Archive for november, 2016

Mine aksjehelter – Meb Faber

Hvem er Meb Faber?

Meb Faber ble født i 1977, og er derfor den klart yngste av de av mine aksjehelter som fortsatt lever. Faber er en av grunnleggerne av Cambria Investment Management, hvor han arbeider som Chief Investment Officer.

Hvor kan du lære om Meb Faber?

Faber har skrevet fem relativt kortfattede bøker. Jeg har lest Global asset allocation, som jeg absolutt vil anbefale. For øvrig finnes det veldig mye stoff av Faber helt gratis tilgjengelig på nettet:

  • Han har skrevet en rekke «white papers«. Disse er i omfang en mellomting mellom lange blogginnlegg og korte e-bøker.
  • nettsiden hans ligger det ute et svært stort antall blogginnlegg.
  • Han har en egen podcast med navn The Meb Faber show. Dette er en av de podcastene jeg selv følger for å øke min investeringskompetanse.

Hva jeg selv har lært av Meb Faber?

Her er tre ting jeg vil framheve som jeg har lært av Meb Faber:

  1. Den beste strategien er den du klarer å holde deg til. Faber understreker ofte at vi mennesker er lite flinke til å holde oss til en bestemt strategi over en lengre periode. De fleste av oss har en trang til å stadig endre på ting, og dette gjør at vi ikke klarer å hente ut det langsiktige potensialet som ligger i mange strategier. Det er for eksempel lett å la seg imponere av den meravkastningen Warren Buffett har klart å skape over mange tiår, men de fleste av oss har ikke den tålmodigheten som kreves for å lykkes med en slik strategi som han bruker.
  2. Gjennomsnittstall gjelder kun på veldig lang sikt. Etablerte sannheter som at aksjer gir høyere avkastning enn obligasjoner, at verdiaksjer er noe bedre enn vekstaksjer og så videre stemmer ofte på veldig lang sikt, men det kan være lange perioder der slike sannheter ikke gjelder. Visste du for eksempel at det har vært flere perioder på veldig mange år der obligasjoner har vært et langt bedre valg enn aksjer? Eller at Warren Buffett har tapt mot indeksen mange år på rad flere ganger? At et aktivt fond med et avgrenset mandat har tapt mot indeksen siste fem eller ti år trenger derfor ikke å bety at forvalteren har mistet den teften han eller hun engang hadde. Det kan like gjerne være at den strategien som fondet bruker ikke har gitt noen særlig muligheter for meravkastning i den gitte perioden.
  3. Invester globalt. Veldig mange som investerer har en «home country bias», altså at de har en for stor andel av sin portefølje plassert i det landet de bor og jobber i. Dette gjelder særlig i små land som Norge. Hvis du bor i, har lån i og arbeider i Norge, er allerede mye av din personlige økonomi knyttet til forhold ved norsk økonomi. Du vil da ta unødig risiko hvis du i tillegg velger å plassere sparepengene dine i et norsk aksjefond, framfor et globalt et. Dette er helt greit hvis du gjør det bevisst, men mange nordmenn har helt tankeløst plassert en stor andel av porteføljen sin i norske aksjer.

Meb Faber er ikke en finanskjendis, slik som de fleste av mine andre aksjehelter. Jeg var derfor litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle ta han med på listen over mine aksjehelter. Men som jeg skrev i det første innlegget i denne serien, så har jeg lagt mest vekt på å finne helter som jeg har lært noe nyttig fra, og Faber er den av mine aksjehelter som jeg har lært aller mest av det siste året. Hans fokus på å tenke globalt, helhetlig og langsiktig skiller han på mange måter fra de fleste andre jeg har skrevet om i denne serien, og nettopp dette gjør at jeg syns han klart fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Peter Lynch

Bilderesultat for peter lynch

Hvem er Peter Lynch?

Peter Lynch ble født i 1944. Han var fondsforvalter for «The Magellan Fund» hos Fidelity Investment i perioden 1977 til 1990, og leverte i denne perioden en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten 30 %.  Denne prestasjonen gjorde han til en superstjerne i finansbransjen.

Hvor kan du lære om Peter Lynch?

Lynch har skrevet flere bøker, blant annet One up on Wall Street og Beating the street. Dette er meget gode bøker som jeg vil anbefale for alle som er interessert i aksjer.

Hva jeg selv har lært av Peter Lynch?

Her er tre ting som jeg spesielt vil trekke fram som jeg har lært av Peter Lynch:

  1. Bruk det du allerede vet og observerer rundt deg. I One up on Wall Street kommer Lynch med flere eksempeler på at han investerte i selskaper som i utgangspunktet var relativt ukjente, men som han observerte på kjøpesentra eller lignende at var selskaper med god kundetilstrømming. Lynch mener at den vanlige mann eller kvinne her har et fortrinn framfor finanseliten, som jo ofte ferdes i en litt annen «verden» enn oss andre.
  2. Ikke prøv å time markedet. Lynch mener at det å time markedet er nærmest umulig. Klarer du å finne gode selskaper, kan du godt være tungt inne i markedet hele tiden.
  3. Det er fullt mulig å finne «ten baggers». En «ten bagger» er en aksje som har tidoblet seg i verdi siden du kjøpte den. Selv om dette høres helt utrolig ut, så klarte Lynch i sin tid å finne mange slike aksjer, og han mener at du kan gjøre det samme. I en portefølje skal det ikke så mange «ten baggers» til for å øke avkastningen betydelig.

Peter Lynch er en investeringslegende. Han var i sin storhetstid en helt enestående fondsforvalter, og bøkene hans er blitt investeringsklassikere. Hans gode resultater, hans glimrende formidlingsevne og hans vektlegging av at du ikke trenger å jobbe på Wall Street for å slå indeksen, gjør at jeg syns han fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Comments (2)

Hvorfor ting går så galt – den kjipe mellomfasen

Tenk deg følgende scenario – i morgen har du tatt en velfortjent feriedag. Det er meldt knall vær, du har nylig kjøpt deg nye sko og du har bestemt deg for å starte dagen med å gå en tur på en mil.

Å gå en mil er for en normalt sprek person en overkommelig greie. Men hva tenker og føler du mens du går og går og går? Kanskje noe slik:

  • Den første kilometeren er lett som en lek. Du syns det er godt å være ute i finværet, du liker å bevege kroppen og du tenker på at du nå gjør noe som er sunt og fint for deg selv.
  • Den siste kilometeren er også lett som en lek. Du er snart i mål og du vet at du om ikke så lenge kan slappe av med god samvittighet.
  • De midterste åtte kilometrene oppfattes som tunge. Du har fortsatt alt for mye igjen til å se enden av turen, du har alt for god tid til å fylle hodet med alle slags rare tanker og du kjenner på gnagsåret som er i ferd med å komme på utsiden av venstre stortå.

Fordelingen trenger selvsagt ikke å være akkurat 10:80:10 som i dette eksempelet, men denne gåturen kan være et godt bilde på hvorfor det ofte går så galt med oss mennesker når vi setter oss store mål. Vi kan komme godt i gang, og sluttspurten skal vi jo alltids takle hvis vi kommer så langt, men den kjipe mellomfasen er det mange av oss som ikke holder ut. Vi mennesker er ofte veldig flinke til å ødelegge for oss selv, og i den kjipe mellomfasen gjør vi nettopp ofte det:

  • Vi syns det går for tregt framover, så vi begynner å eksperimentere med høyrisikoting for å sette fart på framgangen. Noen ganger er kanskje dette det rette å gjøre, men som regel er det jo ikke det.
  • Vi klarer ikke å slutte å tenke på hvor mye vi har igjen, så vi gir opp hele greia.
  • I og med at denne kjipe mellomfasen ofte tar lang tid, har vi god tid til å tenke, og dermed god tid til å komme opp med alle slags unnskyldninger for at vi ikke lenger ønsker å nå det målet vi har satt oss.

Når det gjelder mitt eget hårete mål om å bli økonomisk uavhengig, er jeg for tiden inne i den kjipe mellomfasen, og til tider er ikke det så lett. Ikke det at jeg på noen måte mistrives med tilværelsen, men det å tenke på hvor mye jeg har igjen kan være frustrerende. På en måte hadde det kanskje vært enklere hvis jeg virkelig hadde mistrivdes, for da hadde kanskje motivasjonen vært jevnt over bedre. Som bortskjemt nordmann med en materiell levestandard som de fleste i verden bare kan drømme om, er det vanskelig å finne den glødende motivasjonen som det enkelte som virkelig er langt nede kanskje kjenner på.

I den legendariske selvhjelpsboken Pushing to the front skriver forfatteren Orson Swett Marden at «The first part of success is «get-to-it-iveness», the second part of success is «stick-to-it-iveness»». Dette er et av mine favorittsitater, og jeg minner meg selv stadig på det. Jeg er godt i gang, jeg har en høy sparerate, og jeg har en strategi som jeg ser at fungerer over tid. Nå er det bare en god dose «stick-to-it-iveness» som må til for at jeg skal klare å nå målet mitt. Stort sett er jeg relativt motivert, men slett ikke alltid. Den kjipe mellomfasen skal jo tross alt være litt kjip.

Comments (2)

Mine aksjehelter – John Bogle

Bilderesultat for john bogle

Hvem er John Bogle?

John Bogle ble født i 1929. Da han var liten, ble familien hans hardt rammet av «The great depression», så man kan trygt si at Bogle har følt på kroppen både nedgangs- og oppgangstider i aksjemarkedet. Bogle er en pioner innenfor fondsbransjen. Han etablerte selskapet The Vanguard Company i 1974, og i 1975 lanserte han verdens første indeksfond myntet på folk flest.

Hvor kan du lære om John Bogle?

Bogle har skrevet investeringsklassikeren Common sense on mutual funds. Dette er en bok som jeg vil anbefale alle å lese. Han har også skrevet The little book of common sense investing, som er en slags kortutgave av Common sense on mutual funds.

Hva jeg selv har lært av John Bogle?

Jeg hadde investert i aksjefond i mange år før jeg kom over Bogle sine bøker, og fikk meg en skikkelig «vekker» da jeg leste det han skrev. Her er tre ting jeg spesielt vil fremheve som jeg har lært av han:

  1. Kostnader, kostnader, kostnader. Når man investerer i aksjefond, bør man se nøye på kostnadene knyttet til de fondene man vurderer. Hvis man regner den samlede avkastningen over flere tiår, er det enorme forskjeller på avkastningen til et fond som krever 2 % årlig forvaltningshonorar og et som kun krever 0,3 % (alt annet likt).
  2. Indeksfond slår aktive fond på sikt. Noen ytterst få aktive fond klarer å slå indeksen over lange tidsperioder, men de aller fleste klarer det ikke. Selvsagt er det alltid noen fond som har klart det de siste tre eller fem årene, men ser man over lengre tidsperioder, taper de aller fleste aktive fond mot indeksen. Billige indeksfond er derfor den beste løsningen for veldig langsiktig investering i aksjemarkedet.
  3. Det er forskjell på spekulasjon og investering. Man kan spekulere i kortsiktige svingninger i aksjemarkedet, og er man flink til det, kan man tjene mye penger på kort sikt. Dette er imidlertid et spill som de færreste bør prøve seg på. Investerer man derimot med en 20 års tidshorisont i et svært billig indeksfond, er det ikke lenger snakk om spekulasjon. Da tar man del i den langsiktige verdiskapningen som finner sted i næringslivet, og det mener Bogle man godt kan gjøre selv om man slett ikke ønsker å være en spekulant.

John Bogle er en legende innenfor fondsbransjen. Indeksfond er noe som de fleste kjenner til i dag, men for bare litt over førti år siden fantes ikke slike fond. Da måtte man enten investere direkte i enkeltaksjer eller kjøpe andeler i dyre, aktive fond. Bogle er en av de personene som i størst grad har vært med på å åpne aksjemarkedet for folk flest. Jeg syns derfor han fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Kommentarer

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.