Archive for november, 2018

Økonomisk uavhengighet – Lær av Warren Buffett (16/24)

Warren Buffett er av mange ansett som en av verdens beste investorer. Han ble født i 1930, er fortsatt høyst oppegående, og har i løpet av sine mange tiår som investor klart å oppnå en imponerende avkastning. Selskapet han leder og er storaksjonær i, Berkshire Hathaway, har i perioden 1965 – 2017 levert en årlig avkastning på 20,9 %. I samme periode har S&P 500 gitt en årlig avkastning på 9,9 %. Du har helt sikkert hørt om investorer eller tradere som har klart å oppnå en årlig avkastning på over 20,9 % over noen få år, men du skal lete lenge for å finne noen som har klart det over en så langt tidsperiode som det Buffett har. Buffett har i en årrekke vært blant verdens rikeste personer, og er per i dag verdens tredje rikeste, kun slått av Amazons grunnlegger og storaksjonær Jeff Bezos og Microsofts grunnlegger og storaksjonær Bill Gates.

Warren Buffett har ikke skrevet noen bøker selv. Hadde han gjort det, kunne han sannsynligvis ha økt formuen med en god del millioner, for en bok skrevet av han ville garantert ha blitt en bestselger. Men det er skrevet veldig mange bøker og artikler om han. Jeg har på langt nær lest alt, men jeg har fulgt Buffett i mange år og har lest en god del av det som er skrevet om han, i tillegg til at jeg har sett en rekke dokumentarer om, og intervjuer av, han på Youtube. Han er en veldig fascinerende person, og han har millioner av beundrere over hele verden. Årsmøtene til Berkshire Hathaway, som hvert år arrangeres i Omaha i Nebraska, er verdenskjente «happenings», og hvert år drar tusenvis av investorer fra hele verden dit for å delta. På disse møtene snakker Buffett, og hans mangeårige forretningspartner Charlie Munger (født i 1924), blant annet om de selskapene som Berkshire Hathaway har investert i. Munger er for øvrig også en veldig fascinerende person, og selv om han på langt nær er så kjent og rik som Buffett, er han ansett for å være en uvanlig intelligent person som det er verdt å lytte til. Selv syns jeg hans «teori» om «worldly wisdom» er veldig interessent. Kort fortalt går den ut på at ulike profesjoner og mennesker ser verden gjennom ulike briller, og at man ved å bruke kun en eller noen få ulike briller vil få et veldig snevert syn på hvordan verden fungerer. Tilegner man seg imidlertid en rekke ulike «mentale modeller», og klarer å se disse i sammenheng, vil man oppnå en mye mer helhetlig forståelse av verden, noe som blant annet kan brukes til å fatte bedre (investerings)beslutninger.

Både Buffett og Munger er opplagt veldig intelligente personer, og de er så systematiske og rasjonelle at de sannsynligvis kunne ha blitt utmerkede akademikere. De har imidlertid heller valgt å bruke sine talenter i «det virkelige liv», og for meg er det en langt større bragd enn det å bli professorer i finans. Jeg har ingenting imot akademikere, og lærte mye av mine professorer på NHH. Men det er en kjensgjerning at de fleste finansprofessorer ikke er spesielt formuende selv, så de sitter neppe på hele sannheten om hvordan finansmarkedene og verden faktisk fungerer (de er imidlertid veldig flinke til å si noe om hvordan verden burde fungere).

Buffett er en verdiinvestor, og skal jeg prøve meg på å uttrykke Buffett sin strategi i kun en setning, blir det: Buffett ser etter lavt prisede aksjer i selskaper med varige konkurransefortrinn, og sitter på dem lenge.

