Du kan si hva du vil om Arnold Schwarzenegger, men ingen kan benekte at han har klart å utrette mye i livet. I denne lille videoen snakker han om sine seks leveregler for suksess. Fritt oversatt er reglene som følger:
Det nærmer seg snart et nytt år, og det kan være på sin plass å bruke litt tid på gammel visdom. Du har sikkert hørt Æsops fabel om haren og skilpadden, men bruk noen minutter på å se denne gode, gamle Disney-versjonen:
Denne historien inneholder mye visdom om hva som skal til for å lykkes med noe i livet. Hva er det som gjør at skilpadden vinner over haren? Noen vil kanskje si at et rolig tempo slår et hurtig tempo på sikt, men da misforstår man historien litt. Det er jo ikke tempoet i seg selv som er problemet til haren. Hadde han holdt det høye tempoet sitt fra start til mål, hadde han jo vunnet løpet med god margin. Grunnen til at skilpadden vinner er at han holder et jevnt tempo og beveger seg steg for steg mot målet sitt, framfor å bruke tid på alt mulig annet. Fysisk sett er ikke skilpadden fra naturens side skapt til å vinne et slikt løp (ikke noe spesielt talent å snakke om), men pga. at han har det riktige fokuset og aldri gir opp, kommer han likevel først i mål.
La oss se på noen andre eksempler der denne sammenhengen gjelder. Hvis du skal bedre kondisjonen din, tror du at du ville fått best effekt av å løpe 2,5 kilometer fire ganger i uka, én mil én gang i uka eller et fullt maraton på over fire mil én gang per måned? Hvis du har bestemt deg for å betale deg selv først, tror du du hadde hatt størt mulighet for å lykkes ved å sette av kr 5.000 hver måned, kr 15.000 én gang hvert kvartal eller kr 60.000 én gang per år? Og hvis du har bestemt deg for å styrke kompetansen din, tror du at det vil være best å lese noen sider hver dag, en halv bok én dag per uke eller to bøker én dag i måneden?
Æsops fabel er en gammel historie, men slik jeg ser det, er visdommen i den kanskje enda mer aktuell i dag enn tidligere. Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere finnes det sjelden enkle og raske løsninger på kompliserte utfordringer. Skilpaddens metode – jevnt tempo over lang tid – er den beste metoden.
Da gjenstår det bare å ønske alle mine lesere en riktig god jul og et godt nyttår. 
Jeg leser mye, i gjennomsnitt minst én bok i uken. Etter spørsmål fra en leser vil jeg i dette innlegget skrive litt om hva jeg liker å lese.
Jeg leser bøker om penger og selvutvikling. Dette har jeg skrevet mye om tidligere på denne bloggen, så jeg skal ikke utdype dette noe nærmere her.
Jeg leser bøker som gjør at jeg forstår mennesker og menneskers adferd bedre. Dette er for eksempel bøker innenfor fagområdene psykologi, sosiologi og sosialantropologi.
Jeg leser bøker som gjør at jeg forstår den tiden vi lever i på en bedre måte. Dette er eksempelvis bøker om globalisering, kapitalisme, frihandel og teknologi. På dette området vil jeg komme med en særlig anbefaling av bøkene til Thomas Hylland Eriksen. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved universitetet i Oslo, og har skrevet en rekke bøker innenfor sitt fagfelt. I tillegg har han skrevet flere bøker som nok er litt på siden av det han egentlig forsker på og foreleser om, men som likevel er meget interessante og lærerike.
Jeg leser bøker om markedsføring og forbrukeradferd, som er en del av økonomifaget som jeg er spesielt interessert i.
Jeg leser også noen biografier, særlig biografier av/om mennesker som har utrettet mye eller som på annet vis har levd spesielt interessante liv. Videre hender det at jeg leser bøker om språk og det å skrive.
Jeg leser i liten grad skjønnlitteratur. Jeg leste endel krim og romaner tidligere, men prioriterer nå å lese faglitteratur.
20 anbefalte bøker (for anbefalte bøker om penger og selvutvikling, se her):
Hva leser du?
Mitt langsiktige hovedmål er å bli økonomisk uavhengig. Jeg har altså satt meg som mål å opparbeide meg en så stor formue at jeg kan leve av avkastningen.
