Selv om 2015 ikke er over ennå, så skal jeg reise bort i jula i år, så jeg har valgt å oppsummere året allerede nå.
Jeg satte meg tre mål for 2015 som jeg har fulgt på denne bloggen (med oppnådd resultat i parentes):
- Brutto lønn: kr 730.000 (oppnådd resultat kr 733.000)
- Sparing/investering (fond og nedbetaling av boliglån): kr 240.000 (oppnådd resultat kr 250.000)
- Å lese 24 aksjebøker (målet ble nådd allerede i august)
Jeg nådde alle de tre målene, og det er jeg godt fornøyd med. 🙂
Årets største utfordring var at jeg sparte litt for mye i juni. I juni fikk jeg utbetalt feriepenger, og jeg følte derfor at jeg hadde ekstra mye penger å rutte med. I stedet for å spare kr 20.000 som jeg har «forpliktet» meg til hver måned, «gunna» jeg til og sparte kr 30.000 denne måneden. Så kom sommeren med ferieturer og diverse kostnader til hus og hage, og kontoen begynte å nærme seg null i et farlig raskt tempo. Jeg måtte da spare på det aller meste i noen uker for å klare å spare kr 20.000 også neste måned. Å kutte sparingen til kr 10.000 i juli var uaktuelt, da målet mitt for året var å spare minst kr 20.000 hver eneste måned (ikke i gjennomsnitt). Nå har jeg fått dette litt på avstand og er for så vidt glad for at jeg klarte å komme meg igjennom denne perioden, men der og da angret jeg på at jeg satte av ekstra til sparing i juni. Neste år skal jeg ikke gjøre samme feil. Jeg skal da holde meg til planen om å spare kr 21.000 hver måned i hvert fall til over sommeren.
Dette er siste innlegg på denne bloggen i 2015, og jeg vil derfor ønske alle mine lesere en riktig god jul. 🙂
Formuebygging Said,
desember 17, 2015 @ 3:11 pm
God Jul 🙂
King Cash Said,
desember 23, 2015 @ 12:57 pm
God jul!
Statsviter Said,
desember 28, 2015 @ 6:09 pm
Hei!
Må innrømme at jeg er litt misunnelig på resultatene dine. Spesielt lønnen din. Hvordan har du oppnådd denne?
Føler ikke at det er særlig store muligheter for hverken lønnsforhøyelse eller kompetanseutvikling der jeg er. Klarer bare å spare 10.000/mnd med nåværende lønn. For å tjene opp 10 mill og kunne erstatte lønnen med avkastning (5%) må jeg jobbe i 83 år – og da er jeg vel dau.
Hilsen statsviter.
pengeblogg Said,
desember 28, 2015 @ 10:17 pm
Statsviter, lønnen min er sannsynligvis en kombinasjon av mange ulike faktorer:
* utdannelse på masternivå med gode karakterer
* over ti års fartstid i arbeidslivet
* at jeg flere ganger har spurt om lønnsøkning (og også fått det flere ganger)
* at jeg har stått på mer enn mange andre, og at det har vært veldig lite problemer med meg som arbeidstaker
* tidvis litt flaks
Du skriver at du bare klarer å spare ti tusen kroner per måned nå, men det er jo et veldig bra utgangspunkt og mye mer enn de fleste andre klarer. Ved stadig å se etter nye måter å tjene mer og bruke mindre, vil du kunne øke den månedlige sparingen litt etter litt.
Sviter Said,
desember 30, 2015 @ 12:47 pm
Joda, det kommer selvfølgelig an på hva man sammenligner med:) Har en egen plan for å komme opp på ditt nivå som nok er litt mer drastisk enn mange i min situasjon liker å se for seg.
Som jeg skrev over, vil det ta sykt lang tid å spare opp noe særlig med nåværende lønn. Det er et faktum det er vanskelig å komme fra. Jeg kan selvfølgelig være heldig med noen aksjeinvesteringer – men for å få 100.000 ekstra i stabil cash flow, må jeg ha rundt 2.000.000 investert (5% avkastning) – og det vil ta lang tid å tjene opp med nåværende lønn.
Du har touchet innom det i noen innlegg – utdanningsvalg og karriere – men jeg tror ikke det kan omtales nok. Det er kanskje den viktigste investeringen folk gjør (muligens med unntak av bolig). Leste at du tok økonomutdanning, og det har vært rimelig gunstig for de fleste jeg kjenner som har gått den veien de siste årene (blir kanskje tøffere fremover).
