Økonomisk uavhengighet – Lær av Warren Buffett (16/24)

Warren Buffett er av mange ansett som en av verdens beste investorer. Han ble født i 1930, er fortsatt høyst oppegående, og har i løpet av sine mange tiår som investor klart å oppnå en imponerende avkastning. Selskapet han leder og er storaksjonær i, Berkshire Hathaway, har i perioden 1965 – 2017 levert en årlig avkastning på 20,9 %. I samme periode har S&P 500 gitt en årlig avkastning på 9,9 %. Du har helt sikkert hørt om investorer eller tradere som har klart å oppnå en årlig avkastning på over 20,9 % over noen få år, men du skal lete lenge for å finne noen som har klart det over en så langt tidsperiode som det Buffett har. Buffett har i en årrekke vært blant verdens rikeste personer, og er per i dag verdens tredje rikeste, kun slått av Amazons grunnlegger og storaksjonær Jeff Bezos og Microsofts grunnlegger og storaksjonær Bill Gates.

Warren Buffett har ikke skrevet noen bøker selv. Hadde han gjort det, kunne han sannsynligvis ha økt formuen med en god del millioner, for en bok skrevet av han ville garantert ha blitt en bestselger. Men det er skrevet veldig mange bøker og artikler om han. Jeg har på langt nær lest alt, men jeg har fulgt Buffett i mange år og har lest en god del av det som er skrevet om han, i tillegg til at jeg har sett en rekke dokumentarer om, og intervjuer av, han på Youtube. Han er en veldig fascinerende person, og han har millioner av beundrere over hele verden. Årsmøtene til Berkshire Hathaway, som hvert år arrangeres i Omaha i Nebraska, er verdenskjente «happenings», og hvert år drar tusenvis av investorer fra hele verden dit for å delta. På disse møtene snakker Buffett, og hans mangeårige forretningspartner Charlie Munger (født i 1924), blant annet om de selskapene som Berkshire Hathaway har investert i. Munger er for øvrig også en veldig fascinerende person, og selv om han på langt nær er så kjent og rik som Buffett, er han ansett for å være en uvanlig intelligent person som det er verdt å lytte til. Selv syns jeg hans «teori» om «worldly wisdom» er veldig interessent. Kort fortalt går den ut på at ulike profesjoner og mennesker ser verden gjennom ulike briller, og at man ved å bruke kun en eller noen få ulike briller vil få et veldig snevert syn på hvordan verden fungerer. Tilegner man seg imidlertid en rekke ulike «mentale modeller», og klarer å se disse i sammenheng, vil man oppnå en mye mer helhetlig forståelse av verden, noe som blant annet kan brukes til å fatte bedre (investerings)beslutninger.

Både Buffett og Munger er opplagt veldig intelligente personer, og de er så systematiske og rasjonelle at de sannsynligvis kunne ha blitt utmerkede akademikere. De har imidlertid heller valgt å bruke sine talenter i «det virkelige liv», og for meg er det en langt større bragd enn det å bli professorer i finans. Jeg har ingenting imot akademikere, og lærte mye av mine professorer på NHH. Men det er en kjensgjerning at de fleste finansprofessorer ikke er spesielt formuende selv, så de sitter neppe på hele sannheten om hvordan finansmarkedene og verden faktisk fungerer (de er imidlertid veldig flinke til å si noe om hvordan verden burde fungere).

Buffett er en verdiinvestor, og skal jeg prøve meg på å uttrykke Buffett sin strategi i kun en setning, blir det: Buffett ser etter lavt prisede aksjer i selskaper med varige konkurransefortrinn, og sitter på dem lenge.

I dette innlegget skal vi se på 14 ting som du som en liten og ukjent investor kan lære av Buffett. Før vi går i gang, vil jeg imidlertid råde deg til at du ikke tar mål av deg å bli akkurat som Buffett. Du er ikke Warren Buffett, og vil heller aller bli det. Det finnes bare en av han, og det finnes bare en av deg. Det er både ulemper og fordeler med det. En fordel som Warren Buffett har er at han begynte å interessere seg for penger og investeringer veldig tidlig. Han har holdt på med dette nesten hele sitt lange liv, noe du kanskje ikke har. En annen fordel Buffett har er at han sannsynligvis fra naturens side er godt over middels begavet. Dette kombinert med hans store tørst på kunnskap (han sitter og leser mange timer hver dag) gjør at han er en utrolig kunnskapsrik person. En ulempe som Warren Buffett har, og har hatt i mange år nå, er imidlertid at han har så utrolig mye penger at det legger begrensninger på hvilke selskaper han kan investere i. Denne ulempen har sannsynligvis ikke du, og du står derfor friere til å investere i de selskapene du ser størst potensiale i, nesten uavhengig av hvor store de er. Jeg vil også nevne at Buffett sin suksess selvsagt har hatt sin pris. I diverse dokumentarer og bøker om han har det kommet fram at barna hans så lite til han da de var små, for han jobbet så mye. Her er det imidlertid viktig å huske på at vi snakker om en investor i den absolutte elitedivisjon, og at det derfor på mange måter er naturlig å sammenligne han med toppidrettsutøvere eller andre som må ofre svært mye for å bli best. Suksess er ikke gratis, og man må ta ansvar for de valgene man tar her i livet.

Her er 14 ting jeg mener du kan lære av Orakelet fra Omaha:

1. Avstand fra Wall Street. Warren Buffett har mange ganger sagt at det at han bor og arbeider i Omaha i Nebraska, langt fra den oppjagede kulturen på Wall Street i New York, er en stor fordel. Kontoret hans er også veldig enkelt utrustet, og han har innredet det slik at det i størst mulig grad skal gi han fred og ro når han sitter og leser. Hverdagen til mange tradere, som har mange skjermer som de stirrer på nesten døgnet rundt, er omtrent så langt fra hverdagen til Buffett som man kan komme. Buffett bruker heller ikke veldig mye tid i møter eller på sosiale medier. Han har fokus på det som skaper verdi, og han er nøye med å legge opp dagene sine slik at han får tid til å gjøre det han bør gjøre. Jeg tror mange av oss har mye å lære av Buffett på dette området. Bruker du mest tid på det som betyr mest for din framgang, eller kaster du bort masse tid på ting som du egentlig vet skaper veldig lite verdi, men som du kanskje tror at andre forventer at du skal bruke tid på? Buffett har veldig fokus på det han driver med, og har uttalt at «“The difference between successful people and really successful people is that really successful people say no to almost everything.”

2. Buffett kjøper aksjer i selskaper som han forstår, og har uttalt at «Never invest in a business you cannot understand». Buffett har i begrenset grad investert i teknologiselskaper, fordi han ikke har kompetanse til å forstå hva de driver med. I Berkshire Hathaway sin portefølje er det en rekke kjente selskaper som The Coca-Cola Co, American Express Company, Walmart Inc og Visa Inc. Alle disse har forretningsmodeller og produkter som Buffett forstår og kan ha en formening om. Buffett snakker ofte at man må holde seg innenfor sin kompetansesirkel, og han har uttalt at «You have to be realistic. You have to define your circle of competence accurately. You have to know what you don’t know, and not get enticed by it.» Han prøver altså ikke å late som at han kan ha en god formening om absolutt alle selskaper, og innrømmer gjerne at det er svært mange selskaper som han ikke har kompetanse til å si noe fornuftig om. Hvis du investerer langsiktig i enkeltaksjer, syns jeg du også bør ha en regel om at du skal forstå de selskapene du investerer i. Faren for store tap blir da redusert. Er du bare en hobbyinvestor, og jobber fulltid med noe helt annet, er sannsynligvis din kompetansesirkel langt mindre enn det Buffet sin er. Han sitter tross alt og leser mange timer hver dag, og har gjort det i mange tiår. Jeg snakker imidlertid kun om investorer her. Tradere som baserer sine aksjoner på teknisk analyse, trenger ikke nødvendigvis å vite noe som helst om de selskapene de investerer i. Investerer du i fond, og kanskje særlig i indeksfond, trenger du heller ikke å vite så mye om de selskapene du investerer i.

