Archive for januar, 2017

Tidsstyringsskolen – Tannpussmetoden

Det å pusse tennene blir ofte trukket fram som den ultimate vane. Du gjør det hver dag, men du tenker sannsynligvis ikke over at du gjør det. Jeg syns imidlertid det er et par andre aspekter ved det å pusse tennene som kanskje er enda mer interessante:

  • Du gjør det hver eneste dag (i hvert fall gjør de fleste av oss det). Ikke nesten hver dag, ikke hver ukedag, ikke hver dag utenom feriene, men hver eneste dag. Selv når jeg en sjelden gang kommer hjem fra byen og har drukket alt for mange øl, tar jeg meg tid til en rask tannpuss.
  • Det tar bare noen få minutter hver dag. Jeg pusser tennene morgen og kveld, og vil anslå at jeg bruker omtrent fem minutter hver dag på dette.

Så hva har så tannpuss med tidsstyring å gjøre? Jeg mener, og har erfaring med, at dersom du skal lære deg eller få gjort noe spesifikt og avgrenset, så kan tannpussmetoden være en veldig god strategi.

Her er mine regler for metoden:

  • Kun fem minutter hver dag. Av og til vil du kanskje føle at du er i siget og ønsker å fortsette, men stopp etter fem minutter.
  • Gjør det hver eneste dag. Ikke noe unntak. Som kidsa sier – gjør det, gjør deg, gjennomfør det!
  • Fokuser på en enkelt avgrenset oppgave eller ferdighet.

Du kan selvsagt ikke lære deg kinesisk eller bli en fiolinist i verdensklasse kun ved å bruke fem minutter hver dag. Vi snakker ikke om slike store ting her, men om mye mer avgrensede ting. Her er noen eksempler fra mitt eget liv:

  • Da jeg skulle lære meg å spille akkorder med venstre hånd på keyboard, øvde jeg på dette i fem minutter hver dag i flere uker. Først kun to akkorder som jeg øvde på å bytte mellom, deretter tre, deretter fire og så videre. Etter to-tre måneder kunne jeg alle de vanlige dur- og mollakkordene, og også noen flere.
  • I nesten ett år startet jeg dagen med å ta to sett med push-ups, og dette tok cirka fem minutter hver dag. Først ett sett til jeg ikke klarte mer, så hvilte jeg i cirka et halvt minutt, og deretter tok jeg ett sett til. Jeg mangedoblet det antallet push-ups jeg klarte i løpet av dette året.
  • Da jeg skulle utvide vokabularet mitt på engelsk (på grunn av at vi på jobb mer og mer gikk over til engelsk som arbeidsspråk), lagde jeg meg en lang liste med nye ord, og brukte fem minutter hver dag til å pugge dem.

Fem minutter hver dag høres ikke mye ut, men den akkumulerte effekten over tid kan være veldig god. Og det er ved litt eksponering for noe nytt hver dag at vi lærer best. Å pugge gloser fem minutter hver dag i 30 dager har ikke den samme effekten som det å sitte å pugge sammenhengende i 150 minutter, selv om det totale antallet minutter er det samme. Sprer man innsatsen utover, vil som regel den totale effekten bli mye bedre enn dersom man prøver å gjøre veldig mye på en gang.

Jeg vil spesielt anbefale tannpussmetoden dersom du skal gjøre noe eller lære deg noe som er litt kjedelig og uinteressant. Det skal ikke så mye selvdisiplin til for å klare å holde ut i fem minutter.

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Fokus

Den legendariske treneren John Wooden sa «Never mistake activity with achievement». På en måte kan det være behagelig å farte travelt rundt dagen lang. Man slipper å tenke, tiden går og man innbiller seg kanskje at siden man gjør mye, så får man utrettet mye. Men du lurer deg selv hvis du gjør dette. Å være kritisk til hva man faktisk bruker tiden sin på er særdeles viktig dersom målet er å utrette mye eller skape noe av betydning. Richard Koch kaller det «The 80/20 principle», Gary Keller «The one thing» og Stephen Covey «First things first». Dette er alle variasjoner over samme tema.

Jeg tror mange undervurderer hvor viktig det er å gjøre de riktige tingene. De fleste vil nok si seg enig i at noen ting betyr litt mer enn andre, men i mange sammenhenger er det heller slik at en eller noen få ting betyr mye, mye, mye, mye mer enn andre. Klarer man å identifisere denne ene tingen, og velger å bruke tid på den, så kan man i mange tilfeller mangedoble produktiviteten sin på kort tid.

