2016 – status november

November ble en god måned. Jeg sparte kr 22.000, og min netto finansformue økte med kr 34 374. Den er nå på totalt 1 972 514, som er ny all time high.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år:

status_november

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer (2)

Mine aksjehelter – Meb Faber

Hvem er Meb Faber?

Meb Faber ble født i 1977, og er derfor den klart yngste av de av mine aksjehelter som fortsatt lever. Faber er en av grunnleggerne av Cambria Investment Management, hvor han arbeider som Chief Investment Officer.

Hvor kan du lære om Meb Faber?

Faber har skrevet fem relativt kortfattede bøker. Jeg har lest Global asset allocation, som jeg absolutt vil anbefale. For øvrig finnes det veldig mye stoff av Faber helt gratis tilgjengelig på nettet:

  • Han har skrevet en rekke «white papers«. Disse er i omfang en mellomting mellom lange blogginnlegg og korte e-bøker.
  • nettsiden hans ligger det ute et svært stort antall blogginnlegg.
  • Han har en egen podcast med navn The Meb Faber show. Dette er en av de podcastene jeg selv følger for å øke min investeringskompetanse.

Hva jeg selv har lært av Meb Faber?

Her er tre ting jeg vil framheve som jeg har lært av Meb Faber:

  1. Den beste strategien er den du klarer å holde deg til. Faber understreker ofte at vi mennesker er lite flinke til å holde oss til en bestemt strategi over en lengre periode. De fleste av oss har en trang til å stadig endre på ting, og dette gjør at vi ikke klarer å hente ut det langsiktige potensialet som ligger i mange strategier. Det er for eksempel lett å la seg imponere av den meravkastningen Warren Buffett har klart å skape over mange tiår, men de fleste av oss har ikke den tålmodigheten som kreves for å lykkes med en slik strategi som han bruker.
  2. Gjennomsnittstall gjelder kun på veldig lang sikt. Etablerte sannheter som at aksjer gir høyere avkastning enn obligasjoner, at verdiaksjer er noe bedre enn vekstaksjer og så videre stemmer ofte på veldig lang sikt, men det kan være lange perioder der slike sannheter ikke gjelder. Visste du for eksempel at det har vært flere perioder på veldig mange år der obligasjoner har vært et langt bedre valg enn aksjer? Eller at Warren Buffett har tapt mot indeksen mange år på rad flere ganger? At et aktivt fond med et avgrenset mandat har tapt mot indeksen siste fem eller ti år trenger derfor ikke å bety at forvalteren har mistet den teften han eller hun engang hadde. Det kan like gjerne være at den strategien som fondet bruker ikke har gitt noen særlig muligheter for meravkastning i den gitte perioden.
  3. Invester globalt. Veldig mange som investerer har en «home country bias», altså at de har en for stor andel av sin portefølje plassert i det landet de bor og jobber i. Dette gjelder særlig i små land som Norge. Hvis du bor i, har lån i og arbeider i Norge, er allerede mye av din personlige økonomi knyttet til forhold ved norsk økonomi. Du vil da ta unødig risiko hvis du i tillegg velger å plassere sparepengene dine i et norsk aksjefond, framfor et globalt et. Dette er helt greit hvis du gjør det bevisst, men mange nordmenn har helt tankeløst plassert en stor andel av porteføljen sin i norske aksjer.

Meb Faber er ikke en finanskjendis, slik som de fleste av mine andre aksjehelter. Jeg var derfor litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle ta han med på listen over mine aksjehelter. Men som jeg skrev i det første innlegget i denne serien, så har jeg lagt mest vekt på å finne helter som jeg har lært noe nyttig fra, og Faber er den av mine aksjehelter som jeg har lært aller mest av det siste året. Hans fokus på å tenke globalt, helhetlig og langsiktig skiller han på mange måter fra de fleste andre jeg har skrevet om i denne serien, og nettopp dette gjør at jeg syns han klart fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Peter Lynch

Bilderesultat for peter lynch

Hvem er Peter Lynch?

Peter Lynch ble født i 1944. Han var fondsforvalter for «The Magellan Fund» hos Fidelity Investment i perioden 1977 til 1990, og leverte i denne perioden en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten 30 %.  Denne prestasjonen gjorde han til en superstjerne i finansbransjen.

Hvor kan du lære om Peter Lynch?

Lynch har skrevet flere bøker, blant annet One up on Wall Street og Beating the street. Dette er meget gode bøker som jeg vil anbefale for alle som er interessert i aksjer.

