Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Vi tar alle en rekke beslutninger hver eneste dag. Summen av alle beslutninger du har tatt så langt i livet har vært med på å forme den du er i dag – hvor god helse du har, hvor mange venner du har, hvilken jobb du har, hvor mye du tjener, hvor stor formue du har og så videre. Hvor dyktig du er til å ta beslutninger vil derfor bidra vesentlig til hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig, og i dette innlegget skal jeg gi deg noen tips om hvordan du kan ta bedre beslutninger. La oss starte med fire tips fra den utmerkede boken Decisive av Dan og Chip Heath.

1. Ikke nøy deg med de opplagte alternativene. Mange går inn i en beslutningsprosess med en enten/eller-innstilling. I noen tilfeller finnes det bare to alternativer, men ofte kan man komme fram til flere hvis man tenker seg litt om. Hvis du for eksempel bare er sånn halvveis fornøyd med jobben din, er de åpenbare alternativene enten å slutte eller å bli værende. Men hvis du tenker deg om, kan du kanskje komme fram til flere alternativer, for eksempel «er det noe jeg kan gjøre for å trives bedre i den jobben jeg har i dag?». En knep for å klare å komme fram flere alternativer er å tenke at de mest opplagte alternative ikke er aktuelle. Hva gjør du da?
2. Vær på vakt for bekreftelsestendensen. Bekreftelsestendensen – det at vi (bevisst og ubevisst) velger ut den informasjonen som passer med våre antagelser om hvordan verden fungerer, og ser bort ifra informasjon som ikke stemmer med disse antagelsene – er veldig utbredt og den rammer oss alle fra tid til annen. Spør deg selv «er jeg nå et offer for bekreftelsestendensen?» når du skal ta en beslutning.
3. Distanser deg fra beslutningen. Du bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ta viktige beslutninger i affekt. Når du er sint, misunnelig eller har andre sterke følelser som herjer i kroppen, er du med all sannsynlighet ikke på ditt mest rasjonelle. Avvent å ta en beslutning til du er rolig og behersket.
4. Ikke ha overdreven tro på at du kan spå noe om framtiden. Vi mennesker liker å tro at vi til en viss grad kan si hva som vil komme til å skje i framtiden, men i realiteten er vi veldig dårlige til dette. Prøv å unngå å ta beslutninger som ene og alene baserer seg på at noe spesifikt vil skje i framtiden.

Og er her noen øvrige tips:

• Ikke stol for mye på autoriteter. Du har kanskje hørt om forsøk der menn iført laboratoriefrakker utgir seg for å være doktorer eller professorer og får de som er med på forsøket til å gjøre de merkeligste ting (for eksempel å gi andre dødelige støt). Vi mennesker har ofte stor respekt for autoriteter, noe som kan føre til gale beslutninger. Når det gjelder pengeplassering og finans er det for eksempel langt ifra noen fasitsvar, så råd fra eksperter på dette området må man alltid ta med en klype salt. Dette gjelder spesielt hvis personen som uttaler seg har en økonomisk interesse i hva du velger.
• Bruk 10-10-10-teknikken. Dette er en teknikk som er utviklet av Suzy Welch og omtalt i boken 10-10-10, og den fungerer slik: Når du har kommet fram til et mulig alternativ for din beslutning, spør deg disse tre spørsmålene: Hva vil konsekvensene av dette valget være om 10 minutter? Om 10 måneder? Om 10 år? Poenget er å tvinge seg selv til å tenke både på de kortsiktige og de langsiktige konsekvensene av de valg man gjør.
• Vær på vakt for beslutningstretthet. Å ta gode og gjennomtenkte beslutninger krever mye mental energi, og de fleste av oss blir fort slitne hvis vi må ta for mange beslutninger på en dag. Å bruke «innfallsmetoden» er mye mindre mentalt belastende, og selv om den ikke alltid fører til den mest optimale beslutningen, så kan du godt bruke den på beslutninger som ikke betyr så mye i den store sammenheng. Beslutninger som om du skal velge vanlig vann eller Farris som drikke til middagen, om du skal velge den lyseblå eller den blå skjorten på jobb eller om du skal ha ris eller pasta til gryteretten kan du godt ta der og da uten å tenke så nøye igjennom hva du går for. På den måten sparer du din mentale energi til de beslutningene som virkelig betyr noe.
• Spør deg selv hva en person du har stor respekt for ville ha gjort? Warren Buffett er for meg en slik person når det gjelder investeringer. Buffett har over flere tiår knust indeksen og bygd seg opp til å bli en av verdens rikeste menn, så han vet opplagt mye om hvordan man skal «forvalte sitt pund». La meg ta et lite eksempel. Jeg lar meg tidvis fascinere litt av Norwegian. Selskapet har store ambisjoner, utfordrer det etablerte og har en ujålete toppleder som er lett å like. Når selskapets aksjer med ujevne mellomrom faller sterkt i pris tar jeg meg av og til i å ha lyst til å investere i selskapet. Men så spør jeg meg om Warren Buffett ville ha gjort det. Jeg kan jo ikke vite 100 % sikkert, men jeg vet at Buffett liker best selskaper som over mange år har hatt god og stabil inntjening, og at han ikke er veldig begeistret for høy gjeldsgrad. Jeg ser det derfor som sannsynlig at Buffett ikke ville ha investert i Norwegian, og det er for meg et varsko. Nå er selvsagt ikke dette noen perfekt metode, og jeg sier ikke at jeg alltid investerer slik Buffett ville ha gjort, men jeg tror det å distansere seg fra beslutningen ved å spørre seg hva en annen person ville ha gjort kan være svært nyttig i mange sammenhenger.

Ressurser

• Boken Thinking, fast and slow av Daniel Kahneman
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli
• Boken Decisive av Dan og Chip Heath
• Boken Thinking in bets av Annie Duke
• Nettsiden Farnam Street