3. Buffett investerer i selskaper, ikke i aksjer. Strengt tatt investerer han selvsagt i aksjer, men når han tar investeringsbeslutninger, ser han primært på de underliggende selskapene. Aksjekursene svinger mye, og på grunn av at Mr Market (en figur som Buffetts mentor og professor Benjamin Graham skriver om i The Intelligent Investor og som er en billedliggjøring av hvordan aksjekursene i markedet blir satt fra dag til dag) er manisk-depressiv, bør man som langsiktig investor legge mest vekt på egenskaper ved de underliggende selskapene. Berkshire Hathaway har i mange tilfeller kjøpt alle aksjene i et selskap, men samme tankegang bør man også bruke når man kun kjøper en bitteliten del av et selskap.

4. Buffett investerer i selskaper som allerede har vist at de er lønnsomme. Mange drømmer om å investere i et ukjent selskap som har et produkt som vil bli veldig populært en gang i framtiden. Ville ikke du likt å bli genierklært fordi du så potensialet i et produkt før resten av verden gjorde det? Buffett tenker ikke slik. Han kjøper heller aksjer i selskaper som allerede har populære produkter, og som han tror vil forbli populære også i framtiden, og han har uttalt at “In the business world, the rearview mirror is always clearer than the windshield.” Han baserer altså sine investeringsbeslutninger i stor grad på historiske tall, og ikke på et håp om noe som kan skje en gang i framtiden. Buffett er også veldig skeptisk til analytikere og deres prognoser for framtiden. Et viktig moment som må understrekes her er at det ikke holder å finne selskaper som har gjort det bra og som også vil gjøre det bra framover. Skal man oppnå god avkastning ved en slik strategi, er det av avgjørende betydning at man kjøper aksjer når prisen er lav. Å finne gode selskaper er lett. Å finne billige selskaper er også lett. Å finne gode og billige selskaper er langt mer krevende, men det er det man må beherske hvis man skal lykkes som verdiinvestor.

5. Buffett har ikke noen hast med å kjøpe. Tenk deg at du er på utkikk etter en jakke. Du går inn i en butikk, men finner egentlig ingen som du liker skikkelig godt. Hva gjør du da? Kjøper du den jakken som du liker minst dårlig, eller går du ut av butikken uten en ny jakke? Buffet gjør det siste når han ser etter aksjer. Finner han ikke noen aksjer som han syns er gode kjøp, så kjøper han ikke. Dette har ført til at Berkshire Hathaway i perioder har hatt enorme kontantreserver, som igjen gjør at selskapet har store finansielle muskler når gode kjøpsmuligheter dukker opp. Her er det viktig å understreke at Buffett er en aktiv investor som ønsker å oppnå meravkastning. Har du for eksempel valgt å ha en månedlig spareavtale i et aksjefond, mener jeg du bør fortsette med det. Å time kjøp slik Buffet gjør er ikke enkelt, men kombinert med evne til å finne vinneraksjer kan det gi veldig gode resultater. Buffett advarer også mot grådighet og drømmen om raske penger, og har uttalt «If you’re very greedy, it will be a disaster, because that will overcome rationality.»

6. Buffett er veldig langsiktig og tålmodig. Buffett sitter som regel på de aksjene han kjøper i mange år, og ofte i flere tiår. Han har sagt at «My favourite holdig periode is forever.» Dette gjør at han har lave transaksjonskostnader, noe som er en vesentlig fordel på lang sikt. Jeg har sett beregninger som viser at forskjellen i oppnådd avkastning for Buffett og et gjennomsnittlig aktivt forvaltet aksjefond blir langt mindre hvis man ikke tar hensyn til kostnadene. Men transaksjonskostnader er en høyst reell kostnad i aksjemarkedet, og det er derfor veldig viktig at man alltid beregner avkastning etter at kostnadene knyttet til den strategien man følger er trukket ifra. Tålmodighet er for øvrig et must hvis man skal lykkes som verdiinvestor. Det holder ikke å være veldig dyktig til å finne de riktige og underprisede aksjene, for gevinsten får man først når andre begynner å se det samme som det du har sett og begynner å kjøpe, og det kan ta lang tid før det skjer. Det er ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før man får gevinst, og det kan selvsagt være veldig krevende mentalt.

7. Buffett er særdeles rasjonell, og har uttalt at «The key to success is emotional stability.» Buffett lar seg ikke påvirke av at aksjekursene svinger kraftig, og han lar seg ikke rive med av den gjeldende stemningen i markedet. Tvert imot, han er mest aggressiv på å kjøpe når prisene er lave og stemningen i markedet er preget av håpløshet og pessimisme. Han har uttalt at «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.» Buffett har en kontrær tilnærming til markedet, og vet godt at det “alle andre” gjør som regel ikke er det man bør gjøre. Buffett er en ekspert på investorpsykologi og menneskelige tendenser, og har snakket om disse temaene lenge før «behavioral finance» ble et anerkjent fagfelt i akademia. Han har også vist at han behersker dette i praksis, og ikke bare i teorien. Det er lett å si at man vil forholde seg kald dersom børsen skulle falle 50 % i verdi, men mange opptrer ikke så rasjonelt som de trodde de kom til å gjøre når det faktisk skjer. Buffett har i løpet av sine mange tiår i aksjemarkedet vært igjennom en rekke krakk og korreksjoner, og vist gang på gang at han har evnen til å holde hodet kaldt. Han har også flere ganger opplevd at hans egen strategi har tapt mot indeksen flere år på rad, uten at han har mistet motet og begynt å gjøre større endringer i strategien sin. Han har stor tro på at verdiinvestering har noe for seg, og er rasjonell og langsiktig nok til å få det til å fungere i praksis.

8. Buffett ser etter selskaper med varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver, og har uttalt at «In business, I look for economic castles protected by unbreachable moats». Han unngår selskaper som er i en aggressiv priskonkurranse med andre selskaper eller som stadig må investere store summer for å skape nye produkter (for eksempel bilprodusenter). Buffett liker selskaper med sterke merkenavn som gjør at kundene er villige til å betale mer for deres produkter (slik som Apple) eller som gjør at kundene nærmest automatisk velger deres produkter (slik som Coca Cola). Prisingsmakt er her et sentralt begrep – det er opplagt en stor fordel for et selskap om det selv kan sette prisen på produktene sine (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) og ikke bare må forholde seg til den prisen som til enhver tid blir bestemt av konkurransen i markedet.

9. Buffett liker stabilitet når han analyserer regnskaper. Han liker mye bedre selskaper som har hatt en jevn (og økende) inntjening over mange år, enn selskaper som har en veldig variabel inntjening fra år til år. La oss dra en parallell til kroppsvekten til to personer. Hvem ville du ha satset penger på at vil veie 80 kilo om fem år – han som har veid ca. 80 kilo hele tiden de siste 10 årene, eller han som har veid 80 kilo i gjennomsnitt de siste 10 årene, men som har veid alt fra 70 til 110 kilo i perioden?

10. Buffett liker selskaper med god ledelse, men legger mer vekt på selskapenes produkter og økonomiske vollgraver. Som nevnt er Buffett veldig langsiktig, så han sitter ofte på aksjene så lenge at selskapene skifter ut ledelsen flere ganger. Buffett har uttalt «You should invest in a business that even a fool can run, because someday a fool will.» Siden vi mennesker er sosiale vesener, har vi en tendens til å la oss blende av andre mennesker som vi liker. Det kan være en felle når man analyserer et selskap, for hvis et selskap har produkter som kundene ikke liker og ingen varige konkurransefortrinn, teller det lite at ledelsen har store ambisjoner og er flinke til å snakke for seg.

11. Buffett liker å ha en sikkerhetsmargin når han investerer, og han har uttalt at «When you build a bridge, you insist that it can carry 30 000 pounds, but you only drive 10 000-pound trucks across it. And that same principle works in investing.» Buffett bruker tankegangen om sikkerhetsmargin på flere måter i sin investeringsstrategi. Han foretrekker for eksempel skikkelig underprisede aksjer framfor litt underprisede aksjer. Videre liker han dårlig selskaper med veldig høy gjeld. Et selskap med høy gjeld vil ha dårligere forutsetninger for å klare seg når det kommer vanskelige tider, og sikkerhetsmarginen knyttet til slike selskaper er derfor lav.