Dette er både en måte å tenke på og et utgangspunkt for hvordan man bør legge opp dagen sin. Men selv om dette prinsippet er utrolig potent, så er det få av oss som bruker det i utstrakt grad i praksis. Hvorfor er det slik? Årsaken til dette er nok at den ene tingen som betyr aller mest som regel ikke er den morsomste eller den mest behagelige tingen. Ofte befinner denne ene tingen seg utenfor komfortsonen din, så det vil kreve guts og innsats fra deg å bruke tid på den. Her er to eksempler fra mitt eget liv:

  • Jeg har lenge hatt et mål om å bli økonomisk uavhengig. Selv om dette har vært et klart mål for meg i mange år, så har jeg ikke alltid brukt tiden min på noen særlig god måte for å nå dette målet. Jeg brukte for eksempel mange år på å lese ukritisk et stort antall bøker, og jeg tror ubevisst at jeg lette etter en eller annen hemmelighet som skulle vise meg den enkle veien til rikdom. Dette i kombinasjon med at jeg var for opptatt av status og materielle goder, gjorde at jeg sparte en veldig liten andel av inntekten min. For et par-tre år siden bestemte jeg meg imidlertid for at den ene og viktigste tingen jeg kunne gjøre for å oppnå økonomisk uavhengighet, var å spare og investere minst halvparten av lønna mi hver måned. Var dette en enkel ting å gjøre? No way, dette var i utgangspunktet langt utenfor komfortsonen min og jeg måtte kutte skikkelig på mange kostnadsposter for å få til dette i praksis. Men dette var min viktigste ting, og jeg var svært bestemt på at jeg skulle klare det. Etter at jeg klarte å implementere denne regelen, begynte formuen min å vokse i et langt raskere tempo enn det den hadde gjort tidligere.
  • For en tid tilbake bestemte jeg meg for å forbedre tiden min på 3.000-meteren. Hvis du noen gang har presset deg gjennom en knallhard 3.000-meter, vet du at det er en ubehagelig opplevelse. Det syns jeg også, så derfor prøvde jeg å unngå det å faktisk løpe 3.000-meteren når jeg skulle forbedre tiden min. Jeg prøvde korte intervaller, styrketrening av beina, roing og mye annet rart, men tiden min på 3.000-meteren ble ikke stort bedre av det. Jeg innså da at jeg holdt på med et tulleopplegg og lurte meg selv, og bestemte meg for at jeg tre ganger i uka (mandag, onsdag og fredag) faktisk skulle løpe en 3.000-meter, og at jeg skulle presse meg selv relativt hardt. En 3.000-meter handler delvis om oksygenopptak og fysisk form, men også mye om psykisk styrke, så det er svært viktig at man trener opp både kroppen og hodet til faktisk å takle akkurat denne distansen. Var dette en behagelig ting å gjøre? På ingen måte, men det funket veldig bra. I løpet av bare to måneder hadde jeg forbedret tiden min mye.

Dette prinsippet kan brukes på både kort og lang sikt. Spør deg selv stadig:

  • Hva er den ene tingen jeg bør bruke tiden min på i dag for å få utrettet mest mulig på dette området?
  • Hva er den ene tingen jeg bør gjøre på ett års sikt for å nærme meg målet mitt mest mulig?
  • Hva er den ene tingen jeg bør fokusere på på fem års sikt for å sikre at jeg når det langsiktige målet mitt?

Hva som er den ene tingen kan variere over tid, så spørsmålene ovenfor må du stille på nytt og på nytt og på nytt. I eksempelet mitt om 3.000-meteren ovenfor ville jeg for eksempel en gang sannsynligvis komme til et punkt der det ikke lenger ga noen framgang å løpe denne distansen tre ganger per uke. Hvis dette hadde skjedd, måtte jeg ha funnet en ny viktigste ting å fokusere på. Kanskje hadde da den ene tingen vært at jeg skulle trene fire ganger i uka, eller at jeg annenhver trening skulle løpe 3.000 meter og annenhver trening skulle løpe 5.000 meter?

Jeg skal innrømme at en praktisering av dette prinsippet vil kreve mye av deg, og du skal selvsagt ikke befinne deg utenfor komfortsonen din hele dagen. Men det koker ned til hva du egentlig ønsker å få ut av livet. Ønsker du å gå rundt og gjøre ubetydelige småting, eller ønsker du faktisk å utrette noe av betydning?

