Archive for november, 2015

2015 – Status november

  • Sparing/investering: kr 20.000
  • Brutto inntekt: kr 63.900
  • Prosent av ultimat mål oppnådd: 43 %
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

November ble en bra måned. Jeg klarte å spare kr 20.000, og jeg hadde også en del tilleggsinntekter. Faktisk så var inntekten min i november såpass høy at med mindre jeg får sparken og ikke får utbetalt min vanlige faste lønn i desember, så vil jeg nå inntektsmålet mitt i år. 🙂

Fondsandelene mine steg ikke like mye i verdi i november som i oktober, men det gikk absolutt riktig vei. Min netto finansformue økte med kr 66.000 i verdi. Småpenger, men verdt å ta med seg. 😀

Det eneste som skal til for at jeg når målene mine i år er nå at jeg ikke går helt bananas når det gjelder julegaver og matinnkjøp til jul, slik at jeg klarer å spare kr 20.000 også i desember.

Annonser

Comments (2)

2016 – På tide å begynne å planlegge litt, del 3

I del en og to av dette innlegget skrev jeg om at jeg bare skal sette meg ett økonomisk mål for 2016, og at dette målet skal være:

  • Å spare kr 21.000 x 12 = kr 252.000

Å øke sparingen fra kr 20.000 til kr 21.000 hver måned vil ikke komme av seg selv. Jeg er derfor nødt til å sette i verk noen helt konkrete tiltak for å klare dette.

Her er min plan for å klare å nå dette målet i 2016:

  • Keep up the good work. Det å spare kr 20.000 hver måned i år er ganske krevende. Men jeg har klart det så langt, og det er jeg stolt av. Det er imidlertid veldig viktig at jeg fortsatt «holder hendene på rattet» og ikke begynner å tulle med et opplegg som fungerer godt. Å fortsette med det jeg allerede gjør vil føre til at jeg klarer å spare kr 20.000 av de kr 21.000 jeg skal spare neste år, så dette er det aller viktigste punktet.
  • Lavere rentekostnader. Jeg har betalt ned en del på boliglånet mitt i år, så det gjennomsnittlige boliglånet i 2016 vil være lavere enn det har vært i 2015. Renten er også lavere ved inngangen til 2016 enn den var ved inngangen til 2015, og prognosene tilsier at det lave rentenivået vil vedvare en stund ennå. Det er derfor sannsynlig at den totale rentekostnaden min vil bli lavere i 2016 enn i 2015.
  • Økt skattetrekk høsten 2015. De siste to-tre årene har jeg betalt restskatt. Det har ikke vært snakk om noen store summer, så det har ikke vært problematisk å betale, men jeg ønsker ikke å måtte betale restskatt i 2016 når jeg skal presse sparingen min ytterligere et hakk opp. Jeg har derfor lagt inn litt ekstra skattetrekk nå i høst. På en måte har jeg derfor begynt litt allerede i år med å nå målet mitt for 2016. 🙂
  • Slutt med munnskyll. Jeg har i mange år brukt munnskyll i tillegg til den vanlige tannpussen. Dette har jeg nå lest at har høyst usikker effekt, og at man heller bør pusse tennene (og tunga) litt bedre. Når jeg har brukt opp de to flaskene med munnskyll jeg har stående (har en mistanke om at salgsverdien på finn.no er begrenset), skal jeg derfor ikke kjøpe flere flasker.
  • Barbering. Jeg har i flere år vært bruker av Gillette sine barberprodukter. Jeg syns de fungerer bra, men de koster mye. Særlig barberbladene er svindyre. Nylig gikk jeg derfor til innkjøp av et tradisjonelt barberingssett. Selve settet kostet noen hundre, men «driftskostnadene» er langt lavere enn med Gillette-produktene. Og i og med at jeg kjøpte settet allerede i år, vil de totale barberingsutgiftene være en god del lavere neste år.
  • Mobilabonnement. Jeg har i dag et mobilabonnement som koster kr 199 per måned. I og med at jeg har tilgang til wi-fi både hjemme og på jobb, er det begrenset hvor mye data jeg trenger å laste ned (og opp) over mobilnettet hver måned. Jeg skal derfor finne meg et billigere abonnement. Dette vil kreve en liten livsstilsendring (å sjekke e-post og Facebook på Rema er i dag slett ikke uvanlig), men jeg tror dette skal gå helt greit.
  • Færre utenlandsturer. Jeg har pleid å dra til utlandet to-tre ganger per år. Jeg liker å reise, så dette har absolutt med livskvalitet å gjøre, men jeg tror jeg skal klare meg fint med kun en-to turer neste år.
  • Mindre internett i utlandet. I år har jeg vært tre turer i utlandet, og alle gangene har jeg kommet hjem til alt for høye mobilregninger. Dette er tullete bruk av penger. Jeg har absolutt ikke noe behov for å være så mye på nett når jeg er i utlandet. En halvgod wi-fi på hotellet bør være tilstrekkelig. 😀
  • Bake mer brød selv. Vi er relativt flinke til å holde matkostnadene våre nede, men vi kjøper mye brød. Jeg liker best grove brød av litt god kvalitet, så det er ofte snakk om rundt kr 30 per brød. I 2016 skal jeg begynne å bake brød oftere selv. Selv om jeg bruker grovt mel og en del frø tror jeg fort jeg kan komme ned i halvparten av kostnaden per brød ved å bake dem selv.