Hva jeg selv har lært av Peter Lynch?

Her er tre ting som jeg spesielt vil trekke fram som jeg har lært av Peter Lynch:

  1. Bruk det du allerede vet og observerer rundt deg. I One up on Wall Street kommer Lynch med flere eksempeler på at han investerte i selskaper som i utgangspunktet var relativt ukjente, men som han observerte på kjøpesentra eller lignende at var selskaper med god kundetilstrømming. Lynch mener at den vanlige mann eller kvinne her har et fortrinn framfor finanseliten, som jo ofte ferdes i en litt annen «verden» enn oss andre.
  2. Ikke prøv å time markedet. Lynch mener at det å time markedet er nærmest umulig. Klarer du å finne gode selskaper, kan du godt være tungt inne i markedet hele tiden.
  3. Det er fullt mulig å finne «ten baggers». En «ten bagger» er en aksje som har tidoblet seg i verdi siden du kjøpte den. Selv om dette høres helt utrolig ut, så klarte Lynch i sin tid å finne mange slike aksjer, og han mener at du kan gjøre det samme. I en portefølje skal det ikke så mange «ten baggers» til for å øke avkastningen betydelig.

Peter Lynch er en investeringslegende. Han var i sin storhetstid en helt enestående fondsforvalter, og bøkene hans er blitt investeringsklassikere. Hans gode resultater, hans glimrende formidlingsevne og hans vektlegging av at du ikke trenger å jobbe på Wall Street for å slå indeksen, gjør at jeg syns han fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Kommentarer (2)

Hvorfor ting går så galt – den kjipe mellomfasen

Tenk deg følgende scenario – i morgen har du tatt en velfortjent feriedag. Det er meldt knall vær, du har nylig kjøpt deg nye sko og du har bestemt deg for å starte dagen med å gå en tur på en mil.

Å gå en mil er for en normalt sprek person en overkommelig greie. Men hva tenker og føler du mens du går og går og går? Kanskje noe slik:

  • Den første kilometeren er lett som en lek. Du syns det er godt å være ute i finværet, du liker å bevege kroppen og du tenker på at du nå gjør noe som er sunt og fint for deg selv.
  • Den siste kilometeren er også lett som en lek. Du er snart i mål og du vet at du om ikke så lenge kan slappe av med god samvittighet.
  • De midterste åtte kilometrene oppfattes som tunge. Du har fortsatt alt for mye igjen til å se enden av turen, du har alt for god tid til å fylle hodet med alle slags rare tanker og du kjenner på gnagsåret som er i ferd med å komme på utsiden av venstre stortå.

Fordelingen trenger selvsagt ikke å være akkurat 10:80:10 som i dette eksempelet, men denne gåturen kan være et godt bilde på hvorfor det ofte går så galt med oss mennesker når vi setter oss store mål. Vi kan komme godt i gang, og sluttspurten skal vi jo alltids takle hvis vi kommer så langt, men den kjipe mellomfasen er det mange av oss som ikke holder ut. Vi mennesker er ofte veldig flinke til å ødelegge for oss selv, og i den kjipe mellomfasen gjør vi nettopp ofte det:

  • Vi syns det går for tregt framover, så vi begynner å eksperimentere med høyrisikoting for å sette fart på framgangen. Noen ganger er kanskje dette det rette å gjøre, men som regel er det jo ikke det.
  • Vi klarer ikke å slutte å tenke på hvor mye vi har igjen, så vi gir opp hele greia.
  • I og med at denne kjipe mellomfasen ofte tar lang tid, har vi god tid til å tenke, og dermed god tid til å komme opp med alle slags unnskyldninger for at vi ikke lenger ønsker å nå det målet vi har satt oss.

Når det gjelder mitt eget hårete mål om å bli økonomisk uavhengig, er jeg for tiden inne i den kjipe mellomfasen, og til tider er ikke det så lett. Ikke det at jeg på noen måte mistrives med tilværelsen, men det å tenke på hvor mye jeg har igjen kan være frustrerende. På en måte hadde det kanskje vært enklere hvis jeg virkelig hadde mistrivdes, for da hadde kanskje motivasjonen vært jevnt over bedre. Som bortskjemt nordmann med en materiell levestandard som de fleste i verden bare kan drømme om, er det vanskelig å finne den glødende motivasjonen som det enkelte som virkelig er langt nede kanskje kjenner på.

