Archive for mars, 2018

Les dette før du tar opp forbrukslån som utenlandsstudent

Dette er et sponset innlegg.

 

En utdannelse i utlandet kan koste mye penger og studentene virker til å ha en delte meninger om hvorvidt støtten fra Lånekassen holder.

Regionale prisforskjeller har i tillegg mye å si for studentenes økonomiske livssituasjon. F.eks – en utdannelse i vestlige land som Storbritannia og USA vil i gjennomsnitt være mer kostbart enn land som Kina og India.

 

Hvorfor velge forbruksfinansiering?
Norsk lov dikterer en rekke forhold knyttet til studier i utlandet. Blant annet har utenlandsstudenter ikke rett til å motta støtte til nettstudier, enda de befinner seg på skolens område. For mange kan nettstudier være nøkkelen til en raskere fullført utdannelse, så dette byr på problemer.

Spørsmålet blir om det er verdt å ta opp ekstra lån, for å korte ned på studietiden?

For undervisningsåret 2018/19 er den totale støtten begrenset til ca. 420 000 kr per år. Dette er riktignok mye penger, men det forutsetter at man oppfyller alle kravene som stilles av Lånekassen.

Ferske tall viser at over 70 000 studenter har tydd til forbrukslån for å dekke utgiftene sine de siste årene. Det inkluderer riktignok både studenter innenlands og utenlands.

 

Vanskelig å lånefinansiere utenlandsstudier
Enda man studerer i utlandet, regnes man fortsatt som bosatt i Norge. Av den grunn står man heller ikke registrert som utvandret i Folkeregisteret. Dette er viktig, ettersom bankene kun tilbyr forbruksfinansiering til de som er bosatt i landet.

Ønsker du å lese mer om generelle krav kan du klikke deg inn på www.forbrukslån.no, hvor du finner en egen FAQ seksjon om lån til forbruk.

Videre vil bankene kreve dokumentasjon på inntekt, som kan være utfordrende for utenlandsstudenter. Mange har riktignok jobb ved siden av studiene, men dette gjelder i hovedsak de som studerer innad i EU sonen.

De som studerer i et land hvor de ikke får arbeidstillatelse har derfor få valg når det kommer til søknader om lån. En løsning kan være å snakke med foreldre eller besteforeldre, men det bør kun skje under de rette omstendighetene.

 

Kun ett tilfelle hvor du bør vurdere ekstra finansiering
Å studere i utlandet kan føre med seg flere fordeler i form av opplevelser, språkkunnskaper og annet. Likevel er det viktig å ha en realistisk tilnærming til kostnadene, og hvor mye man evner å betale. Med dagens støttenivå fra Lånekassen er det mulig å finansiere studier hos høyt rangerte skoler i de fleste land.

Målet bør alltid være å ha en så lav gjeldsbyrde som overhodet mulig.

Studenter bør kun vurdere forbrukslån i de tilfeller hvor det kan føre til et kortere studieløp. Har man muligheten til å korte ned studietiden vil fordelen være at man kan tre inn i arbeidslivet raskere. Før du tar en endelig beslutning bør du gjøre en grundig sammenligning av alle lån, og finne tilbudet med lavest mulig rente.

 

Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 12,99%, tot. kostnader kr 91 732,-

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Eivind Berg (8/24)

Vi har nå kommet til det åttende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne ganget har jeg intervjuet Eivind Berg. Eivind sine innlegg på hans flotte nettside er blant de mest grundige og velskrevne jeg har kommet over på norsk. Hans siste innlegg der er om matkasser. Selv har jeg konkludert med at matkasser ikke er det riktige valget for min familie, men jeg hadde likevel stort utbytte av Eivind sitt innlegg på grunn av den helhetlige og systematiske tilnærmingen.

