Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Som jeg har vært inne på tidligere, så er det vanskeligste med det å opptre i aksjemarkedet å vite når man skal selge en aksje. I et tidligere innlegg listet jeg opp fire viktige spørsmål som et godt oppfølgingssystem må besvare. I dette innlegget skal vi se nærmere på disse fire spørsmålene.

Spørsmål 1 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?

Du har kanskje hørt snakk om «stop-loss»? En stop-loss sier noe om når du skal selge en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den. Å ha en klart definert stop-loss før man kjøper en aksje, anser jeg som ekstremt viktig. Grunnen til at dette er så viktig, er at det å bevare kapitalen er av avgjørende betydning for å overleve i aksjemarkedet. Taper du 10 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på om lag 11 % på den restererende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette bør i de fleste tilfeller være fullt mulig. Taper du imidlertid 90 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på hele 900 % på den resterende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette vil nesten være umulig på kort sikt. For nybegynnere vil jeg anbefale en stop-loss på 10 %. Kjøper du en aksje til kurs kr 100, bør du altså selge den dersom den faller i kurs til kr 90. Og det er viktig å følge en slik stop-loss slavisk. Ikke noe synsing om årsaken til at aksjen har falt og at du har tro på at den vil stige igjen. En slik tankegang har ruinert mange. Dersom en aksje faller 10 % i verdi etter at du har kjøpt den, er det alt du trenger å vite for å kvitte deg med den. Selg aksjen, glem den og se framover. Etter hvert som du får litt mer erfaring, kan du velge en annen prosent. Mange profesjonelle bruker ikke en bestemt prosent, men har ulike stop-losser for ulike aksjer avhengig av hvor volatile aksjene er. Dette er imidlertid en avansert form for stop-loss som du eventuelt kan eksperimentere med etterhvert som du får mer erfaring. Det viktigste med en stop-loss er imidlertid ikke at den er satt på et optimalt nivå, men at du faktisk bruker den i praksis!

Spørsmål 2 – Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg, kan hemmeligheten bak suksess i aksjemarkedet uttrykkes i den enkle setningen «kutt tapene og ri på vinnerne». Første del av setningen ivaretar du ved alltid å bruke stop-loss. Andre del av setningen ivaretar du ved ikke å selge en aksje som er inne i en stigende trend. At en aksje har steget 50 % i verdi etter at du kjøpte den er altså ikke noen god grunn til at du bør selge den. Du vil aldri oppleve de virkelige store gevinstene hvis du selger vinneraksjene dine for tidlig.

Spørsmål 3 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?

Det er flere måter å tape penger på i aksjemarkedet. Den mest opplagte måten er selvsagt at man kjøper aksjer som faller i verdi etter at man har kjøpt dem. En annen måte er å sitte på aksjer som står på stedet hvil over en lengre periode. Tapet i dette tilfelle er ikke så direkte som det man får ved å kjøpe aksjer som faller i verdi, men mer indirekte ved at man binder kapital i stillstående aksjer i stedet for å kjøpe aksjer som er inne i en positiv trend. En konkret teknikk for å unngå at man sitter på denne typen aksjer, er noe som kalles «time-stop». En slik type stop sier noe om hvor mye en aksje må bevege seg i løpet av en gitt periode før du selger den. Hvor du skal sette en time-stop avhenger helt av hvor aggressivt system du følger. Dersom man investerer på lang sikt i verdiaksjer, er det ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før aksjenene man kjøper begynner å stige i verdi. Følger man et slikt system, vil jeg derfor anbefale en veldig lang time-stop, eller ingen time-stop. Investerer man mer kortsiktig, bør man imidlertid også ha en kortere time-stop. En helt konkret time-stop som jeg selv har brukt er at dersom en aksje jeg kjøper ikke har steget mer enn 5 % i verdi etter tre måneder, så selger jeg den.

Spørsmål 4 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Dette er kanskje det vanskeligste spørsmålet å svare på. Det finnes imidlertid en egen type stop som man kan bruke for å avgjøre når man skal selge en aksje som allerede har steget endel i verdi. Denne stopen heter «trailing-stop» og er en stop-loss som du «flytter» med deg etterhvert som aksjen stiger i verdi. I spørsmålet ovenfor har for eksempel aksjen steget fra kurs kr 100 til kurs kr 200, og deretter begynner den å falle i verdi. Har man da definert en trailing-stop på 20 %, så selger man aksjen dersom den faller til kurs kr 160 (altså 20 % under toppkursen på kr 200). Akkurat som med stop-loss finnes det ikke noe fasitsvar på akkurat hvilken prosent man bør legge seg på. Jeg vil imidlertid anbefale å bruke en større prosent på en trailing-stop enn på den vanlige stop-loss. Bevar kapitalen gjennom å bruke en ganske liten stop-loss, men gi vinneraksjene dine anledning til å svinge seg litt på vei oppover igjennom å bruke en noe romsligere trailing-stop.

I Millionærskolen er det som tidligere nevnt tre pensumbøker om aksjemarkedet. Syvende pensumbok er den moderne klassikeren:

• How to make money in stocks – William O’ Neil

How to make money in stocks er en gullgruve for alle som ønsker å lykkes med enkeltaksjer. Boken handler primært om hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn, men den gir også en rekke tips om hvordan man skal følge opp de aksjene man kjøper.

