Bygge en bedrift kun på fortjeneste

Dette er et sponset innlegg.

 

En SmartBuyGlasses tilfellestudie

I tidsalderen for lavkonjunktur, har entreprenørskap på soverommet blomstret. Noen har klart å skape sin virksomhet fra grunnen av, og deretter gjort den verdensomspennende, vanligvis gjennom å utnytte Internetts makt. Slik enorm vekst kan på mange måter skyldes at gründerideer er blitt spredd over våre TV-skjermer; i serier som Dragons Den og The Apprentice blir noen få heldige tilbydd investeringer. Men for hver bedrift som søker investering, er det hundrevis av andre som har valgt en alternativ vei: Det å bygge en bedrift kun på fortjeneste, også kjent som «bootstrapping».

Dette er et område hvor jeg har mye personlig erfaring. Etter å ha startet SmartBuyGlasses Optical Group helt uten investeringer (bortsett fra mye tid!), har selskapet nå vokst til å bli en ledende forhandler av designerbriller som opererer i mer enn 35 land og har over 150 ansatte globalt. Etter oppstarten av domenet www.visiondirect.com.au i 2006, så vi potensialet for vekst innen salg av solbriller, briller og kontaktlinser på nett. Ti år senere eier og driver SmartBuyGlasses Optical Group over 40 domener i mer enn 35 land. Takket være denne erfaringen, setter jeg virkelig pris på det å ha kontroll over viktige beslutninger, noe som er essensielt i et selskap som kun er i startfasen. Dette er en av de store fordelene med bootstrapping. Her kommer jeg med 6 tips for å hjelpe alle som ønsker å gå samme vei.

1. Opplev lidenskap for produktet

Uansett hvilken bedrift du starter, så er det viktig å ha interesse for det du selger. Hvordan kan du forvente at andre skal kjøpe noe når du egentlig ikke bryr deg om hva du selger? Dette er spesielt viktig i forhold til bootstrapping, ettersom du vil spise, sove og puste produktet over lang tid. Det er sjelden at en bedrift vil oppleve stor fortjeneste i løpet av de to første årene, og du kommer derfor til å arbeide mye i forhold til belønningen. Det er selve lidenskapen for produktet som vil skille mellom de som gir opp og de som fortsetter videre til suksess. En av grunnene til at jeg bestemte meg for å starte dette firmaet, var min lidenskap for produktet. Etter å ha vært brillebruker nesten hele livet, har jeg alltid syntes at det var vanskelig å finne briller som var akkurat slik jeg ville ha dem. Fysiske butikker hadde en tendens til å ha de samme varene på lager, bestselgere diktert av selve merkevaren, og dette begrenset utvalget. Dette førte til at jeg startet opp en plattform der kundene kunne handle, og slik finne det perfekte solbrille- eller brilleparet.

2. Vær økonomisk

De tingene som virker nødvendige, er sannsynligvis ikke det. Det å motta investeringer, betyr vanligvis at du kan få teamet, lokalene og infrastrukturen til å vokse fort. Samtidig kan dette bidra til å skape en manglende forståelse for den økonomiske betydningen av å være kunnskapsrik. Uten investeringer blir enhver økonomisk beslutning og detalj gransket. Det betyr at selv om du tror at et stilig, nytt kontor er avgjørende, så kan disse pengene brukes på en bedre måte. Vi brukte soverommet som arbeidssted i lang tid, siden vi visste at det å leie et kontor ville gå ut over fortjenesten. Det var først da plassen ble for trang at vi bestemt oss for å utvide. Etter en slik enkel oppstart, har vi nå virksomheter i Italia, Kina, Hong Kong, Australia og USA.

3. Skap et stort nettverk

Å skape et nettverk er en viktig jobbferdighet som enhver entreprenør må forbedre. Under en bedrifts bootstrapping, er det lite sannsynlig at du vil ha store utgifter til reklame. Det er da nettverket virkelig kommer til sin rett. Du kan bruke dine kontakter for å tilknytte deg personer som kan gi deg eksponering, råd, ja til og med tjenester. Du vil lære mer jo større nettverk du bygger, og dess mer kan du øke bevisstheten i forhold til din bedrift.

4. Smarte ansettelser

En vellykket bedrift er sjelden en enmannsbedrift, og derfor trenger du de riktige personene som kan hjelpe til med å styre skipet ditt i riktig retning. Det handler om smarte ansettelser. Ett av tiltakene til SmartBuyGlasses har vært å lage vårt eget globale e-markedsføringsinstitutt, der vi tilbyr folk fra hele verden muligheten til å lære praktiske markedsføringsferdigheter i et ekte forretningsmiljø. Med dette initiativet har vi også vært i stand til å utnytte morsmål for å hjelpe virksomheten til å ekspandere til andre markeder. Det å ha ansatte fra over 20 land på samme kontor, gjør at alle kan lære og oppnå mer på et høyere nivå. Vi er i stand til å jobbe på tvers av landegrensene, og forstå den sanne dynamikken som finner sted i en global sammenheng.