For å nå dette målet, arbeider jeg med å etablere gode økonomiske vaner. For eksempel leser jeg om lag én time hver dag, jeg møter opp tidlig på jobb for å være oppdatert på siste nytt når alle andre kommer og det blir bråkete, jeg prøver alltid å være godt forberedt til møter, jeg spør meg alltid om dette er noe jeg virkelig trenger når jeg ser noe jeg har lyst på og så videre. Dette er alle gode vaner, og vil sannsynligvis på sikt bidra til at jeg når målet mitt. Men selv om alle disse gode vanene bidrar til måloppnåelse, er ikke alle like viktige. Med dette som utgangspunkt har jeg tenkt igjennom hva jeg gjør i dag som bidrar aller mest til å bringe meg nærmere målet mitt. Og det jeg har kommet fram til er at det at jeg betaler meg selv først og investerer minst 1/3 av netto utbetalt lønn hver eneste måned, er det som bidrar mest til min måloppnåelse. Slutter jeg å møte tidlig på jobb en måned, vil jeg ikke miste jobben. Begynner jeg å lese Donald i stedet for fagbøker en måned, vil ikke framgangen min automatisk stoppe opp. Men dersom jeg ikke betaler meg selv først en måned, vil jeg ikke tilføre formuen min noen ny kapital, og dette vil være direkte skadelig for framgangen min.
Jeg har også tenkt over hva som er den viktigste suksessfaktoren knyttet til et annet av mine mål, nemlig det at jeg skal holde meg slank. Dette målet har jeg satt meg både av helsemessige og av utseendemessige årsaker. Jeg har kommet fram til at jeg kan trene som en gal, prøve ut alle nye kosttilskudd, spise enorme mengder fiber og så videre, men hvis jeg ikke passer på hvor mye jeg spiser, vil dette bidra lite eller ingenting til at jeg holder kroppsvekten. Så lenge jeg passer på den mengden mat jeg spiser, kan jeg unne meg noe usunt en gang i blant og ikke være for streng på hva jeg spiser. Mengde mat er altså min viktigste suksessfaktor når det gjelder kropssvekt.
Mange tror at de er nødt til å slutte med noe for å lykkes. Hvis jeg hadde sluttet å spise sjokolade, hadde jeg vært slank. Hvis jeg hadde sluttet å røyke, hadde jeg klart å spare penger. Hvis jeg hadde sluttet å se på tv, hadde jeg hatt tid til å lese bøker og så videre. I noen tilfeller er det viktigste at man faktisk klarer å slutte med noe. Har man for eksempel fått beskjed fra legen sin om at man er i ferd med å utvikle lungekreft, er det opplagt veldig viktig at man slutter å røyke 40 sigaretter om dagen. Andre ganger er det derimot vel så viktig å gjøre det beste ut av det man allerede gjør, og å holde fram med å gjøre det. Dette vil også ofte være en mye mer positiv tilnærming enn å innbille seg at man alltid må slutte med noe for å lykkes.
Poenget med å definere hva som er din viktigske suksessfaktor, er å erkjenne viktigheten av at du holder fram med akkurat denne vanen. Skriv ned denne vanen på en lapp og heng den på kjøleskapet, si den høyt til deg selv morgen og kveld, legg den inn som en skjermsparer på pc-en din, legg den inn som en daglig huskelapp på mobilen eller gjør noe annet sprøtt som gjør at du aldri, aldri, aldri glemmer hva som bidrar mest til din framgang.
Hva er din viktigste suksessfaktor?
Med jevne mellomrom dukker debatten om studenter bør studere på heltid eller ikke opp. Studentorganisasjoner hevder da gjerne at mange studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene, fordi studielånet og stipendet de mottar fra Lånekassen er alt for lave. Ofte brukes også det litt sleipe trikset med å sette svake grupper opp mot hverandre, for eksempel ved at man sier at studenter har det dårligere enn minstepensjonister.
