Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Forleden dag leste jeg om en interessant måte å gruppere oss mennesker på når det gjelder lykke:

1. De som legger vekt på å være lykkelig i dag, men ikke i morgen. Slike personer beskriver ofte seg selv som «livsnytere». Ingen vet hva morgendagen vil bringe, så det gjelder å utnytte dagen i dag til det fulle. At man på sikt kan bli overvektig og syk av å spise og drikke for mye, tenker for eksempel ikke disse personene på.
2. De som legger vekt på å være lykkelig i morgen, men ikke i dag. Slike personer investerer all sin tid og energi på å skape en perfekt utgave av seg selv i framtiden. De er villig til å lide i dag, så lenge framtiden er rosenrød. De leser haugevis med selvutviklingslitteratur for å holde motivasjonen oppe og tøyer selvdisiplinen sin til yttergrensen for å bli en stor suksess i morgen.
3. De som ikke legger vekt på å være lykkelig verken i dag eller i morgen. Disse stakkars menneskene har det ikke noe særlig bra og de har heller ikke noe særlig håp om at ting skal bli bedre. Ofte går de rundt og snakker om at «alt var bedre før» og har en rekke «beviser» for at det faktisk er sånn. Det kan være ulike årsaker til at folk havner i denne kategorien, men det er uansett en kategori man absolutt ikke bør havne i.
4. De som legger vekt på å være lykkelig både i dag og i morgen. Dette er idealet. Slike mennesker er førnøyd med hvordan de har det i dag, men har likevel ambisjoner og jobber for en enda bedre framtid. De liker å tenke på de flotte målene de har satt seg, men liker også prosessen fram mot disse målene.

Kategoriene ovenfor er selvsagt satt på spissen for å framheve poenget. I den virkelige verden er det store gråsoner her, men jeg syns likevel «modellen» er veldig interessant.

Hvis jeg skal forsøke meg på en liten analyse av meg selv, så mener jeg at jeg store deler av tiden befinner meg i kategori 4. Jeg har det bra i dag, men har i tillegg ambisjoner og håp om en veldig bra framtid. Den tiden jeg ikke befinner meg i denne ideelle kategorien, er jeg stort sett i kategori 2. I perioder jobber jeg hardt for å skape en best mulig framtid, og glemmer av og til å «lukte på rosene» på veien. Jeg syns for så vidt det er greit å være i kategori 2 av og til, så lenge man ikke bruker for mye tid der.

Jeg mener selv at jeg veldig sjeldent befinner meg i kategori 1. Jeg har imidlertid til en viss grad stor sans for andre mennesker som klarer å være veldig tilstede her og nå, og som ikke bekymrer seg om eller tenker noe på framtiden. Ingen av oss har noe garanti for at vi lever i morgen, så på en måte bør man jo utnytte dagen i dag på best mulig måte. Samtidig vet jeg jo at det er mye mer sannsynlig at jeg vil være i live i morgen enn at jeg ikke vil være det, så jeg klarer ikke å leve slik selv.

Jeg mener selv at jeg nesten aldri befinner meg i kategori 3, og jeg har liten forståelse for andre som velger å befinne seg i denne kategorien. Men noe av grunnen til at jeg nesten aldri befinner meg i denne kategorien, er at jeg er frisk og relativt ung. At gamle mennesker og mennesker som har fått beskjed fra legen om at de er dødssyke og at alt håp er ute fort kan havne i denne kategorien, har jeg full forståelse for.

Hvilken kategori befinner du deg i det meste av tiden?