Hva er egentlig et globalt indeksfond?

«Invester i et globalt indeksfond» er blitt et veldig vanlige råd når man spør ekspertene om hvordan folk flest bør investere i aksjemarkedet. Jeg syns generelt dette er et godt råd for alle dem som ønsker å gjøre det veldig enkelt. Samtidig vil jeg absolutt anbefale at man setter seg litt inn i hva man investerer i, og i dette innlegget skal vi se på hva man egentlig investerer i når man velger et globalt indeksfond.

Det finnes mange globale indeksfond på markedet, og de er ikke helt like. Forskjellene er imidlertid i de fleste tilfeller langt færre enn likhetene, så det er fullt mulig å komme med noen generelle betraktninger. I dette innlegget skal jeg ta for meg et av de mest populære globale indeksfondene i det norske fondsmarkedet, nemlig KLP sitt fond KLP Aksje Global Indeks V. Fakta til innlegget er hentet fra nettsidene til Morningstar, MSCI og KLP.

Litt om fondet

  • Fondet følger indeksen MSCI World, som er en indeks som mange globale indeksfond følger.
  • Fondet investerer i totalt 23 ulike land, alle under paraplybetegnelsen etablerte markeder. Landene er Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hong Kong, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Singapore, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.
  • Fondet investerer i om lag 1 640 selskaper, og det er primært snakk om store selskaper.
  • Årlig forvaltningshonorar er på 0,18 %.
  • Fondet er ikke valutasikret.

Topp ti land (andel av fondet) per 31.05.2020:

  • USA: 65,1 %
  • Japan: 8,3 %
  • Storbritannia: 4,9 %
  • Sveits: 3,9 %
  • Frankrike: 3,0 %
  • Canada: 2,9 %
  • Tyskland: 2,9 %
  • Australia: 1,8 %
  • Nederland: 1,3 %
  • Hong Kong: 1,0 %

Sektorfordeling (andel av fondet) per 31.05.2020:

  • Teknologi: 17,7 %
  • Helsetjenester: 14,9 %
  • Finansiell tjenesteyting: 14,8 %
  • Industri: 10,1 %
  • Syklisk konsum: 10,1 %
  • Kommunikasjon: 9,3 %
  • Forbruksvarer: 8,9 %
  • Materialer: 3,9 %
  • Olje & Gass: 3,6 %
  • Forsyning: 3,5 %
  • Eiendom: 3,2 %

Topp ti enkeltselskaper (andel av fondet) per 31.05.2020:

  • Apple: 3,4 %
  • Microsoft: 3,2 %
  • Amazon: 2,5 %
  • Facebook: 1,3 %
  • Nestlé: 1,1 %
  • Alphabet, Class C: 1,1 %
  • Alphabet, A: 1,0 %
  • Johnson & Johnson: 1,0 %
  • Procter & Gamble: 0,8 %
  • Visa: 0,8 %