I forrige innlegg så vi på de tre forholdene man må ha kontroll på for å lykkes med investering i enkeltaksjer. Disse var:

1. Et fortrinn
2. Et system for oppfølging
3. Følelsesmessig kontroll

I dette innlegget skal vi se nærmere på det første av disse forholdene, nemlig fortrinn. Med fortrinn mener jeg at du må vite noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Før vi ser på hvordan du kan kan skaffe deg et fortrinn, skal vi imidlertid se på noen faktorer som er viktige å være klar over når det gjelder fortrinn:

• Fortrinn er i mange tilfeller ferskvare. Et fortrinn vil kun fungere så lenge ikke alt for mange utnytter det. Dersom fortrinnet blir så kjent at «alle» prøver å bruke det, vil det i de fleste tilfeller opphøre å fungere som et fortrinn. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss tenke oss at et stort meglerfirma finner ut at aksjer i børsnoterte selskaper som har en toppsjef som kjører Mercedes, i gjennomsnitt gjør det bedre enn andre aksjer, og at de formidler dette funnet i en næringslivsavis. Dette blir raskt snappet opp av andre aviser, blogger og forum, og lister over hva slags biler toppsjefene kjører begynner å spre seg. Dette fører til økt etterspørsel etter aksjer i selskaper hvor toppsjefen kjører Mercedes, og aksjekursene i disse selskapene øker. Etter en stund vil imidlertid etterspørselsveksten avta, og fortrinnet vil forsvinne. Når du finner et godt fortrinn, bør du derfor ikke snakke for høyt om det. Hold det for deg selv og utnytt det så lenge som mulig.
• Mange fortrinn er avhengige av et gitt «markedsklima». Det er i hovedsak tre retninger aksjemarkedet kan bevege seg i – det kan bevege seg oppover, nedover eller sidelengs. Et fortrinn som fungerer godt når totalmarkedet er inne i en sterk positiv trend, trenger slett ikke å fungere like godt når markedet beveger seg sidelengs. I tillegg er det slik at det varierer hvilke aksjer som er «hotte». I enkelte perioder er aksjer i spesifikke bransjer, for eksempel finansaksjer, i vinden. Andre ganger er det slik at aksjer i mindre selskaper gjør det bedre enn aksjer i de største selskapene. Når du finner et fortrinn, bør du derfor prøve å finne ut i hvilken grad fortrinnet avhenger av et gitt markedsklima. Dette er det ikke alltid så lett å finne ut av, men det er likevel viktig å være klar over at mange fortrinn kun fungerer godt i enkelte perioder.
• Ingen fortrinn er perfekte. Som jeg skrev innledningsvis, så har du et fortrinn dersom du vet noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Du vil sannsynligvis aldri finne et perfekt fortrinn, altså et fortrinn som gjør at du kun velger vinneraksjer. Dette er dog heller ikke nødvendig, så lenge du i gjennomsnitt over tid klarer å skape meravkastning. Det finnes for eksempel mange fortrinn som gjør at du velger flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel over tid er gode fortrinn. Hvis du kjøper ti aksjer, hvorav seks av dem er taperaksjer, kan du likevel klare å skape meravkastning dersom de siste fire er skikkelig vinneraksjer.
• Bruk gjerne flere fortrinn samtidig. Det finnes mange måter å diversifisere på i aksjemarkedet. De mest opplagte måtene er å investere i flere bransjer og i flere land. De fleste forstår intuitivt at det er mye større risiko knyttet til det å kjøpe aksjer i ett enkelt selskap framfor det å kjøpe andeler i et globalt indeksfond. Det som kanskje ikke er fullt så intuitivt, er at man til en viss grad også kan diversifisere ved å bruke flere fortrinn samtidig. Grunnen til dette er at et fortrinn brått og brutalt kan slutte å fungere, og har du valgt ut hele porteføljen din med bakgrunn i dette ene fortrinnet, kan du fort tape mer enn dersom du har brukt flere ulike fortrinn.

Som nevnt er fortrinn ofte ferskvare, så det er ikke så lett å lage en liste over anbefalte fortrinn. Her er imidlertid noen forslag som du kan ta utgangspunkt i:

• La andre gjøre jobben. Selv om de fleste eksperter over tid taper mot indeksen, så finnes det også de som over mange år klarer å skape meravkastning. I Dine Penger gis det for eksempel konkrete aksjeråd hver måned fra Delphi og DnB, og disse har over tid vist seg å slå indeksen.
• Klor deg fast i rakettene. I enkelte aviser og på enkelte nettsider finner du oversikt over hvilke aksjer som har steget mest den siste tiden, for eksempel siste år. Dette er aksjer i selskaper som har gjort det svært godt i nær fortid, og i mange tilfeller vil slike aksjer fortsette ferden oppover (ihvertfall så lenge totalmarkedet er inne i en stigende trend). Å ta utgangspunkt i aksjer som allerede har steget mye er forresten en metode som har blitt brukt i ulike varianter av mange av verdens mest kjente investorer og tradere, for eksempel Jesse Livermore, Nicolas Darvas og William O’Neil.
• Fundamental analyse. Fundamental analyse kan være så mangt, men hvis du er interessert i å lese årsrapporter og regnskapstall, kan dette hjelpe deg med å skaffe deg et fortrinn. Selv om det er mange forhold som påvirker aksjekursene, så vil det i de fleste tilfeller være slik at det er selskaper med god vekst i omsetning og resultat som gjør det best på sikt.
• Teknisk analyse. Teknisk analyse tar utgangspunkt i pris- og volumdata. De som bruker denne typen analyse, mener at enkelte pris- og volumformasjoner har en tendens til å gjenta seg, og at man ved å følge med på charts kan skaffe seg et fortrinn (de fleste akademikere mener dog at denne typen analyse bare er tull). Teknisk analyse kan enten brukes alene eller sammen med fundamental analyse for å «time» tidspunktet for kjøp.
• Følg med på hvilke produkter som er populære. En metode som blant annet Peter Lynch diskuterer i boken One up on Wall Street, er å følge med på hvilke produkter som ser ut til å bli mer og mer populære, og å investere i selskapene som produserer eller selger disse produktene. Dukker det opp en ny butikk på kjøpesenteret ditt som du observerer at stadig flere kunder handler hos, kan det være lurt å undersøke hva slags produkter de selger, hvem som lager dem og om selskapet som lager eller selger produktet er børsnotert eller er i ferd med å bli børsnotert.

