På min arbeidsplass er jeg blant de yngste. Dette gjør at jeg daglig snakker med og arbeider sammen med kollegaer som er både 10, 20 og 30 år eldre enn meg. Dette kan være veldig berikende, da noen av dem har lang erfaring og sitter inne med store mengder kunnskaper. Andre er imidlertid slett ikke noen gode forbilder for yngre arbeidstakere. La oss se på noen eksempler:
- Han som stadig snakker om at de han studerte sammen med for 25 år siden nå sitter i toppjobber, mens han selv fortsatt sitter i en underordnet stilling.
- Hun som i en alder av snart 60 år mener at hun aldri har jobbet med det hun egentlig burde fordi hun fikk dårlige råd fra en rådgiver på videregående.
- Han som stadig snakker negativt om ledelsen og påstår at han selv kunne gjort en minst like god jobb, men som aldri selv har søkt på en lederjobb.
- Hun som har passert 60 år og som tydelig er veldig lei av arbeidslivet, men som er nødt til å jobbe fordi hun i hele sin yrkeskarriere har brukt det hun har tjent hver måned.
- Han som «kun» er 45 år og som påstår at han har valgt feil utdannelse og jobb, men som mener at han er alt for gammel til å begynne med noe nytt og som derfor ser for seg å arbeide i en jobb han ikke liker i over 20 år til.
Jeg mener ikke å rakke ned på mine kollegaer. Mange av dem har mange flotte sider, selv om de går rundt og snakker på denne måten. Men det slår meg likevel at personer som snakker på denne måten ikke tar fullt og helt ansvar for eget liv. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal bli som dem.
Har du noen lignende opplevelser fra din arbeidsplass?
Pengebingen Said,
juli 6, 2012 @ 9:19 am
Synes du poengterer noe viktig her.
Jeg er helt enig i at alt for mange virkelig ikke forstår at man ene og alene er ansvarlige for sitt eget liv. Det er utrolig lett å skylde på andre for ditten og datten, noe som i de fleste tilfeller er poengløst da det faktisk er opp til en selv hva man gjør ut av situasjoner livet byr på. Nordmenn er alt for gode på å avskrive seg ansvaret for sitt eget liv.
Jeg er enig – slik vil ikke jeg være heller.
Pengebingen Said,
juli 6, 2012 @ 9:50 am
Kan også anbefale å lese denne: http://www.getrichslowly.org/blog/2012/07/05/straying-off-the-path-or-changing-direction/#comments
Omhandler på en måte noe av samme tema.
«To those who say, “When God closes a door, He opens a window,” I say this: Bring your own ladder.»
pengeblogg Said,
juli 6, 2012 @ 12:35 pm
Vet ikke om vi nordmenn er så mye verre enn andre, men det er ihvertfall veldig vanlig å skylde på andre for alt det man ikke er fornøyd med.
Get rich slowly er en flott blogg som jeg jevnlig er innom. 🙂
Formuebygging Said,
juli 6, 2012 @ 10:19 pm
Ut fra det jeg erfarer er det ikke mye slik syting på min arbeidsplass. Jeg har fått litt inntrykk av at om man jobber i statlig sektor kan denne «sytingen» være mer tilstede. (Jeg jobber i privat sektor).
Fikk for øvrig nylig høre om noen som er i starten på 60 årene som måtte jobbe lenger fordi de hadde tatt opp gjeld for ikke så mange år siden. De ville helst pensjonere seg. Synes nesten litt synd på dem.
pengeblogg Said,
juli 7, 2012 @ 8:19 pm
Godt mulig at slik syting er mer utbredt i offentlig sektor, men tror også det er stor forskjell fra arbeidsplass til arbeidsplass. Tror nok godt slik syting kan være smittsomt – begynner noen å syte, hiver gjerne andre seg på. 😉