I dette innlegget skal vi se på 14 ting som du som en liten og ukjent investor kan lære av Buffett. Før vi går i gang, vil jeg imidlertid råde deg til at du ikke tar mål av deg å bli akkurat som Buffett. Du er ikke Warren Buffett, og vil heller aller bli det. Det finnes bare en av han, og det finnes bare en av deg. Det er både ulemper og fordeler med det. En fordel som Warren Buffett har er at han begynte å interessere seg for penger og investeringer veldig tidlig. Han har holdt på med dette nesten hele sitt lange liv, noe du kanskje ikke har. En annen fordel Buffett har er at han sannsynligvis fra naturens side er godt over middels begavet. Dette kombinert med hans store tørst på kunnskap (han sitter og leser mange timer hver dag) gjør at han er en utrolig kunnskapsrik person. En ulempe som Warren Buffett har, og har hatt i mange år nå, er imidlertid at han har så utrolig mye penger at det legger begrensninger på hvilke selskaper han kan investere i. Denne ulempen har sannsynligvis ikke du, og du står derfor friere til å investere i de selskapene du ser størst potensiale i, nesten uavhengig av hvor store de er. Jeg vil også nevne at Buffett sin suksess selvsagt har hatt sin pris. I diverse dokumentarer og bøker om han har det kommet fram at barna hans så lite til han da de var små, for han jobbet så mye. Her er det imidlertid viktig å huske på at vi snakker om en investor i den absolutte elitedivisjon, og at det derfor på mange måter er naturlig å sammenligne han med toppidrettsutøvere eller andre som må ofre svært mye for å bli best. Suksess er ikke gratis, og man må ta ansvar for de valgene man tar her i livet.

Her er 14 ting jeg mener du kan lære av Orakelet fra Omaha:

1. Avstand fra Wall Street. Warren Buffett har mange ganger sagt at det at han bor og arbeider i Omaha i Nebraska, langt fra den oppjagede kulturen på Wall Street i New York, er en stor fordel. Kontoret hans er også veldig enkelt utrustet, og han har innredet det slik at det i størst mulig grad skal gi han fred og ro når han sitter og leser. Hverdagen til mange tradere, som har mange skjermer som de stirrer på nesten døgnet rundt, er omtrent så langt fra hverdagen til Buffett som man kan komme. Buffett bruker heller ikke veldig mye tid i møter eller på sosiale medier. Han har fokus på det som skaper verdi, og han er nøye med å legge opp dagene sine slik at han får tid til å gjøre det han bør gjøre. Jeg tror mange av oss har mye å lære av Buffett på dette området. Bruker du mest tid på det som betyr mest for din framgang, eller kaster du bort masse tid på ting som du egentlig vet skaper veldig lite verdi, men som du kanskje tror at andre forventer at du skal bruke tid på? Buffett har veldig fokus på det han driver med, og har uttalt at «“The difference between successful people and really successful people is that really successful people say no to almost everything.”

2. Buffett kjøper aksjer i selskaper som han forstår, og har uttalt at «Never invest in a business you cannot understand». Buffett har i begrenset grad investert i teknologiselskaper, fordi han ikke har kompetanse til å forstå hva de driver med. I Berkshire Hathaway sin portefølje er det en rekke kjente selskaper som The Coca-Cola Co, American Express Company, Walmart Inc og Visa Inc. Alle disse har forretningsmodeller og produkter som Buffett forstår og kan ha en formening om. Buffett snakker ofte at man må holde seg innenfor sin kompetansesirkel, og han har uttalt at «You have to be realistic. You have to define your circle of competence accurately. You have to know what you don’t know, and not get enticed by it.» Han prøver altså ikke å late som at han kan ha en god formening om absolutt alle selskaper, og innrømmer gjerne at det er svært mange selskaper som han ikke har kompetanse til å si noe fornuftig om. Hvis du investerer langsiktig i enkeltaksjer, syns jeg du også bør ha en regel om at du skal forstå de selskapene du investerer i. Faren for store tap blir da redusert. Er du bare en hobbyinvestor, og jobber fulltid med noe helt annet, er sannsynligvis din kompetansesirkel langt mindre enn det Buffet sin er. Han sitter tross alt og leser mange timer hver dag, og har gjort det i mange tiår. Jeg snakker imidlertid kun om investorer her. Tradere som baserer sine aksjoner på teknisk analyse, trenger ikke nødvendigvis å vite noe som helst om de selskapene de investerer i. Investerer du i fond, og kanskje særlig i indeksfond, trenger du heller ikke å vite så mye om de selskapene du investerer i.

