Jeg har fått spørsmål fra en leser (Karin fra Oslo) om hvordan man kan klare å drive med selvutvikling i småbarnsfasen. I og med at jeg selv er i denne fasen av livet, er dette noe som jeg har tenkt mye på, og som jeg har endel erfaring med.
Men la oss først se litt på hva som kjennetegner småbarnsfasen. Hvor lenge denne fasen varer, vil variere med det antall barn man får, hvor tett man får dem og hvor lenge man kaller dem for småbarn, men for mange vil denne fasen vare i ganske mange år. Her er noen typiske kjennetegn:
- Man får ikke tilstrekkelig søvn, og føler derfor ofte at man ikke har noe særlig overskudd i hverdagen.
- Dagene kan ofte være kaotiske og umulige å planlegge. For eksempel kan man planlegge en flott tur i marka på en nydelig søndag, men så plutselig våkner en av ungene med feber og man må legge helt andre planer.
- Man føler ofte at døgnet ikke har nok timer. Veldig mye tid går med til matlaging, rydding, vasking, spising og så videre. I tillegg skal man jobbe, vedlikeholde huset, kjøre bilen på verksted, sitte i styret i barnehagen, delta på dugnad i korpset, være med på lønningspils, holde seg litt i form, prøve å få litt tid til hobbyer og så videre.
- Dagene kan være skikkelige emosjonelle berg- og dalbaner. Unger kan i det ene øyeblikket være kosete og de nydeligste skapningene som finnes, men så plutselig kan de få forferdelige trassanfall og hyle til du blir helt gal i hodet. 🙂
Jeg vil tro at de av leserne som selv har småunger kjenner seg igjen i beskrivelsen ovenfor. Så, hvordan skal man klare å drive med selvutvikling i en slik fase av livet? Her er noen tips:
- Ha alltid noen gode og positive mål å jobbe mot. Men ikke sett dem alt for ambisiøse i denne fasen av livet.
- Hvis man ser bort ifra de første månedene av barnas liv, så har de fleste foreldre noe tid på kvelden som de i høy grad selv bestemmer hva de skal bruke til. Veldig mange er slitne når kvelden kommer og velger å slenge seg ned foran tv-en. Ikke gjør det! Prøv ihvertfall å lese eller på annen måte utvikle kompetansen din i en halvtime før du slår på tv-en.
- Ta vare på helsen din. Å reparere en kropp som har blitt mishandlet av alt for mye dårlig mat og lite mosjon i flere år, kan være mulig, men er slett ikke den beste løsningen. Ikke spis mer enn at du klarer å holde en sunn vekt og sørg for å bevege den endel hver dag. Selv har jeg fått utrolig mye mosjon gjennom lange trilleturer.
- Tenk langsiktig og husk at selv små positive vaner gir store resultater på sikt. La oss for eksempel tenke oss en person som bruker ti år av sitt liv i småbarnsfasen. Hva skjer hvis denne personen i stedet for å slå på tv-en straks etter at barna har lagt seg, heller velger å bruke den første tiden til å lese 20 sider i gode bøker og ta 50 push-ups og 50 situps? Etter ti år har han da lest over 73.000 sider (tilsvarer 243 bøker på 300 sider) og tatt over 182.500 push-ups og situps. Tenk på den langsiktige effekten slike små daglige vaner kan få for din framtid!
- Unger er ikke født materalistiske. Det de virkelig trenger og setter pris på er voksne som er tilstede – både fysisk og mentalt. Det fungerer dårlig å prøve og kjøpe seg god samvittighet ved å komme hjem med enda noen flere dyre leker etter en lang dag på jobb.
- Sett ting litt i perspektiv. De fleste av dagens småbarnsforeldre har mellom ett og tre barn. Selv om dette kan være fryktelig slitsomt, kan det være greit å av og til tenke på at for noen tiår tilbake var det ikke uvanlig å ha mellom fem og ti barn, og da hadde man ikke vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og engangsbleier.
Har du noen tips til hvordan man kan klare å drive selvutvikling i denne fasen av livet?