Ok, dette ble litt smått og stort, og jeg har ikke forsøkt meg på å beregne hvor mye jeg kan spare på hvert av disse tiltakene. Hvor lett det blir å øke sparingen med kr 1.000 hver måned vil jo også avhenge av hvordan inntekten min blir neste år og ikke minst av hvilke andre kostnader som øker. Det er mye jeg ikke har full oversikt og kontroll over her, så dette er ikke noe nøyaktig vitenskap. Men klarer jeg å følge opp punktene ovenfor, tror jeg det skal være mulig å nå sparemålet mitt også til neste år.

Annonser

Comments (10)

2016 – På tide å begynne å planlegge litt, del 2

I del en av dette innlegget skrev jeg blant annet om at jeg kun skal sette meg ett økonomisk mål for 2016, nemlig et sparemål. De siste ukene har jeg tenkt mye på hva jeg skal sette som sparemål, og det er tre beløp jeg har vinglet mellom:

  1. Kr 20.000 x 12 = kr 240.000. Dette er det samme som årets mål. Jeg er godt fornøyd med at jeg klarer å spare kr 20.000 hver måned i år, og jeg merker fin effekt på min netto finansformue av dette. Jeg har ikke noen forhåpninger om noe knall lønnsoppgjør neste år. Jeg er heller ikke ute etter et perfekt opplegg, men et jeg kan leve med over tid. Å videreføre årets sparemål vil derfor være en grei løsning.
  2. Kr 21.000 x 12 = kr 252.000. Selv om jeg er godt fornøyd med å spare kr 20.000 hver måned i år, så er det usikkert om jeg kommer til å nå målet mitt om en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018 hvis jeg kun fortsetter å spare dette beløpet hver måned. Selv om jeg allerede lever relativt sparsommelig, så bør det være mulig å øke sparingen med kr 1.000 hver måned uten at det går for mye utover livskvaliteten min.
  3. Kr 22.000 x 12 = 264.000. Jeg liker tanken på å øke sparingen med hele 10 % neste år. Dette vil være relativt ambisiøst, men ved en kombinasjon av noe økt inntekt og noe reduksjon i kostnadene bør det være mulig.

Jeg slo tidlig fra meg det å kun spare det samme som i år. Jeg er tilhenger av å stadig strekke meg litt videre, så det ville ha vært et for kjipt mål. Samtidig er jeg som nevnt opptatt av at jeg skal ha et opplegg som jeg klarer å leve med i mange år framover, så jeg er veldig redd for å sette et mål som blir så krevende å nå at jeg mister motivasjonen. Etter mye om og men har jeg derfor kommet fram til at målet mitt for 2016 blir å spare kr 21.000 x 12 = kr 252.000.

I og med at jeg allerede lever på «sparebluss», vil jeg ikke nå dette målet uten at jeg gjør noen konkrete grep. Hvilke grep jeg skal ta neste år vil være tema for neste del av dette innlegget.

Annonser

Comments (2)

Mål eller prosess, eller begge deler?

Brian Tracy sier «Success equals goals; all else is commentary.». Scott Adams sier «Goals are for losers.». Begge har opplagt klart å utrette mye i livet, så hvem har rett? 🙂

Om det er mål eller prosess som skaper suksess, er en evigvarende diskusjon i selvutviklingslitteraturen. Jeg mener man kommer best ut hvis man både setter seg mål og legger vekt på en god prosess:

  • Gode mål (ambisiøse, men ikke urealistiske) kan virke motiverende og sier hvor man vil.
  • En god prosess (gode vaner) sikrer at man beveger seg i riktig retning over lang tid.

