Archive for april, 2016

2016 – status april

April ble en relativt god måned. Jeg sparte kr 21.000, og jeg fikk i tillegg litt drahjelp fra aksjemarkedet. Totalt sett økte min netto finansformue med kr 38.000 i april. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status april 2016

Annonser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – fokus

Selv om du kanskje ikke tenker over det så ofte, så er tid på mange måter din aller viktigste ressurs. Tenk deg at du fikk tilbud om å få absolutt alt du ønsker deg her i livet, men forutsetningen var at du kun fikk leve ett døgn til. Ville du ha hoppet på et slikt tilbud? Med mindre du er en usedvanlig livstrøtt person, ville du avslått dette tilbudet, for ett døgn er ikke mye å skryte av. Men selv om tid er blant våre viktigste ressurser, så er det svært mange av oss som ikke utnytter denne ressursen på en god måte. Skal du imidlertid bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte.

Ofte er det lettere for oss mennesker å se problemer enn muligheter, og i dette innlegget skal jeg diskutere en praktisk metode som lar deg fokusere på problemer (i hvert fall for en stund). Metoden er som følger:

  1. Ta for deg et mål du har satt deg og skriv ned alle problemer som kan oppstå på din vei mot dette målet.
  2. Lag deretter to nye lister – en der du samler de problemene som du i begrenset grad kan gjøre noe med, og en der du samler de problemene som du i stor grad kan gjøre noe med.
  3. Legg den første listen til side og bruk tiden din på de problemene som står på den andre listen.

La meg illustrere denne metoden med et eksempel. La oss si at du har satt deg et ambisiøst mål om å øke inntekten din med 25 % kommende år. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du fram til at følgende problemer kan hindre deg fra å nå dette målet:

  1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
  2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
  3. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
  4. Du har kun en inntektskilde.
  5. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
  6. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
  7. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
  8. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.
  9. Du har ikke en mastergrad.
  10. Du hadde dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss nå gruppere disse problemene i ting du kan gjøre noe med og ting du i begrenset grad kan gjøre noe med. La oss først ta de problemene som du kan gjøre lite med, i hvert fall på ett års sikt:

  1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
  2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
  3. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
  4. Du har ikke en mastergrad.
  5. Du hadde alltid dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss så ta de problemene som du i stor grad selv kan løse:

  1. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
  2. Du har kun en inntektskilde.
  3. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
  4. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
  5. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.

Noen av punktene er litt i grenseland her, men slik vil det typisk være. Prøv å være mest mulig realistisk og ikke glem tidshorisonten for målet (det er mye mer man kan påvirke på ti års sikt enn på ett års sikt). Hva er så poenget med denne øvelsen?

  1. Den tvinger deg til å ta av deg offerhatten og til å bruke tiden og energien din på ting som du faktisk kan påvirke og gjøre noe med.
  2. Den gir deg en oversikt over problemer som du ikke kan gjøre noe med. Selv om du ikke skal bruke tid på disse, så tror jeg det er meget nyttig å ha en slik liste. Da har du et bevisst forhold til disse problemene, framfor at de ubevisst dukker opp hver gang du i en presset situasjon trenger en bortforklaring på at du ikke har noen framgang. Disse problemene skal ikke skyves under teppet. Vi skal erkjenne at de er høyst reelle, men at vi dessverre ikke kan gjøre så mye med dem.

Dette handler til en viss grad om å være litt tøff med seg selv. «Folk flest» kan tillate seg bruke tid på å klage på været og de dårlige økonomiske tidene, men skal du bli økonomisk uavhengig, har du ikke tid til det. Folk flest kan tillate seg å sause sammen ting de kan gjøre noe med og ting de ikke kan gjøre noe med i en salig suppe, men skal du bli økonomisk uavhengig, må du velge å bruke energien din på det som faktisk betyr noe. Folk flest kan ta på seg offerhatten og nyte den sympatien man får fra andre når man har på den, men skal du bli økonomisk uavhengig, klarer du deg best uten den hatten. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på folk flest her, men realiteten er at folk flest aldri blir økonomisk uavhengige, så du er nødt til å ta litt avstand fra det normale og gjennomsnittlige hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.