3. Buffett investerer i selskaper, ikke i aksjer. Strengt tatt investerer han selvsagt i aksjer, men når han tar investeringsbeslutninger, ser han primært på de underliggende selskapene. Aksjekursene svinger mye, og på grunn av at Mr Market (en figur som Buffetts mentor og professor Benjamin Graham skriver om i The Intelligent Investor og som er en billedliggjøring av hvordan aksjekursene i markedet blir satt fra dag til dag) er manisk-depressiv, bør man som langsiktig investor legge mest vekt på egenskaper ved de underliggende selskapene. Berkshire Hathaway har i mange tilfeller kjøpt alle aksjene i et selskap, men samme tankegang bør man også bruke når man kun kjøper en bitteliten del av et selskap.

4. Buffett investerer i selskaper som allerede har vist at de er lønnsomme. Mange drømmer om å investere i et ukjent selskap som har et produkt som vil bli veldig populært en gang i framtiden. Ville ikke du likt å bli genierklært fordi du så potensialet i et produkt før resten av verden gjorde det? Buffett tenker ikke slik. Han kjøper heller aksjer i selskaper som allerede har populære produkter, og som han tror vil forbli populære også i framtiden, og han har uttalt at “In the business world, the rearview mirror is always clearer than the windshield.” Han baserer altså sine investeringsbeslutninger i stor grad på historiske tall, og ikke på et håp om noe som kan skje en gang i framtiden. Buffett er også veldig skeptisk til analytikere og deres prognoser for framtiden. Et viktig moment som må understrekes her er at det ikke holder å finne selskaper som har gjort det bra og som også vil gjøre det bra framover. Skal man oppnå god avkastning ved en slik strategi, er det av avgjørende betydning at man kjøper aksjer når prisen er lav. Å finne gode selskaper er lett. Å finne billige selskaper er også lett. Å finne gode og billige selskaper er langt mer krevende, men det er det man må beherske hvis man skal lykkes som verdiinvestor.

5. Buffett har ikke noen hast med å kjøpe. Tenk deg at du er på utkikk etter en jakke. Du går inn i en butikk, men finner egentlig ingen som du liker skikkelig godt. Hva gjør du da? Kjøper du den jakken som du liker minst dårlig, eller går du ut av butikken uten en ny jakke? Buffet gjør det siste når han ser etter aksjer. Finner han ikke noen aksjer som han syns er gode kjøp, så kjøper han ikke. Dette har ført til at Berkshire Hathaway i perioder har hatt enorme kontantreserver, som igjen gjør at selskapet har store finansielle muskler når gode kjøpsmuligheter dukker opp. Her er det viktig å understreke at Buffett er en aktiv investor som ønsker å oppnå meravkastning. Har du for eksempel valgt å ha en månedlig spareavtale i et aksjefond, mener jeg du bør fortsette med det. Å time kjøp slik Buffet gjør er ikke enkelt, men kombinert med evne til å finne vinneraksjer kan det gi veldig gode resultater. Buffett advarer også mot grådighet og drømmen om raske penger, og har uttalt «If you’re very greedy, it will be a disaster, because that will overcome rationality.»

6. Buffett er veldig langsiktig og tålmodig. Buffett sitter som regel på de aksjene han kjøper i mange år, og ofte i flere tiår. Han har sagt at «My favourite holdig periode is forever.» Dette gjør at han har lave transaksjonskostnader, noe som er en vesentlig fordel på lang sikt. Jeg har sett beregninger som viser at forskjellen i oppnådd avkastning for Buffett og et gjennomsnittlig aktivt forvaltet aksjefond blir langt mindre hvis man ikke tar hensyn til kostnadene. Men transaksjonskostnader er en høyst reell kostnad i aksjemarkedet, og det er derfor veldig viktig at man alltid beregner avkastning etter at kostnadene knyttet til den strategien man følger er trukket ifra. Tålmodighet er for øvrig et must hvis man skal lykkes som verdiinvestor. Det holder ikke å være veldig dyktig til å finne de riktige og underprisede aksjene, for gevinsten får man først når andre begynner å se det samme som det du har sett og begynner å kjøpe, og det kan ta lang tid før det skjer. Det er ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før man får gevinst, og det kan selvsagt være veldig krevende mentalt.