5. Legg fortjenesten tilbake i virksomheten

Denne er enkel. Dersom du ikke mottar en økonomisk investering, er det å investere overskuddet tilbake i bedriften den eneste måten for å vokse. Se på neste års mål, og finn ut hva du trenger å investere for å oppnå disse målene. Det kan bety å ta en lavere lønn eller ingen lønn i det hele tatt (slik vi gjorde i mange år). Lån kan virke som et attraktivt alternativ for en rask kapitaltilførsel, men dette vil bare legge mer press på virksomheten, noe som kan være spesielt farlig i et usikkert økonomisk klima.

6. Godta investeringer når tiden er kommet

Bootstrapping sikrer at du enkelt kan ta beslutninger og svare markedet raskt. Det vil mest sannsynlig komme et tidspunkt når investeringen blir et levedyktig alternativ. Da må du være villig til å gi slipp, og innse at gjennom å søke en slik investering, kan gevinsten være betydelig høyere. Det å skaffe kapital når selskapet er vellykket og bærekraftig, setter deg i førersetet for å velge de beste investorene på de rette betingelsene.

Om forfatteren: Doron Kalinko

Doron Kalinko er en innovatør, e-handelsentreprenør og global oppstartsrådgiver for selskaper over hele verden. Som co-grunnlegger og administrerende direktør i en av de største e-handelsbedrifter for designerbriller, SmartBuyGlasses, leder han en online brillerevolusjon. Med virksomheter i Europa, Amerika og Asia, er SBG porteføljen av domeneegenskaper (inkludert smartbuyglasses.no) markedsledende i over 35 land. I tidligere roller har Doron jobbet som Business Advisor i PriceWaterhouseCoopers og som visepresident i TVSN, Australias fremste shopping-kanal for hjemmet.

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer (3)

Økonomisk uavhengighet – min egen reise så langt (del 3)

Som jeg har vært inne på tidligere, ser jeg for meg at finansformuen min skal bestå av følgende komponenter når jeg slutter å arbeide:

  • Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
  • Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
  • Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
  • Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.

Noen av mine lesere har reagert på at jeg skal ha så mye plassert i bank, og lurer på hvorfor jeg ønsker det. Det er jo aksjer som teller når man skal få pengene til å yngle, ikke sant? Bank er for risikoaverse gamlinger? 🙂

Forventet avkastning er høyest i aksjemarkedet (sammenlignet med de fleste investeringsformer som er lett tilgjengelige), men svingningene er store. Når målet er å bygge opp en formue, trenger ikke dette å være et problem. Den langsiktige trenden har alltid vært stigende, så dersom aksjeporteføljen din halverer seg i verdi et år, så er det bare et spørsmål om tid før den er oppe i gamle høyder igjen. Situasjonen blir imidlertid en helt annen når man skal leve av den kapitalen man har opparbeidet. Da blir den langsiktige trenden litt mindre interessant, og de kortsiktige svingningene mer problematiske.

Hvis jeg kun hadde lagt vekt på forventet avkastning, så kunne jeg ha plassert alle de fire millioner kronene i et globalt indeksfond, og årlig solgt nok andeler til å dekke mine løpende kostnader. Problemet med en slik løsning er at jeg raskt vil gå konkurs dersom jeg er maks uheldig med svingningene i markedet. I verste fall kan fondsandelene mine halvere seg i verdi det første året etter at jeg slutter å arbeide (i aller verste fall kan de falle enda mer i verdi, men for et globalt fond vil dette være veldig uvanlig), og hvis jeg da i tillegg tærer på det resterende beløpet for å dekke løpende kostnader, vil jeg ved starten av år to allerede ha «brukt opp» langt over halvparten av kapitalen min. Hadde i tillegg markedet falt også i år to, så hadde formuen min blitt såpass redusert at jeg snart måtte ha begynt å lete etter en jobb igjen.

Jeg ser mange fordeler med å sette av nok midler på en bankkonto til å dekke levekostnadene mine de første sju årene:

  • Jeg slipper å stresse for mye med å oppnå høy avkastning på tradingkapitalen min de første sju årene. Det viktigste i starten blir å opparbeide meg erfaring, samtidig som jeg bevarer kapitalen. En beslutning tatt i en stresset situasjon er gjerne en dårlig beslutning.
  • På sju års sikt er det sannsynlig at de kr 500.000 som jeg skal plassere i et globalt indeksfond har steget en god del i verdi. Svingningene i aksjemarkedet er som nevnt store, men tar man tiden til hjelp, vil den gjennomsnittlige langsiktige og gode avkastningen gjøre seg gjeldende. Man har ingen garantier på sju års sikt heller, men sannsynligheten for positiv avkastning er veldig stor på så lang sikt.
  • Jeg vet hver måned hvor mye jeg har disponibelt, og trenger ikke ha dårlig samvittighet dersom jeg bruker opp denne summen hver måned.

Poenget mitt er altså at det er stor forskjell på det å bygge opp en formue og det å leve av en formue. Per i dag holder jeg på å bygge opp formuen min, og derfor har jeg svært høy eksponering mot aksjemarkedet. Faktisk langt over 100 %, i og med at en stor del av aksjeformuen min er finansiert med et boliglån som jeg kunne ha betalt ned for lenge siden. Per i dag tar jeg altså høy risiko på en måte, men samtidig får jeg jo månedlig utbetalt lønn, så denne risikoen er ikke noe problem for meg. Når jeg slutter å arbeide og plutselig ikke får utbetalt lønn lenger, tror jeg det kan være smart å tenke mer konservativt.