12. Buffett er ingen tilhenger av for sterk diversifisering. Skal du klare å slå indeks, kan du ikke diversifisere for mye. Buffett har uttalt at “Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing.”, og selv om Berkshire Hathaway i dag har en relativt diversifisert portefølje, så har alltid Buffett snakket varmt om fokusinvestering, altså det å ikke diversifisere for mye. På dette området syns jeg mange i finansbransjen gir heller dårlige råd. For eksempel er det et ganske vanlig råd at man bør ha en portefølje som både består av indeksfond, faktorfond, aktive fond og kanskje også enkeltaksjer. Greit nok hvis man ikke tenker på kostnadene, men å spre pengene på for mye forskjellig vil i de fleste tilfeller gi en avkastning som ligner ganske mye på indeksens, og da kommer man bedre ut ved å plassere alt i et bredt indeksfond, fordi dette er en mye billige løsning.

13. Buffett er tilpasningsdyktig. Selv om Buffett i hele sin karriere har vært en verdiinvestor, og alltid har fulgt en del grunnleggende prinsipper som han lærte av Benjamin Graham, så har han også videreutviklet og forfinet strategien sin over tid. I løpet av sine tiår som investor har markedet endret seg og de midlene han har hatt til rådighet til å investere har vokst voldsomt. Dette har gjort at Buffett har vært nødt til å tilpasse strategien sin. Graham sin opprinnelige verdiinvesteringsstrategi var faktisk vesentlig forskjellig fra den strategien Buffet bruker på et par punkter. For det første så Graham først og fremst på pris. At et selskap var veldig lavt priset var for han det desidert viktigste. Kvaliteter ved selskapene han kjøpte aksjer i var han mindre opptatt av. Buffett derimot, er også opptatt av pris, men legges også stor vekt på at det skal være gode selskaper med varige konkurransefortrinn. For det andre så Graham store fordeler med å ha mange titalls ulike aksjer i en portefølje. Hvis pris er det eneste du ser på, må du regne med at du kommer til å kjøpe en del aksjer som etter hvert blir verdiløse, og da gir det mening å ha mange aksjer i porteføljen. Buffett derimot, ønsker i langt større grad å ha en mye mer konsentrert portefølje, fordi han kun kjøper aksjer i selskaper som han forstår, som har varige konkurransefortrinn og som han er rimelig sikker på ikke vil gå til grunne. Denne kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er i stor grad inspirert av arbeidet og bøkene til Philip Fisher (forfatteren av den klassiske boken Common sense and uncommon profits) og Buffett har selv uttalt at «I am 15 % Philip Fisher and 85 % Benjamin Graham.» Mange mener at prosentfordelingen mellom Fisher og Graham egentlig er mer lik enn det Buffett selv hevder (fordi den kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er svært viktig), men alt i alt er det likevel slik at det er flest likhetstrekk mellom Graham og Buffett, og Buffett har i mange sammenhenger snakket om sin store respekt for sin tidligere mentor og professor.

14. Buffett har en lidenskapelig interesse for det han holder på med, og har uttalt at «Without passion, you don’t have energy. Without energy, you have nothing.» Hvis du har hørt Warren Buffett snakke om sine investeringer, så har du sikkert hørt at han er lidenskapelig opptatt av det han driver med. Dette har opplagt bidratt til at han har blitt så dyktig som det han har blitt. Du har sikkert lagt merke til at det er mye lettere å lære seg noe man er veldig interessert i, i forhold til å prøve å lære seg noe som man egentlig syns er temmelig uinteressant. Som Robert Greene skriver om i sin utmerkede bok Mastery, så vil du aldri bli knallgod i noe du ikke er skikkelig interessert i. Skal du bli skikkelig dyktig, slik Buffett er, kreves det at du investerer mange tusen timer av din tid, og det vil du kun klare hvis interessen er stor nok. Du kan bite tennene sammen og bruke selvdisiplin for å lære deg grunnfunksjonene i det gørr kjedelige nye arkivsystemet på jobb, men du kan ikke gjøre det samme for å bli verdens beste investor.

Til slutt vil jeg komme med en liten «advarsel». Mange av de prinsippene og tilnærmingene jeg har nevnt ovenfor kan virke som sunn fornuft satt i system, og det kan virke selvsagt at det å bruke slike prinsipper kan hjelpe en med å identifisere gode selskaper. Buffett har brukt disse prinsippene (og mange andre) over flere tiår, og har gjort det svært godt. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er lett for andre å klare det samme. Det er tusenvis av investorer over hele verden som prøver å gjøre det samme som det Buffett gjør, men trolig er det bare en liten andel av dem som faktisk klarer å skape god meravkastning i praksis. På grunn av at Buffett er så populær og ofte deler generøst av sin kunnskap, er hans strategi sannsynligvis en av de mest gjennomanalyserte av alle strategier. Men slik er det i aksjemarkedet – det som kan virke lett på papiret eller i teorien, er ikke nødvendigvis det i praksis, og de fleste vil komme best ut ved å investere i indeksfond og følge en passiv strategi. Buffett er faktisk enig i dette selv, og har uttalt at «By periodically investing in an index fund, the know-nothing investors can actually outperform most investment professionals.» Sannsynligvis ser du ikke på deg selv som en «know-nothing investor», men det er uansett veldig viktig at man løpende er kritisk til det man driver på med, og jevnlig sjekker om den strategien man følger faktisk fungerer slik man tror. Det er selvsagt heller ikke slik at Buffett sin verdiinvesteringsstrategi er den eneste strategien som kan generere meravkastning i aksjemarkedet. Det finnes mange tilnærminger til å skape meravkastning, og to strategier som tilsynelatende bygger på vidt forskjellige premisser kan fungere godt begge to. Buffett sin strategi har vist seg å tåle tidens tann, men den krever tålmodighet og langsiktighet. Er man av typen som har behov for å se raske resultater og som liker litt «action» når man investerer, bør man imidlertid vurdere en annen strategi. Dog – for alle dere som er rastløse av natur og som søker spenning i aksjemarkedet, vil jeg avslutte med et av Buffetts aller beste sitater: «The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.»

Ressurser
• Bøkene The Warren Buffett Way og The Warren Buffett Portfolio av Robert Hagstrom gir til sammen en veldig god gjennomgang av Buffett sin investeringsstrategi.
• Warren Buffett sine egne aksjonærbrev ligger på Berkshire Hathaways nettside og inneholder flere tiår med investeringsvisom.
• De klassiske investeringsbøkene The intelligent investor og Security analysis av Benjamin Graham og Common stocks and uncommon profits av Phillip Fisher er bøker som har vært med på å forme Buffett sin investeringsfilosofi og som han har anbefalt mange ganger.
• Varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver er en viktig del av Buffett sin investeringsstrategi, og mange av de mest kjente økonomiske vollgravene drøftes på en meget god måte i boken The little book that bulids wealth av Pat Dorsey.
• Det er laget mange dokumentarer om Buffett, og denne er en av de nyeste og beste.

Annonser

Kommentarer

2018 – status etter oktober

I oktober sparte og investerte jeg som vanlig kr 26 000 og jeg hadde ingen ekstra inntekter. Nedgangen på verdens børser gjorde at porteføljen min falt en god del i verdi, nærmere bestemt et fall på kr 158 461 til totalt kr 2 744 399. I september og oktober samlet har porteføljen falt med totalt kr 227 698. Er dette noe som bekymrer meg? Absolutt ikke! Dette har jeg et helt avslappet forhold til. Når man følger en buy and hold-strategi som det jeg gjør, er man nødt til å takle slike svingninger. Gjør man ikke det, bør man finne seg en annen strategi.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (6)

Økonomisk uavhengighet – Hvorfor du stinker som investor (15/24)

Vi har nå kommet til innlegg nummer 15 i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne litt å se på ulike tema rundt det å investere penger. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og jeg har tenkt litt på hva jeg skal vektlegge i denne serien, og har kommet fram til at jeg ikke skal ta mål av meg å gjenta alt det grunnleggende. Jeg skal heller skrive om noen tema som jeg ikke har skrevet så mye om tidligere. I dette første innlegget om investeringer skal vi se på hvorfor de fleste av oss gjør det så dårlig når vi prøver oss som investorer. Det er for eksempel gjort en rekke studier om hvor godt privatpersoner gjør det i aksjemarkedet, og konklusjonen er gang på gang at de fleste gjør det langt dårligere enn det man kunne ha gjort ved å investere i et billig indeksfond. I dette innlegget skal vi se på tre årsaker til hvorfor det er slik. Selv er jeg mest interessert i, og har mest erfaring fra, investeringer i aksjemarkedet, men årsakene nevnt nedenfor gjelder også mange andre typer investeringer.

