I 2012 satte jeg karakter på egen innsats hver måned på denne bloggen, dvs. totalt tolv karakterer. Her er fordelingen av dem:
- Fem måneder med karakter 1 (godt fornøyd med egen innsats)
- Fem måneder med karakter 2 (middels fornøyd med egen innsats)
- To måneder med karakter 3 (lite fornøyd med egen innsats)
Dette syns jeg er ganske interessante tall. Jeg nådde målene mine i 2012 (som jeg selv vurderte som relativt ambisiøse), på tross av at jeg var godt fornøyd med kun i overkant av 40 % av månedene. Dette høres kanskje litt rart ut, og en naturlig reaksjon på dette kan være at karaktersettingen min ikke var helt god. Ved nærmere ettertanke er det imidlertid nesten alltid slik – man kommer seg framover og når mål, selv om man slett ikke er like fornøyd med alle steg man tar på veien. De fleste aksjetradere taper penger på en stor andel av de aksjene de kjøper, basketballspillere med millionlønn bommer på en stor andel av sine skudd og så videre.
Hva kan man så lære av dette? Slik jeg ser det, er den viktigste lærdommen at man ikke trenger et perfekt opplegg for å nå store mål. Det holder med et godt nok opplegg, så lenge man gir det tid nok til å fungere. Og er man innstilt på at veien fram mot målet til tider kan være vanskelig, er kanskje sannsynligheten mindre for at man vil gi opp før man når målet.
Henrik - Målbevisst.no Said,
januar 15, 2013 @ 3:33 pm
Veldig interessant innlegg! 🙂 Jeg ser stadig vekk mennesker som lager et så perfekt opplegg som gjør at når de først faller litt ut så mister de all motivasjonen, for uansett hva de gjør så vil ikke gjennomføringen ha vært perfekt. Perfeksjon finnes ikke, kun perfeksjonisme (den stadige jakten på perfeksjon). Nei, vent litt, dette var jo meg det. Hehe, jeg har alltid vært litt perfeksjonist, noe som også har vist seg å bli litt ødeleggende til tider. Perfekte planer, som må lages på ny hele tiden fordi det skjærte seg allerede i begynnelsen. Heldigvis har jeg lært 🙂
pengeblogg Said,
januar 15, 2013 @ 9:25 pm
Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg kan også være litt perfeksjonist til tider. 🙂
Jeg har jo lest om at den perfekte plan ikke finnes flere ganger, men statistikken fra statusoppdateringene fra 2012 var likevel en liten vekker for meg. Dette er vel rett og slett et eksempel på at læringseffekten av egne erfaringer ofte er noe større enn av å lese om andres erfaringer. 🙂