Annonser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – hvor mye trenger du?

Hvor mye trenger du for å kunne si «hasta la vista, baby» til sjefen din? 🙂

En nokså vanlig «tommelfingerregel» er at du kan leve av avkastningen av kapitalen din når den er 300 ganger så stor som ditt månedlige forbruk (eller 25 ganger årlig forbruk). Bruker du kr 20.000 hver måned, kan du altså leve av avkastningen dersom du sparer opp kr 6.000.000. Hvorfor akkurat så mye? Tommelfingerregelen blir ikke alltid så godt begrunnet, men her er et forsøk på forklaring fra min side. 300 ganger månedlig forbruk gjør at du må kreve en realavkastning på kapitalen din på 4 %. Dette er altså avkastning etter skatt og inflasjon. Det kan kanskje høres litt lavt ut (aksjemarkedet sies jo ofte å gi 10 % avkastning hvert år i gjennomsnitt), men egentlig er dette et relativt ambisiøst avkastningskrav. For det første vil skatt og inflasjon spise mye av avkastningen. Dette er en årlig kostnad som må dekkes. For det andre er det veldig risikabelt å kun investere i en enkelt aktivaklasse når du skal leve av kapitalen din. 100 % eksponering mot aksjemarkedet vil for eksempel ikke være noe ideell løsning. Det vil være mye bedre å ha en god del i aksjer, men i tillegg noe i eiendom og obligasjoner (eventuelt helt andre ting). Da vil risikoen reduseres, og man vil oppnå en mye jevnere avkastning (som jo er en stor fordel når man skal leve av avkastningen).

Å spare opp 300 ganger det man bruker hver måned kan kanskje høres voldsomt ut, og da særlig dersom man per i dag bruker mye per måned. Bruker du for eksempel kr 50.000 hver måned, så må du bygge opp en formue på hele kr 15.000.000. Hvis 300 ganger ditt månedlige forbruk blir en sum som er så stor at du mister litt motet, så er det et par grep du kan ta:

Du kan lære deg å leve med et lavt forbruk. Å leve på lite er for meg blitt et slags ideal, men jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette. Samtidig tror jeg at mange har et høyt forbruk uten at det gir dem noe økt livskvalitet, så jeg er overbevist om at mange lurer seg selv på dette området. Vi har alle ulike erfaringer, men livet har i hvert fall lært meg at man ikke blir lykkelig av å stadig kjøpe nye ting. Tvert imot. Jeg kjenner mange som stresser rundt og har et svært høyt forbruk, men som opplagt ikke er særlig fornøyd med tilværelsen. Misforstå meg ikke, jeg er på ingen måte noen asket. Men for meg er det slik at det er opplevelser som gir livet mening, ikke det å stadig kjøpe noe nytt. Nå trenger selvsagt ikke opplevelser å være gratis. Noen er det, sånn som den gleden det gir en når en får et skikkelig smil fra en fire måneder gammel baby. Andre opplevelser koster litt penger, slik som pizza og øl med gode kompiser en lørdags kveld (luksus for en småbarnsfar), mens andre opplevelser kan koste mye penger, sånn som å dra for å oppleve Uluru (Ayers Rock) i Australia. Jeg har både fått en baby til å smile, spist pizza og drukket øl med gode kompiser og opplevd Uluru, og ville slett ikke byttet disse opplevelsene mot for eksempel en ny iPhone (selv om den jeg har begynner å få noen alderdomstendenser). En bonus ved å leve på lite er forresten at dette er noe av det mest effektive du kan gjøre dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen side ved dette er at mange sannsynligvis kan klare seg med en god del mindre når de slutter å arbeide. Når det er snakk om jobb, tenker mange kun på inntektssiden, men for mange har jobben også en stor relativt stor kostnadsside. Hva slags kostnader det er snakk om vil variere fra jobb til jobb, men her er noen eksempler på jobbrelaterte kostnader:

  • Man må ha to biler i husholdningen, selv om man bare trenger en på fritiden.
  • Det koster kr 1.000 hver måned å parkere bilen på jobben.
  • Jobben krever at man har andre (og dyrere) klær enn de man egentlig liker å gå med.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man kjøper hjelp i hjemmet (for eksempel hjelp til husvask, maling av huset og så videre).
  • Jobben gjør en så stresset at man er nødt til å gå til behandling (for eksempel massasje) hver uke.
  • Jobben gjør en så stresset og utsatt for sykdom at man stadig må kjøpe medisiner.
  • Jobben gjør en så sliten at man ikke har noe overskudd til å leke med ungene på ettermiddagen. I stedet sender man dem stadig på kino eller på bowling for å få litt ro i huset.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man nesten aldri er hjemme. Den stadige dårlige samvittigheten gjør at man kjøper dyre gullsmykker til kona og masse dyre leker til ungene.

Ok, jeg setter det litt på spissen her, men håper du tar poenget. Selv om jobben din gjør at du hver måned får kr 30.000 inn på konto, så betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet er fritt disponibelt. Hvis kr 3.000 av disse går med til å dekke kostnader som du ikke ville hatt dersom du ikke hadde hatt akkurat den jobben, så er den egentlige inntekten 10 % lavere enn den utbetalte lønnen.

Du kan slutte i din vanlige jobb, men likevel jobbe litt. En annen måte å redusere det beløpet du trenger før du kan slutte å arbeide på, er rett og slett å belage seg på at du fortsatt skal jobbe litt. Da kan du leve av en kombinasjon av avkastningen av kapitalen din og noe aktiv arbeidsinntekt. La oss si at du har funnet ut at du vil trenger kr 25.000 hver måned når du slutter å arbeide. Ganger du kr 25.000 med 300, kommer du da fram til at du vil trenge kr 7.500.000 før du kan slutte i jobben. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du imidlertid fram til at det kan være greit å fortsatt ha en viss tilknytning til arbeidslivet, og at du kan tenke deg å jobbe noen få timer hver uke. Hvis en slik deltidsjobb kan gi kr 10.000 utbetalt hver måned, reduseres det du trenger av avkastning fra kapitalen din til kr 17.000, og det beløpet du må spare opp før du slutter i din vanlige jobb reduseres til kr 4.500.000.

Hvis man ønsker å fortsette å jobbe litt, er det et par ting man bør legge vekt på:

  1. Finn noe du trives med. Å gå fra en 40-timersjobb man trives brukbart med til en 15-timersjobb man hater er ingen god løsning. Det ideelle er å finne noe som man interesserer seg for og som man syns det er meningsfullt å bruke tid på.
  2. Fleksibilitet. For meg personlig er den største fordelen med å være økonomisk uavhengig at man får mye mer frihet. Frihet til å gjøre det man vil og frihet til å bestemme over egen tid. Den ideelle deltidsjobb vil derfor være en der du selv kan bestemme når du skal jobbe. Det kan selvsagt være vanskelig å finne en slik jobb, men jeg ville i hvert fall ikke ha basert meg på en jobb som hadde krevd at jeg måtte være fysisk tilstede hver mandag, onsdag og søndag kl. 10.00 – 14.00 hver uke.

Hva er så min egen plan? Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygd opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige jobb. Deler du kr 4.000.000 på 300, får du imidlertid kun kr 13.333, og dette er mindre enn det jeg ser for meg å klare meg på hver måned. Her er min plan for hvordan jeg skal kompensere for at jeg ikke helt og holdent kan leve av 4 % avkastning av kapitalen min:

  • Jeg har et par styreverv. Arbeidsinnsatsen her ligger i selve styremøtene og det å forberede seg til disse møtene. Selve styremøtene er kun noen få ganger i året, og jeg får vite når de skal være lang tid i forveien. Disse lar seg derfor lett innpasse i en ellers fri tilværelse. Det har også blitt mer og mer vanlig at noen av styremedlemmene deltar via Skype, slik at det ikke er et absolutt must at alle er samlet i samme rom. Forberedelsene til styremøtene kan selvsagt gjøres hvor som helst. Styrevervene mine gir meg mye. De gjør at jeg møter interessante mennesker og at jeg opprettholder en viss kontakt med næringslivet. Jeg ser derfor for meg å fortsette med styreverv (og gjerne ta på meg enda flere) når jeg slutter å arbeide.
  • Blogging. Per i dag har jeg ikke de store inntektene fra denne bloggen, men jeg elsker å skrive, så ved litt mer innsats og en mer profesjonell blogg, tror jeg at jeg kan øke disse inntektene. Dette er selvsagt også en type jobb som kan utføres hvor som helst i verden.
  • Aktiv investering. Jeg er godt over middels interessert i aksjer og andre aktivaklasser, og tror at jeg ved å bruke noen få timer per uke på mine investeringer kan klare å oppnå en avkastning som ligger en god del over 4 %. Klarer jeg for eksempel å oppnå en realavkastning på 6 % (som jeg anser som ambisiøst, men realistisk), så vil den månedlige gjennomsnittsavkastningen bli på kr 20.000, som er omtrent det jeg bruker per i dag hver måned.
  • Drittjobber i perioder hvis nødvendig. Motivasjonen min for å slutte å jobbe er stor, så jeg er innstilt på å ta en viss risiko. Skulle ting skjære seg skikkelig, er jeg innstilt på å ta noen drittjobber i kortere perioder for å spe på inntekten min. Jeg er overhodet ikke noe snobbete på dette området.

I tillegg til punktene for å spe på inntektene ovenfor, har jeg tenkt på tiltak som gjør at kostnadsnivået mitt ikke trenger å være høyere enn det må være når jeg slutter å jobbe. Det viktigste jeg har kommet fram til her er at jeg ikke skal ha noen nært forestående prosjekter på huset og i hagen når jeg slutter å jobbe, og at jeg på forhånd skal kjøpe inn nye klær og nytt utstyr (mobiltelefon, pc, sportsutstyr osv.) som gjør at kostnadene mine til slikt vil bli svært lave de første årene.

Jeg vil understreke at min drømmetilværelse ikke vil være å sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius. Min drømmetilværelse er et aktiv liv, men et liv der jeg er herre over egen tid. Planen min er derfor tilpasset mitt syn på en ønsket framtid, og trenger slett ikke å passe med ditt syn på dette.

Annonser

Comments (14)

Økonomisk uavhengighet – hvordan komme videre?

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive et innlegg om hvordan man kommer i gang med det å jobbe for å bli økonomisk uavhengig. Så begynte jeg å tenke på at de fleste som leser disse innleggene sannsynligvis allerede har kommet i gang, så da valgte jeg heller å vinkle dette litt annerledes. 🙂

La meg innledningsvis si litt om tre «grunnregler» som gjelder for deg som ønsker å bli økonomisk uavhengig:

  1. «Vanlige» spareråd er ikke nok. Det vanlige rådet om å spare 10 % av utbetalt inntekt hver måned er for eksempel langt ifra tilstrekkelig for å bli økonomisk uavhengig.
  2. Det finnes alltid et høyere nivå å sikte etter. Selv om du allerede spiller i elitedivisjon, er det fremdeles noen ferdigheter du kan videreutvikle.
  3. Du må våge å skille deg ut. Dette er viktig. De aller fleste blir aldri økonomisk uavhengige, og for mange skyldes det at de ikke tør å skille seg ut fra alle andre. Dersom du lever som alle andre og er opptatt av at du alltid skal ha det alle andre har, så har du et dårlig utgangspunkt. Be the exception! 🙂

Selv om jeg tror at de fleste av dere som leser dette har kommet i gang, så er det samtidig mest sannsynlig slik at det er høyst forskjellig hvor langt dere har kommet. Nedenfor følger derfor noen tips for hva jeg vil anbefale dere å jobbe videre med, avhengig av hvor langt dere har kommet.

Gruppe 1 – Sparerate på 10-20 % og inntekt på under kr 500.000

  • Dersom du befinner deg i denne gruppen, vil jeg anbefale at du prioriterer over alt annet å øke spareraten til minst 20 %. Om du velger å øke inntekten eller kutte kostnadene for å klare dette er av mindre betydning, men jeg vil si at du ikke seriøst er i gang med å jobbe for økonomisk uavhengighet før du minst setter av 20 % av utbetalt inntekt hver måned til dette målet.
  • Når du har klart å øke spareraten til minst 20 %, ville jeg gradvis ha jobbet med både inntekts- og kostnadssiden for å øke spareraten ytterligere over tid.

Gruppe 2 – Sparerate på 20-40 % og inntekt på mellom kr 500.000 og 800.000

  • Dersom du befinner deg i denne gruppen, er du allerede godt i gang, og du har både relativt høy sparerate og inntekt. Også for denne gruppen vil jeg anbefale å gradvis jobbe både med inntekts- og kostnadssiden for å øke spareraten ytterligere over tid.
  • I tillegg til å øke spareraten, bør de som befinner seg i denne gruppen utvikle sin investeringskompetanse. Les bøker og blogger om investeringer i aksjer, eiendom, rentepapirer og så videre, og lær av egne investeringserfaringer.

Gruppe 3 – Sparerate på over 40 % og inntekt på over kr 800.000

  • De få av dere som befinner dere i denne gruppen, har kommet veldig godt i gang. Vær stolt av det du har klart å utrette, men sikt mot å bli enda bedre.
  • Fremdeles er det spareraten som ruler dette spillet, så jobb for at denne skal bli enda høyere. Men i motsetning til de i de andre gruppene, vil jeg først og fremst anbefale de i denne gruppen med å jobbe for å øke inntektene (samtidig som man ikke øker kostnadene). Hva har du gjort for å klare å oppnå den høye inntekten du har, og hva kan du gjøre for å komme deg opp på et enda høyere nivå?
  • For de i denne gruppen vil jeg også anbefale at man begynner å se seg om etter flere inntektskilder. Det aller viktigste er og blir den samlede inntekten, men i mange jobber er det begrenset hvor høy inntekt man kan oppnå, og da kan det å skaffe seg flere inntektskilder både være med på å øke totalinntekten og virke risikoreduserende.
  • Befinner du deg i denne gruppen, vil formuen din vokse i et relativt hurtig tempo, så det er svært viktig at du leser deg skikkelig opp på hvordan du kan investere pengene. Les minst en pengebok i måneden, lag oppsummeringer og bruk andre former for aktiv læring.

Som du ser, så avhenger mine råd av hvor langt du har kommet. I starten handler dette mye om å få kontroll på kostnadene, slik at man kommer i gang med å spare. Etter hvert vil man få det å holde kostnadene nede «i blodet» (selv om noen av oss stadig trenger en påminnelse), og da bør man fokusere mer og mer på det å øke inntektene. Samtidig bør man øke sin investeringskompetanse, slik at denne er god når man begynner å forvalte større summer. Jeg tror det er viktig å ikke tulle til rekkefølgen for mye her. Noen sier for eksempel at man ikke ønsker å kutte kostnadene, men heller ønsker å bli økonomisk uavhengige kun ved å øke inntektene. Dette kan jo høres forlokkende ut, men problemet hvis man ikke passer på kostnadssiden er at man fort blir offer for «Parkinsons lov». Brukt i denne sammenheng sier denne loven at kostnadene «følger» etter inntektene. Klarer man å øke inntektene, vil altså kostnadene automatisk også øke, fordi det stadig dukker opp nye ting å bruke penger på. Den forlokkende ideen om å bli økonomisk uavhengig kun ved å fokuserer på inntektssiden, fører altså til at man aldri kommer skikkelig i gang.

Når det gjelder min egen situasjon, så får jeg i gjennomsnitt utbetalt om lag kr 40.000 per måned, og sparer litt over halvparten av dette. Investeringskompetansen min vurderer jeg som god, men den kan selvsagt alltid bli bedre. Mitt hovedfokus for tiden går på det å øke inntekten min, fordi det er der jeg har mest å hente.

Hvordan ligger du an, og hva er ditt neste steg?

Comments (6)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.