Archive for Økonomisk uavhengighet

Økonomisk uavhengighet – Tidsstyring (13/24)

Hvilke resultater du klarer å skape de neste årene, avhenger i stor grad av hvordan du bruker tiden din. Vi har alle de samme 24 timene til rådighet hver dag, men det er veldig stor forskjell på hvordan vi bruker disse timene. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte, og dette er temaet for det trettende innlegget i min serie om økonomisk uavhengighet.

For meg handler god tidsstyring om to ting. For det første må man være veldig bevisst på hva man ønsker å bruke tid på. Er man ikke det, blir det fort slik at man er travelt opptatt med å gjøre alt mulig rart i løpet av dagen, men får utrettet svært lite. For det andre kan det være smart å lære seg noen strategier og teknikker for å bli mer effektiv når man skal gjøre det man ønsker å bruke tid på.

I dette innlegget skal jeg gi deg elleve tips om hvordan du kan få mer ut av tiden din. Sannsynligvis vil ikke alle disse tipsene passe for akkurat deg, så velg dem som du tror vil fungere best. Det meste av dette er ikke særlig komplisert, men som Jim Rohn sa «What is easy to do is also easy not to do.» Det handler om å gjøre det man vet man bør gjøre i praksis. Hvis utgangspunktet ditt er at du sløser bort mye tid i løpet av dagen, kan det å følge noen av disse tipsene øke produktiviteten din veldig mye.

  1. Først det grunnleggende – nok søvn, variert kosthold, mosjon og stabil vekt. Det å ta godt vare på helsen er utrolig viktig for at du skal ha et høyt energinivå og for at du skal få gjort mye. Det er mange meninger om hva det innebærer å ta godt vare på seg selv, men for meg handler det mest om å få nok søvn, ha et variert kosthold, sette av tid til mosjon og å holde en stabil vekt. I tillegg har de fleste av oss et visst behov for sosial kontakt for å fungere bra.
  2. Et «balansert» liv er neppe realistisk. Å leve et balansert liv, i den betydning at man setter av litt tid til å gjøre alt det man vil gjøre, er for de fleste den sikre veien til middelmådighet. La meg ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker blant annet å jobbe mye (for å generere en høy inntekt, slik at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig), være mye sammen med barna mine, trene mye, gå lange turer mens jeg hører på podcaster, lese mye, skrive mange innlegg på denne bloggen, gå på kino og teater, reise, lage og spille musikk, lage mat, gå på pub med kamerater og utføre frivillig arbeid. I tillegg ønsker jeg selvsagt å få nok søvn. Utfordringen er at hvis jeg summerer opp den tiden det vil ta å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre, så trenger jeg minst 40 timer per døgn. Hva kan jeg så gjøre med det? En mulighet er å kutte ned på tidsbruken på alt det jeg ønsker å gjøre, slik at jeg får tid til å gjøre litt av alt innenfor de 24 timene jeg har til rådighet hver dag. En slik løsning kan kanskje fungere for noen, men jeg ville ikke ha vært særlig fornøyd med det. Gjør man bare litt av noe, vil man aldri bli særlig flink, og det er for meg lite tilfredsstillende på lang sikt. Jeg er derfor veldig bevisst på at jeg er nødt til å prioritere bort noen ting, slik at jeg får mer tid til å gjøre andre ting. Jeg har for eksempel valgt å bruke veldig lite tid på kino, teater og turer på pub med kamerater.
  3. Kutt ned på tiden du bruker på nyheter. Nyheter kan være sterkt avhengighetsskapende, og det gjør at mange bruker veldig mye tid på dem. De fleste har imidlertid slett ikke behov for å være så veldig oppdatert på alt det som skjer i verden, så dette er i stor grad bortkastet tid. Noen velger å kutte ut nyheter helt, men jeg syns ikke du trenger å gå så langt. Det kan være greit å ha litt oversikt over hva som rører seg, men 10-15 minutter hver dag holder i massevis for meg.
  4. Få kontroll på tiden du bruker på sosiale medier. Sosiale medier kan også være veldig avhengighetsskapende, og noen er så hektet at de nesten bruker hele dagen på Facebook, Twitter, Instagram, Snapshat og andre sosiale medier. Sliter du med at du bruker alt for mye tid på sosiale medier, vil jeg anbefale å definere noen helt konkrete grenser for bruken. Hva med ingen sosiale medier før etter lunsj hver dag? Eller sosiale medier i ti minutter på morgenen, etter lunsj og på kvelden? Eller slette app-versjonene slik at du må logge deg på hver gang du skal inn? Finn noen grenser som kan fungerer for akkurat deg.
  5. Vær bevisst på hva du bruker selvdisiplinen din på. Noen sammenligner selvdisiplinen med batteriet i en mobiltelefon. Hvis du lader mobilen på natten og bruker den på dagen, vil gradvis batteriet tappes i løpet av dagen. Slik er det også med selvdisiplinen vår. Den er gjerne på topp når vi er uthvilte og på bunn når vi er slitne, sultne og trøtte. Det beste du kan gjøre for å omgå dette problemet, er å etablere gode og varige vaner. Ofte vil det kreve en del selvdisiplin å innarbeide en ny god vane, men når den først er på plass, kreves det som regel ikke så mye selvdisiplin å vedlikeholde den.
  6. Sett av fokustid. Mange av oss er store deler av dagen omgitt av en rekke forstyrrelser. Fokustid innebærer at man i størst mulig grad forsøker å fjerne alle forstyrrelser, slik at man kan ha fullt fokus på det man skal gjøre. La oss for eksempel tenke oss at du har en veldig viktig oppgave du må får gjort på jobb, men at du stadig blir forstyrret. Kollegaer kommer innom kontoret ditt, du får stadig nye e-post, du er veldig nysgjerrig på om du får noen likes på det morsomme bildet du la ut på Facebook i morges og du føler et stekt behov for å lese alle anmeldelser av konserten som favorittbanden ditt hadde i går. Multitasking er blitt et buzzword, men realiteten er at du ikke kan gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Du kan gå en tur mens du hører på en lydbok, men du kan ikke skrive et godt blogginnlegg samtidig som du svarer på e-post. I det siste eksempelet vil du være nødt til å stadig bytte mellom det å skrive blogginnlegget og det å svare på e-post, og hver gang du bytter oppgave vil du ha behov for litt omstillingstid. Hvis det å skrive blogginnlegget tar to timer og det å svare på e-post tar en time, vil du kanskje måtte bruke totalt fem timer hvis du prøver å gjøre begge delene samtidig. Å sette av fokustid kan da være en mye bedre løsning. Slå av alle elektroniske varslinger, lukk kontordøren (hvis du har enekontor), informer de rundt deg om at du trenger tid til å jobbe alene med noe viktig og bestem deg for at du den neste timen kun skal jobbe med en enkelt oppgave. Det kan kreve litt trening å bli god på dette, men når du først mestrer denne teknikken, vil du neppe gå tilbake til multitasking igjen.
  7. Vær bevisst på hvilke omgivelser du trives best i. Selv om jeg absolutt vil anbefale deg å prøve fokustid, så har vi mennesker noe ulike preferanser når det gjelder hvilke omgivelser vi foretrekker når vi skal være produktive. Behovet for kontakt med andre og i hvor stor grad vi takler støy i omgivelsene varierer mye. Selv er jeg på mitt mest produktive når jeg får sitte helt alene i et rom med minst mulig støy, mens andre liker å høre på musikk eller sitte på kafé når de skal jobbe. Vær bevisst hva som fungerer for akkurat deg, og gjør det du kan for å tilbringe mest mulig tid i omgivelser som du trives i.
  8. Vær bevisst din naturlige døgnrytme. Når på døgnet vi er mest opplagte og produktive, er også noe som varierer mye. Noen er typiske morgenmennesker (jeg er en av dem), andre er mest opplagt på kvelden, mens atter andre har et mer jevnt energinivå utover dagen. Ta hensyn til din naturlige døgnrytme, og legg de mest krevende oppgavene til de tidene av døgnet da du er mest opplagt.
  9. Del opp større oppgaver i mindre deloppgaver. Store oppgaver kan virke overveldende, og man kan fort miste motet hvis man tenker for mye på hvor mye som må gjøres. Store oppgaver bør derfor deles opp i mindre deloppgaver, som man fullfører en og en uten å tenke for mye på alt som må gjøres totalt sett. Fokus og energi brukes på den ene oppgaven man holder på med til enhver tid.
  10. Gi deg selv frister. De fleste av oss jobber best under et visst press, og noen av oss jobber kun under press. Da jeg studerte husker jeg at mange av mine medstudenter uten større problemer klarte å få gode karakterer på de normale fagene som gikk over ett semester, der det underveis var flere innleveringer og til slutt en eksamen. Da vi i siste semester skulle skrive siviløkonomoppgaven derimot, var det veldig mange som ikke klarte å gjøre det på normert tid, og måtte be om utsettelse. Hvorfor var det slik? Jeg tror det primært handlet om at det i siste semester var mye mindre press på å jobbe jevnt. Man hadde en dato for innlevering å forholde seg til, men den var så langt fram i tid at den ikke fungerte som en motiverende faktor. Når denne datoen nærmet seg, begynte man å jobbe, men jobben var så stor at det ikke var mulig å gjøre den på noen få uker. En langt bedre løsning hadde vært å bruke litt tid i starten på semesteret til å definere en framdriftsplan med konkrete frister. Frister påvirker nemlig adferden vår, også når vi definerer dem selv.
  11. Begynn dagen med en kjedelig eller vanskelig oppgave. Vi mennesker har en lei tendens til å utsette det vi syns er kjedelig og vanskelig. Mange starter dagen med noe enkelt og morsomt, med mål om å gjøre de kjedelige og vanskelige oppgavene senere på dagen. Men dagen går og motivasjonen til å gå løs på de kjedelige og vanskelige oppgavene blir ikke noe større, og man utsetter disse oppgavene til neste dag. Da er det samme runde om igjen, og man ender opp med en lang liste med kjedelige og vanskelige oppgaver som man aldri får gjort. Det å ha en slik liste med uløste oppgave kan være både et praktisk problem og en vesentlig stressfaktor som krever mye mental energi. En langt bedre løsning, som vil kreve litt selvdisiplin i starten, er å ha som regel at man hver dag skal begynne med en kjedelig og vanskelig oppgave. En lignende vri, som kan passe bedre for noen, er å sette seg ned søndag kveld og skrive ned 3-5 kjedelige og vanskelige oppgaver som man skal gjøre kommende uke.

Ressurser

  • Boken The one thing av Gary Keller og Jay Papasan er den beste jeg har lest om tidsstyring.
  • I 2017 skrev jeg en egen Tidsstyringsskole på denne bloggen, der jeg diskuterte dette temaet mer utfyllende.
Annonser

Comments (2)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Aksjebloggeren (12/24)

Vi har nå kommet til det tolvte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Aksjebloggeren. Nettsiden hans Aksjebloggen har eksistert i mange år, og inneholder veldig mange gode innlegg om aksjemarkedet og personlig økonomi.

Aksjebloggeren beskriver veien mot økonomisk uavhengighet som en økonomisk reise, og at det er viktig å trives med selve reisen. Dette syns jeg er et viktig poeng. Små mål kan man nå ved å bite tennene sammen og bruke det man har av selvdisiplin, men store, mangeårige mål kan man ikke nå på denne måten. Da må man finne en prosess/reise som man kan klare å leve med over tid.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Ja, hva skal man si. Jeg er en ung mann, som akkurat tok steget inn i 30-årene, med samboer, uten bil, barn og hus, enn så lenge. Sivilingeniør av utdannelse og yrke, men med en yrende interesse innenfor aksjer og personlig økonomi. Og ja, en hel haug med andre små og store interesser som et resultat av en umettelig nysgjerrighet på det meste (Derav grunnen til at jeg har en håndfull blogger). Over gjennomsnittlig opptatt av sporten å spare penger og reisen mot økonomisk frihet, uten at jeg helt har planene klare for hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg først har den. Men så lenge reisen dit er spennende så…. Hm… Kanskje jeg skal reise? Samboeren og jeg er VELDIG glad i å reise.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din aksjebloggen.com?
Aksjebloggen oppstod i et spontant øyeblikk en sen kveld for rundt 9 år siden. Jeg hadde akkurat begynt å interessere meg for aksjer og ønsket å lære meg mer om denne merkverdige verden. Gjorde som jeg pleier når nysgjerrigheten blomstrer opp; jeg leste bøker og besøkte internettet. Der søkte jeg rundt i håp om å finne noen som delte sine erfaringer om hvordan gå i gang som ny i aksjemarkedet. Jeg fant lite den gang. Dermed bestemte jeg meg for å lage den bloggen jeg selv hadde ønsket å lese og bruke bloggen til å dokumentere min vei inn i aksjemarkedet på godt og vondt. Det var altså tanken bak. I dag er det heldigvis mange flere aksje- og økonomiblogger der ute. Det har aldri vært noe stort mål med Aksjebloggen annet enn å skrive om min egen interesse for økonomi og aksjer og kanskje hjelpe noen som var samme sted som meg i starten.

