Millionærskolen – Obligasjonsfond, pengemarkedsfond og bankinnskudd

Det finnes mange ulike typer verdipapirfond som man kan investere i. Jeg har tidligere i Millionærskolen skrevet mye om aksjefond, men det er også noen andre typer fond som du med fordel kan ha litt kjennskap til. De mest aktuelle å investere i for vanlige privatpersoner er obligasjonsfond (investerer primært i rentepapirer med mer enn ett års løpetid) og pengemarkedsfond (investerer primært i rentepapirer med mindre enn ett års løpetid). I tillegg kan man selvsagt plassere penger på en god, gammeldags bankkonto.

Det finnes en rekke ulike varianter av både obligasjonsfond og pengemarkedsfond, så dette er et stort tema. I Millionærskolen vil jeg imidlertid begrense meg til noen generelle betraktninger rundt det å investere i denne typen fond.

  • Forventet avkastning er høyere i obligasjonsfond enn i pengemarkedsfond, men risikoen er også høyere. Forventet avkastning i pengemarkedsfond er omtrent den samme som den du kan oppnå ved å plassere penger på en god høyrentekonto, mens forventet avkastning i obligasjonsfond ligger et sted mellom det du kan oppnå på en høyrentekonto og forventet avkastning i aksjefond.
  • Pengemarkedsfond kan benyttes som et alternativ til høyrentekonto, og kan derfor brukes til din økonomiske buffer. Dersom du har boliglån eller annen type gjeld, oppnår du i de fleste tilfeller en høyere avkastning ved å betale ned på gjelden enn ved å sette penger i et pengemarkedsfond.
  • Ulike obligsjonsfond investerer i ulike typer obligasjoner. De mest «trygge» obligasjonsfondene investere i statsobligasjoner utstedt av land som er i en god og stabil økonomisk situasjon. På den andre enden av skalaen har vi de fondene som investerer obligasjoner utstedt av usikre selskaper (junk bonds). Hvilken type obligasjoner det enkelte fond investerer i vil framgå av fondets prospekt. Hvilken avkastning du kan forvente, avhenger helt av hvilken type obligasjoner som fondet du vurderer investerer i. Et viktig poeng å ta med seg er at de mest trygge obligasonsfondene som regel ikke vil oppnå en høyere avkastning enn normal lånerente. Har du boliglån eller annen type gjeld og ønsker å investere i et obligasjonsfond, bør du derfor velge et fond som tar noe høyere risiko.
  • I tillegg til rene obligasjonsfond, finnes det også mange fondsselskaper som selger såkalte kombinasjonsfond. Dette er fond som for eksempel investerer 50 % av midlene i aksjer og 50 % av midlene i obligasjoner. En slik fordeling kan være fornuftig på mange måter, men ofte har slike fond høyere kostnader enn det man kan oppnå ved selv å spre midlene sine i flere fond. Generelt vil jeg derfor ikke anbefale kombinasjonsfond.

I mange investeringsbøker anbefales det at man investerer langsiktig både i aksje- og obligasjonsfond. I mange tilfeller vil aksjefond gjøre det godt i perioder der obligasjonsfond gjør det dårlig, og vice versa. Dette gjør at en portefølje som er satt sammen av andeler i både aksje- og obligasjonsfond, vil gi en jevnere avkastning enn en portefølje som kun består av aksjefondsandeler. Et aksjefond kan i ekstreme tilfeller halvere seg i verdi i løpet av ett år. Har du halvparten i aksjefond og halvparten i obligasjonsfond, vil du sannsynligvis aldri oppleve en så sterk verdinedgang på ett år. Det kan også være lurt å rebalansere porteføljen sin med jevne mellomrom (for eksempel en gang per år). La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å investere kr 10.000 i et aksjefond og kr 10.000 i et obligasjonsfond hver nyttårsaften i årene framover. Etter ett år har aksjefondsandelene dine sunket i verdi til kr 9.000, mens andelene dine i obligasjonsfondet har steget i verdi til kr 12.000. Når du så skal plassere nye kr 20.000 i disse fondene, kan det være en god ide å ikke investere kr 10.000 i hvert av fondene, men heller kr 11.500 i aksjefondet og kr 8.500 i obligasjonsfondet (slik at du totalt har like mye i de to fondene ved starten av år to). Investerer du på denne måten hvert år, vil du alltid investere mest i det markedet som har gjort det dårligst foregående år. Man vil da over tid kunne oppnå en jevnere avkastning.

Kommentarer

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 9, følelsesmessig kontroll

Veldig mange (sannsynligvis de fleste) av de som prøver seg i aksjemarkedet taper penger. Hvorfor er det slik? Er det fordi markedet er så komplekst at det kreves en uvanlig høy intelligens for å lykkes? Det er kanskje nærliggende å tro at det finnes en slik sammenheng, men sannheten er at det er mangel på følelsesmessig kontroll som gjør at så få lykkes. Jeg har skrevet det før og kommer helt sikkert til å skrive det igjen – i aksjemarkedet er du selv din verste fiende! Nå gjelder riktignok ikke dette bare i aksjemarkedet, men også på mange andre områder i livet. Hadde vi mennesker ikke vært styrt av følelser, så hadde for eksempel svært få av oss vært ufrivillig overvektige. Spis kun 90 % av den energien du forbrenner hver dag, og hold fram med det til du har nådd din idealvekt. Så utrolig enkelt, men i praksis likevel svært vanskelig for de fleste.

