Shopping er en av de mest utbredte hobbyene blant amerikanske tenåringsjenter. Jeg er usikker på om det er gjort noen undersøkelser på dette i Norge, men dersom man setter seg på en benk på et kjøpesenter og observerer, vil man raskt se at også mange nordmenn ser ut til å bruke shopping som en fritidsaktivitet. Er dette fornuftig bruk av tid?
Jeg tror det er svært nyttig for hver og en av oss å tenke igjennom hvorfor vi shopper. At man faktisk har behov for det man kjøper, er langt ifra den eneste begrunnelsen. Her er noen andre:
- Man shopper fordi man kjeder seg og bruker dermed shopping som en fritidsaktivitet. Shopping handler ofte mer om å få dekket følelsesmessige behov, enn om å få dekket grunnleggende fysiologiske behov.
- Man shopper fordi man har fått lønn (eller andre penger) og pengene «brenner i lomma». Mange klarer rett og slett ikke å ha penger stående på konto.
- Man shopper fordi man er lei seg eller ensom, og bruker dermed shopping som en slags terapi. Dette er dog en dårlig form for terapi, da gleden over å kjøpe seg noe nytt, sjelden er særlig langvarig.
Akkurat som man ikke bør tilbringe mye tid på et konditori når man ønsker å gå ned i vekt, bør man heller ikke tilbringe mye tid på shoppingsentre når man ønsker å bruke mindre penger. Shoppingsentre legger ned mye arbeid i å skape en atmosfære som gjør at folk legger igjen mest mulig penger. Mange av effektene de bruker, er ikke den gjennomsnittlige forbruker klar over. Unngå derfor shoppingsentre når du ønsker å redusere forbruket.
En god shoppingvane er å spørre seg selv om hva den egentlige årsaken til at man ønsker produktet er. Neste gang du har en ny mp3-spiller eller ei dvd-plate i hånda på butikken, bør du altså stoppe opp og spørre deg selv om hvorfor du egentlig ønsker å kjøpe dette produktet. Og vær helt ærlig med deg selv. Målet er at du skal få et bevisst forhold til hvorfor du shopper. Er du usikker på dette, bør du legge produktet tilbake i hylla.
