Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Ble du litt nysgjerrig når du leste tittelen på dette innlegget? Har jeg ikke tidligere hevdet at de fleste bør investere i indeksfond og være fornøyd med aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning, og at det å time markedet systematisk er nærmest umulig? 🙂 Jo, men det er mange måter å se dette på, og i dette innlegget skal jeg argumentere for at det faktisk er mulig å slå indeksen ved å bruke en form for markedstiming.

Når det er snakk om å slå indeksen, så tenker de aller fleste på det å velge ut vinneraksjer. Klarer man systematisk å finne aksjer som i gjennomsnitt gjør det bedre enn indeksen, og for øvrig opptrer rasjonelt når man kjøper og selger (en viktig forutsetning som mange ser ut til å glemme), så vil man over tid kunne slå indeksen. Noen klarer å gjøre dette, men de fleste som prøver seg klarer det ikke. Det finnes imidlertid andre måter å slå indeksen på også, og en av dem er å utnytte svingningene i markedet. La meg dra deg igjennom hvordan man kan tenke for å gjøre dette i praksis.

1. En av «ursannhetene» i aksjemarkedet er at man skal kjøpe når aksjer er billige og selge når aksjer er dyre. Samtidig hevder svært mange at det å time markedet er nærmest umulig. Men er det egentlig umulig? La oss si at man bestemmer seg for å kjøpe aksjer 1. januar hvert år, men kun kjøper de årene at markedet har falt året før. Vil ikke dette være en strategi som over tid kan gi meravkastning? Gitt to forutsetninger – nemlig at markedet fortsatt vil svinge og at den meget lange trenden er oppover, så vil en slik strategi kunne gi meravkastning. Problemet med en slik strategi er at man kan bli sittende med mye uvirksom kapital på en bankkonto i mange år dersom markedet bare stiger og stiger. Siden den langsiktige trenden i markedet alltid er stigende, så vil det ofte være smart å være maks inne i markedet til enhver tid. Med «maks inne» mener jeg selvsagt ikke at man skal plassere enhver ledig krone i aksjemarkedet. Jeg syns absolutt man bør ha en buffer for uforutsette kostnader og lignende, men poenget er at det å ha penger stående på en bankkonto i påvente av gode kjøpsmuligheter, ofte viser seg å være en dårlig strategi.
2. Er det mulig å lage en strategi som utnytter svingningene i markedet, men som samtidig tillater at du er maks inne i aksjemarkedet til enhver tid? Ja, til en viss grad er det det. Men la meg først understreke at selv om det er slik at den langsiktige trenden i aksjemarkedet alltid er stigende, så gjelder ikke dette nødvendigvis for børsene i alle enkeltland eller aksjene i alle enkeltbransjer. Tenk bare på den flere tiår lange nedturen i Japan.
3. Jeg ønsker altså en strategi som gjør at jeg slipper å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland, og hvor jeg er maks inne til enhver tid, men som likevel kan slå indeksen. En mulighet er da å ta utgangspunkt i de brede indeksfondene som finnes tilgjengelig. De aller bredeste er selvsagt de globale fondene, som både investerer i etablerte og nye markeder. Disse gir en svært god diversifisering. Men det finnes også mange andre indeksfond som gir en bred eksponering, men som ikke investerer fullt så bredt som de globale fondene. Disse fondene svinger ikke nødvendigvis helt i takt, og det er nettopp dette som lar seg utnytte.
4. La oss ta to helt konkrete indeksfond som eksempler – KLP sine fond AksjeGlobal Indeks IV og AksjeFremv. Indeks II. Disse to fondene investerer begge veldig bredt, men ser man på de historiske avkastningstallene, så vil man se at det langt ifra er noen perfekt korrelasjon mellom avkastningen i disse to fondene: https://www.klp.no/person/fond/indeksfond
5. La oss si at du hver måned maks har kr 10.000 som du ønsker å investere i aksjemarkedet. En enkel løsning er da å investere kr 5.000 i hvert av de to fondene nevnt ovenfor. Dette vil være en god strategi, og over tid vil det sannsynligvis gi en fin og gjennomsnittlig avkastning. En smartere løsning vil imidlertid være å systematisk investere mest i det fondet som har gjort det dårligst den siste tiden. Dette kan gjøres på flere måter, men en måte er å fordele de kr 10.000 på en slik måte at den samlede summen du har i de to fondene til enhver tid er mest mulig lik. En slik strategi, brukt over mange år, vil høyst sannsynligvis slå den avkastningen du vil oppnå ved å fordele de kr 10.000 likt hver måned.

Jeg ser mange fordeler med en slik strategi:

• Den er relativt billig. Indeksfond har lave forvaltningshonorarer og det er ikke kjøps- og salgsgebyrer. Bruker du strategien over flere år uten å selge, vil du også dra nytte av at du oppnår avkastning på den skatten du utsetter.
• Den krever lite tid. Noen minutter hver måned er alt som kreves, og såpass bør du være villig til å følge opp dine investeringer.
• Den vil over tid gjøre at du slår indeksen. Hvor mye avhenger av hvor store svingninger det blir og hvor korrelert avkastningen mellom de to fondene du bruker blir.
• Den tillater at du til enhver tid har maksimalt investert i aksjemarkedet, slik at du slipper å sitte med mer kapital på en bankkonto enn det du selv ønsker.
• Du slipper å ta den store risikoen det innebærer å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland.

Jeg finner ikke opp kruttet på nytt her. Mange slike strategier for «rebalansering» har blitt lansert tidligere. Ofte går de imidlertid på å rebalansere mellom ulike aktivaklasser, for eksempel mellom aksjer og obligasjoner. Dette kan være en god ide, men jeg har altså også tro på det å rebalansere mellom ulike aksjefond.

Du vil ikke oppnå en meravkastning på linje med for eksempel Warren Buffett med en slik strategi. Men det å slå indeksen med en eller to prosent hvert år i gjennomsnitt er også faktisk ganske bra, særlig sett i forhold til at de fleste over tid taper mot indeksen.