I aksjemarkedet kommer altså noen av de verste sidene av oss mennesker til syne. Her er noen eksempler:

  • Vi har dårlig selvdisiplin og klarer ikke å holde oss til systemet vårt.
  • Vi glemmer elementær sannsynlighetsregning.
  • Vi kjeder oss og gjør unødvendige endringer i systemet vårt pga. dette.
  • Vi er utålmodige og forventer raske resultater.
  • Vi tar ikke ansvaret for egne handlinger og skylder på megleren, sjefsstrategen eller markedet når vi taper penger.
  • Vi får overdreven tro på egne evner når tilfeldigheter gjør at vi tjener noen raske penger.

Mye av dette handler om å utvikle selvdisiplinen sin. Dette er svært vanskelig for mange, men er du motivert og legger ned endel arbeid, er det fullt mulig å styrke selvdisiplinen. Selvdisiplinen smitter forøvrig fra område til område, så dersom du klarer å utvikle god selvdisiplin på ett område, vil du automatisk ha bedre forutsetninger for å utvikle den også på andre områder.

Det er særlig tre følelser som gjør at mange opptrer irrasjonelt i markedet. Disse er håp, frykt og grådighet. La oss se litt nærmere på disse tre følelsene og hvorfor akkurat disse så ofte fører til tap i markedet.

Håp

Å basere seg på håp i aksjemarkedet er en særdeles dårlig strategi. Du må ha et system som over tid sannsynligvis vil skape meravkastning, ikke et som du bare håper vil skape meravkastning. Du må basere deg på «kalde» analyser av fakta i markedet; håp har ingen plass i slike analyser.

Frykt

Frykt kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som har steget mye i verdi. Du begynner da å frykte at aksjen vil komme til å falle i verdi, og lar du deg styre av frykten, selger du aksjen kun på grunn av at du frykter en kursnedgang. Veldig mange har solgt aksjer for tidlig nettopp på grunn av dette. Skal du lykkes i aksjemarkedet, må du ri på vinnerne. Å selge for tidlig er en veldig vanlig årsak til at mange ikke klarer å skape meravkastning.

Grådighet

Grådighet kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som først har steget mye i verdi, men som deretter har falt en del tilbake. En vanlig reaksjon da er å bestemme seg for at man skal selge når aksjen er tilbake på det nivået den var på før den begynte å falle i verdi. Problemet med dette er at du da velger å sitte på, og ikke selge, en aksje som for tiden er en taperaksje.

Det er særdeles viktig at du forstår den betydningen håp, frykt og grådighet kan ha. I forrige innlegg skrev jeg at hemmeligheten bak det å lykkes i aksjemarkedet var å «kutte tapene og ri på vinnerne». Hvis du lar deg styre av tro, frykt og grådighet vil du gjøre det motsatte av dette. Håpet vil gjøre at du ikke legger ned nok arbeid i å utarbeide et skikkelig system, frykten vil gjøre at du selger vinneraksjene dine for tidlig og grådigheten vil gjøre at du ikke selger taperaksjene dine.

Finnes det så noen kur mot dette? Styres ikke vi mennesker vel så mye av følelser som av fornuft, slik at vi er dømt til å tape penger i et spill der følelsene våre motarbeider oss? Heldigvis er det mulig å gjøre noe med dette. Det er slett ingen enkel oppgave, men det lar seg gjøre. Her er mine fem beste tips for å klare det i praksis:

  1. Vær bevisst følelsene håp, frykt og grådighet når du kjøper og selger aksjer.
  2. Design systemet ditt når du er avslappet og ikke har mye penger investert.
  3. Ikke ta beslutninger om kjøp og salg når markedet stresser deg. Følg systemet ditt slavisk. Systemet ditt kan selvsagt oppdateres og endres, men du bør aldri gjøre dette i «kampens hete».
  4. Les jevnlig gode aksjebøker. Å lese om hva som har ført til at andre har lyktes, kan bidra til at du selv tar bedre beslutninger.
  5. Ikke invester penger i aksjemarkedet som du trenger til noe annet i nær framtid. Slike penger har du gjerne et følelsesmessig forhold til.

Kommentarer (2)

2014 – Status august og september

De siste ukene har vært så hektisk både på jobb og privat at jeg har dessverre har hatt alt for lite tid til å skrive blogginnlegg. Jeg glemte til og med å legge ut statusoppdatering etter august. :-(

Status for august:

  • Sparing denne måneden: kr 20.000
  • Sparing så langt i år: kr 150.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 5
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 40
  • Antall tweets denne måneden: 8
  • Antall tweets så langt i år: 97
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

August ble en god måned, både når det gjelder sparing og skriving. Karakter på egen innsats settes derfor til 1. :-)

Status for september:

  • Sparing denne måneden: kr 15.000
  • Sparing så langt i år: kr 165.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 2
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 42
  • Antall tweets denne måneden: 1
  • Antall tweets så langt i år: 98
  • Karakter på egen innsats: 3 (lite fornøyd)

Som nevnt har det vært veldig hektisk de siste ukene, noe som har resultert i få blogginnlegg og tweets. I tillegg skal jeg reise bort i høstferien i år. Denne turen betalte jeg i september, og det gjorde at sparingen heller ikke ble all verden denne måneden. Karakter på egen innsats settes derfor til 3.

Kommentarer

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 8, et godt oppfølgingssystem

Som jeg har vært inne på tidligere, så er det vanskeligste med det å opptre i aksjemarkedet å vite når man skal selge en aksje. I et tidligere innlegg listet jeg opp fire viktige spørsmål som et godt oppfølgingssystem må besvare. I dette innlegget skal vi se nærmere på disse fire spørsmålene.