 

Har du et langsiktig økonomisk mål?
Økonomisk uavhengighet er vel et slags mål, men jeg foretrekker å se på det mer som en langsiktig økonomisk reise. Selv om jeg sikkert kommer til å ta en liten skål med samboeren den dagen jeg oppnår dette, så er det selve reisen som er spennende. Da jeg var mindre hadde jeg nok trodd at det å bli millionær skulle være ustyrtelig morro, men sannheten var nok heller mer som så: Sitter i sofaen med samboeren og sjekker det månedlig økonomiarket vårt
– Jeg: «HEEY, se, jeg har passert 1 million»
– Hun: «Kult!, hva skal vi ha til middag?»

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Foruten å dyrke den store interessen for personlig økonomi i hverdagen så ligger det nok en annen motivasjon i den langsiktige økonomiske reisen. En sterk personlig økonomi byr på både trygghet, frihet og muligheter. Hvis vi plutselig skulle få for oss at vi ønsker å gjøre noe helt annet i livet, så gir det oss denne muligheten og det i seg selv finner jeg veldig motiverende. Ønsker å oppleve litt av hvert i løpet av livet, da er det greit med litt penger på bok.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, skulle jeg kun ha et eneste innlegg på Aksjebloggen, så hadde det handlet om disse tre størrelsene. For det er egentlig så enkelt. Men heldigvis for en sportsutøver innen formuebygging er det mulig å gjøre mye innenfor disse tre prinsippene. Jeg fokuserer på alle tre, men på ulike måter til ulike tider. I arbeidshverdagen (inkluderer arbeid med egne prosjekter ved siden av jobb) fokuserer jeg på inntekt. Dette gjennom å gjøre en steikje god jobb og utvikle meg selv og min egen kunnskap. På fritiden er det spareraten som er i fokus. Hjemme, i butikken, på reise, da handler det om å finne balansen i å oppleve mest mulig uten å gi fra meg alle pengene jeg har tjent. Avkastning fokuserer jeg på hver gang jeg skal ta beslutninger om hvordan jeg skal plassere pengene jeg har klart å ta vare på for å få de til å vokse seg stor og sterk.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på å angripe de få store versus de mange små kostnadspostene?
Angrip de store først, definitivt! MEN husk, små hyppige utgifter kan også bli ganske så store over tid. Utover å angripe de store og mellomstore utgifter så går det vel mer på interesse. Selv er jeg jo interessert i sporten i å spare, så jeg går gjerne automatisk etter de mindre utgiftene også og optimaliserer i alle ledd. Ofte er det mye å spare i forhold til tiden man bruker. F. eks å overføre Spotify over til samboeren som er student, så sparer vi 50 kr i mnd. Ikke mye, men for 5 minutters arbeid for 1800 kr på 3 år, så er det jo helt ok tidsbetalt. Ellers krever det å spare penger ofte mer det å la være å gjøre noe, enn å gjøre noe.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Arbeidsinntekten er den store elven inn i min personlige økonomi. I tilegg til dette renner det noen små bekker fra nettsidene mine inn i pengesjøen. Avkastning fra renter og investeringer sørger nok også for høyere vannstand, selv om jeg ikke pleier å regne med dette som inntektskilde.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Jeg er stor tilhenger av indeksfond som hovedplassering, men mener også at aktivt forvaltede fond kan være et godt verktøy for å kunne investere i mer spissede bransjer og markeder etter ønske.

 

Mange syns aksjemarkedet er veldig fascinerende, men samtidig erfarer mange at de ikke klarer å slå indeksen over tid. Hva tror du er hovedårsaken til at så mange taper mot indeks?
Følelser og manglende strategi. Frykt, grådighet, kjærlighet, rastløsthet og utålmodighet. Aksjemarkedet sluker de som investerer med følelser. Det å investere og trade i aksjemarkedet er i teorien veldig enkelt. Det som gjør det vanskelig er ikke kampen i aksjemarkedet, men kampen mot egne irrasjonelle følelser. Jeg vet at det er fullt mulig å slå indeks over tid for en som rasjonelt følger en god strategi (Kjenner flere som har levd som fulltidstradere over mange år).

 

Hvor mye tid må man være villig til å sette av hvis man ønsker å investere i enkeltaksjer og har som mål å skape meravkastning over tid?
Dette er veldig vanskelig å svare på. Det å skape meravkastning handler ikke nødvendigvis om hvor lenge man sitter foran skjermen og studerer aksjemarkedet, men om hvordan man gjør det og hvor strukturert man er med egen strategi. Noen trader på lange trender i enkeltaksjer og trenger ikke å sjekke aksjemarkedet så ofte, mens andre trader på små bevegelser i minuttet og må sitte å følge med så lenge markedet er åpent. Noen bruker mange år før de er profitabel (De mange traderne som er intervjuet på podcasten «Chat with traders» snakker ofte om 3-6 år før de i det hele tatt begynte å få meravkastning). Og de fleste vil, til tross for mye tid, aldri slå indeks, da de bruker tiden ubevisst på å ødelegge for seg selv.

 

Hva er din tilnærming til aksjemarkedet? Bruker du teknisk analyse, fundamental analyse eller en kombinasjon?
Når det kommer til mine investeringer i aksjemarkedet så har jeg to tilnærminger. Størstedelen av aksjeinvesteringene mine er rett og slett faste innskudd i globale indeksfond som jeg ikke rører eller prøver å time (Utenom å handle litt ekstra hvis det faller mye over kort tid). Min andre tilnærming er å trade enkeltaksjer mer kortsiktig når gode muligheter dukker opp (Og jeg har tid til over til å følge med). Da bruker jeg fundamental analyse for å filtrere ut et utvalg aksjer (Bruker her borsdata.se), deretter følger en grovfiltrering basert på teknisk analyse for å komme ned til en liste med enkeltaksjer som ligger i en oppadgående trend (eller ser ut til å kunne starte en trend). Disse følger jeg så ekstra med på over litt tid, hvor jeg gir de en poeng fra 1-100 basert på trend, momentum osv. Da kjøper jeg gjerne de som ligger helt i toppen av denne listen.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Jeg leser MYE. Her er noen økonomibøker som har gitt meg mye, i tilfeldig rekkefølge: Your money or your life, The millionaire next door, Trade your way to financial freedom og How to make money in stocks.

 

Er det noe du vil tilføye?
Takk for et god, nyttig og inspirerende blogg gjennom mange år Pengeblogg. Det er spennende å følge deg 🙂

Annonser

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Flere inntektskilder (11/24)

I et tidligere innlegg i denne serien skrev jeg om hvordan du kan gå fram for å øke din faste inntekt, altså få mer igjen for de timene du allerede bruker på å jobbe hver uke. Lønnsinntekten vil for de fleste av oss være den desidert viktigste inntektskilden, så det er smart å aktivt stå på for å øke denne. Samtidig som du gjør det, kan du imidlertid også gjerne skaffe deg flere inntektskilder, og det er tema for dette innlegget.

Mange snakker varmt om viktigheten av det å ha flere inntektskilder. Her er noen eksempler:

  • «Never depend on single income. Make investment to create a second source.» – Warren Buffett
  • “Never rely on one flow of income.” – Grant Cardone

Det er både fordeler og utfordringer knyttet til det å ha flere inntektskilder. La oss se på noen av dem.

 

Fordeler med å ha flere inntektskilder

  • Dersom du har flere inntektskilder av en viss størrelse, vil det ikke være en krise om en av dem blir redusert eller faller helt bort. På samme måte som det er sterkt risikoreduserende å ha en portefølje av enkeltaksjer (og ikke bare aksjer i ett enkelt selskap), vil det altså være risikoreduserende å ha en «portefølje» av ulike inntekter.
  • For å klare å etablere flere inntektskilder, må du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter på flere områder. Dette kan man dra nytte av i ulike sammenhenger. Mange snakker om viktigheten av å spesialisere seg, og jeg er på mange måter enig i at det kan være fornuftig, men jeg har samtidig tro på det å ha flere typer kompetanse.

 

Utfordringer med å ha flere inntektskilder

  • Når man arbeider for økonomisk uavhengighet, er det hvor mye man ikke bruker hver måned som er og blir det viktigste. Høyest mulig total inntekt er derfor mye viktigere enn antall inntektskilder i seg selv. Har man hode og talent for det, kan det å fokusere fullt og helt på én enkelt inntektskilde være det beste på lang sikt. Yrker som krever lang utdannelse – slik som for eksempel lege, advokat og professor – kan ofte gi en høy inntekt på lang sikt (etter at man er ferdig med utdannelsen og har jobbet noen år).
  • Flere aktive inntektskilder kan fort medføre at man arbeider veldig mange timer hver uke. Dette kan være et greit valg så lenge det lar seg kombinere med de andre forpliktelsene man har, men vil ofte være vanskelig å kombinere med et normalt familieliv.

 

Aktive og passive inntektskilder

Det er viktig å skille på aktive og passive inntektskilder. Aktive inntektskilder krever mye av din tid, mens passive inntektskilder krever lite eller ingenting av din tid. Eksempler på aktive inntektskilder kan være din vanlige lønnsinntekt, overtid og en ekstrajobb. Eksempler på passive inntektskilder kan være renter fra et bankinnskudd, leieinntekter fra en utleiebolig (som krever lite av din tid til vedlikehold og lignende) og verdiøkning på og utbytte fra en aksjeportefølje.

Passive inntektskilder er opplagt mye bedre enn aktive, rett og slett fordi du «tjener penger mens du sover». Som vi har vært inne på tidligere, er gjerne frihet det man vektlegger mest når man ønsker å bli økonomisk uavhengig, og passive inntektskilder passer veldig godt inn i idealet om et fritt liv. Passive inntekter vil du motta om du er våken eller sover, om du er i Norge eller i Peru eller om du leser en investeringsbok, jogger på stranden, bygger en miniatyrutgave av Taj Mahal av tannpirkere eller spiller ukulele.

Selv om aktive og passive inntektskilder er veldig ulike, så er det også en viktig sammenheng mellom dem. Den enkleste måten å begynne å skaffe seg passive inntekter på, er nemlig å omdanne aktive inntekter til passive inntekter. Her er et veldig enkelt eksempel:

  1. Du får en utbetaling fra en ekstrajobb på kr 10.000 (etter skatt).
  2. Du investerer disse kr 10.000 i et selskap som utbetaler utbytte, for eksempel Orkla, Equinor, DNB eller Telenor.
  3. Du har nå skaffet deg en passiv inntektskilde. Hvis utbyttet over tid er på 3 % og aksjekursen holder seg stabil, vil du hvert år ha en passiv inntekt på kr 300. Det eneste du trenger å gjøre for å opprettholde denne inntekten, er å følge litt med på at selskapet fortsetter å utbetale utbytte, og at det ikke havner i alvorlige problemer, slik at du bør selge aksjen. Hvis aksjen stiger i verdi mens du eier den, er også dette å betrakte som en passiv inntekt.

Din evne til å skaffe deg passive inntektskilder vil altså i stor grad avhenge av din evne til å oppnå en høy aktiv inntekt og din evne til å ha en vedvarende høy sparerate. Å bli økonomisk uavhengig handler i bunn og grunn om å skaffe seg tre typer kompetanse – hvordan man tjener mer, bruker mindre og investerer differansen – og de tre typene kompetanse, og de resultatene de fører til, er ikke uavhengige av hverandre.

