Archive for Sponsede innlegg

Hvilket fond skal jeg velge

Dette er et sponset innlegg.

 

Fondssparing blir en stadig mer populær sparingsform blant norske borgere. Nordmenn har faktisk aldri spart mer i fond enn de gjør for øyeblikket. Særlig har det vært en økning blant de yngre.

 

Hvorfor er fond så populært?

Det er nok flere grunner til at fond har blitt så populært. Hovedgrunnen er nok den nåværende økonomiske perioden, som har vært preget av lang og stabil økonomisk vekst. Dette fører for det første til at de fleste har mer penger og dermed er mer villige til å investere. For det andre har dermed også aksjemarkedet vært i positiv vekst, hvilket gjør det mer fristende å investere i aksjefond. De siste tiårene har nær sagt alle aksjefond gitt relativt høy positiv avkastning.

En annen grunn er selvfølgelig fondenes egenskap i seg selv. Fond er ekstremt appellerende for småinvestorer som ønsker relativt høy avkastning kombinert med mindre risiko, da risikoen spres over en rekke verdipapirer. Småinvestoren trenger da heller ikke bruke mye tid på arbeidet, men kan overlate dette til en fondsforvalter mot et lite honorar.

 

Men hvilke forskjellige fond finnes?

Mange som er interesserte i å investere i fond er imidlertid usikre på hvilket fond de skal velge. Grunnen til dette er at det finnes en rekke forskjellige fond. Overordnet faller fondene inn i kategorien verdipapirfond. Innenfor denne kategorien finner man imidlertid en rekke undergrupper.

Det mest vanlige verdipapirfondet er aksjefondet. Dette er også den fondstypen som er mest populær i Norge. Andre kjente verdipapirfond er obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

 

Aksjefond

Aksjefond er, som de fleste vet, et fond der fondsforvalteren forvalter midlene i en rekke forskjellige aksjer. Man har en rekke forskjellige aksjefond. For det første deler man aksjefond inn i forskjellige bransjefond og geografiske fond.

Du kan for eksempel ha et aksjefond hvor forvalteren kun investerer midlene i selskaper innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren. Andre aksjefond investerer derimot i mange forskjellige bransjer.

På lik linje investerer enkelte forvaltere kun innenfor Norge eller andre spesifikke geografiske områder som for eksempel Norden, mens andre investerer globalt i hele verden.

Som oftest inndeler man imidlertid fond inn i kategoriene indeksfond og aktive fond.

Ved et indeksfond investerer kun forvalteren midlene ut fra en aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som skal speile utviklingen til et marked.

For eksempel inneholder OSEBX-indeksen et representativt utvalg selskaper fra Oslo Børs. Her er selskapene tilstrekkelig mange og diversifiserte slik at OSEBX-indeksen vil bevege seg i takt med den samlede utviklingen av alle selskapene notert på Oslo Børs.
Følger indeksfondet OSEBX-indeksen vil fondet da gå med positiv avkastning hvis Oslo Børs utvikler seg positivt, men fondet vil da gå med negativ avkastning dersom Oslo Børs utvikler seg negativt.

I et aktivt fond investerer derimot forvalteren midlene fritt i forhold til selskapene han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond er dermed mer aktivt, da forvalteren må gjøre mer analyser og undersøkelser av selskapene vedkommende investerer i. Skjebnen til et aktivt fond blir dermed mer avhengig av forvalterens evne til å investere i de rette selskapene. Vi vil straks under forklare hvilke av disse fondene som er det beste aksjefondet i forhold til hvem som investerer.

 

Rentefond

Rentefond fungerer på lik linje som aksjefond, med unntak av at fondsforvalteren her investerer midlene utover en rekke forskjellige rentebærende papirer.

Innenfor rentefond har man kategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige og private rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner.

De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.

 

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og rentefond. Et kombinasjonsfond kan variere ut fra fordelingen av antall aksjefond og rentefond. Noen kombinasjonsfond investerer majoritetene av midlene i et aksjefond, mens andre investerer majoriteten av midlene i et rentefond.

 

Så hvilket fond skal jeg velge?

Hvilket fond du bør velge vil avhenge av hvor mye risiko du vil ta. Jo mer risiko du tar jo større avkastning kan du også potensielt få. Aksjefondene innebærer størst risiko og kan dermed gi størst potensiell avkastning. Rentefondene er mindre risikable, men gir vanligvis kun noe høyere rente enn de beste høyrentekontoene i banken.

