Vi har nå kommet til det tiende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Stockles. Dette er det tredje intervjuet jeg gjør, og Stockles er så langt den som er mest ulik meg selv. Han er minst ti år yngre enn meg, han investerer annerledes enn meg og han lever og har levd et liv som er ganske så ulikt mitt eget. Poenget med disse intervjuene er imidlertid å få fram flere vinklinger og nyanser rundt temaet økonomisk uavhengighet, så for meg er det ubetinget positivt at de jeg intervjuer ikke er kopier av meg selv. I intervjuet med Stockles likte jeg spesielt godt hans sitt syn på opplevelser versus ting. Her er vi helt på linje – å akkumulere masse ting er ikke det du bør bruke livet ditt på, og har du denne trangen, bør du prøve å bekjempe den. Bruk heller tiden og pengene dine på opplevelser. Når du er 100 år gammel og sitter og tenker tilbake på ditt lange liv, er det opplevelsene du vil smile av, ikke det du har fylt opp huset ditt med.
Jeg gir en varm anbefaling til Stockles sin nettside. Han oppdaterer den hyppig, og den inneholder veldig mange interessante innlegg om mange ulike tema.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er en mann i alderen 25 – 30 som ble født og oppvokst i Stockholm, og bodde der i 10 år før familien flyttet til Norge. Mine foreldre er arkitekter, men ikke tro at jeg har vokst opp i noe luksushjem. Ved slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var det nemlig boligkrise i Norge, og det ble derfor ikke startet noen nye byggeprosjekter. Slikt er dårlig nytt for arkitekter, og mine foreldre måtte derfor søke lykken i Sverige. Min mor var heldig og fikk jobb, mens min far stort sett gikk uten arbeid hele barndommen min. Jeg har senere blitt fortalt at vi hadde et stramt budsjett, men dette gikk meg hus forbi. Som barn er man jo kun interessert i oppmerksomhet, omsorg og ha mulighet til å sparke en ball i ny og ne.
Jeg husker at noe av det mest spennende fra barndommen var da min far og jeg brukte å dra på skattejakt i søppelrommet i boligblokken. Der var det alltid mye spennende å finne: antikke møbler, fargerike glasskuler og stekepanner som kun trengte litt omtanke. Ved tilbakeblikk ser jeg at denne erfaringen var tosidig – på den ene siden så ble det et sunt fokus på at det av og til er unødvendig å kjøpe nye ting når man kan få det samme helt gratis. På den andre siden ble det skapt farlige vaner ved at jeg ikke helt forstod at penger eksisterer fordi de skal brukes. Altså at penger i seg selv ikke har noen verdi før de blir brukt. Mye av min barndom og ungdomstid gikk til å spare bortimot hver eneste krone, men sett tilbake så sparte jeg ikke mot noe annet enn å akkumulere mer penger.
Mange har vært nysgjerrig på hvorfor jeg er så interessert i sparing og penger, samt hvordan jeg har fått reist og opplevd så mye i ung alder. Dette skal jeg nå prøve å forklare i de påfølgende avsnittene:
Ufrivillig minimalist
I tenårene skjedde det mye rart, på godt og vondt. Som mange nokså uemosjonelle personer har jeg aldri hatt noe stort behov for å dele mitt indre liv med andre, og har jeg kjent på det behovet, så har det vært vanskelig å dele. Heldigvis fikk jeg en dagbok og det var min redning, og boken spilte lenge en viktig rolle i mitt unge liv. Men en dag fikk jeg en telefon og der sa mannen i den andre enden at det hadde vært brann i huset vårt. Vi mistet alt, til og med våre kjæledyr. Men min eneste tanke gikk til dagboken, den som liksom var min sjelevenn, og etterpå har jeg vært svært forsiktig med å legge for mye av meg selv i objekter. For objekter kan bli borte og de kan bli skadet, og hva skjer da med deg som person? Er du mindre hel? Har du da mistet en del av deg selv? Og skal du i så fall bruke resten av livet på å prøve å finne denne tingen?