 

Noen tips på veien mot flere inntektskilder

  • Se først på om du kan gjøre noen grep for å øke den inntekten du får for din vanlige jobb.
  • Bestem deg deretter for hvor mange timer utover dette du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Bruker du totalt 40 timer på din vanlige jobb hver uke, men har tid og mulighet til å jobbe 50 timer, har du altså 10 timer ekstra å spille på. Her er det viktig å ta hensyn til hvilken livssituasjon og livsfase man er i. En enslig person som bor i en lettstelt leilighet vil for eksempel ofte ha mulighet til å jobbe langt mer enn en person med tre små barn, enebolig, bil og hund. Det er likevel viktig å ikke bruke egen livssituasjon som en sovepute her. Offerhatter bør du for all del unngå å ta på deg når målet er økonomisk uavhengighet. Har du mange forpliktelser, må du prioritere knallhardt hva du velger å bruke tid på.
  • Bruk litt tid på å tenke igjennom hvordan du kan få mest mulig igjen for de timene du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Her vil svaret variere veldig fra person til person. Noen har mulighet til å jobbe overtid, og ofte får man ekstra godt betalt for slike timer. Andre har en type jobb der det ikke er mulig å få betalt for mer enn normal arbeidsuke, og da må man se etter en eller flere andre aktive inntektskilder.
  • Hvis du allerede har en høy sparerate, er det en opplagt stor fordel med å skaffe seg ytterligere inntekter – de kan investeres i sin helhet. Vær på vakt mot «livsstilsinflasjon», altså det at kostnadene nærmest automatisk øker når inntektene øker.
  • Når du begynner å skaffe seg passive inntektskilder, sørg for at avkastningen/inntektene blir reinvestert, slik at de passive inntektene øker over tid. I denne sammenheng er det viktig å tenke på at passive inntektskilder etablert tidlig i livet har en større verdi enn de du etablerer senere i livet. Hvis du er ung og ikke har så mange forpliktelser ennå, utnytt denne fasen av livet til å jobbe mye og «sett pengene i arbeid». De aller fleste som har klart å bli økonomisk uavhengige har hatt perioder i livet der de har jobbet mye mer enn det de fleste andre gjør. Jeg ser ikke noe galt i å gjøre det, så lenge man er bevisst på at det kun skal være i en tidsavgrenset periode, slik at man ikke blir fanget på «the hedonic treadmill» resten av livet.

 

Ressurser

  • Boken Multiple streams of income av Robert Allan begynner å bli noen år gammel, men inneholder mange gode råd om det å skaffe seg flere inntektskilder.
  • I innlegget Hvordan tjene penger ved siden av fulltidsjobb på Finansnerden får du hele 43 tips om mulige nye inntektskilder.
Annonser

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Stockles (10/24)

Vi har nå kommet til det tiende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Stockles. Dette er det tredje intervjuet jeg gjør, og Stockles er så langt den som er mest ulik meg selv. Han er minst ti år yngre enn meg, han investerer annerledes enn meg og han lever og har levd et liv som er ganske så ulikt mitt eget. Poenget med disse intervjuene er imidlertid å få fram flere vinklinger og nyanser rundt temaet økonomisk uavhengighet, så for meg er det ubetinget positivt at de jeg intervjuer ikke er kopier av meg selv. I intervjuet med Stockles likte jeg spesielt godt hans sitt syn på opplevelser versus ting. Her er vi helt på linje – å akkumulere masse ting er ikke det du bør bruke livet ditt på, og har du denne trangen, bør du prøve å bekjempe den. Bruk heller tiden og pengene dine på opplevelser. Når du er 100 år gammel og sitter og tenker tilbake på ditt lange liv, er det opplevelsene du vil smile av, ikke det du har fylt opp huset ditt med.

Jeg gir en varm anbefaling til Stockles sin nettside. Han oppdaterer den hyppig, og den inneholder veldig mange interessante innlegg om mange ulike tema.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er en mann i alderen 25 – 30 som ble født og oppvokst i Stockholm, og bodde der i 10 år før familien flyttet til Norge. Mine foreldre er arkitekter, men ikke tro at jeg har vokst opp i noe luksushjem. Ved slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var det nemlig boligkrise i Norge, og det ble derfor ikke startet noen nye byggeprosjekter. Slikt er dårlig nytt for arkitekter, og mine foreldre måtte derfor søke lykken i Sverige. Min mor var heldig og fikk jobb, mens min far stort sett gikk uten arbeid hele barndommen min. Jeg har senere blitt fortalt at vi hadde et stramt budsjett, men dette gikk meg hus forbi. Som barn er man jo kun interessert i oppmerksomhet, omsorg og ha mulighet til å sparke en ball i ny og ne.

Jeg husker at noe av det mest spennende fra barndommen var da min far og jeg brukte å dra på skattejakt i søppelrommet i boligblokken. Der var det alltid mye spennende å finne: antikke møbler, fargerike glasskuler og stekepanner som kun trengte litt omtanke. Ved tilbakeblikk ser jeg at denne erfaringen var tosidig – på den ene siden så ble det et sunt fokus på at det av og til er unødvendig å kjøpe nye ting når man kan få det samme helt gratis. På den andre siden ble det skapt farlige vaner ved at jeg ikke helt forstod at penger eksisterer fordi de skal brukes. Altså at penger i seg selv ikke har noen verdi før de blir brukt. Mye av min barndom og ungdomstid gikk til å spare bortimot hver eneste krone, men sett tilbake så sparte jeg ikke mot noe annet enn å akkumulere mer penger.

Mange har vært nysgjerrig på hvorfor jeg er så interessert i sparing og penger, samt hvordan jeg har fått reist og opplevd så mye i ung alder. Dette skal jeg nå prøve å forklare i de påfølgende avsnittene:

Ufrivillig minimalist
I tenårene skjedde det mye rart, på godt og vondt. Som mange nokså uemosjonelle personer har jeg aldri hatt noe stort behov for å dele mitt indre liv med andre, og har jeg kjent på det behovet, så har det vært vanskelig å dele. Heldigvis fikk jeg en dagbok og det var min redning, og boken spilte lenge en viktig rolle i mitt unge liv. Men en dag fikk jeg en telefon og der sa mannen i den andre enden at det hadde vært brann i huset vårt. Vi mistet alt, til og med våre kjæledyr. Men min eneste tanke gikk til dagboken, den som liksom var min sjelevenn, og etterpå har jeg vært svært forsiktig med å legge for mye av meg selv i objekter. For objekter kan bli borte og de kan bli skadet, og hva skjer da med deg som person? Er du mindre hel? Har du da mistet en del av deg selv? Og skal du i så fall bruke resten av livet på å prøve å finne denne tingen?

Som et resultat av denne erfaringen har jeg bestemt ting kan ha en fin og viktig rolle i livet, men jeg ønsker ikke å definere min glede med hva jeg eier. Pengene skal heller brukes på aktiviteter som gir langvarig glede, og gjerne glede som kan forsterke vennskapet med andre.

Finansmann?
Ønsket mitt var egentlig aldri å bli en finansmann. Nei, den store planen var å bli spesialsoldat ettersom min personlighet passer ganske godt til de egenskapene man trenger i et slikt yrke. Om vi spoler litt fram så var jeg i militæret, men ble utsatt for en stygg skade hvor de 3 neste årene ble brukt til operasjoner og rehabilitering. Denne perioden var helt vanvittig vond og tung, men selv om jeg skulle vært det foruten, så kom det noe positivt ut av det. Uansett hvor tøff eller sterk man måtte føle seg, så blir man ydmyk når man har vært på bunnen, og man får en styrke og selvinnsikt som er vanskelig å få andre steder. Spesielt viktig er det kanskje at vi som har fått evner til å ta gode utdannelser og yrker ikke blir flåsete og glemmer å bry oss om andre. Uansett så var gleden veldig stor da jeg etter det fjerde året kunne rotere armen så mye at det å sykle eller skrive på tastatur var mulig. Hipp hurra!

Den totale lærdommen fra disse vanskelige periodene er at jeg nå har et sterkere fokus på at livet mitt skal handle om aktiviteter og minneverdige øyeblikk, samt at jeg håper jeg ble mer åpen for at det å være svak, til tider, er greit og en ufravikelig del av livet.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din stockles.com?
Stockles ble startet fordi jeg ville kombinere to ting: Den første er viktigheten av å ha en dagbok hvor man blir tvunget til å skrive ned det man tenker og gjør. At det ble en blogg og ikke bare en privat bok var fordi jeg ville kjenne effekten det har å gjøre noe offentlig. Man føler en mye sterkere plikt til å være tro mot både seg selv, men også leserne.

Videre ønsket jeg å tilby et annet perspektiv på det å holde på med aksjer enn det som ofte kommer frem fra media. Mange ser på aksjer som gambling, og at det spillet kun handler om å kjøpe lavt og selge høyt. Selv om jeg har hatt fag som Trading, Advanced Finance og Applied Finance, så ønsker jeg å vise en mer nøktern og ydmyk måte å holde på med aksjer. Min tankegang er at aksjer er et investeringsobjekt hvor man får betalt i form av avkastning for å ta på seg ytterligere risk i forhold til rentepapirer og andre tryggere investeringsobjekter. En aksje symboliserer en bedrift, og dersom bedriften er bra og vokser over tid, ja da vil du som aksjonær få betalt før eller siden.

 

Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon for å nå dette målet?
Mitt ambisiøse mål som står på bloggen er at jeg skal bli økonomisk uavhengig før 2040. Og her har jeg sagt at jeg ønsker å få en passiv inntekt fra utbytteaksjene mine som tilsvarer en vanlig norsk årslønn. Målet er selvsagt svært ambisiøst da det trengs 12 5 00 000 kr for å få en normal årslønn dersom vi antar utbyttegrad på 4 %.

Det mer jordnære målet er å stadig få inn utbytteinntekter som da kan plasseres til hygge eller andre aktiviteter. For meg er det vanskelige å bruke penger, og utbytteinntekten gir meg mulighet til å ha et forbruk uten at jeg burde skamme meg. Jeg liker ikke tanken på at min nettoformue minker hver gang jeg gjør noe morsomt eller bruker penger, og målet med utbytteaksjene er at de skal gjøre opp for denne differansen.

I tillegg handler det om at jeg ønsker å ha et liv hvor de fleste av mine beslutninger blir gjort fordi jeg vil gjøre det, og ikke fordi det vil gi meg masse penger. Jeg tilhører finans- og konsulentbransjen, og der er det mange som jobber for pengene, og ikke det selve gleden av å jobbe med noe man liker.

Mange snakker om tidlig pensjon eller «FIRE – Financial independence and retire early». For meg, som er avhengig av et dynamisk liv, så vil det å pensjonere seg i tidlig alder være det verste som kan skje. Men jeg tror at dersom man kan fokusere mindre på behovet for penger, så vil man øke graden av riktige, tøffe og sunne valg.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?

Tja, delvis. I det store handler det om sammenhengen mellom inntekt eller budsjett, og hvordan man balanserer forbruket av billiggoder og normalgoder. Standard mikroøkonomi forklarer at selv om man får økt inntekt så betyr ikke det at man får økt forbruk. Mange vil bare skifte forbruket fra billigere varer til dyrere varer, og dermed annullere lønnsstigningen. For å bygge formue må man være bevisst på å øke inntekten, men ikke øke forbruket av normalgoder eller luksusgoder. Unngår man det, så vil formuen øke av seg selv.

Videre er det selvsagt slik at du må øke inntekten og spare mye mer om du kun plasserer pengene under madrassen hvor inflasjonen spiser opp litt og litt, istedenfor å sette de inn på høyrentekonto eller i aksjer.

En felle som vi økonomibloggere ofte går i er at vi tror alle kan øke inntekten eller øke spareraten. Mange har jobber hvor lønnen er nokså fast, og det er ikke nok tid i døgnet til å gjøre andre jobber for å øke formuen. Når det gjelder sparing, så er mangfoldet blant publikum så stort at man skal være forsiktig, men hovedregelen er at man burde først spare, så forbruke. Så enkelt er det. Om man sparer ved å få arbeidsgiver til å trekke ekstra skatt, ved å trekke faste beløp fra lønnskonto eller sparer i aksjefond er subjektive parametre, men det klart viktigste er at man først setter av et beløp, så bruker resterende penger på akkurat det du vil. På den måten blir sparing profitabelt, men også hyggelig og man lever samtidig som man sparer.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Debatten her har mange sider fordi fond er så mangt. Noen indeksfond er svært konsentrerte med mer enn 50 % av fondet i 3-5 aksjer, samt at indeksen fokuserer på en enkelt industri. Andre indeksfond har flere tusen aksjer og er spredt over mange regioner. Tror jeg at noen aktive fond tar vesentlig mindre risk og får lik eller bedre resultat som noen indeksfond? Ja, det tror jeg. Jeg synes spørsmålet går mer på investeringsstil og at de fleste aktive fond er dømt til å tape ettersom kundene alltid favoriserer de fondene som investeringer likt med trenden i markedet.