Det blir også vanskelig å si generelt hvilket fond som vil innebære mest risiko og ikke. For eksempel vil et aksjefond som kun investerer i den norske eiendomsbransjen være langt mer risikabelt enn et globalt aksjefond som investerer i en rekke markeder. Like fullt vil et rentefond som investerer i rentepapirer med mer enn 5 års varighet være langt mer risikabelt enn et pengemarkedsfond.

Man må dermed se spesifikt på hvert konkrete fond før man kan avgjøre risiko og potensiell avkastning.
De fleste nordmenn investerer i aksjefond. Disse fondene gir høyest potensiell avkastning, og har i løpet av de siste årene vært veldig lønnsomme når du samler fondene under ett.

Forbrukerrådet gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de undersøkte hva som var best av aksjefond og indeksfond. I denne undersøkelsen kom indeksfondene best ut. Forbrukerrådet undersøkte 157 aksjefond over perioden 1998-2017.

I testen ga nesten alle aktive fond negativ avkastning sammenlignet med referanseindeksen, når man la til forvaltningskostnadene. Det var kun de norske fondene som ga positive resultater i forhold til indeksfondene. Her er resultatene:

  • Globale fond: – 0,89 %
  • Europeiske fond: -1,08 %
  • Nordiske fond: – 3,48 %
  • Norge fond: 0,86 %

Det er her viktig å presisere at de aktive fondene egentlig vant over indeksfondene samlet. Problemet er imidlertid at forvaltningshonorarene er mye høyere ved de aktive fondene slik at disse spiste opp fortjenesten til hver enkelt småsparer. Dermed var likevel indeksfondene de mest lønnsomme for småsparerne, med unntak av fondene som fokuserte på norske selskaper.

En løsning kan dermed være å investere majoriteten av aksjene i globale indeksfond, da de fleste mener dette innebærer minst risiko. Går et marked nedover vil det ikke da påvirke den samlede porteføljen så mye. I tillegg kan man krydre dette med å investere i et aktivt norsk fond, som da vil innebære mindre risiko siden du har investert en mindre del av porteføljen.

Annonser

Comments (1)

Refinansier kredittkortgjeld og spar tusenvis

Dette er et sponset innlegg.

 

Det begynner nærmest å hope seg opp av kloke hoder som krever økonomiopplæring i grunnskolen. Dette skyldes fortrinnsvis at stadig flere nordmenn havner i gjeldsfella, og spesielt den yngre garde. Inkassogjelden alene er i milliardklassen. I tillegg kommer alle gjeldsproblemene som enda ikke har havnet i innboksen til inkassoselskapene.

Hva koster kredittkortgjelden?
De årlige rentene på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 25%. Det finnes både kort som er rimeligere og de som er merkbart dyrere, enda sistnevnte er i mindretall. Effektiv rente, der gebyrer tas med, er naturligvis høyere. I regnestykket er det også viktig å inkludere den rentefrie betalingsperioden, sier Entercard.no.

Basert på dette kan vi grovt sett påstå at for hver ti tusen kroner vi skylder kredittkortselskapet, betaler vi en avgift på over 2 500 kroner i året. Til sammenligning vil samme sum koste omtrent 250 kroner (2,5% rente) på et typisk boliglån.

Gang med antallet kort
Hvem har kun ti tusen kroner i kredittgjeld, og hvem har kun ett kort? Dessverre er slike tall utopiske for et økende antall personer med gjeldsproblemer. Summen av gjeld er ofte langt høyere, og mange har i tillegg gjeld fra flere kredittkort på samme tid. Uansett hvor stor gjelden er, kostnadene er skyhøye sammenlignet med andre låneformer.

Men vi betaler jo ned på gjelden…
Riktignok betaler de fleste ned på kredittgjelden, og renteberegningen endres derav månedlig. Samtidig vet vi imidlertid at mange har kontinuerlig gjeld til kredittselskapene, og ny kreditt tas opp like raskt (og ofte raskere) enn den betales tilbake. Dette er den berømte gjeldsfella, der kostnadene til slutt blir så høye at de er vanskelige å betjene. Derfra er ikke veien lang før vi risikerer inkassosaker og betalingsanmerkninger.