Årsak 1 – Man passer ikke nok på kostnadene
Den første årsaken til at så mange gjør det dårlig som investorer, er at de ikke passer godt nok på å holde kostnadene nede. Du har sikkert hørt om rentes rente-effekten – tar man tiden til hjelp kan avkastningen over tid bli veldig stor. Det som er litt mindre kjent er at denne effekten også gjelder på kostnadssiden – over lang tid kan små årlige kostnader blir veldig store kostnader. La oss se på et konkret eksempel. Investor Arne plasserer kr 1.000 i et veldig billig indeksfond når han som 25-åring får sin første jobb. Han glemmer pengene i 40 år og blir først klar over dem igjen når han går av med pensjon som 65-åring. I disse 40 årene oppnår han en årlig avkastning på 8 % i gjennomsnitt, og etter 40 år har pengene vokst til kr 21.725. Investor Bjarne investerer i den samme tidsperioden, men er en mye mer aktiv investor. Han kjøper og selger aksjer hyppig, han abonnerer på tidsskrifter og sanntidsdata og investerer i perioder i dyre fond. Over tid koster dette han over 3 % årlig, og siden han ikke er en spesielt dyktig investor, gjør dette at han over perioden på 40 år kun oppnår en årlig avkastning på 5 % i gjennomsnitt. Etter 40 år har pengene vokst til kr 7.040.

Arne og Bjarne investerte begge kr 1.000 da de var 25 år, hadde begge 40 års tidshorisont og oppnådde begge den samme avkastningen før kostnader. Etter kostnader var imidlertid avkastningen til Arne på kr 20.725, mens avkastningen til Bjarne var på kun kr 6.040. Arne oppnådde altså en avkastning som var 243 % høyere enn Bjarne, selv om den årlige forskjellen kun var på 3 prosentpoeng. Dette er en voldsom forskjell, og bakgrunnen for John Bogle sin påstand om at «The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.»

Årsak 2 – Det er vanskeligere enn man skulle tro å velge ut de beste aksjene
Du har sikkert hørt om 80/20-prinsippet, og dette prinsippet gjør seg også gjeldende i aksjemarkedet. Ikke nødvendigvis akkurat 80/20, men ser man på den totale avkastningen til aksjemarkedet over en vekstperiode, så vil det ofte være slik at det er noen få aksjer som har stått for en veldig stor del av den totale avkastningen. Alle andre aksjer har gitt middels, lav, ingen eller negativ avkastning. Skal du klare å slå indeksen over tid, er du nødt til å ha evnen til å finne en eller flere av disse vinneraksjene i forkant, og det har vist seg å være veldig vanskelig. For det første er det vanskelig rent statistisk, for hvis det i en periode er slik at det kun er to av ti aksjer som gjør det skikkelig bra, så er det, alt annet likt, mye mer sannsynlig at du velger en taperaksje enn at du velger en vinneraksje. For det andre er det vanskelig å finne en strategi som over tid gjør at du velger aksjer som vil slå indeksen. Det finnes en rekke strategier som høres fornuftige og gode ut – man kan velge ut aksjer i selskaper som vokser mer enn gjennomsnittet, man kan velge ut aksjer i selskaper som har en spesielt dyktig ledelse, man kan velge ut aksjer i selskaper som har store økonomiske vollgraver, man kan velge ut aksjer som er inne i en positiv trend og så videre – men på sikt er det likevel slik at de fleste strategier ikke vil gi meravkastning. Nå finnes det selvsagt unntak, men jeg vil likevel hevde at det er langt vanskeligere enn man skulle tro å slå indeks over tid i aksjemarkedet. Her er det også viktig å nevne betydningen av tilfeldigheter og flaks. På kort og mellomlang sikt er det til enhver tid noen strategier som vil kunne gi meravkastning. Syretesten er imidlertid hva som fungerer på lang sikt. En sterk kraft i aksjemarkedet er «dragning mot gjennomsnittet», og i mange tilfeller er det slik at en strategi som har vært god de siste fem årene, ikke trenger å være det de neste fem årene.

Årsak 3 – Menneskelige tendenser og svakheter
Vi mennesker er fra naturens side ikke skapt for å lykkes som investorer. Menneskelige tendenser og svakheter gjør at vi ikke opptrer så rasjonelt som vi burde gjøre, og dette straffer seg skikkelig når vi investerer. Det er skrevet mye om disse tendensene og svakhetene, og jeg tror definitivt at man kan bli noe mer rasjonell ved å lese seg opp på området, men siden dette er egenskaper og reaksjonsmønstre som ligger dypt i oss, så er det noe man stadig må terpe på og repetere. Her er en oversikt over ti tendenser og svakheter som gjerne bidrar til at vi taper mot indeks når vi investerer:

  1. Vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og vi ser bort ifra informasjon som går imot det vi har bestemt oss for at er sannheten.
  2. Vi har en tendens til å legge ekstra vekt på nylige hendelser og klarer ikke å se de lange linjene.
  3. Vi har en tendens til å ha overdreven tro på egne evner og mener at vi selv er bedre enn gjennomsnittet.
  4. Vi har en tendens til å legge mest vekt på den informasjonen som er lett tilgjengelig for oss, selv om det ofte er litt tilfeldig hva slags informasjon dette er snakk om.
  5. Vi har en tendens til å la oss påvirke av hva alle andre rundt oss gjør, og klarer ikke å tenke uavhengig.
  6. Vi har en tendens til å lytte til eksperter (og «eksperter») som går i fine klær, bruker fancy ord og uttrykk og som framstår som vellykkede, selv om de ikke kan dokumentere at det de snakker om og påstår på noen som helst måte gir grunnlag for å skape meravkastning i aksjemarkedet.
  7. Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger der det kun er snakk om tilfeldig støy og tilfeldigheter.
  8. Vi har en tendens til å tilegne det vi allerede eier en høyere verdi enn det vi ikke eier.
  9. Vi har en tendens til å oppleve et tap som noe mye mer negativt enn vi opplever en gevinst som noe positivt.
  10. Vi har en tendens til å henge oss opp i tall og bruke dem som referansepunkter, selv i tilfeller der dette ikke gir noen mening.

Dette er bare et utvalg. Det finnes en rekke flere menneskelige tendenser og svakheter som gjør at du opptrer irrasjonelt når du investerer.

Kjøreregler
De tre årsakene nevnt ovenfor mener jeg er de viktigste årsakene til at så mange av oss ikke lykkes som investorer. Det finnes imidlertid håp, for det går selvsagt an å jobbe med dette og å forbedre seg. Her er tre kjøreregler som vil gi deg et stort forsprang hvis du har bestemt deg for å prøve:

  1. Pass nøye på kostnadene når du investerer. Hvis du velger en strategi som genererer høye kostnader, sjekk ofte og nøye at ikke «vinninga går opp i spinninga».
  2. Vær ydmyk og tro aldri at det å skape meravkastning er enkelt. Vær forberedt på mye og hardt arbeid.
  3. Les deg skikkelig opp på menneskelige tendenser og svakheter, og lag deg gjerne noen sjekklister som tvinger deg til å ha en systematisk tilnærming til det du gjør.

