Archive for Aksjemarkedet

Kunsten å være langsiktig

Det er mange fordeler med å ta langsiktige posisjoner når man investerer. Gjør man få transaksjoner og sitter lenge på posisjonene, vil kostnadene bli lavere og det blir færre beslutningssituasjoner der menneskelige biaser og støy kan føre en på ville veier.

I mine over 20 år i markedet har jeg mange ganger hørt fondsforvaltere og privatinvestorer si at de har kommet fram til at de ønsker å ta færre og mer langsiktige posisjoner. Dette er lett å forstå. Som nybegynnere gyver mange løs med friskt mot og kjøper og selger altfor ofte. Etter hvert innser man at dette ikke nødvendigvis er så lurt, og man justerer kursen. Jeg liker å høre relativt unge investorer som har kommet fram til dette selv, men jeg blir litt mer betenkt når folk på 50 eller 60 år sier det samme.

Utfordringen med å være langsiktig er at det går imot den menneskelige natur. De fleste av oss har en «action bias», som vil si at det å gjøre noe føles bedre enn det å ikke gjøre noe. I veldig mange sammenhenger stemmer jo dette, men når man investerer penger er det imidlertid på ingen måte alltid slik.

Når jeg snakker om å ta langsiktige posisjoner mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gå for en passiv investeringsstrategi. Det er fullt mulig å være aktiv samtidig som man er langsiktig. Warren Buffett sin investeringsstrategi er et godt eksempel på dette. Han jobber svært mye og er sånn sett definitivt aktiv, men når han først investerer i noe, har han en veldig lang tidshorisont.

Hvis jeg ser tilbake på min egen reise som investor, så har jeg også blitt mer langsiktig med årene. På lang sikt er sammenhengene mer logiske og forståelige. På kort sikt er det så mye støy at man kan bli helt forvirret av å prøve å henge med på det som skjer. Benjamin Graham sa følgende om nettopp dette: «In the short run, the market is a voting machine, but in the long run it is a weighing machine”.

Det er mulig at jeg er noe mer langsiktig av natur enn en del andre, men har også en «action bias» som jeg må forholde til. Selv om jeg vet at det rasjonelle er å være langsiktig (system 2 i Kahnemans Tenke, fort og langsomt), så er det ikke enkelt å være det i praksis (system 1). Man kan imidlertid tvinge seg selv til å bli litt mer langsiktig, og det er særlig to grep jeg selv gjør som gjør at jeg klarer å være langsiktig også i praksis:

  • Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang hver måned. Jeg forholder meg altså ikke til intradag endringer eller daglige og ukentlige svingninger.
  • Når jeg leser om investeringer, velger jeg bøker med mer varige prinsipper og grunnleggende beskrivelser framfor raske nyheter om dagsaktuelle hendelser.

Du må finne din egen investeringsstrategi, men hvis du ikke er helt fornøyd med de resultatene du oppnår, kan det være smart å se på hvor langsiktige posisjonene dine er, for det kan absolutt være noe å hente der.

Kommentarer

Om å stå imot presset

Mange av verdens aksjemarkeder har gitt høy avkastning i flere år nå. Prisingen er jevnt over høy og det pekes stadig på tegn på at man er nær en topp. I den glimrende podcasten Tid er penger med Peter Warren nevnes det nesten i hver episode nyheter og tegn på at det begynner å bli «sprekker i demningen».

Hvis du ser på deg selv som smart, så mener du kanskje at det er smart å selge seg ned eller ut nå. Hvis den smarte Peter Warren, en av landets mest erfarne og respekterte finansmenn, peker på tydelige faretegn, gjør man vel smart i å høre etter? Kanskje, og kanskje ikke.

