Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Hvor mange år må du investere i aksjemarkedet for å være sikret god avkastning? Fondsbransjen hevder gjerne at man minimum må investere i tre-fem år for å være relativt sikker på god avkastning, men stemmer dette?

Jeg har analysert avkastningstall for OBX-indeksen på Oslo Børs for å finne svar på dette spørsmålet. I følge Oslo Børs sine nettsider har denne indeksen gitt følgende avkastning de siste 19 årene:

• 1996: 31,4 %
• 1997: 30,5 %
• 1998: -24,5 %
• 1999: 44,7 %
• 2000: 12,3 %
• 2001: -15,2 %
• 2002: -30,2 %
• 2003: 47,0 %
• 2004: 37,2 %
• 2005: 41,0 %
• 2006: 33,6 %
• 2007: 13,7 %
• 2008: -52,8 %
• 2009: 70,4 %
• 2010: 18,0 %
• 2011: -10,7 %
• 2012: 14,7 %
• 2013: 22,7 %
• 2014: 4,0 %

Som vi ser, så har den årlige avkastningen vært høyst variabel. Det beste året var 2009 med 70,4 % avkastning, mens det verste året var 2008 med minus 52,8 % avkastning.

Å investere i aksjemarkedet med ett års tidshorisont kan altså nesten anses som ren gambling, så det er opplagt ikke lenge nok. La oss derfor se på den laveste avkastningen ulike tidsperioder har gitt:

• Toårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2007 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2007 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 54.
• Treårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 66.
• Fireårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2011. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2011, hadde man sittet igjen med kr 85.
• Femårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1998 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1998 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 72.
• Seksårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1997 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1997 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 95.
• Syvårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2014. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2014, hadde man sittet igjen med kr 124.
• Åtteårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2001 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2001 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 121.
• Niårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 135.
• Tiårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1999 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 1999 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 196.

Som vi ser av tallene ovenfor, måtte man ha investert minimum i syv år for å være sikret positiv avkastning. Positiv avkastning i seg selv er imidlertid ikke så veldig bra, for alternativt kunne man jo ha puttet pengene i banken og oppnådd positiv avkastning uten å ta noe risiko. Innskuddsrentene har variert svært mye i denne perioden, men dersom vi sier at de har vært 5 % i gjennomsnitt, så måtte man ha investert i aksjemarkedet i ti år for å være sikret bedre avkastning enn det et bankinnskudd ville ha gitt. Dette var kun en enkel analyse av 19 års historikk av OBX-indeksen. Hadde vi brukt en annen indeks eller en annen tidsperiode, hadde vi høyst sannsynlig fått andre resultater. Men man kan uansett dra noen konklusjoner av denne analysen:

• Fondsbransjens påstand om at man er sikret god avkastning hvis man investerer i 3-5 år stemmer ikke. Man må investere i mange flere år enn det for å være sikret positiv avkastning, og enda flere år for å være sikker på at man slår avkastningen man kunne ha oppnådd i banken.
• Selv om den gjennomsnittlige avkastningen i aksjemarkedet er god over lange tidsperioder, så er risikoen større enn de fleste er klar over. Hadde man for eksempel investert i et indeksfond som følger OBX-indeksen i 2008, hadde man tapt over halvparten av pengene.
• Denne analysen bygger på tall for en hel indeks, som er relativt bredt sammensatt av en rekke ulike aksjer i mange bransjer. Det er enda større risiko knyttet til kjøp av enkeltaksjer eller indeksfond som følger en bestemt bransje.

I del 2 av dette innlegget skal vi se på ulike teknikker og strategier man kan benytte for å redusere risikoen når man investerer i aksjer.