Det er stor mangel på informasjon rundt hva ulike utdanninger, arbeidsgivere og karriereløp faktisk kaster av seg. Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner har etter mitt skjønn egeninteresse i desinformasjon. Verdien av fastlagte karriereløp i bedriftene blir heller ikke synliggjort.
Har ikke greid å finne noen investering som lønner seg mer enn (målrettet) videreutdanning!
Sammenlign typiske samfunnsfag og tilhørende karriereløp (uten politisk kapital/nettverk) med økonom- eller ingeniørutdanning, noen år i konsulentbransjen og påfølgende karriere- og lønnsmuligheter. Det er etter mitt skjønn ingen tvil om hva som lønner seg. Lønnen til saksbehandlere i NAV eller UDI er ikke skyhøy og utviklingsmulighetene er vel heller begrensede. I privat sektor havner man vel som oftest i støttefunksjoner som er risikable når tidene blir dårlige. Her er det bare å se på gjennomsnittstallene fra SSB og bruke hodet og se litt fremover. En gjennomsnittlig person innenfor ett felt kan tjene mye mer enn en gjennomsnittlig person i et annet! Den (økonomiske) verdien av kompetanseheving innenfor et lavt verdsatt fagfelt er ofte overdrevet.
Poenget mitt er at valg av utdanning og første jobb kan ha mye mer å si enn mange tror. 100.000 mer i lønn over 30 år er 3 millioner før avkastning. 200.000 mer i lønn er 6 millioner før avkastning. Etc etc. Disse pengene som kommer på toppen av det du trenger for å leve, kan brukes til investeringer og øke formuen ytterligere etc.
Tar konsekvensen av dette selv og går nå all-in på skolebenken en periode for å ta fag jeg mangler for å bli ingeniør. Ifølge SSB vil teknisk utdanning øke gjennomsnittslønnen min med 100.000 per år.
De 240.000 kr det koster i levekostnader det året på skolebenken vil få mao en gjennomsnittlig årlig avkastning på 41% årlig så sant jeg får jobb når jeg er ferdig.
Selv om jeg skulle bli arbeidssøkende og måtte punge ut med samlet 480.000 i levekostnader (lite sannsynlig), vil avkastningen likevel være over 20% årlig.
Skal jeg være enda mer negativ til investeringen og ta tapt lønnsinntekt i studietiden justert for nedbemanningsrisiko på 50 prosent i betraktning, vil kostnaden være 440-680.000) og avkastningen på investeringen 15-23%.
Skal jeg være enda enda mer negativ til investeringen og ta tapt lønnsinntekt (ca 400.000 netto) i betraktning uten å justere lønnsinntekten for nedbemanningsrisiko, snakker vi kostnad på 640-880.000 og avkastning på 10-14%.
Uansett hvordan jeg vrir og vender på denne investeringen, er utfallet at forventet avkastning på investert kapital er betydelig høyere enn hvilken som helst aksje- eller eiendomsinvestering.
pengeblogg Said,
desember 30, 2015 @ 1:31 pm
Takk for fyldig og god kommentar, Sviter. De fleste undersøkelser som jeg har lest om har konkludert med at utdannelse lønner seg. For noen år siden leste jeg om en undersøkelse som viste at det var leger og siviløkonomer som fikk best betalt for utdannelsen sin i et livsløpsperspektiv. Vet ikke om dette er situasjonen fremdeles, men som siviløkonom likte jeg jo å lese det. 🙂
Dette er for øvrig et veldig sammensatt tema. Hvis det fortsatt er slik at det er leger som får mest tilbake for årene på skolebenken, er jo dette interessant, men slett ikke alle har gode nok karakterer eller interesse av å komme inn på medisinstudiet. Arbeidsmarkedet er også i stadig endring. Noen endringer er ganske forutsigbare, mens andre er slett ikke det.
På ett punkt er jeg uenig med endel karriereveiledere. Ofte får man høre at man bør følge sine interesser når man skal velge utdannelse. Greit nok til en viss grad, men jeg syns absolutt man også bør tenke på jobbmulighetene når man velger utdannelse. Ei jeg kjenner har en mastergrad i filmvitenskap, men jobber i en elektrobutikk. Hun tenkte kun på sine interesser da hun valgte utdannelse, og det angrer hun på i dag.