La oss si at du selger deg kraftig ned nå, og at nedturen starter om noen uker. Du traff bra på toppen. Du kan klappe deg selv på skulderen og du har fått bekreftet at du er smart. Ikke verst det, men denne ene seieren gir likevel ingen garanti for at du over tid vil oppnå en høyere avkastning enn en som forholder seg helt passivt til markedets svingninger. Skal man lykkes med å skape meravkastning ved å time markedet, må man nemlig klare det systematisk over tid. Og det å identifisere både topper og bunner systematisk over tid er ekstremt krevende. Å treffe nøyaktig på toppene og bunnene er selvsagt helt umulig, og det er det absolutt ingen som klarer, men selv det å treffe sånn noenlunde er mye vanskelige enn det man kanskje skulle tro. Utviklingen i aksjemarkedet påvirkes av så utrolig mange forhold, og hvilke faktorer som betyr mest varierer fra dag til dag og fra år til år. Det finnes dem som klarer å ha en viss oversikt over og kontroll på alt dette, men prosentvis er det nok snakk om svært, svært få.

Min egen strategi går blant annet på at jeg ikke skal prøve å time markedet. Selv når alle smartinger rundt meg hyler selg, selg, selv, skal jeg fortsette å kjøre buy and hold til Dovre faller. Å stå imot presset er pokker ikke enkelt, men sannsynligvis det smarteste akkurat jeg kan gjøre over tid.

Kommentarer

I aksjemarkedet er det ALDRI skyfri himmel!

Det brukes mange metaforer i finans. Noen ganger henter vi metaforene fra meteorologien. Vi bruker metaforen om mørke skyer i horisonten når vi snakker om risiko og usikkerhet, og om skyfri himmel når det er snakk om det motsatte. Metaforen mørke skyer i horisonten syns jeg er treffende og god. I aksjemarkedet ser vi utover i horisonten, og som mange av oss har erfart, er det ikke nødvendigvis slik at mørke skyer der framme gir dårlig vær.

Metaforen skyfri himmel syns jeg er mindre treffende. Realiteten er at det aldri, aldri, aldri er skyfri himmel i aksjemarkedet. Aldri. Aksjemarkedet er et marked for risikokapital, og da blir det helt naturstridig å snakke om skyfri himmel. Det finnes mange typer vanlige skyer, eksempelvis cirrus, cirrocumulus og stratus. Slik er det også i aksjemarkedet. Risiko- og usikkerhetsfaktorene varierer i antall og endrer seg i form og farge over tid, men det er alltid mange av dem der ute. Akkurat nå er høy prising og stor usikkerhet knyttet til utfasing av sentralbankenes kvantitative lettelser noe som bekymrer mange investorer. Dette er reelle risikomomenter, men jeg kan ikke se at de er større eller viktigere enn mange av de andre risikomomentene som har vært i markedet de siste tiårene. Det er alltid noe!

Grunnen til at vi snakker om skyfri himmel i aksjemarkedet er sannsynligvis det vi kaller for «hindsight bias», som innebærer at vi innbiller oss at sammenhengene var mer logiske og at verden hang bedre sammen tidligere. Dette er en kognitiv felle som stadig lurer oss.

Hindsight bias kan ha alvorlige konsekvenser for avkastningen du klarer å oppnå som investor. Hvis du går rundt og innbiller deg at du lever i ekstra risikable og usikre tider akkurat her og nå (det gjør du altså ikke 😉), kan dette føre til at du tror at du må gjøre noen spesielle grep med porteføljen din. I noen tilfeller kan det selvsagt være fornuftig, men for mange hobbyinvestorer fører slike grep til at man ender opp med en komplisert, uoversiktelig og dyr portefølje, som på sikt oppnår en dårlige avkastning enn den man hadde i utgangspunktet.

I aksjemarkedet er det ALDRI skyfri himmel!

Kommentarer

Hvorfor oppnår så mange investorer dårlig avkastning i aksjefond?

Selv om aksjefond er en glimrende oppfinnelse og for mange det riktige valget når man ønsker å investere i aksjemarkedet, så er det en kjensgjerning at mange investorer ikke oppnår så god avkastning som de burde ha gjort. Hva er grunnen til det? I dette innlegget skal se på fem av årsaker til at mange investorer oppnår dårlig avkastning i aksjefond.