Men totalt så synes jeg historien om Skagen Kon-Tiki forklarer godt hvorfor aktive forvaltende fond stort sett er dømt til å tape:
Grunnen til at kapital har strømmet fra Skagen Kon-Tiki (fondet som gjorde det best i mange, mange år) er at markedet for tiden favoriserer vekst over verdi. Dermed flytter småsparerne pengene, kapital renner ut, fondet blir mindre populært, kanskje endring i strategi eller forvaltere forsvinner/byttes ut, og enden på visa er at kundene selv gjør at fokuserte fond er dømt til å tape.

Bogle forklarer fenomenet slik:

«While only 20 percent of their money went into risky aggressive growth funds in 1990, they poured fully 95 percent into such funds when they peaked during 1999 and 2000. After the fall, when it was too late, investor purchases dried up to as little as $50 billion in 2002, when the market hit bottom. They also pulled their money out of growth funds and turned, too late, to value funds”

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Ja, jeg har følgende alternative inntektskilder: Utbytteinntekt fra aksjene mine, blogginntekter fra stockles.com, freelance-arbeid på kveldstid som rommer alt fra markedsføring til finans, samt at jeg skriver investeringsrelaterte artikler for forskjellige internettsider. Totalt gir dette meg en alternativ inntekt på rundt 100 000 kr.

 

Du investerer selv i enkeltaksjer, og liker dividende. Er dette en strategi du vil anbefale for andre?

Utbyttestrategien er nok en av de mest populære og mest misforståtte aksjestrategiene, nettopp fordi prinsippet om utbytteandel er så lett å forstå. Setter man seg ned og jobber igjennom materialet så tror jeg at strategien kan være veldig profitabel, samt at man kan holde på med aksjer samtidig som man får en god natts søvn uavhengig av børsklima.

 Men med strategien kommer det flere problemer. Det første er at mange anvender strategien uten å vite hva utbytte er. Det andre er at man naturlig vil øke utbytteandelen, fordi det er bedre å få 10000 kr enn 4000 kr. Men utbytte er ikke noe magisk. Når et selskap tjener penger, kan det velge å investere i seg selv, betale ned gjeld eller gi penger til aksjonærene eller en kombinasjon av disse. Når man begynner å forstå at et selskap med veldig høy gjeld og usikre fremtidsutsikter kanskje ikke burde betale ut store summer, så har man tatt et viktig steg som utbytteinvestor.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Jeg tenker at selv om huseiere har opplevd eksepsjonelt gode tider for sine boliger, så vil det fortsatt alltid være behov for husly. Studenter flokker til studentbyer og unge voksne trenger et sted å bo. Akkurat nå har vi en ganske spesiell situasjon hvor unge personer i starten av 20-årene kjøper leiligheter til flere millioner på lån fra foreldrene. Dette er et usunt marked fordi kjøperne egentlig ikke har råd til produktet, og man kjøper i troen om at nestemann skal kjøpe boligen til en enda høyere pris.

En mer sunn holdning til utleiebolig er å se på det som en utbyttemaskin, hvor du kjøper boligen for å få inn en månedlig sum penger, men stort sett neglisjerer selve prisen på boligen. Da får vi et marked hvor personer som kan kjøpe boliger gjør det, og de som ikke har råd vil finne andre mer naturlige alternativer, som f. eks. å leie.

 

Du liker godt å reise, og har besøkt mange land. Hva liker du aller best ved det å reise, og har du noe favorittland eller favorittsted?
For meg finnes det ingen bedre følelse enn de to første dagene når man kommer til et nytt sted. Kroppen er i ekstase, sinnet er på og inntrykkene er sterke. Man går i gater man aldri har gått i før og opplever nye smaksensasjoner for hver matbit. I tillegg er det veldig godt å bare drive med uten en plan. Når jeg reiser til en by eller et land har jeg sjeldent en detaljert plan utover et par ting som hadde vært morsomt å få med seg. Ofte rusler jeg bare rundt og tar inn hva det vil si å leve på stedet. Jeg synes alt for mange bekymrer seg over at ting skal gå plettfritt. Noen av de mest spesielle øyeblikkene har vært der jeg bare gir meg over til situasjonen. For eksempel da jeg jobbet som engelsklærer i en knøttliten landsby nord i Vietnam og måtte ta den lokale bussen. Bussjåføren skrek ut gjennom døren mens passasjerene kastet seg på i full fart, høner og griser var bundet til taket og bak på bussen, og på fanget mitt hadde jeg to eldre bønder sittende som pratet i vilden sky.

Når det kommer til favorittland, så synes jeg Indonesia har mest å tilby fordi landet er fortsatt uturistifisert, maten er god og man kan gjøre yoga, dra på vulkansafari, surfe, bestige fjell eller bare nyte solen på stranden. Et lite tips er dog at man burde komme seg fort som fy bort fra flyplassområdet og nærområdet Kuta (som har blitt kalt «living hell»). Både sør, øst og vest av Indonesia tilbyr minnerike eventyr og du blir godt tatt imot som turist.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?

De som kjøper aksjer må lære seg grunnleggende regnskap, i alle fall hva utbytte og gjeld har å si for et selskap. Felles for de som kjøper aksjer og fond er at de burde bruke mesteparten av tiden på bøker om menneskelig adferd og psykologi. Det er mye klokskap i utrykket om at du selv er din verste fiende.

Boken som betydde mest for meg var «Simple best investment av Miller». Jeg vil sterkt fraråde å begynne på de velkjente og mer akademiske bøkene som Intelligent Investor av Benjamin Graham. Jeg prøvde å lese boken første gang da jeg var 15 år og ettersom jeg fant den svært kjedelig, så begynte jeg heller å spekulere i aksjer (som selvfølgelig ikke ble profitabelt).

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Øk din faste inntekt (9/24)

Vi har nå kommet til det niende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne å se på hvordan man kan øke inntektene. Jeg forutsetter nå at du har fått en viss kontroll på kostnadene dine, slik at en økning av inntekten ikke bare fører til økte kostnader. Når målet er økonomisk uavhengighet, må økt inntekt føre til økt sparerate. Finere bil, dyrere ferier og hyppigere restaurantbesøk er altså ikke det du skal bruke din økte inntekt på.

Når det er snakk om det å øke inntekten, er det mange som legger vekt på det å etablere flere inntektskilder. Jeg er enig i at dette kan være viktig (jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg), men det aller viktigste er og blir den totale inntekten. En total inntekt på en million kroner er bedre enn en på en halv million, selv om hele millionen er knyttet til en enkelt inntektskilde. For de fleste av oss er lønnsinntekten vår den største inntektskilden, og jeg mener det er svært viktig at man gjør det man kan for å øke denne så mye som mulig. Hvis du uansett skal bruke 40 timer hver uke på jobb, er det opplagt bedre å få mye igjen for disse timene enn lite. Nå er det selvsagt ikke bare lønn som betyr noe når man velger en jobb, men for oss som ser på en jobb som noe høyst tidsavgrenset, blir vurderingene litt andre enn for dem som ser for seg å jobbe til de blir gamle.

Hvordan skal du så gå fram for å øke din faste inntekt? Dette kan gjøres på mange måter, men i dette innlegget skal jeg avgrense meg til tre:

Ikke gro fast i en dårlig betalt jobb. Aksepterer du en dårlig betalt jobb fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksibel arbeidstid? Mange gjør det, men når målet er å maksimere inntekten de neste årene, har du ikke råd til å gjøre denne klassiske tabben. Du må være litt på hugget og ikke gro fast i din nåværende jobb. Nå er det selvsagt litt forskjellig hvilke muligheter man har til å ta andre jobber. Det er for eksempel ofte enklere for en ung sivilingeniør som jobber i kommunen å finne seg en bedre betalt jobb enn det er for en 55 år gammel lærer. Samtidig er det viktig å ikke bare ta på seg offerhatten og gi opp. En kjenning av meg er utdannet allmennlærer og har aldri tatt noen annen formell utdannelse, men har jobbet seg opp til å bli HR-direktør i et større selskap. I denne jobben tjener han tre ganger så mye som han ville ha gjort dersom han hadde fortsatt å undervise i grunnskolen. Misforstå meg ikke her. Norge trenger lærere, barnehageassistenter, vernepleiere og andre som har lav eller middels inntekt. Denne serien om økonomisk uavhengighet henvender seg imidlertid til den lille andelen av befolkningen som har satt det å bli økonomisk uavhengig som et viktig mål, og da må man tenke annerledes enn de fleste andre. Med mindre du er villig til å bo i et telt ute i skogen, er det rett og slett ikke mulig å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid hvis du jobber som assistent i en barnehage og ikke har andre inntekter.

Vær en verdifull ansatt med den riktige innstillingen og de riktige holdningene. Etter mange år i arbeidslivet har jeg observert at det finnes to typer ansatte. Litt satt på spissen er det snakk om:

  • Type x:
    • ser på jobben som et ork
    • kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
    • gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
    • bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
    • tar veldig lange lunsjpauser
    • bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
    • klager over lønna og arbeidsforholdene
  • Type y:
    • ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
    • kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
    • gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
    • bruker arbeidstiden til å jobbe
    • tar normale lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
    • bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
    • ser på lønn som et resultat av god innsats

Er du en type x eller en type y arbeidstaker? Sannsynligvis kjenner du deg litt igjen i begge typene, men vær bevisst på at lønnsutsiktene for dem som velger å være type y er langt bedre enn for dem som velger å være type x.

Lær deg å forhandle om lønn. Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

  • Steg 1: Finn et godt tidspunkt
    Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.
  • Steg 2: Dokumenter dine gode resultater
    En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdragene du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.
  • Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser
    Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer. For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle. Høyere lønn blir ofte gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.
  • Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene
    Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.
  • Unngå tabbene. Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:
    • Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkningen du krever. Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
    • Å klage til dine kollegaer om lønna di. Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
    • Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften. Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Ressurser

  • Boken Get paid more and promoted faster av Brian Tracy er en lettlest bok med mange gode teknikker for hvordan du kan lykkes med å oppnå høyere lønn.
  • Boken The rules of work av Richard Templar er en mer avansert bok enn Tracy sin, og tar for seg mange av de mer subtile mekanismene som gjelder i arbeidslivet.

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Eivind Berg (8/24)

Vi har nå kommet til det åttende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne ganget har jeg intervjuet Eivind Berg. Eivind sine innlegg på hans flotte nettside er blant de mest grundige og velskrevne jeg har kommet over på norsk. Hans siste innlegg der er om matkasser. Selv har jeg konkludert med at matkasser ikke er det riktige valget for min familie, men jeg hadde likevel stort utbytte av Eivind sitt innlegg på grunn av den helhetlige og systematiske tilnærmingen.

Eivind kommer i dette intervjuet inn på mange ulike tema. Selv likte jeg veldig godt hans ydmykhet knyttet til hans investeringer i enkeltaksjer. For øvrig nevner han to av mine favorittinvestorer (begge er verdiinvestorer) – Warren Buffett og Guy Spier.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg lever et A4-liv. Samboer. To små barn. Suburbia. Med en jobb innen IT. Småbarnsfasen er både hektisk og slitsom, men på tross av dette startet jeg opp bloggen min eivindberg.no for ett år siden. På kveldstid har jeg skrivekløe og behov for å koble av. Mens andre ser på TV så bruker jeg tiden på å forfatte neste innlegg på bloggen. Det handler om prioriteringer. Jeg hørte en fascinerende historie om Warren Buffett på en podcast. Løst gjenfortalt så snakket han med en pilot om prioriteringer. Buffett sa til piloten at han skulle lage en liste med 25 ting han hadde lyst til å gjennomføre. Deretter skulle han krysse av for de fem viktigste. “Skal jeg da fokusere på de fem og gjøre de andre 20 innimellom når jeg har tid” spurte piloten. Nei, de 20 skal du holde deg langt, langt unna. Det er kun topp fem som gjelder. Akkurat nå er bloggen på topp fem. Andre ting får vente.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din eivindberg.no?

Motivasjonen er tredelt.