Kommentarer (5)

2016 – Målendring

Som mange av dere er kjent med, setter jeg meg årlige mål for hvor mye jeg skal spare hver måned. For 2016 er målet å spare kr 21.000 hver måned, og det har jeg så langt klart. Dette er jeg veldig fornøyd med, men samtidig er jeg opptatt av å stadig forbedre meg og å utnytte de mulighetene som måtte dukke opp. Første halvår i år har det skjedd en del ting som gjør at jeg nå har bestemt meg for å øke den månedlige sparingen fra og med juli:

  • Lønnsoppgjøret for 2016 er i boks. Ikke noe rekordår, men det ble da litt ekstra hver måned.
  • Jeg får snart tilbake noen tusen på skatten for 2015.
  • Jeg har jobbet en del overtid.
  • Feriepengene har kommet, og jeg ser at jeg sannsynligvis ikke vil komme til å bruke opp dem før julilønna kommer inn på konto.
  • Renten på boliglånet mitt er lavere nå enn da jeg satte målene mine for 2016.

Nå har selvsagt noen av de tingene jeg kjøper hver måned for å drifte husholdningen også økt litt i pris, så det er ikke bare plusser i regnskapet, men alt i alt ser jeg det nå som realistisk at jeg skal klare å spare kr 22.000 hver måned fra og med juli og ut året. Noe lenger fram enn det planlegger jeg ikke i denne omgang.

Så langt i år har jeg fordelt den månedlige sparingen på kr 11.000 til nedbetaling av boliglån og kr 10.000 til investering i et globalt indeksfond. Den ekstra tusenlappen jeg nå skal spare hver måned har jeg bestemt meg for å bruke til å betale ned på boliglånet. Målet er at jeg skal kvitte meg med hele boliglånet innen utgangen av første halvår 2017, og jo mindre jeg må realisere av aksjefondsandeler for å klare det, desto bedre er det.

Noen av dere vil kanskje tenke at å øke sparingen med totalt kr 6.000 i år ikke vil utgjøre så mye fra eller til. Jeg skal jo spare opp kr 4.000.000 totalt, så det er ikke snakk om mer enn 1,5 promille av totalen. Men når det gjelder store mål, mener jeg at man ikke bør tenke for mye på hvor mye hvert lille delsteg utgjør av totalen. Da mister man fort motet. Velger man i stedet å fokusere på framgang og det å stadig strekke seg litt lenger, blir prosessen mer positiv og motiverende.

 

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – min egen reise så langt (del 2)

Hvordan vil det bli å slutte å arbeide? Dette er noe jeg har tenkt en del på. På den ene siden ser jeg masse fordeler med det å ikke lenger skulle dra på jobb hver dag, men samtidig vet jeg om enkelte (blant annet en del pensjonister) som sliter med å omstille seg til en tilværelse uten jobb.

For meg er det viktig at jeg ikke skal bli en sofagris som bare driver dank hele dagen når jeg slutter å arbeide. Veien må selvsagt bli litt til mens man går, men jeg har bestemt meg for at jeg skal sette meg noen helt konkrete mål for det første året, nettopp for å forhindre at jeg blir en slask. Per i dag er dette de målene jeg ser for meg:

  • Jeg skal trene minst 150 ganger, altså om lag tre ganger i uka. I dag trener jeg i snitt to ganger i uka, og jeg er opptatt av å være i rimelig god form. Jeg vurderer i tillegg om jeg også skal sette meg et helt konkret treningsmål, for eksempel å løpe en halvmaraton på under to timer, ta 150 pushups, ta 100 kg i benkpress eller lignende, slik at jeg ikke bare måler hvor mange ganger jeg trener, men også effekten av treningen.
  • Jeg skal lese minst 50 fagbøker, altså om lag en per uke. Dette vil bidra til at jeg også holder hodet litt i form.
  • Jeg skal ikke kjøpe meg noen klær eller noe elektronisk utstyr. Når jeg slutter å arbeide skal jeg bruke maks kr 25.000 hver måned de første sju årene. Dette er mer enn jeg bruker i dag, men ikke så veldig mye mer. Jeg tror jeg skal klare å ha et utmerket liv for denne summen per måned, men det er naturlig nok ikke rom for stadige store utskeielser. For å tvinge meg selv til å ikke sløse, skal jeg derfor ikke kjøpe noen klær eller noe elektronisk utstyr det første året. Jeg tror dette vil ha en oppdragende effekt ved at jeg kanskje tar enda bedre vare på det jeg allerede har og blir enda litt mindre materalistisk enn det jeg allerede er. For å klare dette i praksis, skal jeg før jeg slutter å jobbe (og fortsatt får utbetalt lønn) kjøpe inn det som trengs til garderoben min, samt kjøpe meg nytt datautstyr og ny mobiltelefon. Planen er at jeg ikke skal ha noen utgifter knyttet til disse kostnadspostene det første året, og svært lite kostnader i år to og tre.
  • Jeg skal bruke minst en halv time per dag på musikk. Jeg spiller flere ulike instrumenter, men ønsker spesielt å øke mine tekniske spilleferdigheter på bassgitar.
  • Jeg skal bruke minst en halv time per dag på forvaltning av min tradingkapital. Dette blir på mange måter min nye «jobb», og jeg er fast bestemt på å gjøre den på en god måte. En halv time hver dag høres kanskje ikke så mye ut, men jeg har ingen planer om å bli noen daytrader. Mest sannsynlig går jeg hovedsakelig for et trendfølgingssystem der jeg typisk vil sitte på en aksje i noen uker eller måneder. Rigid risikostyring blir imidlertid viktig, så jeg må selvsagt følge godt med.