Slik sparer du 22 500 kroner på ett år
Tenkt at du skylder 100 000 kroner til et eller flere kredittkortselskap, blir totalkostnadene per år omtrent 25 000 kroner. Dette kan du refinansiere med et lån, så fremt du er kredittverdig og finner en velvillig bank. Har du mulighet til å bake gjelden inn i et boliglån, vil kostnadene dine bli omtrent 2 500 kroner per år, om vi fortsatt legger til grunn samme rente som ovenfor.

Ett hundre tusen kroner betales sjelden ned i løpet av et år. Legger vi til kostnadene for det antallet år du bruker på nedbetalingen, blir innspart sum betydelig høyere.

Mye billigere selv med forbrukslån
Om du ikke har boliglån å benytte deg av, og i stedet refinansierer med et usikret forbrukslån, vil kostnadene bli høyere enn om du refinansierer med boligen som sikring. Rentetilbudene vil også variere langt mer. På forbrukslån fastsettes rentene basert på låntakerens kredittscore, og kan være fra omtrent 8% og helt opp til 20% i de verste tilfellene. Kostnadene på den refinansierte gjelden blir dermed et sted mellom 8 000 kroner og 20 000 kroner i vårt regnestykke. På lik linje med lån uten sikkerhet har du rett til å betale ned all utestående gjeld på et kredittkort når du selv ønsker.

I tillegg til innsparte renteutgifter, betaler vi også et færre antall månedlige gebyrer. Som vi ser; her er det uansett penger å spare sammenlignet med hva kortselskapet krever, selv for de som ikke får de billigste forbrukslånene.

Veien til rimelig gjeldslette uten sikkerhet
Hvis det ikke er aktuelt å bruke bolig som sikring for refinansieringen, er det spesielt om å gjøre å sammenligne prisene fra de enkelte bankene. At rentetilbudene baseres på søkerens kredittscore, utelukker slettes ikke store prisforskjeller. Du bør derfor sende søknader til så mange banker som mulig, og dermed gi deg selv et bedre sammenligningsgrunnlag.

Her kan det lønne seg å bruke sammenligningssider som forbrukslån.no, eller gå via en av de mange låneformidlerne. Oversikt over formidlere finner du også på portaler som den vi nettopp nevnte.

Klippe kortene i to?
Selv om kredittkortene blir noe svartmalte i denne sammenhengen, er det ikke til å komme bort ifra at de også har sin nytteverdi. Problemene med kortene er sterkt knyttet til de tilfellene der brukeren opparbeider seg høy gjeld. Er du av typen som drar kortene litt for lett, vil nok de fleste økonomer anbefale at du klipper kortet i to. Er du av den mer forsiktige og økonomiske typen, havnet du neppe i elendigheten uansett.

Husk at kortene leveres med en rentefri nedbetalingsperiode, som i gjennomsnitt utgjør 45 dager (kilde: kredittkortinfo.no). Betaler du tilbake alt du skylder innen den tiden bør det ikke stå noe i veien for å bruke et kredittkort.

Hva du enn velger å gjøre med kredittkortet og gjelden, bruk aldri kortet til å nedbetale kravene. Det er det samme som å utsette problemene, i tillegg til at du sannsynligvis pådrar deg enda høyere kostnader.

Annonser

Kommentarer

Les dette før du tar opp forbrukslån som utenlandsstudent

Dette er et sponset innlegg.

 

En utdannelse i utlandet kan koste mye penger og studentene virker til å ha en delte meninger om hvorvidt støtten fra Lånekassen holder.

Regionale prisforskjeller har i tillegg mye å si for studentenes økonomiske livssituasjon. F.eks – en utdannelse i vestlige land som Storbritannia og USA vil i gjennomsnitt være mer kostbart enn land som Kina og India.

 

Hvorfor velge forbruksfinansiering?
Norsk lov dikterer en rekke forhold knyttet til studier i utlandet. Blant annet har utenlandsstudenter ikke rett til å motta støtte til nettstudier, enda de befinner seg på skolens område. For mange kan nettstudier være nøkkelen til en raskere fullført utdannelse, så dette byr på problemer.

Spørsmålet blir om det er verdt å ta opp ekstra lån, for å korte ned på studietiden?

For undervisningsåret 2018/19 er den totale støtten begrenset til ca. 420 000 kr per år. Dette er riktignok mye penger, men det forutsetter at man oppfyller alle kravene som stilles av Lånekassen.

