Her er mine umiddelbare reaksjoner:
Positivt
• Giring er en av de enkleste og beste måtene å slå indeksen på. Slik jeg ser det, er det hovedsakelig tre måter å slå indeksen på over tid – du kan time markedet, du kan være overvektet i de få aksjene som drar utviklingen over tid eller du kan belåne porteføljen din. Å lykkes med de to første er svært krevende, mens det å lykkes med en belånt portefølje er mye enklere.
• Fondet gir en giring på 25 %, som må anses som rimelig moderat.
• Forvaltningskostnaden for det nye fondet er 0,39 %. Dette er et godt stykke over et vanlig globalt indeksfond, men likevel ikke urovekkende dyrt.
Negativt
• Rentene har steget vesentlig de siste årene, og mange merker nå at de månedlige rentekostnadene legger en solid demper på privatøkonomien. Investerer du i et giret fond, vil du øke gjelden din, selv om gjelden i dette tilfellet er «bakt» inn i produktet. Syns du at du allerede har mer enn nok gjeld, bør du derfor ikke investere i et giret produkt.
• Kombinasjonen av at det i dag både er høye renter og høy prising i mange av verdens aksjemarkeder, gjør at tidspunktet for å kjøpe et giret produkt neppe kan kalles optimalt. Nå har jeg allerede skrevet at det å time markedet er svært vanskelig, men det er likevel lov å se litt på prisingen når man skal fatte investeringsbeslutninger.
• For noen år tilbake lanserte Nordnet noe de kalte Smarte Porteføljer, som var såkalte risikoparitetsfond. Backtesting viste at disse fondene ville ha gjort det bra historisk sett, men de ble likevel ikke noen suksess, og så vidt jeg vet ble de lagt ned pga. dårlige resultater. Hvordan kunne det skje? Årsaken er at strategien til disse fondene i for stor grad bygde på forutsetningen om at historien gjentar seg. Det samme skjedde med hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM). Nå er riktignok Nordnet Global Indeks 125 et langt enklere fond enn et risikoparitetsfond, siden det rett og slett er snakk om å belåne investeringene noe. Det er likevel et nytt produkt, og gode resultater i backtesting brukes i reklamen for det.
For øvrig vil jeg som et mer generelt råd si at man bør avvente med å investere i et nytt produkt. La det gå noen måneder, la andre regne på det og la nyhetens interesse legge seg før du tar en endelig beslutning. Fordelene med å avvente og ha is i magen vil i de fleste tilfeller være langt større enn de potensielle ulempene.
]]>Noe som var et lite slag i magen da jeg begynte å spille med mine egne barn, var hvor raskt de tok meg igjen. Sønnen min tok meg igjen da han var 11 år og han er nå jevnt over bedre enn meg, selv om det hender at jeg slår han enkelte ganger. Jeg tror det er to grunner til at han tok meg igjen såpass raskt. For det første er jeg ikke spesielt begavet når det gjelder det man måler med en klassisk IQ-test, altså mønstergjenkjenning og logikk. Kona er mye bedre på slikt enn meg, og sønnen min har nok arvet mer på dette området fra henne enn fra meg. For det andre har sønnen min i stor grad brukt digitale hjelpemidler for å lære seg sjakk. Selv har jeg lenge vært litt skeptisk til alt det digitale, men brukt på riktig måte, innser jeg nå at det virkelig er fordeler med digitale løsninger når man skal lære seg noe nytt. Sønnen min har brukt Youtube, diverse apper og har løst «puzzles» på chess.com, mens jeg har brukt gammelmetoden med å lese noen sjakkbøker. Før var jeg mot «nettbrett i skolen», nå er jeg absolutt for, så lenge de brukes på den riktige måten.
De siste månedene har jeg lest litt om gamle og nye sjakkmestre, og det er virkelig mind-boggling hva de er i stand til å gjøre. I Norge er vi jo så heldig å ha verdenseneren Magnus Carlsen, og hans evner til å huske tusenvis av gamle partier og til å spille mange parallelle partier blindsjakk vitner om en kognitiv kapasitet som vi vanlige dødelige ikke er i nærheten av. Jeg har hørt mange podcaster med Magnus, og er spesielt imponert av hans evne til å vurdere seg selv. Han har et helt klart bilde av når han var på sitt beste og klarer å sammenligne seg selv med andre storheter som Bobby Fischer og Garry Kasparov på en veldig objektiv måte. Vi andre er jo gjerne helt håpløse til å vurdere oss selv. Enten er vi påtatt beskjedne og tør ikke si noe fint, eller så er vi veldig overdrevne selvsikre og har alt for stor tro på egne ferdigheter.