  1. De prøver å time markedet
    Å systematisk prøve å time markedet kan kanskje ha noe for seg. Bruker man for eksempel glidende gjennomsnitt, vil man kunne kutte bunner og topper, og dermed oppnå en noe jevnere avkastning enn dersom man er med full ut på alle ned- og oppturer. Man vil som regel ikke oppnå noe høyere avkastning over tid ved å gjøre dette, men man vil i hvert fall unngå de helt store nedturene. Mer tilfeldig forsøk på å time markedet, der man impulsivt kjøper og selger basert på ting man snapper opp i media, er imidlertid en nesten garantert vei til dårlig avkastning. Skal du forsøke å time markedet, er du nødt til å ha en strategi og være systematisk over tid. Hvis ikke bør du la være å forsøke.
  2. De ser bort ifra kostnadene
    I de fleste markeder er det slik at det er en viss sammenheng mellom pris og kvalitet. Sammenhengen er aldri perfekt, men det er likevel en sammenheng. Et hus til ti millioner har gjerne en del kvaliteter som et til fem millioner ikke har, og en bil til én million er som oftest bedre enn en til fire hundre tusen. I markedet for aksjefond kan man ikke påvise en slik sammenheng, og man kan tvert imot argumentere for at det er helt motsatt, altså at man får det man ikke betaler for. Hvis et fond har et årlig forvaltningshonorar på 0,3 %, mens et annet har 1,3 %, og de begge oppnår den samme avkastningen før kostnader, så vil kundene i det billigste fondet oppnå én prosent høyere avkastning, og det er den prosenten de ikke betaler for ved å ikke investere i det dyre fondet. De får altså det de ikke betaler for.
  3. De hiver seg på megatrender og ting i tiden
    Det florerer av megatrender, og det er lett å la seg rive med. Samfunnet skal digitalisers, folk flytter fra bygdene og inn til byene, det grønne skiftet er i gang osv. Det dukker stadig opp nye fond som investerer i slike megatrender. Nylig hørte jeg for eksempel at Storebrand har lansert et fond som heter Fremtidens byer. Det høres så flott ut, og det er ofte enkelt å argumentere for at akkurat denne megatrenden er en veldig viktig en, men jeg er generelt veldig skeptisk til slike fond. Grunnen til det er at det er flere titalls megatrender som pågår parallelt, og det er på ingen måte enkelt å si hvilke av dem som vil skille seg ut som de mest lønnsomme å investere i. Velger du heller brede indeksfond, vil du til enhver tid være eksponert mot en rekke av verdens viktigste megatrender.
  4. De sjekker status for ofte og lar seg rive med av svingningene
    Hvis vi ser bort ifra ETF-variantene, som også kan brukes til trading og mer kortsiktige plasseringer, så er aksjefond for meg et produkt for langsiktig investering. Og investerer du med mange års tidshorisont, gir det lite mening å sjekke hvordan det står til med porteføljen din svært hyppig. Mange klarer ikke å forholde seg til daglige eller ukentlige svingninger på en rasjonell måte, og da bør de la være å eksponere seg for dem.
  5. De lar seg overbevise av en veltalende fondsforvalter
    I podcaster som Pengepodden blir ofte fondsforvaltere intervjuet. Jeg liker å høre på slike intervjuer, fordi de kan gi meg ny informasjon og nye perspektiver om bransjer jeg ikke vet så mye om fra før eller om trender og utviklingstrekk. Etter å ha fulgt med i markedet i rundt 25 år vil jeg imidlertid påstå følgende – veldig mange forvaltere har både god utdannelse og lang fartstid, i tillegg til at de både er velkledde og veltalende, men de klarer likevel ikke å oppnå meravkastning med sine fond. Dette skyldes som regel ikke at de er late eller fullstendig udugelige, men det er et faktum at det er svært vanskelig å slå indeks over tid, og de aller fleste har ikke de egenskapene som skal til for å klare det. I intervjuer fokuserer de som regel på enkelte faktorer eller sammenhenger som de har stålkontroll på, og de kan derfor høres veldig overbevisende ut. Utfordringen er at det er hundrevis av faktorer og sammenhenger som påvirker hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg, og det er slett ikke sikkert at de faktorene og sammenhengene som forvalteren har hengt seg opp i er de som vil bety mest framover. Når du investerer dine hardt opptjente penger, er du nødt til å være litt kynisk og prøve å forholde deg til kalde fakta. «Moderlig omsorg» for en hyggelig og smilende forvalter må du legge fra deg først som sist. Du er nødt til å forholde til verden slik den faktisk er, ikke slik den burde være.