Ferske tall viser at over 70 000 studenter har tydd til forbrukslån for å dekke utgiftene sine de siste årene. Det inkluderer riktignok både studenter innenlands og utenlands.

 

Vanskelig å lånefinansiere utenlandsstudier
Enda man studerer i utlandet, regnes man fortsatt som bosatt i Norge. Av den grunn står man heller ikke registrert som utvandret i Folkeregisteret. Dette er viktig, ettersom bankene kun tilbyr forbruksfinansiering til de som er bosatt i landet.

Ønsker du å lese mer om generelle krav kan du klikke deg inn på www.forbrukslån.no, hvor du finner en egen FAQ seksjon om lån til forbruk.

Videre vil bankene kreve dokumentasjon på inntekt, som kan være utfordrende for utenlandsstudenter. Mange har riktignok jobb ved siden av studiene, men dette gjelder i hovedsak de som studerer innad i EU sonen.

De som studerer i et land hvor de ikke får arbeidstillatelse har derfor få valg når det kommer til søknader om lån. En løsning kan være å snakke med foreldre eller besteforeldre, men det bør kun skje under de rette omstendighetene.

 

Kun ett tilfelle hvor du bør vurdere ekstra finansiering
Å studere i utlandet kan føre med seg flere fordeler i form av opplevelser, språkkunnskaper og annet. Likevel er det viktig å ha en realistisk tilnærming til kostnadene, og hvor mye man evner å betale. Med dagens støttenivå fra Lånekassen er det mulig å finansiere studier hos høyt rangerte skoler i de fleste land.

Målet bør alltid være å ha en så lav gjeldsbyrde som overhodet mulig.

Studenter bør kun vurdere forbrukslån i de tilfeller hvor det kan føre til et kortere studieløp. Har man muligheten til å korte ned studietiden vil fordelen være at man kan tre inn i arbeidslivet raskere. Før du tar en endelig beslutning bør du gjøre en grundig sammenligning av alle lån, og finne tilbudet med lavest mulig rente.

 

Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 12,99%, tot. kostnader kr 91 732,-

Annonser

Kommentarer

Trenger du forbrukslån?

Dette er et sponset innlegg. 

 

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Omtrent 10 % av norske husstander har ett eller flere forbrukslån og gjennomsnittlig låneopptak er på kr 110.510 (tall fra 2016). Denne finansieringstypen er et godt verktøy for å skaffe rask kapital. Men som alle verktøy krever det en viss kunnskap om hvordan du bruker det. Du behøver ikke være ekspert. Alle kan slå inn en spiker ved hjelp av en hammer, selv om de ikke er utdannede snekkere. Men hvis du ikke skjerper deg, kan du oppleve at spikeren bøyer seg før du har slått den inn.

Det kan være mange årsaker til at man ønsker å ta opp et forbrukslån, for eksempel kjøp av forbruksvarer, reise, oppussing og som en ekstra buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Fellesnevneren er som regel at det er snakk om at man raskt har behov for penger. Betingelsene på ulike forbrukslån, og da spesielt når det gjelder rente og nedbetalingstid, varierer imidlertid en god del, så man bør ikke nødvendigvis bare ta opp lån hos den første tilbyderen man kommer over.  Ved å bruke litt tid på å finne det riktige forbrukslånet for akkurat deg, reduserer du risikoen for negative opplevelser i ettertid. I denne forbindelse kan nettsiden til Norsk Kreditt være til god hjelp. Norsk Kreditt sammenligner forbrukslånbanker i Norge, og med et blikk på nominell rente, renteeksempelet, maks lånebeløp og løpetid får du et godt utgangspunkt for å finne det forbrukslånet som passer akkurat for deg. Norsk Kreditt forsøker til enhver tid å holde renter og betingelser oppdaterte på sine sider, og etterstreber å være den mest oppdaterte guiden i Norge. Når nye aktører kommer til i år, vil de opplyse om dette.

På Norsk Kreditt sin nettside vil du også finne en forklaring på ord og uttrykk du bør ha god kjennskap til når du vurderer å ta opp et forbrukslån.

Comments (2)

Økonomiske oppgangstider fører til økt utlånsvekst

Dette er et sponset innlegg. 

 

Den norske økonomien har tatt seg opp betraktelig de siste årene og preges for tiden av høy verdiskapning og lav arbeidsledighet. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu i 2018, der blant annet oljeprisens utvikling er en viktig årsak. Noen analytikere spår en kraftig prisoppgang, med opptil 80 USD per fat nordsjøolje mot utgangen av året.

