Frie valg?

Vi liker å tro at vi lever i et fritt samfunn hvor vi ut ifra egne preferanser kan velge og vrake blant varer og tjenester. I mange økonomiske modeller forutsettes det også at forbrukerne er rasjonelle og godt informerte om de alternativene som finnes. Men er våre valg så frie som vi egentlig tror? I dette innlegget skal vi se på noen eksempler på mekanismer ved markedet og egenskaper ved mennesker som begrenser denne valgfriheten.

  • Ferdighetsfellen. Med ferdighetsfellen mener jeg at mennesker som har tilegnet seg bestemte ferdigheter, har en tendens til å velge produkter som gjør at de kan bruke disse ferdighetene videre. Har du alltid hatt pc, og ikke Mac, er sannsynligheten stor for at du velger en pc også neste gang. Har du alltid hatt mobiltelefoner av merket Nokia, og har blitt vant med menyene og oppsettene til disse telefonene, velger du gjerne Nokia neste gang du skal kjøpe deg ny mobiltelefon også.
  • Brent barn skyr ilden. For om lag 20 år siden hadde jeg en bærbar kassettspiller av merket Samsung. Denne var jeg ikke helt fornøyd med, og dette har ført til at jeg aldri siden har kjøpt et produkt av dette merket. Jeg vet om andre som har gode erfaringer med både tv-er og annet elektronisk utstyr fra Samsung, men min dårlige erfaring gjør at jeg har problemer med å velge dette merket. Irrasjonelt? Opplagt, men dette er ganske så vanlig. Særlig gjelder dette når det er snakk om bil. En person som har hatt en Toyota som det var mye problemer med, velger sannsynligvis ikke Toyota senere. Dette på tross av at Toyota i mange tester er blant de bilmerkene med færrest feil, og at årsaken til de dårlige erfaringene med én enkelt bil godt kunne skyldes rene tilfeldigheter.
  • Standardvalgfellen. Med standardvalgfellen mener jeg at mange i en valgsituasjon velger det som er standardvalget. For eksempel har gjerne fastfood-restauranter flere størrelser på drikken som følger med når man kjøper en meny. De fleste velger da den størrelsen som standard følger med i menyen. Dette gjelder uavhengig av om standarddrikken er 3, 5 eller 7 deciliter stor.
  • Begrenset antall valg. I dagligvarebutikkene, og særlig hos lavpriskjedene, finnes det bare én eller noen få varianter av samme produkt. Dette kan skyldes at det er mest kostnadseffektivt å ha få varer i sortimentet, men det kan også skyldes at de få aktørene som er representert i butikkhyllene, har kjøpt denne plassen og dermed stenger ute konkurrentene.
  • I en kaotisk verden velger vi det trygge. Dette er motsatsen til brent barn skyr ilden. For enkelte typer produkter finnes det så utrolig mange varianter, og særlig dersom man inkluderer alle variantene som er tilgjengelig i nettbutikker, at forbrukerne blir forvirret og ikke aner hva de skal velge. I en slik situasjon velger mange det man har valgt tidligere, eller hører på venner og bekjente som kan ha ganske så tilfeldige erfaringer med en svært begrenset andel av variantene som finnes.
  • Selgere som får bonus fra underleverandører. I enkelte markeder, for eksempel i markedene for finansielle produkter og hjemmeelektronikk, mottar ofte selgerne bonus fra konkurrerende underleverandører. Dette påvirker hvilke produkter som blir anbefalt av selgerne, noe som kan resultere i at du får anbefalt et helt annet produkt enn det som best dekker dine behov.

Vet du om flere forhold som begrenser valgfriheten?

Annonser

4 Comments »

  1. Soon to be a billionaire Said,

    september 25, 2010 @ 10:52 am

    Ah, godt skrevet! God lesning på en lørdagsformiddag 🙂
    Nabovalget bør også med, man velger den dyreste modellen for å være sikker på at man har et like godt produkt som naboen har, selv om vi hadde klart oss med den enkleste varianten. Det samme gjelder mannevalget.. hvis noe er dobbelt så dyrt, så må det være minst dobbelt så bra.. selv når jeg skal kjøpe strykejern eller vannkoker tar jeg meg selv i å tenke sånn.

    Fortsett å skrive, du skriver godt 🙂

  2. pengeblogg Said,

    september 25, 2010 @ 3:21 pm

    Takk for det 🙂

    Jeg har også en tendens til å tro på en sterkere sammenheng mellom pris og kvalitet enn det som ofte er tilfelle.

  3. Aksjebloggeren Said,

    september 25, 2010 @ 8:00 pm

    Veldig interessant lesning dette her 🙂

    En annen ting som også kanskje bør være med er menneskets trang til å følge etter andre, til å følge flokken. Jeg har f. eks lagt merke til tendenser av dette ved brødutvalget i butikken. Mange har gjerne et fast brød de kjøper, men de som er litt usikker og står å lurer litt på hva de skal kjøpe vil i veldig mange tilfeller kjøpe nøyaktig det samme brødet som meg om jeg går fast og bestemt bort og tar brødet jeg vil ha. Synes dette er litt facinerende. I tilegg har du jo alle trenddyrene som ikke føler at de har noe annet valg enn å følge trender når det kommer til det meste. Valget deres begrenses av hva andre mener er trendy i det nåværende øyeblikket.

    Takk for godt lesestoff! 🙂

  4. pengeblogg Said,

    september 26, 2010 @ 7:52 am

    Takk for gode kommentarer 🙂

    Bak teorien om det fullkomne marked, ligger det en forutsetning om at forbrukerne er rasjonelle og tar veloverveide valg. Alle disse eksemplene syns jeg viser at denne forutsetningen ikke holder vann. En modell kan selvsagt ikke fange opp alle forhold, men forenkler man virkeligheten for mye, sitter man igjen med en modell uten særlig praktisk nytteverdi.

    Hvis dere vil lese mer om mangler og svakheter ved markedet som løsning, anbefales boka Markedets makt over sinnene av Bent Sofus Tranøy. Det er denne boka som har inspirert meg til å skrive de to siste innleggene på denne bloggen.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.