Archive for oktober, 2015

2015 – Status oktober

  • Sparing/investering: kr 20.000
  • Brutto inntekt: kr 57.900
  • Prosent av ultimat mål oppnådd: 42 %
  • Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

Oktober ble en grei måned. Jeg klarte å spare det jeg skal spare hver måned, men jeg hadde kun min faste lønn som inntekt. Jeg gir derfor ikke meg selv mer enn karakter 2 denne måneden.

Aksjemarkedet har gitt svært god avkastning i oktober, noe som har resultert i at min prosent for hvor nært jeg er målet mitt gjorde et byks fra 35 % i september til 42 % i oktober. Totalt sett økte min netto finansformue med kr 255.000 i oktober, og kun kr 20.000 av dette var «nye» penger.

Annonser

Comments (14)

Lykkelig i dag eller i morgen?

Forleden dag leste jeg om en interessant måte å gruppere oss mennesker på når det gjelder lykke:

  1. De som legger vekt på å være lykkelig i dag, men ikke i morgen. Slike personer beskriver ofte seg selv som «livsnytere». Ingen vet hva morgendagen vil bringe, så det gjelder å utnytte dagen i dag til det fulle. At man på sikt kan bli overvektig og syk av å spise og drikke for mye, tenker for eksempel ikke disse personene på.
  2. De som legger vekt på å være lykkelig i morgen, men ikke i dag. Slike personer investerer all sin tid og energi på å skape en perfekt utgave av seg selv i framtiden. De er villig til å lide i dag, så lenge framtiden er rosenrød. De leser haugevis med selvutviklingslitteratur for å holde motivasjonen oppe og tøyer selvdisiplinen sin til yttergrensen for å bli en stor suksess i morgen.
  3. De som ikke legger vekt på å være lykkelig verken i dag eller i morgen. Disse stakkars menneskene har det ikke noe særlig bra og de har heller ikke noe særlig håp om at ting skal bli bedre. Ofte går de rundt og snakker om at «alt var bedre før» og har en rekke «beviser» for at det faktisk er sånn. Det kan være ulike årsaker til at folk havner i denne kategorien, men det er uansett en kategori man absolutt ikke bør havne i.
  4. De som legger vekt på å være lykkelig både i dag og i morgen. Dette er idealet. Slike mennesker er førnøyd med hvordan de har det i dag, men har likevel ambisjoner og jobber for en enda bedre framtid. De liker å tenke på de flotte målene de har satt seg, men liker også prosessen fram mot disse målene.

Kategoriene ovenfor er selvsagt satt på spissen for å framheve poenget. I den virkelige verden er det store gråsoner her, men jeg syns likevel «modellen» er veldig interessant.

Hvis jeg skal forsøke meg på en liten analyse av meg selv, så mener jeg at jeg store deler av tiden befinner meg i kategori 4. Jeg har det bra i dag, men har i tillegg ambisjoner og håp om en veldig bra framtid. Den tiden jeg ikke befinner meg i denne ideelle kategorien, er jeg stort sett i kategori 2. I perioder jobber jeg hardt for å skape en best mulig framtid, og glemmer av og til å «lukte på rosene» på veien. Jeg syns for så vidt det er greit å være i kategori 2 av og til, så lenge man ikke bruker for mye tid der.

Jeg mener selv at jeg veldig sjeldent befinner meg i kategori 1. Jeg har imidlertid til en viss grad stor sans for andre mennesker som klarer å være veldig tilstede her og nå, og som ikke bekymrer seg om eller tenker noe på framtiden. Ingen av oss har noe garanti for at vi lever i morgen, så på en måte bør man jo utnytte dagen i dag på best mulig måte. Samtidig vet jeg jo at det er mye mer sannsynlig at jeg vil være i live i morgen enn at jeg ikke vil være det, så jeg klarer ikke å leve slik selv.

Jeg mener selv at jeg nesten aldri befinner meg i kategori 3, og jeg har liten forståelse for andre som velger å befinne seg i denne kategorien. Men noe av grunnen til at jeg nesten aldri befinner meg i denne kategorien, er at jeg er frisk og relativt ung. At gamle mennesker og mennesker som har fått beskjed fra legen om at de er dødssyke og at alt håp er ute fort kan havne i denne kategorien, har jeg full forståelse for.