Dette er på ingen måte en uttømmende liste over mulige fortrinn, men kun ment som noen eksempler på hvordan man kan tenke og gå fram for å skaffe seg et fortrinn. Neste pensumbok gir for øvrig en rekke råd og tips for hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn.

Skal man lykkes med enkeltaksjer, er det tre forhold man må ha kontroll på. Disse er:

1. Et fortrinn
2. Et system for oppfølging
3. Følelsesmessig kontroll

La oss se litt nærmere på disse tre forholdene:

Et fortrinn

Med fortrinn mener jeg at man må vite noe som gjør at de aksjene man velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Det finnes mange ulike typer fortrinn, og de fleste bøker som er skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. Hvor gode fortrinn er vil selvsagt variere, men ingen fortrinn er så gode og robuste at man kun vil komme til å velge ut vinneraksjer. Å tape er en del av spillet, og jo før man innser og venner seg til dette, desto raskere vil man kunne klare å skape meravkastning.

Et system for oppfølging

Før man kjøper en aksje, bør man på forhånd ha bestemt seg for når man skal selge. Jeg mener ikke at man skal sette en dato for når man skal selge på forhånd, men man bør ha helt klart for seg hva som må skje før man selger aksjen. Her er de viktigste spørsmålene et godt system for oppfølging må besvare:

• Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?
• Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?
• Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?
• Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Som nevnt handler de fleste bøker om aksjemarkedet om hvordan man skal skaffe seg et fortrinn. Svært mange tror at nøkkelen til å lykkes i aksjemarkedet er å ha et godt fortrinn, og denne myten holdes i live ved at det meste som blir skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. I realiteten er et godt system for oppfølging mye viktigere enn det å velge de riktige aksjene. Dersom man skal uttrykke hemmeligheten bak å skape merkavkastning i aksjemarkedet i en setning, er mitt forslag «kutt tapene og ri på vinnerne». Legg merke til at denne setningen ikke handler noe om hvordan man skal velge de riktige aksjene, men i sin helhet handler om når man skal følge opp de aksjene man allerede har kjøpt.

Følelsesmessig kontroll

Dersom du ikke har selvdisiplin og følelesmessig kontroll nok til å følge strategien din, hjelper det ikke om du har verdens beste fortrinn og et meget solid system for oppfølging. I aksjemarkedet er vi ofte vår egen verste fiende. Vi lar oss rive med av stemningen i markedet, vi blir satt ut når vi får flere tap på rad og vi begynner å gjøre rare ting fordi vi kjeder oss med den strategien vi burde følge.

Formålet med dette innlegget var å gi deg et overblikk over hva som trengs for å lykkes med investeringer i enkeltaksjer. Det viktigste du må huske på er at det å lykkes i aksjemarkedet slett ikke bare handler om det å velge de riktige aksjene.

De tre forholdene nevnt ovenfor anser jeg som så viktige at jeg de neste ukene skal dedikere et eget innlegg til hver av dem.

I Millionærskolen er det tre pensumbøker om aksjemarkedet. Den første (Common sense on mutual funds) handler primært om aksjefond, mens de to andre handler primært om enkeltaksjer.

Sjette pensumbok er en gratis online-bok:

• Five minute investing – Braden Glett

Hvis du vil skrive ut boken, kan du søke den opp i pdf-format på Google.

Five minute investing er en perle av en bok, og jeg har lest den mange ganger. Den tar for seg det aller meste av det du trenger å vite for å komme i gang med kjøp og salg av enkeltaksjer.

Det finnes mange ulike typer aksjefond, og de kan grupperes på en rekke forskjellige måter. Et viktig skille går mellom aktive fond og indeksfond.

De som forvalter aktive aksjefond har som regel som målsetting at fondet over tid skal gjøre det bedre enn den indeksen de sammenligner fondet med. Den eneste gode grunnen til å investere i aktive fond er at de over tid kan klare å skape meravkastning. Det er imidlertid mange gode grunner til å unngå slike fond:

• Aktive aksjefond har langt høyere kostnader enn indeksfond. Det populære aktive fondet Odin Norge har for eksempel et årlig forvaltninghonorar på 2,0 %, mens det populære indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks IV har et forvaltningshonorar på 0,3 %.
• De fleste aktive aksjefond klarer ikke å slå indeksen over tid.
• Suksessen til gode aktive aksjefond avhenger ofte av en dyktig enkeltperson. Dersom denne personen slutter i fondsselskapet eller dør, er det høyst usikkert hvordan fondet vil utvikle seg videre. Ofte vil et fondsselskap som mister en stjerneforvalter hevde at suksessen sitter «i selskapet», men dette er ofte bare en bløff for å holde på kundene.
• Gode aktive aksjefond vil ofte vokse kraftig i størrelse pga. at kundene (naturlig nok) legger mye vekt på historisk avkastning. Store fond er avhengig av å kjøpe og selge store aksjeposter i de selskapene de investerer i, og dette gjør at slike fond ikke klarer å utnytte de mulighetene som måtte dukke opp i like stor grad som små fond. Det finnes derfor mange eksempler på fond som var gode i en vekstfaste, men som ble middelmådige når de ble for store.
• I endel tilfeller vil aktive fond være såkalte «skapindeksfond». Med dette menes at fondet tar seg betalt for å være et aktivt fond, men leverer en avkastning som er sterkt korrelert med indeksens.

