Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Etter at du har definert målet ditt på en god måte og kommet fram til en rekke gode grunner for at du ønsker å nå akkurat dette målet, er det neste du må gjøre å dele opp målet i flere delmål. Hvorfor er så dette så viktig? Store, langsiktige mål kan være overveldende å arbeide mot. Du kan gjøre alt riktig i noen uker eller måneder, men dersom du ikke ser at du nærmer deg målet i noen særlig grad, kan du raskt miste motivasjonen. Deler du imidlertid opp det store målet ditt i flere delmål, vil hver uke og hver måned med framgang utgjøre en større andel av det delmålet du arbeidet mot akkurat nå, og det å se og føle at det går framover, er svært viktig.

Hvordan skal man så dele opp målene sine? Dette er det ikke noe gitt svar på, fordi det avhenger av hva slags mål det er snakk om. Noen ganger er det snakk om en lineær vei fram mot målet, mens andre ganger er det ikke det:

• Lineær framgang. Hvis målet er at du skal lese 100 økonomibøker i løpet av de neste fem årene, kan det være greie årlige delmål at du skal lese 20 bøker hvert år.
• Mest-på-slutten framgang. Hvis målet er at du skal akkumulere opp en gitt sum penger i løpet av de neste fem årene, vil det å dele målet på fem og si at du skal akkumulere opp en femtedel hvert år sannsynligvis ikke være den beste framgangsmåten. Ofte vil rentes rente-effekten og det at lønnen gjerne øker litt hvert år gjøre at det er mer realistisk at man klarer å akkumulere mer det siste året enn det første året. Et slikt mål for eksempel deles opp slik: 10 % av målet første år, 15 % av målet andre år, 20 % av målet tredje år, 25 % av målet fjerde år og 30 % av målet femte år.
• Mest-i-starten framgang. Enkelte mål er av den typen at man lett får framgang i starten, men at videre framgang vil kreve mer og mer innsats. Et eksempel kan her være en person som ønsker å gå fra «tjukkas» til «superfit». Å gå fra «tjukkas» til «litt-mindre tjukkas» vil ikke nødvendigvis kreve så mye. Å spise litt mindre og røre seg litt mer hver dag kan være nok. Å gå fra «litt-mindre tjukkas» til «normalvektig» vil kreve litt mer. Da må man være mer påpasselig med hva man spiser, hvor ofte man spiser og hvor mye man spiser, og man må begynne å trene med høyere intensitet. Siste fase er å gå fra «normalvektig» til «superfit», og dette vil kreve at man trener knallhard intervalltrening og vekttrening, og at man er veldig påpasselig med den maten man spiser. Alle som har prøvd å «deffe», vet at det å få bort de siste to-tre kiloene for å få fram magemusklene kan være svært utfordrende.
• Når det gjelder store, langsiktige mål, er det ikke alltid helt enkelt å dele opp hele målet i konkrete delmål. Man har rett og slett ikke full oversikt over de stegene man må ta for å nå målet. Det man gjør i slike tilfeller, er å definere et overkommelig første delmål. Dette vil i de fleste tilfeller være enkelt. Når man når dette delmålet, vet man sannsynligvis litt mer om veien mot det store målet, og da kan man sette seg et nytt andre delmål. Slik fortsetter man helt til man har nådd det store målet.

Når man har kommet fram til gode delmål, er det viktig at man ikke tenker for mye på det store målet, men at man i det daglige fokuserer på det delmålet man arbeider mot. Å nå dette delmålet bør være det man bruker tid og energi på. Man kan godt tenke litt på det store målet til tider hvis dette virker motiverende, men det er gjennom praktiske handlinger og små steg i riktig retning over lang tid at man kan klare å nå de store målene.

Mitt eget store mål er at min netto finansformue skal være kr 4.000.000 innen 31.12.2018. Jeg har ikke definert hvor mange prosent av målet jeg skal nå hvert år, rett og slett fordi dette er et mål av typen «veien blir til mens man går». Men jeg har definert et delmål for inneværende år, og det er dette målet jeg fokuserer på i det daglige. Klarer jeg å nå dette målet, vil jeg sette meg litt mer ambisiøse mål neste år, og enda litt mer ambisiøse mål året etter der og så videre. Klarer jeg dette, vil jeg ha gode muligheter for å nå målet mitt.