Archive for Diverse

Effektiv læring

Da jeg var yngre lærte jeg det meste ganske lett. På skolen var jeg en elev som «tok ting lett» som det sies. Nå i voksen alder syns jeg imidlertid at det er langt mer krevende å lære meg nye ting. Jeg vet ikke om det er reelt eller om jeg bare opplever det slik, men jeg innbiller meg altså at jeg lærte ting raskere for 20 år siden enn jeg gjør i dag.

Samtidig er jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal stagnere kunnskapsmessig. I dagens samfunn og i dagens arbeidsliv blir man fort en fossil dersom man ikke evner å tilegne seg ny kunnskap. I det siste har jeg derfor blitt mer og mer interessert i hvordan man kan lære seg nye ting på en effektiv måte. Jeg er særlig interessert i hvordan jeg kan tilegne meg mest mulig kunnskap fra bøker, siden dette er min primære informasjonskilde. Her er derfor mine beste tips for å få mest mulig ut av bøker:

  • Søvn, mosjon og kosthold. Ingenting fungerer bra på lang sikt hvis man ikke har det grunnleggende på plass. For det første er det viktig å få tilstrekkelig med søvn. Paradoksalt nok er det ofte slik at når man begynner å lete etter ting man kan gjøre for å få mer gjort, så ender mange opp med å velge å sove mindre. Men når det finnes mye forskning som viser at mangel på søvn både svekker hukommelsen og gjør at man blir mindre flink til problemløsning, så er dette et veldig dårlig valg. Jeg har tidligere skrevet om at jeg anbefaler alle å prøve å stå opp tidlig på morgenen, og det anbefaler jeg fremdeles. Men det forutsetter selvsagt at man også legger seg tidlig, slik at man får tilstrekkelig med søvn. Hvor mye søvn man trenger varierer fra person til person og avhenger også til dels av hva slags yrke du har (en toppidrettssutøver trenger som regel mer søvn enn en som jobber på kontor), men de fleste av oss trenger minimum 6-7 timer søvn hvert døgn. Sover du mindre enn 6 timer hver dag, bør du absolutt rydde mer plass til søvn i kalenderen din. For det andre er det viktig med en viss dose mosjon. Mosjon forbedrer hukommelsen, virker positivt på humøret og har en rekke andre helsefordeler. Å velge å ikke mosjonere er derfor et idiotisk valg i mine øyne. For det tredje er det viktig å ha et godt kosthold. Det aller viktigste her er at du spiser variert og ikke inntar flere kalorier enn at du holder den vekta du ønsker.
  • En lite effektiv måte å forsøke å lære seg mest mulig fra en bok på, er å lese den mange ganger på rad. Dette tar veldig lang tid, og læringseffekten er liten. Du kan godt lese en god bok mange ganger, men la det gå minst noen uker mellom hver gang du leser den.
  • Les i rolige omgivelser. Hvis jeg leser en bok med tv-støy i bakgrunnen, eller unger som leker høylytt i samme rom, vet jeg at læringsutbyttet blir lavt. For å få med meg mest mulig at det jeg leser, er jeg avhengig av rolige omgivelser. Når er det mest rolig i mitt hus? Mellom kl. 05.00 og 07.00 på morgenen. Det er derfor stort sett i dette tidsrommet jeg leser bøker.
  • Les supplerende bøker i tillegg. Dersom man ønsker å sette seg veldig godt inn i et emne, holder det ikke å lese kun en bok. La meg illustrere dette med hvordan jeg selv leste meg opp da jeg bestemte meg for å lære meg mest mulig om personlig økonomi. En av de første bøkene jeg leste var «Privatøkonomi». Dette var en bok som Dine Penger tidligere ga ut, og som ble oppdatert hvert år. Boken var godt skrevet, men stoffet var typisk privatøkonomisk «skolemedisin» med vekt på at man måtte sette opp et personlig budsjett og så videre. Litt senere leste jeg boken «The automatic millionaire» av David Bach. Han hevdet at et personlig budsjett bare var tull, og at det var en mye bedre løsning å betale seg selv først. Litt etter det igjen leste jeg klassikeren «Think and grow rich» av Napoleon Hill, hvor det ble lagt stor vekt på at man måtte ha en brennende lidenskap for det man holdt på med for å bli rik. Jeg leste også «Rich dad, poor dad» av Robert Kiyosaki, og han la vekt på at man måtte slutte å bruke penger på ting som bare førte til flere kostnader i framtiden, og heller putte mest mulig penger i ting som økte i verdi eller ga løpende avkastning. Og sånn fortsatte jeg å lese bok etter bok med litt ulike vinklinger på samme tema. Etter hvert utviklet jeg min egen «pengefilosofi», delvis basert på egne erfaringer og delvis basert på alle de bøkene jeg hadde lest, og det er i stor grad denne filosofien jeg skriver om på denne bloggen.
  • Sjekk om boken også finnes i forkortet utgave som lydbok. En rekke fagbøker finnes i forkortede utgaver som lydbok, og er tilgjengelig på iTunes og lignende.
  • Se om noen har laget en video om eller et sammendrag av boken du leser. Søk på Google og Youtube på tittelen på boken, og se hva du finner. Jeg har for eksempel lest en del bøker som Brian Johnson har laget videoer om.
  • Lag et tankekart. Du har sannsynligvis hørt om tankekart, men har du noen gang laget et selv? Her finner du en kort oppskrift.  Det finnes dog ingen fasit på hvordan du lager et tankekart, så her er det absolutt lov å være kreativ og la fantasien løpe vilt. Du lærer mye av stoffet av å utarbeide et tankekart, og i ettertid har du en kjempegod oppsummering av boken på et veldig konsist format.
  • Noter ned gode ideer. Første gangen du leser en bok kan du bare lese den fra perm til perm, men ved andre gangs gjennomlesning bør du finne fram papir og penn og notere ned gode poenger etter hvert som du kommer over dem. Og noter helst for hånd. Å notere noe på en pc eller på en iPad har vist seg å ikke være like effektivt. Når man skriver på et tastatur eller på en skjerm, skriver man raskere, med det resultat at det ofte blir mer avskrift og ikke like mye tenkning bak det man noterer.
  • Knytt det du leser opp mot det du kan fra før. Alle kan komme seg igjennom en bok. Men skikkelig læring blir det først når du klarer å knytte det du leser opp i mot ting du kan fra før, slik at du får satt det i en større sammenheng.
  • Bruk det du leser om i praksis. Hvis det er praktiske ferdigheter du leser om, bør du opplagt så raskt som mulig gjøre det du leser om i praksis. Først da gjør du om informasjon til kunnskap.
  • Lær bort til andre det du har lest. Å lære bort det du leser om til andre er en svært effektiv måte å lære noe på. Jeg har for eksempel lært veldig mye de siste årene av å skrive innlegg på denne bloggen. Dette høres kanskje litt rart ut, for jeg vet jo det jeg skriver om allerede før jeg skriver innleggene mine. Men når jeg skriver er jeg nødt til å prøve å formulere meg godt, og det gjør at jeg får repetert og spisset den informasjonen jeg sitter inne med på en utmerket måte. Hvis du ikke har en blogg eller ikke vet om noen som er interessert i det du leser om, kan du likevel lage en presentasjon av stoffet, for eksempel i PowerPoint.