Comments (2)

Tidsstyringsskolen – Har du det grunnleggende på plass?

Hvis du er et ambisiøst menneske som ønsker å få gjort mye, så er det viktig at du har et høyt energinivå. Det er mange faktorer som påvirker energinivået vårt, men det er svært viktig at man sørger for at man har det grunnleggende på plass, og da tenker jeg spesielt på god og tilstrekkelig mengde søvn, en viss mengde mosjon og et godt kosthold. Nedenfor følger noen enkle tips for hvordan du kan øke energinivået ditt gjennom disse tre områdene:

Søvn

  • Prioriter søvn høyt. Mange som ønsker å få gjort mer, starter med å kutte ned på det antallet timer de sover hver natt. Dette vil i de fleste tilfeller være en dårlig løsning. Hvis du går fra å sove syv timer hver natt til kun å sove fem, vil du selvsagt være våken to timer ekstra, men hvis du ikke får tilstrekkelig med søvn over tid, så vil energinivået ditt falle, du vil få problemer med å konsentrere deg og du vil ikke fungere optimalt. Du vil rett og slett bli mindre produktiv, og ikke mer. Hvor mye søvn den enkelte trenger varierer en god del, men de fleste har behov for mellom seks og åtte timer hvert døgn.
  • Ikke bruk datamaskin, nettbrett eller mobiltelefonen, og ikke se på tv den siste halvtimen før du legger deg. Lyset fra slike skjermer kan ha en uheldig effekt på hvor godt du får sove. Og hvis du våkner midt på natten og sliter med å sovne igjen, er det ingen god ide å ta fram mobiltelefonen.
  • Ha det mest mulig mørkt når du skal sove. Hvor godt du sover påvirkes av mengden lys i rommet du befinner deg i. Best søvn får du hvis det er helt mørkt i rommet.

Mosjon

  • Litt er mye bedre enn ingenting. Du trenger ikke å trene til Birken for å få god effekt av det å mosjonere. Å mosjonere 15-30 minutter hver dag er så uendelig mye bedre enn det å ikke mosjonere i det hele tatt.
  • Finn en aktivitet du liker. Knallhard intervall- og vekttrening er kanskje det optimale hvis du skal komme i kanonform på kort tid, men det viktigste er at du finner en aktivitet du liker.
  • Ikke lur deg selv. Selv om det er viktig å finne en aktivitet som man liker, så er det samtidig viktig å ikke lure seg selv. De aller fleste typene mosjon er bra for helsa, men hvis du ønsker å komme i skikkelig god form, må du velge en treningsform som passer for målsettingen din. Du vil for eksempel aldri få god kondisjon bare av å gå en tur hver dag. Skal du få god kondisjon eller bli sterkere er du nødt til å presse deg litt, og du er da avhengig av treningsformer der du kan ha et høyt intensitetsnivå.

Kosthold

  • Spis variert. Jeg er ingen tilhenger av kostholdsråd som går på at man skal kutte ut ditt og datt, og spise mye mer av andre ting. Kroppen trenger mange ulike næringsstoffer, så det er svært viktig at man spiser variert.
  • Pass på mengden mat og drikke. Å være overvektig har som regel en negativ effekt på energinivået. De fleste kostholdsråd går på hva man bør spise og ikke, men mengden mat og drikke er også svært viktig. Dette må du spesielt passe på hvis du er glad i og spiser energitett mat. Det skal ikke mange skivene hvitost til før kaloriinnholdet blir stort. Du kan imidlertid nesten spise en uendelig mengde isbergsalat uten at det gjør så mye fra eller til.
  • Drikk primært vann. Hvis du sliter med å holde vekten, bør du i størst mulig grad unngå å drikke kalorier. Brus, saft, jus og vin inneholder mange kalorier, men gjør veldig lite for at du skal føle deg mett.