Man kan lure på om en usedvanlig begavelse som Magnus Carlsen kunne ha gjort det like bra på et helt annet felt. Hvis det ikke var sjakk som fanget hans interesse som ung, men for eksempel finans, ville han i dag kunne vært en eminent hedgefond-forvalter? Det får vi aldri vite, men jeg tror Magnus kunne ha gjort det veldig bra på mange områder. Det er mange ting som påvirker hvor langt man når her i livet, men på gruppenivå har jo flere undersøkelser vist at medfødt IQ sannsynligvis er det som sier mest om hvor langt man kan nå.
Samtidig som medfødt IQ er av stor betydning, så er det ikke slik at det nødvendigvis er enkelt å overføre ferdigheter på et område til et annet. Magnus har spilt sjakk stort sett hele livet og er blitt utrolig god til det, men han kan sannsynligvis ikke bare overføre denne ferdigheten til finans og over natta bli tidenes beste investor. Ferdigheter på et område lar seg vanskelig overføre til et annet område, selv om man kanskje skulle tro at det var slik. Når det gjelder overføringsverdien fra sjakk til finans, er det også en annen viktig faktor som spiller inn, nemlig at sjakk er et spill med helt klare regler som ikke endrer seg, mens finansmarkedene er dynamiske og derfor ikke har noe faste regler. Et konkret eksempel på dette er trendfølging. På 70-tallet var det gjerne mer tydelige trender i aksjemarkedet, og man kunne oppnå god avkastningen ved å «ri på trenden» og bruke stop-loss til å kutte tapene. I dag er ikke trendene like tydelige lenger, og de som tviholder på metodikken fra 70-tallet og nekter å innse at markedet har forandret seg, sliter med å oppnå god avkastning. Reglene i sjakk er imidlertid akkurat de samme i dag som de var på 70-tallet.
Selv om sammenligningen ikke nødvendigvis er helt god, så har jeg litt tro på at man bør se på hjernen som en muskel som man med fordel bør holde litt i form. Jeg tror man kan holde seg lenger på topp hvis man bruker noe tid på sjakk, kryssord og lignende, enn dersom man kun sitter helt passiv og ser på tv hele dagen, selv om demens og andre ting som svekker våre mentale evner kan ramme den beste av oss. Flaks og tilfeldigheter styrer livene våre i mye større grad enn det vi kanskje liker å tro, men det er også ting vi kan påvirke og har litt kontroll på, og det er disse tingene vi bør bruke tiden og energien vår på.
]]>Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.
Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.
Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:
En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.
]]>Plasseringene i Bitcoin og Ether er såpass store at de utgjør litt i kroner, mens plasseringene i Solana, Polkadot og Cardano er bittesmå bet som anses som krydder og som utgjør en forsvinnende liten andel av min totalportefølje.
Selv om jeg til en viss grad fortsatt har tro på mange av mulighetene knyttet til kryptovaluta, så har jeg de siste månedene blitt mer skeptisk. Hovedgrunnen til det er at jeg syns det er alt for få konkrete bruksområdet. Det er over 14 år siden Bitcoin ble lansert, men fortsatt brukes den veldig lite til noe praktisk og nyttig i økonomien. Nå er det sikkert mange som er uenig med meg i det, men for folk flest er ikke krypto noe man forholder seg til i det hele tatt, og det er for meg et tegn på at ting ikke går helt etter plan.
Jeg har vurdert om jeg skal selge alt av kryptovaluta, og heller investere pengene i aksjer. Jeg har imidlertid kommet fram til at jeg ikke skal gjøre det ennå. Jeg vet av erfaring at man ikke nødvendigvis bør følge egen magefølelse når man investerer. Som aksjeinvestor har jeg mange ganger følt at nå er det svarte natta, for så å se at markedet utvikler seg bra. Og motsatt, jeg har følt at nå går det meste på skinner, for så å se at markedet faller. Som jeg har skrevet om tidligere, styres markedet av forventninger, og da vil det være slik at det ofte vil være en mismatch mellom den følelsen man har for markedet her og nå og hvordan kursene utvikler seg.