Satt på spissen kan jeg se at det kan være en motsetning mellom mål og prosess. Hvis man kun fokuserer på målet, kan man for eksempel bli økonomisk uavhengig ved å rane en bank og man kan gå ned i vekt ved å slutte å spise og heller bli storkonsument av kaffe og sigaretter. Men ser vi bort ifra slike ekstreme eksempler, så mener jeg at det å nå store og langsiktige mål også krever en god prosess. Jeg vil for eksempel aldri nå mitt store mål om å akkumulere opp fire millioner kroner innen 31.12.2018 hvis jeg ikke har gode daglige vaner som gjør at jeg kontrollerer pengebruken min og gode litt mer langsiktige vaner som gjør at jeg klarer å opprettholde en relativt høy inntekt. Å nå store mål på en lovlig og god måte mener jeg derfor fordrer en god prosess.

Hva mener du om dette?

Kommentarer

Forbrukslån

Har du plutselig havnet i en situasjon der du har behov for ekstra penger? Har du et oppussingsprosjekt som haster, en ferietur som du ønsker å få gjennomført allerede i år, en bil som trenger en kostbar reperasjon, trenger hjemmet ditt sårt noen nye møbler eller har du helt andre typer uforutsette utgifter som helt plutselig har dukket opp? Et forbrukslån kan da være en praktisk og grei løsning. Nettsiden www.bank24.nu er en av Sveriges mest populære sider om privatøkonomi, og de holder nå på å etablere seg i Norge på domenet http://no.bank24.nu/. Denne nettsiden formidler ulike typer lån (i tillegg til forbrukslån formidles også billån, SMS-lån, kredittkort med mer) og har flere forskjellige kalkulatorer (lånekalkulator, rentekalkulator og valutakalkulator) som kan være til god hjelp når du skal gjøre økonomiske beregninger. I tillegg inneholder siden også en god del mer generelle artikler og tips om ulike privatøkonomiske tema.

Et forbrukslån er et lån uten krav til sikkerhet i bolig, bil eller annen pant. Det finnes derfor ingen krav til hva du skal bruke lånebeløpet til. Slike lån er derfor veldig fleksible, og det er nok hovedgrunnen til at de er blitt så populære. Lånets størrelse varierer mellom 1 000 kroner og 400 000 kroner, og nedbetaling skjer i løpet av 1-15 år avhengig av bank og ønsket nedbetalingstid. Selve søknadsprosessen er enkelt – man fyller ut de lettforståelige og enkle skjemaene på nett. Man får raskt tilbakemelding om lånet er innvilget eller ikke. Det anbefales å lese vilkårene nøye før man søker, slik at det ikke oppstår noen misforståelser i ettertid. Det er både du og den du låner penger fra best tjent med.

Renten på slike lån varierer veldig, så det anbefales å sammenligne ulike lånetilbud før man søker. Det kan man fort spare mange penger på. Å betale en høyere rente enn nødvendig kan koste deg mye penger på sikt. På nettsiden til Bank24 kan du enkelt sammenligne lån fra en rekke ulike norske banker. For hver bank får du opp opplysninger om effektiv rente, mulig lånebeløp, hvor lang nedbetalingstiden er og hvor mange år man må være for å søke lån. Bank24 er uavhengig og upartisk, og de tillater ikke sponsede oppføringer på nettsiden sin. Det er kun effektiv rente som bestemmer rekkefølgen når lån rangeres. Det som er relevant for deg som potensiell kunde er å se de totale kostnadene, og ikke kun deler av kostnadene. Og kanskje det beste av alt – tjenesten er helt gratis!

Dette er et sponset innlegg.

 

 

Comments (9)

Hva skaper suksess?, del 2

I første del av dette innlegget så vi på flere teorier om hvorfor noen blir mer suksessrike enn andre:

  1. Født sånn
  2. Oppvekst
  3. Lidenskap
  4. Tålmodighet
  5. 10.000 timer
  6. Synergi

Jeg konkluderte med at jeg tror at alle disse teoriene kan ha noe for seg, og at det ofte er en miks av ulike faktorer fra ulike teorier som kan forklare hvorfor noen oppnår så mye mer suksess enn andre. Her er mine beste tips for hvordan du kan bruke disse teoriene til ditt eget beste:

  1. Gener er ikke rettferdig fordelt, men gi nå blaffen i det. Noen av oss er født smartere enn andre, noen er født penere enn andre, noen er født mer atletiske enn andre og så videre. Hadde det nå vært slik at dette totalt sett hadde vært fordelt på en rettferdig måte, kunne vi kanskje ha akseptert det. Men slik er det jo ikke. En kollega av meg er både smart, atletisk og pen på samme tid. Hun har rett og slett vært utrolig heldig med genene sine. Andre er født mer uheldige, og er verken smart, atletisk eller pen. Men vi er født som vi er født, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Det fine er at uansett utgangspunkt, så kan alle med gode mål og planer bli en mye bedre utgave av seg selv. Så gi blaffen i å skylde på genene dine, ta ansvar for egen framtid og stå på for å nå dine mål!
  2. Vi har alle litt bagasje med oss fra oppveksten. Ingen av oss har hatt en optimal oppvekst, selv om noen selvsagt har hatt en mye bedre oppvekst enn andre. Det er forresten vanskelig å definere hva som er en god oppvekst. Vokser man opp i en familie der alt er bare kos og hygge, kan kanskje dette være veldig positivt på kort sikt, men en slik oppvekst gir sannsynligvis ikke den beste «oppskriften» på hvordan man skal klare å møte tøffe perioder i livet som voksen. På den andre enden av skalaen har vi dem som vokser opp i en familie med mange regler og streng disiplin. Går man for langt i den retningen, kan resultatet bli at ungene får en «motreaksjon» som voksne og slett ikke følger samfunnets regler. Jeg har ikke noe fasit her, men jeg er selv pappa og vet derfor hvor utrolig vanskelig dette er i praksis. Jeg vil at ungene mine skal ha det kjempefint her og nå, men samtidig vil jeg at de skal lære seg å takle livet de vil møte som voksne på en best mulig måte. Mitt råd i denne sammenhengen er å forsøke å akseptere den oppveksten du har hatt. Den tilhører fortiden og trenger ikke å bestemme framtiden din. Vi har kraft i oss til å skape en annen framtid enn den oppveksten vår har «lagt opp til», dersom vi virkelig ønsker det og er villig til å stå på for å klare det. NB! De som har hatt virkelig traumatiske opplevelser i barndommen (og det er i følge statistikken en betydelig andel av oss), må selvsagt søke profesjonell hjelp.
  3. Ikke bruk for mye tid på å lete etter din lidenskap. Jeg leser av og til om personer som veldig tidlig i livet visste hva de skulle bruke livet sitt på, og som klarer å opprettholde glød og entusiasme for det de driver med tiår etter tiår. Det er opplagt mye enklere å bli skikkelig dyktig hvis man har det slik, men for de fleste av oss er ikke dette realiteten. De aller fleste av oss er til tider usikre på hva vi er mest flink til, vi blir tidvis lei av jobben vår og entusiasmen kommer og går. Hvis du i dag er 40 år og legger ned halv innsats fordi du fortsatt leter etter din lidenskap, vil jeg anbefale deg å slutte med det. 😀 Bruk heller tiden og energien din på å bli skikkelig dyktig på det du gjør (selv om du ikke digger det), og vær på utkikk etter dører som på grunn av det kommer til å åpne seg. Det kan også være lurt å prøve å finne et «avledet mål». Jeg er for eksempel ikke lidenskapelig opptatt av jobben min (jeg liker den godt, men jeg hadde ikke fortsatt i den hvis jeg ikke lenger trengte pengene), men jeg er til tider lidenskapelig opptatt av målet mitt om å klare å opparbeide meg en formue på fire millioner kroner innen 31.12.2018. Å være dyktig i jobben min er sannsynligvis noe av det viktigste jeg kan gjøre for å øke sannsynligheten for at jeg når dette målet.
  4. Lær deg stadig noe nytt. Det er umulig å forutsi framtiden, men det er ganske sannsynlig at det å ha et høyt kunnskapsnivå vil bli verdsatt. Så les bøker og bruk andre metoder for å kontinuerlig styrke kompetansen din. Mye av det du leser og lærer deg vil du ikke nødvendigvis se den umiddelbare nytten av, men på snodig vis vil man ofte erfare at man havner i situasjoner der det kan være greit å ha litt kunnskaper på siden av det som man forventes å kunne.
  5. Les biografier. Jeg liker å lese biografier, og noe av det som stadig slår meg er at mange suksessrike mennesker har klart å bli så suksessrike på tross av sin bakgrunn og sine opplevelser, ikke på grunn av dem. Jeg leste for eksempel for en tid tilbake boken Dreams of my father av Barack Obama. Du kan like eller ikke like Obama, men de fleste vil være enige i at han har «nådd langt». 🙂 Obama var imidlertid slett ikke født inn i en rik familie der alt lå til rette for at han en dag skulle bli president i USA.
  6. Ikke gi opp! Winston Churchill sa «Never, never, never give up!». Babe Ruth sa «It’s hard to beat a person who never gives up!». Vince Lambordi sa «It’s not whether you get knocked down, it’s whether you get up.». Regina Brett sa «No matter how you feel, get up, dress up, show up and never give up.». Det er slett ikke tilfeldig at så mange «suksessitater» handler om viktigheten av å ikke gi opp, for det er virkelig noe av det som er aller, aller, aller viktigst hvis man skal lykkes. Man må selvsagt i tillegg være litt smart og korrigere kursen hvis det man gjør ikke fører til framgang, men det å springe en runde til når de andre har gått i garderoben for å dusje, kan være det som avgjør om du lykkes eller ikke.