Effekten av lave renter
Lavrente-klimaet har også vært til stor fordel for en annen norsk industrisektor. Bank og finansnæringen har kunnet vise til rekordhøy utlånsvekst og gode profittmarginer. En norsk økonomi i høygir kombinert med lave renter har ført til en dominoeffekt i finansmarkedene. Nordmenn låner stadig mer penger, samtidig som misligholdet er lavt.

En viktig årsak til utviklingen har vært sentralbankens rentepolitikk, med lav styringsrente og den usedvanlig billige tilgangen til penger. Ola og Kari Nordmann har de siste årene kunnet ta opp boliglån til et rentenivå under 4 %. Kontrasten er enorm sett opp mot bankkrisen på 80-tallet og de rentenivåene vi så i ettertid.

Flere velger å låne penger uten krav til sikkerhet
Også innen andre deler av banknæringen har vi sett tegn til en høyere utlånsvilje. Forbrukslån og andre såkalte «lån uten sikkerhet» har blitt et yndig objekt blant de som ønsker seg litt ekstra økonomisk frihet. Ved hjelp av BankID og noen få tastetrykk kan man få penger utbetalt på kort tid, og ofte før et døgn har passert.

En viktig pågangsdriver til utviklingen er de norske låneportalene som promoterer de finansielle produktene. En rekke slike sider har blomstret opp de siste årene, hvor de spesialiserer seg innen formidling av usikret kreditt. Et eksempel på en slik portal er billigeforbrukslån.no, som lister opp alle tilgjengelige forbrukslån i det norske markedet.

Den teknologiske utviklingen har også ført med seg en del viktige endringer, i form av raskere og mer effektiv informasjonsutveksling. Et økende antall låntakere velger nemlig å refinansiere boliglån og annen type sikret kreditt. Det finnes riktignok regler som straffer låntaker økonomisk ved bytte av huslån, men prisforskjellene har blitt såpass store at det likevel lønner seg.

Refinansiering kan spare låntaker for store beløp
Ikke for å glemme de fordelene som følger refinansiering av usikret gjeld. Her kan prisene variere svært mye med tilbud om alt fra 7,00 prosent til 40,00 prosent effektiv rente. Avhengig av størrelsen på lånet kan det fort være tusenvis av kroner å spare med noen enkle tastetrykk. Forbrukerportalen refinansiere.net forklarer hvorfor en slik tilnærming lønner seg, hvor de fokuserer på følgende punkter:

  • Det koster ingenting å søke om refinansiering. Det verste som kan skje er at bankene sier nei.
  • En søknad om refinansiering er helt uforpliktende. Får du et tilbud du ikke er fornøyd med kan du derfor takke nei uten økonomiske konsekvenser.
  • Til forskjell fra boliglån er du ikke «bundet» til en nedbetalingsperiode. Bankene har ikke mulighet til å kreve ekstra betalt dersom du sletter hele lånet ditt og flytter det til en annen bank.

Av disse årsaker velger stadig flere nordmenn å legge inn uforpliktende søknader om refinansiering. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu med det første!

Kommentarer

Spar store summer ved å sammenligne lån

Dette er et sponset innlegg.

 

Trenger du penger, men er usikker på hvor du skal starte? Du er ikke den eneste. Det er gjerne lettvint å gå til nærmeste bank, søke om lån, og godta det første tilbudet man får fremlagt, men da kan det fort bli dyrt for deg.

Bankbytte sitter langt inne hos oss nordmenn. Mange er fortsatt kunder der de fikk inn konfirmasjonspengene, uten å tenke over det. I følge en undersøkelse for noen få år tilbake, hadde kun 5% byttet bank de siste årene. Hele 67% hadde hatt samme bank i over 10 år.

Hvorfor er det slik? En av grunnene er antageligvis at bytte av bankforbindelse er forbundet med mer papirarbeid, og det blir flere ting å huske på / lære seg i etterkant. Som regel koster det å tid og penger å skifte bank i form av etableringsgebyr og tinglysning. Ofte må en også dokumentere inntekt i form av lønnsslipper og selvangivelser som banken må ha inn før en kan få utbetalt lånet.