Jeg mener dette langt på vei er sutring fra studentenes side. Å studere er i hovedsak en investering i framtidig inntjeningsevne. Det er ikke meningen at studenter skal ha samme levestandard som yrkesaktive. Mange studenter forventer at de skal ha råd til å kjøpe merkeklær, spise på restauranter, kjøpe øl ute hver helg, ha bil og så videre. Og da kommer man selvsagt til kort med studielån og stipend. Problemet med å jobbe ved siden av studiene er opplagt at det ofte går ut over studiene. Det finnes selvsagt noen som klarer å få topp karakterer samtidig som de jobber, men disse er i mindretall. For de aller fleste er det rimelig å anta at jobbingen går på bekostning av studiene.
Et lite paradoks er at selv om heltidsstudentene ikke har det så romslig økonomisk sett, vil svært mange se tilbake på sin tid som student som noen av de beste årene i sitt liv. Hvordan kan dette ha seg? Svaret er vel egentlig enkelt. Man trenger ikke mye penger for å ha det godt dersom man har tid til å fordype seg i noe som man er skikkelig interessert i, har gode venner og frihet til å bestemme over mye av sin hverdag.
Mitt råd til studenter er å studere på heltid, eller kun jobbe noen få timer i uken ved siden av. Se på det som en utfordring å klare deg på lite penger. Det er fullt mulig, mange har gjort det før deg og kunnskap om hvordan man lever på lite er uansett nyttig å ta med seg videre i livet.
Jeg vil understreke at jeg først og fremst sikter til unge studenter som kommer rett fra videregående og som ikke har barn. For voksne studenter med hus og familie blir situasjonen en annen.
Selv om de fleste av oss ikke er helt komfortable med tanken, så blir vi alle litt eldre for hver dag som går. Videre er det slik at samfunnet vi lever i dyrker ungdom mer enn alderdom, og mange eldre opplever å bli diskriminert på grunn av alder.
Jeg liker selvsagt dårlig at mennesker blir diskriminert på grunn av alder, men samtidig observerer jeg at mange oppfører seg som om de er eldre enn de egentlig er. I dette innlegget skal vi se på fem forhold som gjør at du ikke vil bli oppfattet som en gamling, selv om det er begynner å bli noen år siden du ble født.
Jeg har flere ganger skrevet om viktigheten av å tenke stort og langsiktig. Men du kan ikke kun tenke stort og langsiktig. Da ender du raskt opp som en drømmer som aldri får noen ting gjort. Store og langsiktige tanker må kombineres med konkrete handlinger allerede i dag. Det er i dag du må prestere for å skape store resultater på sikt. Det er i dag du må lese for å styrke kompetansen din. Det er på dagens møte du må møte topp forberedt og gjøre et godt inntrykk. Det er i dag du må presse deg litt ekstra hardt på trening. Det er i dag du må sette av noen minutter ekstra til å lage sunn og næringsrik mat. Det er i dag du må behandle dine kollegaer og din familie med respekt.
Ikke utsett til å i morgen det du kan klare å gjøre i dag. Tenk langsiktig, men prester allerede i dag!
I forrige uke var det et spesielt viktig møte på jobb. På dette møtet skulle både sjefen, sjefen til sjefen og flere andre personer med stor innflytelse og makt i organisasjonen være til stede, og det var satt av én time til det jeg skulle gjennomgå. Jeg prøver alltid å være godt forberedt til møter, men i og med at dette møtet var spesielt viktig, bestemte jeg meg for at jeg skulle være uvanlig godt forberedt. Jeg gikk fram på følgende måte:
Totalt sett brukte jeg mellom ti og femten timer på å forberede meg til dette møtet, og hvert minutt var vel investert. Møtet gikk bra, og jeg klarte å svare godt på de spørsmålene som kom.
Hva fikk jeg så ut av denne terpingen? Ingenting på kort sikt, og hva som eventuelt blir effekten på lang sikt er det nesten umulig å si noe om. Men jeg lever i den tro at dersom jeg alltid møter godt forberedt til møter, og spesielt godt forberedt til viktige møter, vil dette bli lagt merke til, og jeg vil på sikt sannsynligvis bli belønnet.
Hva gjør du for å bli ansett som en verdifull arbeidstaker?