Kommentarer

Hva skaper suksess?

Jeg har over mange år lest en haug med bøker som tar sikte på å avsløre hva som fører til at noen mennesker blir mye mer suksessrike enn andre. Det er mye som går igjen i disse bøkene, men også ganske mye som er forskjellig. Her er noen av de mer eller mindre dokumenterte teoriene om suksess:

  1. Født sånn. Noen mener at suksess i stor grad kommer av medfødte egenskaper. Noen har anlegg for å bli flinke med tall, noen har anlegg for å bli flinke med musikk og så videre. I selvutviklingslitteraturen er man naturlig nok i stor grad opptatt av å tone ned dette mest mulig, men Harald Eia og Ole-Martin Ihle la veldig vekt på genenes betydning for hvor man ender opp i tv-serien Hjernevask og i boka Født sånn eller blitt sånn?.
  2. Oppvekst. Hva man lærer av sine foreldre eller andre viktige personer når man er ung, kan ha stor betydning for hvor man ender opp. I boken Mindset av Carol Dweck står det for eksempel at selveste Mozart ikke nødvendigvis var født spesielt begavet, men at det var faren Leopold sin «musikalske oppfølging» av sønnen sin som gjorde at han etter hvert ble så enestående.
  3. Lidenskap. Anthony Robbins og andre snakker og skriver mye om «passion». Skal du nå toppen, må du finne noe du virkelig brenner for og som du vil gjøre selv om du ikke får betalt for det.
  4. Tålmodighet. Denne teorien går ut på at så lenge du beveger deg i riktig retning, så vil du etter hvert kunne klare å skape store resultater, gitt at du er villig til å stå på lenge nok. Du trenger ikke noe særlig talent eller en optimal oppvekst så lenge du er villig til å stå på litt lenger enn alle andre.
  5. 10.000 timer. En teori går ut på at dersom man skal bli skikkelig dyktig til noe, så må man utøve selvdisiplin og trene og øve i 10.000 timer. Denne teorien står det blant annet om i boken Outliers av Malcolm Gladwell.
  6. Synergi. En litt mer spesiell teori er den som Scott Adams skriver om i How to fail at almost everything and still win big. Adams er mannen bak tegneserien Dilbert, og har hatt utrolig stor suksess med den. I følge Adams selv er han imidlertid ikke spesielt god til å skrive, ikke spesielt god til å tegne og ikke spesielt morsom. Han er selvsagt over gjennomsnittlig flink til alle disse tingene, og han har lagt ned mye tid i å utvikle sine ferdigheter, men han anser altså ikke seg selv som noe spesielt begavet på noen av disse områdene. Summen av og synergien mellom disse ferdighetene derimot, er grunnen til at han har blitt så suksessrik.

Personlig tror jeg (jeg er ikke forsker, så jeg kan ikke dokumentere det) at alle disse teoriene har noe for seg. De tre første teoriene tror jeg imidlertid ikke alene kan føre deg til topps. Uansett hvor gode gener du har, så må du legge ned en viss innsats for å bli skikkelig god. Uansett hvor god oppvekst du har hatt, så må du følge opp også i voksen alder for å nå helt til topps. Og uansett hvor lidenskapelig opptatt du er av noe, så vil du i perioder bli lei av det du driver med og må bruke en viss grad av selvdisiplin for å komme deg videre. Teori 4, 5 og 6 tror jeg alene kan gi deg stor suksess, men det vil kreve svært mye å lykkes med disse framgangsmåtene dersom man helt mangler egenskapene fra teori 1, 2 eller 3. Det sies blant annet at Michael Jordan ikke var blant de beste basketballspillerne i tenårene. Greit nok, men jeg tror heller ikke at han var blant de aller verste.

