Archive for oktober, 2018

Økonomisk uavhengighet – Hvorfor du stinker som investor (15/24)

Vi har nå kommet til innlegg nummer 15 i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne litt å se på ulike tema rundt det å investere penger. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og jeg har tenkt litt på hva jeg skal vektlegge i denne serien, og har kommet fram til at jeg ikke skal ta mål av meg å gjenta alt det grunnleggende. Jeg skal heller skrive om noen tema som jeg ikke har skrevet så mye om tidligere. I dette første innlegget om investeringer skal vi se på hvorfor de fleste av oss gjør det så dårlig når vi prøver oss som investorer. Det er for eksempel gjort en rekke studier om hvor godt privatpersoner gjør det i aksjemarkedet, og konklusjonen er gang på gang at de fleste gjør det langt dårligere enn det man kunne ha gjort ved å investere i et billig indeksfond. I dette innlegget skal vi se på tre årsaker til hvorfor det er slik. Selv er jeg mest interessert i, og har mest erfaring fra, investeringer i aksjemarkedet, men årsakene nevnt nedenfor gjelder også mange andre typer investeringer.

Årsak 1 – Man passer ikke nok på kostnadene
Den første årsaken til at så mange gjør det dårlig som investorer, er at de ikke passer godt nok på å holde kostnadene nede. Du har sikkert hørt om rentes rente-effekten – tar man tiden til hjelp kan avkastningen over tid bli veldig stor. Det som er litt mindre kjent er at denne effekten også gjelder på kostnadssiden – over lang tid kan små årlige kostnader blir veldig store kostnader. La oss se på et konkret eksempel. Investor Arne plasserer kr 1.000 i et veldig billig indeksfond når han som 25-åring får sin første jobb. Han glemmer pengene i 40 år og blir først klar over dem igjen når han går av med pensjon som 65-åring. I disse 40 årene oppnår han en årlig avkastning på 8 % i gjennomsnitt, og etter 40 år har pengene vokst til kr 21.725. Investor Bjarne investerer i den samme tidsperioden, men er en mye mer aktiv investor. Han kjøper og selger aksjer hyppig, han abonnerer på tidsskrifter og sanntidsdata og investerer i perioder i dyre fond. Over tid koster dette han over 3 % årlig, og siden han ikke er en spesielt dyktig investor, gjør dette at han over perioden på 40 år kun oppnår en årlig avkastning på 5 % i gjennomsnitt. Etter 40 år har pengene vokst til kr 7.040.

Arne og Bjarne investerte begge kr 1.000 da de var 25 år, hadde begge 40 års tidshorisont og oppnådde begge den samme avkastningen før kostnader. Etter kostnader var imidlertid avkastningen til Arne på kr 20.725, mens avkastningen til Bjarne var på kun kr 6.040. Arne oppnådde altså en avkastning som var 243 % høyere enn Bjarne, selv om den årlige forskjellen kun var på 3 prosentpoeng. Dette er en voldsom forskjell, og bakgrunnen for John Bogle sin påstand om at «The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.»

Årsak 2 – Det er vanskeligere enn man skulle tro å velge ut de beste aksjene
Du har sikkert hørt om 80/20-prinsippet, og dette prinsippet gjør seg også gjeldende i aksjemarkedet. Ikke nødvendigvis akkurat 80/20, men ser man på den totale avkastningen til aksjemarkedet over en vekstperiode, så vil det ofte være slik at det er noen få aksjer som har stått for en veldig stor del av den totale avkastningen. Alle andre aksjer har gitt middels, lav, ingen eller negativ avkastning. Skal du klare å slå indeksen over tid, er du nødt til å ha evnen til å finne en eller flere av disse vinneraksjene i forkant, og det har vist seg å være veldig vanskelig. For det første er det vanskelig rent statistisk, for hvis det i en periode er slik at det kun er to av ti aksjer som gjør det skikkelig bra, så er det, alt annet likt, mye mer sannsynlig at du velger en taperaksje enn at du velger en vinneraksje. For det andre er det vanskelig å finne en strategi som over tid gjør at du velger aksjer som vil slå indeksen. Det finnes en rekke strategier som høres fornuftige og gode ut – man kan velge ut aksjer i selskaper som vokser mer enn gjennomsnittet, man kan velge ut aksjer i selskaper som har en spesielt dyktig ledelse, man kan velge ut aksjer i selskaper som har store økonomiske vollgraver, man kan velge ut aksjer som er inne i en positiv trend og så videre – men på sikt er det likevel slik at de fleste strategier ikke vil gi meravkastning. Nå finnes det selvsagt unntak, men jeg vil likevel hevde at det er langt vanskeligere enn man skulle tro å slå indeks over tid i aksjemarkedet. Her er det også viktig å nevne betydningen av tilfeldigheter og flaks. På kort og mellomlang sikt er det til enhver tid noen strategier som vil kunne gi meravkastning. Syretesten er imidlertid hva som fungerer på lang sikt. En sterk kraft i aksjemarkedet er «dragning mot gjennomsnittet», og i mange tilfeller er det slik at en strategi som har vært god de siste fem årene, ikke trenger å være det de neste fem årene.