Ressurser
• Boken Common sense on mutual funds av John Bogle inneholder mye faktabasert informasjon om hvor vanskelig aktiv forvaltning er og hvor viktig det er å holde kostnadene lave.
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli er den beste av alle bøker jeg har lest om menneskelige tendenser og svakheter.

Annonser

Kommentarer (5)

2018 – status etter september

I september sparte og investerte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 1.000 i inntekter utover de jeg mottar fra min arbeidsgiver. Jeg har så langt i år hatt ekstra inntekter på kr 20.300, så jeg ligger godt i rute til å nå mitt mål for 2018 på minimum kr 24.000. Når det gjelder min netto finansformue, så falt begge aksjefondene mine, samt kryptovalutaene mine, noe i verdi i september, og totalt verdifall var på kr 69.237. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

 

Kommentarer (6)

Økonomisk uavhengighet – Kontinuerlig læring (14/24)

I en verden der endringene skjer i et stadig raskere tempo, havner man fort bakpå hvis man ikke setter av tid til kompetanseøkning. Nå skal selvsagt ikke det nye ved vår tid overdrives, og ambisiøse mennesker måtte nok også på 50-, 70- og 90-tallet bruke mye tid på stadig å utvikle kompetansen sin. Men de fleste vil si seg enige i at tempoet har økt, og mange av de endringene som skjer i dag – for eksempel knyttet til digitalisering og robotisering – vil få så store konsekvenser for samfunnet at du veldig fort blir en dinosaur dersom du ikke prøver å henge litt med på alt som skjer. Nå kan det riktignok hende at den eksponentielle veksten som skjer innenfor kunstig intelligens osv. om noen år vil føre til at selv de mest begavede og skolerte av oss kommer til kort (at kun rutineoppgaver kan automatiseres er en myte, det finnes allerede algoritmer som skriver troverdige nyhetsartikler og som komponerer kritikerrost musikk), men enn så lenge gjør du nok lurt i å satse på kontinuerlig læring.

På grunnskolen og på videregående skole var jeg en skoleflink elev, og jeg lærte det meste uten alt for mye anstrengelser. På Norges Handelshøyskole var nivået et helt annet. Jeg klarte meg helt fint igjennom studiene, men jeg måtte jobbe mye for å få gode karakterer i mange av fagene. Etter noen år i arbeidslivet merker jeg at jeg ikke tar ting like lett som da jeg var yngre, og at jeg må ha et bevisst forhold til det å videreutvikle kompetansen min. I dette innlegget skal jeg dele mine erfaringer på dette området. Her er mine ti beste tips.

  1. Litt kompetanseøkning hver dag. Mange av oss har nok erfaring med å lese nesten døgnet rundt i dagene før en eksamen. Kanskje klarer vi å få nok inn i hodet til at vi klarer oss bra på eksamensdagen, men kunnskap som vi har tilegnet oss på denne måten har det med å bli fort borte igjen. Kunnskap som vi har tilegnet oss over en lengre periode sitter mye bedre, så det beste er å øke kompetansen sin litt hver dag. 30 – 60 minutter hver dag vil ofte være nok, men vil variere en god del fra jobb til jobb.
  2. Delta på eventuell videreutdanning som tilbys gjennom jobben. Min erfaring fra arbeidslivet er at mange ikke utnytter de tilbudene om videreutdanning som tilbys av arbeidsgiver. Ved å bli med på slik videreutdanning, vil du både øke kompetansen din og gi et viktig signal til din arbeidsgiver om at du ikke har sluttet å oppdatere deg. På sikt kan selvsagt dette være med på å påvirke lønnsutviklingen din.
  3. Sats både på dybdekunnskap og på breddekunnskap. Skal du få en god lønnsutvikling, må du selvsagt være oppdatert og ha topp kompetanse innenfor ditt fagfelt. Dette sier seg selv. Men har du ambisjoner om å være noe mer enn en fagekspert, må du også ha kompetanse på andre områder og ha evnen til å se helhetlig på ulike problemstillinger. En nyutdannet 23-åring som tror han vet alt innenfor sitt fagfelt og at verden er enkel og kan presses inn i noen flotte modeller kan være morsomt nok, men framstår du slik når du er 40 år har du sannsynligvis ikke så mange forfremmelser igjen. Det handler om å være høyst kompetent, men samtidig innse at verden er kompleks slik at man må være litt ydmyk.
  4. Lær på flere språk. Å lære seg noe helt nytt er bra for hjernen, og en del forskning tyder på at det er spesielt gunstig å lære seg språk. Selv kan jeg litt tysk og spansk, men det er kun norsk og engelsk jeg behersker godt. Norsk og engelsk bruker jeg imidlertid mye, og da spesielt når jeg videreutvikler kompetansen min. Et flertall av de papirbøkene jeg leser er nok på norsk, men når det gjelder lydbøker, podcaster og blogger, går det veldig mye på engelsk. Jeg tror det at jeg bruker to språk såpass aktivt gjør læringen mer effektiv.
  5. Lek med tall. Ikke alt lar seg uttrykke med ord, og for oss som er opptatt av penger, går det selvsagt mye i tall. Å lese andres utregninger og se på andres tabeller kan gi en viss innsikt, men læringen blir mye mer effektiv hvis du selv leker litt med tallene. Excel er et utmerket verktøy i denne sammenheng.
  6. Sett deg inn i noe helt nytt hvert år. Når man har lest hundre bøker innenfor et fagfelt, blir det fort mye repetisjon, og sannsynligvis er det da ofte bedre å bruke tiden på å utforske noe helt nytt. Jeg snakker ikke nødvendigvis om at du skal bli ekspert innenfor nye områder, men les noen bøker, hør på noen podcaster og se noen videoer på Youtube, slik at du vet nok til å kunne snakke om fagfeltet og ha noen meninger innenfor det. Hva vet du for eksempel om nanoteknologi, autonome biler, indisk historie eller Francis Bacon?
  7. Sett gjerne opp en systematisk plan. For mange er det en helt naturlig del av hverdagen å bruke tid på kompetanseøkning. Andre bruker heller tiden på sosiale medier, tv og nettsurfing hvis de ikke har noe helt konkret de må få gjort. Er du i den siste gruppen, kan det være en god ide å sette konkrete mål for egen kompetansebygging. Du kan for eksempel bestemme deg for at du hver måned minst skal lese en papirbok, høre på en lydbok, høre fem timer på podcaster og lese 25 artikler eller blogginnlegg. Lag en tabell (gjerne i Excel) og før oversikt over hva du leser og hører. På den måten legger du litt mer press på deg selv, og sjansen for at du havner på Facebook nok en kveld blir kanskje noe mindre.
  8. Angrip et tema fra så mange vinkler som mulig, og bruk flest mulig sanser. I riktig gamle dager ble kunnskap i stor grad overført muntlig mellom personer og generasjoner. Så kom bøkene, og de revolusjonerte måten kunnskap kunne lagres og formidles på. I dag finnes informasjon og kunnskap i veldig mange ulike formater, og jeg vil absolutt anbefale å bruke mange av dem. La meg ta et helt konkret eksempel. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å sette meg inn i teoriene til nobelprisvinner Richard Thaler, som er ekspert på adferdsøkonomi. Først kjøpte jeg boka hans Nudge som lydbok på iTunes. Deretter leste jeg noen artikler han har skrevet, som jeg fant på nett. Deretter fant jeg noen podcaster, som enten var intervjuer av Thaler eller oppsummering av en av bøkene hans. Deretter fant jeg flere videoer på Youtube, der enten Thaler holdt forelesninger eller ble intervjuet. Lydboka er på i overkant av ti timer, og jeg vil anslå at jeg brukte omtrent like mange timer på det andre stoffet jeg fant. Alt i alt brukte jeg rundt 20 timer på Thaler, og jeg lærte veldig mye. Sannsynligvis lærte jeg mye mer på denne måten enn jeg ville ha gjort ved for eksempel bare å høre boka hans to ganger.
  9. Søk aktivt opp informasjon som er kritisk til det du selv mener. Skal du bli en kunnskapsrik og reflektert person, må du for all del passe deg for såkalte ekkokamre. Da jeg skulle sette meg inn i teoriene til Thaler, prøvde jeg å finne kritiske omtaler av boka hans. Jeg fant riktignok ikke all verden, men noen tema og noen bøker er mer omdiskuterte enn andre. De klassiske pengebøkene Rich dad, poor dad og The millionaire next door har for eksempel blitt utsatt for sterk kritikk. Selv liker jeg begge disse bøkene og har lest dem flere ganger, men har også lest en god del av kritikken.
  10. Vær litt kritisk til hvilke arrangementer du deltar på. Det er to typer arrangementer jeg er litt skeptisk til. Det ene er motivasjonsforedrag, der tidligere fallskjermjegere, toppidrettsutøvere og næringslivsledere snakker om hva du må gjøre for å prestere bedre. I mange tilfeller er dette snakk om personer som har lyktes veldig bra på ett område, men som samtidig har ofret mye mer enn det de fleste av oss egentlig ønsker på veien (havarerte ekteskap er en gjenganger blant slike foredragsholdere). Overføringsverdien fra det å prestere i livsfarlige situasjoner som fallskjermjeger til andre områder av livet tror jeg uansett ikke er særlig stor. Den andre typen arrangementer som jeg er kritisk til, er finansbransjens investordager, aksjekvelder osv. Ofte er disse gratis og mange av dem som forleser er kunnskapsrike, men helt gratis er de selvsagt ikke. Bransjen har en interesse av at vi som kunder skal være aktive og generere inntekter for dem, og den interessen er dessverre ofte ikke sammenfallende med det som er best for deg. En kostnad for deg er en inntekt for bransjen, og det må du ikke glemme.