7. Buffett er særdeles rasjonell, og har uttalt at «The key to success is emotional stability.» Buffett lar seg ikke påvirke av at aksjekursene svinger kraftig, og han lar seg ikke rive med av den gjeldende stemningen i markedet. Tvert imot, han er mest aggressiv på å kjøpe når prisene er lave og stemningen i markedet er preget av håpløshet og pessimisme. Han har uttalt at «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.» Buffett har en kontrær tilnærming til markedet, og vet godt at det “alle andre” gjør som regel ikke er det man bør gjøre. Buffett er en ekspert på investorpsykologi og menneskelige tendenser, og har snakket om disse temaene lenge før «behavioral finance» ble et anerkjent fagfelt i akademia. Han har også vist at han behersker dette i praksis, og ikke bare i teorien. Det er lett å si at man vil forholde seg kald dersom børsen skulle falle 50 % i verdi, men mange opptrer ikke så rasjonelt som de trodde de kom til å gjøre når det faktisk skjer. Buffett har i løpet av sine mange tiår i aksjemarkedet vært igjennom en rekke krakk og korreksjoner, og vist gang på gang at han har evnen til å holde hodet kaldt. Han har også flere ganger opplevd at hans egen strategi har tapt mot indeksen flere år på rad, uten at han har mistet motet og begynt å gjøre større endringer i strategien sin. Han har stor tro på at verdiinvestering har noe for seg, og er rasjonell og langsiktig nok til å få det til å fungere i praksis.

8. Buffett ser etter selskaper med varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver, og har uttalt at «In business, I look for economic castles protected by unbreachable moats». Han unngår selskaper som er i en aggressiv priskonkurranse med andre selskaper eller som stadig må investere store summer for å skape nye produkter (for eksempel bilprodusenter). Buffett liker selskaper med sterke merkenavn som gjør at kundene er villige til å betale mer for deres produkter (slik som Apple) eller som gjør at kundene nærmest automatisk velger deres produkter (slik som Coca Cola). Prisingsmakt er her et sentralt begrep – det er opplagt en stor fordel for et selskap om det selv kan sette prisen på produktene sine (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) og ikke bare må forholde seg til den prisen som til enhver tid blir bestemt av konkurransen i markedet.

9. Buffett liker stabilitet når han analyserer regnskaper. Han liker mye bedre selskaper som har hatt en jevn (og økende) inntjening over mange år, enn selskaper som har en veldig variabel inntjening fra år til år. La oss dra en parallell til kroppsvekten til to personer. Hvem ville du ha satset penger på at vil veie 80 kilo om fem år – han som har veid ca. 80 kilo hele tiden de siste 10 årene, eller han som har veid 80 kilo i gjennomsnitt de siste 10 årene, men som har veid alt fra 70 til 110 kilo i perioden?

10. Buffett liker selskaper med god ledelse, men legger mer vekt på selskapenes produkter og økonomiske vollgraver. Som nevnt er Buffett veldig langsiktig, så han sitter ofte på aksjene så lenge at selskapene skifter ut ledelsen flere ganger. Buffett har uttalt «You should invest in a business that even a fool can run, because someday a fool will.» Siden vi mennesker er sosiale vesener, har vi en tendens til å la oss blende av andre mennesker som vi liker. Det kan være en felle når man analyserer et selskap, for hvis et selskap har produkter som kundene ikke liker og ingen varige konkurransefortrinn, teller det lite at ledelsen har store ambisjoner og er flinke til å snakke for seg.