Hensikten med disse målene for det første året er altså å forhindre at jeg kjeder meg og blir en slask uten mål og mening som sitter med potetgullposen i hånda og ser på tv mens sola skinner ute. Jeg stoler ikke helt på meg selv her, for per i dag legger jobben og familien beslag på så mye tid at det er veldig lite dødtid i løpet av uken. Når jeg plutselig frigjør nesten 50 timer i uken (arbeidstid + den tiden jeg bruker på å komme meg til og fra jobb), blir selvsagt hverdagen helt annerledes, og da tror jeg det kan være lurt å ha tenkt igjennom litt på forhånd hva jeg skal bruke tiden min på. Jeg vil dog understreke at målene ovenfor ikke vil legge beslag på all min tid. Et av målene med å slutte å jobbe er jo økt frihet og mindre stress. Målene ovenfor vil legge beslag på en god del tid, men samtidig er mye av dette ting jeg også gjør i dag på fritiden, så alt i alt vil jeg fortsatt få tid til å ta meg en liten dupp på dagtid og å ta meg en god kopp kaffe i hagen når det er fint vær. Ahhhh, gleder meg. 🙂 Det er også viktig for meg at jeg ikke blir en selvdyrkende egoist når jeg slutter å arbeide, så det å ha tid til å hjelpe familie og venner med diverse oppgaver, er også noe jeg mener blir ekstra viktig når jeg får bedre tid.

Hva syns du om dette? Syns du jeg går på akkord med egen frihet når jeg krever såpass mye av meg selv det første året uten jobb?

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – min egen reise så langt (del 1)

Så langt i denne serien av innlegg om økonomisk uavhengighet har jeg skrevet generelt om framgangsmåte og strategier. I dette og et par framtidige innlegg vil jeg skrive om min egen reise fram mot dette store målet.

Jeg har (som kjent) satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygget meg opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige heltidsjobb. Jeg har vinglet litt fram og tilbake om hvordan jeg skal forvalte disse fire millionene når jeg slutter å arbeide, men per i dag syns jeg dette virker å være en rimelig fordeling:

  • Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
  • Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
  • Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
  • Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.

Videre er planen at alle ekstra inntekter fra småjobber (styreverv osv.), alle renteinntekter fra bankkontoene og så videre skal tilføres tradingkapitalen de første sju årene, slik at jeg har en størst mulig sum penger til å leve av etter at de første sju årene har gått. Dette er ikke en risikofri plan, men jeg er villig til å ta en viss risiko for å realisere denne drømmen. Skulle alt skjære seg, må jeg tilbake til arbeidslivet igjen etter 10-15 år, men da har jeg forhåpentligvis i hvert fall hatt noen morsomme år. 🙂

Etter mai i år er min netto finansformue på kr 1.757.000, noe som tilsvarer omtrent 44 % av målet mitt. Denne formuen er satt sammen slik:

  • I aksje- og obligasjonsfond (det aller meste i aksjefond): kr 3.122.000
  • På bufferkonto: kr 20.000
  • Boliglån: kr – 1.385.000

Markedsverdien av fondsandelene mine er omtrent kr 350.000 høyere enn det som er oppgitt ovenfor. Differansen skyldes at jeg har en god del urealisert gevinst, og at jeg derfor har trukket ifra det jeg måtte ha betalt i skatt dersom jeg hadde solgt alle fondsandelene mine i dag. Jeg syns denne måten å regne på gir det beste bildet av min faktiske netto finansformue.

Fondsandelene er delvis plassert i aktive og delvis i passive fond. Når det gjelder de aktive fondene, er det delvis snakk om fond som var vinnerfond for en tid tilbake, men som i det siste har levert middelmådig avkastning. Planen min er at jeg første halvår neste år skal selge meg ut av de fondene som jeg da er minst fornøyd med, og at jeg skal bruke disse midlene til å bli gjeldsfri. Fra 1. juli 2017 er altså planen at jeg ikke lenger skal ha noe boliglån. Da vil jeg ikke lenger ha noen månedlige rentekostnader, og jeg kan derfor øke den månedlige sparingen min med et par tusen.

I dag sparer jeg kr 21.000 i måneden. Kr 11.000 av disse bruker jeg til å betale ned på boliglånet mitt, mens kr 10.000 investerer jeg i et globalt indeksfond. Disse fondsandelene har jeg tenkt å beholde når jeg slutter å arbeide, og de inngår derfor i de kr 500.000 nevnt ovenfor som skal brukes til passiv aksjeinvestering.

