Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Slik jeg ser det, er det i utgangspunktet tre faktorer som avgjør hvor rik du kommer til å bli. Disse er:

1. Hvor høy inntekt du har
2. Kostnadsnivået ditt
3. Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk

Videre kan man gruppere mennesker i tre grupper under hver av disse faktorene.Ved å finne ut hvilke grupper man selv befinner seg i, kan man enklere finne ut hva man bør bruke tiden sin på for raskest mulig å oppnå gode resultater.

La oss begynne med de tre gruppene innfor faktor 1 – Hvor høy inntekt du har:

Type 1 – Lav inntekt

Med lav inntekt mener jeg her en årlig brutto arbeidsinntekt på under kr 350.000. Lav inntekt har typisk personer som sitter i kassa på dagligvarebutikker, hjelpepleiere, assistenter i barnehager, renholdsarbeidere osv. Ofte har stillingstyper med lav avlønning en høy kvinneandel og personene som har slike jobber har ofte ingen eller lite høyere utdannelse. Personer som arbeider deltid er også ofte i denne gruppen.

Type 2 – Middels høy inntekt

Med middels høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på mellom kr 350.000 og 700.000. En stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen faller innenfor denne gruppen. Lektorer, regnskapsførere, revisorer, ingeniører og saksbehandlere i offentlig sektor er ofte i denne gruppen. I denne gruppen har en stor andel høyere utdannelse.

Type 3 – Høy inntekt

Med høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på over kr 700.000. Personer med høy inntekt har ofte en lang og krevende utdannelse bak seg (for eksempel leger og jurister), de har mye ansvar og myndighet (ledere) eller de har stillinger hvor inntekten vil variere med oppnådde resultater (mange selgere er i denne gruppen). I denne gruppen er det flere menn enn kvinner.

De tre gruppene innenfor faktor 2 – Kostnadsnivået ditt, er:

Gruppe 1 – Høyt kostnadsnivå

Med høye kostnader mener jeg her at man hver måned bruker opp hele, eller nesten hele, inntekten på løpende forbruk. En stor andel nordmenn er i denne gruppen, også personer som har høy inntekt. Enten innbiller de seg at de tjener så lite at de ikke har rom for å spare (noe som i de aller fleste tilfeller ikke stemmer), eller så er de veldig opptatt av å leve i «nuet» og prioriterer derfor ikke å sette av penger til framtidig bruk.

Gruppe 2 – Middels kostnadsnivå

Mennesker med middels høyt kostnadsnivå sparer ved å betale avdrag på et boliglån, eller tilsvarende beløp i annen type sparing. De som sparer mest innenfor denne gruppen, har i tillegg en spareavtale i et aksjefond og har noen titusen på bankkonto for å sikre seg mot uforutsette kostnader.

Gruppe 3 – Lavt kostnadsnivå

I denne gruppen finner vi de som setter av en relativt stor andel av inntekten sin til investering og sparing. Mennesker i denne gruppen betaler gjerne inn ekstra avdrag på boliglånet, i tillegg til at de har fra noen titusen til flere millioner i fond og bankinnskudd.

Innenfor den tredje faktoren – Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk, har vi følgende grupper:

Gruppe 1 – Lav avkastning

Mennesker i denne gruppen er veldig risikoaverse og sparer derfor kun i «sikre» spareformer. I tillegg til å betale ned på boliglån, sparer ofte personer i denne gruppen i bank. Forventet avkastning er på mellom 0 og 6 % årlig.

Gruppe 2 – Middels avkastning

I denne gruppen finner vi mennesker som gjerne sparer både i bolig, obligasjonsfond og aksjefond. I denne gruppen er man opptatt av å få pengene til å vokse, men er samtidig redde for store tap. Forventet avkastning er på mellom 6 og 12 % årlig.

Gruppe 3 – Høy avkastning

I denne gruppen finner vi gjerne personer som sparer i aksjefond, enkeltaksjer eller har investert i en utleiebolig. I denne gruppen er det også endel som har avdragsfritt boliglån eller boligkreditt, slik at de kan spare mer i aksjer o.l. Forventet avkastning er fra 12 % og oppover årlig.

Konklusjon

For å vise hva man kan bruke dette til, tar jeg utgangspunkt i egen situasjon. Per i dag er jeg i gruppe 2 når det gjelder inntektsnivå, gruppe 3 når det gjelder kostnadsnivå og gruppe 2 når det gjelder avkastning. Jeg har altså middels høy inntekt, lavt kostnadsnivå og oppnår middels høy avkastning på mine investeringer. Jeg har altså ikke så veldig mye å hente på å kutte kostnadene mine ytterligere. Jeg har jo allerede et lavt kostnadsnivå. Jeg vil nødig bli oppfattet som gjerrig eller leve så enkelt at det går utover livskvaliteten min. Når det gjelder inntekt, er jeg innenfor øvre halvdel av intervallet for middels inntekt, men jeg har opplagt mye å hente på å arbeide for å få høyere arbeidsinntekt. Når det gjelder avkastning, investerer jeg både i enkeltaksjer og i aksjefond med over middels risiko (har en stor andel innenfor såkalte nye markeder). Isolert sett for mine aksjeinvesteringer er jeg innenfor gruppen høy avkastning, men på grunn av boliglånet mitt, blir den gjennomsnittlige avkastningen likevel innenfor gruppen middels avkastning. Når jeg etterhvert får nedbetalt en god del av boliglånet mitt, vil jeg komme innenfor gruppen høy avkasning. Å nedbetale boliglånet avhenger igjen av inntekten min. Summa summarum har jeg altså mest å hente på å stå på hardt for å øke arbeidsinntekten min i tiden framover.

Hvor ligger dine største utfordringer på veien mot rikdom?