Jeg hørte nylig på en lydbok av T. Harv Eker, forfatteren av boka The secrets of the millionaire mind (som anbefales på det sterkeste). I denne lydboka tok han blant annet for seg tre grunner til at man bør sikte mot rikdom, og disse syns jeg var så gode at jeg har lyst til å dele dem med lesere av denne bloggen.
1. Livsstil
Den mest åpenbare grunnen til at man vil bli rik, er at rikdom gir muligheter for en bedre livsstil. Rike personer slipper å kjøre rundt i gamle, trafikkfarlige biler, de har råd til å leie inn håndtverkere når huset sårt trenger vedlikehold, de har råd til å dra på ferie dit de selv ønsker (og ikke dit lommeboka ønsker), de har råd til å kjøpe sunn og næringsrik mat, de har råd til å spise på gode restauranter og så videre. Det er selvsagt ikke mulig å kjøpe seg bort fra alle livets problemer og utfordringer, men rike mennesker har alt i alt en mye bedre mulighet til å leve et behagelig liv.
2. Mulighet til å hjelpe andre
Rikdom gir mulighet til å hjelpe andre. Mennesker som hver måned kjemper for å klare seg økonomisk, har som regel ikke overskudd til å tenke på og hjelpe andre. De har nok med seg selv og sine egne problemer. Rike mennesker har helt andre muligheter til å hjelpe andre, og mange gjør også dette. Det er en utbredt myte at rike mennesker er egoistiske og grådige. Selvsagt finnes det noen slike rike mennesker, men min påstand er at disse er i mindretall.
3. Den du må bli for å bli rik
Den tredje grunnen til at man ønsker å arbeide for rikdom, er litt mer finuerlig. For å oppnå rikdom, er man i de fleste tilfeller nødt til å endre og utvikle seg selv. Man må utvikle evnen til å tenke stort og langsiktig, man må sette seg mål og følge dem opp, man må arbeide for å øke selvtilliten og selvdisiplinen sin og så videre. Dette er tidkrevende og i mange tilfeller ganske smertefulle prosesser, og dette er nok en av hovedgrunnene til at såpass få lykkes. Samtidig ligger det et enormt potensiale i hva man kan utrette ved hjelp av slik egenutvikling, og det er meget tilfredsstillende å lykkes med det man har arbeidet hardt og lenge for.
Hva er grunnene til at du ønsker å bli rik?
Jeg kjøpte meg ny vedovn for en tid tilbake. De første dagene slet jeg med å få fyr på veden når jeg skulle tenne opp. I ettertid har jeg tenkt på at det å lære seg å fyre opp i en ny ovn på mange måter er analogt med det å lære seg prinsippene for suksess her i livet.
1. Det er noen få enkle grunnregler man må kjenne til for å få fyr på peisen. Man må sørge for at det tilføres nok oksygen, man må plassere vedkubbene slik at flammen ikke blir kvelt og så videre. Reglene er enkle å lære, men ingen er født med denne kunnskapen og man er nødt til å prøve seg litt fram for at den skal feste seg.
2. Veden man har tilgang til vil variere noe i størrelse, fasong og fuktighet, så man er nødt til å være litt fleksibel. Å bruke akkurat samme framgangsmåte på knusktørr pinneved som på store, halvfuktige kubber gir ikke nødvendigvis det beste resultatet.
3. Når man først har fått ordentlig fyr, er det veldig enkelt å holde fyr i ovnen ved å legge på litt ny ved med jevne mellomrom. Men selv om det er enkelt, skjer det ikke av seg selv. Glemmer man å legge på ny ved, vil flammen etterhvert slukke, og man er nødt til å begynne på nytt igjen.
4. Man må utvise en viss forsiktighet når man fyrer med ved. Gjør man ikke det, kan man brenne seg eller ende opp med ei branntomt.
5. De grunnreglene som gjelder for akkurat din vedovn har som oftest en overføringsverdi til andre vedovner, men ingen ovner er helt like, så også her må man være litt fleksibel. Har man imidlertid lært seg å fyre opp i mange ulike vedovner, er det som regel veldig enkelt å lære seg å fyre i én til.
6. Det hjelper ikke å kjefte på ovnen. Ovnen er som den er, og det må man forholde deg til.
Utrolig hva man kan lære av en vedovn