Her er mine anbefalinger for valg av aksjefond:

• Et billig globalt indeksfond er det beste valget for de fleste. Hvis du vil gjøre det enkelt for deg selv, vil jeg derfor anbefale at du investerer hele eller store deler av det du skal investere i aksjefond i et slikt fond.
• Norge er et veldig lite land og Oslo Børs er en veldig liten børs i verdenssammenheng. Det er mye høyere risiko forbundet med å investere i ett enkelt land framfor å investere globalt. Mange innbiller seg at det er tryggere å investere i Norge fordi de bor her og fordi de tror at de har god oversikt over den økonomiske utviklingen, men dette stemmer i de fleste tilfeller ikke. Dersom du likevel ønsker å investere deler av din fondsportefølje i et fond som investerer i Norge, vil jeg anbefale å begrense dette til 10 % av din fondsportefølje.
• Dersom du ønsker å investere i aktive fond, er det to ting du bør sjekke grundig. Det første er at avkastningen til fondet for de tre eller fem siste årene har vært høyere enn indeksens. Jeg vil advare mot å kun se på siste års avkastning. Hvilke aksjer som er populære varierer i aksjemarkedet. Noen ganger er aksjer i store, solide selskaper populære, andre ganger er aksjer i små selskaper populære; noen ganger er aksjer i vekstselskaper populære, andre ganger er aksjer i verdiselskaper populære osv. At et fond gjør det bedre enn indeksen ett enkelt år kan derfor være nokså tilfeldig. Klarer imidlertid fondet å skape meravkastning i løpet av en femårsperiode, er det sannsynligvis noe mer enn tilfeldigheter ute og går. En annen konsekvens av dette er at gode aktive fond godt kan ha enkeltår der de taper mot indeksen. Det andre du må sjekke er at forvalteren som har skapt denne gode avkastningen fortsatt jobber i selskapet.
• Unngå skapindeksfond. Den enkleste måten å identifisere skapindeksfond på er å se på en graf over avkastningen for de siste årene. Dersom avkastningslinjen for fondet følger indeksen tett, men ligger litt lavere pga. fondets kostnader, har du sannsynligvis idintifisert et skapindeksfond. Dine Penger har også med ujevne mellomrom skrevet om denne typen fond. Når et fond begynner å bli omtalt som «folkefond» i media bør du også være litt på vakt.
• Jeg er generelt noe skeptisk til bransjefond, altså fond som investerer i selskaper innenfor en og samme bransje. Grunnen til dette er at risikoen knyttet til slike fond er høyere enn risikoen knyttet til fond som investerer i flere bransjer. Et unntak her er globale eiendomsfond. Det totale eiendomsmarkedet i hele verden er enormt, men du vil i begrenset grad investere i dette ved kun å kjøpe andeler i et indeksfond. Jeg syns derfor godt du kan ha deler av fondsporteføljen din i et globalt eiendomsfond, men ikke mer enn maksimalt 10 – 20 %.
• Ikke invester i for mange fond. For de fleste vil det holde å investere i maksimalt tre-fem fond. Her er et eksempel på en fordeling som jeg anser som god for langsiktig investering i aksjemarkedet: 60 % i et globalt indeksfond, 30 % i et godt globalt aktivt fond og 10 % i et globalt eiendomsfond.
• Ikke bytt fond for ofte. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, så vil det at du kjøper og selger så sjeldent som mulig bidra til meravkastning, rett og slett fordi du da utsetter skatten på gevinsten.
• Hvis vi ser på veldig lang sikt, er det muligens ikke så farlig akkurat hvordan du fordeler pengene dine på ulike typer fond. Hvis du har lest pensumboken Common sense on mutual funds så husker du kanskje at det der sto om noe som kalles «reversion to the mean». Med dette menes at over tid så vil avkastningen i de fleste land, de fleste bransjer og derfor de fleste fond bli «trukket mot» gjennomsnittet. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om dette sannsynligvis ofte vil være tilfelle, så kan det ta veldig mange år før det skjer. Et eksempel her er aksjemarkedet i Japan. Den japanske Nikkei 225-indeksen nådde en «all time high» i desember i 1989. Siden den gangen har avkastningen vært svært dårlig (selv om det i perioder har vært god stigning), og indeksen ligger fortsatt under det den gjorde for snart 25 år siden.

Hvis vi ser litt på min egen «fondshistorie», så har jeg investert i aksjefond i nesten to tiår. De første årene byttet jeg fond for ofte og påførte meg selv derfor unødvendige kostnader (tidligere var det vanlig med kjøps- og salgsgebyr, men dette er det heldigvis stort sett slutt på), men de siste årene har jeg vært flink til å holde meg til noen få fond over tid. Tidligere investerte jeg stort sett i aktive fond, og jeg har ikke solgt andelene i de fondene som over tid har gjort det godt. Dette gjør at jeg per i dag ikke har den fordelingen som jeg anbefaler ovenfor (hadde jeg imidlertid begynt å investere i dag, ville jeg ha valgt denne fordelingen). Jeg vil nødig komme med konkrete anbefalinger av hverken fond eller enskeltaksjer. Grunnen til dette er at hva som er et godt fond eller en god aksje raskt kan endre seg. Jeg kan imidlertid nevne at jeg har en god del investert i fondene Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Skagen Kon-Tiki har per i dag gjort det bedre enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, noe som er veldig bra. Fondet har siden oppstart hatt den samme hovedforvalteren, nemlig Kristoffer Stensrud. Skagen Global har gjort det bedre enn indeksen på fem og ti års sikt, men dårligere enn indeksen på tre års sikt. Forvalteren som i mange år skapte god avkastning i dette fondet, Filip Weintraub, sluttet for noen år tilbake, og siden den gang har ikke fondet gjort det like godt. Jeg nevner dette kun som to eksempler på fond som jeg har investert i og som jeg følger med på, og det er ikke ment som en anbefaling av Skagen sine fond. Det siste av de brede aksjefondene til Skagen, nemlig Skagen Vekst, har forresten gjort det dårligere enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, så dette fondet vil jeg ihvertfall ikke anbefale. Personlig frykter jeg at Skagen sine fond begynner å bli for store. I tillegg syns jeg de bruker alt for mye penger på statusrapporter, nettsider, kunst, informasjonsmøter osv. Jeg mener et selskap som forvalter aktive aksjefond burde bruke minst mulig på alt som ikke direkte har med selskapsanalyser og lønn til forvalterne å gjøre. Så lenge den langsiktige avkastningen er god, vil jeg imidlertid ikke selge de andelene jeg har investert i Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Jeg investerer dog ikke nye penger i disse fondene.

Som jeg har vært inne på tidligere, så er det mange måter å bli millionær på. Her er en god framgangsmåte dersom du ønsker aksjemarkedets gode langsiktige avkastning, men egentlig ikke ønsker å bruke noe særlig tid på dine aksjeinvesteringer:

1. Tegn en spareavtale på minimum 20 % av utbetalt lønn hver måned i et billig globalt indeksfond.
2. «Glem» aksjemarkedet, og bruker heller ledig tid og energi på å øke arbeidsinntekten din.
3. Etterhvert som inntekten din øker, øker du selvsagt også det månedlige beløpet du investerer i aksjefondet.
4. Ta tiden til hjelp.

Noe av det jeg finner mest fascinerende med aksjemarkedet, er at to personer kan bruke to fullstendig ulike strategier og begge kan oppnå meravkastning. Det finnes altså ikke en enkelt strategi som er best i enhver situasjon og som passer best til alle typer investorer (selv om mange hevder det for å selge sitt «unike» produkt), men et utall ulike strategier som alle kan være lønnsomme. Her er noen eksempler på noen av de mest kjente strategiene som mange bruker:

• Investering i vekstaksjer. Å investere i vekstaksjer er en aggressiv strategi som kan gi høy avkastning. Vekstselskaper er selskaper som er inne i en periode med høy omsetnings- og resultatvekst. Vekstselskaper vil ofte være mindre bedrifter som har lansert produkter som det raskt har blitt høy etterspørsel etter, men det kan også være mer etablerte selskaper som er inne en god periode. Investor og tidligere fondsforvalter Peter Lynch (han har også skrevet flere glimrende bøker om aksjemarkedet, blant annet One up on Wall Street) er et eksempel på en person som har gjort det svært godt ved å investere i vekstaksjer.
• Investering i verdiaksjer. Å investere i verdiaksjer er en strategi som ofte vil kreve god tålmodighet, men som også kan gi svært god avkastning. Verdiaksjer er aksjer i selskaper som typisk har god økonomi og som er godt drevet, men som aksjemarkedet av en eller annen grunn overser og ikke verdsetter særlig høyt. Investorlegenden Warren Buffet og den norske fondssuksessen Skagen investerer i verdiaksjer.
• Investering i utbytteaksjer. Å investere i utbytteaksjer er en konservativ strategi for dem som ønsker løpende utbetaling fra sine investeringer. Store, solide selskaper som historisk sett har utbetalt høyt utbytte, har en tendens til å gjøre dette også i framtiden (selv om ingenting er helt sikker i aksjemarkedet).

Dette var bare tre eksempeler på strategier som er mye brukt. Det finnes som nevnt mange flere, og det dukker stadig opp nye strategier og varianter av gamle strategier.

Selv om det finnes mange strategier som potensielt kan være veldig lønnsomme, så er det likevel slik at det er noen felles kjennetegn ved dem som lykkes som investorer i aksjemarkedet:

• De bruker en strategi som passer til deres personlighet. En person som liker å se raske resultater av det hun driver med og som er utålmodig av natur, vil sannsynligvis ikke lykkes med verdiaksjer. Det er ikke uvanlig at det kan ta flere år før markedet blir «enig» i at en verdiaksje er undervurdert. Og en grundig og anlytisk person som bruker lang tid på å ta beslutninger, vil sannsynligvis ikke lykkes som «daytrader». Noe som kan virke overraskende på mange er at man ikke alltid vet hvilken personlighet man får når man prøver seg i aksjemarkedet. Jeg kjenner for eksempen ei dame i 40-årene som har hele fem barn, hvorav to av dem har vært ganske så krevende. Hun er tålmodigheten selv når det gjelder barn, og jeg har flere ganger blitt imponert av hennes evne til å bevare roen i en rekke ulike situasjoner sammen med ungene. Da hun skulle prøve seg i aksjemarkedet derimot, forventet hun raske gevinster og skiftet nesten personlighet. 🙂 Den eneste måten å finne ut hvilken type «personlighet» du har som investor, er derfor å investere egne penger. Først da ser du hvordan du egentlig reagerer. Og du må igjennom både oppgangs- og nedgangsperioder før du virkelig forstår spillet.
• De bruker en strategi som passer deres evner og ferdigheter. Det er svært forskjellig hva som kreves av evner og ferdigheter for å lykkes med ulike typer aksjer. La meg ta Warren Buffet som et eksempel. Man kan av og til få inntrykk av at Buffet har lyktes kun ved hjelp av sunn fornuft og investeringer i verdenskjente selskaper som Coca Cola. Vel, så enkelt er det ikke. Buffet sin strategi bygger på Benjamin Grahams tanker og teknikker for selskapsanalyse, og det er slett ikke snakk om kun sunn fornuft (Grahams bok Security Analysis kan ikke sies å være en lettlest bok). Jeg tror Buffet er en uvanlig intelligent mann med en utsøkt analytisk hjerne, og at det slett ikke er slik at hvem som helst kan lære seg å investere som han. Man kan la seg lure av hans humor og morsomme formuleringer, men egentlig er dette bare nok et tegn på hans brillianse. Jeg har observert dette mange ganger blant forskere og vitenskapsmenn. Mange flinke vitenskapsmenn er veldig dyktige i sitt fag, men når de skal fortelle om det til andre bruker de ord og formuleringer som nesten ingen skjønner. De aller beste vitenskapmennene derimot, er ikke bare knallflinke i sitt fag, men evner også å formidle det til vanlige folk på en skikkelig måte. Du må altså finne en strategi som passer bra til dine evner og ferdigheter. Noen er flinke med tall og kan derfor kanskje lykkes med kompliserte selskapsanalyser. Andre er flinke til å observere trender og moter og kan derfor lettere «snappe opp» nye og spennende vekstselskaper.
• De velger en strategi som ikke krever mer tid til oppfølging enn det de har til rådighet. Dette sier seg kanskje på mange måter selv, men det er likevel et viktig poeng. Er du veldig opptatt med jobb og familie, bør du ikke velge en strategi som krever at du sitter og leser årsrapporter flere timer hver uke.
• De har lært seg at ingenting er garantert i aksjemarkedet, og at det å tape penger er en del av spillet. Det finnes mange investorer som taper penger på flere aksjer enn de tjener penger på, men som likevel klarer å skape meravkastning. Dette er fullt mulig dersom det gjennomsnittlige tapet er mye mindre enn den gjennomsnittlige gevinsten. Mange flinke mennesker er veldig opptatt av at de alltid skal ha rett, og dette kan kanskje gjøre at de skjerper seg og klarer å yte godt i en del sammenhenger. I aksjemarkedet er imidlertid dette en svært dårlig egenskap. Ingen klarer å tjene penger på alle sine investeringer, og det å klare å selge de aksjene man taper penger på er svært viktig. Å tviholde på aksjer som faller og faller i verdi fordi man ikke klarer å innrømme overfor seg selv at man har valgt en elendig aksje, er den sikre veien til ruin i aksjemarkedet. Å tape penger er en del av spillet og enkel sannsynlighetsregning viser at man av og til vil få mange tap på rad (har man en strategi der man taper penger på 50 % av de aksjene man kjøper, vil det slett ikke være uvanlig at man taper på fem aksjer på rad dersom man kjøper og selger relatitvt hyppig).

Det tok sin tid før jeg fant ut av hvordan jeg selv skulle opptre i aksjemarkedet. Jeg har alltid vært flink med tall og er utdannet siviløkonom med finans som spesialisering. Jeg er også relativt tålmodig av meg i aksjemarkedet (men slett ikke like tålmodig i en del andre sammenhenger). Det er derfor nærliggende å tro at jeg kunne ha lyktes med verdiaksjer. Jeg syns imidlertid det er fryktelig kjedelig å analysere regnskapstall, så det passer ikke min personlighet å prøve å finne verdiaksjer. En annen av mine positive egenskaper i aksjemarkedet er at jeg er veldig disiplinert. Jeg lar meg sjeldent stresse av de sterke svingningene i markedet, og jeg klarer å holde meg til en strategi selv om jeg skulle få flere tap på rad. Etter mye prøving og feiling fant jeg derfor ut at «trendfølging» er en strategi som passer bra for meg. Jeg skal skrive mer om denne strategien i et senere innlegg, men et kjennetegn ved denne strategien er at den gir mange tap, men at den også av og til kan gi skikkelig store gevinter. Akkurat det passer meg bra, og jeg har derfor klart å tjene gode penger på å følge denne strategien. Det at jeg er såpass tålmodig har imidlertid også gjort at jeg mer og mer har gått over til å investere i aksjefond etterhvert som porteføljen min har vokst.

Det finnes et hav av ulike meninger om hvordan man bør investere i aksjemarkedet. Noe av det som stadig diskuteres, er om man bør være inne i markedet til enhver tid, eller om man bør prøve å skape meravkastning ved å «time» markedet og selge seg ut når markedet faller.

De som anbefaler en «kjøp og avvent»-strategi (buy and hold), argumenterer med at det er umulig å time markedet. Ingen klarer systematisk å si når markedet har nådd bunnen eller toppen, og går man glipp av de få dagene i året da markedet virkelig «tar av», så vil den totale avkastningen bli vesentlig lavere. I tillegg er det slik at fondsbransjen ønsker at kundene skal være fullt investert til enhver tid. Da vil forvaltningshonorarene bli høyere, og fondene slipper det arbeidet som følger med dersom mange nok kunder stadig kjøper og selger seg inn og ut av fondet. At fondsbransjen nesten utelukkende anbefaler en kjøp og avvent-strategi er derfor ikke overraskende.

De som anbefaler å selge seg ut av markedet når det faller (market timers), argumenterer ofte med at man kan bruke historiske data til å utarbeide strategier som med stor sannsynlighet kan skape meravkastning. Ser man på historiske data, ser man for eksempel at enkelte måneder har gjort det mye bedre enn andre (desember og januar har for eksempel gjort det mye bedre enn september), enkelte år i den amerikanske «presidentsyklusen» har gjort det bedre enn andre år (det beste året er året før det er valg) og så videre. De argumenterer videre med at dersom man er ute av markedet de dagene i året da markedet virkelig faller mye, så vil den totale avkastningen blir vesentlig høyere (akkurat det samme argumentet som de som anbefaler en kjøp og avvent-strategi bruker, men med motsatt «fortegn»).

Et poeng som ofte ikke kommer fram i denne sammenheng, er den skattemessige fordelen som en kjøp og avvent-strategi har. Når man investerer i aksjer, skatter man i Norge først av verdistigningen når man selger. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at en person investerer kr 10.000 i et aksjefond og lar pengene stå i ti år før han selger andelene. I løpet av disse årene oppnår han en avkastning på 10 % hvert år i gjennomsnitt. Andelene hans vil etter ti år ha en verdi på kr 25.900, og han må skatte 27 % av avkastningen på kr 15.900. Han vil sitte igjen med kr 21.600, som utgjør en avkastning på 116 % totalt sett. La oss så tenke oss at denne personen i stedet bytter fond hvert år. Han oppnår den samme årlige avkastningen før skatt, men på grunn av at han årlig må skatte av avkastningen, vil den totale avkastningen bli en god del lavere. Dersom han årlig skatter 27 % av avkastningen, vil han ende opp med kr 20.200 etter skatt, som utgjør en avkastning på 102 % totalt sett. Forskjellen i dette eksempelet er på 14 prosentpoeng, og den vil bli større jo høyere den årlige avkastningen er og jo flere år man investerer. Grunnen til at det blir slik, er at man ved å utsette beskatningen av verdistigningen i gjennomsnitt vil ha mer investert i markedet enn det man vil ha dersom man årlig må skatte av verdistigningen (man «låner» på en måte penger fra staten).

Som ved det meste annet som gjelder aksjemarkedet, er det svært vanskelig å gi noen absolutte anbefalinger. Å time markedet er vanskelig, men det er likevel mange som klarer det ofte nok til at de greier å skape meravkastning. Når det gjelder den skattemessige fordelen med kjøp og avvent-strategien, mener jeg at man ikke bør legge for mye vekt på denne isolert sett. Når man sammenligner ulike strategier, er det viktig at man tar hensyn til alle kostnader, og skattekostnaden er da en av dem. Netto avkastning etter at alle kostnader er dekket er hva man bør sammenligne (her har ofte akademiske studier store svakheter, pga. at de ofte ser bort ifra kostnadssiden for å gjøre beregningene enklere). Selv om jeg ikke vil gi en absolutt anbefaling på dette området, så vil jeg likevel sterkt anbefale deg å tenke igjennom hvor mye du orker å «vedlikeholde» porteføljen din i årene framover. Høy avkastning i aksjemarkedet skapes i de fleste tilfeller på lang sikt, og da bør man også ha en strategi som man klarer å følge på lang sikt. Personlig følger jeg nesten utelukkende en kjøp og avvent-strategi når det gjelder mine fondsinvesteringer. Dette er delvis på grunn av at den potensielle meravkastningen jeg kunne ha fått ved å prøve å time markedet er høyst usikker, og delvis på grunn av at jeg ønsker en portefølje som ikke krever for mye oppfølging.

Det er skrevet et svært stort antall bøker om aksjemarkedet. På Amazon.com fikk jeg opp 45.521 treff da jeg søkte på bøker med søkeordene «stock market», så det er ikke helt lett å komme med anbefalinger. Flertallet av disse bøkene handler om det å investere i enkeltaksjer. I Millionærskolen skriver jeg imidlertid både om det å investere i aksjefond og i enkeltaksjer, og femte pensumbok handler om investering i aksjefond.

Femte pensumbok er:

• Common sense on mutual funds – John C. Bogle

Common sense on mutual funds er en moderne klassiker som inneholder mye nyttig informasjon for alle som ønsker å lære om aksjemarkedet. Forfatteren var med på å starte et av de første indeksfondene på syttitallet, og gjennomgangstonen i boken er at indeksfond er det beste valget for de fleste. Jeg er ikke 100 % enig i alt som står i denne boken, men anser den likevel som en velskrevet og god bok.

Det finnes mange ulike måter å investere i aksjemarkedet på. I Millionærskolen skal jeg kun skrive om to av dem, nemlig investering i aksjefond og investering i enkeltaksjer. Selv om man investerer i det samme markedet, så er det noen viktige forskjeller på det å investere i fond og i enkeltaksjer, og jeg mener det er viktig at man er klar over disse forskjellene.

Aksjefond

Når man investerer i et aksjefond, overlater man til andre å forvalte pengene sine. Her er noen fordeler med aksjefond:

• Det er enkelt å komme i gang med fondssparing. Har du bankID, kan du bli kunde hos et av de mange fondsselskapene i løpet av noen minutter.
• Diversifisering. Når man investerer i et aksjefond, vil pengene man investerer alltid bli spredd på en rekke ulike selskaper (som regel flere titalls).
• Utsatt skatt. I Norge er det slik at man skatter av avkastningen av fondsinvesteringer først når man selger andelene sine. Dersom fondet ditt selger aksjer i Telenor og heller investerer pengene i Seadrill, utløser altså ikke dette noe skatt for deg som andelseier, med mindre du selger andeler i fondet. Jeg skal komme tilbake til denne fordelen i et senere innlegg.
• Mulighet for automatisk sparing. I veldig mange aksjefond kan man tegne en spareavtale. Man vil da investere et gitt beløp hver måned. Hvis du har lest første pensumbok i Millionærskolen (The automatic millionaire), så vil du huske at forfatteren David Bach skriver mye om fordelene med automatisert sparing.
• Mye å velge i. Det finnes veldig mange ulike fond å velge i (i mange land er det faktisk slik at det finnes flere aksjefond enn det finnes enkeltaksjer notert på landets børs). I norske fondsselskaper kan du for eksempel investere i globale indeksfond, globale aktive fond, europeiske fond, nordiske fond, svenske fond, norske fond, eiendomsfond, teknologifond osv.

Enkeltaksjer

Å investere i enkeltaksjer er den gode gamle måten å investere i aksjemarkedet på. Her er noen fordeler med enkeltaksjer:

• Fokusering. Jeg oppga diversifisering som en fordel med aksjefond. På mange måter er diversifisering en fordel, i og med at det reduserer risikoen for store tap. Samtidig er det slik at diversifisering har sin pris. Du vil aldri oppnå knallgod avkastning dersom du investerer i 50 ulike selskaper (slik du gjerne gjør hvis du investerer i et aksjefond). Investerer du i enkeltaksjer, kan du velge å investere i kun en, to eller tre aksjer, og da er mulighetene for kjempegod avkastning bedre. På dette området er det to ulike «skoler» og ekspertene er delt i hva de anbefaler. Noen sier at avkastningen i aksjemarkedet i seg selv er så god at det beste er å kjøpe andeler i et svært billig indeksfond som er veldig godt diversifisert (for eksempel et globalt fond). Andre sier at veien til suksess i aksjemarkedet er å kun investere i noen få aksjer, men å passe på disse aksjene like godt som man passer på et spedbarn. De som hevder det sistnevnte har opplagt et poeng. Alle de som har tjent virkelig store penger i aksjemarkedet, det være seg Jesse Livermore, Nicolas Darvas, William O’Neil, Warren Buffet, Øystein Stray Spetalen eller Jan Haudemann-Andersen, har investert i enkeltaksjer, og ikke i (noen særlig grad) i aksjefond. Du blir ikke milliærdar ved å tegne en spareavtale i KLP sitt fond AksjeGlobal Indeks IV (med mindre du har så høy inntekt at du kan investere ti millioner hver måned). 😀
• Kostnader. Om de totale kostnadene blir høyere eller lavere ved å investere i enkeltaksjer framfor å investere i aksjefond, avhenger helt av hvilken strategi man følger. Investerer man i enkeltaksjer, slipper man imidlertid å betale det forvaltningshonoraret som man blir belastet i et aksjefond. Dersom man er villig til å bruke endel tid på sine aksjeinvesteringer, kan man lage sitt eget lille billige «aksjefond» ved å investere i enkeltaksjer.

Hva bør du så investere i? Aksjefond eller enkeltaksjer? Her finnes det ikke noe fasitsvar, men her er mine anbefalinger:

• Hvis du egentlig ikke syns aksjemarkedet er særlig interessant og fengende, og vil gjøre det enklest mulig for deg selv, bør du investere kun i aksjefond. Hvilken type fond du bør investere i skal jeg skrive mer om i et senere innlegg.
• Hvis du syns aksjemarkedet er spennende og har tid og lyst til å prøve deg på å skape meravkastning, kan du investere 80 % i aksjefond og 20 % i enkeltaksjer. De 20 % du investere i enkeltaksjer bør investeres i aksjer i minst to ulike selskaper. For å begrense risikoen for store tap, vil jeg sterkt anbefale at du aldri investerer mer enn 10 % av din aksjeportefølje i ett enkelt selskap (unntaket her er dersom du kun leker deg litt med småpenger i aksjemarkedet).
• Hvis du syns aksjefond er forferdelig kjedelige greier og ønsker å knuse indeksen, kan du begynne med å investere 50 % i aksjefond og 50 % i enkeltaksjer. Regelen om maks 10 % av porteføljen din i ett enkelt selskap gjelder selvsagt også her. Etterhvert som du får erfaring og klarer å skape meravkastning (klarer du ikke å skape meravkastning med enkeltaksjer, vil det jo være en bedre løsning å investere i et billig indeksfond) kan du øke andelen som du investerer i enkeltaksjer gradvis.

Jeg husker ikke helt når jeg investerte i min første aksje, men sannsynligvis strekker min egen «aksjehistorie» seg nå over nesten to tiår (bare det å skrive denne setningen gjør at jeg føler meg veldig gammel 😀 ). Jeg har investert i mye rart og har både tjent og tapt små og store penger. I noen få tilfeller har jeg ved en god kombinasjon av litt teft og mye flaks gjort noen «kuler». Her kan nevnes investeringer i Opticom (dette var en skikkelig tradingaksje for noen år tilbake), DNO og Nordic Semiconductor. Jeg har vært relativt flink til å bruke stop-loss på mine investeringer, så jeg har unngått de helt store tapene, men jeg har selvsagt tapt endel på en rekke ulike aksjer. Jeg har også investert i mange ulike aksjefond. En av mine første fondsinvesteringer var i et miljøfond. Jeg kjøpte andeler fordi fondet hadde steget voldsomt siste år. Heldigvis fortsatte økningen en stund til, så jeg gikk ikke inn rett før det snudde. Alt i alt tjente jeg litt på denne investeringen. Nå i ettertid ser jeg at mye av det jeg gjorde de første årene var tilfeldig og at jeg ikke hadde noen klar plan eller strategi for det jeg holdt på med. Litt etter litt ble jeg flinkere til å tenke langsiktig og helhetlig. I dag investerer jeg hovedsakelig i fond, men også periodevis noe i enkeltaksjer. Grunnen til at jeg hovedsaklig investerer i aksjefond nå er at porteføljen min har blitt såpass stor at jeg er opptatt av å beskytte den mot for store tap. I starten lekte jeg meg med noen få titusen i markedet, og da var det ikke så farlig hvilken vei det gikk. Nå har jeg flere millioner investert i aksjemarkedet (ikke veldig mange, men nok til at jeg kan skrive «flere»), og da blir situasjonen en helt annen. Jeg syns dog fortsatt at aksjemarkedet er spennende og utfordrende, så i perioder investerer jeg noe i enkeltaksjer i tillegg. Jeg benytter da hovedsaklig «trendfølging» som strategi (mer om denne strategien i et senere innlegg).