Spørsmål 1 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?

Du har kanskje hørt snakk om «stop-loss»? En stop-loss sier noe om når du skal selge en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den. Å ha en klart definert stop-loss før man kjøper en aksje, anser jeg som ekstremt viktig. Grunnen til at dette er så viktig, er at det å bevare kapitalen er av avgjørende betydning for å overleve i aksjemarkedet. Taper du 10 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på om lag 11 % på den restererende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette bør i de fleste tilfeller være fullt mulig. Taper du imidlertid 90 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på hele 900 % på den resterende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette vil nesten være umulig på kort sikt. For nybegynnere vil jeg anbefale en stop-loss på 10 %. Kjøper du en aksje til kurs kr 100, bør du altså selge den dersom den faller i kurs til kr 90. Og det er viktig å følge en slik stop-loss slavisk. Ikke noe synsing om årsaken til at aksjen har falt og at du har tro på at den vil stige igjen. En slik tankegang har ruinert mange. Dersom en aksje faller 10 % i verdi etter at du har kjøpt den, er det alt du trenger å vite for å kvitte deg med den. Selg aksjen, glem den og se framover. Etter hvert som du får litt mer erfaring, kan du velge en annen prosent. Mange profesjonelle bruker ikke en bestemt prosent, men har ulike stop-losser for ulike aksjer avhengig av hvor volatile aksjene er. Dette er imidlertid en avansert form for stop-loss som du eventuelt kan eksperimentere med etterhvert som du får mer erfaring. Det viktigste med en stop-loss er imidlertid ikke at den er satt på et optimalt nivå, men at du faktisk bruker den i praksis!

Spørsmål 2 – Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg, kan hemmeligheten bak suksess i aksjemarkedet uttrykkes i den enkle setningen «kutt tapene og ri på vinnerne». Første del av setningen ivaretar du ved alltid å bruke stop-loss. Andre del av setningen ivaretar du ved ikke å selge en aksje som er inne i en stigende trend. At en aksje har steget 50 % i verdi etter at du kjøpte den er altså ikke noen god grunn til at du bør selge den. Du vil aldri oppleve de virkelige store gevinstene hvis du selger vinneraksjene dine for tidlig.

Spørsmål 3 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?

Det er flere måter å tape penger på i aksjemarkedet. Den mest opplagte måten er selvsagt at man kjøper aksjer som faller i verdi etter at man har kjøpt dem. En annen måte er å sitte på aksjer som står på stedet hvil over en lengre periode. Tapet i dette tilfelle er ikke så direkte som det man får ved å kjøpe aksjer som faller i verdi, men mer indirekte ved at man binder kapital i stillstående aksjer i stedet for å kjøpe aksjer som er inne i en positiv trend. En konkret teknikk for å unngå at man sitter på denne typen aksjer, er noe som kalles «time-stop». En slik type stop sier noe om hvor mye en aksje må bevege seg i løpet av en gitt periode før du selger den. Hvor du skal sette en time-stop avhenger helt av hvor aggressivt system du følger. Dersom man investerer på lang sikt i verdiaksjer, er det ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før aksjenene man kjøper begynner å stige i verdi. Følger man et slikt system, vil jeg derfor anbefale en veldig lang time-stop, eller ingen time-stop. Investerer man mer kortsiktig, bør man imidlertid også ha en kortere time-stop. En helt konkret time-stop som jeg selv har brukt er at dersom en aksje jeg kjøper ikke har steget mer enn 5 % i verdi etter tre måneder, så selger jeg den.

Spørsmål 4 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Dette er kanskje det vanskeligste spørsmålet å svare på. Det finnes imidlertid en egen type stop som man kan bruke for å avgjøre når man skal selge en aksje som allerede har steget endel i verdi. Denne stopen heter «trailing-stop» og er en stop-loss som du «flytter» med deg etterhvert som aksjen stiger i verdi. I spørsmålet ovenfor har for eksempel aksjen steget fra kurs kr 100 til kurs kr 200, og deretter begynner den å falle i verdi. Har man da definert en trailing-stop på 20 %, så selger man aksjen dersom den faller til kurs kr 160 (altså 20 % under toppkursen på kr 200). Akkurat som med stop-loss finnes det ikke noe fasitsvar på akkurat hvilken prosent man bør legge seg på. Jeg vil imidlertid anbefale å bruke en større prosent på en trailing-stop enn på den vanlige stop-loss. Bevar kapitalen gjennom å bruke en ganske liten stop-loss, men gi vinneraksjene dine anledning til å svinge seg litt på vei oppover igjennom å bruke en noe romsligere trailing-stop.

Kommentarer (2)

Millionærskolen – Syvende pensumbok

I Millionærskolen er det som tidligere nevnt tre pensumbøker om aksjemarkedet. Syvende pensumbok er den moderne klassikeren:

  • How to make money in stocks – William O’ Neil

How to make money in stocks er en gullgruve for alle som ønsker å lykkes med enkeltaksjer. Boken handler primært om hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn, men den gir også en rekke tips om hvordan man skal følge opp de aksjene man kjøper.

