Som jeg har vært inne på tidligere, ser jeg for meg at finansformuen min skal bestå av følgende komponenter når jeg slutter å arbeide:
- Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
- Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
- Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
- Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.
Noen av mine lesere har reagert på at jeg skal ha så mye plassert i bank, og lurer på hvorfor jeg ønsker det. Det er jo aksjer som teller når man skal få pengene til å yngle, ikke sant? Bank er for risikoaverse gamlinger? 🙂
Forventet avkastning er høyest i aksjemarkedet (sammenlignet med de fleste investeringsformer som er lett tilgjengelige), men svingningene er store. Når målet er å bygge opp en formue, trenger ikke dette å være et problem. Den langsiktige trenden har alltid vært stigende, så dersom aksjeporteføljen din halverer seg i verdi et år, så er det bare et spørsmål om tid før den er oppe i gamle høyder igjen. Situasjonen blir imidlertid en helt annen når man skal leve av den kapitalen man har opparbeidet. Da blir den langsiktige trenden litt mindre interessant, og de kortsiktige svingningene mer problematiske.
Hvis jeg kun hadde lagt vekt på forventet avkastning, så kunne jeg ha plassert alle de fire millioner kronene i et globalt indeksfond, og årlig solgt nok andeler til å dekke mine løpende kostnader. Problemet med en slik løsning er at jeg raskt vil gå konkurs dersom jeg er maks uheldig med svingningene i markedet. I verste fall kan fondsandelene mine halvere seg i verdi det første året etter at jeg slutter å arbeide (i aller verste fall kan de falle enda mer i verdi, men for et globalt fond vil dette være veldig uvanlig), og hvis jeg da i tillegg tærer på det resterende beløpet for å dekke løpende kostnader, vil jeg ved starten av år to allerede ha «brukt opp» langt over halvparten av kapitalen min. Hadde i tillegg markedet falt også i år to, så hadde formuen min blitt såpass redusert at jeg snart måtte ha begynt å lete etter en jobb igjen.
Jeg ser mange fordeler med å sette av nok midler på en bankkonto til å dekke levekostnadene mine de første sju årene:
- Jeg slipper å stresse for mye med å oppnå høy avkastning på tradingkapitalen min de første sju årene. Det viktigste i starten blir å opparbeide meg erfaring, samtidig som jeg bevarer kapitalen. En beslutning tatt i en stresset situasjon er gjerne en dårlig beslutning.
- På sju års sikt er det sannsynlig at de kr 500.000 som jeg skal plassere i et globalt indeksfond har steget en god del i verdi. Svingningene i aksjemarkedet er som nevnt store, men tar man tiden til hjelp, vil den gjennomsnittlige langsiktige og gode avkastningen gjøre seg gjeldende. Man har ingen garantier på sju års sikt heller, men sannsynligheten for positiv avkastning er veldig stor på så lang sikt.
- Jeg vet hver måned hvor mye jeg har disponibelt, og trenger ikke ha dårlig samvittighet dersom jeg bruker opp denne summen hver måned.
Poenget mitt er altså at det er stor forskjell på det å bygge opp en formue og det å leve av en formue. Per i dag holder jeg på å bygge opp formuen min, og derfor har jeg svært høy eksponering mot aksjemarkedet. Faktisk langt over 100 %, i og med at en stor del av aksjeformuen min er finansiert med et boliglån som jeg kunne ha betalt ned for lenge siden. Per i dag tar jeg altså høy risiko på en måte, men samtidig får jeg jo månedlig utbetalt lønn, så denne risikoen er ikke noe problem for meg. Når jeg slutter å arbeide og plutselig ikke får utbetalt lønn lenger, tror jeg det kan være smart å tenke mer konservativt.
ungdommen Said,
juni 22, 2016 @ 7:12 pm
Hei jeg er en 16 år gammel gutt og er ifølge min mor overinteressert i penger (noe som jeg ser på som noe positivt). Jeg går gjennom den fasen hvor jeg lurer på HVA JEG SKAL BLI. Det jeg tenker mest på er forsikringsrådgiver noe som jeg føler passer meg bra siden hva du tjener avhenger i stor grad av hva du produserer. Jeg vil ha en jobb hvor det er stort lønnspotensial og muligheten for å starte eget (har virkelig lyst å bli grunder en dag). Jeg lurer på om du har noen tanker om mulige karriere valg for meg. Er vel kanskje vert å nevne at jeg har ganske gode karakterer så utdannings mulighetene er ikke akkurat begrenset. Synes du forresten at det er vert å ta en masters elle bør jeg starte å jobbe etter en bachelor grad? Setter virkelig pris på en tilbakemelding.