I den legendariske selvhjelpsboken Pushing to the front skriver forfatteren Orson Swett Marden at «The first part of success is «get-to-it-iveness», the second part of success is «stick-to-it-iveness»». Dette er et av mine favorittsitater, og jeg minner meg selv stadig på det. Jeg er godt i gang, jeg har en høy sparerate, og jeg har en strategi som jeg ser at fungerer over tid. Nå er det bare en god dose «stick-to-it-iveness» som må til for at jeg skal klare å nå målet mitt. Stort sett er jeg relativt motivert, men slett ikke alltid. Den kjipe mellomfasen skal jo tross alt være litt kjip.

Kommentarer (2)

Mine aksjehelter – John Bogle

Bilderesultat for john bogle

Hvem er John Bogle?

John Bogle ble født i 1929. Da han var liten, ble familien hans hardt rammet av «The great depression», så man kan trygt si at Bogle har følt på kroppen både nedgangs- og oppgangstider i aksjemarkedet. Bogle er en pioner innenfor fondsbransjen. Han etablerte selskapet The Vanguard Company i 1974, og i 1975 lanserte han verdens første indeksfond myntet på folk flest.

Hvor kan du lære om John Bogle?

Bogle har skrevet investeringsklassikeren Common sense on mutual funds. Dette er en bok som jeg vil anbefale alle å lese. Han har også skrevet The little book of common sense investing, som er en slags kortutgave av Common sense on mutual funds.

Hva jeg selv har lært av John Bogle?

Jeg hadde investert i aksjefond i mange år før jeg kom over Bogle sine bøker, og fikk meg en skikkelig «vekker» da jeg leste det han skrev. Her er tre ting jeg spesielt vil fremheve som jeg har lært av han:

  1. Kostnader, kostnader, kostnader. Når man investerer i aksjefond, bør man se nøye på kostnadene knyttet til de fondene man vurderer. Hvis man regner den samlede avkastningen over flere tiår, er det enorme forskjeller på avkastningen til et fond som krever 2 % årlig forvaltningshonorar og et som kun krever 0,3 % (alt annet likt).
  2. Indeksfond slår aktive fond på sikt. Noen ytterst få aktive fond klarer å slå indeksen over lange tidsperioder, men de aller fleste klarer det ikke. Selvsagt er det alltid noen fond som har klart det de siste tre eller fem årene, men ser man over lengre tidsperioder, taper de aller fleste aktive fond mot indeksen. Billige indeksfond er derfor den beste løsningen for veldig langsiktig investering i aksjemarkedet.
  3. Det er forskjell på spekulasjon og investering. Man kan spekulere i kortsiktige svingninger i aksjemarkedet, og er man flink til det, kan man tjene mye penger på kort sikt. Dette er imidlertid et spill som de færreste bør prøve seg på. Investerer man derimot med en 20 års tidshorisont i et svært billig indeksfond, er det ikke lenger snakk om spekulasjon. Da tar man del i den langsiktige verdiskapningen som finner sted i næringslivet, og det mener Bogle man godt kan gjøre selv om man slett ikke ønsker å være en spekulant.

John Bogle er en legende innenfor fondsbransjen. Indeksfond er noe som de fleste kjenner til i dag, men for bare litt over førti år siden fantes ikke slike fond. Da måtte man enten investere direkte i enkeltaksjer eller kjøpe andeler i dyre, aktive fond. Bogle er en av de personene som i størst grad har vært med på å åpne aksjemarkedet for folk flest. Jeg syns derfor han fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Kommentarer

2016 – status oktober

Det ble ikke noe krakk i aksjemarkedet i oktober i år. Faktisk utviklet fondsandelene mine seg helt greit, og min netto finansformue økte med kr 41.125.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

status_oktober

For deg som tror på såkalte kalendereffekter, er vi nå ferdige med det dårlige halvåret (mai – oktober), og går inn i det gode halvåret (november – april). Nå er det selvsagt ikke hvert år at disse kjente kalendereffektene gjelder, og har man en lang investeringshorisont, er det sannsynligvis best å bare ignorere dem. Selv har jeg planer om å selge en god del fondsandeler våren 2017, og bruke de frigjorte pengene til å nedbetale gjeld. Jeg håper derfor at denne kalendereffekten gjelder akkurat i år, slik at jeg får en real verdiøkning fram til jeg skal selge. Men aksjemarkedet gir seg selvsagt katta i hva jeg håper på og durer i vei helt uavhengig av det, så vi får nå se hvordan det går. Jeg skal heller ikke prøve meg på å predikere hvordan det vil gå i aksjemarkedet de kommende månedene. Jeg ser at det amerikanske markedet er ganske høyt priset nå, men selv har jeg en vesentlig del av porteføljen min i vekstmarkedene, og der er prisingen langt lavere. Men markedene går til tider både mye lavere og mye høyere enn det de fleste forventer, så prisingen per i dag sier ikke så alt for mye om hvordan det vil gå de nærmeste månedene. Det kan imidlertid si noe om hvor man bør investere på lang sikt.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Burton G. Malkiel

Bilderesultat for burton g. malkiel

Hvem er Burton G. Malkiel?