Men det kan absolutt være verdt denne tiden, for i dag er det sterk konkurranse mellom bankene og långiverne, og små nisjebanker etablerer seg med gode tilbud. Flere og flere banker utbetaler nå også lån via bankID, og dokumentasjon på lønnen kan du sende over nettet, så du trenger ikke å bruke mye tid på dette.

Nå for tiden finnes det enormt mange långivere, ikke bare i fysiske lokaler, men også over nettet. Hver av disse tilbyr forskjellig rente, etableringsgebyr og terminbeløp. Det er lett å tenke at så lenge renten er lav, så får du en god deal. Men om det månedlige terminbeløpet er høyt, hjelper det lite at renten er lav, og visa versa.

Så hvor begynner man? I vår travle hverdag har vi ikke tid til å sjekke ut hver eneste långiver og bank. Heldigvis finnes det nå flere gode nettsider som sammenligner lån for deg. De har all informasjon om gebyrer og utgifter i databasen sin, og ut ifra dine behov finner de det billigste lånet for deg.

https://financer.com/no/ er en av disse nettsidene. Financer.com eksisterer i 16 land rundt i verden. De er en finansiell tjeneste som bl.a. sammenligner lån for deg. Hos dem får du grundige sammenligninger, helt gratis. De har som mål ha absolutt alle långiverne i Norge med i sammenligningene sine, og kommer ikke til å slutte arbeidet før dette har blitt oppnådd.

Ønsker du å finne det billigste forbrukslånet for deg, kan du gå inn på https://financer.com/no/forbrukslan/. Her trenger du bare å fylle ut lånebeløpet og låneperioden du ønsker, så finner du det billigste lånet.

Den sterke konkurransen gjør at du kan spare mye penger på å sammenligne utgiftene på de forskjellige lånene. Spesielt om du ønsker et stort lån, kan små renteforskjeller gjøre en vesentlig forskjell. Flere banker tilbyr også lån til nye kunder uten etableringsgebyr for å tiltrekke seg nye kunder. Derfor lønner det seg alltid å sammenligne lånene, og ikke gå for det første tilbudet du får.

Kommentarer

Sparetips for barbering

Dette er et sponset innlegg.

 

Har du noen gang tenkt over hvor mange penger du har brukt på barberingsutstyr opp gjennom årene? I dagens bruk-og-kast-samfunn er det ikke mange som er bevisst på sitt eget forbruk. Dersom du er en av dem som bruker engangshøvler til barbering bør du lese videre. Det er nemlig mange kroner å spare på å gjøre endringer i barberingsrutinen sin.

En engangshøvel blir fort slitt og du er nødt til å bytte den ut etter kort tid. Du tenker kanskje ikke over prisen fordi du ikke kjøper alle høvlene samlet, men i løpet av et helt år blir det en del penger. Dersom du investerer i en ordentlig zafety razor eller barberkniv av god kvalitet vil de vare i flere år så lenge du er flink til å holde dem ved like. Selv om prisen er en del dyrere enn engangshøvlene er dette et engangsbeløp i motsetning til å skulle kjøpe nye høvler opptil flere ganger i måneden.

I tillegg til å være rimeligere i det lange løp er designet også med på å gjøre barberingstiden litt mer spesiell. Du assosierer kanskje barberkniver med gamle filmer og barbersalonger. Dette vil være med på å gjøre barbering til en god opplevelse – ikke noe man MÅ gjøre, men noe man VIL gjøre.

Her er en liste med tre viktige tips å huske på for å forlenge levetiden til barberingsutstyret ditt:

  1. Ikke la høvelen bli liggende i dusjen – da ruster bladet
  2. Rengjør og tørk barberbladet med tørkerull etter bruk for å få vekk all fukt
  3. Oppbevar høvelen i et barberstativstativ – da unngår du at bladet blir sløvt av å ligge å gnisse mot andre gjenstander i en skuff eller i toalettmappen

Dersom du bytter ut engangshøvlene til fordel for en zafety razor eller en barberkniv er det – i tillegg til å være bra for lommeboken – også bra for miljøet. Hva er vel ikke bedre enn å slå to fluer i en smekk? En ordentlig kvalitetshøvel vil dessuten gi et bedre resultat enn engangshøvlene fordi du vil få en tettere barbering og dermed et jevnere resultat. Når du merker at barberbladet begynner å bli sløvt er det enkelt å slipe det slik at det varer enda lengre. Da får du mest for pengene og trenger ikke å bekymre deg over å måtte kjøpe nye hele tiden.

