, og han må skatte 27 % av avkastningen på kr 15.900. Han vil sitte igjen med kr 21.600, som utgjør en avkastning på 116 % totalt sett. La oss så tenke oss at denne personen i stedet bytter fond hvert år. Han oppnår den samme årlige avkastningen før skatt, men på grunn av at han årlig må skatte av avkastningen, vil den totale avkastningen bli en god del lavere. Dersom han årlig skatter 27 % av avkastningen, vil han ende opp med kr 20.200 etter skatt, som utgjør en avkastning på 102 % totalt sett. Forskjellen i dette eksempelet er på 14 prosentpoeng, og den vil bli større jo høyere den årlige avkastningen er og jo flere år man investerer. Grunnen til at det blir slik, er at man ved å utsette beskatningen av verdistigningen i gjennomsnitt vil ha mer investert i markedet enn det man vil ha dersom man årlig må skatte av verdistigningen (man «låner» på en måte penger fra staten).

Som ved det meste annet som gjelder aksjemarkedet, er det svært vanskelig å gi noen absolutte anbefalinger. Å time markedet er vanskelig, men det er likevel mange som klarer det ofte nok til at de greier å skape meravkastning. Når det gjelder den skattemessige fordelen med kjøp og avvent-strategien, mener jeg at man ikke bør legge for mye vekt på denne isolert sett. Når man sammenligner ulike strategier, er det viktig at man tar hensyn til alle kostnader, og skattekostnaden er da en av dem. Netto avkastning etter at alle kostnader er dekket er hva man bør sammenligne (her har ofte akademiske studier store svakheter, pga. at de ofte ser bort ifra kostnadssiden for å gjøre beregningene enklere). Selv om jeg ikke vil gi en absolutt anbefaling på dette området, så vil jeg likevel sterkt anbefale deg å tenke igjennom hvor mye du orker å «vedlikeholde» porteføljen din i årene framover. Høy avkastning i aksjemarkedet skapes i de fleste tilfeller på lang sikt, og da bør man også ha en strategi som man klarer å følge på lang sikt. Personlig følger jeg nesten utelukkende en kjøp og avvent-strategi når det gjelder mine fondsinvesteringer. Dette er delvis på grunn av at den potensielle meravkastningen jeg kunne ha fått ved å prøve å time markedet er høyst usikker, og delvis på grunn av at jeg ønsker en portefølje som ikke krever for mye oppfølging.

Annonser

Kommentarer

Millionærskolen – Femte pensumbok

Det er skrevet et svært stort antall bøker om aksjemarkedet. På Amazon.com fikk jeg opp 45.521 treff da jeg søkte på bøker med søkeordene «stock market», så det er ikke helt lett å komme med anbefalinger. Flertallet av disse bøkene handler om det å investere i enkeltaksjer. I Millionærskolen skriver jeg imidlertid både om det å investere i aksjefond og i enkeltaksjer, og femte pensumbok handler om investering i aksjefond.

Femte pensumbok er:

  • Common sense on mutual funds – John C. Bogle

Common sense on mutual funds er en moderne klassiker som inneholder mye nyttig informasjon for alle som ønsker å lære om aksjemarkedet. Forfatteren var med på å starte et av de første indeksfondene på syttitallet, og gjennomgangstonen i boken er at indeksfond er det beste valget for de fleste. Jeg er ikke 100 % enig i alt som står i denne boken, men anser den likevel som en velskrevet og god bok.

Annonser

Kommentarer

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 2, fond eller enkeltaksjer?

Det finnes mange ulike måter å investere i aksjemarkedet på. I Millionærskolen skal jeg kun skrive om to av dem, nemlig investering i aksjefond og investering i enkeltaksjer. Selv om man investerer i det samme markedet, så er det noen viktige forskjeller på det å investere i fond og i enkeltaksjer, og jeg mener det er viktig at man er klar over disse forskjellene.

Aksjefond

Når man investerer i et aksjefond, overlater man til andre å forvalte pengene sine. Her er noen fordeler med aksjefond:

  • Det er enkelt å komme i gang med fondssparing. Har du bankID, kan du bli kunde hos et av de mange fondsselskapene i løpet av noen minutter.
  • Diversifisering. Når man investerer i et aksjefond, vil pengene man investerer alltid bli spredd på en rekke ulike selskaper (som regel flere titalls).
  • Utsatt skatt. I Norge er det slik at man skatter av avkastningen av fondsinvesteringer først når man selger andelene sine. Dersom fondet ditt selger aksjer i Telenor og heller investerer pengene i Seadrill, utløser altså ikke dette noe skatt for deg som andelseier, med mindre du selger andeler i fondet. Jeg skal komme tilbake til denne fordelen i et senere innlegg.
  • Mulighet for automatisk sparing. I veldig mange aksjefond kan man tegne en spareavtale. Man vil da investere et gitt beløp hver måned. Hvis du har lest første pensumbok i Millionærskolen (The automatic millionaire), så vil du huske at forfatteren David Bach skriver mye om fordelene med automatisert sparing.
  • Mye å velge i. Det finnes veldig mange ulike fond å velge i (i mange land er det faktisk slik at det finnes flere aksjefond enn det finnes enkeltaksjer notert på landets børs). I norske fondsselskaper kan du for eksempel investere i globale indeksfond, globale aktive fond, europeiske fond, nordiske fond, svenske fond, norske fond, eiendomsfond, teknologifond osv.

Enkeltaksjer

Å investere i enkeltaksjer er den gode gamle måten å investere i aksjemarkedet på. Her er noen fordeler med enkeltaksjer:

  • Fokusering. Jeg oppga diversifisering som en fordel med aksjefond. På mange måter er diversifisering en fordel, i og med at det reduserer risikoen for store tap. Samtidig er det slik at diversifisering har sin pris. Du vil aldri oppnå knallgod avkastning dersom du investerer i 50 ulike selskaper (slik du gjerne gjør hvis du investerer i et aksjefond). Investerer du i enkeltaksjer, kan du velge å investere i kun en, to eller tre aksjer, og da er mulighetene for kjempegod avkastning bedre. På dette området er det to ulike «skoler» og ekspertene er delt i hva de anbefaler. Noen sier at avkastningen i aksjemarkedet i seg selv er så god at det beste er å kjøpe andeler i et svært billig indeksfond som er veldig godt diversifisert (for eksempel et globalt fond). Andre sier at veien til suksess i aksjemarkedet er å kun investere i noen få aksjer, men å passe på disse aksjene like godt som man passer på et spedbarn. De som hevder det sistnevnte har opplagt et poeng. Alle de som har tjent virkelig store penger i aksjemarkedet, det være seg Jesse Livermore, Nicolas Darvas, William O’Neil, Warren Buffet, Øystein Stray Spetalen eller Jan Haudemann-Andersen, har investert i enkeltaksjer, og ikke i (noen særlig grad) i aksjefond. Du blir ikke milliærdar ved å tegne en spareavtale i KLP sitt fond AksjeGlobal Indeks IV (med mindre du har så høy inntekt at du kan investere ti millioner hver måned). 😀
  • Kostnader. Om de totale kostnadene blir høyere eller lavere ved å investere i enkeltaksjer framfor å investere i aksjefond, avhenger helt av hvilken strategi man følger. Investerer man i enkeltaksjer, slipper man imidlertid å betale det forvaltningshonoraret som man blir belastet i et aksjefond. Dersom man er villig til å bruke endel tid på sine aksjeinvesteringer, kan man lage sitt eget lille billige «aksjefond» ved å investere i enkeltaksjer.

Hva bør du så investere i? Aksjefond eller enkeltaksjer? Her finnes det ikke noe fasitsvar, men her er mine anbefalinger:

  • Hvis du egentlig ikke syns aksjemarkedet er særlig interessant og fengende, og vil gjøre det enklest mulig for deg selv, bør du investere kun i aksjefond. Hvilken type fond du bør investere i skal jeg skrive mer om i et senere innlegg.
  • Hvis du syns aksjemarkedet er spennende og har tid og lyst til å prøve deg på å skape meravkastning, kan du investere 80 % i aksjefond og 20 % i enkeltaksjer. De 20 % du investere i enkeltaksjer bør investeres i aksjer i minst to ulike selskaper. For å begrense risikoen for store tap, vil jeg sterkt anbefale at du aldri investerer mer enn 10 % av din aksjeportefølje i ett enkelt selskap (unntaket her er dersom du kun leker deg litt med småpenger i aksjemarkedet).
  • Hvis du syns aksjefond er forferdelig kjedelige greier og ønsker å knuse indeksen, kan du begynne med å investere 50 % i aksjefond og 50 % i enkeltaksjer. Regelen om maks 10 % av porteføljen din i ett enkelt selskap gjelder selvsagt også her. Etterhvert som du får erfaring og klarer å skape meravkastning (klarer du ikke å skape meravkastning med enkeltaksjer, vil det jo være en bedre løsning å investere i et billig indeksfond) kan du øke andelen som du investerer i enkeltaksjer gradvis.