Teori er en ting, mens praksis alltid blir mer komplisert. Jeg vil derfor gjerne ha kommentarer til opplegget mitt fra mine lesere. 🙂

Kommentarer (4)

2016 – status mai

Mai ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 21.000, og fikk også denne måneden litt drahjelp fra aksjemarkedet. Alt i alt økte min netto finansformue med i overkant av kr 52.000 i mai. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status_mai

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – kaizen

«Kaizen» er et japansk ord og betyr omtrent «forbedring» på norsk. Når det brukes som et begrep i næringslivet, betyr det imidlertid oftere et opplegg for kontinuerlig forbedring, altså at man alltid kan sikte litt høyere og bli litt bedre. Nettopp dette er tema for dette innlegget.

Hvis utgangspunktet ditt er at alt bare er rot i privatøkonomien din, så er det det å få orden på de største tingene som teller. Bruker du for eksempel mer enn du tjener hver eneste måned og har opparbeidet deg en stor kredittkortgjeld, så bør du først se på hvordan du kan kutte bo-, transport- og matkostnadene dine. Er utgangspunktet dårlig, har de fleste veldig mye å hente på disse store kostnadspostene. Når du imidlertid har fått orden på alt det grunnleggende og kanskje også klart å etablere en ganske høy sparerate, så har du i utgangspunktet flere valg:

  1. Du kan slå deg til ro med den spareraten og den inntekten du har og si til deg selv at du ikke vil klare å kutte kostnadene noe mer uten at det går utover livskvaliteten din, og at det er lite du kan gjøre for å øke inntekten din.
  2. Du kan si til deg selv at det alltid er rom for forbedringer, og at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye.

Jeg vil anbefale at du velger løsning nummer to, og det er to grunner til det:

  1. Matematisk sett er det faktisk slik at mange småting over tid kan utgjøre ganske mye. Du kan gjøre narr av de som kutter ut kaffen på bensinstasjonen og slutter å kjøpe VG hver dag for å spare noen få kroner, men klarer du å spare kr 50 hver eneste dag, og investerer disse pengene til 10 % årlig avkastning, så har du en million etter 20 år. Eller la oss si at du klarer å forbedre deg med kun en eneste prosent hver måned framover. Da vil du få en dobling på under seks år. Ja da, seks år er ganske lang tid, men disse årene vil gå uansett, og i ettertid er det vel langt bedre å fått til en dobling enn å ikke ha fått til noen ting?
  2. Å være tilfreds med den spareraten man har klart å etablere og den inntekten man har, høres kanskje behagelig ut, men de fleste vet at det i lengden er lite fruktbart å bare befinne seg i komfortsonen sin. Jeg mener ikke at du skal bli en ufyselig streber som går over lik for å karre til deg mest mulig, men de fleste av oss yter best og har det best når vi utfordrer oss selv litt og stadig setter oss nye mål.

La meg bruke mitt eget mål for 2016 som et eksempel i denne sammenheng. I fjor sparte jeg kr 20.000 i måneden, noe som utgjorde en sparerate på om lag 50 %. Mange vil si at det er en svært høy sparerate som jeg burde være godt fornøyd med. Jeg har imidlertid satt meg et ambisiøst mål om å slutte i min vanlige jobb 31.12.2018, og vet at jeg er nødt til å øke spareraten ytterligere for å ha mulighet til å klare å nå dette målet. For 2016 satte jeg meg derfor som mål at jeg skulle øke den månedlige sparingen til kr 21.000. Jeg hadde imidlertid ikke noen opplagte store kostnadsposter som jeg kunne spare vesentlig på, så da ble det heller til at jeg måtte gå løs på mindre poster. Her er noen av de konkrete tiltakene jeg kom fram til:

  • å slutte med munnskyll
  • billigere barbering
  • billigere mobilabonnement
  • færre ferieturer til utenlandet
  • mindre internettbruk i utlandet
  • bake mer brød selv

Så langt i år har jeg fulgt opp alle disse tiltakene, og har klart å spare kr 21.000 i måneden.

Mange som bestemmer seg for å forbedre seg på et område, ser etter kvantesprangløsninger. De har sittet ti år i sofaen og spist potetgull, men leter etter en superkur som skal gjøre dem til bikinimodeller på to måneder. Eller de har opparbeidet seg en stor kredittkortgjeld og har gått skikkelig i luksusfellen, men tror at de skal få alt på stell igjen i løpet av noen måneder. I den virkelige verden er det små forbedringer over tid som er den mest realistiske løsningen. En gradvis endring mot en sunnere livsstil er for eksempel den beste oppskriften for hvordan en sofagris kan bli en spreking. Misforstå meg ikke, det finnes mange eksempler på kvantesprang også, og du skal selvsagt ikke lukke øynene for muligheter som måtte dukke opp. Tjener du i dag kr 500.000 per år, og blir sterkt oppfordret til å søke på en jobb der du kan tjene kr 800.000 per år, har du for eksempel en mulighet til å gjøre et kvantesprang. Men ikke forvent at slike muligheter skal dukke opp for ofte. De fleste av oss får kun noen få slike muligheter i løpet av livet, og ofte er det slik at det er ordtaket «it takes ten years to become an overnight success» som gjør seg gjeldende i slike situasjoner.