Kommentarer (1)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 7, hvordan skaffe seg et fortrinn

I forrige innlegg så vi på de tre forholdene man må ha kontroll på for å lykkes med investering i enkeltaksjer. Disse var:

  1. Et fortrinn
  2. Et system for oppfølging
  3. Følelsesmessig kontroll

I dette innlegget skal vi se nærmere på det første av disse forholdene, nemlig fortrinn. Med fortrinn mener jeg at du må vite noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Før vi ser på hvordan du kan kan skaffe deg et fortrinn, skal vi imidlertid se på noen faktorer som er viktige å være klar over når det gjelder fortrinn:

  • Fortrinn er i mange tilfeller ferskvare. Et fortrinn vil kun fungere så lenge ikke alt for mange utnytter det. Dersom fortrinnet blir så kjent at «alle» prøver å bruke det, vil det i de fleste tilfeller opphøre å fungere som et fortrinn. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss tenke oss at et stort meglerfirma finner ut at aksjer i børsnoterte selskaper som har en toppsjef som kjører Mercedes, i gjennomsnitt gjør det bedre enn andre aksjer, og at de formidler dette funnet i en næringslivsavis. Dette blir raskt snappet opp av andre aviser, blogger og forum, og lister over hva slags biler toppsjefene kjører begynner å spre seg. Dette fører til økt etterspørsel etter aksjer i selskaper hvor toppsjefen kjører Mercedes, og aksjekursene i disse selskapene øker. Etter en stund vil imidlertid etterspørselsveksten avta, og fortrinnet vil forsvinne. Når du finner et godt fortrinn, bør du derfor ikke snakke for høyt om det. Hold det for deg selv og utnytt det så lenge som mulig.
  • Mange fortrinn er avhengige av et gitt «markedsklima». Det er i hovedsak tre retninger aksjemarkedet kan bevege seg i – det kan bevege seg oppover, nedover eller sidelengs. Et fortrinn som fungerer godt når totalmarkedet er inne i en sterk positiv trend, trenger slett ikke å fungere like godt når markedet beveger seg sidelengs. I tillegg er det slik at det varierer hvilke aksjer som er «hotte». I enkelte perioder er aksjer i spesifikke bransjer, for eksempel finansaksjer, i vinden. Andre ganger er det slik at aksjer i mindre selskaper gjør det bedre enn aksjer i de største selskapene. Når du finner et fortrinn, bør du derfor prøve å finne ut i hvilken grad fortrinnet avhenger av et gitt markedsklima. Dette er det ikke alltid så lett å finne ut av, men det er likevel viktig å være klar over at mange fortrinn kun fungerer godt i enkelte perioder.
  • Ingen fortrinn er perfekte. Som jeg skrev innledningsvis, så har du et fortrinn dersom du vet noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Du vil sannsynligvis aldri finne et perfekt fortrinn, altså et fortrinn som gjør at du kun velger vinneraksjer. Dette er dog heller ikke nødvendig, så lenge du i gjennomsnitt over tid klarer å skape meravkastning. Det finnes for eksempel mange fortrinn som gjør at du velger flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel over tid er gode fortrinn. Hvis du kjøper ti aksjer, hvorav seks av dem er taperaksjer, kan du likevel klare å skape meravkastning dersom de siste fire er skikkelig vinneraksjer.
  • Bruk gjerne flere fortrinn samtidig. Det finnes mange måter å diversifisere på i aksjemarkedet. De mest opplagte måtene er å investere i flere bransjer og i flere land. De fleste forstår intuitivt at det er mye større risiko knyttet til det å kjøpe aksjer i ett enkelt selskap framfor det å kjøpe andeler i et globalt indeksfond. Det som kanskje ikke er fullt så intuitivt, er at man til en viss grad også kan diversifisere ved å bruke flere fortrinn samtidig. Grunnen til dette er at et fortrinn brått og brutalt kan slutte å fungere, og har du valgt ut hele porteføljen din med bakgrunn i dette ene fortrinnet, kan du fort tape mer enn dersom du har brukt flere ulike fortrinn.

Som nevnt er fortrinn ofte ferskvare, så det er ikke så lett å lage en liste over anbefalte fortrinn. Her er imidlertid noen forslag som du kan ta utgangspunkt i:

  • La andre gjøre jobben. Selv om de fleste eksperter over tid taper mot indeksen, så finnes det også de som over mange år klarer å skape meravkastning. I Dine Penger gis det for eksempel konkrete aksjeråd hver måned fra Delphi og DnB, og disse har over tid vist seg å slå indeksen.
  • Klor deg fast i rakettene. I enkelte aviser og på enkelte nettsider finner du oversikt over hvilke aksjer som har steget mest den siste tiden, for eksempel siste år. Dette er aksjer i selskaper som har gjort det svært godt i nær fortid, og i mange tilfeller vil slike aksjer fortsette ferden oppover (ihvertfall så lenge totalmarkedet er inne i en stigende trend). Å ta utgangspunkt i aksjer som allerede har steget mye er forresten en metode som har blitt brukt i ulike varianter av mange av verdens mest kjente investorer og tradere, for eksempel Jesse Livermore, Nicolas Darvas og William O’Neil.
  • Fundamental analyse. Fundamental analyse kan være så mangt, men hvis du er interessert i å lese årsrapporter og regnskapstall, kan dette hjelpe deg med å skaffe deg et fortrinn. Selv om det er mange forhold som påvirker aksjekursene, så vil det i de fleste tilfeller være slik at det er selskaper med god vekst i omsetning og resultat som gjør det best på sikt.
  • Teknisk analyse. Teknisk analyse tar utgangspunkt i pris- og volumdata. De som bruker denne typen analyse, mener at enkelte pris- og volumformasjoner har en tendens til å gjenta seg, og at man ved å følge med på charts kan skaffe seg et fortrinn (de fleste akademikere mener dog at denne typen analyse bare er tull). Teknisk analyse kan enten brukes alene eller sammen med fundamental analyse for å «time» tidspunktet for kjøp.
  • Følg med på hvilke produkter som er populære. En metode som blant annet Peter Lynch diskuterer i boken One up on Wall Street, er å følge med på hvilke produkter som ser ut til å bli mer og mer populære, og å investere i selskapene som produserer eller selger disse produktene. Dukker det opp en ny butikk på kjøpesenteret ditt som du observerer at stadig flere kunder handler hos, kan det være lurt å undersøke hva slags produkter de selger, hvem som lager dem og om selskapet som lager eller selger produktet er børsnotert eller er i ferd med å bli børsnotert.