For mer informasjon, se Trendhim

Kommentarer

Hvordan bli kvitt dyre kredittkort og dyre smålån? – Vi har svaret!

Dette er et sponset innlegg.

 

Har du noen gang tenkt over hvor mye du faktisk betaler i renter ved bruk av kredittkort og andre smålån hver måned?

Det er noe du absolutt bør få oversikt over, for det kan være mye å spare ved å refinansiere gamle og dyre lån til en lavere rente. Du kan faktisk spare så mye som opptil flere tusen kroner i måneden som du kan bruke på andre ting enn å betale ned gammel gjeld.

3 gode grunner til at det lønner seg å samle alle smålån til et lån:

En forfallsdato
Det verste med å ikke ha alle smålånene på en faktura er at det er vanskelig å ha kontroll på forfallsdatoene. Når du refinansierer kredittkort og andre smålån får du samlet alle låne dine på en faktura. Det hjelper deg med å ha bedre oversikt hvor mye du skal betale og når du skal betale hver måned.

Nedbetalingstid
Spesielt kredittkortselskapene har ikke en fast nedbetalingsplan. De krever kun at du skal betale inn 3% av utestående beløp hver måned. Det kan gjøre det vanskelig å få en god oversikt over hvor lenge du faktisk må betale før du er kvitt hele gjelden. Når du refinansierer, og beløpet utbetales, mottar du også en nedbetalingsplan slik du får en bedre oversikt over gjelden din.

Du får en bedre økonomi
En annen viktig del, og kanskje den viktigste. Du vil få en bedre økonomi hver måned som du kan sette av til for eksempel sparing.
Grunnen til at du får en bedre økonomi er fordi kredittkortselskapene og andre avbetalings ordninger har mye høyere renter enn refinansieringslån som gjør at du betaler mye mindre avdrag hver måned.

Hvor kan du søke om refinansiering?
Det finnes flere måter å søke om refinansiering. Men vi anbefaler alltid å søke gjennom en låneformidler. En typisk låneformidler er Axo Finans, som samarbeider med over 10 ulike banker. Da trenger du kun å sende en lånesøknad for å få søknaden vurdert hos flere banker samtidig, og du vil alltid motta det beste lånetilbudet basert på ditt behov.

Comments (1)

Tjen penger med din smarttelefon over hele Skandinavia

Dette er et sponset innlegg.

 

Roamler-appen gir smarttelefonbrukere muligheten til å tjene penger mens man shopper. Roamler er nå lansert i Norge og Danmark.

Å jobbe hvor du vil, når du vil – det er det Roamler handler om. Appen gir brukerne muligheten til å tjene penger ved å utføre ulike oppgaver, direkte fra deres smarttelefon. Oppgavene kan variere fra å ta bilder av en butikkhylle, til å sjekke kvaliteten til bestemte produkter eller å gi innsikt – fra kjøpernes perspektiv. Denne nye måten å jobbe på er nå på vei til danskene og nordmennene.

Roamler, som ble opprettet i Nederland, er den mobile arbeidskraft-appen som har operert i Sverige siden 2013 og har brukere i mestparten av Europa og mange andre steder i verden. Nå ekspanderer Roamler til Danmark og Norge, og gjør det mulig for skandinaver å tjene penger med deres smarttelefon over hele Skandinavia.

Alt du trenger å gjøre, er å laste ned appen fra Play Store til Android eller App Store til iPhone, gå igjennom treningsoppgavene som er designet for å gi brukeren den beste kunnskapen om hvordan Roamler fungerer, og begynne å tjene penger.

Du kan lese mer om Roamler her:

Comments (1)

Ikke bare gi. Gi med hodet i år.


Dette er et sponset innlegg.

 

Juletid betyr for mange å en pengegave til veldedighet. De fleste i verden har det ikke like bra som oss, men mange kan få det bedre om vi donerer til de riktige tiltakene. Å skape varig endring, enten det er økt utdannelse, bedre helse eller flere arbeidsmuligheter er ingen enkel oppgave. Noen organisasjoner gjør til og med mer skade enn gagn, selv om de har gode intensjoner. Antallet veldedige organisasjoner er stort, så det er ikke lett å finne de som får aller mest ut av donasjonene vi gir.