Eivind kommer i dette intervjuet inn på mange ulike tema. Selv likte jeg veldig godt hans ydmykhet knyttet til hans investeringer i enkeltaksjer. For øvrig nevner han to av mine favorittinvestorer (begge er verdiinvestorer) – Warren Buffett og Guy Spier.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg lever et A4-liv. Samboer. To små barn. Suburbia. Med en jobb innen IT. Småbarnsfasen er både hektisk og slitsom, men på tross av dette startet jeg opp bloggen min eivindberg.no for ett år siden. På kveldstid har jeg skrivekløe og behov for å koble av. Mens andre ser på TV så bruker jeg tiden på å forfatte neste innlegg på bloggen. Det handler om prioriteringer. Jeg hørte en fascinerende historie om Warren Buffett på en podcast. Løst gjenfortalt så snakket han med en pilot om prioriteringer. Buffett sa til piloten at han skulle lage en liste med 25 ting han hadde lyst til å gjennomføre. Deretter skulle han krysse av for de fem viktigste. “Skal jeg da fokusere på de fem og gjøre de andre 20 innimellom når jeg har tid” spurte piloten. Nei, de 20 skal du holde deg langt, langt unna. Det er kun topp fem som gjelder. Akkurat nå er bloggen på topp fem. Andre ting får vente.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din eivindberg.no?

Motivasjonen er tredelt.

  1. Voksenopplæring. Det er generelt for lite kunnskap om personlig økonomi. Jeg er frustrert over alle jeg møter som burde visst bedre når jeg hører hvordan de forvalter pengene sine.
  2. Egen læring. Jeg lærer mye av å skrive om temaer jeg interesserer meg for som jeg ikke nødvendigvis kan veldig mye om. Så det er motivasjon til å fordype meg.
  3. Avkobling fra hverdagen ved å bruke tiden på noe produktivt fremfor å kaste den bort på å se gullrekka. Det er frihet.

I tillegg er det et snev av bekreftelse på at jeg kan skape noe fra grunnen av som er kvalitetsmessig bra. Et langsiktig mål er også at mine barn ikke skal vokse opp som økonomiske analfabeter. Det er ingen umiddelbar fare for det, men jeg er som de aller fleste. Personlig økonomi var ikke et tema i oppveksten min, og jeg har gjort min andel idiotiske ting finansielt sett (forbrukslån for å kjøpe Playstation 2 for eksempel). Så en del av prinsippene jeg skriver om vil jeg også at mine barn skal arve. Nettstedet skal være tilgjengelig den gangen de har spørsmål om økonomi. Ett av innleggene jeg har lest som bare har vært stuck i hodet mitt i mange år er How I failed my daughter and a simple path to wealth fra JL Collins.

 

Har du et langsiktige økonomisk mål?
Jeg har flere langsiktige mål, og noen kortsiktige. Jeg mener det er viktig å ha mange økonomiske mål. Et vedvarende kortsiktig økonomisk mål har vært å utsette bilkjøpet så lenge som mulig. Og, finner du et innlegg på bloggen min om hvor mye en bil koster har jeg krøpet til korset. Med to barn er det bare et tidsspørsmål før vi må kapitulere. Det vil igjen påvirke andre økonomiske mål. Å bli gjeldsfri er et naturlig mål, men det ikke noe som jeg stresser veldig med.  Det kommer etterhvert.. Selv om spareraten er høy føler jeg ikke at jeg kutter kostnader i nevneverdig grad. Det største langsiktige målet mitt akkurat nå er vel at jeg skal bygge formue for å få en solid pensjon den dagen jeg ønsker å pensjonere meg. Jeg skal ihvertfall ha muligheten til å pensjonere meg før 62 hvis jeg skulle ønske.