Årsak 3 – Menneskelige tendenser og svakheter
Vi mennesker er fra naturens side ikke skapt for å lykkes som investorer. Menneskelige tendenser og svakheter gjør at vi ikke opptrer så rasjonelt som vi burde gjøre, og dette straffer seg skikkelig når vi investerer. Det er skrevet mye om disse tendensene og svakhetene, og jeg tror definitivt at man kan bli noe mer rasjonell ved å lese seg opp på området, men siden dette er egenskaper og reaksjonsmønstre som ligger dypt i oss, så er det noe man stadig må terpe på og repetere. Her er en oversikt over ti tendenser og svakheter som gjerne bidrar til at vi taper mot indeks når vi investerer:

  1. Vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og vi ser bort ifra informasjon som går imot det vi har bestemt oss for at er sannheten.
  2. Vi har en tendens til å legge ekstra vekt på nylige hendelser og klarer ikke å se de lange linjene.
  3. Vi har en tendens til å ha overdreven tro på egne evner og mener at vi selv er bedre enn gjennomsnittet.
  4. Vi har en tendens til å legge mest vekt på den informasjonen som er lett tilgjengelig for oss, selv om det ofte er litt tilfeldig hva slags informasjon dette er snakk om.
  5. Vi har en tendens til å la oss påvirke av hva alle andre rundt oss gjør, og klarer ikke å tenke uavhengig.
  6. Vi har en tendens til å lytte til eksperter (og «eksperter») som går i fine klær, bruker fancy ord og uttrykk og som framstår som vellykkede, selv om de ikke kan dokumentere at det de snakker om og påstår på noen som helst måte gir grunnlag for å skape meravkastning i aksjemarkedet.
  7. Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger der det kun er snakk om tilfeldig støy og tilfeldigheter.
  8. Vi har en tendens til å tilegne det vi allerede eier en høyere verdi enn det vi ikke eier.
  9. Vi har en tendens til å oppleve et tap som noe mye mer negativt enn vi opplever en gevinst som noe positivt.
  10. Vi har en tendens til å henge oss opp i tall og bruke dem som referansepunkter, selv i tilfeller der dette ikke gir noen mening.

Dette er bare et utvalg. Det finnes en rekke flere menneskelige tendenser og svakheter som gjør at du opptrer irrasjonelt når du investerer.

Kjøreregler
De tre årsakene nevnt ovenfor mener jeg er de viktigste årsakene til at så mange av oss ikke lykkes som investorer. Det finnes imidlertid håp, for det går selvsagt an å jobbe med dette og å forbedre seg. Her er tre kjøreregler som vil gi deg et stort forsprang hvis du har bestemt deg for å prøve:

  1. Pass nøye på kostnadene når du investerer. Hvis du velger en strategi som genererer høye kostnader, sjekk ofte og nøye at ikke «vinninga går opp i spinninga».
  2. Vær ydmyk og tro aldri at det å skape meravkastning er enkelt. Vær forberedt på mye og hardt arbeid.
  3. Les deg skikkelig opp på menneskelige tendenser og svakheter, og lag deg gjerne noen sjekklister som tvinger deg til å ha en systematisk tilnærming til det du gjør.

Ressurser
• Boken Common sense on mutual funds av John Bogle inneholder mye faktabasert informasjon om hvor vanskelig aktiv forvaltning er og hvor viktig det er å holde kostnadene lave.
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli er den beste av alle bøker jeg har lest om menneskelige tendenser og svakheter.

Annonser

Comments (5)

2018 – status etter september

I september sparte og investerte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 1.000 i inntekter utover de jeg mottar fra min arbeidsgiver. Jeg har så langt i år hatt ekstra inntekter på kr 20.300, så jeg ligger godt i rute til å nå mitt mål for 2018 på minimum kr 24.000. Når det gjelder min netto finansformue, så falt begge aksjefondene mine, samt kryptovalutaene mine, noe i verdi i september, og totalt verdifall var på kr 69.237. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

 

Annonser

Comments (6)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.