Som et resultat av denne erfaringen har jeg bestemt ting kan ha en fin og viktig rolle i livet, men jeg ønsker ikke å definere min glede med hva jeg eier. Pengene skal heller brukes på aktiviteter som gir langvarig glede, og gjerne glede som kan forsterke vennskapet med andre.
Finansmann?
Ønsket mitt var egentlig aldri å bli en finansmann. Nei, den store planen var å bli spesialsoldat ettersom min personlighet passer ganske godt til de egenskapene man trenger i et slikt yrke. Om vi spoler litt fram så var jeg i militæret, men ble utsatt for en stygg skade hvor de 3 neste årene ble brukt til operasjoner og rehabilitering. Denne perioden var helt vanvittig vond og tung, men selv om jeg skulle vært det foruten, så kom det noe positivt ut av det. Uansett hvor tøff eller sterk man måtte føle seg, så blir man ydmyk når man har vært på bunnen, og man får en styrke og selvinnsikt som er vanskelig å få andre steder. Spesielt viktig er det kanskje at vi som har fått evner til å ta gode utdannelser og yrker ikke blir flåsete og glemmer å bry oss om andre. Uansett så var gleden veldig stor da jeg etter det fjerde året kunne rotere armen så mye at det å sykle eller skrive på tastatur var mulig. Hipp hurra!
Den totale lærdommen fra disse vanskelige periodene er at jeg nå har et sterkere fokus på at livet mitt skal handle om aktiviteter og minneverdige øyeblikk, samt at jeg håper jeg ble mer åpen for at det å være svak, til tider, er greit og en ufravikelig del av livet.
Hva er tanken bak og målet med nettsiden din stockles.com?
Stockles ble startet fordi jeg ville kombinere to ting: Den første er viktigheten av å ha en dagbok hvor man blir tvunget til å skrive ned det man tenker og gjør. At det ble en blogg og ikke bare en privat bok var fordi jeg ville kjenne effekten det har å gjøre noe offentlig. Man føler en mye sterkere plikt til å være tro mot både seg selv, men også leserne.
Videre ønsket jeg å tilby et annet perspektiv på det å holde på med aksjer enn det som ofte kommer frem fra media. Mange ser på aksjer som gambling, og at det spillet kun handler om å kjøpe lavt og selge høyt. Selv om jeg har hatt fag som Trading, Advanced Finance og Applied Finance, så ønsker jeg å vise en mer nøktern og ydmyk måte å holde på med aksjer. Min tankegang er at aksjer er et investeringsobjekt hvor man får betalt i form av avkastning for å ta på seg ytterligere risk i forhold til rentepapirer og andre tryggere investeringsobjekter. En aksje symboliserer en bedrift, og dersom bedriften er bra og vokser over tid, ja da vil du som aksjonær få betalt før eller siden.
Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon for å nå dette målet?
Mitt ambisiøse mål som står på bloggen er at jeg skal bli økonomisk uavhengig før 2040. Og her har jeg sagt at jeg ønsker å få en passiv inntekt fra utbytteaksjene mine som tilsvarer en vanlig norsk årslønn. Målet er selvsagt svært ambisiøst da det trengs 12 5 00 000 kr for å få en normal årslønn dersom vi antar utbyttegrad på 4 %.
Det mer jordnære målet er å stadig få inn utbytteinntekter som da kan plasseres til hygge eller andre aktiviteter. For meg er det vanskelige å bruke penger, og utbytteinntekten gir meg mulighet til å ha et forbruk uten at jeg burde skamme meg. Jeg liker ikke tanken på at min nettoformue minker hver gang jeg gjør noe morsomt eller bruker penger, og målet med utbytteaksjene er at de skal gjøre opp for denne differansen.
I tillegg handler det om at jeg ønsker å ha et liv hvor de fleste av mine beslutninger blir gjort fordi jeg vil gjøre det, og ikke fordi det vil gi meg masse penger. Jeg tilhører finans- og konsulentbransjen, og der er det mange som jobber for pengene, og ikke det selve gleden av å jobbe med noe man liker.