  1. Voksenopplæring. Det er generelt for lite kunnskap om personlig økonomi. Jeg er frustrert over alle jeg møter som burde visst bedre når jeg hører hvordan de forvalter pengene sine.
  2. Egen læring. Jeg lærer mye av å skrive om temaer jeg interesserer meg for som jeg ikke nødvendigvis kan veldig mye om. Så det er motivasjon til å fordype meg.
  3. Avkobling fra hverdagen ved å bruke tiden på noe produktivt fremfor å kaste den bort på å se gullrekka. Det er frihet.

I tillegg er det et snev av bekreftelse på at jeg kan skape noe fra grunnen av som er kvalitetsmessig bra. Et langsiktig mål er også at mine barn ikke skal vokse opp som økonomiske analfabeter. Det er ingen umiddelbar fare for det, men jeg er som de aller fleste. Personlig økonomi var ikke et tema i oppveksten min, og jeg har gjort min andel idiotiske ting finansielt sett (forbrukslån for å kjøpe Playstation 2 for eksempel). Så en del av prinsippene jeg skriver om vil jeg også at mine barn skal arve. Nettstedet skal være tilgjengelig den gangen de har spørsmål om økonomi. Ett av innleggene jeg har lest som bare har vært stuck i hodet mitt i mange år er How I failed my daughter and a simple path to wealth fra JL Collins.

 

Har du et langsiktige økonomisk mål?
Jeg har flere langsiktige mål, og noen kortsiktige. Jeg mener det er viktig å ha mange økonomiske mål. Et vedvarende kortsiktig økonomisk mål har vært å utsette bilkjøpet så lenge som mulig. Og, finner du et innlegg på bloggen min om hvor mye en bil koster har jeg krøpet til korset. Med to barn er det bare et tidsspørsmål før vi må kapitulere. Det vil igjen påvirke andre økonomiske mål. Å bli gjeldsfri er et naturlig mål, men det ikke noe som jeg stresser veldig med.  Det kommer etterhvert.. Selv om spareraten er høy føler jeg ikke at jeg kutter kostnader i nevneverdig grad. Det største langsiktige målet mitt akkurat nå er vel at jeg skal bygge formue for å få en solid pensjon den dagen jeg ønsker å pensjonere meg. Jeg skal ihvertfall ha muligheten til å pensjonere meg før 62 hvis jeg skulle ønske.

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Når det gjelder å bli gjeldsfri så er det frihet. Frihet fra å være stresset med tanke på penger. Frihet til å kunne hjelpe barna et stykke på vei hvis det blir nødvendig. Frihet til å kunne reise akkurat dit jeg vil. Frihet til å jobbe med akkurat det jeg vil når jeg vil. Jeg føler jeg har mesteparten av den friheten allerede i dag, men med gjeld er jeg jo bundet i større grad.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Jeg er enig, men det er ikke gitt at alle har muligheter til å jobbe med alle tre på en gang. Det kommer litt an på hvor i løypa man er. Jeg fokuserer nok mest på avkastning på kapitalen, men samtidig jobber jeg mot å få mest mulig avkastning på kapitalen for minst mulig arbeid. Det er begrenset hva jeg kan gjøre med sparerate uten at det skal påvirke livet i negativ grad. Sparerate handler for meg akkurat nå mer om å fortsette å unngå livsstilsinflasjon, og å videreføre de gode vanene jeg har opparbeidet meg.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Fokuset mitt, og for bloggen, er hva som er best for folk flest. Folk flest er for meg de som enten: Ikke sparer i aksjer, men heller på bankkonto, fordi det aksjer er “risikabelt”. De som sparer i aksjefond etter anbefaling fra banken uten å vite hva de investerer i. Jeg er overbevist om at indeksfond er det riktige å spare i for de aller fleste. De aller fleste vet ikke opp-ned på en aksje eller et aksjefond. Derfor er det eneste riktige å investere i indeksfond. Når det er sagt så har jeg nå ett aktivt forvaltet fond selv med norske aksjer. Det kan naturligvis endre seg (jeg har alltid hatt litt lyst på DNB Teknologi), men sjansen er større for at jeg beveger meg mot faktorfond.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på de få store kostnadspostene versus å angripe de mange små kostnadspostene?
Jeg ser ikke motsetningen i å gjøre begge. De små kostnadspostene handler om gode økonomiske vaner. De store kostnadspostene handler om kunnskap. Jeg gjør begge deler, men resultatet er nok størst av de store gevinstene. Å ha unngått bil for eksempel gjør underverker for økonomien. Ellers handler det om å gjøre gode økonomiske avgjørelser hver dag.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Nei. Kan vel ikke kalle bloggen en inntektskilde når utgiftene er en del høyere enn inntektene.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i enkeltaksjer?
Jeg har en enkeltaksjeportefølje. Det er både lærerikt og spennende. Samtidig er det tidkrevende og tar fokus fra andre ting. Den går godt, men jeg vet at det er irrasjonelt at jeg har den, og jeg har ingen langsiktig plan. Det kan godt hende den likvideres i løpet av året av skattemessige årsaker (den står på Investeringskonto Zero) og at pengene må brukes på andre ting. At den går godt kan muligens også tilskrives flaks. Jeg ble fascinert av et podcastintervju med Guy Spier, forfatteren av The Education of a Value Investor. Han har en fantastisk rekke, men han vurderer hele tiden om at det hele kan skyldes flaks. Kaster du krone og mynt 20 ganger på rad, og det er mange nok som gjør det, så vil statistisk sett en svært liten andel på kron 20 ganger på rad. Det er flaks. Og, det er også det man må være obs på som enkeltaksjer. I gamle dager var jeg oddsekspert på en nettside for oddstips. Jeg hadde vel konto hos 30 bookmakere og gjorde det veldig godt. Deretter begynte jeg med online poker. Flaks gjelder også der. Du kan være en glimrende pokerspiller, men du kan rett og slett ha uflaks over flere hundretusen hender. Og, hvor mange har kapital nok, eller motivasjon nok, til å tape eller gå i null over flere hundretusen hender. Ikke mange. Det neste naturlige stedet etter odds og poker er som jeg ser aksjer, og enkeltaksjer. Det er noe jeg ikke helt klarer å slippe. Etter noen år har jeg begynt å se hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Stop loss er blitt en nødvendighet. Samtidig sprer jeg risikoen over 6-10 aksjer som modellporteføljene til meglerhusene. I tillegg begynner det å bli helt slutt på trading. Men, som sagt, tiden jeg bruker på dette ønsker jeg egentlig å bruke på andre ting noe som gjør at den sannsynligvis likvideres snarlig.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Det er forlokkende med en leieinntekt som dukker opp på konto hver måned, men det er ikke noe for meg. Tid er noe jeg aldri får tilbake, og jeg er svært restriktiv med ting som kan ta tid. Jeg har tidligere leid ut en leilighet til noen som ikke betalte. Hadde heldigvis Utleiemegleren, men det er et stress jeg ikke orker. Samtidig er jeg ikke praktisk anlagt nok til å fikse alt som kan gå galt i en leilighet. Som de aller fleste er jeg også heftig eksponert mot boligmarkedet som det er.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Med blogging, familie og jobb er det dessverre ikke nok tid i døgnet til å lese bøkene, bloggene og nettsidene jeg ønsker å lese. Det går aller mest i podcaster om dagen. Det er også sjelden det handler om privatøkonomi, men av de økonomipodcastene jeg hører på er Planet Money og Freakonomics de jeg til stadighet faller tilbake på. For investeringer hører jeg innimellom på We Study Billionaires – The Investors Podcast. Av norske, for privatøkonomi, synes jeg Pengerådet er veldig bra. Hallgeir Kvadsheim er en fornuftig mann. Av bøker for generell investering: The Bogleheads’ Guide to Investing har mye fornuftig for nybegynnere. Ellers likte jeg (ikke overraskende) A random walk down Wall Street. For enkeltaksjer er kanskje F Wall Street min favoritt.

 

Hvordan har det å få barn påvirket ditt syn på penger og forbruk?
Jeg har blitt mer langsiktig og legger merke til andres prioriteringer i større grad enn tidligere. Med barn brukes mer penger på de store utgiftene. For min del gjelder det spesielt bolig. Behovet for hage oppstår gjerne med barn, og jeg ofrer gjerne noen år med økonomisk frihet for å la barna vokse opp i idéelle omgivelser. Det medfører også at jeg har blitt noe mer risikoavers både investeringsmessig og når det gjelder jobbsikkerhet. Når det gjelder forbruk så er jeg blitt mer observant. Hva bruker andre småbarnsforeldre penger på? Bil er et eksempel her. Er det virkelig behov for den største og dyreste SUV’en med to barn? Av andre ting er sparing til barn veldig interessant. Jeg sjekket på et tradisjonelt babyforum her om dagen. Av 13 svar var det 10 som sparte til barnet på sparekonto. Det er mange potensielle formuer som blir ødelagt av inflasjon og uvitende foreldre. Når det gjelder personlig forbruk tror jeg ikke at jeg har endret syn på det i særlig grad. Barn er ikke akkurat kostnadsfritt, men forbruket har dreid seg fra personlig forbruk til husholdningen. Samtidig sparer jeg penger på andre ting etter å ha fått barn. Ferier for eksempel. Tidligere lot jeg ikke en sjanse gå fra meg for å reise. Feire nyttår i Sahara. Safari i Tanzania. Roadtrip i Jordan. Brasil rundt. Cruise i Karibien. En del turer til USA og mange helgeturer. Det var et forsåvidt et bevisst valg å “reise fra seg” før barna kom, og på sikt skal de også få muligheten til å se verden. Men, de skal få bli så gamle at de setter pris på det først.

 

Noe du vil tilføye?
Takk for at jeg fikk denne muligheten, og følg meg gjerne på Twitter (@eivindab). Ta gjerne http://eivindberg.no/investering-fra-scratch hvis du er helt fersk og ellers kommer det mye interessant på bloggen i løpet av året.

Comments (2)

Økonomisk uavhengighet – 50 veier til 50 % sparerate, del 2 (7/24)

I del 1 av dette innlegget ramset jeg opp 20 konkrete måter å spare mye penger på. Her kommer 30 til:

  1. Kutt ned på hvor ofte du bytter mobiltelefon. Jeg vet at det kan være fristende å kjøpe seg ny mobiltelefon, blant annet fordi reklamen viser alt det som går an med den nye, men som ikke går an med din gamle. Er du av dem som kjøper mobiltelefon ofte, kan du imidlertid spare ganske mye penger på å begynne å bytte litt sjeldnere, i hvert fall hvis du går for dyre modeller som iPhone.
  2. Ha en liste på 5-10 veldig raske hverdagsmiddager. Mange er travelt opptatt i hverdagen, og dette gjelder spesielt småbarnsforeldre. Når man endelig har kommet seg hjem, etter å ha vært innom kanskje både barnehage og skole, så er det bare en liten time til man må kjøre ungene på trening. I slike stressede situasjoner er det mange som tyr til take away eller annen ferdigmat, noe som kan bli dyrt i lengden. Ha heller en liste over noen hverdagsmiddager som er raske å lage (maks 30 minutter). Jeg har en rask pasta bolognese som er ferdig på ca. 20 minutter og som alle i familien syns er god. Perfekt for hektiske dager.
  3. Kutt ned på godteri, potetgull og kaker. Mange klager over at sunn mat er dyr, men slik mat tilfører i hvert fall kroppen det den trenger. Godteri, potetgull og kaker er også dyrt, og er i tillegg «matvarer» som kroppen klarer seg veldig godt uten.
  4. Bruk biblioteket. Hvis du betaler skatt, så er du med på å betale for bibliotekene, så da kan du like gjerne bruke dem. Selv har jeg helt sluttet å kjøpe norske bøker. Jeg låner dem heller på biblioteket. Mange biblioteker er også utformet på en veldig barnevennlig måte. To timer på biblioteket med ungene en lørdags formiddag er mye billigere enn to timer på lekeland.
  5. Gå. Det er mange positive sider ved det å gå framfor å transportere seg selv på annet vis.
  6. Ikke kjøp dyrere og dyrere gaver. Kjøper du dyre gaver, for å vise at du setter pris på dem du gir gavene til? Dyre gaver kan sette i verk en kostnadsspiral som fører til dyrere og dyrere gaver.
  7. Begrens hvor mye du bruker på å underholde barna. Mange barn liker lekeland, badeland, trampolineparker og kino, men hold slikt på et moderat nivå. Du gjør barna dine en bjørnetjeneste hvis du lærer dem at det alltid må koste penger å ha det moro.
  8. Bruk litt tid på vedlikehold. Små vedlikeholdsjobber som det å rense takrennene for løv og taksteinstøv en gang i året, olje sykkelkjeden et par ganger i sesongen og så videre koster svært lite, men kan forlenge levetiden betydelig.
  9. Sjekk hvilke rabatter du kan oppnå. Hvilke rabatter kan du oppnå gjennom fagforeninger og andre medlemskap? En kamerat av meg sparte mange tusen på å melde seg inn i det lokale boligbyggelaget da han skulle pusse opp kjøkkenet. Han fikk 25 % avslag på selve kjøkkeninnredningen, og medlemskapet kostet bare noen hundre kroner.
  10. Si opp tidskriftsabonnementer. Jeg er veldig glad i å lese, og for en del år siden abonnerte jeg på en rekke tidsskrifter om økonomi og data. Til sammen betalte jeg mange hundre kroner hver eneste måned for alle disse abonnementene. Nå har jeg kun ett eneste abonnement, og det er på Dine Penger.
  11. Ta med lunsj på jobb. Med mindre du har en kantine på jobb der maten er sterkt subsidiert, så er det sannsynligvis langt billigere å lage matpakke hjemme.
  12. Dyrk frukt, bær, urter og grønnsaker. Å dyrke mat selv kan både være lærerikt, morsomt og lønnsomt. Selv har jeg flere bærbusker i hagen som hvert år gir meg og familien mange kilo med bær. Vi har kjempegodt hjemmelaget syltetøy hele vinteren på grunn av disse bærbuskene.
  13. Utnytt tilbud. Noen butikker, for eksempel Obs, er i gjennomsnitt ikke så billige, men de kan ha veldig gode tilbud. Dette kan være på alt fra dopapir, kjøttdeig, te og kaffebønner.
  14. Prøv tradisjonell barbering. Mange liker barberbladene til Gillette, men de er vanvittig dyre. Et tradisjonelt barberingssett koster litt i innkjøp, men prisen per barbering er mye lavere enn ved bruk av Gillette sine produkter.
  15. Hold fartsgrensen og parker lovlig. Farts- og parkeringsbøter er virkelig ikke noe du har råd til hvis du skal ha høy sparerate.
  16. Prøv dagligvarekjedenes egne produkter. Ikke alle slike produkter er like gode som merkevarene, men gi dem i hvert fall en sjanse. Jeg kjøper for eksempel en te fra Coop som kun koster en brøkdel av tilsvarende merkete. Tror neppe jeg hadde kjent forskjell på smak i en blindtest.
  17. Du trenger ikke dra til syden hvert år. Jeg liker godt å reise, og noen av turene jeg har vært på har kostet ganske mye. Jeg angrer ikke på dette, men innser samtidig at ferie er en kostnadspost man nærmest kan bruke uendelig med penger på. Er målet høy sparerate, må du kutte der det er mulig å kutte, og da bør du også ha et bevisst forhold til hvor mye du bruker på ferie.
  18. Ikke tenk på alt det du har sløst penger på så langt i livet. Se framover og ha fokus på at du stadig skal bli litt flinkere til å forvalte dine penger.
  19. Ikke bruk «fordi jeg fortjener det» som unnskyldning for å sløse bort penger.
  20. Venn deg til å prute på prisen. I Norge er det ikke vanlig å prute på prisen, men det er ofte mulig å få en lavere pris hvis du er litt frampå. For noen år siden kjøpte jeg både vaskemaskin, tørsketrommel og mikrobølgeovn på samme handletur, og da klarte jeg å prute ned totalprisen med et par tusen.
  21. Ha et ark eller en tavle der du løpende skriver ned ting som må handles. Å kjøre ens ærend for å handle en enkelt ting er dyrt. Skriv ned ting du trenger og kjøp dem, så langt det lar seg gjøre, på din ukentlige handletur i stedet.
  22. Snobb ned. Snobbete vaner er som regel dyre vaner.
  23. Kutt ned på taxi-bruken. Å ta en taxi sparer tid og er behagelig, men er som regel en dyr løsning. I og rundt de store byene finnes det som regel billigere alternativ.
  24. Senk innetemperaturen. Å ha det for varmt inne er både dyrt og fører ofte til dårligere inneklima. Du kan spare mye ved å kutte innetemperaturen med en eller to grader. Rom i huset som du bruker lite trenger du i hvert fall ikke å varme opp mer enn nødvendig.
  25. Ta kortere dusjer og installer sparedusj. Å stå lenge i dusjen kan være digg, men du kan spare en del på å ta korte og effektive dusjer.
  26. Finn en billigere frisør, eller la noen i familien klippe håret ditt. Menn med kort hår og en enkel frisyre trenger i hvert fall ikke å gå til den dyreste frisøren.
  27. Kjæledyr kan være veldig dyrt. Jeg vil ikke anbefale å avlive familiehunden, men tenk deg i hvert fall om tre ganger før du kjøper et nytt kjæledyr den dagen det du har dør.
  28. Puss tennene godt og bruk tanntråd. Tannbehandling kan være veldig dyrt. Gjør det du kan for å holde tennene dine friske.
  29. Ha en, to eller tre kjøttfrie middager per uke. Kjøtt er ofte den dyreste ingrediensen i middagen din.
  30. Følg med på denne bloggen. Hvordan man øker spareraten er noe jeg stadig kommer tilbake til, så følg med videre.

Det var totalt 50 tips til hvordan du kan øke spareraten. Nå er det opp til deg å bruke dem i praksis. Jeg vil anbefale å starte med dem du syns passer deg best. Deretter kan du vurdere om det er noen av de andre du også kan bruke hvis du tilpasser dem litt. Det er ingen fasitsvar her, så vær kreativ og finn et opplegg som passer for akkurat deg.

 

Ressurser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – 50 veier til 50 % sparerate, del 1 (6/24)

Jeg har i tidligere innlegg i denne serien skrevet om viktigheten av høy sparerate når målet er økonomisk uavhengighet. Den enkle sannheten er at jo mer du klarer å legge av hver måned, desto raskere vil du klare å bli økonomisk uavhengig. Størrelsen på spareraten er det som virkelig skiller det å jobbe for økonomisk uavhengighet fra det å bare jobbe for en ryddig og god privatøkonomi. 10 % sparerate kan være nok hvis du har lang tidshorisont og målet er å spare opp penger som du kan spe på pensjonen med når du blir gammel, men ikke i nærheten av nok hvis målet er å bli økonomisk uavhengig på ti år. «Gullstandarden», og det jeg mener de fleste bør sikte mot, er en sparerate på minst 50 %!

50 % sparerate høres sikkert voldsomt ut for mange, men jeg er ikke ute etter å lure deg til å tro at det å bli økonomisk uavhengig er lett og kan oppnås med noen små justeringer i forbruket ditt. Målet mitt er å formidle hva som faktisk må til, og da må du sikte såpass høyt. A man’s gotta do what a man’s gotta do (og det samme gjelder selvsagt hvis du er kvinne).

Før vi begynner å se på konkrete tips for hvordan du kan øke spareraten din betydelig, er det to ting jeg vil nevne. Det første er at det er en viss sammenheng mellom inntekt og sparerate. Hvis vi tar meg selv som eksempel, så måtte jeg ha tatt noen drastiske livsstilsvalg hvis jeg skulle klare å ha en så høy sparerate som jeg har hvis jeg for eksempel hadde jobbet som assistent i en barnehage. Jeg tjener mer enn det mange andre gjør, og gjør det selvsagt lettere for meg å oppnå en høy sparerate. Samtidig skal man ikke overdrive denne sammenhengen. Det finnes mange som tjener mer enn meg, men som likevel bruker alt de tjener hver måned. Det andre er at du neppe vil klare å øke spareraten til 50 % over natten. Har du i dag en lav sparerate, vil det ta tid å komme opp på 50 %, men jeg syns likevel du skal sikte mot denne gullstandarden.

I dette og det neste innlegget vil jeg komme med 50 råd om hvordan du kan øke sparereten din. Ikke alle rådene vil passe for akkurat deg, men det er helt greit. Ta tak i de som passer for nettopp deg, og se bort ifra de andre. Rådene er ikke gruppert og kommer derfor litt hulter til bulter, så jeg vil anbefale at du leser alle.

  1. Bli en evig sparestudent. Det første rådet er kanskje det viktigste. Jeg vil at du skal utvikle en interesse for sparing, og at du skal ha den innstillingen at det alltid er noe nytt å lære om hvordan man kutter kostnadene. Jeg kommer stadig over nye blogginnlegg om hvordan man kan kutte kostnadene, og jeg leser mange av dem. Her snakker vi kaizen – kontinuerlige forbedringer.
  2. Tro det er mulig. Henry Ford skal ha sagt at «Whether you think you can, or you think you can’t, you’re right.», og jeg tror det ligger mye i det. Jeg vil tro at veldig mange nekter å tro at en sparerate på 50 % er mulig for akkurat dem. Men for å bruke en klisje – hvis jeg har klart det, så er det veldig sannsynlig at også du kan klare det.
  3. Kutt i både store og små kostnadsposter. Noen argumenterer for at det er på de store kostnadspostene som bolig, transport og mat at det er noe å hente, slik at man må fokusere på dem. Andre fokuserer på å kutte ned på små utgifter som de caffè latte-ene man kjøper hver dag på vei til jobb. Jeg mener man bør angripe både små og store kostnadsposter. Det er selvsagt mest å hente på de store, men de små kan være enklere å komme i gang med og kan i sum utgjøre ganske mye til sammen.
  4. Bruk gjerne tid på å finne det du skal kjøpe til lavest mulig pris, men vær også kritisk til hva du kjøper. Mange er flinke til å spore opp all verdens tilbud, og er stadig inne på nettsider som prisjakt.no for å finne det de skal kjøpe til lavest mulig pris. Greit nok det, men det er enda mer å hente på å være veldig kritisk til hva man kjøper og ikke. Å kjøpe noe du egentlig ikke trenger er sløsing med penger, uansett hvor stort avslag det er snakk om.
  5. Ha faste dager der du ikke bruker kort eller kontanter til noe. Alt annet likt, så vil du bruke mer penger totalt sett jo oftere du bruker penger. Er du av typen som drar kortet flere ganger per dag, har du derfor sannsynligvis mye å hente. En noe spesielle, men effektiv, måte å gjøre dette på er å bestemme seg for at man på bestemte dager ikke skal bruke verken kort eller kontanter til noen ting.
  6. Betal deg selv først. Det første du bør gjøre når du får utbetalt lønn hver måned, er å sette av penger til sparing. Få pengene bort fra lønnskontoen så fort som mulig, så du ikke blir fristet til å bruke dem på alt mulig annet.
  7. Ikke gå i oppussingsfellen. Vi nordmenn er visstnok verdensmestre i oppussing, men det er et mesterskap du ikke bør delta i hvis du skal øke spareraten. Å pusse opp blir fort utrolig dyrt, og alle som har begynt på et større oppussingsprosjekt vet at det i de fleste tilfeller blir slik at det baller på seg og at totalkostnaden blir mye høyere enn det man først så for seg.
  8. Kutt ned på, eller helt ut, betalte nyheter. Med mindre du har en jobb som krever at du holder deg løpende oppdatert på daglige nyheter, så har du sannsynligvis ikke behov for å betale noe særlig for nyheter. Dagsaviser tilfredsstiller mest nysgjerrighetsbehovet vårt, ikke informasjonsbehovet vårt.
  9. Planlegg matinnkjøp og handle en eller to ganger i uken. Dette rådet har du sikkert hørt mange ganger før, men følger du det opp? Å handle mat hver dag er noe av det dummeste du kan gjøre hvis du prøver å spare penger.
  10. Drikk vann. Vann er den beste tørstedrikken, og passer til de aller fleste typer mat. Gjør det til en vane at du drikker vann i stedet for brus, saft, juice eller alkoholholdige drikkevarer. I Norge er de fleste av oss så heldige at vi har tilgang til nesten gratis vann rett fra springen.
  11. Ikke bruk tid på kjøpesentra. Kjøpesentra er designet for at vi skal bruke mest mulig penger når vi er der, og de fleste av oss lar oss påvirke. Det beste er derfor å ikke oppholde seg på kjøpesentra mer enn strengt tatt nødvendig.
  12. Budsjett for utvalgte kostnader. Å sette opp budsjett og føre regnskap for alle inntekter og kostnader er ikke noe jeg nødvendigvis anbefaler, for dette kan være arbeidskrevende. I utgangspunktet mener jeg at det å betale seg selv først er en mye bedre løsning. Et unntak er imidlertid hvis du har noen spesielle kostnader som du bør få mer kontroll på. For mange år tilbake kjøpte jeg for eksempel alt for mange CD-er. Da bestemte jeg meg for at jeg maks skulle bruke kr 200 per måned på dette. Samme opplegg har jeg hatt på andre kostnader senere.
  13. Unngå impulskjøp. Bestem deg for at dersom du ser noe du får lyst til å kjøpe, så skal du vente i 30 dager før du faktisk kjøper det. I mange tilfeller vil lysten til å kjøpe da ha forsvunnet.
  14. Ikke forsikre småting. På lang sikt taper man i gjennomsnitt på å forsikre seg. De aller fleste betaler for eksempel mange, mange tusen kroner til et forsikringsselskap igjennom livet for en brannforsikring på huset, men heldigvis opplever de færreste at huset faktisk brenner ned. Hvis man tenker slik, så gir det liten mening å forsikre småting som mobiltelefoner, tv-er osv. Har du en god nok økonomisk buffer på en bankkonto, kommer du mye bedre ut av det på sikt ved å være «selvassurandør» for slike ting. Hus, bil, liv og helse bør du imidlertid selvsagt forsikre. Men sjekk alltid om du har noen forsikringer igjennom fagforeningen din eller lignende, slik at du ikke er dobbeltforsikret. Å øke egenandelene på forsikringene dine kan også være noe som du kan spare en del på, men også dette forutsetter at du har en god økonomisk buffer.
  15. Sjekk boliglånsrenten og prisen på dine forsikringer en gang per år. Etabler en fast årlig rutine med at du sjekker at du har gode betingelser.
  16. Ønsk deg nyttige ting til jul og til bursdag. Mange gir og får unyttige gjenstander i gave, og litt av grunnen til det er ofte at man svarer «nei, vet ikke helt» eller tilsvarende når man blir spurt om hva man ønsker seg. Ønsk deg heller noe du faktisk trenger, og vær helt konkret når noen spør om gaveønsker.
  17. Ikke kast bort penger på kosttilskudd. Helsekostbutikkene påstår at maten vår har store mangler og at vi derfor trenger tilskudd av ulike typer, men de fleste uavhengige kostholdseksperter er ikke enig i dette. Har du et variert kosthold, trenger du sannsynligvis ikke dyre kosttilskudd.
  18. Bruk bilen lite. Det er veldig dyrt å ha bil, men jeg har full forståelse for at man likevel ønsker å ha en. Unødvendig kjøring er imidlertid både dyrt og skadelig for miljøet (og det gjelder også dersom du har elbil), så det bør du unngå. Det å gå eller sykle er selvsagt også mye bedre for helsen.
  19. Redd økonomien og helsen samtidig. Røyk, snus og alkoholholdig drikke er veldig dyrt i Norge pga. de høye avgiftene. I tillegg vet du selvsagt at dette er produkter som er skadelige for helsen. Bruker du mye på røyk, snus eller alkoholholdig drikke, kan du derfor spare mye på å kutte ned på, eller gjerne kutte helt ut, forbruket av dem.
  20. Bytt til et mobilabonnement med mindre datatrafikk. De fleste av oss har ikke behov for å sjekke Facebook, Twitter og nettsider når vi sitter på bussen eller på kafe. Gjør det bare når du har tilgang til Wi-Fi. Det er i stor grad mengden datatrafikk som skiller mobilabonnementene i dag. Ikke betal for mer enn du trenger.