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Når det gjelder å bli gjeldsfri så er det frihet. Frihet fra å være stresset med tanke på penger. Frihet til å kunne hjelpe barna et stykke på vei hvis det blir nødvendig. Frihet til å kunne reise akkurat dit jeg vil. Frihet til å jobbe med akkurat det jeg vil når jeg vil. Jeg føler jeg har mesteparten av den friheten allerede i dag, men med gjeld er jeg jo bundet i større grad.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Jeg er enig, men det er ikke gitt at alle har muligheter til å jobbe med alle tre på en gang. Det kommer litt an på hvor i løypa man er. Jeg fokuserer nok mest på avkastning på kapitalen, men samtidig jobber jeg mot å få mest mulig avkastning på kapitalen for minst mulig arbeid. Det er begrenset hva jeg kan gjøre med sparerate uten at det skal påvirke livet i negativ grad. Sparerate handler for meg akkurat nå mer om å fortsette å unngå livsstilsinflasjon, og å videreføre de gode vanene jeg har opparbeidet meg.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Fokuset mitt, og for bloggen, er hva som er best for folk flest. Folk flest er for meg de som enten: Ikke sparer i aksjer, men heller på bankkonto, fordi det aksjer er “risikabelt”. De som sparer i aksjefond etter anbefaling fra banken uten å vite hva de investerer i. Jeg er overbevist om at indeksfond er det riktige å spare i for de aller fleste. De aller fleste vet ikke opp-ned på en aksje eller et aksjefond. Derfor er det eneste riktige å investere i indeksfond. Når det er sagt så har jeg nå ett aktivt forvaltet fond selv med norske aksjer. Det kan naturligvis endre seg (jeg har alltid hatt litt lyst på DNB Teknologi), men sjansen er større for at jeg beveger meg mot faktorfond.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på de få store kostnadspostene versus å angripe de mange små kostnadspostene?
Jeg ser ikke motsetningen i å gjøre begge. De små kostnadspostene handler om gode økonomiske vaner. De store kostnadspostene handler om kunnskap. Jeg gjør begge deler, men resultatet er nok størst av de store gevinstene. Å ha unngått bil for eksempel gjør underverker for økonomien. Ellers handler det om å gjøre gode økonomiske avgjørelser hver dag.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Nei. Kan vel ikke kalle bloggen en inntektskilde når utgiftene er en del høyere enn inntektene.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i enkeltaksjer?
Jeg har en enkeltaksjeportefølje. Det er både lærerikt og spennende. Samtidig er det tidkrevende og tar fokus fra andre ting. Den går godt, men jeg vet at det er irrasjonelt at jeg har den, og jeg har ingen langsiktig plan. Det kan godt hende den likvideres i løpet av året av skattemessige årsaker (den står på Investeringskonto Zero) og at pengene må brukes på andre ting. At den går godt kan muligens også tilskrives flaks. Jeg ble fascinert av et podcastintervju med Guy Spier, forfatteren av The Education of a Value Investor. Han har en fantastisk rekke, men han vurderer hele tiden om at det hele kan skyldes flaks. Kaster du krone og mynt 20 ganger på rad, og det er mange nok som gjør det, så vil statistisk sett en svært liten andel på kron 20 ganger på rad. Det er flaks. Og, det er også det man må være obs på som enkeltaksjer. I gamle dager var jeg oddsekspert på en nettside for oddstips. Jeg hadde vel konto hos 30 bookmakere og gjorde det veldig godt. Deretter begynte jeg med online poker. Flaks gjelder også der. Du kan være en glimrende pokerspiller, men du kan rett og slett ha uflaks over flere hundretusen hender. Og, hvor mange har kapital nok, eller motivasjon nok, til å tape eller gå i null over flere hundretusen hender. Ikke mange. Det neste naturlige stedet etter odds og poker er som jeg ser aksjer, og enkeltaksjer. Det er noe jeg ikke helt klarer å slippe. Etter noen år har jeg begynt å se hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Stop loss er blitt en nødvendighet. Samtidig sprer jeg risikoen over 6-10 aksjer som modellporteføljene til meglerhusene. I tillegg begynner det å bli helt slutt på trading. Men, som sagt, tiden jeg bruker på dette ønsker jeg egentlig å bruke på andre ting noe som gjør at den sannsynligvis likvideres snarlig.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Det er forlokkende med en leieinntekt som dukker opp på konto hver måned, men det er ikke noe for meg. Tid er noe jeg aldri får tilbake, og jeg er svært restriktiv med ting som kan ta tid. Jeg har tidligere leid ut en leilighet til noen som ikke betalte. Hadde heldigvis Utleiemegleren, men det er et stress jeg ikke orker. Samtidig er jeg ikke praktisk anlagt nok til å fikse alt som kan gå galt i en leilighet. Som de aller fleste er jeg også heftig eksponert mot boligmarkedet som det er.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Med blogging, familie og jobb er det dessverre ikke nok tid i døgnet til å lese bøkene, bloggene og nettsidene jeg ønsker å lese. Det går aller mest i podcaster om dagen. Det er også sjelden det handler om privatøkonomi, men av de økonomipodcastene jeg hører på er Planet Money og Freakonomics de jeg til stadighet faller tilbake på. For investeringer hører jeg innimellom på We Study Billionaires – The Investors Podcast. Av norske, for privatøkonomi, synes jeg Pengerådet er veldig bra. Hallgeir Kvadsheim er en fornuftig mann. Av bøker for generell investering: The Bogleheads’ Guide to Investing har mye fornuftig for nybegynnere. Ellers likte jeg (ikke overraskende) A random walk down Wall Street. For enkeltaksjer er kanskje F Wall Street min favoritt.

