Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 6, tre avgjørende forhold

Skal man lykkes med enkeltaksjer, er det tre forhold man må ha kontroll på. Disse er:

  1. Et fortrinn
  2. Et system for oppfølging
  3. Følelsesmessig kontroll

La oss se litt nærmere på disse tre forholdene:

Et fortrinn

Med fortrinn mener jeg at man må vite noe som gjør at de aksjene man velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Det finnes mange ulike typer fortrinn, og de fleste bøker som er skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. Hvor gode fortrinn er vil selvsagt variere, men ingen fortrinn er så gode og robuste at man kun vil komme til å velge ut vinneraksjer. Å tape er en del av spillet, og jo før man innser og venner seg til dette, desto raskere vil man kunne klare å skape meravkastning.

Et system for oppfølging

Før man kjøper en aksje, bør man på forhånd ha bestemt seg for når man skal selge. Jeg mener ikke at man skal sette en dato for når man skal selge på forhånd, men man bør ha helt klart for seg hva som må skje før man selger aksjen. Her er de viktigste spørsmålene et godt system for oppfølging må besvare:

  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Som nevnt handler de fleste bøker om aksjemarkedet om hvordan man skal skaffe seg et fortrinn. Svært mange tror at nøkkelen til å lykkes i aksjemarkedet er å ha et godt fortrinn, og denne myten holdes i live ved at det meste som blir skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. I realiteten er et godt system for oppfølging mye viktigere enn det å velge de riktige aksjene. Dersom man skal uttrykke hemmeligheten bak å skape merkavkastning i aksjemarkedet i en setning, er mitt forslag «kutt tapene og ri på vinnerne». Legg merke til at denne setningen ikke handler noe om hvordan man skal velge de riktige aksjene, men i sin helhet handler om når man skal følge opp de aksjene man allerede har kjøpt.

Følelsesmessig kontroll

Dersom du ikke har selvdisiplin og følelesmessig kontroll nok til å følge strategien din, hjelper det ikke om du har verdens beste fortrinn og et meget solid system for oppfølging. I aksjemarkedet er vi ofte vår egen verste fiende. Vi lar oss rive med av stemningen i markedet, vi blir satt ut når vi får flere tap på rad og vi begynner å gjøre rare ting fordi vi kjeder oss med den strategien vi burde følge.

Formålet med dette innlegget var å gi deg et overblikk over hva som trengs for å lykkes med investeringer i enkeltaksjer. Det viktigste du må huske på er at det å lykkes i aksjemarkedet slett ikke bare handler om det å velge de riktige aksjene.

De tre forholdene nevnt ovenfor anser jeg som så viktige at jeg de neste ukene skal dedikere et eget innlegg til hver av dem.

Annonser

3 Comments »

  1. MaxMega Said,

    august 20, 2014 @ 11:20 am

    Hei Pengeblogg!

    Nok en gang, takk for en utmerket blogg!

    Jeg lurer på om jeg kan få en kommentar må noen grublerier. Som vi lærte i Michael Mastersons «The Pledge» så mener han at det viktigste med læring er å bruke den aktivt. Man må snarest take action etter å ha lært noe. Dette vil øke læringseffekten og potensielt gi positive resultater.

    Som du nok allerede vet, så er min hovedplan i mitt millionærprosjekt utleieboliger og oppussing og vedlikehold av disse. Dette mener jeg går noenlunde bra.

    Men, inspirert av deg og Masterson så må jeg «take action» på nye ting jeg lærer.

    Så langt har jeg satt av en gjennomsnittlig brutto husleie til dette prosjektet. (Spare raten er mye høyere pr mnd.) Resten må nok fortsatt gå inn i vedlikehold og oppgraderingskostnader og egenkapitalbygging. Disse 5000 er fordelt slik: 3000,- pr mnd inn i DNB global index og 2000 inn KLP aksje fremvoksende markeder index II.

    Jeg har også akkurat lest The Intelligent Investor av Benjamin Graham. I tillegg holder jeg fremdeles på med John C. Bogle, Common sense in Mutual Founds. Begge disse fremholder så vidt jeg kan se en svært langsiktig horisont i aksjehandle. De legger vekt på lav omløpshastighet og investering i store og tungt etablerte selskaper med høyt utbytte.