For øvrig vil jeg si at jeg fant bloggen din for litt siden og liker den virkelig godt og vil anbefale den til alle som er seriøse om å oppnå økonomisk uavhengighet.
jeg har foreseten startet en blogg, hadde vært kjekt vist du skjeket den
https://grunderspiren.wordpress.com/
pengeblogg Said,
juni 23, 2016 @ 6:48 am
Flott at du liker bloggen min, Ungdommen.
Jeg syns det er svært vanskelig å gi konkrete råd om utdanning. Selv er jeg utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen. Det er en utdannelse som du kan bruke i mange ulike jobber, og den er også relativt anerkjent i arbeidslivet. Jeg tror også at det vil være en utdannelse som kan være veldig greit å ha i bunnen hvis du en dag skal bli gründer. Hvis jeg selv gikk på videregående i dag og skulle søke høyere utdanning, ville jeg nok ha søkt på enten siviløkonom- eller sivilingeniørstudiet, rett og slett fordi dette er brede utdannelser som kan brukes i mange ulike yrker. Vi mennesker forandrer oss med årene, så jeg tror det kan være lurt å ikke låse seg for fast i ung alder.
Jeg har ingen spåkule, og syns det er vanskelig å spå noe om framtidens arbeidsmarked. Men generelt vil jeg anbefale alle som har litt «talent for akademia» til å ta en mastergrad. Det er ikke sikkert at du får bruk for alt du lærer i arbeidslivet, men utdannelse har også en egenverdi, og det å lære seg å tenke systematisk og selvstendig er egenskaper som kommer godt med i mange ulike situasjoner i livet. Og akkurat den delen har jeg inntrykk av at det legges mye mer vekt på på masternivå enn på bachelornivå. Men, det finnes milliardærer som knapt har fullført grunnskolen, så her finnes det absolutt ikke noe fasitsvar.
Lykke til med bloggen din. I jakten på økonomisk uavhengighet har du en kjempefordel i det at du har startet i så ung alder. Jeg var mye eldre enn deg før jeg kom skikkelig i gang.
Banjosnorkel Said,
juni 23, 2016 @ 8:07 pm
@ungdommen: Et forslag kunne være å ta master på offentlig (gratis) skole i Norge i et STEM-fag (science, technology, engineering eller mathematics), f.eks. programmering (det tok jeg, men har bare bachelor), og så prøve å få jobb i USA. Potensialet for grisehøy lønn (>2 ganger ‘vanlig’ norsk lønn) er mye større der borte, men da må man være innstillt på å jobbe hardt og gå inn for å bli skikkelig flink.
Hvis man er middelmådig eller dårligere eller lat el.l. er det nok lurt å forbli i Norge, da man i Norge i større grad tjener tilnærmet det samme uansett jobb og prestasjon. (Frisører i Norge har nok verdens klart høyeste frisørlønn, f.eks. :))
pengeblogg Said,
juni 24, 2016 @ 7:33 am
Bra tips, Banjosnorkel. Det er mange fordeler med å bo og arbeide i Norge, men for de spesielt flinke og ambisiøse er det nok fortsatt slik at mulighetene i USA er enda bedre.
Dette med «geographic arbitrage» er forresten en hel vitenskap i seg selv. Dersom man er villig til å flytte på seg, er det nesten ikke grenser (no pun intended) for hva man kan få til. Man kan for eksempel utdanne seg i et land der utdannelse er gratis, deretter jobbe i et land med høye lønninger, og deretter slå seg ned i et land med svært lave levekostnader. Personlig er jeg glad i å reise og oppleve fremmede land og kulturer, men ønsker likevel å ha base og fast bosted i gamlelandet. 🙂
ungdommen Said,
juni 24, 2016 @ 1:17 pm
Takk for tipset Banjosnorkel, dette er nok noe jeg kunne tenke meg å undersøke nærmere. Jeg har ingen problemer med å flytte over landegrenser, finnes jo Skype for å holde kontakt med de her hjemme og gir familien en god unnskyldning for å reise oftere. Jeg har ingen planer om å være middelmådig så det å flytte for å nå nye høyder er virker interessant. men hvordan fungerer det med skatt, har norge og usa en skatteavtale?