Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I del 1 av dette innlegget skrev jeg litt om hvordan du bør forholde deg til egen aksjeportefølje når børsene raser. I denne delen ønsker jeg å diskuterer litt nærmere hva du bør legge vekt på å bruke tiden din på i slike tider.

For det er ikke bare børsene som raser for tiden. Arbeidsledigheten stiger, oljeprisen er lav og det kommer stadig dårlige nyheter fra næringslivet i inn- og utland. Hva kan så du gjøre med det?

For det første må du bare akseptere at det meste av det som skjer for tiden er fullstendig utenfor din kontroll. Og ting som er utenfor din kontroll bør du ikke la stresse deg i særlig grad. Dette er selvsagt mye lettere sagt enn gjort, men det er ganske mye du selv kan gjøre for å ikke bli mer stresset enn nødvendig. Du bør for eksempel slutte med å gå inn på Oslo Børs sine nettsider hvert kvarter for å sjekke hvordan det går på børsen. Tro meg, jeg føler selv en sterkt trang til stadig å sjekke utviklingen, men jeg tvinger meg selv til å la være. Det kommer selvsagt an på hva slags strategier du bruker, men jeg bruker for tiden kun langsiktige strategier som ikke krever at jeg sjekker utviklingen særlig ofte. Egentlig hadde det holdt lenge for meg å sjekke hvordan det går en gang i uken, men jeg er alt for nysgjerrig til å begrense meg til det. En gang hver dag bør imidlertid være et realistisk mål for meg. Jeg er ikke der helt ennå, men jeg er heller ikke så langt ifra.

Det er to gode læresetninger jeg stadig tenker på når det er snakk om hva man bør gjøre i dårlige tider. Den ene er forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være. Du syns kanskje at aksjeporteføljen din burde gi en jevn avkastning på minst 10 % hvert år, men dette er en forutsetning man bruker i salgsbrosjyrer, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Kraftige svingninger er det normale, og det må man forholde seg til. Det er kanskje ikke slik aksjemarkedet burde være (i dine øyne), men det er slik det faktisk er. Den andre læresetningen er bruk tid på det du kan gjøre noe med. Å rive seg i håret over at du har tapt noen tusen på børsen så langt i januar er bortkastet tid. Bruk heller tiden din på ting du kan gjøre noe med. Her er noen eksempler på fornuftige ting å bruke tiden på i slike usikre tider:

• Styrk egen kompetanse. Jeg har mange ganger skrevet om at man bør legge vekt på å kontinuerlig styrke sin kompetanse. Dette syns jeg er viktig uansett hvordan de økonomiske utsiktene er, men i usikre tider legger jeg ekstra vekt på dette. Man har ingen garantier i arbeidsmarkedet, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er du bedre rustet til å takle nedskjæringer og endringer dersom du er blant dem som har høyest kompetanse.
• Hold deg i form. Å skape store resultater tar tid. Dette gjelder både i aksjemarkedet, i arbeidsmarkedet og ellers i livet. Det sies at man ikke kan kjøpe seg mer tid, og det er selvsagt riktig. Men det er mye man selv kan gjøre for å påvirke hvor lang tid man får på denne jorden, og det å holde seg i form er noe av det viktigste. Igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes de som spiser sunt og trener, men som likevel dør av kreft alt for unge. Dette er selvsagt veldig tragisk, og jeg er veldig takknemlig for at jeg selv ikke har blitt rammet av alvorlig sykdom så langt i livet. Men hvis du er en intelligent person, skjønner du at det er forskjell på sammenhenger som gjelder i gjennomsnitt for store grupper mennesker og hva som tilfeldigvis gjelder for det enkelte individ. Hvis man følger en gruppe på ti tusen mennesker som spiser sunt og trener, og sammenligner dem med en gruppe med ti tusen sofagriser som drikker øl og spiser potetgull foran tv-en hver kveld, så vil den første gruppen i gjennomsnitt leve lenger. Det betyr ikke at en i den første gruppen ikke kan bli rammet av alvorlig sykdom og dø når han er 25, eller at en i den siste gruppen kan være så heldig med genene sine at han fortsatt kan drikke øl og spise potetgull foran tv-en når han er 95, men i gjennomsnitt er det en forskjell, og som et intelligent menneske er det det du bør legge vekt på. Det er også en fordel å forstå at media elsker å skrive om ekstreme eksempler. «Pål gikk ned 50 kilo uten å trene.», «Ingrid fikk toppkarakterer i alle fag, men var på reise det meste av året.», men i de fleste tilfeller er det ikke så mye å lære av slike eksempler. Langt oftere er det de gode, gamle sannhetene som betyr mest. Ok, så krangler ekspertene ganske mye på dette området, så det er ikke helt lett å vite hva man skal spise og hvordan man skal trene. Men ikke bruk det som unnskyldning for å gjøre det som alle er enige om er skadelig for helsa. Jeg har fortsatt til gode å høre om en kostholdsekspert som anbefaler stort inntak av brus og potetgull.

Lar du de dårlige tidene gå inn på deg, eller kjører du på og posisjonerer deg for videre vekst? It’s all up to you! 🙂