Investorer gjør grundige analyser og datainnhenting for å få størst mulig avkastning. Slik bør vi også tenke på donasjonene vi gir. Det er bare en annen type investering som gir avkastning for noen andre. Da er det like viktig at vi gjør et godt forarbeid. Gieffektivt.no er en giverportal hvor man kan donere til noen av verdens mest effektive bistandsorganisasjoner og lære mer om hvordan de skaper en størst mulig positiv forskjell for din investering.

Portalen er drevet av stiftelsen Effekt ledet av et kompetent styre med fagfolk innen økonomi, jus, statistikk, innovasjon og samfunnsliv. Effekt tar ingen mellomlegg for donasjonene, men som har som formål å gjøre det så billig og enkelt som mulig for nordmenn å investere i de beste tiltakene for å bedre livene til verdens aller fattigste.

Å donere via Gieffektivt.no er svært enkelt og betydelig billigere enn å donere direkte til organisasjonene. En donasjon ved bankoverføring til Effekt er gratis. Deretter overfører Effekt alle enkeltdonasjoner samlet til mottakerorganisasjonene hvert kvartal. Da utgjør transaksjonskostnaden en liten fast sum, som er neglisjerbar når man deler det på hver enkelt donor.

Donerer du direkte, med for eksempel PayPal, tar de minst 1,9% i transaksjonsgebyr, i tillegg til stive rater på valuta og mottakerorganisasjonen må prosessere hver enkelt donasjon heller enn å få det samlet i én stor sum. Tid og penger de sparer i administrasjon betyr også mer til formålet.

Organisasjonene du kan støtte gjennom Gieffektivt.no er alle anbefalt av GiveWell.org, en av verdens ledende innen effektevaluering av bistandsorganisasjoner. I fjor påvirket de $110 mill til effektive bistandsorganisasjoner.

GiveWell ble startet opp av to hedge fund tradere som stilte seg det enkle spørsmålet: Hvor bør man gi? De var ikke fornøyde med reklamen som skryter av lav administrasjonsprosent og hvor lite en skolebok i Malawi koster. Verken lav administrasjonsprosent eller skolebøker oppnår noe i seg selv. Det som virkelig betyr noe er heller antall år med god utdanning, eller antall friske leveår vi får av ressursene som brukes. GiveWell-grunnleggerne ville heller bruke kvantitativ analyse og empiriske metoder for å finne de beste investeringsobjektene innen bistand.

Dette er organisasjonene de har anbefalt for 2016:

The Against Malaria Foundation (AMF)

Malaria er fortsatt et stort problem i verden i dag. Rundt en halv million mennesker – for det meste barn – dør hvert år av sykdommen. AMF driver svært effektiv preventivt arbeid gjennom å distribuere impregnerte myggnett som hindrer malariasmitte. De topper GiveWell sin liste på bakgrunn av sin eksepsjonelle effektivitet, gjennomsiktighet og store vekstmuligheter.

Schistosomiasis Control Initiative (SCI)

Sneglefeber er en forferdelig sykdom som kommer av parasitten schistosoma, men som heldigvis kan behandles med en enkelt pille i året. I de fleste områder klarer man å utrydde parasitten helt etter noen år med gjentagende behandling. SCI er så effektive at totalkostnaden er kun 4-17 kr per barn i året. Det bedrer utvikling, øker skolegang og inntektsmuligheter ettersom folk blir friske.

GiveDirectly (GD)

GiveDirectly utfordrer virkelig hva man vanligvis tenker er mulig innen bistand. Modellen deres er å gi penger direkte personer som lever i ekstremt fattigdom. Det viser seg at folk vet hva de trenger for å bedre egne liv. GD er helt unike i sin gjennomsiktighet og grundige effektmåling av programmene de driver. På nettsidene deres kan man tilogmed lese ufiltrerte rapporter der tilfeldig utvalgte mottakere forteller hva de har brukte pengene på.

Deworm the World (DtW)

Hvert år lever 870 millioner barn i områder hvor parasittormer er vanlig. Parasitter fører med seg underernæring, utviklingshemming og alvorlig sykdom som påvirker barns helse, utdanning og produktivitet resten av livet. Heldigvis er parasitter enkelt å behandle med billige medisiner, men svært mange har ikke tilgang på disse. Dette er et alvorlig problem vi har effektive metoder for å fikse, det er finansieringen som mangler.

Vi vil oppfordre deg til å gi med både hodet og hjertet i år. Les mer på Gieffektivt.no eller på GiveWell sine hjemmesider.

 

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.