Noen vil kanskje si at jeg er litt vel pessimistisk her, men de fem forklaringene er ikke tatt ut av løse luften. Jeg har blitt langt mer skeptisk og kynisk til hele finansbransjen i løpet av årenes løp, men min grunnleggende tro på at aksjemarkedet på sikt vil levere god avkastning står ved lag. Langsiktig investering i brede indeksfond er derfor noe jeg har stor tro på. Det er alt det andre jeg er skeptisk til, inkludert dine evner som hobbyinvestor til å opptre rasjonelt og til å skaffe deg informasjon som gir deg en varig og robust edge i markedet.

Kommentarer

Hvordan ser verden ut om ti år?

Hvordan ser verden ut om ti år? Det vet jeg egentlig lite om, men som investor bør jeg likevel ha noen tanker om dette. I dette innlegget skal jeg se på tre utviklingstrekk som jeg tror vil prege de neste ti årene, og som ligger til grunn for sammensetningen av min portefølje.

  1. Verden vil bestå og den vil bli grønnere
    Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, og tror både at verden vil bestå og at den vil bli grønnere de neste ti årene. Som Hans Rosling, Steven Pinker og andre har påpekt og dokumentert, er det jo slik at verden sakte, men sikkert, utvikler seg i riktig retning, i hvert fall på veldig mange områder. For tiden er det et voldsomt fokus på bærekraft, og selv om vi foreløpig har kommet ganske kort, så tror jeg det vil skje veldig mye positivt på det området de neste ti årene. Jeg tror dette er noe som vil få konsekvenser for nesten alle selskaper. Hvis man måler hvor bærekraftige selskapene i S&P 500 eller en hvilken som helst annen indeks er i dag og sammenligner med hvor bærekraftige de samme selskapene er om ti år, er jeg overbevist om at det vil være stor forskjell. Som investor i brede indeksfond vil jeg derfor ta del i denne utviklingen, selv om jeg ikke investerer direkte i grønne fond.
  2. Et annerledes økonomisk verdenskart
    Om ti år tror jeg det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg tror den amerikanske dominansen vil avta, og at land i fremvoksende markeder vil øke sin innflytelse. Per i dag er det slik at det er en stor forskjell på hvor stor andel fremvoksende markeder utgjør av henholdsvis verdens samlede BNP og verdens samlede børsverdier. Det er mange grunner til at det er slik, men jeg tror at denne forskjellen gradvis vil reduseres over tid. Jeg har spesielt tro på at Kina, India og enkelte land i Afrika vil øke sin innflytelse. Når det gjelder Kina, tror jeg dette landet vil bli ett av de ledende innenfor kunstig intelligens. Kina har en enorm befolkning og har et helt annet syn på personvern enn det vi har her i Europa. Dette kan gi dem et solid fortrinn når det gjelder å samle inn og analysere store mengder data, som jo ofte er en forutsetning for å utvikle kunstig intelligens. Mange liker å latterliggjøre kunstig intelligens fordi den foreløpig ikke kan takle mange av de tingene vi mennesker er spesielt gode til (slik som å sitte og småsnakke om femti ulike tema samtidig, ispedd både humor og ironi), men da glemmer man at kunstig intelligens på mange mer snevre områder er svært mye bedre enn oss mennesker. I min portefølje har jeg en stor overvekt i nettopp fremvoksende markeder, så jeg er godt posisjonert for denne forventede endringen i det økonomiske verdenskartet.
  3. Kryptovaluta blir stuerent og bruksområdene blir mange
    Jo mer jeg leser om kryptovaluta, desto mer tro får jeg på konseptet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte, og at kryptovaluta vil bli en aktivaklasse som det er veldig vanlig å ha i sin portefølje om ti år. I det siste har flere kjente norske investorer plassert deler av formuen sin i Bitcoin, blant annet Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen. Selv har jeg investert i de to største kryptovalutaene, nemlig Bitcoin og Ether (Etherum). Jeg tror dette er den delen av min portefølje som vil få den beste verdiutviklingen de neste ti årene. Jeg ser ikke bort ifra at én Bitcoin kan være verdt flere millioner kroner om ti år (når dette skrives er kursen på om lag kr 507 000), men dette blir selvsagt en veldig usikker prediksjon. Samtidig anser jeg risikoen knyttet til kryptovaluta som langt høyere enn risikoen knyttet til brede indeksfond, så jeg har likevel valg å ikke ha en veldig stor andel av min portefølje i kryptovaluta. Per i dag kjøper jeg litt kryptovaluta hver måned, og planen er å stoppe når jeg eier 1 Bitcoin og 10 Ether.