Mange snakker om tidlig pensjon eller «FIRE – Financial independence and retire early». For meg, som er avhengig av et dynamisk liv, så vil det å pensjonere seg i tidlig alder være det verste som kan skje. Men jeg tror at dersom man kan fokusere mindre på behovet for penger, så vil man øke graden av riktige, tøffe og sunne valg.
Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Tja, delvis. I det store handler det om sammenhengen mellom inntekt eller budsjett, og hvordan man balanserer forbruket av billiggoder og normalgoder. Standard mikroøkonomi forklarer at selv om man får økt inntekt så betyr ikke det at man får økt forbruk. Mange vil bare skifte forbruket fra billigere varer til dyrere varer, og dermed annullere lønnsstigningen. For å bygge formue må man være bevisst på å øke inntekten, men ikke øke forbruket av normalgoder eller luksusgoder. Unngår man det, så vil formuen øke av seg selv.
Videre er det selvsagt slik at du må øke inntekten og spare mye mer om du kun plasserer pengene under madrassen hvor inflasjonen spiser opp litt og litt, istedenfor å sette de inn på høyrentekonto eller i aksjer.
En felle som vi økonomibloggere ofte går i er at vi tror alle kan øke inntekten eller øke spareraten. Mange har jobber hvor lønnen er nokså fast, og det er ikke nok tid i døgnet til å gjøre andre jobber for å øke formuen. Når det gjelder sparing, så er mangfoldet blant publikum så stort at man skal være forsiktig, men hovedregelen er at man burde først spare, så forbruke. Så enkelt er det. Om man sparer ved å få arbeidsgiver til å trekke ekstra skatt, ved å trekke faste beløp fra lønnskonto eller sparer i aksjefond er subjektive parametre, men det klart viktigste er at man først setter av et beløp, så bruker resterende penger på akkurat det du vil. På den måten blir sparing profitabelt, men også hyggelig og man lever samtidig som man sparer.
Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Debatten her har mange sider fordi fond er så mangt. Noen indeksfond er svært konsentrerte med mer enn 50 % av fondet i 3-5 aksjer, samt at indeksen fokuserer på en enkelt industri. Andre indeksfond har flere tusen aksjer og er spredt over mange regioner. Tror jeg at noen aktive fond tar vesentlig mindre risk og får lik eller bedre resultat som noen indeksfond? Ja, det tror jeg. Jeg synes spørsmålet går mer på investeringsstil og at de fleste aktive fond er dømt til å tape ettersom kundene alltid favoriserer de fondene som investeringer likt med trenden i markedet.
Men totalt så synes jeg historien om Skagen Kon-Tiki forklarer godt hvorfor aktive forvaltende fond stort sett er dømt til å tape:
Grunnen til at kapital har strømmet fra Skagen Kon-Tiki (fondet som gjorde det best i mange, mange år) er at markedet for tiden favoriserer vekst over verdi. Dermed flytter småsparerne pengene, kapital renner ut, fondet blir mindre populært, kanskje endring i strategi eller forvaltere forsvinner/byttes ut, og enden på visa er at kundene selv gjør at fokuserte fond er dømt til å tape.
Bogle forklarer fenomenet slik:
«While only 20 percent of their money went into risky aggressive growth funds in 1990, they poured fully 95 percent into such funds when they peaked during 1999 and 2000. After the fall, when it was too late, investor purchases dried up to as little as $50 billion in 2002, when the market hit bottom. They also pulled their money out of growth funds and turned, too late, to value funds”
Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Ja, jeg har følgende alternative inntektskilder: Utbytteinntekt fra aksjene mine, blogginntekter fra stockles.com, freelance-arbeid på kveldstid som rommer alt fra markedsføring til finans, samt at jeg skriver investeringsrelaterte artikler for forskjellige internettsider. Totalt gir dette meg en alternativ inntekt på rundt 100 000 kr.
Du investerer selv i enkeltaksjer, og liker dividende. Er dette en strategi du vil anbefale for andre?