Dette er på ingen måte en uttømmende liste over mulige fortrinn, men kun ment som noen eksempler på hvordan man kan tenke og gå fram for å skaffe seg et fortrinn. Neste pensumbok gir for øvrig en rekke råd og tips for hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn.

Kommentarer (4)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 6, tre avgjørende forhold

Skal man lykkes med enkeltaksjer, er det tre forhold man må ha kontroll på. Disse er:

  1. Et fortrinn
  2. Et system for oppfølging
  3. Følelsesmessig kontroll

La oss se litt nærmere på disse tre forholdene:

Et fortrinn

Med fortrinn mener jeg at man må vite noe som gjør at de aksjene man velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Det finnes mange ulike typer fortrinn, og de fleste bøker som er skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. Hvor gode fortrinn er vil selvsagt variere, men ingen fortrinn er så gode og robuste at man kun vil komme til å velge ut vinneraksjer. Å tape er en del av spillet, og jo før man innser og venner seg til dette, desto raskere vil man kunne klare å skape meravkastning.

Et system for oppfølging

Før man kjøper en aksje, bør man på forhånd ha bestemt seg for når man skal selge. Jeg mener ikke at man skal sette en dato for når man skal selge på forhånd, men man bør ha helt klart for seg hva som må skje før man selger aksjen. Her er de viktigste spørsmålene et godt system for oppfølging må besvare:

  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?
  • Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Som nevnt handler de fleste bøker om aksjemarkedet om hvordan man skal skaffe seg et fortrinn. Svært mange tror at nøkkelen til å lykkes i aksjemarkedet er å ha et godt fortrinn, og denne myten holdes i live ved at det meste som blir skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. I realiteten er et godt system for oppfølging mye viktigere enn det å velge de riktige aksjene. Dersom man skal uttrykke hemmeligheten bak å skape merkavkastning i aksjemarkedet i en setning, er mitt forslag «kutt tapene og ri på vinnerne». Legg merke til at denne setningen ikke handler noe om hvordan man skal velge de riktige aksjene, men i sin helhet handler om når man skal følge opp de aksjene man allerede har kjøpt.

Følelsesmessig kontroll

Dersom du ikke har selvdisiplin og følelesmessig kontroll nok til å følge strategien din, hjelper det ikke om du har verdens beste fortrinn og et meget solid system for oppfølging. I aksjemarkedet er vi ofte vår egen verste fiende. Vi lar oss rive med av stemningen i markedet, vi blir satt ut når vi får flere tap på rad og vi begynner å gjøre rare ting fordi vi kjeder oss med den strategien vi burde følge.

Formålet med dette innlegget var å gi deg et overblikk over hva som trengs for å lykkes med investeringer i enkeltaksjer. Det viktigste du må huske på er at det å lykkes i aksjemarkedet slett ikke bare handler om det å velge de riktige aksjene.

De tre forholdene nevnt ovenfor anser jeg som så viktige at jeg de neste ukene skal dedikere et eget innlegg til hver av dem.

Kommentarer (3)

Millionærskolen – Sjette pensumbok

I Millionærskolen er det tre pensumbøker om aksjemarkedet. Den første (Common sense on mutual funds) handler primært om aksjefond, mens de to andre handler primært om enkeltaksjer.

Sjette pensumbok er en gratis online-bok:

Hvis du vil skrive ut boken, kan du søke den opp i pdf-format på Google.

Five minute investing er en perle av en bok, og jeg har lest den mange ganger. Den tar for seg det aller meste av det du trenger å vite for å komme i gang med kjøp og salg av enkeltaksjer.

Kommentarer (2)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 5, hvordan velge aksjefond

Det finnes mange ulike typer aksjefond, og de kan grupperes på en rekke forskjellige måter. Et viktig skille går mellom aktive fond og indeksfond.

De som forvalter aktive aksjefond har som regel som målsetting at fondet over tid skal gjøre det bedre enn den indeksen de sammenligner fondet med. Den eneste gode grunnen til å investere i aktive fond er at de over tid kan klare å skape meravkastning. Det er imidlertid mange gode grunner til å unngå slike fond:

  • Aktive aksjefond har langt høyere kostnader enn indeksfond. Det populære aktive fondet Odin Norge har for eksempel et årlig forvaltninghonorar på 2,0 %, mens det populære indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks IV har et forvaltningshonorar på 0,3 %.
  • De fleste aktive aksjefond klarer ikke å slå indeksen over tid.
  • Suksessen til gode aktive aksjefond avhenger ofte av en dyktig enkeltperson. Dersom denne personen slutter i fondsselskapet eller dør, er det høyst usikkert hvordan fondet vil utvikle seg videre. Ofte vil et fondsselskap som mister en stjerneforvalter hevde at suksessen sitter «i selskapet», men dette er ofte bare en bløff for å holde på kundene.
  • Gode aktive aksjefond vil ofte vokse kraftig i størrelse pga. at kundene (naturlig nok) legger mye vekt på historisk avkastning. Store fond er avhengig av å kjøpe og selge store aksjeposter i de selskapene de investerer i, og dette gjør at slike fond ikke klarer å utnytte de mulighetene som måtte dukke opp i like stor grad som små fond. Det finnes derfor mange eksempler på fond som var gode i en vekstfaste, men som ble middelmådige når de ble for store.
  • I endel tilfeller vil aktive fond være såkalte «skapindeksfond». Med dette menes at fondet tar seg betalt for å være et aktivt fond, men leverer en avkastning som er sterkt korrelert med indeksens.

Her er mine anbefalinger for valg av aksjefond:

  • Et billig globalt indeksfond er det beste valget for de fleste. Hvis du vil gjøre det enkelt for deg selv, vil jeg derfor anbefale at du investerer hele eller store deler av det du skal investere i aksjefond i et slikt fond.
  • Norge er et veldig lite land og Oslo Børs er en veldig liten børs i verdenssammenheng. Det er mye høyere risiko forbundet med å investere i ett enkelt land framfor å investere globalt. Mange innbiller seg at det er tryggere å investere i Norge fordi de bor her og fordi de tror at de har god oversikt over den økonomiske utviklingen, men dette stemmer i de fleste tilfeller ikke. Dersom du likevel ønsker å investere deler av din fondsportefølje i et fond som investerer i Norge, vil jeg anbefale å begrense dette til 10 % av din fondsportefølje.
  • Dersom du ønsker å investere i aktive fond, er det to ting du bør sjekke grundig. Det første er at avkastningen til fondet for de tre eller fem siste årene har vært høyere enn indeksens. Jeg vil advare mot å kun se på siste års avkastning. Hvilke aksjer som er populære varierer i aksjemarkedet. Noen ganger er aksjer i store, solide selskaper populære, andre ganger er aksjer i små selskaper populære; noen ganger er aksjer i vekstselskaper populære, andre ganger er aksjer i verdiselskaper populære osv. At et fond gjør det bedre enn indeksen ett enkelt år kan derfor være nokså tilfeldig. Klarer imidlertid fondet å skape meravkastning i løpet av en femårsperiode, er det sannsynligvis noe mer enn tilfeldigheter ute og går. En annen konsekvens av dette er at gode aktive fond godt kan ha enkeltår der de taper mot indeksen. Det andre du må sjekke er at forvalteren som har skapt denne gode avkastningen fortsatt jobber i selskapet.
  • Unngå skapindeksfond. Den enkleste måten å identifisere skapindeksfond på er å se på en graf over avkastningen for de siste årene. Dersom avkastningslinjen for fondet følger indeksen tett, men ligger litt lavere pga. fondets kostnader, har du sannsynligvis idintifisert et skapindeksfond. Dine Penger har også med ujevne mellomrom skrevet om denne typen fond. Når et fond begynner å bli omtalt som «folkefond» i media bør du også være litt på vakt.
  • Jeg er generelt noe skeptisk til bransjefond, altså fond som investerer i selskaper innenfor en og samme bransje. Grunnen til dette er at risikoen knyttet til slike fond er høyere enn risikoen knyttet til fond som investerer i flere bransjer. Et unntak her er globale eiendomsfond. Det totale eiendomsmarkedet i hele verden er enormt, men du vil i begrenset grad investere i dette ved kun å kjøpe andeler i et indeksfond. Jeg syns derfor godt du kan ha deler av fondsporteføljen din i et globalt eiendomsfond, men ikke mer enn maksimalt 10 – 20 %.
  • Ikke invester i for mange fond. For de fleste vil det holde å investere i maksimalt tre-fem fond. Her er et eksempel på en fordeling som jeg anser som god for langsiktig investering i aksjemarkedet: 60 % i et globalt indeksfond, 30 % i et godt globalt aktivt fond og 10 % i et globalt eiendomsfond.
  • Ikke bytt fond for ofte. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, så vil det at du kjøper og selger så sjeldent som mulig bidra til meravkastning, rett og slett fordi du da utsetter skatten på gevinsten.
  • Hvis vi ser på veldig lang sikt, er det muligens ikke så farlig akkurat hvordan du fordeler pengene dine på ulike typer fond. Hvis du har lest pensumboken Common sense on mutual funds så husker du kanskje at det der sto om noe som kalles «reversion to the mean». Med dette menes at over tid så vil avkastningen i de fleste land, de fleste bransjer og derfor de fleste fond bli «trukket mot» gjennomsnittet. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om dette sannsynligvis ofte vil være tilfelle, så kan det ta veldig mange år før det skjer. Et eksempel her er aksjemarkedet i Japan. Den japanske Nikkei 225-indeksen nådde en «all time high» i desember i 1989. Siden den gangen har avkastningen vært svært dårlig (selv om det i perioder har vært god stigning), og indeksen ligger fortsatt under det den gjorde for snart 25 år siden.

