Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I aksjemarkedet er det et ordtak som sier noe sånt som at «det alle vet, er det ikke noe å tjene på». Med dette menes at informasjon som er godt spredt og som mange har handlet ut ifra, er verdiløs. Men gjelder dette bare i aksjemarkedet? Jeg vil påstå at dette gjelder mye mer generelt enn som så. I arbeidslivet blir man som regel lønnet ut ifra spesifikk kunnskap, ikke generell kunnskap. Selvsagt bør det her være en viss balanse. Fagpersoner som kun har kunnskap innenfor sitt snevre fagfelt, blir kjedelige samtalepartnere og som regel ikke så godt likt. Samtidig er det svært mange som bruker mye av fritiden sin til å lese tabloidaviser, se nyheter på tv og lese bøker som de mottar fra en bokklubb. Den kunnskapen slike mennesker tilegner seg, kan komme godt med i sosiale sammenhenger, men de oppnår som regel ikke noe høyere inntekt på grunn av den. Er målet ditt høyere inntekt, og du bruker mye tid på å skaffe deg generell kunnskap, bør du kutte ned på tiden du bruker på å lese avisen o.l., og heller bruke tiden på å tilegne deg spesifikk kunnskap.

Å oppnå gode resultater, tar tid. Å holde på motivasjonen er derfor av avgjørende betydning. Å lage en personlig «drømmeliste» kan være til hjelp i denne sammenheng. Med dette mener jeg en liste over alt du ønsker å gjøre og oppnå, men som du i dag ikke har anledning til, på grunn av mangel på penger og tid. Kanskje har du satt deg som mål å bli økonomisk uavhengig. Dette er et mål som krever innsats og motivasjon over mange år. Å ha noe konkret å se fram til, kan derfor være til stor hjelp.

Her er noen eksempler på momenter til en slik drømmeliste:

• Å reise til 80 % av alle land i verden
• Å besøke alle norske kommuner
• Å kunne være ute i dagslys på vinteren, i stedet for å sitte på kontoret
• Å ha mye bedre tid til å være sammen med de jeg er glad i og bryr meg om
• Å bli ekspert på westernfilmer
• Å lære å spille piano
• Å kjøpe et hus med stor garasje, slik at jeg har plass til å mekke på motorsykkelen og veteranbilen min
• Å lese alle bøkene til «de fire store»
• Å starte et rockebank
• Å skrive en kriminalroman
• Å komponere en rockeopera
• Å lære russisk og reise til Moskva
• Å ha tid til å komme i ordentlig god form og fullføre et maraton
• Å ta med hele slekta på to ukers ferie i Tailand
• Å skrive et filmmanus

På engelsk har man uttrykket «go the extra mile». Jeg har ikke sett noen god norsk oversettelse av dette uttrykket, men poenget er at dersom man skal oppnå gode resultater innenfor et felt, er man nødt til å stå på mer enn andre. Slik er det også med penger og rikdom. Gjennomsnittlig innsats gir kun gjennomsnittlige resultater. Har du satt deg som mål å bli velstående, må du altså innstille deg på at du må stå på mer enn andre.

Hva betyr så dette i praksis? Du må stå på mer enn andre på alle områder som har med penger å gjøre. Du må arbeide mer og mer effektivt enn andre. Du må bruke mer av fritiden din til kompetanseøkning enn andre. Du må følge bedre med på hva som rører seg i aksjemarkedet, eiendomsmarkedet og rentemarkedet enn andre. Då må spørre om høyere lønn, lavere rente osv. oftere enn andre. Du må sette deg flere og mer konkrete mål enn andre. Du må tenke større og mer langsiktig enn andre. Du må tenke mer kreativt og positvt enn andre. Dette er bare noen få eksempler. Du må selv i stor grad komme fram til hva du må prioritere høyere enn andre for å nå målene dine. Stå på mer enn andre, og resultatene vil garantert komme på sikt!