Utbyttestrategien er nok en av de mest populære og mest misforståtte aksjestrategiene, nettopp fordi prinsippet om utbytteandel er så lett å forstå. Setter man seg ned og jobber igjennom materialet så tror jeg at strategien kan være veldig profitabel, samt at man kan holde på med aksjer samtidig som man får en god natts søvn uavhengig av børsklima. Men med strategien kommer det flere problemer. Det første er at mange anvender strategien uten å vite hva utbytte er. Det andre er at man naturlig vil øke utbytteandelen, fordi det er bedre å få 10000 kr enn 4000 kr. Men utbytte er ikke noe magisk. Når et selskap tjener penger, kan det velge å investere i seg selv, betale ned gjeld eller gi penger til aksjonærene eller en kombinasjon av disse. Når man begynner å forstå at et selskap med veldig høy gjeld og usikre fremtidsutsikter kanskje ikke burde betale ut store summer, så har man tatt et viktig steg som utbytteinvestor.
Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Jeg tenker at selv om huseiere har opplevd eksepsjonelt gode tider for sine boliger, så vil det fortsatt alltid være behov for husly. Studenter flokker til studentbyer og unge voksne trenger et sted å bo. Akkurat nå har vi en ganske spesiell situasjon hvor unge personer i starten av 20-årene kjøper leiligheter til flere millioner på lån fra foreldrene. Dette er et usunt marked fordi kjøperne egentlig ikke har råd til produktet, og man kjøper i troen om at nestemann skal kjøpe boligen til en enda høyere pris.
En mer sunn holdning til utleiebolig er å se på det som en utbyttemaskin, hvor du kjøper boligen for å få inn en månedlig sum penger, men stort sett neglisjerer selve prisen på boligen. Da får vi et marked hvor personer som kan kjøpe boliger gjør det, og de som ikke har råd vil finne andre mer naturlige alternativer, som f. eks. å leie.
Du liker godt å reise, og har besøkt mange land. Hva liker du aller best ved det å reise, og har du noe favorittland eller favorittsted?
For meg finnes det ingen bedre følelse enn de to første dagene når man kommer til et nytt sted. Kroppen er i ekstase, sinnet er på og inntrykkene er sterke. Man går i gater man aldri har gått i før og opplever nye smaksensasjoner for hver matbit. I tillegg er det veldig godt å bare drive med uten en plan. Når jeg reiser til en by eller et land har jeg sjeldent en detaljert plan utover et par ting som hadde vært morsomt å få med seg. Ofte rusler jeg bare rundt og tar inn hva det vil si å leve på stedet. Jeg synes alt for mange bekymrer seg over at ting skal gå plettfritt. Noen av de mest spesielle øyeblikkene har vært der jeg bare gir meg over til situasjonen. For eksempel da jeg jobbet som engelsklærer i en knøttliten landsby nord i Vietnam og måtte ta den lokale bussen. Bussjåføren skrek ut gjennom døren mens passasjerene kastet seg på i full fart, høner og griser var bundet til taket og bak på bussen, og på fanget mitt hadde jeg to eldre bønder sittende som pratet i vilden sky.
Når det kommer til favorittland, så synes jeg Indonesia har mest å tilby fordi landet er fortsatt uturistifisert, maten er god og man kan gjøre yoga, dra på vulkansafari, surfe, bestige fjell eller bare nyte solen på stranden. Et lite tips er dog at man burde komme seg fort som fy bort fra flyplassområdet og nærområdet Kuta (som har blitt kalt «living hell»). Både sør, øst og vest av Indonesia tilbyr minnerike eventyr og du blir godt tatt imot som turist.
Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
De som kjøper aksjer må lære seg grunnleggende regnskap, i alle fall hva utbytte og gjeld har å si for et selskap. Felles for de som kjøper aksjer og fond er at de burde bruke mesteparten av tiden på bøker om menneskelig adferd og psykologi. Det er mye klokskap i utrykket om at du selv er din verste fiende.
Boken som betydde mest for meg var «Simple best investment av Miller». Jeg vil sterkt fraråde å begynne på de velkjente og mer akademiske bøkene som Intelligent Investor av Benjamin Graham. Jeg prøvde å lese boken første gang da jeg var 15 år og ettersom jeg fant den svært kjedelig, så begynte jeg heller å spekulere i aksjer (som selvfølgelig ikke ble profitabelt).
