Eksempel 1: Du sitter på kontoret og har en viktig sak som du bare MÅ få gjort i dag. Selve jobben tar kanskje et par timer, men i løpet av dagen må du også ta telefoner, svare på e-poster som haster, snakke med alle som stikker innom deg og gjøre andre ting som typisk dukker opp på en vanlig arbeidsdag. Når arbeidsdagen er over, er du fortsatt ikke helt ferdig med den viktige saken din, og blir nødt til å ringe hjem å si at du må jobbe litt utover kvelden denne dagen også. Neste gang du har en slik viktig sak, gjør du det anderledes. Du sperrer telefonen, lukker e-postprogrammet, lukker kontordøra og konsentrerer deg fullt og helt om den viktige saken, helt til du har den ferdig. Da blir du ferdig før lunsj og kan bruke resten av dagen på mindre viktige saker. Multitasking fungerer ikke, singletasking er tingen! 🙂
Eksempel 2: Du skal på sovetur med en baby og du vet av erfaring at hun sover omtrent en time. Du tar på deg gode sko, tar med deg iPoden din med spansk språkkurs på og går en tur i et relativt hurtig tempo. Etter en time har babyen fått sove, du har lært deg noen spanske gloser og du har samtidig fått trim. Multitasking fungerer! 🙂
Poenget med eksemplene ovenfor var å vise at multitasking i noen sammenhenger fungerer utmerket, mens det i andre sammenhenger slett ikke fungerer.
Har du noen eksempler på situasjoner der multitasking fungerer eller ikke fungerer?