Jeg vil gjenta at dette ikke er tips for deg som er i et økonomisk uføre og som trenger hjelp med det mest grunnleggende. Dette er mer en måte å tenke på for deg som allerede er en «flinkis», men som fortsatt er sulten og ønsker å nå enda høyere.

Kommentarer (8)

2016 – status april

April ble en relativt god måned. Jeg sparte kr 21.000, og jeg fikk i tillegg litt drahjelp fra aksjemarkedet. Totalt sett økte min netto finansformue med kr 38.000 i april. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status april 2016

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – fokus

Selv om du kanskje ikke tenker over det så ofte, så er tid på mange måter din aller viktigste ressurs. Tenk deg at du fikk tilbud om å få absolutt alt du ønsker deg her i livet, men forutsetningen var at du kun fikk leve ett døgn til. Ville du ha hoppet på et slikt tilbud? Med mindre du er en usedvanlig livstrøtt person, ville du avslått dette tilbudet, for ett døgn er ikke mye å skryte av. Men selv om tid er blant våre viktigste ressurser, så er det svært mange av oss som ikke utnytter denne ressursen på en god måte. Skal du imidlertid bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte.

Ofte er det lettere for oss mennesker å se problemer enn muligheter, og i dette innlegget skal jeg diskutere en praktisk metode som lar deg fokusere på problemer (i hvert fall for en stund). Metoden er som følger:

  1. Ta for deg et mål du har satt deg og skriv ned alle problemer som kan oppstå på din vei mot dette målet.
  2. Lag deretter to nye lister – en der du samler de problemene som du i begrenset grad kan gjøre noe med, og en der du samler de problemene som du i stor grad kan gjøre noe med.
  3. Legg den første listen til side og bruk tiden din på de problemene som står på den andre listen.

La meg illustrere denne metoden med et eksempel. La oss si at du har satt deg et ambisiøst mål om å øke inntekten din med 25 % kommende år. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du fram til at følgende problemer kan hindre deg fra å nå dette målet:

  1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
  2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
  3. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
  4. Du har kun en inntektskilde.
  5. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
  6. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
  7. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
  8. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.
  9. Du har ikke en mastergrad.
  10. Du hadde dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss nå gruppere disse problemene i ting du kan gjøre noe med og ting du i begrenset grad kan gjøre noe med. La oss først ta de problemene som du kan gjøre lite med, i hvert fall på ett års sikt:

  1. Arbeidsledigheten i Norge er stigende.
  2. Den generelle lønnsveksten er varslet å bli meget lav i år.
  3. Fall i oljeprisen gjør at Norges gullalder er over.
  4. Du har ikke en mastergrad.
  5. Du hadde alltid dårlige karakterer på skolen og har tatt en iq-test som viser at du ikke er den skarpeste kniven i skuffen.

La oss så ta de problemene som du i stor grad selv kan løse:

  1. Du jobber i en bedrift der «alle tjener det samme».
  2. Du har kun en inntektskilde.
  3. Du er ikke en særlig profesjonell arbeidstaker – du kommer ofte for sent til møter, du forbereder deg dårlig når du skal presentere noe og du gjør ofte private ærend i arbeidstiden.
  4. Du bruker kveldene kun på tv og sosiale medier.
  5. Du har et lavt energinivå på grunn av dårlige matvaner og mangel på mosjon.

Noen av punktene er litt i grenseland her, men slik vil det typisk være. Prøv å være mest mulig realistisk og ikke glem tidshorisonten for målet (det er mye mer man kan påvirke på ti års sikt enn på ett års sikt). Hva er så poenget med denne øvelsen?

  1. Den tvinger deg til å ta av deg offerhatten og til å bruke tiden og energien din på ting som du faktisk kan påvirke og gjøre noe med.
  2. Den gir deg en oversikt over problemer som du ikke kan gjøre noe med. Selv om du ikke skal bruke tid på disse, så tror jeg det er meget nyttig å ha en slik liste. Da har du et bevisst forhold til disse problemene, framfor at de ubevisst dukker opp hver gang du i en presset situasjon trenger en bortforklaring på at du ikke har noen framgang. Disse problemene skal ikke skyves under teppet. Vi skal erkjenne at de er høyst reelle, men at vi dessverre ikke kan gjøre så mye med dem.

Dette handler til en viss grad om å være litt tøff med seg selv. «Folk flest» kan tillate seg bruke tid på å klage på været og de dårlige økonomiske tidene, men skal du bli økonomisk uavhengig, har du ikke tid til det. Folk flest kan tillate seg å sause sammen ting de kan gjøre noe med og ting de ikke kan gjøre noe med i en salig suppe, men skal du bli økonomisk uavhengig, må du velge å bruke energien din på det som faktisk betyr noe. Folk flest kan ta på seg offerhatten og nyte den sympatien man får fra andre når man har på den, men skal du bli økonomisk uavhengig, klarer du deg best uten den hatten. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på folk flest her, men realiteten er at folk flest aldri blir økonomisk uavhengige, så du er nødt til å ta litt avstand fra det normale og gjennomsnittlige hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – hvor mye trenger du?