Ti år er lang tid, men jeg er investor, og ikke trader, og da kan man med fordel løfte blikket og se langt fram i tid. Et langsiktig fokus gjør blant annet at jeg ikke bryr meg om de kortsiktige svingningene i de markedene jeg investerer i. Strategien min krever ikke at jeg følger med hver dag og den er heller ikke særlig stressende. Dette er akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Comments (6)

Er det naivt å tro på evig oppgang i aksjemarkedet?

Mange som investerer i aksjemarkedet baserer seg på at den langsiktige trenden alltid vil være stigende. Er det en realistisk antagelse, eller er man litt naiv når man baserer seg på dette?

Historisk sett har det stort sett vært slik at den langsiktige trenden alltid har vært stigende. Det finnes noen unntak, det mest kjente er kanskje utviklingen i Japan de siste tiårene, og skal man basere seg på antagelsen om evig vekst, er man nødt til å definere «lang sikt» som noe helt annet enn det fondsbransjen gjør. Skal du være noenlunde sikker på positiv og god avkastning i aksjemarkedet, bør du ha en tidshorisont på minst 10 år, gjerne enda mer. Først med en såpass lang tidshorisont kan man være rimelig sikker på at summen av oppturene blir større enn summen av nedturene. Helt sikker blir man imidlertid aldri, for man har ikke noen garanti for at framtiden blir som fortiden, selv på veldig lang sikt.

Jeg er fast lytter av den glimrende podcasten Tid er penger, hvor den svært kunnskapsrike og erfarne finansmannen Peter Warren snakker om diverse tema innen finans. Warren har flere ganger snakket om at han ikke nødvendigvis kjøper forutsetningen om at markedet alltid skal opp, i hvert fall ikke hvis man har blitt voksen og ikke har «evighetens perspektiv» lenger. I denne sammenheng må man imidlertid ikke glemme at Warren befinner seg på et helt annet kompetansenivå enn de fleste av oss, og derfor på mange måter spiller et annet spill enn det vi andre gjør. Han forstår og klarer å regne på ulike typer derivater og har helt andre forutsetninger enn oss andre til for eksempel å velge et godt hedgefond, som jo nettopp er en type fond som kan være smart å investere i dersom man ikke helt tror på at markedet alltid skal opp.