Hvilken kategori befinner du deg i det meste av tiden?

Annonser

Comments (5)

2016 – På tide å begynne å planlegge litt, del 1

Nå er vi midt i oktober, og det er på tide å legge inn en god sluttspurt, slik at jeg når årsmålene mine for 2015. Samtidig kan det være lurt å begynne å planlegge 2016. I tiden fram mot nyttår er det flere ting jeg må bestemme meg for:

  • Hva skal jeg sette som sparemål i 2016? I 2015 har jeg hatt som mål å spare kr 20.000 hver måned, og det har jeg klart så langt. Jeg merker imidlertid at det er ganske krevende å leve på så lite som jeg gjør, så jeg ønsker ikke å redusere forbruket mitt noe særlig mer. Samtidig virker det som oljeprisfallet har skapt et litt grått skydekke over store deler av arbeidslivet, så jeg har liten tro på noe knall lønnsoppgjør neste år. Å skifte jobb kan selvsagt være en løsning, men akkurat nå er det ikke all verden av jobber å velge i. Familien er godt etablert der vi bor, så det er ikke aktuelt for meg å flytte for å ta en høyere betalt jobb. Utfordringen er imidlertid at det er usikkert om jeg vil komme til å nå mitt ultimate mål om en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018 hvis jeg kun sparer kr 20.000 framover, så jeg ser meg nødt til å øke sparingen noe allerede neste år. Akkurat hvor mye og ikke minst hvordan har jeg ikke bestemt ennå, og dette vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.
  • Skal jeg sette meg andre økonomiske mål for 2016? I 2015 har jeg satt meg et sparemål, et inntektsmål og et lesemål. Jeg har tro på å sette seg flere mål, men fra 1. januar 2016 er det kun tre år til mitt ultimate mål skal være nådd, så da syns jeg det blir riktig å fokusere 100 % på sparemålet mitt. Hvor mye jeg tjener påvirker ikke direkte om jeg når målet mitt eller ikke, hvor mange pengebøker jeg leser påvirker heller ikke direkte om jeg når målet mitt eller ikke. Hvor mye jeg sparer er det eneste som direkte påvirker om jeg når målet eller ikke, og derfor ønsker jeg fullt fokus på det målet.
  • Hva skal jeg gjøre med de pengene jeg sparer neste år? I 2015 har jeg investert i aksjefond første halvår, og nå i andre halvår betaler jeg ned på boliglånet. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at jeg skulle fortsette å betale ned på boliglånet i hele 2016, men jeg er ikke lenger sikker på om det er så lurt. Hva om 2016 i ettertid skulle vise seg å bli tidenes år å investere i aksjer i, og jeg ikke spyttet inn en eneste ny krone i aksjemarkedet? Jeg heller derfor mot at jeg også i 2016 skal kjøpe noen aksjefondsandeler. Hvor mye har jeg ikke bestemt meg for ennå, men jeg ser for meg at i hvert fall halvparten av sparingen min neste år skal gå til videre nedbetaling av boliglånet.

Har du begynt å planlegge 2016? Og har du noen råd til meg om de tre spørsmålene ovenfor?

Annonser

Comments (9)

Annonsere på Pengeblogg?

Pengeblogg er en godt innarbeidet blogg om personlig økonomi og selvutvikling. Bloggen ble etablert i januar 2009 og har mange faste lesere. For tiden ligger bloggen inne som den tredje mest populære på Blogg Norge sin toppliste.

Hvis du ønsker å annonsere på Pengeblogg, har du flere muligheter:

  1. Link under «Nyttige nettsider». Jeg tar kr 1.000 for en link i ett år. Ved flere linker, tilbyr jeg kvantumsrabatt.
  2. Sponset innlegg. Jeg kan publisere sponsede innlegg, enten skrevet av meg eller av andre. Disse vil tydelig bli merket som sponset. Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke på noen som helst måte skal lure mine lesere. Jeg tilbyr kun publisering av tekst, ikke bilder eller annet type grafikk. Prisen for et sponset innlegg er kr 1.000.
  3. Både link under «Nyttige nettsider» og sponset innlegg: kr 1.500.