Har du noen gode tips til effektiv læring? 🙂

Annonser

Kommentarer

Proff eller pyse?

Er du proff eller pyse?

I det siste har det vært kaldt og tørr luft der jeg bor. Det har ført til at jeg har fått ganske tørr hud, blant annet på hælene. Jeg er ikke særlig flink til å smøre føttene med fuktighetskrem, og en ettermiddag kjente jeg hadde vondt i den ene hælen. Jeg tok av sokken og fikk da se at huden hadde sprukket litt. Ingen stor sak, men jeg følger for tiden et treningsopplegg med knallhard intervalltrening på tredemølle, og den kvelden jeg oppdaget den sprukne hælen, skulle jeg ha neste økt. Første tanke var at jeg måtte droppe treningsøkta den kvelden. Hvis hvert steg var litt smertefullt når jeg gikk, kom det sannsynligvis til å være veldig smertefullt når jeg sprang.

Min andre tanke var imidlertid at jeg spurte meg selv «er du proff eller pyse?». Skulle jeg virkelig la meg stoppe av en litt sprukket hæl. Ikke pokker, jeg skulle gjennomføre økta. De første fem minuttene var det ganske smertefullt, men så tenkte jeg ikke så mye over det lenger og jeg fullførte alle intervallene. Og sprekken ble ikke noe større, så ingenting tyder på at ting ble noe verre av at jeg gjennomførte økta.

Dette var bare ett eksempel. De fleste av oss møter stadig på små utfordringer der vi har godt av å spørre oss selv «er du proff eller pyse?». Store utfordringer og problemer skal man selvsagt ta på alvor, men alle mindre problemer bør vi bite i oss og ikke la stoppe oss. Selv har jeg trent når jeg har vært småsyk (for å nå mitt årsmål om å trene så og så mange ganger), stilt på jobb med feber (på grunn av at akkurat den dagen skulle jeg holde en veldig viktig presentasjon for mennesker som kom fra hele landet), møtt på jobb svært, svært trøtt (på grunn av småsyke unger som ikke ville sove på natta) og så videre. Jeg er ingen jernmann eller robot, og det finnes mange som er mye tøffere enn meg, men jeg er i hvert fall veldig bevisst på at jeg ønsker å være en proff, og ikke en pyse.

Er du proff eller pyse?

Annonser

Kommentarer

Er flere inntektskilder så viktig?

I julen deltok jeg i et stort juleselskap der jeg blant annet snakket med noen fjerne slektninger som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. To av de jeg snakket med var Bjørn og Odd, og disse samtalene fikk meg til å tenke på det om flere inntektskilder er viktig eller ikke. Her er jobbsituasjonen til Bjørn og Odd:

  • Bjørn jobber som lærer på en barneskole. I tillegg jobber han på en bensinstasjon noen kvelder og helgedager hver måned. Til sammen jobber han rundt 50 – 60 timer hver uke.
  • Odd jobber som partner i et større advokatfirma. Dette er hans eneste jobb, men han bruker rundt 50 – 60 timer i uka på den.

Jeg spurte ikke direkte, men alt tyder på at Odd har en betydelig høyere inntekt enn Bjørn, sannsynligvis over det dobbelte. Hvem er best stilt og hvem tar høyest risiko? Her er noen tanker om dette:

  • Den største fordelen med å ha flere inntektskilder er kanskje at man sprer risikoen noe. Man mister ikke all inntekt selv om en inntektskilde skulle falle ifra. Bjørn har her en bedre sikring enn Odd, i og med at han har to «uavhengige» jobber. Men jeg syns ikke man skal overdrive dette poenget. Det er tross alt den samme «valutaen» man investerer her, nemlig tid.
  • Både Bjørn og Odd «investerer» det samme antallet timer på jobb hver uke, men Odd får mye mer betalt for de timene han er på jobben. Det er imidlertid knyttet mer usikkerhet til jobben til Odd enn til jobbene til Bjørn (inntekten til Odd varierer en god del fra år til år, og det er større sannsynlighet for at et advokatbyrå skal gå over ende enn at en barneskole skal gjøre det). Her er det altså en klar sammenheng mellom risiko og avkastning.
  • Jeg kjenner ikke Bjørn og Odd veldig godt, men har inntrykk av at Bjørn passer godt som lærer og at Odd passer godt som advokat. Jeg tror derfor at de begge er dyktige i sine jobber. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at bensinstasjonsjobben til Bjørn kun var motivert av penger, og at han egentlig ikke likte så godt å bruke helgene sine der. Odd bruker altså en høyere andel av sin arbeidstid på oppgaver han finner meningsfulle enn det Bjørn gjør.

Man hører ofte at flere inntektskilder er så viktig, og det finnes gode argumenter for at man bør ha flere enn en inntektskilde. Men jeg syns det blir for enkelt å si at det for enhver pris er så veldig viktig å ha mange inntektskilder. Her er mitt syn på dette:

  • Isolert sett er det bedre å ha flere inntektskilder enn kun en, men den totale inntekten er og blir det aller viktigste. De fleste jeg kjenner som har flere jobber har ikke særlig god økonomi. Dette skyldes delvis at de har dårlig økonomistyring, men også delvis at det ofte er snakk om flere dårlig betalte jobber (som de ofte heller ikke liker så godt). Kun en godt betalt jobb er i de fleste tilfeller da et mye bedre alternativ.
  • Spesialister blir stort sett høyere betalt enn generalister i arbeidslivet, så hvis man kun satser alt på en inntektskilde, bør man tenke langsiktig og investere i seg selv. Odd er et godt eksempel på dette. Han er i utgangspunktet utdannet advokat, men han har i tillegg en «executive MBA» som han tok i voksen alder. Han har investert mye i egen kompetanse, og får godt betalt for det nå. Jeg vil påstå at dette er et mye bedre valg enn sliteren som har tre dårlig betalte jobber som han ikke liker. Jeg setter ting på spissen her, og er fullt klar over at ikke alle kan klare å følge et løp som det Odd har kjørt, men poenget er at riktig valgt utdanning eller etterutdanning ofte vil gi god avkastning på sikt.
  • Tid er noe av det mest verdifulle man har, så man bør være nøye med hva man bruker tiden sin på. Det å få lønn er som regel hovedbegrunnelsen for at man har en jobb, så ikke ta lett på hva du får betalt for den jobben du gjør. Du lurer deg selv hvis du aksepterer en dårlig betalt jobb kun fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksitid. Det er selvsagt ikke bare lønn som teller, men den er viktigere enn det mange prøver å framstille den som.
  • Den store fordelen med å legge større vekt på den totale inntekten framfor antallet inntektskilder, er at man ved å maksimere den totale inntekten har større muligheter til å bygge opp passive inntektskilder. Passive inntektskilder krever ikke noe, eller bare litt, av din tid, og siden tid er noe av det mest verdifulle man har, gjør man lurt i å begynne å bygge opp passive inntektskilder så tidlig som mulig. Jeg vil også inkludere nedbetaling av gjeld i denne sammenheng, da dette er en måte å redusere «passive kostnader» på, altså kostnader som påløper selv om man ikke forbruker noe direkte. Har man et stort boliglån, kan man leve så sparsommelig som bare det, men man må uansett betale store summer til banken hver måned i rentekostnader.
  • Ofte henger inntekt og kostnad sammen. Passer man seg ikke for «livsstilsinflasjon», vil man ikke klare å bygge opp passive inntektskilder selv om man øker inntekten.

Mitt langsiktige mål er å opparbeide meg en så stor formue at jeg ikke er avhengig av å arbeide så mange timer hver uke for å tjene nok til livets opphold. På veien fram dit er det ikke antallet (aktive) inntektskilder som teller, men heller at jeg fortsetter å investere mest mulig hver måned. Det smarteste jeg da kan gjøre er å tjene mest mulig (uavhengig av antall inntektskilder), samt å holde kostnadene nede, slik at jeg kan investere mest mulig i å bygge opp passive inntektskilder hver måned.

Hva er ditt syn på viktigheten av flere inntektskilder?

Annonser

Comments (4)

Godt nytt år og tøffe sannheter

Godt nytt år til alle lesere av Pengeblogg. 🙂 Jeg håper at dere har hatt en flott jul, og at dere nå er klar for å gyve løs på målene deres for 2016.

Ved inngangen til et nytt år kan det være greit å repetere noen tøffe sannheter om hvordan verden faktisk fungerer. 😀 Sett deg godt til rette nå, for dette kan kanskje være hard kost for enkelte:

  • Fortsetter du å gjøre det du alltid har gjort, så vil du få omtrent de samme resultatene som du alltid har fått. Altså, har du et opplegg som fungerer godt og som du har erfart at du får god framgang med, så fortsett for all del med det. Men er du skuffet over de resultatene du har fått til så langt i livet, er du nødt til å gjøre noen endringer fra nå av for å klare å bedre framtidige resultater.
  • Du er fullt og helt ansvarlig for egne resultater. Dette betyr selvsagt ikke at du er nødt til å gjøre alt alene (for det bør du absolutt ikke gjøre), men ansvaret er du nødt til å ta selv. Så hvis du har noen klandrehatter, skylde-på-andre-hatter eller offerhatter liggende i skapet, kvitt deg med dem med en eneste gang. 🙂
  • Enkle og raske løsninger finnes fortsatt ikke. Selv om verden på mange områder går framover, så er det ikke slik at det nå finnes enkle og raske løsninger på livets store utfordringer.
  • Du er nødt til å forbedre deg. Hvis du ikke utvikler deg, vil du raskt havne i bakevja. I enkelte sektorer skjer dette raskere enn i andre (utviklingen går for eksempel oftere raskere i mikroprosessorindustrien enn på et kommunalt kontor), men selv på den mest konservative arbeidsplass skjer det av og til endringer, og da er det som regel den med høyest kompetanse som er best skodd.
  • Handling gir best avkastning. Målsetting, visualisering, selvsnakk, lesing og positive tanker har sin plass, men det er det du faktisk gjør som betyr aller mest.

Så, er du klar for å gjøre 2016 til et godt år? Er du klar for å slutte å spille «the blame game» og kaste bort tiden din på idiotiske tv-programmer, sosiale medier og annet tull? Tenk ett år fram i tid – det er 4. januar 2017 og du tenker tilbake på året som har gått. Sier du da til deg selv at «pokker, jeg kastet bort nok et år, svarte også» eller sier du «yes, det var til tider slitsomt, men du verden for et flott og produktivt år jeg har hatt»? Det er opp til deg. Jeg skal forsøke å gi deg en viss dose motivasjon og inspirasjon etter hvert som året går, men du må gjøre jobben selv. Som Jim Rohn så treffende sa: «You can’t hire someone else to do your push-ups for you». 😉

Comments (2)

Kutte kostnadene eller øke inntektene?

Hvis målet ditt er å bygge opp en solid formue (for eksempel for å bli økonomisk uavhengig), bør du legge mye arbeid ned i å øke spareraten din. Desto mer du klarer å øke gapet mellom pengene som kommer inn og pengene som går ut, jo raskere framgang vil du få. Hvis planen er å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, kan du bare glemme standardrådet om å spare 10 % av inntekten din hver måned. Med en sparerate på 10 % kan du bli økonomisk uavhengig, men det vil ta flere tiår.

Det er først når spareraten kommer opp i 20 – 50 % at snøballen for alvor begynner å rulle. Skal du klare å oppnå en høy sparerate har du i utgangspunktet tre valg:

  1. Du kan kutte kostnadene dine.
  2. Du kan øke inntektene dine.
  3. Du kan både kutte kostnadene dine og øke inntektene dine.

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund, kommer det sannsynligvis ikke som noen overraskelse at jeg vil anbefale den tredje løsningen. Jeg ser ingen motsetning mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene, så derfor mener jeg at det mest effektive er å gjøre begge delene. Det er imidlertid flere forskjeller mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene. Her er noen av fordelene og ulempene:

Fordelene med å kutte kostnadene

  • Selv om du er verdensmester i å øke inntektene dine, så er du likevel nødt til å ha kontroll på kostnadene dine. Selvsagt er det lettere for Bill Gates å bruke mindre enn han tjener hver måned enn det er for hun som jobber deltid som vaskehjelp på den lokale bensinstasjonen, men selv Bill Gates sin formue vil krympe hvis han begynner å bruke mer enn han tjener hver måned.
  • For mange vil det å kutte kostnadene være enklere enn det å øke inntektene, i hvert fall på kort sikt. Hvis det kom en gal mann på døra di og sa at han ville knuse kneskålene dine hvis du ikke klarer å spare tusen kroner ekstra neste måned, ville du da ha forsøkt å kutte kostnadene dine eller øke inntektene dine? Jeg ville ha sett på kostnadene mine, for selv om jeg allerede har et nøkternt forbruk, skulle jeg alltids ha klart å spare tusen kroner mer hvis jeg virkelig måtte.

Ulempene med å kutte kostnadene

  • Det ligger et begrenset potensiale i det å kutte kostnadene. Kutter du for mye, slik at hverdagen blir et slit pga. at du aldri kan unne deg noen ting, vil det være vanskelig å følge opplegget over tid. Noen er komfortabel med å leve på lite, men ingen klarer å kutte kostnadene mer enn til null, så det vil uansett være en begrensning i hvor mye man kan frigjøre av penger ved å kutte kostnadene.
  • Du kan bli oppfattet som gjerrig og egoistisk dersom du blir alt for opptatt av å spare på alt. Dersom du aldri blir med på kino, pub eller restaurant fordi alt du tenker på er å spare penger, blir du fort en venneløs og kjedelig stakkar.

Fordelene med å øke inntektene

  • Det er nesten ingen grenser for hvor høye inntekter du kan ha. Kostnadene kan du aldri kutte mer enn 100 %, men inntektene kan du (i hvert fall i teorien) øke med mange tusen prosent. The sky is the limit. 🙂
  • Er du flink til å øke inntektene, kan du leve et normalt liv med et normalt forbruk selv om du har en høy sparerate. Dette vil opplagt være et opplegg som det er lettere å lykkes med på sikt enn det å spare på absolutt alt.

Ulempene med å øke inntektene

  • I mange tilfeller vil det kreve langvarig og målrettet arbeid å øke inntektene. I enkelte tilfeller kan det være nok at man tar mot til seg og spør sjefen om høyere lønn, men langt oftere vil det kreve at du enten videreutdanner deg eller på andre måter øker kompetansen din. Effekten kommer da ofte først etter en lengre periode der du må stå på litt ekstra.
  • Mange som er flinke til å øke inntektene sine, blir smittet av den farlige sykdommen «livsstilsinflasjon», og klarer derfor ikke å øke spareraten noe. Det er ikke uvanlig at man plutselig får «behov» for dyrere bil, dyrere klær og flottere ferier når man får en bedre betalt jobb. Dette kan selvsagt øke livskvaliteten noe, men det hjelper ikke på spareraten.

Til slutt – her er mine beste råd for hvordan man bør gå fram i praksis:

  • For det første – slutt å sette det å kutte kostnadene opp mot det å øke inntektene. Det er ingen motsetning her, så velg å gjøre begge delene samtidig.
  • Still deg ofte disse fire spørsmålene:
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på lang sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på lang sikt?

Comments (1)

Jeg skal fortelle deg min hemmelighet

I går var jeg på et kjøpesenter for å kjøpe noen julegaver. Jeg gikk forbi en Ark-butikk, og i et eget stativ sto den nye boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen utstilt.

På coveret til boken poserer Petter i kjent til – han er ikledd dress og skjorte som sannsynligvis «koster skjorta» og ansiktet hans viser et lite, men selvsikkert smil. Petter Stordalen har mye penger, og han er stolt av det. Han har bygget opp sin enorme formue på egen hånd, og det er han selvsagt også stolt av. Petter Stordalen har fått både mye ros og mye kritikk (som alle milliardærer), men han har en positiv innstilling og kommer alltid sterkt tilbake etter sine nederlag.

I denne boken skal han altså fortelle meg sin hemmelighet, og denne hemmeligheten koster kun kr 399. Jeg er millionær, men han er milliardær, så sannsynligvis har jeg noe å lære av mannen. Petter Stordalen – mannen som startet sin karriere på kjøpesenteret City Syd i Trondheim og som nå er kjent i både inn- og utland som «hotellkongen». Petter er en del år eldre enn meg, men ikke flere enn at hele hans formue er bygd opp i min levetid. Akkurat den tanken syns jeg både er litt skremmende og litt motiverende. Selv om jeg gikk på barneskolen da Petter fikk jobben som senterleder på City Syd, så husker jeg faktisk denne hendelsen. Dette sier dels at det må ha vært en del oppmerksomhet rundt saken, og dels at jeg tidlig ble interessert i næringsliv og penger. I ettertid har jeg ikke fulgt Petters karriere noe spesielt, men det er jo umulig å ikke fange opp noe om denne profilerte mannen.

Jeg må innrømme at reklamen fortsatt har en viss makt over meg, og i noen sekunder var jeg farlig nær å kjøpe Petter sin bok. Jeg liker jo å lese slike bøker, og akkurat denne er i tillegg skrevet av en norsk fyr, så da appellerer den litt ekstra til meg. Men så er det jo engang slik at jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger skal kjøpe bøker. Bokhyllene mine er allerede fulle. Denne boken er i tillegg på norsk, så da vil den etter hvert komme på biblioteket. Jeg kommer nok helt sikkert til å lese boken til Petter, men venter altså til jeg kan låne den på biblioteket. Akkurat nå står jeg på venteliste (visste du at det gikk an?) på tre bøker på bibliotektet – Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen, Høyt og lavt av Bjørn Kjos og Nå! av Erik Bertrand Larssen. Alle disse bøkene er det også veldig mange andre som vil lese, så jeg må nok vente en god del uker før jeg får låne dem, men det er helt greit for meg.

Så Petter, hvis du leser dette, så må jeg nok skuffe deg. Jeg kommer ikke til å kjøpe boken din. Ikke fordi jeg ikke liker deg eller fordi jeg ikke unner deg mer penger, men fordi jeg er nødt til å følge mine egne regler. Jeg vet ikke ennå hva som er din hemmelighet, men min er i hvert fall å være disiplinert og tro mot mitt system.

Kommentarer

Tenk stort, tenk smått, tenk realistisk

Det er ikke alltid så lett å avgjøre hva man bør fokusere på når man skal nå store mål. Jeg har for eksempel satt meg som mål å bygge meg opp en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, og tenker stadig på hvordan jeg skal klare å nå dette ambisiøse målet. Det florerer av tips der ute. Her er to av dem:

  • Tenk stort. I selvutviklingslitteraturen blir man oppfordret til å «tenke stort». Sett deg store mål, forlang mye av deg selv og andre, jobb mye og hardt og du vil nå langt.
  • Tenk smått. Mange blogger som skriver om personlig økonomi legger vekt på at «fanden ligger i detaljene» og anbefaler at man ser detaljert på hva man bruker penger på, og kutter der det kan kuttes. Slutt å kjøpe kaffe på vei til jobb, kjøp butikkenes egne merker framfor de mest kjente merkevarene, handle bensin på søndag kveld og så videre.

De mest ihuggede tilhengerne av å «tenke stort», fnyser av at fanden ligger i detaljene. Robert Kiyosaki sier for eksempel at man aldri blir rik av å klippe kuponger og fokusere på å kutte alle typer kostnader. Kjøp deg heller en bygård og skaff deg mer passiv inntekt, er hans råd. Jeg ser for meg at Donald Trump ville sagt noe av det samme.

Det å tenke stort funker sikkert bra for enkelte megaambisiøse mennesker som skal erobre verden med sine tanker og sine storartede ideer. Personlig identifiserer jeg meg imidlertid svært lite med Donald Trump. Ikke at det er noe galt med han, han er bare en helt annen type enn det jeg er. Og jeg har heller ikke noe ønske om å bli som han, selv om han har mye mer penger som meg. 😀

Personlig har jeg mest sans for å tenke realistisk og fokusere på resultater. Invester i deg selv og i aksjer, eiendom eller hva det måtte være for å øke inntektene i framtiden, men sørg også for at formuen øker i verdi allerede nå. Neste år skal jeg øke sparingen min med tusen kroner per måned. Ikke all verden kanskje, og Donald Trump ville sikkert forlate rommet hvis jeg prøvde å diskutere dette med han, men for meg er dette et konkret mål som gjør at jeg må strekke meg litt mer enn det jeg må i dag. For å klare dette skal jeg blant annet slutte med munnskyld og barbere meg på en billigere måte. Donald Trump ville sikkert ha spyttet på meg før han forlot rommet hvis jeg sa dette til han. 😀

En kyniker vil sikkert si at denne Vidde på Pengeblogg er fullstendig på jordet hvis han tror han skal bli økonomisk uavhengig av å slutte med munnskyld. 😀 Og det har han rett i hvis han drar dette lille sparetiltaket ut av den store sammenheng og fokuserer kun på det. Men dette tiltaket er bare en av mange brikker i puslespillet mitt. Jeg har mange brikker igjen, men jeg har i hvert fall kommet godt i gang med å legge dette puslespillet. Så kan heller kynikeren sitte der og rakke ned på min plan mens han selv ikke har lagt en eneste brikke på bordet. 😀

Comments (4)

Mål eller prosess, eller begge deler?

Brian Tracy sier «Success equals goals; all else is commentary.». Scott Adams sier «Goals are for losers.». Begge har opplagt klart å utrette mye i livet, så hvem har rett? 🙂

Om det er mål eller prosess som skaper suksess, er en evigvarende diskusjon i selvutviklingslitteraturen. Jeg mener man kommer best ut hvis man både setter seg mål og legger vekt på en god prosess:

  • Gode mål (ambisiøse, men ikke urealistiske) kan virke motiverende og sier hvor man vil.
  • En god prosess (gode vaner) sikrer at man beveger seg i riktig retning over lang tid.

Satt på spissen kan jeg se at det kan være en motsetning mellom mål og prosess. Hvis man kun fokuserer på målet, kan man for eksempel bli økonomisk uavhengig ved å rane en bank og man kan gå ned i vekt ved å slutte å spise og heller bli storkonsument av kaffe og sigaretter. Men ser vi bort ifra slike ekstreme eksempler, så mener jeg at det å nå store og langsiktige mål også krever en god prosess. Jeg vil for eksempel aldri nå mitt store mål om å akkumulere opp fire millioner kroner innen 31.12.2018 hvis jeg ikke har gode daglige vaner som gjør at jeg kontrollerer pengebruken min og gode litt mer langsiktige vaner som gjør at jeg klarer å opprettholde en relativt høy inntekt. Å nå store mål på en lovlig og god måte mener jeg derfor fordrer en god prosess.

Hva mener du om dette?

Kommentarer

Hva skaper suksess?, del 2

I første del av dette innlegget så vi på flere teorier om hvorfor noen blir mer suksessrike enn andre:

  1. Født sånn
  2. Oppvekst
  3. Lidenskap
  4. Tålmodighet
  5. 10.000 timer
  6. Synergi

Jeg konkluderte med at jeg tror at alle disse teoriene kan ha noe for seg, og at det ofte er en miks av ulike faktorer fra ulike teorier som kan forklare hvorfor noen oppnår så mye mer suksess enn andre. Her er mine beste tips for hvordan du kan bruke disse teoriene til ditt eget beste:

  1. Gener er ikke rettferdig fordelt, men gi nå blaffen i det. Noen av oss er født smartere enn andre, noen er født penere enn andre, noen er født mer atletiske enn andre og så videre. Hadde det nå vært slik at dette totalt sett hadde vært fordelt på en rettferdig måte, kunne vi kanskje ha akseptert det. Men slik er det jo ikke. En kollega av meg er både smart, atletisk og pen på samme tid. Hun har rett og slett vært utrolig heldig med genene sine. Andre er født mer uheldige, og er verken smart, atletisk eller pen. Men vi er født som vi er født, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Det fine er at uansett utgangspunkt, så kan alle med gode mål og planer bli en mye bedre utgave av seg selv. Så gi blaffen i å skylde på genene dine, ta ansvar for egen framtid og stå på for å nå dine mål!
  2. Vi har alle litt bagasje med oss fra oppveksten. Ingen av oss har hatt en optimal oppvekst, selv om noen selvsagt har hatt en mye bedre oppvekst enn andre. Det er forresten vanskelig å definere hva som er en god oppvekst. Vokser man opp i en familie der alt er bare kos og hygge, kan kanskje dette være veldig positivt på kort sikt, men en slik oppvekst gir sannsynligvis ikke den beste «oppskriften» på hvordan man skal klare å møte tøffe perioder i livet som voksen. På den andre enden av skalaen har vi dem som vokser opp i en familie med mange regler og streng disiplin. Går man for langt i den retningen, kan resultatet bli at ungene får en «motreaksjon» som voksne og slett ikke følger samfunnets regler. Jeg har ikke noe fasit her, men jeg er selv pappa og vet derfor hvor utrolig vanskelig dette er i praksis. Jeg vil at ungene mine skal ha det kjempefint her og nå, men samtidig vil jeg at de skal lære seg å takle livet de vil møte som voksne på en best mulig måte. Mitt råd i denne sammenhengen er å forsøke å akseptere den oppveksten du har hatt. Den tilhører fortiden og trenger ikke å bestemme framtiden din. Vi har kraft i oss til å skape en annen framtid enn den oppveksten vår har «lagt opp til», dersom vi virkelig ønsker det og er villig til å stå på for å klare det. NB! De som har hatt virkelig traumatiske opplevelser i barndommen (og det er i følge statistikken en betydelig andel av oss), må selvsagt søke profesjonell hjelp.
  3. Ikke bruk for mye tid på å lete etter din lidenskap. Jeg leser av og til om personer som veldig tidlig i livet visste hva de skulle bruke livet sitt på, og som klarer å opprettholde glød og entusiasme for det de driver med tiår etter tiår. Det er opplagt mye enklere å bli skikkelig dyktig hvis man har det slik, men for de fleste av oss er ikke dette realiteten. De aller fleste av oss er til tider usikre på hva vi er mest flink til, vi blir tidvis lei av jobben vår og entusiasmen kommer og går. Hvis du i dag er 40 år og legger ned halv innsats fordi du fortsatt leter etter din lidenskap, vil jeg anbefale deg å slutte med det. 😀 Bruk heller tiden og energien din på å bli skikkelig dyktig på det du gjør (selv om du ikke digger det), og vær på utkikk etter dører som på grunn av det kommer til å åpne seg. Det kan også være lurt å prøve å finne et «avledet mål». Jeg er for eksempel ikke lidenskapelig opptatt av jobben min (jeg liker den godt, men jeg hadde ikke fortsatt i den hvis jeg ikke lenger trengte pengene), men jeg er til tider lidenskapelig opptatt av målet mitt om å klare å opparbeide meg en formue på fire millioner kroner innen 31.12.2018. Å være dyktig i jobben min er sannsynligvis noe av det viktigste jeg kan gjøre for å øke sannsynligheten for at jeg når dette målet.
  4. Lær deg stadig noe nytt. Det er umulig å forutsi framtiden, men det er ganske sannsynlig at det å ha et høyt kunnskapsnivå vil bli verdsatt. Så les bøker og bruk andre metoder for å kontinuerlig styrke kompetansen din. Mye av det du leser og lærer deg vil du ikke nødvendigvis se den umiddelbare nytten av, men på snodig vis vil man ofte erfare at man havner i situasjoner der det kan være greit å ha litt kunnskaper på siden av det som man forventes å kunne.
  5. Les biografier. Jeg liker å lese biografier, og noe av det som stadig slår meg er at mange suksessrike mennesker har klart å bli så suksessrike på tross av sin bakgrunn og sine opplevelser, ikke på grunn av dem. Jeg leste for eksempel for en tid tilbake boken Dreams of my father av Barack Obama. Du kan like eller ikke like Obama, men de fleste vil være enige i at han har «nådd langt». 🙂 Obama var imidlertid slett ikke født inn i en rik familie der alt lå til rette for at han en dag skulle bli president i USA.
  6. Ikke gi opp! Winston Churchill sa «Never, never, never give up!». Babe Ruth sa «It’s hard to beat a person who never gives up!». Vince Lambordi sa «It’s not whether you get knocked down, it’s whether you get up.». Regina Brett sa «No matter how you feel, get up, dress up, show up and never give up.». Det er slett ikke tilfeldig at så mange «suksessitater» handler om viktigheten av å ikke gi opp, for det er virkelig noe av det som er aller, aller, aller viktigst hvis man skal lykkes. Man må selvsagt i tillegg være litt smart og korrigere kursen hvis det man gjør ikke fører til framgang, men det å springe en runde til når de andre har gått i garderoben for å dusje, kan være det som avgjør om du lykkes eller ikke.

Kommentarer

Hva skaper suksess?

Jeg har over mange år lest en haug med bøker som tar sikte på å avsløre hva som fører til at noen mennesker blir mye mer suksessrike enn andre. Det er mye som går igjen i disse bøkene, men også ganske mye som er forskjellig. Her er noen av de mer eller mindre dokumenterte teoriene om suksess:

  1. Født sånn. Noen mener at suksess i stor grad kommer av medfødte egenskaper. Noen har anlegg for å bli flinke med tall, noen har anlegg for å bli flinke med musikk og så videre. I selvutviklingslitteraturen er man naturlig nok i stor grad opptatt av å tone ned dette mest mulig, men Harald Eia og Ole-Martin Ihle la veldig vekt på genenes betydning for hvor man ender opp i tv-serien Hjernevask og i boka Født sånn eller blitt sånn?.
  2. Oppvekst. Hva man lærer av sine foreldre eller andre viktige personer når man er ung, kan ha stor betydning for hvor man ender opp. I boken Mindset av Carol Dweck står det for eksempel at selveste Mozart ikke nødvendigvis var født spesielt begavet, men at det var faren Leopold sin «musikalske oppfølging» av sønnen sin som gjorde at han etter hvert ble så enestående.
  3. Lidenskap. Anthony Robbins og andre snakker og skriver mye om «passion». Skal du nå toppen, må du finne noe du virkelig brenner for og som du vil gjøre selv om du ikke får betalt for det.
  4. Tålmodighet. Denne teorien går ut på at så lenge du beveger deg i riktig retning, så vil du etter hvert kunne klare å skape store resultater, gitt at du er villig til å stå på lenge nok. Du trenger ikke noe særlig talent eller en optimal oppvekst så lenge du er villig til å stå på litt lenger enn alle andre.
  5. 10.000 timer. En teori går ut på at dersom man skal bli skikkelig dyktig til noe, så må man utøve selvdisiplin og trene og øve i 10.000 timer. Denne teorien står det blant annet om i boken Outliers av Malcolm Gladwell.
  6. Synergi. En litt mer spesiell teori er den som Scott Adams skriver om i How to fail at almost everything and still win big. Adams er mannen bak tegneserien Dilbert, og har hatt utrolig stor suksess med den. I følge Adams selv er han imidlertid ikke spesielt god til å skrive, ikke spesielt god til å tegne og ikke spesielt morsom. Han er selvsagt over gjennomsnittlig flink til alle disse tingene, og han har lagt ned mye tid i å utvikle sine ferdigheter, men han anser altså ikke seg selv som noe spesielt begavet på noen av disse områdene. Summen av og synergien mellom disse ferdighetene derimot, er grunnen til at han har blitt så suksessrik.

Personlig tror jeg (jeg er ikke forsker, så jeg kan ikke dokumentere det) at alle disse teoriene har noe for seg. De tre første teoriene tror jeg imidlertid ikke alene kan føre deg til topps. Uansett hvor gode gener du har, så må du legge ned en viss innsats for å bli skikkelig god. Uansett hvor god oppvekst du har hatt, så må du følge opp også i voksen alder for å nå helt til topps. Og uansett hvor lidenskapelig opptatt du er av noe, så vil du i perioder bli lei av det du driver med og må bruke en viss grad av selvdisiplin for å komme deg videre. Teori 4, 5 og 6 tror jeg alene kan gi deg stor suksess, men det vil kreve svært mye å lykkes med disse framgangsmåtene dersom man helt mangler egenskapene fra teori 1, 2 eller 3. Det sies blant annet at Michael Jordan ikke var blant de beste basketballspillerne i tenårene. Greit nok, men jeg tror heller ikke at han var blant de aller verste.

Selv har jeg satt meg et mål om å opparbeide meg en netto finansformue på fire millioner kroner innen 31.12.2018. Noen vil sikkert se på dette målet som puslete og uambisiøst, men for meg vil det å nå dette målet representere en stor personlig seier. Jeg har tro på at jeg skal nå dette målet, og her er min vurdering av hva som vil bringe meg dit:

  1. Født sånn. På skolen var jeg over gjennomsnittlig flink i alle fag, og særlig i tallfag. Jeg tror ikke jeg sto på så mye mer enn de som ikke fikk like gode karakterer som meg, så til en viss tror jeg at jeg er født sånn. Det at jeg fikk gode karakterer gjorde at jeg kom inn på den videregående skolen jeg ønsket og etterpå kunne studere på en skole som hadde høye inntakskrav. Dette er igjen delvis med på å forklare hvorfor jeg i dag har en høyere inntekt enn det mange andre har. Jeg vil understreke at jeg slett ikke var noen superelev som alle snakket om på barne- og ungdomskolen. Jeg var imidlertid litt over gjennomsnittlig flink, og over mange år tror jeg «rentes rente-effekten» av et slikt fortrinn kan være betydelig.
  2. Oppvekst. I oppveksten min var ikke penger noe som det ble snakket noe særlig om. Familien min var verken fattig eller rik. Vi sultet aldri, men vi fikk langt ifra alt vi pekte på. Ser man litt større på det, tror jeg imidlertid at jeg har vært relativt heldig med min oppvekst. Mange har opplevd veldig mye vondt, det har ikke jeg.
  3. Lidenskap. Jeg er ikke lidenskapelig opptatt av penger (selv om det kanskje kan virke slik utifra det jeg skriver om på denne bloggen). Til tider er jeg imidlertid lidenskapelig opptatt av den friheten som det å kunne slutte å arbeide vil føre til. Dette er imidlertid mer en gnist som av og til gjør seg gjeldende, og ikke en evigbrennende flamme i meg, så på dette området tror jeg ikke at jeg har noen spesielle fortrinn.
  4. Tålmodighet. Jeg tror det er min tålmodighet som vil bidra mest til at jeg kommer til å nå målet mitt. Det aller meste av det jeg gjør kan andre gjøre vel så bra som meg, men jeg observerer stadig at alt for mange gir opp alt for fort.
  5. 10.000 timer. Jeg har investert mye tid i egen kompetanse. Dette gjelder både min arbeidskompetanse og den kompetansen og kunnskapen jeg formidler på denne bloggen. Til sammen har jeg brukt langt over 10.000 timer på skole, egenlæring og arbeid, men langt ifra alle disse timene har jeg brukt på å lære meg noe nytt. En fiolinist vil ikke bli en verdensstjerne av å spille den samme skalaen om og om igjen i 10.000 timer. Han må stadig presse seg selv til å lære noe nytt. Slik er det med oss andre også. Så langt tror jeg derfor ikke at jeg har nådd 10.000 timer med ny læring, men jeg er på god vei.
  6. Synergi. Jeg tror Adams sin teori har mye for seg. Innenfor idrett og underholdningsbransjen er det som regel slik at man fokuserer mest på en enkelt egenskap (Petter Northug kan si og gjøre mye rart, men så lenge han suser forbi konkurrentene i skiløypa, glemmer vi det andre). I næringsliv, politikk og i mange andre sammenhenger derimot, er det i mye større grad summen av en rekke ulike egenskaper som gjelder. Jeg har i mange år interessert meg for og lest bøker innenfor en rekke ulike tema, og mener selv jeg har brukbare (men slett ikke enestående) kunnskaper innenfor flere fagområder. I min nåværende jobb tror jeg dette kommer godt med.

Konklusjonen må bli at jeg fortsatt har tro på at jeg skal nå målet mitt. Dette skyldes ikke at jeg er så spesiell på noe måte, eller at jeg har en perfekt plan. Det er mer snakk om at jeg har brukbare gener, ingen ryggsekk full av vonde opplevelser fra barndommen, en liten dose lidenskap, god tålmodighet, en villighet til å stå på og stadig lære meg noe nytt og at jeg generelt er glad i å lære meg nye ting. 🙂

Comments (6)

Next entries » · « Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.