Akkurat det samme kan gjelde for krypto. Jeg føler at det er alt for få konkrete bruksområder og at hele greia har stagnert, men hvem vet, kanskje det kommer noe helt nytt i morgen som fullstendig endrer mitt syn på dette. Tross alt bruker jeg ikke mye tid på å følge med på hva som skjer, så magefølelsen min er basert på hva jeg litt tilfeldig plukker opp av nyheter og informasjon. Jeg er ingen kryptoekspert, og da kan jeg ikke late som jeg er det når jeg investerer. Har jeg brutt Buffett sin regel om at man aldri skal investere i noe man ikke fullt ut forstår her? Ja, jeg har til dels det, og det er selvsagt ikke helt bra, man av og til må man ta noen litt mer crazy sjanser også. Dette sier også litt om hvordan jeg tenker som investor. Jeg er ikke en analytikertype som sitter og graver meg ned i detaljene når jeg investerer. Jeg prøver mer å løfte blikket 5-10 år fram i tid og investerer ut ifra hvordan jeg tror verden vil utvikle seg i et langsiktig perspektiv. I det bildet syns jeg fortsatt at krypto hører hjemme i porteføljen min.
]]>En typisk nybegynnerfeil er å glemme dette helt, og å kjøpe en aksje helt og holdent basert på hvor godt man liker produktet til selskapet. Man kjøper en bil fra Tesla, man liker bilen, og mener da at Tesla-aksjen er et godt kjøp. Men hvis du forventer at Tesla skal selge flere biler, mens markedet som helhet forventer at Tesla skal selge veldig mange flere biler, er dine forventninger lavere enn markedets, og det er ikke akkurat et veldig godt kjøpssignal.
En mer vanlig feil fra de mer erfarne er at de uttaler seg om forventninger er noe som gjelder nå, mens det i framtiden vil være de kalde fakta som gjelder. De sier noe slikt som at de ikke kjøper aksjer i selskap x, fordi de mener at det er priset inn en forventning om en urealistisk sterk vekst i framtiden. I evighetens perspektiv er dette god logikk, men skal man kjøpe en aksje og sitte på den i to år, så er det forventningene per i dag kontra forventningene som vil gjelde om to år som er det avgjørende. Det er selvsagt ikke slik at det i dag er forventningene som setter prisen, mens det om to år er oppgjørets time og at prisingen da vil reflektere om selskapet har innfridd de forventningene som gjaldt for to år tilbake. Dette er en rullerende greie, der man til enhver tid må forholde seg til gjeldende forventninger.
Det er krevende å lykkes med stock-picking, men man må i det minste vite hva man skal se etter. Forventninger om framtiden, og hvordan disse endrer seg, er det som betyr noe. Det kan være nyttig å analysere og se på mye annet rart også, men det må alltid være en eller annen sammenheng med forventningene.
Forventninger, forventninger, forventninger…
]]>La oss først prøve å skille det å trade fra det å investere. Det finnes så vidt meg bekjent ikke noen offisielle definisjoner, og det kan også være litt overlapp, men for meg så handler det å trade om å utnytte mer kortsiktige kursbevegelser i markedet, mens det å investere handler om å plassere penger mer langsiktig i noe man har tro på. Verktøykassene til en trader og en investor inneholder gjerne litt ulike verktøy, men kan også inneholde mange av de samme verktøyene. Ingen eksakt vitenskap dette altså.
Fordelene med trading
Ulempene med trading
Så, bør du trade? Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, men jeg har i hvert fall kommet fram til at trading ikke er noe for meg. Jeg har alltid vært ganske god i matematikk og har også skolering i programmering, så utgangspunktet mitt burde ikke være det aller verste, men jeg tror likevel ikke at jeg over tid ville ha oppnådd noe høyere avkastning som trader enn det jeg gjør som investor, og det er det eneste som betyr noe for meg.
En av tidenes aller beste tradere, Jesse Livermore, skal ha sagt at «Money is made by sitting, not by trading.» Det var neppe passiv investering i et globalt indeksfond han tenkte på (indeksfond fantes ikke på hans tid), men Livermore var alltid ute etter å forbedre seg, og innså at det å være for aktiv neppe var det beste for avkastningen på lang sikt.
]]>Det store spørsmålet nå er om dette kun har vært et bear market rally, eller om det er starten på en lengre opptur. Her kunne jeg ha begitt meg ut på en analyse med fancy ord, og jeg hadde sannsynligvis framstått som mest intelligent dersom jeg hadde argumentert for at det er et bear market rally, men mitt ærlige svar på dette spørsmål er – jeg har ikke peiling!
Utviklingen det siste knappe året framgår av grafen nedenfor.
]]>Hvor stor formue må du ha for å kunne slutte å jobbe og leve av kapitalen din? Dette er et sentralt spørsmål innenfor FIRE-bevegelsen, men det er veldig vanskelig å gi et helt entydig og godt svar. Grunnen til det er at svaret vil variere fra person til person.