Jeg mener generelt at det er et godt råd for folk flest å spare fast i aksjefond hver måned, forutsatt at man har en lang tidshorisont og at man sprer pengene på mange ulike land og bransjer. Kjøper man andeler i et globalt indeksfond i dag, er det mest sannsynlig at de har økt i verdi om ti år. Japan og andre eksempler på at det ikke alltid går oppover er unntakene og er en viktig påminnelse om at ingenting er garantert, men nesten ingen valg her i livet kommer med et absolutt sikkert utfall. Man er nødt til å tenke på hva som er mest sannsynlig og ta beslutninger ut ifra det. Husk også at risiko kan være så mangt. Suksessen til mange hedgefond skyldes for eksempel at det har vært noen uvanlig skarpe hoder som har forvaltet dem, i enkelte tilfeller én person. Det samme gjelder mange aktivt forvaltede aksjefond. Vi mennesker er robuste som rase, men som enkeltindivider er vi ganske skjøre greier. Risikoen for at en toppforvalter enten vil dø, bli alvorlig syk eller gå igjennom en skilsmisse eller lignende som gjør at hodet ikke henger helt med i en periode er slett ikke neglisjerbar og man bør tenke over slike ting hvis man vurderer å investere i et fond hvor den framtidige suksessen forutsetter at en eller noen få personer fortsetter å levere på høyt nivå.

Comments (6)

Dr. Rasjonell og Mr. Crazy

Vi mennesker er komplekse vesener. De fleste av oss har egenskaper som vi er stolte av, men også egenskaper som vi helst ønsket at vi ikke hadde. Kampen mellom det gode og det onde som befinner seg i hver og en av oss, også kalt menneskets dualisme, er et evig tema i mange skjønnlitterære verker, for eksempel i klassikeren Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson.

Menneskets dualisme kommer til uttrykk i mange situasjoner. Noen ganger kan konsekvensene bli veldig alvorlige, som når unge menn fylt av hormoner blir stresset og presset slik at de blir voldelige mot andre. Akkurat dette trekket ser vi også hos noen av våre nærmeste slektninger i dyreverdenen, som jo opptrer mer «naturlig» i tråd med sine iboende egenskaper, siden de ikke har lover, normer og retningslinjer å forholde seg til. Sjimpanser kan for eksempel være veldig aggressive og voldelige. Andre ganger er konsekvensene av vår dualisme mindre alvorlige, i hvert fall på kort sikt. For eksempel har jeg veldig ambivalente tanker og følelser når jeg investerer. Veldig forenklet og satt på spissen kan vi si at det befinner seg to stemmer inni mitt investeringshode – la oss kalle dem Dr. Rasjonell og Mr. Crazy. 🙂

Dr. Rasjonell forholder seg i stor grad til forskning og hva akademia har kommet fram til at er «sannhetene» innen finans. Dr. Rasjonell vet at det er mye støy i det kortsiktige bildet og at man derfor gjør lurt i å ikke fokusere på de daglige, ukentlige og månedlige svingningene. Dr. Rasjonell vet at selv om det til enhver tid finnes mange aktivt forvaltede fond som har slått indeksen på kort og mellomlang sikt, så er det veldig få som har vist seg å klare det på lang sikt (mer enn 10 år). Dr. Rasjonell vet at de aller fleste som er veldig aktive i markedet (tradere) ikke klarer å slå indeksen, så det mest rasjonelle er å ikke prøve. Dr. Rasjonell vet at i jakten på meravkastning, ender de fleste opp med mindreavkastning, og at det er langt mer tilfeldigheter og flaks innen finans enn det de fleste tror. Dr. Rasjonell er en ganske kjedelig type, men han påstår selv at det å investere ikke skal være noen fest.

Mr. Crazy forholder seg ikke til forskning, men mer til anekdotiske bevis om at verden ikke fungerer slik som professorene vil ha det til. Mr. Crazy observerer at det er svært få finansprofessorer som er skikkelig rike, og at det heller er de som ikke diversifiserer og ikke forholder seg til finansteorien som gjør det veldig bra. Mr. Crazy liker høy risiko, og foreslår for eksempel nå at jeg skal realisere minst en million kroner av det jeg har i indeksfond og heller investerer pengene i kryptovaluta, for han har langt mer tro på kryptovaluta enn aksjer på lang sikt. Mr. Crazy syns trading er forlokkende, fordi raske penger og raske gevinster kan gjøre at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig. Mr. Crazy syns at Dr. Rasjonell sin beslutning om å ikke gire opp investeringene er idioti, særlig nå når jeg kan låne penger nesten gratis. Mr. Crazy egner seg langt bedre i selskapslivet enn Dr. Rasjonell og sitter gjerne hele natta og diskuterer storpolitikk (som han egentlig ikke har så mye greie på) og børsraketter med andre likesinnede.