Selv har jeg satt meg et mål om å opparbeide meg en netto finansformue på fire millioner kroner innen 31.12.2018. Noen vil sikkert se på dette målet som puslete og uambisiøst, men for meg vil det å nå dette målet representere en stor personlig seier. Jeg har tro på at jeg skal nå dette målet, og her er min vurdering av hva som vil bringe meg dit:

  1. Født sånn. På skolen var jeg over gjennomsnittlig flink i alle fag, og særlig i tallfag. Jeg tror ikke jeg sto på så mye mer enn de som ikke fikk like gode karakterer som meg, så til en viss tror jeg at jeg er født sånn. Det at jeg fikk gode karakterer gjorde at jeg kom inn på den videregående skolen jeg ønsket og etterpå kunne studere på en skole som hadde høye inntakskrav. Dette er igjen delvis med på å forklare hvorfor jeg i dag har en høyere inntekt enn det mange andre har. Jeg vil understreke at jeg slett ikke var noen superelev som alle snakket om på barne- og ungdomskolen. Jeg var imidlertid litt over gjennomsnittlig flink, og over mange år tror jeg «rentes rente-effekten» av et slikt fortrinn kan være betydelig.
  2. Oppvekst. I oppveksten min var ikke penger noe som det ble snakket noe særlig om. Familien min var verken fattig eller rik. Vi sultet aldri, men vi fikk langt ifra alt vi pekte på. Ser man litt større på det, tror jeg imidlertid at jeg har vært relativt heldig med min oppvekst. Mange har opplevd veldig mye vondt, det har ikke jeg.
  3. Lidenskap. Jeg er ikke lidenskapelig opptatt av penger (selv om det kanskje kan virke slik utifra det jeg skriver om på denne bloggen). Til tider er jeg imidlertid lidenskapelig opptatt av den friheten som det å kunne slutte å arbeide vil føre til. Dette er imidlertid mer en gnist som av og til gjør seg gjeldende, og ikke en evigbrennende flamme i meg, så på dette området tror jeg ikke at jeg har noen spesielle fortrinn.
  4. Tålmodighet. Jeg tror det er min tålmodighet som vil bidra mest til at jeg kommer til å nå målet mitt. Det aller meste av det jeg gjør kan andre gjøre vel så bra som meg, men jeg observerer stadig at alt for mange gir opp alt for fort.
  5. 10.000 timer. Jeg har investert mye tid i egen kompetanse. Dette gjelder både min arbeidskompetanse og den kompetansen og kunnskapen jeg formidler på denne bloggen. Til sammen har jeg brukt langt over 10.000 timer på skole, egenlæring og arbeid, men langt ifra alle disse timene har jeg brukt på å lære meg noe nytt. En fiolinist vil ikke bli en verdensstjerne av å spille den samme skalaen om og om igjen i 10.000 timer. Han må stadig presse seg selv til å lære noe nytt. Slik er det med oss andre også. Så langt tror jeg derfor ikke at jeg har nådd 10.000 timer med ny læring, men jeg er på god vei.
  6. Synergi. Jeg tror Adams sin teori har mye for seg. Innenfor idrett og underholdningsbransjen er det som regel slik at man fokuserer mest på en enkelt egenskap (Petter Northug kan si og gjøre mye rart, men så lenge han suser forbi konkurrentene i skiløypa, glemmer vi det andre). I næringsliv, politikk og i mange andre sammenhenger derimot, er det i mye større grad summen av en rekke ulike egenskaper som gjelder. Jeg har i mange år interessert meg for og lest bøker innenfor en rekke ulike tema, og mener selv jeg har brukbare (men slett ikke enestående) kunnskaper innenfor flere fagområder. I min nåværende jobb tror jeg dette kommer godt med.

Konklusjonen må bli at jeg fortsatt har tro på at jeg skal nå målet mitt. Dette skyldes ikke at jeg er så spesiell på noe måte, eller at jeg har en perfekt plan. Det er mer snakk om at jeg har brukbare gener, ingen ryggsekk full av vonde opplevelser fra barndommen, en liten dose lidenskap, god tålmodighet, en villighet til å stå på og stadig lære meg noe nytt og at jeg generelt er glad i å lære meg nye ting. 🙂

Comments (6)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.