Ressurser

Comments (4)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Kaifus fra Frihetsfondet (5/24)

Vi har nå kommet til det femte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Kaifus fra Frihetsfondet. Kaifus sin nettside er «En blogg om frihets ervervelse for den kloke og standhaftige sparer» og jeg anbefaler alle å lese hans grundige og gode innlegg. Hans siste innlegg Crypto assets bør være interessant lesning for alle som vil vite mer om blockchain og Bitcoin.

I dette ærlige intervjuet kommer Kaifus inn på en rekke ulike tema som bør være av interesse for alle som har begitt seg ut på reisen mot økonomisk uavhengighet. Personlig likte jeg veldig godt hans beskrivelser av «energitid» og viktigheten av å ha noen prinsipper å leve etter.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg ble født på begynnelsen av 80-tallet i ei bygd et par timer utenfor Oslo. Så langt tilbake som jeg husker har jeg hatt en tilbøyelighet til å filosofere. Jeg var mye syk i tenårene og havnet i flere ulykker (grunnet dårlig risikokontroll), noe som førte til at jeg tilbragte mye tid med tankene mine. Idéen om økonomisk uavhengighet ble egentlig født på den tiden ettersom jeg ikke så for meg et normalt liv grunnet plagene mine. Planen da var å bygge opp en portefølje av aksjer å leve av utbyttene i et lavkostland. Etter videregående jobbet jeg som altmuligmann i en konstruksjonsbedrift. Etter hvert som jeg ble voksen avtok intensiteten i plagene og jeg og min kommende kone ønsket å kjøpe oss leilighet i Oslo. Jeg tømte da mitt første «frihetsfond» og gamblet på at jeg klarte å gjennomføre en utdannelse. Jeg hadde forsøkt det tidligere, men plagene var da for sterke. Vi kjøpte leiligheten få måneder før finanskrisen traff markedet for fullt. I ettertid ser jeg at det var utrolig flaks ettersom jeg ikke hadde aksjer (i noen særlig grad) da markedet kollapset, men det føltes ikke bra å overta ei rønne av en leilighet når boligprisene falt og renta steg. På den tiden hadde vi til sammen 60 % stilling 2,2mill i boliglån, nettopp fått vårt første barn og vi totalrenoverte leiligheten. Det gikk bra! Vi levde på under 3500kr/mnd. i ca. et år! Etter hvert som krisen var et faktum falt renta raskt, noe som etter hvert førte til at vi kunne ha kjøtt i pastasausen. Da jeg begynte å jobbe etter endt utdanning gjorde jeg flere forsøk på å gjenoppbygge aksjeporteføljen jeg hadde hatt tidligere, men jeg hadde elendig risikokontroll og tapte langt mer enn jeg vant. På denne tiden kjøpte vi en større leilighet på prospekt og fikk vårt andre barn.
Jeg fikk så mulighet til å ta med familien å jobbe noen år i Asia. Vi solgte den lille leiligheten og solgte eller gav bort det meste av det vi eide av møbler og ting. Det ble også en foreløpig slutt på aksjespekulasjon, blant annet på grunn av tidsforskjell og mye jobbing. Der var jeg helt i inntektstoppen. Vi hadde gått fra å være lutfattige pasta og ketchup spisere til å kunne kjøpe hva vi ville uten at det egentlig hadde noe å si for økonomien vår. Etter et år fant vi ut at vi måtte begynne å spare. Vi overtok den nye leiligheten, leide den ut og ble i Asia to år til. På denne tiden la jeg mye av grunnlaget for de mer modne tankene mine.

Jeg begynte å studere investeringer, lese årsrapporter, blogger og bøker. Jeg kjøpte så noen fond og begynte å bygge opp en ny portefølje. Jeg traff to trender den gangen. Jeg antok at oljen og NOK skulle falle, så jeg investerte alt i globale fond. Samtidig antok jeg at fremvoksende markeder ville ligge bak resten av verden ettersom jeg ikke så for meg at noen ville gidde å investere der når verdsettelsen var såpass attraktiv i vesten. Jeg var bull på USA! Fondene mine ble ikke så gamle de heller, for når vi omsider flyttet tilbake til Norge ventet en helt annen tilværelse. Vi måtte kjøpe alt nytt, inkl. bil, møbler og klær. Alt finansiert av mitt andre «frihetsfond», men denne gangen med god avkastning. Jeg startet så sparingen for tredje og siste gang i november 2015. Jeg lovte da meg selv å aldri ta noe ut av dette fondet uansett hva som skulle skje. Etter tidligere ulykker, fattigdom, investorblemmer, rikdom og sykdom, flyttet jeg fokuset vekk fra avkastning til risikokontroll. Nå vil jeg hevde at global diversifisering og kvantitativ verdi er hovedprinsippet i min investeringsstrategi.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din Frihetsfondet?
Jeg ønsker å definere et sett med interesser, mål og mening og aktivt strekke meg etter nettopp det. Ved å skrive ned mine tanker tvinger jeg meg selv til å systematisere dem også. Derfra er veien kort til prinsipper som forhåpentligvis vil berike meg og leserne mine og aktivt lede oss mot våre mål. Uten prinsipper vil enkelthendelser fremstå tilfeldige, men ved å leve prinsipielt vil man kunne kategorisere enkelthendelser i henhold til prinsippene å handle deretter. Uten et sett prinsipper styres vi av amygdala (reptil hjernen/frykt og grådighet), noe som impliserer at vi ikke er i kontroll over oss selv mentalt. Som investor, uansett strategi, er det helt essensielt at man handler prinsipielt. Noe annet er dømt til å mislykkes på lang sikt. Jeg ser på bloggen som min mentale journal og håper samtidig at den skaper verdi for leserne også.

Hva er ditt langsiktige økonomisk mål?
Å bli økonomisk uavhengig innen år 2033. I praksis betyr det å opparbeide nok kapital til at jeg vil være i stand til å leve av avkastningen uten å tære på kapitalen. Jeg ønsker altså mer kapital enn jeg matematisk trenger for å leve et godt liv. Det har sammenheng med mine noe dystopiske fremtidsprognoser vedrørende arbeidsmarkedet mine barn vil vokse opp i. Jeg ønsker at frihetsfondet også skal sikre dem mot mulig masseledighet grunnet teknologiske nyvinninger og utflagging. Med tanke på den produktivitetsveksten vi har sett per intelligente innbygger, ser jeg liten grunn til å forvente at verden vil trenge 10 mrd. arbeidstakere i 2050. Det blir trolig fremtidens politiske problem, og der setter jeg frihetsfondet inn som en hedge for barna mine – og deres barn igjen.

Jeg pleier å si at det å jobbe for økonomisk uavhengighet handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, det er jeg enig i. Jeg er komfortabel med utviklingen av mitt frihetsfond og målet om å nå finansiell uavhengighet innen år 2033. Slik sett trenger jeg ikke endre på min inntekt eller sparerate. Likevel ønsker jeg å nå 45 % sparerate for 2017 og 50 % sparerate for 2018. Jeg antar det målet vil nåes ved å øke lønnen litt og redusere kostnadene litt. Jeg syntes det er noe tiltalende ved det å spare meg et friår for hvert år jeg jobber. Avkastningen på kapitalen forsøker jeg å fokusere mer på, men helst ikke på bekostning av den risikojusterte avkastningen. Ikke-korrelerte veddemål av høy kvalitet er primært det jeg strekker meg etter.

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Statistisk slår indeksfond aktivt forvaltede fond med tilsvarende mandat. Samtidig er det slik at fond som slår indeksen over lang tid, neppe slår indeksen hvert år. Det er viktig å huske på at selv Warren Buffet har lagget indeksen i mange år på rad, for så å slå den noen år senere. Det er noe tåpelig med besettelsen om å slå indeksen fra år til år. Hvis du gjør noe annet enn indeksen, bør du selvsagt forvente et annet resultat også. Historiske studier viser dessuten at verdi, momentum, kvalitet og små selskaper over lang tid har slått indeksen. Problemet med slike strategier er at så mange ikke takler å forholde seg rolig når man på år nummer fem ligger mange prosent bak indeksen. Skal man slå indeksen som investor så må man fokusere på investeringsprosessen, metoden og være tro i gode og onde år. Det klarer nesten ingen, derfor er det nok best for de fleste å investere i indeksen. Paradoksalt nok ville nok langt flere slått indeksen hvis de lot være å sammenligne seg med den!

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på de få store kostnadspostene versus å angripe de mange små kostnadspostene?
Egentlig må hver og en sette seg ned å tenke over dette og velge livsstil selv. Hvis man absolutt ønsker seg en enebolig til tolv millioner, så blir man ikke økonomisk uavhengig like fort som om man er fornøyd med en leilighet til fire. Ingen andre enn en selv kan ta det valget. Det samme gjelder jo for shoppeglade kaffelatte drikkere og øltørste hipstere. Man må sette seg ned å virkelig tenke over hva man vil med livet sitt. Selv omfavner jeg det jeg betrakter som nøkternhet, men andre vil kanskje hevde at jeg lever et luksusliv ettersom jeg kan finne på å kose meg med ost og vin på en onsdag. Mitt råd vil være å tenke grundig igjennom hvilken verdi konsumet tilfører livet. Husk at hver krone spart dytter oss nærmere friheten. Det er den arbeidsfrie tilværelsen man utsetter for hver kostnad man påfører seg selv.

