Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Noe av det jeg finner mest fascinerende med aksjemarkedet, er at to personer kan bruke to fullstendig ulike strategier og begge kan oppnå meravkastning. Det finnes altså ikke en enkelt strategi som er best i enhver situasjon og som passer best til alle typer investorer (selv om mange hevder det for å selge sitt «unike» produkt), men et utall ulike strategier som alle kan være lønnsomme. Her er noen eksempler på noen av de mest kjente strategiene som mange bruker:

• Investering i vekstaksjer. Å investere i vekstaksjer er en aggressiv strategi som kan gi høy avkastning. Vekstselskaper er selskaper som er inne i en periode med høy omsetnings- og resultatvekst. Vekstselskaper vil ofte være mindre bedrifter som har lansert produkter som det raskt har blitt høy etterspørsel etter, men det kan også være mer etablerte selskaper som er inne en god periode. Investor og tidligere fondsforvalter Peter Lynch (han har også skrevet flere glimrende bøker om aksjemarkedet, blant annet One up on Wall Street) er et eksempel på en person som har gjort det svært godt ved å investere i vekstaksjer.
• Investering i verdiaksjer. Å investere i verdiaksjer er en strategi som ofte vil kreve god tålmodighet, men som også kan gi svært god avkastning. Verdiaksjer er aksjer i selskaper som typisk har god økonomi og som er godt drevet, men som aksjemarkedet av en eller annen grunn overser og ikke verdsetter særlig høyt. Investorlegenden Warren Buffet og den norske fondssuksessen Skagen investerer i verdiaksjer.
• Investering i utbytteaksjer. Å investere i utbytteaksjer er en konservativ strategi for dem som ønsker løpende utbetaling fra sine investeringer. Store, solide selskaper som historisk sett har utbetalt høyt utbytte, har en tendens til å gjøre dette også i framtiden (selv om ingenting er helt sikker i aksjemarkedet).

Dette var bare tre eksempeler på strategier som er mye brukt. Det finnes som nevnt mange flere, og det dukker stadig opp nye strategier og varianter av gamle strategier.

Selv om det finnes mange strategier som potensielt kan være veldig lønnsomme, så er det likevel slik at det er noen felles kjennetegn ved dem som lykkes som investorer i aksjemarkedet:

• De bruker en strategi som passer til deres personlighet. En person som liker å se raske resultater av det hun driver med og som er utålmodig av natur, vil sannsynligvis ikke lykkes med verdiaksjer. Det er ikke uvanlig at det kan ta flere år før markedet blir «enig» i at en verdiaksje er undervurdert. Og en grundig og anlytisk person som bruker lang tid på å ta beslutninger, vil sannsynligvis ikke lykkes som «daytrader». Noe som kan virke overraskende på mange er at man ikke alltid vet hvilken personlighet man får når man prøver seg i aksjemarkedet. Jeg kjenner for eksempen ei dame i 40-årene som har hele fem barn, hvorav to av dem har vært ganske så krevende. Hun er tålmodigheten selv når det gjelder barn, og jeg har flere ganger blitt imponert av hennes evne til å bevare roen i en rekke ulike situasjoner sammen med ungene. Da hun skulle prøve seg i aksjemarkedet derimot, forventet hun raske gevinster og skiftet nesten personlighet. 🙂 Den eneste måten å finne ut hvilken type «personlighet» du har som investor, er derfor å investere egne penger. Først da ser du hvordan du egentlig reagerer. Og du må igjennom både oppgangs- og nedgangsperioder før du virkelig forstår spillet.
• De bruker en strategi som passer deres evner og ferdigheter. Det er svært forskjellig hva som kreves av evner og ferdigheter for å lykkes med ulike typer aksjer. La meg ta Warren Buffet som et eksempel. Man kan av og til få inntrykk av at Buffet har lyktes kun ved hjelp av sunn fornuft og investeringer i verdenskjente selskaper som Coca Cola. Vel, så enkelt er det ikke. Buffet sin strategi bygger på Benjamin Grahams tanker og teknikker for selskapsanalyse, og det er slett ikke snakk om kun sunn fornuft (Grahams bok Security Analysis kan ikke sies å være en lettlest bok). Jeg tror Buffet er en uvanlig intelligent mann med en utsøkt analytisk hjerne, og at det slett ikke er slik at hvem som helst kan lære seg å investere som han. Man kan la seg lure av hans humor og morsomme formuleringer, men egentlig er dette bare nok et tegn på hans brillianse. Jeg har observert dette mange ganger blant forskere og vitenskapsmenn. Mange flinke vitenskapsmenn er veldig dyktige i sitt fag, men når de skal fortelle om det til andre bruker de ord og formuleringer som nesten ingen skjønner. De aller beste vitenskapmennene derimot, er ikke bare knallflinke i sitt fag, men evner også å formidle det til vanlige folk på en skikkelig måte. Du må altså finne en strategi som passer bra til dine evner og ferdigheter. Noen er flinke med tall og kan derfor kanskje lykkes med kompliserte selskapsanalyser. Andre er flinke til å observere trender og moter og kan derfor lettere «snappe opp» nye og spennende vekstselskaper.
• De velger en strategi som ikke krever mer tid til oppfølging enn det de har til rådighet. Dette sier seg kanskje på mange måter selv, men det er likevel et viktig poeng. Er du veldig opptatt med jobb og familie, bør du ikke velge en strategi som krever at du sitter og leser årsrapporter flere timer hver uke.
• De har lært seg at ingenting er garantert i aksjemarkedet, og at det å tape penger er en del av spillet. Det finnes mange investorer som taper penger på flere aksjer enn de tjener penger på, men som likevel klarer å skape meravkastning. Dette er fullt mulig dersom det gjennomsnittlige tapet er mye mindre enn den gjennomsnittlige gevinsten. Mange flinke mennesker er veldig opptatt av at de alltid skal ha rett, og dette kan kanskje gjøre at de skjerper seg og klarer å yte godt i en del sammenhenger. I aksjemarkedet er imidlertid dette en svært dårlig egenskap. Ingen klarer å tjene penger på alle sine investeringer, og det å klare å selge de aksjene man taper penger på er svært viktig. Å tviholde på aksjer som faller og faller i verdi fordi man ikke klarer å innrømme overfor seg selv at man har valgt en elendig aksje, er den sikre veien til ruin i aksjemarkedet. Å tape penger er en del av spillet og enkel sannsynlighetsregning viser at man av og til vil få mange tap på rad (har man en strategi der man taper penger på 50 % av de aksjene man kjøper, vil det slett ikke være uvanlig at man taper på fem aksjer på rad dersom man kjøper og selger relatitvt hyppig).

Det tok sin tid før jeg fant ut av hvordan jeg selv skulle opptre i aksjemarkedet. Jeg har alltid vært flink med tall og er utdannet siviløkonom med finans som spesialisering. Jeg er også relativt tålmodig av meg i aksjemarkedet (men slett ikke like tålmodig i en del andre sammenhenger). Det er derfor nærliggende å tro at jeg kunne ha lyktes med verdiaksjer. Jeg syns imidlertid det er fryktelig kjedelig å analysere regnskapstall, så det passer ikke min personlighet å prøve å finne verdiaksjer. En annen av mine positive egenskaper i aksjemarkedet er at jeg er veldig disiplinert. Jeg lar meg sjeldent stresse av de sterke svingningene i markedet, og jeg klarer å holde meg til en strategi selv om jeg skulle få flere tap på rad. Etter mye prøving og feiling fant jeg derfor ut at «trendfølging» er en strategi som passer bra for meg. Jeg skal skrive mer om denne strategien i et senere innlegg, men et kjennetegn ved denne strategien er at den gir mange tap, men at den også av og til kan gi skikkelig store gevinter. Akkurat det passer meg bra, og jeg har derfor klart å tjene gode penger på å følge denne strategien. Det at jeg er såpass tålmodig har imidlertid også gjort at jeg mer og mer har gått over til å investere i aksjefond etterhvert som porteføljen min har vokst.