Eventyret om Ole Hansen

Det var en gang en mann som het Ole Hansen. Han bodde i Norges nest største by og hadde kone og to barn. Han bodde i en middels stor enebolig, hadde en tre år gammel bil og eide ellers alt som en vanlig yrkesaktiv nordmann pleier å eie.

Da han kjøpte huset for noen år tilbake, anså han det som nesten perfekt. Familien besto da av han, kona og ett barn, og de flyttet fra et lite rekkehus, så det var god plass og en praktisk romløsning i det nye huset. Etter et par år begynte Ole imidlertid å irritere seg over at han egentlig hadde et rom for lite. Huset hadde tre soverom, som holdt til vanlig, men når de hadde besøk, så måtte enten de som var på besøk sove i den åpne loftsstua eller låne rommet til en av ungene. Det var ikke mange nettene i året at de hadde overnattingsbesøk, for både Ole og kona har familien sin boende i samme by som de selv bor i. Men det hendte av og til, og da hadde det jo vært så greit å ha et rom ekstra. En dag da Ole kjørte til jobb, så han et hus som var nesten likt det han selv bodde i, bortsett fra at det var laget et soverom på siden over garasjen. Dette syns Ole så veldig praktisk ut. Han klarte å overtale kona, hentet inn tilbud fra håndverkere, og fikk bygget et slikt soverom selv. Det var litt styr rundt dette prosjektet, så totalkostnaden ble på omtrent en halv million kroner, men du verden så praktisk det var å få et soverom ekstra.

Så gikk det tre år til. Det nye soverommet hadde blitt brukt til overnattingsgjester totalt ni netter, altså i gjennomsnitt tre netter per år. Resten av året ble det nå brukt som et laggerrom for alt som en dag kan komme til nytte. Ole hadde totalt mistet gleder over det nye rommet, og han brukte mye mer tid på å irritere seg over alt rotet der enn på å sette pris på at han nå hadde litt mer plass i huset enn tidligere.

I tillegg til å irritere seg over rotet på det nye rommet, hadde Ole også i det siste begynt å irritere seg over at stuen i huset var for liten. Når ungene gjorde lekser og kona løste kryssord, var det liksom ikke noe rolig sted igjen der han kunne sette seg ned for å lese Dagens Næringsliv etter middag. Han irriterte seg stadig over dette og tenkte mye på hva han skulle gjøre, før han en dag så et hus som var ganske likt hans eget, men som hadde en flott innebygd glassveranda på baksiden. Dette syns Ole så ut som en flott løsning. Han fikk overtalt kona, hentet inn tilbud fra håndverkere, og fikk bygget en slik glassveranda selv. Det ble litt styr også rundt dette prosjektet, så totalkostnaden ble på rundt to hundre tusen kroner, men du verden så praktisk det var å få et slikt ekstra rom tilknyttet stuen.

Så gikk det et år til. Hagestuen ble brukt av og til, men han syns han havnet litt for langt unna resten av familien når han satte seg der, så etter hvert begynte han heller å sette seg i sofaen i selve stuen. Dessuten var det litt problemer med den nye glassverandaen som irriterte han. Det hadde vært lekkasje to ganger, og den ene veggen ble veldig fort skitten, så den måtte han stadig ut for å vaske.

Snitt snapp snute, men eventyret var slett ikke ute. I årene som fulgte kjøpte Ole seg også en jaccuzzi til hagen, en bil nummer to og fikk bygget om badet slik at han nå også hadde en badstue. Alt i alt følte han at livet begynte å bli komplisert og at han brukte veldig mye tid på oppfølging og vedlikehold av alt han hadde investert i. Av og til tok han seg selv i å lengte tilbake til den gangen da han og kona bodde i en liten leid leilighet og hadde masse tid til å gjøre det de egentlig likte å gjøre. Men, de dagene var over. Nå var livet blitt mer komplisert, men du verden så flott det skulle bli når han endelig fikk kjøpt seg en hytte som han kunne nyte late dager i…

6 Comments »

  1. Fan Said,

    oktober 7, 2016 @ 11:16 am

    Fantastisk eventyr. Dette er en nydelig illustrasjon av halve befolkningen, og noe som mange nok kjenner seg igjen i. Materielle goder som der og da skaper en kortvarig glede og som over tid blir til bekymringer. Tar av meg hatten for innlegget.

  2. pengeblogg Said,

    oktober 7, 2016 @ 11:18 am

    Tusen takk for det, Fan. 🙂

  3. Formuebygging Said,

    oktober 7, 2016 @ 11:33 am

    Det var et flott eventyr! 🙂

  4. pengeblogg Said,

    oktober 7, 2016 @ 11:40 am

    Takk for det, Formuebygging. 🙂

  5. Alina Said,

    oktober 8, 2016 @ 9:30 pm

    Takk, veldig sant!

  6. pengeblogg Said,

    oktober 10, 2016 @ 6:34 am

    Takk for det, Alina.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.