Legg gjerne inn en kommentar hvis du har andre kompetansetips.

Kommentarer (4)

Hvilket fond skal jeg velge

Dette er et sponset innlegg.

 

Fondssparing blir en stadig mer populær sparingsform blant norske borgere. Nordmenn har faktisk aldri spart mer i fond enn de gjør for øyeblikket. Særlig har det vært en økning blant de yngre.

 

Hvorfor er fond så populært?

Det er nok flere grunner til at fond har blitt så populært. Hovedgrunnen er nok den nåværende økonomiske perioden, som har vært preget av lang og stabil økonomisk vekst. Dette fører for det første til at de fleste har mer penger og dermed er mer villige til å investere. For det andre har dermed også aksjemarkedet vært i positiv vekst, hvilket gjør det mer fristende å investere i aksjefond. De siste tiårene har nær sagt alle aksjefond gitt relativt høy positiv avkastning.

En annen grunn er selvfølgelig fondenes egenskap i seg selv. Fond er ekstremt appellerende for småinvestorer som ønsker relativt høy avkastning kombinert med mindre risiko, da risikoen spres over en rekke verdipapirer. Småinvestoren trenger da heller ikke bruke mye tid på arbeidet, men kan overlate dette til en fondsforvalter mot et lite honorar.

 

Men hvilke forskjellige fond finnes?

Mange som er interesserte i å investere i fond er imidlertid usikre på hvilket fond de skal velge. Grunnen til dette er at det finnes en rekke forskjellige fond. Overordnet faller fondene inn i kategorien verdipapirfond. Innenfor denne kategorien finner man imidlertid en rekke undergrupper.

Det mest vanlige verdipapirfondet er aksjefondet. Dette er også den fondstypen som er mest populær i Norge. Andre kjente verdipapirfond er obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

 

Aksjefond

Aksjefond er, som de fleste vet, et fond der fondsforvalteren forvalter midlene i en rekke forskjellige aksjer. Man har en rekke forskjellige aksjefond. For det første deler man aksjefond inn i forskjellige bransjefond og geografiske fond.

Du kan for eksempel ha et aksjefond hvor forvalteren kun investerer midlene i selskaper innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren. Andre aksjefond investerer derimot i mange forskjellige bransjer.

På lik linje investerer enkelte forvaltere kun innenfor Norge eller andre spesifikke geografiske områder som for eksempel Norden, mens andre investerer globalt i hele verden.

Som oftest inndeler man imidlertid fond inn i kategoriene indeksfond og aktive fond.

Ved et indeksfond investerer kun forvalteren midlene ut fra en aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som skal speile utviklingen til et marked.

For eksempel inneholder OSEBX-indeksen et representativt utvalg selskaper fra Oslo Børs. Her er selskapene tilstrekkelig mange og diversifiserte slik at OSEBX-indeksen vil bevege seg i takt med den samlede utviklingen av alle selskapene notert på Oslo Børs.
Følger indeksfondet OSEBX-indeksen vil fondet da gå med positiv avkastning hvis Oslo Børs utvikler seg positivt, men fondet vil da gå med negativ avkastning dersom Oslo Børs utvikler seg negativt.

I et aktivt fond investerer derimot forvalteren midlene fritt i forhold til selskapene han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond er dermed mer aktivt, da forvalteren må gjøre mer analyser og undersøkelser av selskapene vedkommende investerer i. Skjebnen til et aktivt fond blir dermed mer avhengig av forvalterens evne til å investere i de rette selskapene. Vi vil straks under forklare hvilke av disse fondene som er det beste aksjefondet i forhold til hvem som investerer.

 

Rentefond

Rentefond fungerer på lik linje som aksjefond, med unntak av at fondsforvalteren her investerer midlene utover en rekke forskjellige rentebærende papirer.

Innenfor rentefond har man kategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige og private rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner.

De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.

 

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og rentefond. Et kombinasjonsfond kan variere ut fra fordelingen av antall aksjefond og rentefond. Noen kombinasjonsfond investerer majoritetene av midlene i et aksjefond, mens andre investerer majoriteten av midlene i et rentefond.

 

Så hvilket fond skal jeg velge?

Hvilket fond du bør velge vil avhenge av hvor mye risiko du vil ta. Jo mer risiko du tar jo større avkastning kan du også potensielt få. Aksjefondene innebærer størst risiko og kan dermed gi størst potensiell avkastning. Rentefondene er mindre risikable, men gir vanligvis kun noe høyere rente enn de beste høyrentekontoene i banken.

Det blir også vanskelig å si generelt hvilket fond som vil innebære mest risiko og ikke. For eksempel vil et aksjefond som kun investerer i den norske eiendomsbransjen være langt mer risikabelt enn et globalt aksjefond som investerer i en rekke markeder. Like fullt vil et rentefond som investerer i rentepapirer med mer enn 5 års varighet være langt mer risikabelt enn et pengemarkedsfond.

Man må dermed se spesifikt på hvert konkrete fond før man kan avgjøre risiko og potensiell avkastning.
De fleste nordmenn investerer i aksjefond. Disse fondene gir høyest potensiell avkastning, og har i løpet av de siste årene vært veldig lønnsomme når du samler fondene under ett.

Forbrukerrådet gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de undersøkte hva som var best av aksjefond og indeksfond. I denne undersøkelsen kom indeksfondene best ut. Forbrukerrådet undersøkte 157 aksjefond over perioden 1998-2017.

I testen ga nesten alle aktive fond negativ avkastning sammenlignet med referanseindeksen, når man la til forvaltningskostnadene. Det var kun de norske fondene som ga positive resultater i forhold til indeksfondene. Her er resultatene:

  • Globale fond: – 0,89 %
  • Europeiske fond: -1,08 %
  • Nordiske fond: – 3,48 %
  • Norge fond: 0,86 %

Det er her viktig å presisere at de aktive fondene egentlig vant over indeksfondene samlet. Problemet er imidlertid at forvaltningshonorarene er mye høyere ved de aktive fondene slik at disse spiste opp fortjenesten til hver enkelt småsparer. Dermed var likevel indeksfondene de mest lønnsomme for småsparerne, med unntak av fondene som fokuserte på norske selskaper.

En løsning kan dermed være å investere majoriteten av aksjene i globale indeksfond, da de fleste mener dette innebærer minst risiko. Går et marked nedover vil det ikke da påvirke den samlede porteføljen så mye. I tillegg kan man krydre dette med å investere i et aktivt norsk fond, som da vil innebære mindre risiko siden du har investert en mindre del av porteføljen.