Burton G. Malkiel ble født i 1932. Han har i en årrekke vært professor i økonomi ved det prestisjefylte Princeton University, og han var også i mange år tilknyttet fondsselskapet Vanguard.

Hvor kan du lære om Burton G. Malkiel?

Malkiel har skrevet storselgeren A random walk down Wall Street, som har blitt oppdatert en rekke ganger. I denne boken viser han til solid forskning som viser at markedet på mange måter er effisient og at veldig mye av det som gjøres av aktiv forvaltning og aksjeplukking bare er tull og tøys. Spesielt kritisk er han til teknisk analyse. Boken anbefales på det varmeste og bør stå i enhver traders og investors bokhylle. Den kan imidlertid oppfattes som litt tung og akademisk, så hvis du vil ha en mer lettlest bok, anbefales The elements of investing av Malkiel og Charles D. Ellis.

Hva jeg selv har lært av Burton G. Malkiel?

Det jeg nå skal skrive kan kanskje høres litt merkelig ut, men Malkiel står på listen over mine aksjehelter uten at jeg er enig med han. Hvordan kan dette ha seg? Jo, jeg er helt overbevist om at det er mulig å slå markedet. Jeg sier ikke at det er enkelt, og de fleste klarer det ikke, men jeg mener likevel det er fullt mulig. Forskning kan designes på flere måter, og bruker man snittall så blir som regel konklusjonen at det ikke er mulig å slå det over tid. At det bak snittallene er enkeltindivider som likevel klarer det forsvinner ofte i beregningene. Når det er sagt, så mener jeg at alle har godt av å lese det Malkiel skriver om, og her er de tre tingene jeg vil fremheve som jeg har lært av han:

  1. Markedet er langt på vei effisient. Det finnes anomalier og svakheter som lar seg utnytte, men i det store og hele er markedet over tid temmelig effisient. For de fleste vil derfor det å investere i svært billige indeksfond være den mest lønnsomme måten å investere i aksjemarkedet på.
  2. Fancy betyr ikke nødvendigvis lønnsomt. Mange som driver med teknisk analyse har god utdannelse og er veldig flink med tall. Det de holder på med kan kanskje også virke fancy og appellere til unge mennesker som drømmer om en karriere innen finans. Men hvis det de driver med ikke skaper meravkastning, hva er da poenget?
  3. De fleste har en overdrevet tro på egne ferdigheter. Malkiel nevner ofte det at de fleste som investerer har en overdrevet tro på egne ferdigheter. Og det har han jo helt rett i, så klart. Kanskje går jeg også selv i denne fellen når jeg hevder at det er mulig å slå markedet, og når jeg tror at jeg selv er en av dem som kan klare det.

Malkiel er akademikeren som kommer og tømmer ei bøtte med kaldvann over hodet på alle dem som tror de er så smarte at de med letthet kan slå markedet. Å slå markedet er ikke lett og de fleste som prøver seg lykkes ikke. Jeg mener de fleste av oss har veldig godt av å minne oss selv på dette fra tid til annen, og Malkiel har i flere tiår formidlet dette viktige poenget. Jeg syns derfor han fortjener en plass på min liste over aksjehelter.

Kommentarer

Selvutvikling som faktisk virker

For en tid tilbake så jeg en episode av Folkeopplysningen på NRK om selvutviklingsindustrien. Litt av poenget med denne serien er at man skal opplyse det norske folk om at ikke finnes forskningsmessig belegg for alt det vi går rundt og innbiller oss, og det syns jeg i utgangspunktet er en veldig god ide. I episoden om selvutviklingsindustrien var jeg enig i veldig mye av det som ble sagt og vist, men ikke i alt. I dette innlegget skal jeg prøve å forklare min mening om dette, og relatere det til mitt eget langsiktige mål om å bli økonomisk uavhengig.

Jeg har mange ganger skrevet om viktigheten av å sette seg mål. Jeg har også noen ganger skrevet om nytten av å tenke positivt. I Folkeopplysningen ble begge disse teknikkene framstilt som uheldige, fordi de kunne virke stikk mot sin hensikt.