Selv om jeg alltid har stemmene til både Dr. Rasjonell og Mr. Crazy i hodet når jeg investerer, så velger jeg nesten utelukkende å høre på Dr. Rasjonell. Mr. Crazy har selvsagt mange gode poenger, og det kan godt være at det er han som kunne ha oppnådd best avkastning på sikt, men det han sier blir veldig flyktig og usystematisk og er derfor vanskelig å forholde seg til. Dr. Rasjonell råder meg til å bygge formuen min stein for stein, og det er noe systematisk og langsiktig over det som jeg liker veldig godt. Jeg vil aldri gjøre en kule eller kunne skryte av å ha doblet formuen min på noen uker når jeg velger å høre på han, men alle valgene man gjør her i livet kommer med en prislapp på seg.

Kommentarer

Nytt fond i porteføljen

Min investeringsstrategi, når det gjelder aksjedelen av porteføljen min, kan grovt sett oppsummeres i fem hovedpunkter:

  • Enkelt og greit.
  • God spredning på land, sektorer etc.
  • Lave kostnader.
  • Lang tidshorisont og få endringer.
  • Ikke behov for mye oppfølging.

Fram til nå har jeg hatt alle mine aksjeinvesteringer i to fond – KLP AksjeVerden Indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Disse to fondene dekker til sammen en veldig stor andel av verdens aksjemarkeder, og passer derfor godt inn under min strategi. Nå vurderer jeg å ta inn et tredje fond i porteføljen min, nemlig KLP Aksje Europa Indeks III. Det er to grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:

  • Jeg vil oppnå en «bedre» geografisk spredning, i og med at KLP AksjeVerden Indeks er veldig dominert av USA (58 %) og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II er veldig dominert av Kina (40 %).
  • Jeg vil oppnå en bedre sektorfordeling, siden KLP Aksje Europa Indeks III er mindre teknologitungt enn de to fondene jeg allerede har i porteføljen. Sektorfordelingen for de tre fondene framgår av tabellen nedenfor (tall fra Morningstar.no).

En liten bonus er at KLP Aksje Europa Indeks III har lavere kostnader enn de to fondene jeg allerede har, slik at den gjennomsnittlige kostnaden vil gå noe ned hvis jeg innlemmer dette fondet i porteføljen min.

Jeg ønsker ikke å gjøre brå endringer. Jeg skal derfor ikke selge andeler i noen av de fondene jeg har for å kjøpe andeler i KLP Aksje Europa Indeks III, men heller investere nye midler de kommende månedene i dette fondet. Jeg ønsker heller ikke å ha like mye i dette fondet som i de to andre, siden de to andre dekker større deler av verden. Akkurat hvor stor andel av porteføljen jeg ønsker å ha i KLP Aksje Europa Indeks III har jeg ikke bestemt meg for ennå, men siden jeg gradvis skal kjøpe meg opp, har jeg god tid til å bestemme akkurat det.

Europa har sine opplagte utfordringer, det være seg politisk uro, lave fødselstall, eldrebølge og så videre. Alle verdensdeler og regioner har imidlertid sine utfordringer. I går så jeg for eksempel første episode at Thomas Seltzer sin USA-dokumentar UXA på NRK, og der snakker vi om et land som virkelig på mange måter er «fucked up». Sammenhengene mellom utfordringene i en verdensdel eller region og hvordan det går med aksjemarkedene der er det imidlertid slett ikke alltid så lett å bli klok på, for det er så utrolig mange ulike krefter som påvirker hvordan aksjemarkedene utvikler seg. Å prøve å være så fordømt smart viser seg ofte ikke å være særlig smart.