Hvor mye trenger du for å kunne si «hasta la vista, baby» til sjefen din? 🙂

En nokså vanlig «tommelfingerregel» er at du kan leve av avkastningen av kapitalen din når den er 300 ganger så stor som ditt månedlige forbruk (eller 25 ganger årlig forbruk). Bruker du kr 20.000 hver måned, kan du altså leve av avkastningen dersom du sparer opp kr 6.000.000. Hvorfor akkurat så mye? Tommelfingerregelen blir ikke alltid så godt begrunnet, men her er et forsøk på forklaring fra min side. 300 ganger månedlig forbruk gjør at du må kreve en realavkastning på kapitalen din på 4 %. Dette er altså avkastning etter skatt og inflasjon. Det kan kanskje høres litt lavt ut (aksjemarkedet sies jo ofte å gi 10 % avkastning hvert år i gjennomsnitt), men egentlig er dette et relativt ambisiøst avkastningskrav. For det første vil skatt og inflasjon spise mye av avkastningen. Dette er en årlig kostnad som må dekkes. For det andre er det veldig risikabelt å kun investere i en enkelt aktivaklasse når du skal leve av kapitalen din. 100 % eksponering mot aksjemarkedet vil for eksempel ikke være noe ideell løsning. Det vil være mye bedre å ha en god del i aksjer, men i tillegg noe i eiendom og obligasjoner (eventuelt helt andre ting). Da vil risikoen reduseres, og man vil oppnå en mye jevnere avkastning (som jo er en stor fordel når man skal leve av avkastningen).

Å spare opp 300 ganger det man bruker hver måned kan kanskje høres voldsomt ut, og da særlig dersom man per i dag bruker mye per måned. Bruker du for eksempel kr 50.000 hver måned, så må du bygge opp en formue på hele kr 15.000.000. Hvis 300 ganger ditt månedlige forbruk blir en sum som er så stor at du mister litt motet, så er det et par grep du kan ta:

Du kan lære deg å leve med et lavt forbruk. Å leve på lite er for meg blitt et slags ideal, men jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette. Samtidig tror jeg at mange har et høyt forbruk uten at det gir dem noe økt livskvalitet, så jeg er overbevist om at mange lurer seg selv på dette området. Vi har alle ulike erfaringer, men livet har i hvert fall lært meg at man ikke blir lykkelig av å stadig kjøpe nye ting. Tvert imot. Jeg kjenner mange som stresser rundt og har et svært høyt forbruk, men som opplagt ikke er særlig fornøyd med tilværelsen. Misforstå meg ikke, jeg er på ingen måte noen asket. Men for meg er det slik at det er opplevelser som gir livet mening, ikke det å stadig kjøpe noe nytt. Nå trenger selvsagt ikke opplevelser å være gratis. Noen er det, sånn som den gleden det gir en når en får et skikkelig smil fra en fire måneder gammel baby. Andre opplevelser koster litt penger, slik som pizza og øl med gode kompiser en lørdags kveld (luksus for en småbarnsfar), mens andre opplevelser kan koste mye penger, sånn som å dra for å oppleve Uluru (Ayers Rock) i Australia. Jeg har både fått en baby til å smile, spist pizza og drukket øl med gode kompiser og opplevd Uluru, og ville slett ikke byttet disse opplevelsene mot for eksempel en ny iPhone (selv om den jeg har begynner å få noen alderdomstendenser). En bonus ved å leve på lite er forresten at dette er noe av det mest effektive du kan gjøre dersom du er opptatt av å ta vare på miljøet.

En annen side ved dette er at mange sannsynligvis kan klare seg med en god del mindre når de slutter å arbeide. Når det er snakk om jobb, tenker mange kun på inntektssiden, men for mange har jobben også en stor relativt stor kostnadsside. Hva slags kostnader det er snakk om vil variere fra jobb til jobb, men her er noen eksempler på jobbrelaterte kostnader:

  • Man må ha to biler i husholdningen, selv om man bare trenger en på fritiden.
  • Det koster kr 1.000 hver måned å parkere bilen på jobben.
  • Jobben krever at man har andre (og dyrere) klær enn de man egentlig liker å gå med.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man kjøper hjelp i hjemmet (for eksempel hjelp til husvask, maling av huset og så videre).
  • Jobben gjør en så stresset at man er nødt til å gå til behandling (for eksempel massasje) hver uke.
  • Jobben gjør en så stresset og utsatt for sykdom at man stadig må kjøpe medisiner.
  • Jobben gjør en så sliten at man ikke har noe overskudd til å leke med ungene på ettermiddagen. I stedet sender man dem stadig på kino eller på bowling for å få litt ro i huset.
  • Jobben legger beslag på så mye tid at man nesten aldri er hjemme. Den stadige dårlige samvittigheten gjør at man kjøper dyre gullsmykker til kona og masse dyre leker til ungene.

Ok, jeg setter det litt på spissen her, men håper du tar poenget. Selv om jobben din gjør at du hver måned får kr 30.000 inn på konto, så betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet er fritt disponibelt. Hvis kr 3.000 av disse går med til å dekke kostnader som du ikke ville hatt dersom du ikke hadde hatt akkurat den jobben, så er den egentlige inntekten 10 % lavere enn den utbetalte lønnen.