Når det det gjelder det å sette seg mål, ble det vist til forskning som viser at mål kan føre til feil fokus, og i enkelte tilfeller kan få direkte helseskadelige og farlige konsekvenser. Et skrekkeksempel er den gangen toppsjefen i Ford satte et mål om at en bilmodell skulle være så og så kort og så og så lett. Ingeniørene utviklet bilen, men de fokuserte ensidig på de kravene toppsjefen hadde satt, og så bort ifra at bilen de utviklet var direkte farlig å kjøre. Jeg mener dette er et godt eksempel, men samtidig tar man ting litt ut av sammenheng når man framhever noe slikt. Når det gjelder mitt eget mål om å bli økonomisk uavhengig, så kunne jeg selvsagt ha nådd dette målet ganske raskt hvis jeg var villig til å ofre alle mine prinsipper og begå kriminelle handlinger for å nå det. Jeg tror faktisk jeg kunne ha klart å svindle til meg relativt store summer uten å bli oppdaget, men det er totalt uaktuelt for meg å prøve på noe slikt. Men hva med handlinger litt mer i gråsonen? Kan jeg bli fristet til å skrive ut litt overtid som det ikke er belegg for, unnlate å føre opp noen småinntekter på selvangivelsen og så videre for å nå målet mitt? Tja, det er klart at terskelen for å gjøre noe slikt er langt lavere enn det vil være å begå innbrudd eller underslag. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre noe kriminelt i det hele tatt. På sikt tror jeg samvittigheten min vil straffe meg hardt hvis jeg begir meg ut på tynn is. Kan det å jobbe for å bli økonomisk uavhengig få noen andre negative konsekvenser? Ofrer jeg for eksempel leketid sammen med barna mine for å svare på e-post fra sjefen på ettermiddagen, eller kjøper jeg billig og dårlig mat når jeg er ute og spiser med kollegaer for å spare noen kroner? Jeg ser ikke bort ifra at mitt ambisiøse mål kan få noen slike negative konsekvenser, men i den store sammenheng tror jeg skaden er relativt beskjeden. Og ikke minst tror jeg at de langsiktige, positive konsekvensene av å jobbe for et slikt mål mer enn oppveier de eventuelle negative konsekvensene. Når jeg i relativt ung alder kan slutte å bruke 40 timer i uka på jobb, vil jeg jo få mer tid til å være sammen med familien min, og ikke minst må jeg utvikle meg til å bli en produktiv og positiv person for å klare å nå dette målet. På veien mot målet er jeg nødt til å tenke kreativt om hvordan jeg kan klare å øke inntektene mine og kutte kostnadene, og jeg har ikke tid til å tenke og klage på hverdagslige småproblemer (som jo er blitt en folkesykdom). Og hva egentlig alternativet til å sette seg mål? Å svirre formålsløst rundt og leve uten mening og ambisjoner? Jeg har selv sett hvor destruktivt det kan være å ha for mye tid til rådighet og ikke ha noe meningsfylt å bruke tiden på.

Når det gjelder det å tenke positivt, går kritikken på det at dersom man går rundt og ser alt gjennom rosenrøde briller og tror at alt ordner seg av seg selv, så blir man sløvet av dette og yter mindre. I ekstreme tilfeller kan dette kanskje være tilfelle, men jeg vil si at mennesker som går rundt og tror at alt automatisk skal ordne seg, er naive. Og det er en stor forskjell på det å være naiv og det å være positiv.