Som alltid når det er snakk om livsstil, er det lett å finne eksempler på mennesker som slett ikke følger rådene, men som likevel får mye gjort. Jeg har selv en bekjent som har en livsstil preget av for mye usunn mat, røyk og alkohol og svært lite mosjon, men han er likevel utrolig dyktig og produktiv i jobben sin. Det er to ting jeg gjerne vil understreke i denne sammenheng. For det første er det slik at slike mennesker sannsynligvis er produktive på tross av, og ikke på grunn av, livsstilen sin. Min bekjent er for eksempel dyktigere i jobben sin enn det jeg er, men jeg er 100 % sikker på at jeg ikke ville ha blitt en bedre arbeidstaker hvis jeg kopierte hans livsstil. Unntaket her er muligens noen kunstnere, forfattere og musikere som rett og slett er avhengige av å være beruset eller litt ute av seg selv for å være på sitt beste. Men her snakker vi om et bittelite mindretall, og dette gjelder så å si aldri for oss som har en mer normal jobb med fast arbeidstid, kollegaer og overordnede. For det andre er det mye som kan fungere godt i en viss periode, men som på sikt likevel straffer seg. Mange kan for eksempel røyke i flere tiår før de får lungekreft.

Hvis du ønsker å forbedre livsstilen din, er det viktig å ikke prøve å gape over for mye på en gang. Ta for deg ett og ett område, etabler nye gode vaner og ta tiden til hjelp. Varige livsstilsendringer kan være krevende å få på plass, men når gevinsten både kan være et høyere energinivå, høyere produktivitet, mer velvære og et lengre liv, er det likevel verdt innsatsen.

Comments (4)

Tidsstyringsskolen – Innledning

Velkommen til Tidsstyringsskolen. Tidsstyringskolen er en serie med innlegg (uvisst akkurat hvor mange ennå), der målet er å se på hvordan vi mennesker kan få til mer av det vi har lyst til å få til ved å bruke tiden vår på en bedre og smartere måte.

La meg helt innledningsvis si at målet mitt med Tidsstyringsskolen ikke er å gjøre deg til supermenneske som klarer å presse utrolige mengder oppgaver og gjøremål inn i kalenderen. Målet er heller at du skal bli klarere i dine mål og prioriteringer, og at du skal bruke tiden din på nettopp de tingene som akkurat du syns er mest verdifulle. Her er noen typiske problemstillinger, som jeg vil tro mange av dere vil kjenne dere igjen i:

  • Du er travelt opptatt hver dag, men du har nesten ikke tid til å gjøre ting som bringer deg nærmere dine langsiktige mål.
  • Du er ofte stresset på grunn av at du har for mye å gjøre. Du går rundt og føler at døgnet har for få timer til alt du må få gjort.
  • Du har en drøm om å lære deg et nytt språk eller lære deg å spille et instrument, men kan ikke fatte og begripe hvordan du skal klare å rydde tid til det.
  • Du føler at det meste av det du gjør er styrt av andre, og at du har minimalt med tid til egne interesser.
  • Du går ofte med en uggen følelse av at årene går, mens du står selv på stedet hvil.

Hvordan du bruker tiden din er av avgjørende betydning for hvor godt du lykkes i livet, hvor stresset du føler deg, hvordan andre oppfatter deg og til syvende og sist hvor fornøyd du er med livet. Det finnes ingen fasit. Dalai Lama framstår for eksempel for meg som et lykkelig og tilfreds menneske med mer ro i sjelen enn de fleste av oss, men personlig har jeg ikke noe ønske om å bruke tiden min akkurat som han. Men selv om det ikke finnes noen fasit, så finnes det flere strategier og teknikker du kan bruke for å bli flinkere til å disponere tiden din, og det er akkurat disse strategiene og teknikkene denne skolen skal handle om.

Tidsstyring er på ingen måte noen eksakt vitenskap, og det er mange ulike meninger og oppfatninger om dette. Den strategien som passer for akkurat deg vil ikke nødvendigvis være den samme strategien som passer for akkurat meg. Alder, temperament, familiesituasjon, jobbsituasjon og så videre er alle faktorer som spiller viktige roller i hva som passer best for den enkelte. Jeg vil skrive om en rekke ulike strategier og teknikker i Tidsstyringsskolen, og jeg vil anbefale at du prøver de ut og finner den eller de som passer deg best. Det flotte er at du ikke trenger så mange ulike strategier eller teknikker for å lykkes. En enkelt teknikk som du tar i bruk på en god måte kan faktisk mangedoble produktiviteten din alene.

Comments (2)

2016 – status desember

Desember ble en veldig god måned. Min netto finansformue økte med kr 112.831, og den er nå på totalt kr 2.085.346. Det er første gang den er på over to millioner kroner.

Grafen nedenfor viser utviklingen i 2016.

status_januar-2017

Comments (19)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.