Pengeblogg

Dagligvarekjeden Kiwi gir bort hver fjerde bleiepakke “gratis” til sine kunder. Andre kjeder og butikker har lignende ordninger. Gjør Kiwi dette for å være snill med norske småbarnsforeldre?  Selvsagt ikke. Kiwi er i markedet for å tjene penger. Konkurransen i dagligvarebransjen er hard, og det gjør at man må bruke kreative virkemidler. Hva er så tanken bak å gi bort bleier “gratis”? Her er min oppfatning:

• Ved å gi bort hver fjerde bleiepakke “låser” man inne kundene. Dette gjør at forbrukere som uten denne ordningen kun hadde kjøpt bleier på Kiwi av og til, oftere kjøper bleier på Kiwi når man får hver fjerde pakke “gratis”.
• Kiwi vet at de fleste småbarnsforeldre er travle mennesker. De færreste kjøper bleier på én butikk, saft på en annen og smør på en tredre. Ved å “låse” inne bleiekundene, sørger man for at småbarnsforeldre, som ofte er storforbrukere også av andre dagligvarer, også kjøper mye annet på Kiwi.

Hvordan bør du så som forbruker forholde deg til slike ordninger? Her er noen tips:

• Tenk alltid gjennomsnittspris. Det hjelper lite at du får hver fjerde vare gratis, dersom prisen for de tre første er mye høyere enn i andre butikker.
• Vær bevisst tankegangen til butikkjedene. Ingen butikker er i markedet for å være snille, selv om de prøver å framstå slik i reklamesammenheng.

Jeg vil understreke at jeg slett ikke har noe imot Kiwi. Jeg har kun brukt deres ordning som eksempel fordi den er såpass kjent i markedet.

I boka “The 7 habits of highly effective people” av Stephen R. Covey diskuteres en måte å se på bruk av tid på som jeg syns er veldig interessant. Utgangspunktet er at man kan dele opp sine gjøremål langs to dimensjoner – hvor viktige de er og hvor mye de haster. Man vil da få fire typer gjøremål:

1. De som er viktige, og som haster (f. eks. et viktig møte som begynner om en halvtime og å komme seg til sykehuset dersom man blir akutt syk)
2. De som er viktige, men som ikke haster (f. eks. å mosjonere og å øke egen kompetanse)
3. De som ikke er viktige, men som haster (f. eks. å skru på tv-en før favorittserien din begynner)
4. De som ikke er viktige, og som ikke haster (eks. å se på et tilfeldig tv-program for å få tiden til å gå)

Så, hvilke gjøremål skal man prioritere å bruke tiden sin på? I utgangspunktet er det lett å være enige om at man bør bruke minst mulig tid på gjøremål som ikke er viktige (dvs. type 3 og 4). Videre er det lett å være enige om at gjøremål som både er viktige og som haster, må prioriteres. Poenget til Covey er derimot at de fleste bruker for lite tid på oppgaver som er viktige, men som ikke haster (type 2). For å illustrere dette poenget, har han gitt den syvende “vanen” i boka navnet “Sharpen the saw”. Du kan her tenke deg at du går en tur i skogen, og at du møter på en mann som strever med å sage ned et kjempestort tre med en håndsag. Du ser at han sliter fælt og at saga ser ut til å være veldig sløv. Du spør derfor om det ikke hadde vært en god idé å slipe saga, slik at den blir skarp. Han svarer da “idiot, jeg har et tre å felle, har da ikke tid til det”.

Mange prioriterer ikke gjøremål av type 2 pga. at de ikke haster. Men dette vil alltid få konsekvenser på sikt. Tenk deg for eksempel at en arbeidsgiver skal delegere en svært viktig hastesak til en av sine ansatte. Han har to å velge imellom. Den ene bruker mye tid på gjøremål av type to. Han er topp oppdatert innenfor sitt fagfelt, han behersker programvaren på arbeidsplassen på en svært god måte og han holder seg i form og har derfor et høyt energinivå og høy toleranse for stress. Den andre “svirrer” rundt hele dagen og driver tilfeldig brannslokning. Løser litt småoppgaver her og der før han haster videre. Hvem av de to tror du arbeidsgiveren ville gitt den svært viktige oppgaven til? Hvem av de to vil du tro har de beste framtidsutsiktene når det gjelder opprykk og lønnsøkning? Svaret er åpenbart. Jo mer tid du investerer i gjøremål av type 2, jo bedre sikrer du din framtid.

Ønsker du å komme i gang med å bruke mer tid på gjøremål av type 2? Her er min topp-fem-liste for hva du kan begynne med:

1. Spis hovedsaklig sunn og næringsrik mat. Du trenger slett ikke å bli fanatisk, og du kan godt unne deg noe godt av og til, men de fleste måltider du spiser bør være sunne. Maten du spiser har mye å si for energinivået og humøret ditt, så ikke ta lett på denne.
2. Sørg for tilstrekkelig mosjon. Akkurat som med sunn mat, har mosjon mye å si for helsa di.
3. Les litt hver dag. Ved å gjøre dette til en vane, vil du kontinuerlig styrke din kompetanse.
4. Abonner på et tidsskrift som holder deg oppdatert innenfor din bransje. For eksempel arbeider jeg som økonom, og abonnerer derfor på Dine Penger.
5. Hør på lydbøker når du kjører bil, trener og ved andre passende anledninger. Mange gode fagbøker finnes også som lydbok.

I forrige innlegg anbefalte jeg fem bøker for nybegynnere. Denne gangen tar jeg for meg fem bøker for de litt mer viderekomne. Dette er bøker som er mer krevende å lese, men som vil gi deg økt innsikt og forståelse.

Secrets of the millionaire mind – T. Harv Eker

Dette er en av mine absolutte favorittbøker. Boka handler nesten utelukkende om hva som kjennetegner tankesettet til rike mennesker. For de aller fleste vil måten man tenker på og hvilken innstilling man har til penger, være et mye større hinder på veien mot rikdom enn teknisk kunnskap om f. eks. aksjemarkedet. Mange har kanskje vanskelig for å tro på dette, men når du har lest denne boka, vil du ikke lenger være i tvil. Boka er kortfattet, men full av gullkorn. Dette er en bok jeg stadig vender tilbake til.

The 7 habits of highly effective people – Stephen R. Covey

Dette er en relativt tung bok som jeg måtte lese et par ganger for å få noe særlig utbytte av. Boka handler i utgangspunktet ikke om penger, men mer om hvordan effektive, ambisiøse mennesker tenker og opptrer. Jeg liker særlig godt kapittelet som tar for seg hvilke oppgaver man bør prioritere å bruke tid på (Put first things first). Covey regnes som en av de helt store autoritetene innenfor ledelse og personlig utvikling, og når du har lest denne boka, forstår du hvorfor.

The success principles – Jack Canfield

Dette er en murstein av en bok og inneholder veldig mange råd for hvordan man oppnår sukess (med penger og på andre områder). Canfield har selv oppnådd stor suksess med sine Chicken Soup-bøker, så han er absolutt troverdig. Rådene er praktiske, og boka er full av inspirerende og motiverende småhistorier fra virkeligheten.

Think and grow rich – Napoleon Hill

Dette er en skikkelig klassiker innenfor sjangeren. Originalutgaven ble skrevet i 1937, så det er ikke alt som er like relevant i dag, men samtidig er det mange evigvarende sannheter i denne boka. Ei bok som alle som er opptatt av penger og rikdom bare må lese.

Multiple streams of income – Robert G. Allen

Denne boka tar for seg viktigheten av å ha flere kilder til inntekt. Svært mange har kun arbeidsinntekten som inntektskilde, men skal du virkelig oppnå rikdom, er du nødt til å skaffe deg flere inntektskilder (uansett hvor høy arbeidsinntekten din er). Boka tar blant annet for seg inntekter fra aksjer, eiendom og internett.

Under Anbefalte bøker på denne bloggen, lister jeg opp en rekke bøker. Er du helt nybegynner innenfor personlig økonomi, kan det sikkert være vanskelig å vite hvilke du skal begynne med. Jeg har derfor gått igjennom listen og valgt ut de fem beste bøkene for deg som ønsker å komme i gang.

The automatic millionaire – David Bach

Dette er en veldig grunnleggende og lettlest bok. Den tar blant annet for seg viktigheten av å betale seg selv først og å få kontroll over daglige småkostnader. David Bach har også skrevet en rekke andre bøker, men i stor grad er det snakk om variasjoner over samme tema.

Rich dad, poor dad – Robert T. Kiyosaki

Denne boken har det vært mye diskusjoner om. Mange liker den svært godt, mens andre mener den er uklar og inneholder en rekke faktafeil. Rich dad, poor dad er ikke like konkret som The automatic millionaire, men den er likevel svært motiverende og inneholder en rekke gode tips og tanker for hvordan man kan oppnå rikdom.

7 strategies for wealth & happiness – Jim Rohn

Denne boka handler ikke kun om penger, men den er svært godt skrevet og inneholder mye nyttig informasjon for deg som ønsker å bli rik og suksessfull.

The power of focus – Jack Canfield, Mark Victor Hansen og Les Hewitt

Dette er heller ikke en bok som kun handler om penger, men slik jeg ser det, er prinsippene for å oppnå suksess med penger de samme som prinsippene for å oppnå suksess også på andre områder i livet. Denne boka tar for seg en rekke ulike teknikker for ambisiøse mennesker.

Get paid more and promoted faster – Brian Tracy

Etter å ha fått kontroll på kostnadene dine og kommet i gang med å investere, er det mest effektive du kan gjøre å øke arbeidsinntekten din. Denne boka inneholder 21 tips for hvordan du kan gjøre akkurat dette. Brian Tracy legger ikke skjul på hva som trengs for å bli rik – selvdisiplin og hardt arbeid over tid.

SWOT-analyse er et verktøy som benyttes mye i forbindelse med strategiarbeid i næringslivet. SWOT er et akronym for Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats, og målsettingen med en slik analyse er å kartlegge bedriftens sterke og svake sider, og hvilke muligheter og trusler man ser framover i tid.

Men det er ikke bare i næringslivet det kan være nyttig å gjøre en slik analyse. Du kan også gjøre en SWOT-analyse av deg selv. Dette kan være en verdifull øvelse som fører til økt selvinnsikt og gir deg et klarere bilde av hvordan framtidsutsiktene dine er. Du kan gjøre en SWOT-analyse på mange personlige områder, men her vil jeg ta utgangspunkt i penger.

Slik gjennomfører man en SWOT-analyse:

1. Skriv ned alle styrker (Strengths), svakheter (Weaknesses), muligheter (Opportunities) og trusler (Threats) du ser ved deg selv og din egen situasjon. Her er det viktig at du er helt ærlig med deg selv og at du setter av litt tid (minst én time helt uforstyrret). Et absolutt minimum er fem punkter på hvert område. Hvor mye du får ut av en slik analyse, er helt avhengig av kvaliteten på de punktene du kommer fram til.

2. Lag en handlingsplan ut ifra de punktene du kommer fram til. Fire spørsmål som kan brukes til å komme fram til gode handlinger:

1. Hvordan kan du utnytte dine styrker på en best mulig måte?
2. Kan du gjøre dine svakheter mindre svake, eller finnes det måter å forhindre at dine svakheter får negative konsekvenser?
3. Hvordan kan du utnytte de mulighetene du ser du har?
4. Hvordan vil du forholde deg til de truslene du ser? 

3. Følg opp handlingsplanen!!!

La meg illustrere dette verktøyet gjennom et enkelt eksempel. Nedenfor er en forkortet utgave av en SWOT-analyse av meg selv:

Styrker

• Liker å lese og utvikle egen kompetanse.
• Flink til å komme meg opp tidlig på morgenen.
• Liker å skrive.
• Har bra kontroll på kostnadene mine.
• Er skeptisk til “eksperter” og investerer derfor aldri i ting jeg ikke forstår fullt ut.
• Tar ansvar for egne handlinger og eget liv. Hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 10 år, er helt opp til meg selv.
• Mosjonerer jevnlig og har generelt god helse, lavt sykefravær og høyt energinivå.
• Setter meg månedlige personlige mål, som blir fullt opp.
• Har bra selvdisiplin på endel områder.
• Er lite snobbete. Bruker lite penger på statusprodukter.

Svakheter

• Utsetter vanskelige og kjedelige oppgaver.
• Har problemer med å gå utenfor min egen “komfortsone”.
• Bruker for mye tid på å se på tv og surfe på nettet.
• Kan være for skeptisk og dermed gå glipp av høy avkastning.
• Er lite flink til å takle og omgås mennesker som er helt ulike meg selv.
• Er for opptatt av trygghet, og unngår dermed provisjonsbaserte jobber (som kunne økt arbeidsinntekten betydelig).
• Er mer glad i å lese og planlegge enn i å faktisk gjøre det jeg vet jeg burde gjøre (er mer “book smart” enn “street smart”).

Muligheter

• Kan utnytte den ekstra tiden jeg har på morgenen på en bedre måte.
• Kan utnytte kompetansen til mitt nettverk av personer på en mye bedre måte.
• Kan bli flinkere til å spørre (om høyere lønn, lavere rente osv.).
• Kan øke energinivået ytterligere ved å spise sunnere.
• Kan utvikle mine skriveferdigheter og publisere oftere på bloggen min (noe som vil hjelpe meg å holde fokus og styrke min kompetanse).
• Kan lære meg å bli flinkere til å akseptere og sette pris på at folk er så forskjellige.
• Kan øke ambisjonsnivået på de månedlige personlige målene.
• Kan lese fem bøker om salg og salgsteknikk og vurdere å begynne med salg (deltid eller heltid).

Trusler

• Har mange flinke kollegaer. Blir raskt “utkonkurrert” hvis jeg roer ned tempoet.
• Har nesten all formue plassert i eget hus og i aksjer. Burde diversifisere bedre.
• Med hus og familie kan det bli lite tid til fokusere på å bygge formuen videre.
• Arbeider i en bransje for sannsynligheten for veldig god lønnsutvikling er lav.

Handlingsplan

• Fortsette å sette månedlige personlige mål. Øke ambisjonsnivået gradvis.
• Tvinge meg selv til å snakke mer med de kollegaene og bekjente som er mest ulik meg selv.
• Begrens tv-seingen til maks 30 minutter på ukedager og to timer på helgedager.
• Lære mer om helseeffekten av ulike matvarer og næringsstoffer.
• Utfordre min egen “komfortsone” ved å gjøre noe jeg slett ikke har lyst til hver måned (eksempler: fallskjermhopp, gå på en operaforestilling, besøke en botanisk hage).
• Spør noen hver måned om noe som kan bedre økonomien min (spør sjefen om høyere lønn, spør banken om lavere rente, spør min rike nabo om investeringsråd, spør min superproduktive kollega om råd for å utnytte tiden på en bedre måte osv.).
• Melde meg på et skrivekurs.
• Tvinge meg selv til å publisere minst ett innlegg på bloggen min hver uke.

Jeg vil anbefale deg å gjøre en SWOT-analyse av deg selv minst én gang per år. Ved å være helt ærlig med deg selv, kan du virkelig få et mye klare bilde av egen situasjon ved hjelp av dette verktøyet. Invester 1 – 2 timer i en slik analyse allerede i dag. Sannsynligheten for at du vil angre er svært liten. Lykke til!

Amerikanske Jim Rohn (1930 – 2009) var en person som over flere tiår holdt foredrag, skrev bøker og produserte lydbøker om hvordan man oppnår suksess med penger, i arbeidslivet og i livet generelt. Han oppnådde selv stor suksess som foredragsholder og forretningsmann og ble millionær allerede tidlig i tredveårene. Selv har jeg lært mye av, og latt meg inspirere og motivere av, mange ulike personer, men Jim Rohn er en av mine største favoritter. I dette innlegget skal vi se litt nærmere på Rohns budskap og filosofi.

En av hovedårsakene til at jeg liker Jim Rohn så godt, er at hans budskap er enkelt å forstå, og at han var opptatt av å gi råd som ga resultater. Det enkle er som oftest det beste, og når alt kommer til alt, sier dine oppnådde resultater det aller meste om hvor dyktig du er. Her er noen smakebiter fra Jim Rohns filosofi:

• Noen få daglige gode vaner kan gjøre store forskjeller på sikt. Ett av eksemplene Jim Rohn bruker er forskjellen på sikt av å spise et eple om dagen, i stedet for å spise en sjokolade om dagen.
• Ikke la deg lure av mangel på konsekvenser på kort sikt. Spiser du en sjokolade om dagen, vil du ikke merke noen særlige negative konsekvenser etter en uke. Men etter flere år med slike dårlige vaner, vil du garantert merke konsekvensene.
• Strev alltid etter å bli flinkere og mer kunnskapsrik. Bygg et bibliotek av gode bøker.
• Ikke bare les lettleste bøker som inspirerer deg. Les også tyngre bøker som øker ditt kunnskapsnivå.
• Slutt å skylde på markedet, politikerne og andre faktorer du ikke kan påvirke. Ta ansvar for egen situasjon og egne resultater.
• Jobb hardere med deg selv enn du gjør med jobben din.
• Sett av tid til å reflektere over hva du har oppnådd og hvorfor du har oppnådd akkurat de resultatene. Lær av egne erfaringer.
• Du blir aldri rik av å kreve det fra andre, for eksempel ved å streike. Du blir betalt ut ifra det du tilbyr markedet. Ønsker du høyere lønn, tilby markedet mer.
• Bruk tall for å sjekke din framgang og dine resultater. Ikke tro at du har brukt lite penger sist måned, vis det gjennom at du har mer på konto.
• Ha alltid en notatblokk med deg. Du glemmer mer og raskere enn du liker å tro.
• Uheldige hendelser skjer oss alle. Vær forberedt på tunge tider og vit at det alltid kommer vår etter vinter.
• Selvdisiplin er broen mellom mål og resultater.
• Det er ikke nok å tenke positivt. Handling må også til.
• Hva du får i en jobb er mindre viktig enn hva du blir i den.
• Du kan ikke nå store mål på én dag, men du kan begynne å bevege deg i riktig retning av målet allerede i dag.
• Ikke ønsk at det var færre problemer, ønsk at du hadde flere ferdigheter.
• Ikke ønsk at ting var lettere, ønsk at du var bedre.

Ønsker du å lære mer om Jim Rohns budskap og filosofi, anbefaler jeg spesielt boka “7 strategies for wealth & happiness” og lydboka “The art of exceptional living”.

Selv om du har lyktes med det meste i livet fram til nå, er ikke dette noen garanti for at du også vil lykkes i aksjemarkedet. I aksjemarkedet er du nødt til å være ydmyk og akseptere at markedet alltid har rett. Du må finne deg i at du kommer til å kjøpe mange aksjer som vil påføre deg tap, og at du i perioder vil ha en avkastning på porteføljen din som er dårligere enn markedets. Du er nødt til å legge egoet ditt til side for å lykkes som investor. Er du av typen som alltid må ha rett, og som ikke er villig til å innrømme dine tabber, vil du aldri bli en god investor. Å slå markedet er en stor utfordring som krever at du legger egoet til side og lærer av de tabbene du gjør.

For noen år tilbake kjøpte jeg aksjer i en velkjent mobiltelefonprodusent. Begrunnelsen for kjøpet var at jeg så at flere og flere kjøpte og brukte mobiltelefon. Var dette et godt kjøp? Absolutt ikke. Kursen steg litt rett etter at jeg kjøpte aksjen, men så falt den kraftig og ble liggende på dette nivået i flere måneder. Da jeg til slutt solgte aksjen, var det med et betydelig tap.

Jeg er imidlertid glad for at jeg kjøpte denne aksjen. Gjennom dette kjøpet lærte jeg nemlig mye om hvordan aksjemarkedet fungerer. For det første lærte dette kjøpet meg viktigheten av å definere en stop-loss på forhånd. Hadde jeg gjort dette, hadde tapet mitt blitt mye mindre. Videre lærte jeg at det å kjøpe aksjer i et selskap kun begrunnet i at selskapet har populære produkter, er veldig risikabelt. I eksempelet med mobiltelefonprodusenten stemte for så vidt min antagelse om at salget av slike telefoner ville øke framover. Men hvor mye av denne økningen var allerede priset inn i kursen? Og hvor mye tjente selskapet på denne salgsøkningen? Jeg har senere funnet ut at konkurransen i dette markedet var så hard, at de som produserte telefonene, tjente lite på det økte salget.

På samme måte var det mange som tapte store beløp under internett-boomen for en del år tilbake. Man så at bruken av nettet økte. Nettbanker og nettbutikker ble mer og mer populære, og stadig flere skaffet seg tilgang til internett hjemme. Men det mange ikke var klar over, var at denne økningen allerede var priset inn i aksjekursene. Faktisk var det priset inn en mye sterkere vekst i mange selskaper enn det som var realistisk. Etter hvert gikk dette opp for mange nok av aktørene i markedet, og boblen sprakk.

Du har kanskje hørt om superinvestorer som sier at de kjøper nettopp ut fra magefølelsen? Dette betyr imidlertid ikke at du bør begynne å handle ut fra din. Gode investorers magefølelse er gjerne et resultat av mange års erfaring. Det er lite sannsynlig at de handlet med suksess ut fra magefølelsen da de startet å investere i aksjer.

Akkurat som det alltid finnes religiøse fanatikere som sier at dommedag er nær, er det alltid en eller annen ”ekspert” som sier at vi står foran en sterk korreksjon eller et krakk i aksjemarkedet. Eksperten er ofte veltalende og kan for så vidt ha gode argumenter, men du bør aldri høre på slike spådommer. Dette gjelder også dersom eksperten har gurustatus og klarte å forutse et krakk for mange år tilbake. Tross alt er ikke det så vanskelig, dersom man alltid hevder at markedet er overpriset. Selv en stillestående klokke viser riktig tid to ganger i døgnet.

Historisk sett har aksjemarkedet gitt meget god avkastning til dem som har vært villige til å akseptere høyere risiko enn det penger i banken gir. Dette til tross for at det til enhver tid finnes mange flere argumenter for at markedet skal falle enn for at det skal stige. Vi har selvsagt ingen garanti for hvordan avkastningen i aksjemarkedet vil bli i framtiden. Men en ting er sikkert, og det er at de som har hørt på de evige pessimistene fram til nå, har tapt penger ved ikke å kjøpe aksjer.

Et av målene til de fleste aksjeinvestorer, aksjetradere og aksjefond er å slå markedet, det vil si å oppnå bedre avkastning enn den gjennomsnittlige avkastningen på børsen. I og med at man kan sikre seg gjennomsnittsavkastningen ved å kjøpe andeler i et billig indeksfond, er det bortkastet tid og bortkastede penger å kjøpe aksjer på egen hånd, dersom man likevel ikke klarer å gjøre det bedre enn markedet.

Selv om de fleste har satt seg som mål å slå markedet, er det de færreste som klarer dette over tid. Det er to hovedårsaker til dette. For det første utgjør summen av alle investorer, aksjefond og andre som investerer på børsen totalmarkedet. Aktørene er markedet, og det sier seg derfor selv at ikke alle kan slå markedet. En vel så viktig årsak til at privatpersoner ikke klarer å slå markedet, er kostnadene ved å kjøpe og selge aksjer. Selv om disse kostnadene har falt drastisk de siste årene, på grunn av utbredelsen av nettmeglere, er det fortsatt slik at kostnadene spiser litt av porteføljen din hver eneste gang du gjør en transaksjon. Du har sikkert hørt om daytradere, altså aktører som kjøper og selger aksjer hver dag, og som selger seg helt ut før børsen stenger. Flere undersøkelser har vist at de fleste daytradere taper penger, og transaksjonskostnadene er en av hovedgrunnene til dette. Dersom du kjøper og selger hyppig, er du nødt til å ha ett eller flere veldig solide system for å klare å dekke opp for alle kostnadene som påløper.

Før du prøver deg i aksjemarkedet, er det tre forhold du bør være oppmerksom på:

Du trenger ikke å slå markedet

Historisk sett har den gjennomsnittlige avkastningen i aksjemarkedet vært så god at det ikke er nødvendig å slå markedet for å få pengene til å vokse i et tilfredsstillende tempo. Å kjøpe andeler i et indeksfond og sitte med andelene i flere år, er kanskje en fryktelig kjedelig strategi. Men over tid vil faktisk en slik strategi gi en høyere avkastning enn den avkastningen majoriteten av aksjefond klarer å prestere.

Ta alltid hensyn til transaksjonskostnadene

Når du analyserer og prøver ut nye investeringssystemer, må du alltid ta hensyn til transaksjonskostnadene. Et system som gir det doble av markedets avkastning når man ser bort fra kostnadene, kan godt vise seg å bli et tapssystem når man tar hensyn til kostnadene.

Vær forsiktig

Selv om det å slå markedet er vanskelig, er det en god og ambisiøs målsetting å prøve å klare det. Det er derimot alltid fornuftig å gå forsiktig fram. Ikke invester hele investeringsporteføljen din i ett enkelt høyrisikosystem. Prøv med kun en liten sum først, og kjøp deg opp etter hvert som du ser hvor solid systemet er.