Hvis vi ser litt på min egen «fondshistorie», så har jeg investert i aksjefond i nesten to tiår. De første årene byttet jeg fond for ofte og påførte meg selv derfor unødvendige kostnader (tidligere var det vanlig med kjøps- og salgsgebyr, men dette er det heldigvis stort sett slutt på), men de siste årene har jeg vært flink til å holde meg til noen få fond over tid. Tidligere investerte jeg stort sett i aktive fond, og jeg har ikke solgt andelene i de fondene som over tid har gjort det godt. Dette gjør at jeg per i dag ikke har den fordelingen som jeg anbefaler ovenfor (hadde jeg imidlertid begynt å investere i dag, ville jeg ha valgt denne fordelingen). Jeg vil nødig komme med konkrete anbefalinger av hverken fond eller enskeltaksjer. Grunnen til dette er at hva som er et godt fond eller en god aksje raskt kan endre seg. Jeg kan imidlertid nevne at jeg har en god del investert i fondene Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Skagen Kon-Tiki har per i dag gjort det bedre enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, noe som er veldig bra. Fondet har siden oppstart hatt den samme hovedforvalteren, nemlig Kristoffer Stensrud. Skagen Global har gjort det bedre enn indeksen på fem og ti års sikt, men dårligere enn indeksen på tre års sikt. Forvalteren som i mange år skapte god avkastning i dette fondet, Filip Weintraub, sluttet for noen år tilbake, og siden den gang har ikke fondet gjort det like godt. Jeg nevner dette kun som to eksempler på fond som jeg har investert i og som jeg følger med på, og det er ikke ment som en anbefaling av Skagen sine fond. Det siste av de brede aksjefondene til Skagen, nemlig Skagen Vekst, har forresten gjort det dårligere enn indeksen både på tre, fem og ti års sikt, så dette fondet vil jeg ihvertfall ikke anbefale. Personlig frykter jeg at Skagen sine fond begynner å bli for store. I tillegg syns jeg de bruker alt for mye penger på statusrapporter, nettsider, kunst, informasjonsmøter osv. Jeg mener et selskap som forvalter aktive aksjefond burde bruke minst mulig på alt som ikke direkte har med selskapsanalyser og lønn til forvalterne å gjøre. Så lenge den langsiktige avkastningen er god, vil jeg imidlertid ikke selge de andelene jeg har investert i Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Jeg investerer dog ikke nye penger i disse fondene.

Som jeg har vært inne på tidligere, så er det mange måter å bli millionær på. Her er en god framgangsmåte dersom du ønsker aksjemarkedets gode langsiktige avkastning, men egentlig ikke ønsker å bruke noe særlig tid på dine aksjeinvesteringer:

  1. Tegn en spareavtale på minimum 20 % av utbetalt lønn hver måned i et billig globalt indeksfond.
  2. «Glem» aksjemarkedet, og bruker heller ledig tid og energi på å øke arbeidsinntekten din.
  3. Etterhvert som inntekten din øker, øker du selvsagt også det månedlige beløpet du investerer i aksjefondet.
  4. Ta tiden til hjelp.

Kommentarer (7)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 4, mange slags strategier

Noe av det jeg finner mest fascinerende med aksjemarkedet, er at to personer kan bruke to fullstendig ulike strategier og begge kan oppnå meravkastning. Det finnes altså ikke en enkelt strategi som er best i enhver situasjon og som passer best til alle typer investorer (selv om mange hevder det for å selge sitt «unike» produkt), men et utall ulike strategier som alle kan være lønnsomme. Her er noen eksempler på noen av de mest kjente strategiene som mange bruker:

  • Investering i vekstaksjer. Å investere i vekstaksjer er en aggressiv strategi som kan gi høy avkastning. Vekstselskaper er selskaper som er inne i en periode med høy omsetnings- og resultatvekst. Vekstselskaper vil ofte være mindre bedrifter som har lansert produkter som det raskt har blitt høy etterspørsel etter, men det kan også være mer etablerte selskaper som er inne en god periode. Investor og tidligere fondsforvalter Peter Lynch (han har også skrevet flere glimrende bøker om aksjemarkedet, blant annet One up on Wall Street) er et eksempel på en person som har gjort det svært godt ved å investere i vekstaksjer.
  • Investering i verdiaksjer. Å investere i verdiaksjer er en strategi som ofte vil kreve god tålmodighet, men som også kan gi svært god avkastning. Verdiaksjer er aksjer i selskaper som typisk har god økonomi og som er godt drevet, men som aksjemarkedet av en eller annen grunn overser og ikke verdsetter særlig høyt. Investorlegenden Warren Buffet og den norske fondssuksessen Skagen investerer i verdiaksjer.
  • Investering i utbytteaksjer. Å investere i utbytteaksjer er en konservativ strategi for dem som ønsker løpende utbetaling fra sine investeringer. Store, solide selskaper som historisk sett har utbetalt høyt utbytte, har en tendens til å gjøre dette også i framtiden (selv om ingenting er helt sikker i aksjemarkedet).

Dette var bare tre eksempeler på strategier som er mye brukt. Det finnes som nevnt mange flere, og det dukker stadig opp nye strategier og varianter av gamle strategier.

