Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Per i dag vil jeg si at jeg er ganske flink med penger. Jeg har en høy sparerate (over 50 %), formuen min vokser jevnt og trutt og jeg er godt på vei mot økonomisk uavhengighet. Men det har ikke alltid vært slik. For en del år tilbake, omtrentlig da jeg var i alderen 18 til 28 år, gjorde jeg mange økonomiske tabber. Her er de tre verste:

• Jeg hadde en for puslete sparerate da jeg begynte i arbeidslivet. Jeg har vært interessert i penger helt siden jeg gikk på barneskolen. Da jeg var rundt ti år gammel leste jeg en artikkel i en avis (den gangen var aviser på papir, for de av dere som husker det) om en ung mann som hadde tjent en formue på børsen, og jeg husker fortsatt at det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg var fortsatt i tenårene da jeg begynte å lese de første bøkene om personlig økonomi, og noen av de første jeg leste var The wealthy barber og The richest man in Babylon. Dette er gode bøker, men jeg syns de bommer litt når det gjelder hvor høy sparerate som er nødvendig for å bygge en stor formue. I begge disse bøkene (og flere andre) står det at det er tilstrekkelig å spare 10 % av utbetalt inntekt, og jeg gikk i denne «10 %-fella» og trodde i mange år at dette var tilstrekkelig. Jeg dro denne illusjonen med meg da jeg begynte i arbeidslivet, og selv om jeg ikke har noe regnskap fra den tiden, så vil jeg anslå at jeg sparte omtrent 10 % de første par årene etter at jeg begynte å arbeide. Min første jobb var absolutt ikke noen kremjobb lønnsmessig, så jeg kunne ikke ha hatt den spareraten jeg har per i dag den gangen, men jeg sløste bort en god del penger på cd-er, dvd-er og diverse abonnementer på aviser og tidsskrifter (i flere år abonnerte jeg både på Dine Penger, Økonomisk Rapport og Kapital, samt flere tidsskrifter om IT og musikk som jeg ikke husker navnet på), så jeg kunne nok ved å gjøre noen kostnadskutt fint ha klart å øke spareraten min til i hvert fall 20 %.
• Jeg hadde for stor tillit til dyre, aktive fond, og jeg byttet fond alt for ofte. Jeg begynte tidlig å investere i aksjefond, og de første årene var det kun snakk om aktive fond. Jeg kjøpte ofte de fondene som hadde gjort det best den siste tiden (av typen miljøfond med skyhøy risiko, men risiko visste jeg lite om den gangen), og solgte når jeg gikk lei eller kom over et annen fond som så enda mer fristende ut. Slik holdt jeg på i flere år. Noen ganger fikk jeg litt gevinst, men slett ikke alltid. Den gangen var det også slik at de aller fleste fond hadde kjøps- og salgsgebyrer, så denne stadige byttingen av fond påførte meg store kostnader, og dro ned avkastningen min vesentlig. Av og til valgte jeg gode fond, men jeg tapte likevel mot indeksen fordi fondsselskapene tok en jafs av pengene mine hver gang jeg kjøpte og solgte andeler.
• Jeg sløste bort for mye tid på tv og annet tull. Tid som jeg kunne ha brukt på å øke inntekten min. Både når jeg studerte og når jeg begynte i arbeidslivet, så jeg ganske mye på tv. Jeg fulgte med på Seinfeld, Friends, Kongen av Queens, X-files og mange andre serier. Da jeg fikk min første jobb, ble jeg litt parkert og tenkte ikke så mye over at det fantes strategier og teknikker for å få lønnsøkning, eller at det selvsagt fantes andre jobber som jeg også burde vurdere. Jeg ble rett og slett litt sløv – gikk på jobb hver dag, gjorde en god (men ikke topp) innsats og gikk hjem igjen sånn passelig fornøyd. Jeg gikk i stor grad på autopilot, og reflekterte lite over hvor godt jeg trivdes i jobben og hva som fantes av alternativer. Det at det var mulig å ha flere inntektskilder var heller ikke noe jeg tenkte over.

Jeg er på ingen måte en person som går rundt og angrer på de valg jeg har gjort tidligere i livet. Jeg syns rett og slett det kan være ganske patetisk når jeg hører andre snakke om hvor flott de kunne ha hatt det i dag hvis de bare hadde gjort det og det tidligere i livet. Samtidig syns jeg det er viktig å lære av de feilene man har gjort tidligere i livet. Albert Einstein skal ha sagt at «Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.» De tre tabbene nevnt ovenfor har sannsynligvis kostet meg flere hundre tusen kroner totalt sett. Samtidig kunne det selvsagt ha vært mye verre. Jeg sparte tross alt 10 % av inntekten min da jeg begynte i arbeidslivet. Mange andre bruker i stedet 110 % av inntekten sin, og tar opp forbrukslån og bruker kredittkort for å finansiere et for høyt forbruk. Jeg har aldri tatt opp et forbrukslån, og har alltid hatt full kontroll på kredittkortbruken min. Men målet mitt har aldri vært å bare ha kontroll og å være gjennomsnittlig. Jeg liker å sikte høyt, og da må man også være villig til å stå på mer og få gjort mer enn de fleste andre.

Hvis det var mulig å dra tilbake i tid, ville jeg ha gitt meg selv som 20-åring følgende råd:

• Spar minst 20 % av inntekten din allerede fra første lønning. Gjør det som trengs for å få til dette i praksis. En krone investert når du er 23 år er så uendelig mye mer verdt enn en krone investert når du er 50 år.
• Invester i billige globale indeksfond. Les gjerne bøker om aksjemarkedet, men bruk indeksfond fram til du er kompetent nok til å investere på andre måter.
• Styrk kompetansen din kontinuerlig og vær alltid på utkikk etter måter å øke inntekten din på. Det er greit å se på tv, men begrens det til maks en time hver dag i gjennomsnitt. Les minst en halv time hver dag, og bruk alle gode ideer du kommer over i praksis.

Har du alltid vært en flinkis, eller har du også gjort noe økonomiske tabber i din fortid? 🙂