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Nei.

Hva er dine tanker rundt det å investere i enkeltaksjer?
Hvis man ønsker å bli økonomisk uavhengig, men ikke har noe kunnskap om aksjer, vil jeg anbefale å investere i globale faktor eller indeksfond, kanskje med en tilt mot nye markeder ettersom disse er attraktivt priset slik situasjonen er nå. Hvis man etter en tid vil ønske å kjøpe noen aksjer tror jeg det vil være klokt å holde den totale andelen aksjer svært lav. Husk også for all del å diversifisere porteføljen. Man ønsker ikke fem IT selskaper, men fem selskaper med lavest mulig korrelasjon. Jeg investerer selv i ca. 35 % aksjer og 65 % i fond og ETFer. Jeg har per nå åtte aksjer, men hensikten er å øke antallet aksjer på sikt for å få en bedre diversifisering. Det har sammenheng med posisjonsstørrelse. Frihetsfondet er ikke stort nok til å bestå av 25 aksjer ennå.

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?

Jeg har selv ønsket meg det lenge, men har ikke investert i det ennå. Det er to grunner til det. For det første er prisene i Oslo området så høye at leieinntekten ikke dekker utgiftene medregnet renter, vedlikehold og husleie. Et kjøp av en utleieleilighet vil da være en ren spekulasjon på prisvekst, noe jeg mener er uansvarlig tatt i betraktning de allerede strukkede prisene vi har i Oslo. For det andre er det mer pass med utleieleiligheter sammenlignet med en ren finansportefølje. Hvis Osloprisene fortsetter å falle, vil enkelte leilighetsobjekter bli kontantstrømpositive. Da kan det være jeg kjøper en leilighet selv om det vil være noe mer pass med den enn aksjer og obligasjoner. Poenget er at utleie er en annen aktivaklasse, noe som totaltsett reduserer standardavviket av mine totale eiendeler.

Du har bodd både i Norge og i Asia. Hva vil du si er de viktigste forskjellene mellom Norge og Asia når det gjelder holdninger til arbeid, penger og forbruk?

Det er jo selvsagt enorme forskjeller fra individ til individ uansett hvor man er i verden, men generelt opplever jeg at folk fra sør-øst Asia er langt mer opptatt av statussymboler man kan bære med seg. De jobber mer, og gir inntrykk av å være mer opptatt av penger. Jeg la merke til at det til og med var vanlig å kjøpe lottokuponger etter at de hadde vært i tempelet for å be, noe de faktisk lo litt av selv.

Hus og hjem prioriteres ikke like mye som i Norge, men familien er viktig. Det er vanlig å sende penger til familien på landsbygda. Det var ikke sjeldent at gamle damer bar gullringer og skrøt seg imellom om sønnen eller datterens fantastiske prospekter i storbyen og hvor elskverdig det er av dem å gi gull til mor.
Jeg mener faktisk at nordmenn er forholdsvis spartanske. Vi lager stort sett maten vår selv, har ikke hushjelp, spiser enkel kost i hverdagen og bruker lite penger på jåleri sammenlignet med hva jeg opplevde som vanlig i Asia. I Norge ser du gjerne ikke hvem som har penger og hvem som ikke har det med mindre du besøker hjemmet deres. Selvsagt bruker nordmenn mye penger også, men den slags ekstravaganse som enkelte asiater praktiserer blir blant mange nordmenn betraktet som klein. Dette er selvsagt bare kultur, for nordmenn tjener enormt mye mer, og konsumerer stort sett alt sammen. Det norske konsumet alminneliggjøres mens det i Asia oftere bærer preg av et behov for å vise seg frem.

Hvilke bøker og/eller nettsider vil du anbefale for dem som ønsker å bli økonomisk uavhengige?

Hvis man allerede har kommet til det punktet at man har skjønt at økonomisk uavhengighet er mulig – og attraktivt, tenker jeg at man kan fokusere på det man eventuelt trenger for å nå målet fremfor den tidvis misjonerende retorikken miljøet selv fører. Selv fokuserer jeg nå mest på investeringer og karakterbygging. Rett og slett kunnskapservervelse. Da må jeg slå i et slag for:

Farnamstreetblog – nettblogg
Pengeblogg – den kjenner dere åpenbart til
How much is enough – filosofisk bok om vestlig overforbruk
A random walk down wallstreet –  for innsikt i indeksfond og vanskeligheten av å slå disse.
What works on wallstreet – for innsikt i hvordan man kan slå indeksfond.
Market Wizards serien – samling av intervjuer av suksessfulle tradere
Principles – Ray Dalio gir fra seg sine prinsipper i denne boken

Generelt mener jeg man bør lese historie. Rett og slett for å forstå at verden faktisk endrer seg, noe mange later til å tro at den ikke gjør. Institusjoner og riker faller, nye paradigmer kommer til og det sikre er slett ikke sikkert. Historielesning kan gjøre enhver ydmyk og samtidig ruste fantasien til å forutse mulige framtidsscenarier.

 

Har du satt deg som mål å bli økonomisk uavhengig og ønsker å bli intervjuet på denne bloggen? Send meg en e-post på pengeblogg@hotmail.com.

Comments (8)

Økonomisk uavhengighet – Hvor tar pengene dine veien? (4/24)

Dette er det første av flere innlegg om kostnadskutt i denne serien om økonomisk uavhengighet. Kostnadskutt kan kanskje høres gørr kjedelig ut, men det er en veldig viktig del av det å arbeide for å bli økonomisk uavhengig. Har du ikke kontroll på kostnadene dine, vil du aldri klare å bli økonomisk uavhengig. Dette gjelder uansett hvor høy inntekt du har. Mange argumenterer for at det er en grense for hvor mye man kan kutte kostnadene, og at det er på inntektssiden at det store potensialet ligger. Det er umulig å kutte kostnadene mer enn 100 %, mens inntekten i teorien kan økes med 100, 200, 500, 1.000, 10.000 % eller mer. Dette er selvsagt riktig, men gir likevel ikke et helt korrekt bilde. Å kutte kostnadene vil i mange tilfeller være en enklere sak enn det å øke inntekten, og potensialet på kostnadssiden er ofte mye større enn det mange tror. Hvis du har fulgt med på programmet Luksusfellen, har du sikkert lagt merke til at mange i starten av programmet hevder at de ikke sløser, men når Hallgeir eller noen av de andre ekspertene peker på hva pengene faktisk har gått til, innser de at de har sløst bort store summer på ting som har gitt liten varig glede. Slik er det for veldig mange. Vår virkelighetsoppfattelse på dette området stemmer veldig ofte ikke med realiteten.

Det er ikke mangel på råd og tips om hvordan man kan spare penger. Søker du på «How to save money» på Google får du millioner av treff. Konkrete råd og tips er selvsagt nyttige, men jeg mener det er like viktig hvordan man tenker rundt det å bruke penger. La oss først se litt på hvor de pengene du tjener hver måned tar veien. Tenk deg at du blir bedt om å fordele den månedlige inntekten din på fire grupper, jfr. kvadrantene i matrisen nedenfor.

La oss se litt nærmere på de fire kvadrantene:

I kvadrant 1 inngår ting som har forventet positiv verdiutvikling og som har ingen eller lave løpende kostnader. Andeler i indeksfond (og aktivt forvaltede fond med lave forvaltningshonorarer), enkeltaksjer og obligasjoner er eksempler her.

I kvadrant 2 inngår ting som har forventet positiv verdiutvikling, men som har middels eller høye løpende kostnader. Et hus er et godt eksempel her. På lang sikt kan man forvente at et hus stiger i verdi, men samtidig er det store årlige kostnader knyttet til det å «drifte» et hus.

I kvadrant 3 inngår ting som har forventet negativ utvikling, men som har ingen eller lave løpende kostnader. Her inngår veldig mye av vanlige forbruksartikler, slik som mat, klær, kjøkkenutstyr og forbrukerelektronikk.

I kvadrant 4 inngår ting som har forventet negativ verdiutvikling, og som har middels eller høye løpende kostnader. Det meste med motor inngår i denne kvadranten, og bil er det mest typiske eksempelet.

Hvilke kvadranter du putter pengene dine i hver måned er av avgjørende betydning for privatøkonomien din på sikt. Den vanlige, småsløve forbruker putter det meste i kvadrant 3 og 4, de litt mer fornuftige putter en god del i kvadrant 2, mens vi som arbeider for økonomisk uavhengiget er nødt til å vri en større og større andel av månedlig inntekt over i kvadrant 1. Rikdom og frihet skapes i kvadrant 1.

Kvadrant 4 fortjener litt ekstra oppmerksomhet, for mange undervurderer hvor ille det faktisk er å putte mye penger i denne kvadranten. Biler kan for eksempel være både praktiske og morsomme, men de er en forferdelig dårlig «investering». Ikke bare faller de kraftig i verdi (et verdifall på en tusenlapp i uken er slett ikke uvanlig for en nyere bil), men i tillegg er driftskostnadene veldig høye. Når målet er økonomisk uavhengighet, er det svært viktig at du er veldig bevisst på at du ikke skal putte mer enn det som er helt nødvendig i denne kvadranten. Når det er sagt, så har jeg full forståelse for at mange har behov for å ha en bil. Selv bor jeg i gangavstand til mye, men pga. fritidsaktiviteter for ungene, storhandel og andre ærend er det veldig praktisk å ha en bil. Men det er snakk om kun en bil. Økonomisk uavhengighet er viktig for meg, så en bil nummer 2 (som selvsagt kunne vært praktisk i enkelte tilfeller), motorsykkel eller båt er helt uaktuelt for meg nå når jeg befinner meg i akkumuleringsfasen.

Figuren nedenfor viser hvordan du bør tenke. Plasser mindre i kvadrant 4 og 3 og mer i kvadrant 1. Kvadrant 2 er litt mer komplisert. En utleieleilighet kan for eksempel være en god investering, men den befinner seg opplagt i kvadrant 2. Dyre aktivt forvaltede fond befinner seg også i denne kvadranten. Det er netto avkastning som teller, og hvis du vet hva du gjør kan det å plassere penger i kvadrant 2 være smart. Mitt personlige ideal er imidlertid en lettpleid finansportefølje, så jeg har fullt fokus på kvadrant 1.

Pugg denne matrisen og ha den i bakhodet i alle situasjoner der du skal avgjøre hva du skal bruke penger på. På sikt kan dette ha en dramatisk effekt på hvor raskt du vil klare å bli økonomisk uavhengig.

En annen potensiell «vekker» er alltid å vurdere «alternativkostnaden» ved det du bruker penger på. La oss si at du har kr 10.000 som du enten skal bruke på en ny tv eller på andeler i indeksfond. La oss si at tv-en faller med 20 % i verdi hvert år og blir verdiløs etter sju år, mens indeksfondet stiger med 10 % i verdi hvert år. Verdiutviklingen framgår av tabellen nedenfor.

De fleste vil hevde at tv-en koster kr 10.000, men tar man hensyn til alternativkostnaden, koster den kr 19.487 på sju års sikt, og enda mer på lengre sikt. Etter 30 år vil pengene i indeksfondet være verdt kr 174.494. Hvis du tenker i disse baner, vil du sannsynligvis tenke deg om i hvert fall to ganger før du kjøper deg ny tv, ny iPhone eller ny bil.

Det kan være mye å hente på å kutte ut den daglige tabloidavisen eller å forhandle deg fram til lavere boliglånsrente, men som nevnt tror jeg måten du tenker på rundt det å bruke penger også er utrolig viktig. Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi handler, som igjen påvirker hvilke resultater vi oppnår på sikt.

Ressurser

  • Nettsiden til JL Collins. Collins er forfatteren av den utmerkede boken The simple path to wealth, og nettsiden hans inneholder mange gode artikler om Fuck You Money og økonomisk uavhengighet.
  • Boken Secrets of the millionaire mind av T. Harv Eker. Dette er en meget velskrevet bok om hvordan du må tenke for å bli velstående.

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.