Jeg kan ikke se at det å ta inn KLP Aksje Europa Indeks III i min portefølje vil påvirke forventet avkastning i noen spesiell retning. Jeg er langt mer opptatt av høy avkastning enn av lave svingninger, men i dette tilfellet er forventningen av avkastningen kanskje vil bli litt jevnere, uten at det nødvendigvis går ut over total avkastning på sikt.

Comments (6)

Grunn til optimisme?

Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.

I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.

Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.

Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.

Kommentarer

Hvorfor jeg ikke investerer i teknologiaksjer

Det virker å være stor interesse for teknologiaksjer for tiden. Mange eksperter og bloggere har kastet seg på teknologibølgen, og kommer med varme anbefalinger om å investere i teknologiaksjer og teknologifond. Om dette er en god anbefaling vil vi først se i ettertid, men for meg som har en litt kontrær ryggmargsrefleks, skurrer det litt at det virker å være en så unison optimisme rundt teknologiaksjer der ute. I dette innlegget skal jeg derfor komme med tre argumenter for at du bør tenke deg om noen ganger før du kaster deg på denne bølgen, og hvorfor jeg selv har valgt å ikke gjøre det.

Argument 1 – Høy verdsettelse
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget langt mer enn den mer brede indeksen S&P 500 og den lokale indeksen OSEBX de siste ti årene, og mange teknologiselskaper er for tiden veldig høyt priset. Å si noe fornuftig om prising er ikke lett, men tyngdekraften gjelder også i aksjemarkedet. Dette er en tyngdekraft som på ingen måte er så forutsigbar og logisk som den som eksisterer i den fysiske verden, men likevel, den er der.

Argument 2 – For mange optimister
Det finnes systematiske måter å måle stemningen i markedet på, men min gut feeling er mer basert på det jeg tilfeldigvis snapper opp av artikler og blogginnlegg om temaet. Nå gjør bekreftelsestendensen og det at jeg selvsagt bare klarer å gape over en liten andel av alt det som skrives at dette ikke blir noen veldig god metodikk, men jeg tillegger den likevel en viss verdi. Jeg syns rett og slett det er blitt for mange optimister der ute. For mange snakker varmt om teknologiaksjer, og det er prosentvis få motstemmer.

Argument 3 – Teknologi er overalt
Hva er egentlig en teknologiaksje? I globale indeksfond er det gjerne rundt 20 % i sektoren «teknologi». Betyr det at de resterende 80 % er «uteknologiske»? På ingen måte. Teknologi er en altomgripende og muliggjørende greie, og spiller en vesentlig rolle i de aller fleste selskaper som inngår i et globalt indeksfond. I sektorer som finansiell tjenesteyting, helsetjenester, energi og industri er ny teknologi helt avgjørende, selv om selskapene i disse sektorene ikke regnes som teknologiselskaper. For meg er det ikke opplagt at selskaper som utvikler teknologien nødvendigvis skal gjøre det bedre enn de beste av selskapene som nyttiggjør seg av den samme teknologien i praksis. For å dra en analogi – den sprenglærde finansprofessoren på NHH tjener rundt en million kroner per år. Studenten hans, som går ut i næringslivet, tar risiko og jobber knallhardt, kommer imidlertid etter hvert opp i en årslønn på flere millioner når han blir konserndirektør, uten at han selv har forsket fram noe som helst av verdi.

Konklusjon
Jeg er på ingen måte noen teknologipessimist. Tvert imot, jeg tror ny teknologi vil spille en vesentlig rolle i arbeidet med å å løse de store utfordringene vi står overfor, det være seg miljøkrisen, befolkningsveksten eller utfordringer knyttet til sosiale ulikheter. Som investor syns jeg imidlertid at jeg er godt nok eksponert mot teknologi via mine indeksfond, det være seg direkte i teknologiselskaper, samt i en rekke selskaper i andre sektorer, som hver dag jobber for å utnytte ny teknologi for å bli enda mer konkurransedyktige.

Kommentarer

Next entries » · « Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.