Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Dette er et sponset innlegg.

Det begynner nærmest å hope seg opp av kloke hoder som krever økonomiopplæring i grunnskolen. Dette skyldes fortrinnsvis at stadig flere nordmenn havner i gjeldsfella, og spesielt den yngre garde. Inkassogjelden alene er i milliardklassen. I tillegg kommer alle gjeldsproblemene som enda ikke har havnet i innboksen til inkassoselskapene.

Hva koster kredittkortgjelden?
De årlige rentene på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 25%. Det finnes både kort som er rimeligere og de som er merkbart dyrere, enda sistnevnte er i mindretall. Effektiv rente, der gebyrer tas med, er naturligvis høyere. I regnestykket er det også viktig å inkludere den rentefrie betalingsperioden, sier Entercard.no.

Basert på dette kan vi grovt sett påstå at for hver ti tusen kroner vi skylder kredittkortselskapet, betaler vi en avgift på over 2 500 kroner i året. Til sammenligning vil samme sum koste omtrent 250 kroner (2,5% rente) på et typisk boliglån.

Gang med antallet kort
Hvem har kun ti tusen kroner i kredittgjeld, og hvem har kun ett kort? Dessverre er slike tall utopiske for et økende antall personer med gjeldsproblemer. Summen av gjeld er ofte langt høyere, og mange har i tillegg gjeld fra flere kredittkort på samme tid. Uansett hvor stor gjelden er, kostnadene er skyhøye sammenlignet med andre låneformer.

Men vi betaler jo ned på gjelden…
Riktignok betaler de fleste ned på kredittgjelden, og renteberegningen endres derav månedlig. Samtidig vet vi imidlertid at mange har kontinuerlig gjeld til kredittselskapene, og ny kreditt tas opp like raskt (og ofte raskere) enn den betales tilbake. Dette er den berømte gjeldsfella, der kostnadene til slutt blir så høye at de er vanskelige å betjene. Derfra er ikke veien lang før vi risikerer inkassosaker og betalingsanmerkninger.

Slik sparer du 22 500 kroner på ett år
Tenkt at du skylder 100 000 kroner til et eller flere kredittkortselskap, blir totalkostnadene per år omtrent 25 000 kroner. Dette kan du refinansiere med et lån, så fremt du er kredittverdig og finner en velvillig bank. Har du mulighet til å bake gjelden inn i et boliglån, vil kostnadene dine bli omtrent 2 500 kroner per år, om vi fortsatt legger til grunn samme rente som ovenfor.

Ett hundre tusen kroner betales sjelden ned i løpet av et år. Legger vi til kostnadene for det antallet år du bruker på nedbetalingen, blir innspart sum betydelig høyere.

Mye billigere selv med forbrukslån
Om du ikke har boliglån å benytte deg av, og i stedet refinansierer med et usikret forbrukslån, vil kostnadene bli høyere enn om du refinansierer med boligen som sikring. Rentetilbudene vil også variere langt mer. På forbrukslån fastsettes rentene basert på låntakerens kredittscore, og kan være fra omtrent 8% og helt opp til 20% i de verste tilfellene. Kostnadene på den refinansierte gjelden blir dermed et sted mellom 8 000 kroner og 20 000 kroner i vårt regnestykke. På lik linje med lån uten sikkerhet har du rett til å betale ned all utestående gjeld på et kredittkort når du selv ønsker.

I tillegg til innsparte renteutgifter, betaler vi også et færre antall månedlige gebyrer. Som vi ser; her er det uansett penger å spare sammenlignet med hva kortselskapet krever, selv for de som ikke får de billigste forbrukslånene.

Veien til rimelig gjeldslette uten sikkerhet
Hvis det ikke er aktuelt å bruke bolig som sikring for refinansieringen, er det spesielt om å gjøre å sammenligne prisene fra de enkelte bankene. At rentetilbudene baseres på søkerens kredittscore, utelukker slettes ikke store prisforskjeller. Du bør derfor sende søknader til så mange banker som mulig, og dermed gi deg selv et bedre sammenligningsgrunnlag.

Her kan det lønne seg å bruke sammenligningssider som forbrukslån.no, eller gå via en av de mange låneformidlerne. Oversikt over formidlere finner du også på portaler som den vi nettopp nevnte.

Klippe kortene i to?
Selv om kredittkortene blir noe svartmalte i denne sammenhengen, er det ikke til å komme bort ifra at de også har sin nytteverdi. Problemene med kortene er sterkt knyttet til de tilfellene der brukeren opparbeider seg høy gjeld. Er du av typen som drar kortene litt for lett, vil nok de fleste økonomer anbefale at du klipper kortet i to. Er du av den mer forsiktige og økonomiske typen, havnet du neppe i elendigheten uansett.

Husk at kortene leveres med en rentefri nedbetalingsperiode, som i gjennomsnitt utgjør 45 dager (kilde: kredittkortinfo.no). Betaler du tilbake alt du skylder innen den tiden bør det ikke stå noe i veien for å bruke et kredittkort.

Hva du enn velger å gjøre med kredittkortet og gjelden, bruk aldri kortet til å nedbetale kravene. Det er det samme som å utsette problemene, i tillegg til at du sannsynligvis pådrar deg enda høyere kostnader.