Selv om det finnes mange strategier som potensielt kan være veldig lønnsomme, så er det likevel slik at det er noen felles kjennetegn ved dem som lykkes som investorer i aksjemarkedet:

  • De bruker en strategi som passer til deres personlighet. En person som liker å se raske resultater av det hun driver med og som er utålmodig av natur, vil sannsynligvis ikke lykkes med verdiaksjer. Det er ikke uvanlig at det kan ta flere år før markedet blir «enig» i at en verdiaksje er undervurdert. Og en grundig og anlytisk person som bruker lang tid på å ta beslutninger, vil sannsynligvis ikke lykkes som «daytrader». Noe som kan virke overraskende på mange er at man ikke alltid vet hvilken personlighet man får når man prøver seg i aksjemarkedet. Jeg kjenner for eksempen ei dame i 40-årene som har hele fem barn, hvorav to av dem har vært ganske så krevende. Hun er tålmodigheten selv når det gjelder barn, og jeg har flere ganger blitt imponert av hennes evne til å bevare roen i en rekke ulike situasjoner sammen med ungene. Da hun skulle prøve seg i aksjemarkedet derimot, forventet hun raske gevinster og skiftet nesten personlighet. :-) Den eneste måten å finne ut hvilken type «personlighet» du har som investor, er derfor å investere egne penger. Først da ser du hvordan du egentlig reagerer. Og du må igjennom både oppgangs- og nedgangsperioder før du virkelig forstår spillet.
  • De bruker en strategi som passer deres evner og ferdigheter. Det er svært forskjellig hva som kreves av evner og ferdigheter for å lykkes med ulike typer aksjer. La meg ta Warren Buffet som et eksempel. Man kan av og til få inntrykk av at Buffet har lyktes kun ved hjelp av sunn fornuft og investeringer i verdenskjente selskaper som Coca Cola. Vel, så enkelt er det ikke. Buffet sin strategi bygger på Benjamin Grahams tanker og teknikker for selskapsanalyse, og det er slett ikke snakk om kun sunn fornuft (Grahams bok Security Analysis kan ikke sies å være en lettlest bok). Jeg tror Buffet er en uvanlig intelligent mann med en utsøkt analytisk hjerne, og at det slett ikke er slik at hvem som helst kan lære seg å investere som han. Man kan la seg lure av hans humor og morsomme formuleringer, men egentlig er dette bare nok et tegn på hans brillianse. Jeg har observert dette mange ganger blant forskere og vitenskapsmenn. Mange flinke vitenskapsmenn er veldig dyktige i sitt fag, men når de skal fortelle om det til andre bruker de ord og formuleringer som nesten ingen skjønner. De aller beste vitenskapmennene derimot, er ikke bare knallflinke i sitt fag, men evner også å formidle det til vanlige folk på en skikkelig måte. Du må altså finne en strategi som passer bra til dine evner og ferdigheter. Noen er flinke med tall og kan derfor kanskje lykkes med kompliserte selskapsanalyser. Andre er flinke til å observere trender og moter og kan derfor lettere «snappe opp» nye og spennende vekstselskaper.
  • De velger en strategi som ikke krever mer tid til oppfølging enn det de har til rådighet. Dette sier seg kanskje på mange måter selv, men det er likevel et viktig poeng. Er du veldig opptatt med jobb og familie, bør du ikke velge en strategi som krever at du sitter og leser årsrapporter flere timer hver uke.
  • De har lært seg at ingenting er garantert i aksjemarkedet, og at det å tape penger er en del av spillet. Det finnes mange investorer som taper penger på flere aksjer enn de tjener penger på, men som likevel klarer å skape meravkastning. Dette er fullt mulig dersom det gjennomsnittlige tapet er mye mindre enn den gjennomsnittlige gevinsten. Mange flinke mennesker er veldig opptatt av at de alltid skal ha rett, og dette kan kanskje gjøre at de skjerper seg og klarer å yte godt i en del sammenhenger. I aksjemarkedet er imidlertid dette en svært dårlig egenskap. Ingen klarer å tjene penger på alle sine investeringer, og det å klare å selge de aksjene man taper penger på er svært viktig. Å tviholde på aksjer som faller og faller i verdi fordi man ikke klarer å innrømme overfor seg selv at man har valgt en elendig aksje, er den sikre veien til ruin i aksjemarkedet. Å tape penger er en del av spillet og enkel sannsynlighetsregning viser at man av og til vil få mange tap på rad (har man en strategi der man taper penger på 50 % av de aksjene man kjøper, vil det slett ikke være uvanlig at man taper på fem aksjer på rad dersom man kjøper og selger relatitvt hyppig).

Det tok sin tid før jeg fant ut av hvordan jeg selv skulle opptre i aksjemarkedet. Jeg har alltid vært flink med tall og er utdannet siviløkonom med finans som spesialisering. Jeg er også relativt tålmodig av meg i aksjemarkedet (men slett ikke like tålmodig i en del andre sammenhenger). Det er derfor nærliggende å tro at jeg kunne ha lyktes med verdiaksjer. Jeg syns imidlertid det er fryktelig kjedelig å analysere regnskapstall, så det passer ikke min personlighet å prøve å finne verdiaksjer. En annen av mine positive egenskaper i aksjemarkedet er at jeg er veldig disiplinert. Jeg lar meg sjeldent stresse av de sterke svingningene i markedet, og jeg klarer å holde meg til en strategi selv om jeg skulle få flere tap på rad. Etter mye prøving og feiling fant jeg derfor ut at «trendfølging» er en strategi som passer bra for meg. Jeg skal skrive mer om denne strategien i et senere innlegg, men et kjennetegn ved denne strategien er at den gir mange tap, men at den også av og til kan gi skikkelig store gevinter. Akkurat det passer meg bra, og jeg har derfor klart å tjene gode penger på å følge denne strategien. Det at jeg er såpass tålmodig har imidlertid også gjort at jeg mer og mer har gått over til å investere i aksjefond etterhvert som porteføljen min har vokst.

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »