Archive for Målskolen

Målskolen – 4. Del opp målet i flere delmål

Etter at du har definert målet ditt på en god måte og kommet fram til en rekke gode grunner for at du ønsker å nå akkurat dette målet, er det neste du må gjøre å dele opp målet i flere delmål. Hvorfor er så dette så viktig? Store, langsiktige mål kan være overveldende å arbeide mot. Du kan gjøre alt riktig i noen uker eller måneder, men dersom du ikke ser at du nærmer deg målet i noen særlig grad, kan du raskt miste motivasjonen. Deler du imidlertid opp det store målet ditt i flere delmål, vil hver uke og hver måned med framgang utgjøre en større andel av det delmålet du arbeidet mot akkurat nå, og det å se og føle at det går framover, er svært viktig.

Hvordan skal man så dele opp målene sine? Dette er det ikke noe gitt svar på, fordi det avhenger av hva slags mål det er snakk om. Noen ganger er det snakk om en lineær vei fram mot målet, mens andre ganger er det ikke det:

  • Lineær framgang. Hvis målet er at du skal lese 100 økonomibøker i løpet av de neste fem årene, kan det være greie årlige delmål at du skal lese 20 bøker hvert år.
  • Mest-på-slutten framgang. Hvis målet er at du skal akkumulere opp en gitt sum penger i løpet av de neste fem årene, vil det å dele målet på fem og si at du skal akkumulere opp en femtedel hvert år sannsynligvis ikke være den beste framgangsmåten. Ofte vil rentes rente-effekten og det at lønnen gjerne øker litt hvert år gjøre at det er mer realistisk at man klarer å akkumulere mer det siste året enn det første året. Et slikt mål for eksempel deles opp slik: 10 % av målet første år, 15 % av målet andre år, 20 % av målet tredje år, 25 % av målet fjerde år og 30 % av målet femte år.
  • Mest-i-starten framgang. Enkelte mål er av den typen at man lett får framgang i starten, men at videre framgang vil kreve mer og mer innsats. Et eksempel kan her være en person som ønsker å gå fra «tjukkas» til «superfit». Å gå fra «tjukkas» til «litt-mindre tjukkas» vil ikke nødvendigvis kreve så mye. Å spise litt mindre og røre seg litt mer hver dag kan være nok. Å gå fra «litt-mindre tjukkas» til «normalvektig» vil kreve litt mer. Da må man være mer påpasselig med hva man spiser, hvor ofte man spiser og hvor mye man spiser, og man må begynne å trene med høyere intensitet. Siste fase er å gå fra «normalvektig» til «superfit», og dette vil kreve at man trener knallhard intervalltrening og vekttrening, og at man er veldig påpasselig med den maten man spiser. Alle som har prøvd å «deffe», vet at det å få bort de siste to-tre kiloene for å få fram magemusklene kan være svært utfordrende.
  • Når det gjelder store, langsiktige mål, er det ikke alltid helt enkelt å dele opp hele målet i konkrete delmål. Man har rett og slett ikke full oversikt over de stegene man må ta for å nå målet. Det man gjør i slike tilfeller, er å definere et overkommelig første delmål. Dette vil i de fleste tilfeller være enkelt. Når man når dette delmålet, vet man sannsynligvis litt mer om veien mot det store målet, og da kan man sette seg et nytt andre delmål. Slik fortsetter man helt til man har nådd det store målet.

Når man har kommet fram til gode delmål, er det viktig at man ikke tenker for mye på det store målet, men at man i det daglige fokuserer på det delmålet man arbeider mot. Å nå dette delmålet bør være det man bruker tid og energi på. Man kan godt tenke litt på det store målet til tider hvis dette virker motiverende, men det er gjennom praktiske handlinger og små steg i riktig retning over lang tid at man kan klare å nå de store målene.

Mitt eget store mål er at min netto finansformue skal være kr 4.000.000 innen 31.12.2018. Jeg har ikke definert hvor mange prosent av målet jeg skal nå hvert år, rett og slett fordi dette er et mål av typen «veien blir til mens man går». Men jeg har definert et delmål for inneværende år, og det er dette målet jeg fokuserer på i det daglige. Klarer jeg å nå dette målet, vil jeg sette meg litt mer ambisiøse mål neste år, og enda litt mer ambisiøse mål året etter der og så videre. Klarer jeg dette, vil jeg ha gode muligheter for å nå målet mitt.

Comments (2)

Målskolen – 3. Finn gode grunner til at du vil nå akkurat dette målet

I forrige innlegg skrev jeg om viktigheten av å definere målet ditt på en god måte. Når du har dette på plass, kan det være lurt å lage en liste over alle de gode grunnene du har for at du ønsker å nå akkurat dette målet. Hvorfor er så dette så viktig? Skal du nå et stort og langsiktig mål, blir sannsynligvis en av dine største utfordringer å klare å holde ut lenge nok til at du faktisk når målet ditt. I perioder vil du bli drittlei av å stå på og motivasjonen din vil også sannsynligvis svinge kraftig. Når du havner i slike kjedelige perioder, er det svært viktig at du ikke begynner å gjøre ting som ødelegger de resultatene du allerede har oppnådd, slik at du må begynne på «scratch» igjen når motivasjonen og tiltakslysten snur. Og en av de beste metodene å forebygge slik ødeleggende adferd på, er å stadig minne deg selv på alle de gode grunnene du har til at du ønsker å nå det målet du har satt deg. Videre mener jeg det er svært viktig at du skriver ned alle disse grunnene. Når motivasjonen og tiltakslysten daler, er ikke alltid hukommelsen på topp, så da er det veldig praktisk å kunne trekke fram et ark der alle de gode grunnene er ramset opp.

Ikke hopp over dette. Hvis du akkurat er ferdig med å definere målet ditt, er ofte motivasjonen på topp, og du tror kanskje at slik vil det alltid være. Men tro meg, i praksis er det nesten aldri slik, og det å ødelegge flere måneders framgang kan være svært demotiverende og nok til at du gir opp hele greia. Å investere en time eller to på akkurat dette kan derfor være meget vel investert tid.

Hvordan står det så til med mine egne grunner for hvorfor jeg ønsker å nå mitt ultimate mål om å slutte å arbeide 31.12.2018? Jeg mener jeg har dette på plass. Hovedmotivasjonen for at jeg ønsker å nå dette målet er den økte friheten det vil medføre at jeg ikke lenger er avhengig av å bruke mellom 40 og 50 timer i uken på jobb (inkludert reisetid til og fra jobb), og jeg har i et tidligere innlegg ramset opp en del ting som jeg ønsker å bruke mer tid på:

  • Musikk
  • Trening
  • Reising
  • Lesing
  • En dupp midt på dagen 🙂
  • Trading og investering
  • Matlaging
  • Roligere morgener og ettermiddager

Det er veldig viktig at de gode grunnene du kommer fram til er dine egne, og ikke grunner som andre mener du bør ha. De tingene jeg nevner ovenfor er ting som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ønsker å bruke mer tid på. Andre kan kanskje syns at dette er små filleting som ikke betyr så mye, men for meg virker disse motiverende, og det er det eneste som teller.

Kommentarer

Målskolen – 2. Definer målet

Det første man må gjøre når man skal sette seg et mål, er å definere målet på en god måte. Vi mennesker er på mange måter ganske like – de fleste av oss ønsker å bli lykkelige, rike og veltrente. 😀 Men setter du deg som mål å bli lykkelig, rik og veltrent, vil du høyst sannsynlig ikke nå målet ditt. Et slikt mål er alt for dårlig definert og derfor veldig vanskelig å nå.

Mange har nok hørt om akronymet SMART i forbindelse med mål. Gode mål skal være:

  • Spesifikke. «Jeg skal bli rik» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2015 skal jeg ha en netto finansformue på kr 1.000.000» er et bedre mål.
  • Målbare. «Innen 31.07.2015 skal jeg ha god kondisjon» er et dårlig mål. «Innen 31.07.2015 skal jeg springe 3.000-meteren på under 12 minutter» er et bedre mål.
  • Ambisiøse. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 3 % høyere enn den jeg hadde i 2015» vil i de fleste tilfeller være et dårlig mål. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 10 % høyere enn den jeg hadde i 2015» vil ofte være et bedre mål.
  • Realistiske. «I 2016 skal jeg bli milliardær» er for de fleste av oss et dårlig mål. «I 2016 skal jeg opparbeide meg en netto finansformue på kr 1.000.000» vil for de fleste av oss være mer realistisk.
  • Tidsbestemte. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000» er et dårlig mål. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2020» er et bedre mål.

Bruk akronymet SMART når du setter deg mål. Dette er et utmerket verktøy for å sikre at målene dine blir godt definerte.

Hvordan klarer så mitt eget store mål seg i en SMART-test? Målet mitt er «å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018». La oss se på om dette er et godt mål:

  • Er målet spesifikt? Ja, det vil jeg si at det er.
  • Er målet målbart? Ja, jeg vil lett kunne si når jeg har nådd målet.
  • Er målet ambisiøst? Dette kommer sannsynligvis an på øyet som ser, men selv anser jeg dette målet som ambisiøst.
  • Er målet realistisk? Dette kommer sannsynligvis også an på øyet som ser, men jeg har vurdert det til å være realistisk.
  • Er målet tidsbestemt? Ja, det er det.

En viktig avveining man må gjøre når man setter seg mål, er om man skal «runde opp» for å gjøre målet mest mulig ambisiøst, eller om man skal «runde ned» for å gjøre det mest mulig realistisk. Dette kan være en veldig vanskelig avveining. På den ene siden bør man jo sette seg ambisiøse mål, for det er gjerne slike mål som virker mest motiverende. På den andre siden er det også viktig at man faktisk kan klare å nå de målene man setter seg. Når jeg setter meg mål, har jeg alltid i bakhodet påstanden om at «de fleste overvurderer hvor mye de kan oppnå på ett års sikt, men undervurderer hvor mye de kan oppnå på fem års sikt». Årsmål runder jeg altså ned litt for at jeg med relativt stor sikkerhet skal klare å nå dem, mens mine mer langsiktige mål er mer ambisiøse. Når det gjelder mitt konkrete mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, er det i overkant av tre og et halvt år til dette målet skal være nådd. Jeg har derfor rundet opp dette målet. Jeg anser dette målet som relativt ambisiøst, men ikke helt urealistisk.

Kommentarer

Målskolen – 1. Introduksjon

Jeg har flere ganger skrevet om mål på denne bloggen. Det å lære seg å sette gode mål, og deretter følge opp med gode strategier og planer, anser jeg som noe av det aller viktigste ambisiøse mennesker må lære seg.

Jeg har i mange år satt meg mål, og jeg har klart å nå mange av dem. Nå har jeg imidlertid satt meg et heftigere mål enn jeg noen gang har gjort tidligere, nemlig å akkumulere så mye penger at jeg kan slutte å arbeide 31.12.2018. Skal jeg klare dette, må jeg virkelig stå på og vise at jeg evner å bruke teorien til å skape faktiske resultater. For å hjelpe meg selv med dette (og for å formidle dette viktige temaet til andre), skal jeg i månedene framover skrive en rekke innlegg i en serie som jeg har kalt for Målskolen. Her vil jeg gå mye grundigere til verks enn jeg tidligere har gjort når jeg har skrevet om mål, og jeg vil både drøfte teori og hvordan jeg helt konkret skal anvende teorien på min vei mot mitt heftige mål.

Målskolen vil i alt bestå av 14 innlegg:

  1. Innledning.
  2. Definer målet.
  3. Finn gode grunner til at du vil nå akkurat dette målet.
  4. Del opp målet i flere delmål.
  5. Sett opp en «jeg er villig til å ofre»-liste.
  6. Visualiser målet.
  7. Lag en framdriftsplan.
  8. Følg framgangen.
  9. Forvent indre motstand.
  10. Forvent ytre motstand.
  11. Fokuser på det du kan påvirke.
  12. Begynn allerede i dag.
  13. Anbefalte ressurser.
  14. Avslutning.

Jeg håper du vil følge Målskolen og at du vil få noen gode tips til hvordan du skal nå dine egne mål. 🙂

Comments (8)

Next entries »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.