Du kan slutte i din vanlige jobb, men likevel jobbe litt. En annen måte å redusere det beløpet du trenger før du kan slutte å arbeide på, er rett og slett å belage seg på at du fortsatt skal jobbe litt. Da kan du leve av en kombinasjon av avkastningen av kapitalen din og noe aktiv arbeidsinntekt. La oss si at du har funnet ut at du vil trenger kr 25.000 hver måned når du slutter å arbeide. Ganger du kr 25.000 med 300, kommer du da fram til at du vil trenge kr 7.500.000 før du kan slutte i jobben. Etter å ha tenkt deg litt om, kommer du imidlertid fram til at det kan være greit å fortsatt ha en viss tilknytning til arbeidslivet, og at du kan tenke deg å jobbe noen få timer hver uke. Hvis en slik deltidsjobb kan gi kr 10.000 utbetalt hver måned, reduseres det du trenger av avkastning fra kapitalen din til kr 17.000, og det beløpet du må spare opp før du slutter i din vanlige jobb reduseres til kr 4.500.000.

Hvis man ønsker å fortsette å jobbe litt, er det et par ting man bør legge vekt på:

  1. Finn noe du trives med. Å gå fra en 40-timersjobb man trives brukbart med til en 15-timersjobb man hater er ingen god løsning. Det ideelle er å finne noe som man interesserer seg for og som man syns det er meningsfullt å bruke tid på.
  2. Fleksibilitet. For meg personlig er den største fordelen med å være økonomisk uavhengig at man får mye mer frihet. Frihet til å gjøre det man vil og frihet til å bestemme over egen tid. Den ideelle deltidsjobb vil derfor være en der du selv kan bestemme når du skal jobbe. Det kan selvsagt være vanskelig å finne en slik jobb, men jeg ville i hvert fall ikke ha basert meg på en jobb som hadde krevd at jeg måtte være fysisk tilstede hver mandag, onsdag og søndag kl. 10.00 – 14.00 hver uke.

Hva er så min egen plan? Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg satt meg som mål at jeg innen 31.12.2018 skal ha bygd opp en netto finansformue på kr 4.000.000, og at jeg da kan slutte i min vanlige jobb. Deler du kr 4.000.000 på 300, får du imidlertid kun kr 13.333, og dette er mindre enn det jeg ser for meg å klare meg på hver måned. Her er min plan for hvordan jeg skal kompensere for at jeg ikke helt og holdent kan leve av 4 % avkastning av kapitalen min:

  • Jeg har et par styreverv. Arbeidsinnsatsen her ligger i selve styremøtene og det å forberede seg til disse møtene. Selve styremøtene er kun noen få ganger i året, og jeg får vite når de skal være lang tid i forveien. Disse lar seg derfor lett innpasse i en ellers fri tilværelse. Det har også blitt mer og mer vanlig at noen av styremedlemmene deltar via Skype, slik at det ikke er et absolutt must at alle er samlet i samme rom. Forberedelsene til styremøtene kan selvsagt gjøres hvor som helst. Styrevervene mine gir meg mye. De gjør at jeg møter interessante mennesker og at jeg opprettholder en viss kontakt med næringslivet. Jeg ser derfor for meg å fortsette med styreverv (og gjerne ta på meg enda flere) når jeg slutter å arbeide.
  • Blogging. Per i dag har jeg ikke de store inntektene fra denne bloggen, men jeg elsker å skrive, så ved litt mer innsats og en mer profesjonell blogg, tror jeg at jeg kan øke disse inntektene. Dette er selvsagt også en type jobb som kan utføres hvor som helst i verden.
  • Aktiv investering. Jeg er godt over middels interessert i aksjer og andre aktivaklasser, og tror at jeg ved å bruke noen få timer per uke på mine investeringer kan klare å oppnå en avkastning som ligger en god del over 4 %. Klarer jeg for eksempel å oppnå en realavkastning på 6 % (som jeg anser som ambisiøst, men realistisk), så vil den månedlige gjennomsnittsavkastningen bli på kr 20.000, som er omtrent det jeg bruker per i dag hver måned.
  • Drittjobber i perioder hvis nødvendig. Motivasjonen min for å slutte å jobbe er stor, så jeg er innstilt på å ta en viss risiko. Skulle ting skjære seg skikkelig, er jeg innstilt på å ta noen drittjobber i kortere perioder for å spe på inntekten min. Jeg er overhodet ikke noe snobbete på dette området.

I tillegg til punktene for å spe på inntektene ovenfor, har jeg tenkt på tiltak som gjør at kostnadsnivået mitt ikke trenger å være høyere enn det må være når jeg slutter å jobbe. Det viktigste jeg har kommet fram til her er at jeg ikke skal ha noen nært forestående prosjekter på huset og i hagen når jeg slutter å jobbe, og at jeg på forhånd skal kjøpe inn nye klær og nytt utstyr (mobiltelefon, pc, sportsutstyr osv.) som gjør at kostnadene mine til slikt vil bli svært lave de første årene.

Jeg vil understreke at min drømmetilværelse ikke vil være å sitte å vifte med tærne på en strand på Mauritius. Min drømmetilværelse er et aktiv liv, men et liv der jeg er herre over egen tid. Planen min er derfor tilpasset mitt syn på en ønsket framtid, og trenger slett ikke å passe med ditt syn på dette.

Kommentarer (14)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.