Betaling skjer via PayPal.

Hvis dette er av interesse, ta kontakt med meg på pengeblogg@hotmail.com

Comments (1)

Penger ut av vinduet

Jeg leste nylig i Dine Penger at vi nordmenn bruker nesten 2,5 milliarder kroner årlig på kosttilskudd. Dette kommer i tillegg til slankeprodukter, som jo også sannsynligvis er en milliardindustri. Dette er mye penger! Statens legemiddelverk og ernæringsprofessorer mener at dette er å kaste penger ut av vinduet, så hvorfor i all verden bruker vi så mye penger på dette?

Her er noen mulige forklaringer jeg har kommet fram til:

  • En menneskelig egenskap som fører mye negativt med seg, er at vi er late og stadig er på utkikk etter lettvinte løsninger på våre problemer. Det krever mye mindre av oss å svelge en pille enn å ta en joggetur, så da velger man heller å kjøpe pillen.
  • Mange syns det er kult å være dundrende uenige med autoriteter. Å være på kollisjonskurs med det etablerte og opponere mot «skolemedisinen» er det mange som syns er riktig så festlig. Problemet er at det finnes så utrolig mange raringer der ute som gir råd i alle retninger, og i verste fall kan disse rådene være helseskadelige. Jeg sier ikke at rådene fra Statens legemiddelverk og andre offentlige organer nødvendigvis trenger å være optimale for alle, men jeg syns uansett man bør høre mer på dem enn på raringer som typisk drar enkeltelementer ut av den store sammenheng og forvirrer folk med sine påstander. Jeg møtte en gang på en slik forskrudd sjel – han hadde lest alt han hadde kommet over om hvor skadelig sukker var. Han tok imidlertid ikke noe hensyn til mengde sukker, øvrig kosthold, om man var overvektig og så videre når han kom med sine påstander. I hans hode var det å spise en liten smågodtbit på lørdagskvelden en søknad om en tidlig død. Han hadde helt hengt seg opp i sukker, så bort i fra alle andre aspekter ved et sunt kosthold og framsto derfor som helt «på jordet» for meg. Han var imidlertid en sjarmerende og folkelig type, så jeg vil tro at usikre mennesker som var på søken etter lettvinte kostholdsråd, lett kunne la seg lure av hans budskap.
  • Vi vandrer i flokk og lar oss rive med. «Har du prøvd rosenrot? Etter at jeg begynte med det har jeg vært mye mer opplagt. Du MÅ prøve rosenrot!». «Sier du det. Ja, da skal jeg stikke innom Sunkost etter jobb i dag og kjøpe meg en pakke.» Flere og flere blir rekruttert til «rosenrotmenigheten», og nesten alle påstår at de merker den vanvittige effekten. Etter noen måneder dabber imidlertid interessen av, og etter et år er det nesten ingen lenger som bruker rosenrot. Så dukker det en dag opp en annen nyfrelst: «Har du prøvd olivenbladekstrakt? Etter at jeg begynte med det, har jeg ikke hostet en eneste gang.». 😀

En personlig innrømmelse: for mange år tilbake brukte jeg en del kosttilskudd, særlig multivitaminer, omega 3-kapsler, kreatin og proteinpulver. En gang jeg skulle «deffe» før en tur til syden, kjøpte jeg også kapsler med cayennepepper og ingefær for å øke forbrenningen. Der og da levde jeg i den tro at dette hadde en positiv effekt, men i ettertid innser jeg at det nok bare var placeboeffekten som lurte meg, og at dette var tusenlapper som jeg like gjerne kunne ha spylt ned i do.

Jeg er verken lege eller ernæringsekspert, så jeg skal være veldig forsiktig med å komme med noen råd om dette. Men hvis du i dag bruker kosttilskudd, vil jeg anbefale deg å vurdere om dette virkelig er noe du trenger å bruke penger på. Veldig mange velutdannede eksperter mener at dette er å kaste penger ut av vinduet, så du kan i det minste prøve å leve uten kosttilskudd en periode og se om du merker noen forskjell. 😉

Comments (11)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.