Etter hvert som du opparbeider deg god kompetanse innenfor personlig økonomi, føler du kanskje behov for å dele denne kunnskapen med andre. Jeg vil anbefale deg å være svært kritisk til hvem du gir økonomiske råd til. Begrunnelsen for dette er at personlig økonomi er et sensitivt område for mange, og begynner du å gi råd til personer som mener de ikke trenger eller ønsker det, blir du lett oppfattet som en bedreviter. For all del, gi gjerne råd til personer som klart uttrykker et ønske om å lære noe. Men mange mennesker har bestemte oppfatninger og meninger som de nekter å gi slipp på, og er derfor mer opptatt av å rakke ned på andre som tenker og handler litt annerledes, enn å utfordre sin egen virkelighetsoppfatning. Slike mennesker bør du holde deg unna. Å prøve å lære slike mennesker noe, kan være svært frustrerende og er som regel bortkastet tid.

Det er et buddistisk ordtak som sier at «when the student is ready, the teacher will appear». Ikke gi råd til personer som ikke er klare for å motta dem!

Shopping er en av de mest utbredte hobbyene blant amerikanske tenåringsjenter. Jeg er usikker på om det er gjort noen undersøkelser på dette i Norge, men dersom man setter seg på en benk på et kjøpesenter og observerer, vil man raskt se at også mange nordmenn ser ut til å bruke shopping som en fritidsaktivitet. Er dette fornuftig bruk av tid?

Jeg tror det er svært nyttig for hver og en av oss å tenke igjennom hvorfor vi shopper. At man faktisk har behov for det man kjøper, er langt ifra den eneste begrunnelsen. Her er noen andre:

• Man shopper fordi man kjeder seg og bruker dermed shopping som en fritidsaktivitet. Shopping handler ofte mer om å få dekket følelsesmessige behov, enn om å få dekket grunnleggende fysiologiske behov.
• Man shopper fordi man har fått lønn (eller andre penger) og pengene «brenner i lomma». Mange klarer rett og slett ikke å ha penger stående på konto.
• Man shopper fordi man er lei seg eller ensom, og bruker dermed shopping som en slags terapi. Dette er dog en dårlig form for terapi, da gleden over å kjøpe seg noe nytt, sjelden er særlig langvarig.

Akkurat som man ikke bør tilbringe mye tid på et konditori når man ønsker å gå ned i vekt, bør man heller ikke tilbringe mye tid på shoppingsentre når man ønsker å bruke mindre penger. Shoppingsentre legger ned mye arbeid i å skape en atmosfære som gjør at folk legger igjen mest mulig penger. Mange av effektene de bruker, er ikke den gjennomsnittlige forbruker klar over. Unngå derfor shoppingsentre når du ønsker å redusere forbruket.

En god shoppingvane er å spørre seg selv om hva den egentlige årsaken til at man ønsker produktet er. Neste gang du har en ny mp3-spiller eller ei dvd-plate i hånda på butikken, bør du altså stoppe opp og spørre deg selv om hvorfor du egentlig ønsker å kjøpe dette produktet. Og vær helt ærlig med deg selv. Målet er at du skal få et bevisst forhold til hvorfor du shopper. Er du usikker på dette, bør du legge produktet tilbake i hylla.

Når man har kommet godt i gang med å endre de økonomiske vanene sine, kan det være fristende å lene seg tilbake og være fornøyd med tingenes tilstand. Kanskje har man allerede oppnådd noen små seiere – litt høyere lønn, lavere kredittkortgjeld, endel midler i aksjefond og lignende. Man skal selvfølgelig være glad for de små seierne man har oppnådd, men det er viktig å ikke gi slipp på de langsiktige målene sine og fortsette å stå på.

For mange vil det å komme ordentlig i gang, være noe av det vanskeligste. Når du har oppnådd noen små seiere, er du ofte igjennom det verste. Suksess avler suksess, men det forutsetter at du er tålmodig og ikke gir opp når du har kommet godt igang.