Jeg har flere ganger advart mot at man ikke må gå i selvutviklingsfellen. Denne fellen går man i dersom man leser en selvutviklingsbok eller deltar på et selvutviklingsseminar, og deretter kjøper en ny bok eller en ny billett i stedet for å faktisk gjøre det som man vet man bør gjøre for å skape faktiske resultater. Noen kan fortsette slik i mange år – de leser hundrevis av bøker og bruker store summer på å delta på ulike svindyre seminarer, men står på stedet hvil når det gjelder egne resultater. Denne fellen kan unngås ved at man finner fram til den viktigste aksjonen (eller de to-tre aksjonene) man må utføre for å komme nærmere målet sitt, og deretter forplikter seg (helst skriftlig) til å utføre denne aksjonen over en tilstrekkelig lang tidsperiode. I de fleste tilfeller er det enkelt å finne disse aksjonene: Er målet å gå ned i vekt, må du spise mindre. Er målet å springe en halvmaraton, må du trene. Når det gjelder mitt eget mål om å bli økonomisk uavhengig, er den primære aksjonen at jeg hver måned skal spare minst halvparten av lønna mi. Dette har jeg forpliktet meg til å følge opp så langt det lar seg gjøre, og denne aksjonen «ruler» alt annet jeg måtte finne på. Når man finner fram til konkrete aksjoner, tror jeg man gjør lurt i å innse at ting tar tid, og at man derfor ikke må brenne av alt kruttet i starten. Ikke sett overambisiøse mål, men forplikt deg heller til å følge opp over en lengre periode. La oss si at du har satt deg som mål å øke din kompetanse betraktelig, og aksjonen er at du skal begynne å lese fagbøker. Du har kommet fram til at du kan klare å skvise inn to timers lesing hver eneste dag. Mulig du klarer å skvise inn dette i starten, men sannsynligvis vil du i perioder slite med å følge opp en så ambisiøs leseplan. Og det som fort kan skje når du ser at du ikke klarer å følge opp, er at du gir opp hele opplegget. Da er det mye bedre å tenke at ja, under ideelle omstendigheter kan du klare to timer, men det er nesten aldri ideelle omstendigheter, så la oss heller gå for en time hver dag. En time hver dag i fem år er så uendelig mye bedre enn to timer hver dag i tre uker.

Det er ikke så lett å forske på oss mennesker. Filosofer, psykologer, sosiologer, antropologer og andre har i århundrer prøvd å finne svaret på hvordan vi er skrudd sammen og hva det er som driver oss framover. Vitenskapen kan gi mange svar, men foreløpig på langt nær alle. Når man skal forske på noe, er man ofte nødt til å forenkle virkeligheten. I mange tilfeller går det helt fint, men når det er snakk om oss mennesker, kan konklusjonen fort bli gal dersom man forenkler for mye og ikke ser helheten. Det som imidlertid er helt sikkert, er at vi mennesker er fæle til å ødelegge for oss selv. I veldig mange tilfeller vet vi hva vi bør gjøre, men vi gjør det ikke likevel. Som regel er det altså ikke snakk om mangel på informasjon (med gratis blogger og podcaster om hvert tenkelige tema, kan ingen i dag hevde at de ikke har tilgang på informasjon), men heller det at vi trenger hjelp til å holde fokus og gjøre de rette tingene over lengre perioder. Det er den konkrete handlingen å spare minst halvparten av lønna mi hver måned som over tid vil gjøre meg økonomisk uavhengig. Men dette er et mangeårig prosjekt, og jeg trenger stadig påfyll av inspirasjon og motivasjon for å holde flammen tent. Og for å hjelpe meg med dette bruker jeg verktøy fra selvutviklingens verktøykasse – jeg setter meg motiverende mål, jeg sier positive ting høyt til meg selv, jeg visualiserer, jeg skriver på denne bloggen og jeg leser av og til også en selvutviklingsbok. Ikke som en erstatning for det å spare så klart, men som et supplement.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Van Tharp

Bilderesultat for van tharp

Hvem er Van Tharp?

Jeg har ikke klart å finne ut hvilket år Van Tharp ble født, men han er ingen ungdom, men heller ikke eldgammel ennå. Jeg leste i et intervju med han at han gjorde sin første trade i 1962. Tharp har en doktorgrad i psykologi og er sertifisert innenfor neuro-linguistic programming (NLP), så han har en meget solid formell bakgrunn. Tharp har skrevet flere tradingbøker, og driver Van Tharp Institute, der han underviser og veileder tradere.

Hvor kan du lære om Van Tharp?

Tharp har som nevnt skrevet flere tradingbøker, og den mest kjente er nok Trade your way to financial freedom. Hvis du er genuint interessert i trading, og ønsker å utvikle din egne tradingstrategi, er dette en bok jeg varmt kan anbefale. Tharp ble for øvrig intervjuet i boken Market Wizards av Jack D. Schwager (en annen av mine aksjehelter).

Hva jeg selv har lært av Van Tharp?