Kommentarer (1)

2018 – status etter august

August ble en veldig god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26 000, og midlene ble investert i KLP Aksje Fremvoksende Markeder II. I tillegg hadde jeg, etter to måneder der jeg kun hadde inntekter fra min vanlige jobb, kr 4 500 i ekstra inntekter i august. Så langt i år har jeg hatt ekstra inntekter på kr 19 300, så jeg ligger godt an til å nå målet mitt om minst kr 24 000 i ekstra inntekter i 2018.

Min netto finansformue økte i verdi med kr 69 922 i august, til totalt kr 2 972 096. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Kommentarer (8)

Refinansier kredittkortgjeld og spar tusenvis

Dette er et sponset innlegg.

 

Det begynner nærmest å hope seg opp av kloke hoder som krever økonomiopplæring i grunnskolen. Dette skyldes fortrinnsvis at stadig flere nordmenn havner i gjeldsfella, og spesielt den yngre garde. Inkassogjelden alene er i milliardklassen. I tillegg kommer alle gjeldsproblemene som enda ikke har havnet i innboksen til inkassoselskapene.

Hva koster kredittkortgjelden?
De årlige rentene på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 25%. Det finnes både kort som er rimeligere og de som er merkbart dyrere, enda sistnevnte er i mindretall. Effektiv rente, der gebyrer tas med, er naturligvis høyere. I regnestykket er det også viktig å inkludere den rentefrie betalingsperioden, sier Entercard.no.

Basert på dette kan vi grovt sett påstå at for hver ti tusen kroner vi skylder kredittkortselskapet, betaler vi en avgift på over 2 500 kroner i året. Til sammenligning vil samme sum koste omtrent 250 kroner (2,5% rente) på et typisk boliglån.

Gang med antallet kort
Hvem har kun ti tusen kroner i kredittgjeld, og hvem har kun ett kort? Dessverre er slike tall utopiske for et økende antall personer med gjeldsproblemer. Summen av gjeld er ofte langt høyere, og mange har i tillegg gjeld fra flere kredittkort på samme tid. Uansett hvor stor gjelden er, kostnadene er skyhøye sammenlignet med andre låneformer.

Men vi betaler jo ned på gjelden…
Riktignok betaler de fleste ned på kredittgjelden, og renteberegningen endres derav månedlig. Samtidig vet vi imidlertid at mange har kontinuerlig gjeld til kredittselskapene, og ny kreditt tas opp like raskt (og ofte raskere) enn den betales tilbake. Dette er den berømte gjeldsfella, der kostnadene til slutt blir så høye at de er vanskelige å betjene. Derfra er ikke veien lang før vi risikerer inkassosaker og betalingsanmerkninger.

Slik sparer du 22 500 kroner på ett år
Tenkt at du skylder 100 000 kroner til et eller flere kredittkortselskap, blir totalkostnadene per år omtrent 25 000 kroner. Dette kan du refinansiere med et lån, så fremt du er kredittverdig og finner en velvillig bank. Har du mulighet til å bake gjelden inn i et boliglån, vil kostnadene dine bli omtrent 2 500 kroner per år, om vi fortsatt legger til grunn samme rente som ovenfor.

Ett hundre tusen kroner betales sjelden ned i løpet av et år. Legger vi til kostnadene for det antallet år du bruker på nedbetalingen, blir innspart sum betydelig høyere.

Mye billigere selv med forbrukslån
Om du ikke har boliglån å benytte deg av, og i stedet refinansierer med et usikret forbrukslån, vil kostnadene bli høyere enn om du refinansierer med boligen som sikring. Rentetilbudene vil også variere langt mer. På forbrukslån fastsettes rentene basert på låntakerens kredittscore, og kan være fra omtrent 8% og helt opp til 20% i de verste tilfellene. Kostnadene på den refinansierte gjelden blir dermed et sted mellom 8 000 kroner og 20 000 kroner i vårt regnestykke. På lik linje med lån uten sikkerhet har du rett til å betale ned all utestående gjeld på et kredittkort når du selv ønsker.

I tillegg til innsparte renteutgifter, betaler vi også et færre antall månedlige gebyrer. Som vi ser; her er det uansett penger å spare sammenlignet med hva kortselskapet krever, selv for de som ikke får de billigste forbrukslånene.

Veien til rimelig gjeldslette uten sikkerhet
Hvis det ikke er aktuelt å bruke bolig som sikring for refinansieringen, er det spesielt om å gjøre å sammenligne prisene fra de enkelte bankene. At rentetilbudene baseres på søkerens kredittscore, utelukker slettes ikke store prisforskjeller. Du bør derfor sende søknader til så mange banker som mulig, og dermed gi deg selv et bedre sammenligningsgrunnlag.

Her kan det lønne seg å bruke sammenligningssider som forbrukslån.no, eller gå via en av de mange låneformidlerne. Oversikt over formidlere finner du også på portaler som den vi nettopp nevnte.

Klippe kortene i to?
Selv om kredittkortene blir noe svartmalte i denne sammenhengen, er det ikke til å komme bort ifra at de også har sin nytteverdi. Problemene med kortene er sterkt knyttet til de tilfellene der brukeren opparbeider seg høy gjeld. Er du av typen som drar kortene litt for lett, vil nok de fleste økonomer anbefale at du klipper kortet i to. Er du av den mer forsiktige og økonomiske typen, havnet du neppe i elendigheten uansett.

Husk at kortene leveres med en rentefri nedbetalingsperiode, som i gjennomsnitt utgjør 45 dager (kilde: kredittkortinfo.no). Betaler du tilbake alt du skylder innen den tiden bør det ikke stå noe i veien for å bruke et kredittkort.

Hva du enn velger å gjøre med kredittkortet og gjelden, bruk aldri kortet til å nedbetale kravene. Det er det samme som å utsette problemene, i tillegg til at du sannsynligvis pådrar deg enda høyere kostnader.

Kommentarer (1)

Jeg digger sykkelen min

Jeg digger sykkelen min. Den gir meg en herlig frihetsfølelse, selv om dette i praksis vil si i maks et par mils omkrets fra der jeg bor. I denne lille delen av verden er imidlertid sykkelen min det beste framkomstmiddelet. Å gå tar ofte for lang tid, og bilen kan ikke kjøre overalt.

Jeg digger sykkelen min. Den har blitt noen år gammel nå, og det gjør at jeg må fikse litt på den til tider. For en som jobber på kontor gir det imidlertid en god følelse å gjøre noe praktisk, og det å få litt olje og skitt på fingrene gjør meg ingenting. De siste årene har jeg blant annet byttet dekk, skiftet en pedal, justert giret og oljet bevegelige deler.

Jeg digger sykkelen min. Jeg sykler nesten uansett vær, så av og til er jeg på hjul når det regner, blåser og hagler. Vi moderne mennesker kan beskytte oss mot det meste og velge å ikke oppleve ubehag forårsaket av dårlig vær, men jeg tror vi har godt å kjenne litt på at vi bor i et land der vi har alle slags vær. Jeg vil imidlertid legge til at jeg ikke er av den supertøffe typen. Jeg kjenner mange som utsetter seg for langt mer vær og vind enn meg, men likevel, å kjenne at regnet pisker mot ansiktet en gang i blant tror jeg at jeg bare har godt av. Jeg er nesten aldri langt unna en varm kopp kaffe eller en varm dusj, så det er ikke noe synd på meg.

Jeg digger sykkelen min. I mange år hadde jeg barnesete på den, og alle mine tre barn har sittet mye på sykkel. Stort sett har de likt det veldig godt, selv om størstemann hadde en tendens til å sovne og hvilte hodet mot ryggen min da vi syklet. Jeg likte godt å sykle med barna på sykkelen, men det jeg aldri ble vant til var å sykle med tomt barnesete. Barnesetet var festet såpass godt at det var veldig tungvint å ta det av og på, så jeg syklet i mange år også mye med tomt barnesete. Et tomt barnesete beveger seg og bråker litt når man sykler, og det likte jeg aldri noe særlig. Nå sykler alle ungene selv, så jeg har tatt av av barnesetet.