    Om jeg nå skulle tenke på å integrere aksjer inn i min «take action» plan. Hvordan tenker du en fornuftig fordeling av disse 5000,- vil være? Personlig forestiller jeg en plass mellom 10-15 000 i aksjer og mellom 45-50 000 i de nevnte indeks fondene.

    Så til aksjetyper og langsiktig aksjeplan: Skal jeg forholde meg til Bogle og Graham så bør jeg se etter de store og tunge aktørene med høy inntjening. Jeg vurderer å putte 5000,- i aksjer omlag 3 ganger pr år. Og jeg har prøvd å se på noen aksjer. Listen min er som følger foreløpig:

    1: Gjensidige forsikring
    2. Lerøy Seafood
    3: Archer
    4: DNB
    5: Telenor
    6: Statoil

    Jeg er en komplett novise i aksje og fondsmarkedet. Men har lyst til å take action også i aksjer allerede nå. Jeg tror aldri jeg vil klare å følge markedet fra dag til dag. Følgelig ønsker jeg å legge vekt på aksjer som jeg «relativt» trygt kan kjøpe og holde – lenge! Mindre selskaper med lav eller ingen inntjening er i liten grad aktuelle. (PS: på kort og mellomlang sikt så er jeg nokså skeptisk til aksjemarkedet.)

    Hvordan synes du en slik plan ser ut? Er jeg innenfor et fornuftig opplegg og en rimelig god start? Eller er det noe med en slik plan som jeg bør revurdere?

    Mvh
    MaxMega

  2. pengeblogg Said,

    august 20, 2014 @ 12:55 pm

    Flott at du liker bloggen min, MaxMega. 🙂

    Først vil jeg si at jeg syns det høres fornuftig ut at du begynner å investere noe i aksjemarkedet, slik at du ikke har all din formue plassert i eiendom. Ikke at det er noe galt med eiendom, men man tar unødig stor risiko ved å plassere alt man har i ett enkelt marked.

    Å investere kr 5.000 månedlig i de to fondene du nevner er en veldig enkel og god løsning. Når det gjelder de selskapene du nevner, så er dette store og solide selskaper i ulike bransjer som godt kan brukes til å lage et lite privat «aksjefond». Beholder du disse aksjene i mange år, vil det bli et fond med svært lave kostnader. Det er imidlertid usikkert om du over tid vil oppnå noen særlig meravkastning ved å gjøre det på denne måten. Sannsynligvis vil du på sikt oppnå en avkastning som er ganske lik indeksens ved å spre pengene på store og solide selskaper i flere bransjer.

    Tidligere var kostnadene knyttet til aksjefond langt høyere enn de er i dag. De fleste fond hadde kjøps- og salgsgebyr, i tillegg til det årlige forvaltningsbegyret. Sterkere konkuranse de siste årene har gjort at disse kostnadene har blitt presset nedover, og i dag opererer de fleste fond kun med forvaltningsgebyr. Denne utviklingen har gjort at det ikke lenger er noe særlig å spare på å opprette sitt eget lille fond.

    Hvis jeg var deg, ville jeg ha fortsatt med å investere kr 5.000 per måned i de to fondene du nevner. Hvis du ønsker at deler av disse pengene skal investeres i Norge, ville jeg ha kjøpt andeler i Nordnet sitt Superfond. Dette fondet har ingen kostnader. Hvis du ønsker å investere i enkeltaksjer, ville jeg ha valgt en strategi som gir muligheter for meravkastning (følg med på mine neste innlegg for mer om dette), og ikke valgt å lage et eget lite fond som sannsynligvis vil gi avkastning omtrent som indeksens på sikt.

  3. MaxMega Said,

    august 20, 2014 @ 7:58 pm

    Takker for et godt svar Pengeblogg!

    Da venter jeg med å take action i forhold til enkeltaksjer sånn foreløpig! 🙂 Men beholder begge mine indexfond. Man bør nok kanskje ikke handle før man har fått inn nok læring!

    Venter spent på fortsettelsen.

    MaxMega

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.