Tommelfingerregelen er at man kan leve av kapitalen sin når man har en finansformue (eller annen «inntektsbringende» formue) på 300 ganger månedlig forbruk. Har man en så stor formue og oppnår en brukbar avkastning, kan man leve av avkastningen. Denne tommelfingerregelen er ikke tatt ut ifra løse lufta og den bygger på et solid datamateriale. Den må likevel bare ses på som et grovt utgangspunkt. En finansformue på akkurat 300 ganger månedlig forbruk er sannsynligvis ikke det optimale tallet for noen, og i dette innlegget skal jeg se på en rekke forhold som gjør at du vil trenge enten mer eller mindre enn denne summen.
Forhold som gjør at du kan klare deg med mindre enn 300 ganger månedlig forbruk
Forhold som gjør at du trenger mer enn 300 ganger månedlig forbruk
Enkelte av forholdene ovenfor er det ganske vanskelig å regne på, så uansett hvor mye tid du bruker på å komme fram til akkurat ditt tall, vil det fortsatt være en god del usikkerhet. Helt generelt vil jeg imidlertid påstå at du tar en betydelig risiko dersom du velger å si opp jobben når formuen din er på akkurat 300 ganger månedlig forbruk. Den særnorske formueskatten, sannsynlighet for økte skatter i framtiden, usikkerhet knyttet til framtidig avkastning i finansmarkedene og usikkerhet knyttet til framtidig inflasjon gjør at du risikerer å gå tom for penger, noe som kan være vanskelig å håndtere dersom du da har blitt så gammel at du er lite attraktiv i arbeidsmarkedet og heller ikke kan vise til noen arbeidserfaring de siste årene. Jeg vil derfor på generelt grunnlag si at du bør ha 300 ganger månedlig forbruk + et påslag, og at du i beregning av påslaget etter beste evne bør forsøke å hensynta de forholdene nevnt overfor som gjelder for akkurat deg.
At verdiene i aksje- og kryptovalutamarkedet svinger kraftig er helt normalt, så dersom man slutter å jobbe når man har en finansformue på 300 ganger månedlig forbruk, er det helt naturlig at man i perioder vil oppleve at finansformuen både utgjør mer eller mindre enn dette beløpet. Regelen tar også hensyn til inflasjon. Utfordringen per i dag for meg er at verdifallet har vært såpass stort, og prisveksten har vært såpass stor, at jeg ikke ville ha vært komfortabel med å slutte å jobbe per i dag.
Når det gjelder veien videre, ønsker jeg ikke å kjøpe meg ytterligere opp i aksjer og kryptovaluta, men heller fortsette å bygge opp min kontantbeholdning (bankkonto). Å sette penger på bankkonto er veldig traust, og det eneste sikre er vel at pengene over tid til tape seg litt i verdi, men kontantbeholdningen min er ikke en investering for vekst. Har man lang tidshorisont (minst 10 år), har jeg ikke noe problem med å anbefale å sette alt i for eksempel aksjer, men jeg har ikke lenger over 10 års tidshorisont, så da må jeg tenke annerledes. Jeg har forresten vurdert om jeg skal utvide porteføljen med flere aktivaklasser, for eksempel råvarer, eiendom eller obligasjoner, men jeg har en sterk preferanse for å gjøre ting litt enkelt, og syns derfor at en portefølje som består av aksjer (for langsiktig vekst), kryptovaluta (et aktivt bet på en relativt ny aktivaklasse) og kontanter (for stabilitet) er tilstrekkelig for akkurat meg.
Når vil jeg faktisk slutte å jobbe? Jeg har fortsatt ikke satt noen eksakt dato, for det vil avhenge av hvordan ting utvikler seg framover. Jeg vil i månedene framover styrke min kontantbeholdning, så får vi se når formuen totalt sett blir såpass stor at jeg faktisk tør å trekke ut kontakten til arbeidslivet.
]]>Det er aldri morsomt å tape penger. Men tap må alltid ses i sammenheng med den strategien man bruker. Selv kjører jeg buy and hold, og da viser historien at jeg må regne med å tape penger i nesten ett av tre år i gjennomsnitt over tid. Jeg er fullt innforstått med at jeg ikke vil tjene penger hvert år, og sover veldig godt om natten selv om nesten en halv million forduftet i 2022. Som investor er jeg en skikkelig kald fisk, og det er en av grunnene til at jeg faktisk klarer å følge en buy and hold-strategi år etter år etter år. Hadde jeg friket ut når det kommer vanskelige år, ville avkastningen min med all sannsynlighet blitt mye lavere enn den jeg har klart å oppnå over tid. Buy and hold passer ikke for alle, og jeg prøvde mye forskjellig før jeg bestemte meg for at dette er den strategien som passer best for akkurat meg.
I grafen nedenfor framgår utviklingen for de siste månedene.
]]>