Jeg har lært mye av Tharp om hva man må tenke på når man skal utvikle sin egen tradingstrategi, og her er tre ting jeg spesielt vil fremheve:

  1. Å vite når man skal selge er den store utfordringen. Grunnregelen innenfor trading er «ri på trendene og kutt tapene tidlig». Tharp skriver at denne regelen kun handler om å selge, og ikke om å kjøpe. Tharp mener at verdien av å ha et fortrinn blir sterkt overdrevet i det aller meste som skrives om aksjemarkedet, og det er jeg helt enig i. De fleste nybegynnere tror at det å lykkes i aksjemarkedet kun handler om det å velge de riktige aksjene. Har man Warren Buffett sin tidshorisont så er selvsagt dette det viktigste, men snakker man om mer kortsiktige strategier, blir risikostyring og det å selge på det riktige tidspunktet vel så viktig som det å velge ut de riktige aksjene.
  2. Hvor mye du investerer i hvert selskap har stor betydning for hvor stor avkastning du vil oppnå. Hvis du skal investere en million kroner i aksjemarkedet, kan du velge fem selskaper og investere to hundre tusen i hvert av dem. Tharp viser gjennom konkrete regneeksempler at dette langt ifra er optimalt, og at man bør ta hensyn til volatilitet og andre faktorer når man bestemmer hvor mye man skal investere i hvert selskap. Dette er ikke noe du nødvendigvis skal tenke så mye på dersom du akkurat har begynt å interessere deg for aksjemarkedet, men hvis du er en erfaren trader, er dette noe du virkelig bør sette deg inn i.
  3. Ha et bevisst forhold til volatilitet. Hvis du er svært langsiktig og prøver å investere som Buffett, skal du ikke bry deg så mye om volatiliteten til den enkelte aksje i porteføljen din. Det vil gå opp og ned, men velger du de riktige aksjene, vil du over tid oppnå en god avkastning. Hvis du imidlertid skal leve av det å trade, blir situasjonen en helt annen. Skal du leve av avkastningen av porteføljen din, tåler du sannsynligvis ikke at verdien på porteføljen din halverer seg i verdi. Streng risikostyring og mental styrke til å kutte alle tap tidlig er nødvendig for å unngå at du taper for mye av kapitalen din.

Van Tharp har jobbet med svært mange tradere over flere tiår, og han har meget god innsikt i hva som kreves for å bli en dyktig trader. Skal du lykkes som trader, er du nødt til å ha mange brikker på plass, og nettopp det å formidle viktigheten av en helhetlig tilnærming er Tharp sin sterkeste side i mine øyne. Jeg syns derfor han fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Warren Buffett

Bilderesultat for warren buffett

Hvem er Warren Buffett?

Warren Buffett ble født i 1930. Han er styreformann og CEO i det børsnoterte selskapet Berkshire Hathaway, og har i en årrekke vært en av verdens rikeste personer. I følge Wikipedia var hans formue i august 2016 på 66,4 milliarder dollar. Kursen på amerikanske dollar ligger i dag på cirka 8 kroner, så hans formue er altså på cirka 531 milliarder kroner! Dette er et så svimlende beløp at det er vanskelig å forholde seg til, så la oss regne om til ting som man har et litt tettere forhold til:

  • 106.200 eneboliger til kr fem millioner
  • 1.327.500 biler til kr 400.000
  • 53.100.000 tv-er til kr 10.000
  • 35.400.000 tonn bananer til kr 15 per kilo

En veldig stor andel av Buffett sin formue er knyttet opp i hans selskap Berkshire Hathaway. Selv om man i media kanskje kan få inntrykk av at Buffett har tjent alle sine penger på å investere i kjente selskaper som Coca Cola, IBM og American Express, så er ikke dette helt riktig. Berkshire Hathaway er et selskap (ikke et fond, så skal du investere i selskapet må du kjøpe aksjer i det) som eier en rekke selskaper fullt og helt (blant annet det store forsikringsselskapet Geico, som sies å være Berkshire Hathaway sin «pengeinnsprøytningsmaskin»), men som i tillegg eier andeler i mange andre børsnoterte selskaper. Buffett er øverste sjef for hele dette kjempestore selskapet, så det blir mer riktig å se på han som en særdeles suksessrik forretningsmann, og ikke bare som en aksjeplukker.

Hvor kan du lære om Warren Buffett?

Buffett har (dessverre) ikke skrevet noen bok selv, men det er skrevet mange bøker om han. Vil du vite mer om hans liv som privatperson og forretningsmann, anbefaler jeg bøkene The snowball av Alice Schroeder og Buffett: The making of an american capitalist av Roger Lowenstein. Vil du vite mer om han investeringsfilosofi, anbefales bøkene The Warren Buffett way og The Warren Buffett Portfolio, begge av Robert Hagstrom.