11. Buffett liker å ha en sikkerhetsmargin når han investerer, og han har uttalt at «When you build a bridge, you insist that it can carry 30 000 pounds, but you only drive 10 000-pound trucks across it. And that same principle works in investing.» Buffett bruker tankegangen om sikkerhetsmargin på flere måter i sin investeringsstrategi. Han foretrekker for eksempel skikkelig underprisede aksjer framfor litt underprisede aksjer. Videre liker han dårlig selskaper med veldig høy gjeld. Et selskap med høy gjeld vil ha dårligere forutsetninger for å klare seg når det kommer vanskelige tider, og sikkerhetsmarginen knyttet til slike selskaper er derfor lav.

12. Buffett er ingen tilhenger av for sterk diversifisering. Skal du klare å slå indeks, kan du ikke diversifisere for mye. Buffett har uttalt at “Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing.”, og selv om Berkshire Hathaway i dag har en relativt diversifisert portefølje, så har alltid Buffett snakket varmt om fokusinvestering, altså det å ikke diversifisere for mye. På dette området syns jeg mange i finansbransjen gir heller dårlige råd. For eksempel er det et ganske vanlig råd at man bør ha en portefølje som både består av indeksfond, faktorfond, aktive fond og kanskje også enkeltaksjer. Greit nok hvis man ikke tenker på kostnadene, men å spre pengene på for mye forskjellig vil i de fleste tilfeller gi en avkastning som ligner ganske mye på indeksens, og da kommer man bedre ut ved å plassere alt i et bredt indeksfond, fordi dette er en mye billige løsning.

13. Buffett er tilpasningsdyktig. Selv om Buffett i hele sin karriere har vært en verdiinvestor, og alltid har fulgt en del grunnleggende prinsipper som han lærte av Benjamin Graham, så har han også videreutviklet og forfinet strategien sin over tid. I løpet av sine tiår som investor har markedet endret seg og de midlene han har hatt til rådighet til å investere har vokst voldsomt. Dette har gjort at Buffett har vært nødt til å tilpasse strategien sin. Graham sin opprinnelige verdiinvesteringsstrategi var faktisk vesentlig forskjellig fra den strategien Buffet bruker på et par punkter. For det første så Graham først og fremst på pris. At et selskap var veldig lavt priset var for han det desidert viktigste. Kvaliteter ved selskapene han kjøpte aksjer i var han mindre opptatt av. Buffett derimot, er også opptatt av pris, men legges også stor vekt på at det skal være gode selskaper med varige konkurransefortrinn. For det andre så Graham store fordeler med å ha mange titalls ulike aksjer i en portefølje. Hvis pris er det eneste du ser på, må du regne med at du kommer til å kjøpe en del aksjer som etter hvert blir verdiløse, og da gir det mening å ha mange aksjer i porteføljen. Buffett derimot, ønsker i langt større grad å ha en mye mer konsentrert portefølje, fordi han kun kjøper aksjer i selskaper som han forstår, som har varige konkurransefortrinn og som han er rimelig sikker på ikke vil gå til grunne. Denne kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er i stor grad inspirert av arbeidet og bøkene til Philip Fisher (forfatteren av den klassiske boken Common sense and uncommon profits) og Buffett har selv uttalt at «I am 15 % Philip Fisher and 85 % Benjamin Graham.» Mange mener at prosentfordelingen mellom Fisher og Graham egentlig er mer lik enn det Buffett selv hevder (fordi den kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er svært viktig), men alt i alt er det likevel slik at det er flest likhetstrekk mellom Graham og Buffett, og Buffett har i mange sammenhenger snakket om sin store respekt for sin tidligere mentor og professor.

14. Buffett har en lidenskapelig interesse for det han holder på med, og har uttalt at «Without passion, you don’t have energy. Without energy, you have nothing.» Hvis du har hørt Warren Buffett snakke om sine investeringer, så har du sikkert hørt at han er lidenskapelig opptatt av det han driver med. Dette har opplagt bidratt til at han har blitt så dyktig som det han har blitt. Du har sikkert lagt merke til at det er mye lettere å lære seg noe man er veldig interessert i, i forhold til å prøve å lære seg noe som man egentlig syns er temmelig uinteressant. Som Robert Greene skriver om i sin utmerkede bok Mastery, så vil du aldri bli knallgod i noe du ikke er skikkelig interessert i. Skal du bli skikkelig dyktig, slik Buffett er, kreves det at du investerer mange tusen timer av din tid, og det vil du kun klare hvis interessen er stor nok. Du kan bite tennene sammen og bruke selvdisiplin for å lære deg grunnfunksjonene i det gørr kjedelige nye arkivsystemet på jobb, men du kan ikke gjøre det samme for å bli verdens beste investor.