Jeg husker ikke helt når jeg investerte i min første aksje, men sannsynligvis strekker min egen «aksjehistorie» seg nå over nesten to tiår (bare det å skrive denne setningen gjør at jeg føler meg veldig gammel 😀 ). Jeg har investert i mye rart og har både tjent og tapt små og store penger. I noen få tilfeller har jeg ved en god kombinasjon av litt teft og mye flaks gjort noen «kuler». Her kan nevnes investeringer i Opticom (dette var en skikkelig tradingaksje for noen år tilbake), DNO og Nordic Semiconductor. Jeg har vært relativt flink til å bruke stop-loss på mine investeringer, så jeg har unngått de helt store tapene, men jeg har selvsagt tapt endel på en rekke ulike aksjer. Jeg har også investert i mange ulike aksjefond. En av mine første fondsinvesteringer var i et miljøfond. Jeg kjøpte andeler fordi fondet hadde steget voldsomt siste år. Heldigvis fortsatte økningen en stund til, så jeg gikk ikke inn rett før det snudde. Alt i alt tjente jeg litt på denne investeringen. Nå i ettertid ser jeg at mye av det jeg gjorde de første årene var tilfeldig og at jeg ikke hadde noen klar plan eller strategi for det jeg holdt på med. Litt etter litt ble jeg flinkere til å tenke langsiktig og helhetlig. I dag investerer jeg hovedsakelig i fond, men også periodevis noe i enkeltaksjer. Grunnen til at jeg hovedsaklig investerer i aksjefond nå er at porteføljen min har blitt såpass stor at jeg er opptatt av å beskytte den mot for store tap. I starten lekte jeg meg med noen få titusen i markedet, og da var det ikke så farlig hvilken vei det gikk. Nå har jeg flere millioner investert i aksjemarkedet (ikke veldig mange, men nok til at jeg kan skrive «flere»), og da blir situasjonen en helt annen. Jeg syns dog fortsatt at aksjemarkedet er spennende og utfordrende, så i perioder investerer jeg noe i enkeltaksjer i tillegg. Jeg benytter da hovedsaklig «trendfølging» som strategi (mer om denne strategien i et senere innlegg).

Comments (9)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 1, innledende betraktninger

Dette er første av mange innlegg om aksjemarkedet i Millionærskolen. Jeg kommer til å skrive mer om aksjemarkedet enn de andre markedene jeg anbefaler å investere i. Det er flere grunner til dette:

  • De aller fleste millionærer har deler av sin formue plassert i aksjemarkedet.
  • Den forventede langsiktige avkastningen i aksjemarkedet er høy sammenlignet med de fleste andre markeder.
  • Du velger selv hvor lettpleid din aksjeportefølje skal være. I motsetning til hva mange tror, er det faktisk mulig å følge en god strategi i aksjemarkedet som nesten ikke krever noe oppfølging. Det er imidlertid selvsagt også fullt mulig å ha dette som en heltidsjobb.
  • Det er i aksjemarkedet jeg personlig har skapt størstedelen av min formue, og det er derfor dette markedet jeg har mest kunnskap om og erfaring fra.

Det er skrevet tusenvis av bøker, artikler og blogginnlegg om aksjemarkedet, og det er lett å «gå seg vill» på dette området. Man kan tilnærme seg aksjemarkedet på en rekke ulike måter, og det ikke slik at en bestemt strategi nødvendigvis er den beste for alle. Innleggene om aksjemarkedet i Millionærskolen vil på ingen måte være noen komplett «aksjeskole», men leser du alle innleggene, i tillegg til de pensumbøkene jeg etterhvert vil oppgi, vil du bli meget godt rustet til å bruke aksjemarkedet i din formuebygging.

Det florerer av myter, udokumenterte historier og halvsannheter om aksjemarkedet. Jeg vil derfor innledningsvis komme med noen betraktninger som forhåpentligvis vil gjøre at du får et mer realistisk syn på dette markedet:

  • Du må ha tro på framtiden. Ser vi på aksjemarkedet totalt sett, vil utviklingen i årene framover forutsette at bedriftene klarer å skape nye og gode produkter som forbrukerne vil ha, og at de gjør dette på en bærekraftig og god måte. Dersom du er av den mer apokalyptiske typen som egentlig tror at finansmarkedene vil bryte sammen og at jorda snart vil gå under på grunn av at vi mennesker forurenser alt for mye og opptrer uansvarlig på så mange måter, bør du holde deg unna aksjemarkedet.
  • Jakten på meravkastning gjør at de fleste oppnår mindreavkastning. I aksjemarkedet kan du over tid forvente å oppnå en årlig gjennomsnittlig avkastning på om lag 8-10 %. Denne avkastningen vil du kunne oppnå hvis du investerer i et indeksfond med svært lave kostnader og tar tiden til hjelp. Hva som er høy årlig avkastning vil avhenge av hva man sammenligner med, men jeg vil si at 8 – 10 % årlig avkastning er ganske bra. Oppnår du 10 % årlig avkastning, vil pengene dine doble seg i løpet av om lag sju år, tredoble seg i løpet av om lag 12 år og firedoble seg i løpet av om lag 15 år. De fleste som investerer i aksjemarkedet er imidlertid ikke fornøyd med den gjennomsnittlige avkastningen, og prøver derfor «slå indeksen». Det finnes mange måter å forsøke å gjøre dette på, men de fleste vil ikke klare det i praksis over tid. De fleste som jakter på meravkastning ender altså opp med mindreavkastning (med mindreavkastning mener jeg her at man oppnår en lavere avkastning enn den referanseindeksen man bruker). Jeg sier ikke at du ikke skal prøve, men vær forberedt på at det er vanskelig.
  • Det svinger kraftig. Før årsskiftet hvert år oppsummerer bladet Kapital året som har gått og spør eksperter om hvordan de tror at ulike markeder vil utvikle seg i året som kommer. Påfallende ofte svarer da ekspertene at de forventer at kommende år vil bli et «gjennomsnittsår» og at avkastningen i aksjemarkedet derfor vil bli på rundt 8 – 10 %. Jeg er ikke sikker på hvorfor de sier dette, men jeg tror dette er fordi de egentlig ikke aner hvordan utviklingen vil bli, og da er det like greit å si at det vil bli et gjennomsnittsår som noe annet. Det at de egentlig ikke har peiling kan de selvsagt ikke si til journalisten som ringer ifra Kapital. De vil jo selvsagt at deres eget navn og firma skal stå på trykk i et tidsskrift som leses av så mange. 😉 Realiteten er imidlertid at det svinger veldig kraftig i aksjemarkdet, og at gjennomsnittsår heller er unntaket enn regelen. I denne artikkelen på Oslo Børs sin nettside framgår for eksempel utviklingen for OBX-indeksen (denne indeksen består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs) for årene 1995 – 2013. Den gjennomsnittlige avkastningen i denne perioden var på 10,9 %, men som vi ser så er det nesten ingen år hvor indeksen utviklet seg gjennomsnittlig.
  • En langsiktig strategi er det beste for de fleste. Jeg vil påstå at det beste for de fleste vil være en strategi der de investerer på lang sikt og selger så sjeldent som mulig. Ved å gjøre færrest mulig transaksjoner vil man minimere kostnadene og man vil utsette beskatningen av avkastningen, noe som i seg selv vil være med på å øke avkastningen (jeg vil skrive mer om akkurat dette i et senere innlegg). Mange assosierer aksjemarkedet med stressede, egoistiske, kortklipte, dresskledde menn som nærmest døgnet rundt sitter og stirrer på en skjerm og stadig kjøper og selger aksjer. Disse mennene lever selvsagt drømmelivet – de bruker strerke sovetabletter for å klare å slappe av etter alt stresset på jobb, de trener intervalltrening og går Birken for å se bra ut, de bytter ut kona sånn cirka annenhvert år med en yngre og penere modell, de har et par unger fra et tidligere ekteskap som de nesten ikke har kontakt med, de kjøper seg toppmodellen til Tesla for å framstå som miljøvennlige (men egentlig er det kun på grunn av hvor raskt den går 0 – 100) og de får hjerteflimmer når de er rundt 40. Ok, nok en gang tok dette litt av. 😀 I aksjemarkedet finnes det alle slags mennesker – den stereotypiske personen som jeg nettopp beskrev finnes representert, men det gjør også kreative kunststudenter, omsorgsfulle småbarnsmødre, pensjonerte bestefedre og alle andre typer mennesker.
  • Mange har blitt lurt av et oppgangsmarked. Går det an å investere i aksjemarkedet i flere år og klare å skape meravkastning, men likevel ikke lære noe særlig om markedet? Jepp, det er helt mulig og mange har gått i denne fellen. Grunnen til dette er at det å tjene penger i et marked som stiger og stiger er veldig enkelt. Problemet kommer når markedet begynner å falle eller bevege seg sidelengs. Da vil ofte de aksjene som steg mest i oppgangsmarkedet være de som faller mest, og strategien som fungerte bra i oppgangsmarkedet vil trolig ikke fungere noe særlig godt lenger. I aksjemarkedet er det derfor slik at du egentlig ikke vet hva det hander om før du har vært med på både noen oppturer og noen nedturer. Da først vet du hvordan du psykologisk reagerer på de store svingingene og du får testet hvordan strategien din fungerer i ulike markedsklima.
  • Å forutsi framtiden er svært, svært vanskelig. Jeg har allerede vært inne på det at det å forutsi hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg kommende år nesten er umulig. Noen klarer det selvsagt enkelte år, men noen vinner også i Lotto hver uke (uten at dette har noe som helst med dyktighet å gjøre). Det er også veldig vanskelig å forutsi hvordan en bestemt aksje vil utvikle seg framover. Her kan man imidlertid ved å følge bestemte bransjer og enkeltselskaper begrunne sitt syn på en noe bedre måte, men det vil uansett være snakk om en gjetning. Noe av det mest latterlige jeg ser er artikler i næringslivsavisene der en analytiker sier noe som som at «kursmål for aksje x er 42 % over dagens nivå». Hallo, 42 %? Hvorfor ikke hive på noen desimaler i tillegg, slik at man kan lure enda flere lesere til å tro at dette er noe som kan beregnes nøyaktig? Et kursmål på 42 % er i mine øyne fullstendig på jordet. Jeg skal i beste fall gå med på at kursmål kan være 40 %, altså at man runder av til nærmeste hele 10 %. Noe mer nøyaktig enn det bør man ikke prøve å framstille dette. Ok, jeg høres kanskje fryktelig negativ ut nå, men jeg er faktisk veldig positiv til aksjemarkedet på lang sikt. Jeg tror også at man kan lage gode strategier for å skape meravkastning, men jeg tror ikke disse bør bygge i noen særlig grad på gjetning om konkret framtidig kursutvikling. Jeg tror strategier der man i størst mulig grad agerer utifra det som faktisk skjer i markedet er de beste. Ved å innse at det å spå om framtiden er veldig, veldig vanskelig og at man ikke bør prøve seg på dette i noen særlig grad, tror jeg man allerede har kommet langt i å forstå hvordan man kan oppnå høy avkastning i aksjemarkedet.
  • Din verste fiende i aksjemarkedet er som regel deg selv. Markedet bryr seg ikke om deg. Om du tjener store penger eller taper alt du eier er fullstendig likegyldig for markedet. Markedet er det det er og det må du forholde deg til. Mange nybegynnere sier at dersom markedet bare hadde gjort det og det, så hadde de tjent så og så mye penger. Dette er en meningsløs måte å snakke på. Det blir omtrent like meningsløst som om en høydehopper hadde sagt at dersom gravitasjonen bare var litt annerledes, så hadde han vunnet OL-gull. 🙂 På sikt er det ikke utviklingen i markedet som primært avgjør om du tjener eller taper penger. Det er hvordan du selv opptrer som er det viktigste. Klarer du å opptre rasjonelt og holder følelsene i sjakk, har du gode muligheter for å klare å tjene gode penger i aksjemarkedet. De fleste klarer imidlertid ikke det, og akkurat det er grunnen til at så mange taper penger.

Comments (4)

2014 – Status juni

  • Sparing denne måneden: kr 25.000
  • Sparing så langt i år: kr 100.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 5
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 31
  • Antall tweets denne måneden: 5
  • Antall tweets så langt i år: 75
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

I juni fikk jeg utbetalt feriepenger, i tillegg til at jeg fikk utbetalt noen timer overtid. Samlet utbetaling var derfor over dobbelt så stor som den vanlige faste månedslønnen min. Endel av pengene har gått med til ferie og prosjekter i huset, men jeg har også klart å spare ganske mye denne måneden. Jeg har i tillegg skrevet brukbart mange blogginnlegg og tweets. Jeg gir derfor meg selv beste karakter denne måneden. 🙂

Her er status for de ulike målene samlet sett etter første halvår (50 % av året er over):

  • Sparing (årsmål: kr 200.000): 50 % av målet er nådd
  • Antall blogginnlegg (årsmål: 52): 60 % av målet er nådd
  • Antall tweets (årsmål: 52): 144 % av målet er nådd 😀

Totalt sett er jeg godt fornøyd etter første halvår, og vurderer sannsynligheten for at jeg vil nå målene mine i år som høy. Men ingenting skjer av seg selv, og det vil slett ikke være «plankekjøring» å nå målene mine i år, så jeg er nødt til å holde trykket oppe.

 

Kommentarer

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.