Selv om Buffett ikke har skrevet noen bøker, så er han en glimrende formidler, både muntlig og skriftlig. Den beste kilden til hans investeringsvisdom er sannsynligvis hans brev til aksjonærene i Berkshire Hathaway. Disse ligger fritt tilgjengelig på selskapets nettside.

Nettsiden til Berkshire Hathaway sier forresten en god del om Buffett. Utformingen av den er veldig enkel, og minner om noe jeg selv kunne ha laget da jeg knotet med HTML-koder på slutten av nittitallet. Og teksten langt nede på siden – «If you have any comments about our WEB page, you can write us at the address shown above. However, due to the limited number of personnel in our corporate office, we are unable to provide a direct response.» – sier at på tross av at Berkshire Hathaway økonomisk sett er et kjempeselskap, så er det kun Buffett selv og noen få medarbeidere som driver hele selskapet. Buffett er ingen jålebukk som bryr seg om at nettsidene til selskapet skal være lekre og innbydende.

Hva jeg selv har lært av Warren Buffett?

Det er så utrolig mye man kan lære av Buffett, men hvis jeg skulle avgrense meg til tre ting, tror jeg det må bli:

  1. Tålmodighet. Buffett er en utrolig tålmodig investor. Et av hans mange kjente sitater er «Only buy something that you’d be perfectly happy to hold if the market shut down for 10 years.» I Berkshire Hathaway sin balanse er det aksjer som har en markedsverdi som er mer enn ti ganger så stor som da Buffett kjøpte dem for flere tiår siden. Med mindre det er en meget god grunn til å selge, så selger han ikke. Han har også tapt mot indeksen mange år, og i flere perioder har han tapt mot indeksen flere år på rad. Men han har alltid mer enn oppveiet dårlige år med knallår, så over tid har han levert en særdeles imponerende meravkastning. Tålmodigheten hans har vist seg å lønne seg på sikt.
  2. Mange former for risiko. Når det er snakk om risiko og hva man kan gjøre for å redusere risikoen når man investerer, tenker de fleste på det å diversifisere ved å kjøpe aksjer i mange ulike selskaper, samt det å både kjøpe seg opp og kanskje også selge seg ut over tid. Av Buffett har jeg lært at det også er andre måter å se dette på – «Risk comes from not knowing what you’re doing.» Selv om mye rart kan skje i aksjemarkedet, så er det opplagt slik at det er mindre risiko knyttet til det å investere i et selskap som man kjenner veldig godt til.
  3. Det handler om mennesker. Buffett har rykte på seg for å være lysende intelligent, og han imponerer stadig med sin særdeles gode hukommelse. Selv nå som 86-åring går han rundt og husker nøyaktig kjøpskurs for aksjer han investerte i for flere tiår tilbake. Men han er også veldig opptatt av det å forstå mennesker. Dette gjelder både i sin funksjon som næringslivsleder (at han har en god tone med lederne i alle datterselskapene til Berkshire Hathaway) og i sin funksjon som investor (at han forstår markedspsykologien). Et av hans andre kjente sitater er «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful» og går nettopp på det å utnytte svingningene og psykologien i markedet. I denne sammenheng vil jeg også nevne Buffet sin nære medarbeider over flere tiår, nemlig Charlie Munger. Hvis du syns Buffet begynner å dra på åra, så kan jeg nevne at Munger er 92 år, men fortsatt den personen som Buffett arbeider tettest med når det gjelder investeringsbeslutninger. Munger er ikke like rik og kjent som Buffett selv, men ser man på opptak fra et av de legendariske årsmøtene i Berkshire Hathaway, oppdager man fort at Buffett og Munger er et tospann som til sammen utgjør hjernen bak firmaets suksess, og at Munger også framstår som en svært belest og supersmart fyr.

Når man har så mye penger som Buffett, får man selvsagt sine kritikere. Men sammenligner man Buffett med mange andre kjente investorer, så er det i Buffetts tilfelle en stor overvekt i retning positiv omtale. Han er en næringslivsleder som nyter stor respekt hos svært mange. Av alle mine aksjehelter er Buffett i en klasse for seg når det gjelder hvor stor formue han har klart å bygge seg opp. Han har også en svært imponerende historikk, som spenner over flere tiår. Enhver idiot kan knuse aksjemarkedet ett enkelt år. På fem og ti års sikt er det også mulig å slå indeksen kun ved hjelp av en god dose flaks. Men i Buffetts tilfelle er det snakk om rundt femti års historikk, og da er det en forsvinnende liten sannsynlighet for at det kun er snakk om tilfeldigheter. Jeg syns derfor han klart fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Kommentarer

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.