Til slutt vil jeg komme med en liten «advarsel». Mange av de prinsippene og tilnærmingene jeg har nevnt ovenfor kan virke som sunn fornuft satt i system, og det kan virke selvsagt at det å bruke slike prinsipper kan hjelpe en med å identifisere gode selskaper. Buffett har brukt disse prinsippene (og mange andre) over flere tiår, og har gjort det svært godt. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er lett for andre å klare det samme. Det er tusenvis av investorer over hele verden som prøver å gjøre det samme som det Buffett gjør, men trolig er det bare en liten andel av dem som faktisk klarer å skape god meravkastning i praksis. På grunn av at Buffett er så populær og ofte deler generøst av sin kunnskap, er hans strategi sannsynligvis en av de mest gjennomanalyserte av alle strategier. Men slik er det i aksjemarkedet – det som kan virke lett på papiret eller i teorien, er ikke nødvendigvis det i praksis, og de fleste vil komme best ut ved å investere i indeksfond og følge en passiv strategi. Buffett er faktisk enig i dette selv, og har uttalt at «By periodically investing in an index fund, the know-nothing investors can actually outperform most investment professionals.» Sannsynligvis ser du ikke på deg selv som en «know-nothing investor», men det er uansett veldig viktig at man løpende er kritisk til det man driver på med, og jevnlig sjekker om den strategien man følger faktisk fungerer slik man tror. Det er selvsagt heller ikke slik at Buffett sin verdiinvesteringsstrategi er den eneste strategien som kan generere meravkastning i aksjemarkedet. Det finnes mange tilnærminger til å skape meravkastning, og to strategier som tilsynelatende bygger på vidt forskjellige premisser kan fungere godt begge to. Buffett sin strategi har vist seg å tåle tidens tann, men den krever tålmodighet og langsiktighet. Er man av typen som har behov for å se raske resultater og som liker litt «action» når man investerer, bør man imidlertid vurdere en annen strategi. Dog – for alle dere som er rastløse av natur og som søker spenning i aksjemarkedet, vil jeg avslutte med et av Buffetts aller beste sitater: «The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.»

Ressurser
• Bøkene The Warren Buffett Way og The Warren Buffett Portfolio av Robert Hagstrom gir til sammen en veldig god gjennomgang av Buffett sin investeringsstrategi.
• Warren Buffett sine egne aksjonærbrev ligger på Berkshire Hathaways nettside og inneholder flere tiår med investeringsvisom.
• De klassiske investeringsbøkene The intelligent investor og Security analysis av Benjamin Graham og Common stocks and uncommon profits av Phillip Fisher er bøker som har vært med på å forme Buffett sin investeringsfilosofi og som han har anbefalt mange ganger.
• Varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver er en viktig del av Buffett sin investeringsstrategi, og mange av de mest kjente økonomiske vollgravene drøftes på en meget god måte i boken The little book that bulids wealth av Pat Dorsey.
• Det er laget mange dokumentarer om Buffett, og denne er en av de nyeste og beste.

Annonser

Kommentarer

2018 – status etter oktober

I oktober sparte og investerte jeg som vanlig kr 26 000 og jeg hadde ingen ekstra inntekter. Nedgangen på verdens børser gjorde at porteføljen min falt en god del i verdi, nærmere bestemt et fall på kr 158 461 til totalt kr 2 744 399. I september og oktober samlet har porteføljen falt med totalt kr 227 698. Er dette noe som bekymrer meg? Absolutt ikke! Dette har jeg et helt avslappet forhold til. Når man følger en buy and hold-strategi som det jeg gjør, er man nødt til å takle slike svingninger. Gjør man ikke det, bør man finne seg en annen strategi.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Comments (6)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.