 

Hvordan har det å få barn påvirket ditt syn på penger og forbruk?
Jeg har blitt mer langsiktig og legger merke til andres prioriteringer i større grad enn tidligere. Med barn brukes mer penger på de store utgiftene. For min del gjelder det spesielt bolig. Behovet for hage oppstår gjerne med barn, og jeg ofrer gjerne noen år med økonomisk frihet for å la barna vokse opp i idéelle omgivelser. Det medfører også at jeg har blitt noe mer risikoavers både investeringsmessig og når det gjelder jobbsikkerhet. Når det gjelder forbruk så er jeg blitt mer observant. Hva bruker andre småbarnsforeldre penger på? Bil er et eksempel her. Er det virkelig behov for den største og dyreste SUV’en med to barn? Av andre ting er sparing til barn veldig interessant. Jeg sjekket på et tradisjonelt babyforum her om dagen. Av 13 svar var det 10 som sparte til barnet på sparekonto. Det er mange potensielle formuer som blir ødelagt av inflasjon og uvitende foreldre. Når det gjelder personlig forbruk tror jeg ikke at jeg har endret syn på det i særlig grad. Barn er ikke akkurat kostnadsfritt, men forbruket har dreid seg fra personlig forbruk til husholdningen. Samtidig sparer jeg penger på andre ting etter å ha fått barn. Ferier for eksempel. Tidligere lot jeg ikke en sjanse gå fra meg for å reise. Feire nyttår i Sahara. Safari i Tanzania. Roadtrip i Jordan. Brasil rundt. Cruise i Karibien. En del turer til USA og mange helgeturer. Det var et forsåvidt et bevisst valg å “reise fra seg” før barna kom, og på sikt skal de også få muligheten til å se verden. Men, de skal få bli så gamle at de setter pris på det først.

 

Noe du vil tilføye?
Takk for at jeg fikk denne muligheten, og følg meg gjerne på Twitter (@eivindab). Ta gjerne http://eivindberg.no/investering-fra-scratch hvis du er helt fersk og ellers kommer det mye interessant på bloggen i løpet av året.

Comments (2)

2018 – Status februar

Februar ble ingen spesielt god måned, men den ble heller ikke så dårlig som man kunne frykte da børsene raste som verst for noen uker siden. Jeg sparte som vanlig kr 26.000, og disse pengene ble investert i Storebrand Indeks – Alle Markeder. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ha omtrent 25 % av porteføljen min i dette fondet på sikt, og ligger per i dag noe under dette. Jeg hadde inntekter på totalt kr 5.600 utover inntekter fra min arbeidsgiver, så i januar og februar samlet har jeg tjent kr 8.600 av de minimum kr 24.000 jeg skal tjene i år. Dette er jeg veldig godt fornøyd med.

Alt i alt falt porteføljen min med kr 24.513 i verdi i februar. Ingen krise, jeg lar meg ikke stresse og sover godt om natten. Sammensetningen av porteføljen min framgår av diagrammet nedenfor.

Comments (4)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.