Mine vurderinger

  • Fondet investerer i utviklede land i Nord-Amerika, Europa og Asia. Selv om aksjemarkedene i de utviklede landene i nettopp disse delene av verden utgjør størsteparten av verdens samlede børsverdier, så er det verdt å merke seg at selv om et fond kaller seg for globalt, så finnes det ikke aksjer fra Kina, Afrika, Sør-Amerika eller andre mindre utviklede deler av verden i fondet. Ønsker man kun å investere i ett fond, og ønsker man best mulig spredning, vil jeg derfor heller anbefale et fond som investerer i «hele» verden, altså både i etablerte og fremvoksende markeder. To eksempler på slike fond er KLP Aksje Verden Indeks og Storebrand Indeks Alle Markeder. Disse fondene investerer omtrent 85-90 % i etablerte markeder og 10-15 % i fremvoksende markeder. Fordelingen mellom etablerte og fremvoksende markeder i slike fond er basert på markedsverdien til de selskapene som fondet investerer i, og kan derfor endre seg over tid.
  • Fondet er veldig dominert av amerikanske selskaper. Hovedårsaken til at det er slik er at indeksen er markedsvektet og at mange av verdens største selskaper er amerikanske.
  • Selv om hele ni av de ti selskapene som veier tyngst i indeksen er amerikanske (Nestlé er fra Sveits), så er de veldig internasjonale i sin virksomhet. Jeg vil tro at de fleste av dere som leser dette bruker produktene til flere av disse selskapene jevnlig. Selv bruker jeg produkter fra mange av disse selskapene stort sett hver eneste dag.
  • Et kjennetegn ved samtlige av de selskapene som veier tyngst i indeksen er at det er selskaper som ligger langt fremme i utvikling og bruk av teknologi, inkludert bruk av kunstig intelligens. Dersom noen skulle tro at indeksfond er fond for kjedelige og trauste selskaper, så stemmer altså ikke det. Vil i denne sammenheng minne om at verdensindeksen på ingen måte er statisk. For 20 år siden var det til dels andre selskaper som lå på topp ti, og da var det ikke teknologiselskaper som var de største.
  • At teknologi er den største sektoren i fondet bør man også ha i bakhodet dersom man har en portefølje som består av flere ulike fond. Mange hobbyinvestorer er glad i teknologifond, noe som jeg har en mistanke om at delvis skyldes at fondet DBN Teknologi har gjort det så godt i mange år. Setter man sammen en portefølje av et globalt indeksfond og et teknologifond, vil man få en veldig stor andel teknologi i porteføljen. Dette er selvsagt helt greit hvis det er det man ønsker, men man må ikke glemme teknologidelen i det globale indeksfondet i denne sammenheng.
  • En generell kritikk mot indeksfond er at de er blitt veldig populære og at det ukritisk stadig pumpes nye midler inn i verdens største selskaper. Jeg er så langt ikke bekymret for at dette vil bli et vesentlig problem, men det er veldig delte meninger om dette.
  • Noe annet som ofte trekkes fram når man diskuterer indeksfond, er at mange anser dem som veldig kjedelige. Selv om jeg til dels kan være enig i dette, så er jeg usikker på om graden av «kjedelighet» er noe man bør legge så mye vekt på ved valg av strategi og investeringsprodukt.
  • Hvis man er ute etter høyere avkastning enn det et globalt indeksfond gir, så trenger man ikke nødvendigvis å gå for et aktivt forvaltet fond eller enkeltaksjer. En bedre løsning for mange kan være å velge et globalt indeksfond, men å gire opp investeringen. Dette kan man for eksempel gjøre ved å øke boliglånet sitt. Her vil jeg likevel komme med en advarsel – å ha svært mye gjeld vil jeg absolutt ikke anbefale. Har du imidlertid god sikkerhet i egen bolig, og fint kan håndtere en renteøkningen med den inntekten du har, så kan det absolutt være greit å vurdere en oppgiring av porteføljen nå som renten er så lav.
  • Hvis du har bestemt deg for å investere globalt, noe det jo finnes mange grunner til at man bør gjøre, så viser en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjort at de aller fleste globale aktivt forvaltede fond ikke klarer å slå referanseindeksen på sikt. I valget mellom et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond finnes det derfor ekstra gode grunner for å gå for et indeksfond når man ønsker å investere i et globalt fond.
  • Hvis man er skeptisk til den amerikanske dominansen i fondet, så kan man ved å sette sammen en portefølje av flere ulike indeksfond oppnå en fordeling som er mer geografisk spredt, uten at årlig forvaltningshonorar øker nevneverdig. Man kan for eksempel velge å plassere 25 % i USA, 25 % i Europa, 25 % i Asia og 25 % i fremvoksende markeder. Da vil man få en god geografisk spredning, uten at alt for mye er plassert i ett enkelt land. Rebalanserer man årlig, kan dette være en helt grei strategi, men det er ikke gitt at avkastningen vil bli bedre enn i et globalt indeksfond på lang sikt. Vil i denne sammenheng minne om «home market bias»; du bør ha spesielle grunner for å plassere en stor andel av din portefølje i bittelille Norge.
  • Fondet er ikke valutasikret. Dette fører til at fondet ikke bare vil svinge med verdens aksjemarkeder, men også med endringer i kronekursen. På lang sikt vil sannsynligvis valutakurssvingningene jevne seg mer eller mindre ut, men på kort sikt kan endringer i kronekursen ha veldig mye å si for verdiutviklingen på fondet. KLP har også en valutasikret utgave av det samme fondet, men dette har et noe høyere årlig forvaltningshonorar.
  • Siden fondet primært investerer i store selskaper, kan man ved å plassere noe av porteføljen i et fond som investerer i mindre selskaper få en enda bedre diversifisering. Store og mindre selskaper vil over tid gi omtrent den samme avkastningen (i noen undersøkelser kommer mindre selskaper litt bedre ut), men på kort sikt kan det være store forskjeller i utviklingen. Noen perioder er det de store selskapene som gir best avkastning, mens det andre ganger er de mindre selskapene.

Konklusjon

Dersom du ønsker å gjøre det veldig enkelt og kun vil investere i ett enkelt fond, er globale indeksfond et godt valg, men som nevnt mener jeg at det er et enda bedre valg å velge et fond som dekker en større del av verden. Selv har jeg valgt fondet KLP Aksje Verden Indeks som «grunnmursfondet» i egen portefølje. Dette fondet har et litt høyere årlig forvaltningshonorar enn KLP Aksje Global Indeks V (0,25 % versus 0,18 % per år), men jeg syns det er verdt det, siden man med det første fondet får en langt bedre geografisk spredning.

Hvis du ønsker å ha en portefølje av flere fond, er det også gode grunner for at et globalt indeksfond skal være ett av dem. Et globalt indeksfond i en fondsportefølje vil bidra til å redusere totalkostnadene, og det kan også fungere som en «benchmark» som du kan sammenligne de andre fondene du har i porteføljen din med.

Annonser

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.