Heltidsstudenten
Med jevne mellomrom dukker debatten om studenter bør studere på heltid eller ikke opp. Studentorganisasjoner hevder da gjerne at mange studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene, fordi studielånet og stipendet de mottar fra Lånekassen er alt for lave. Ofte brukes også det litt sleipe trikset med å sette svake grupper opp mot hverandre, for eksempel ved at man sier at studenter har det dårligere enn minstepensjonister.
Jeg mener dette langt på vei er sutring fra studentenes side. Å studere er i hovedsak en investering i framtidig inntjeningsevne. Det er ikke meningen at studenter skal ha samme levestandard som yrkesaktive. Mange studenter forventer at de skal ha råd til å kjøpe merkeklær, spise på restauranter, kjøpe øl ute hver helg, ha bil og så videre. Og da kommer man selvsagt til kort med studielån og stipend. Problemet med å jobbe ved siden av studiene er opplagt at det ofte går ut over studiene. Det finnes selvsagt noen som klarer å få topp karakterer samtidig som de jobber, men disse er i mindretall. For de aller fleste er det rimelig å anta at jobbingen går på bekostning av studiene.
Et lite paradoks er at selv om heltidsstudentene ikke har det så romslig økonomisk sett, vil svært mange se tilbake på sin tid som student som noen av de beste årene i sitt liv. Hvordan kan dette ha seg? Svaret er vel egentlig enkelt. Man trenger ikke mye penger for å ha det godt dersom man har tid til å fordype seg i noe som man er skikkelig interessert i, har gode venner og frihet til å bestemme over mye av sin hverdag.
Mitt råd til studenter er å studere på heltid, eller kun jobbe noen få timer i uken ved siden av. Se på det som en utfordring å klare deg på lite penger. Det er fullt mulig, mange har gjort det før deg og kunnskap om hvordan man lever på lite er uansett nyttig å ta med seg videre i livet.
Jeg vil understreke at jeg først og fremst sikter til unge studenter som kommer rett fra videregående og som ikke har barn. For voksne studenter med hus og familie blir situasjonen en annen.