Det er så mye lettere å bruke penger enn å tjene dem. Sannsynligvis er du enig i dette, men har du tenkt over hvor stor denne forskjellen egentlig er? La oss for eksempel ta beløpet kr 10.000. Hvis vi tenker netto utbetalt lønn, så vil de fleste måtte arbeide i flere dager (og mange også flere uker) for å tjene kr 10.000. Hvor lang tid ville du trenge dersom du måtte bruke dette beløpet? Sannsynligvis bare noen timer eller minutter. Det er altså en voldsom forskjell, og dette har større konsekvenser enn mange er klar over. Det viktigste å huske på i denne sammenheng, er at man må passe svært godt på de pengene man tjener. Det er nærmest et uendelig antall butikker, restauranter, nettbutikker og andre kommersielle aktører som har veldig lyst på pengene dine, så med mindre du passer godt på dem, vil du som regel ikke beholde dem særlig lenge.

Glem derfor aldri at det er så mye lettere å bruke penger enn å tjene dem. Pass på pengene dine. Du bruker store deler av livet ditt på å tjene dem, så ikke sløs dem bort.

Et tips for å få ting gjort, er å forestille seg at dagen i dag er den siste før man går ut i ferie. De fleste får gjort mye mer dagen før de går ut i ferie enn andre dager, og dette kan du forsøke å utnytte ved å forestille deg, enten hver dag eller i hvert fall en dag i uka, at dette er den siste dagen før ferien.

Prøv dette i morgen og se hvor mye du får gjort. Hvor mye mer kunne du fått gjort, dersom du hadde vært så effektiv hver eneste arbeidsdag?

To personer med samme utdannelse, samme erfaring og samme kompetanse, kan ha høyst forskjellig lønn. Dette kan rett og slett skyldes hvor ofte disse to personene tør å diskutere lønn med sjefen. Du skal selvsagt ikke plage sjefen din med å be om høyere lønn annenhver dag, men at sjefen er klar over at du over tid forventer økt lønn hvis du gjør en god jobb, er en stor fordel. Det er derimot viktig at du ikke gjør dette for tidlig. Begynner du i en ny jobb, må du først vise at du kan gjøre en meget bra jobb. Deretter kan du be om økt lønn. Be aldri om økt lønn før du har vist at du duger. Enkelte bruker argumenter som ”Jeg har syv års høyere utdannelse og høyt studielån” eller ”Jeg har stor familie å forsørge” for å oppnå høyere lønn, men dette er ikke den riktige måten å gå fram på. Du blir, og bør bli, lønnet ut ifra hvor verdifull du er for selskapet du arbeider i, ikke ut ifra hvor stort behovet ditt er for høyere lønn.

Det er også viktig å følge med på hva andre med tilsvarende kompetanse som deg tjener. Dersom du finner ut at du ligger langt under gjennomsnittet, og du vet at du gjør en god jobb, bør du fortelle sjefen om dette. Ofte vil det å fortelle sjefen om din situasjon være tilstrekkelig for å øke lønna. Får du ingen forståelse for dine krav, bør du vurdere å skifte jobb.

Det er tre hovedbegrunnelser for at man velger å ikke lage mat hjemme:

• Man har ikke orket å lære seg å lage god mat
• Man har ikke tid til å lage mat
• Man ønsker å hygge seg med et måltid ute

Av disse tre begrunnelsene, er det kun den siste som økonomisk sett er fornuftig. Den første begrunnelsen skyldes rett og slett latskap, og er man lat på ett område, er man ofte lat på andre områder også. Den andre begrunnelsen skyldes enten dårlig planlegging i hverdagen, eller at at man har fylt dagene med så mange aktiviteter, at man mener at man ikke har tid til å lage mat selv. Hovedproblemet med de to første begrunnelsene, er at de fort koster veldig mye penger. Dersom man ikke orker å lære seg å lage mat, eller mener man ikke har tid til å lage mat, spiser man gjerne ute mye oftere enn nødvendig.

Hvilken mat du spiser og hvordan du spiser den, har stor påvirkning på helsa di. Sett derfor av tid til matlaging i hverdagen. Spis ute for å hygge deg en gang i blant. Planlegg disse måltidene på forhånd og sett av god tid. Å stresse seg igjennom et måltid fra en fast-food-restaurant er hverken bra for helsa eller lommeboka di.