Jeg digger sykkelen min. Det er lite som er 100 % miljøvennlig, men en sykkel er i hvert fall ikke noen versting, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet når jeg bruker den, slik jeg har når jeg fyrer opp bilen.

Jeg digger sykkelen min. For meg er sykling transport og mosjon, ikke trening. Jeg trener også, men da er det stort sett snakk om jogging og styrketrening. Jeg tror imidlertid det er viktig å også være aktiv i hverdagen, og ikke bare drive med systematisk og målbevisst trening. Samme tankegang ligger bak at jeg ikke har robotgressklipper eller snøfreser eller ikke leier inn noen for å støvsuge huset. Jeg syns ikke det er direkte morsomt å klippe plenen, måke snø og støvsuge huset, men det bidrar til at jeg er mer aktiv i hverdagen, og det tror jeg er veldig bra for helsen. Bra for miljøet og lommeboken er det også.

Jeg digger sykkelen min. I og med at jeg vedlikeholder den selv, er den veldig billig i drift. Den kostet noen tusen da jeg kjøpte den for mange år siden, men de årlige driftskostnadene er svært lave. Bilen min faller sannsynligvis mer i verdi på noen få dager enn det sykkelen min koster meg hvert år.

Jeg digger sykkelen min.

 

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Tidsstyring (13/24)

Hvilke resultater du klarer å skape de neste årene, avhenger i stor grad av hvordan du bruker tiden din. Vi har alle de samme 24 timene til rådighet hver dag, men det er veldig stor forskjell på hvordan vi bruker disse timene. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte, og dette er temaet for det trettende innlegget i min serie om økonomisk uavhengighet.

For meg handler god tidsstyring om to ting. For det første må man være veldig bevisst på hva man ønsker å bruke tid på. Er man ikke det, blir det fort slik at man er travelt opptatt med å gjøre alt mulig rart i løpet av dagen, men får utrettet svært lite. For det andre kan det være smart å lære seg noen strategier og teknikker for å bli mer effektiv når man skal gjøre det man ønsker å bruke tid på.

I dette innlegget skal jeg gi deg elleve tips om hvordan du kan få mer ut av tiden din. Sannsynligvis vil ikke alle disse tipsene passe for akkurat deg, så velg dem som du tror vil fungere best. Det meste av dette er ikke særlig komplisert, men som Jim Rohn sa «What is easy to do is also easy not to do.» Det handler om å gjøre det man vet man bør gjøre i praksis. Hvis utgangspunktet ditt er at du sløser bort mye tid i løpet av dagen, kan det å følge noen av disse tipsene øke produktiviteten din veldig mye.

  1. Først det grunnleggende – nok søvn, variert kosthold, mosjon og stabil vekt. Det å ta godt vare på helsen er utrolig viktig for at du skal ha et høyt energinivå og for at du skal få gjort mye. Det er mange meninger om hva det innebærer å ta godt vare på seg selv, men for meg handler det mest om å få nok søvn, ha et variert kosthold, sette av tid til mosjon og å holde en stabil vekt. I tillegg har de fleste av oss et visst behov for sosial kontakt for å fungere bra.
  2. Et «balansert» liv er neppe realistisk. Å leve et balansert liv, i den betydning at man setter av litt tid til å gjøre alt det man vil gjøre, er for de fleste den sikre veien til middelmådighet. La meg ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker blant annet å jobbe mye (for å generere en høy inntekt, slik at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig), være mye sammen med barna mine, trene mye, gå lange turer mens jeg hører på podcaster, lese mye, skrive mange innlegg på denne bloggen, gå på kino og teater, reise, lage og spille musikk, lage mat, gå på pub med kamerater og utføre frivillig arbeid. I tillegg ønsker jeg selvsagt å få nok søvn. Utfordringen er at hvis jeg summerer opp den tiden det vil ta å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre, så trenger jeg minst 40 timer per døgn. Hva kan jeg så gjøre med det? En mulighet er å kutte ned på tidsbruken på alt det jeg ønsker å gjøre, slik at jeg får tid til å gjøre litt av alt innenfor de 24 timene jeg har til rådighet hver dag. En slik løsning kan kanskje fungere for noen, men jeg ville ikke ha vært særlig fornøyd med det. Gjør man bare litt av noe, vil man aldri bli særlig flink, og det er for meg lite tilfredsstillende på lang sikt. Jeg er derfor veldig bevisst på at jeg er nødt til å prioritere bort noen ting, slik at jeg får mer tid til å gjøre andre ting. Jeg har for eksempel valgt å bruke veldig lite tid på kino, teater og turer på pub med kamerater.
  3. Kutt ned på tiden du bruker på nyheter. Nyheter kan være sterkt avhengighetsskapende, og det gjør at mange bruker veldig mye tid på dem. De fleste har imidlertid slett ikke behov for å være så veldig oppdatert på alt det som skjer i verden, så dette er i stor grad bortkastet tid. Noen velger å kutte ut nyheter helt, men jeg syns ikke du trenger å gå så langt. Det kan være greit å ha litt oversikt over hva som rører seg, men 10-15 minutter hver dag holder i massevis for meg.
  4. Få kontroll på tiden du bruker på sosiale medier. Sosiale medier kan også være veldig avhengighetsskapende, og noen er så hektet at de nesten bruker hele dagen på Facebook, Twitter, Instagram, Snapshat og andre sosiale medier. Sliter du med at du bruker alt for mye tid på sosiale medier, vil jeg anbefale å definere noen helt konkrete grenser for bruken. Hva med ingen sosiale medier før etter lunsj hver dag? Eller sosiale medier i ti minutter på morgenen, etter lunsj og på kvelden? Eller slette app-versjonene slik at du må logge deg på hver gang du skal inn? Finn noen grenser som kan fungerer for akkurat deg.
  5. Vær bevisst på hva du bruker selvdisiplinen din på. Noen sammenligner selvdisiplinen med batteriet i en mobiltelefon. Hvis du lader mobilen på natten og bruker den på dagen, vil gradvis batteriet tappes i løpet av dagen. Slik er det også med selvdisiplinen vår. Den er gjerne på topp når vi er uthvilte og på bunn når vi er slitne, sultne og trøtte. Det beste du kan gjøre for å omgå dette problemet, er å etablere gode og varige vaner. Ofte vil det kreve en del selvdisiplin å innarbeide en ny god vane, men når den først er på plass, kreves det som regel ikke så mye selvdisiplin å vedlikeholde den.
  6. Sett av fokustid. Mange av oss er store deler av dagen omgitt av en rekke forstyrrelser. Fokustid innebærer at man i størst mulig grad forsøker å fjerne alle forstyrrelser, slik at man kan ha fullt fokus på det man skal gjøre. La oss for eksempel tenke oss at du har en veldig viktig oppgave du må får gjort på jobb, men at du stadig blir forstyrret. Kollegaer kommer innom kontoret ditt, du får stadig nye e-post, du er veldig nysgjerrig på om du får noen likes på det morsomme bildet du la ut på Facebook i morges og du føler et stekt behov for å lese alle anmeldelser av konserten som favorittbanden ditt hadde i går. Multitasking er blitt et buzzword, men realiteten er at du ikke kan gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Du kan gå en tur mens du hører på en lydbok, men du kan ikke skrive et godt blogginnlegg samtidig som du svarer på e-post. I det siste eksempelet vil du være nødt til å stadig bytte mellom det å skrive blogginnlegget og det å svare på e-post, og hver gang du bytter oppgave vil du ha behov for litt omstillingstid. Hvis det å skrive blogginnlegget tar to timer og det å svare på e-post tar en time, vil du kanskje måtte bruke totalt fem timer hvis du prøver å gjøre begge delene samtidig. Å sette av fokustid kan da være en mye bedre løsning. Slå av alle elektroniske varslinger, lukk kontordøren (hvis du har enekontor), informer de rundt deg om at du trenger tid til å jobbe alene med noe viktig og bestem deg for at du den neste timen kun skal jobbe med en enkelt oppgave. Det kan kreve litt trening å bli god på dette, men når du først mestrer denne teknikken, vil du neppe gå tilbake til multitasking igjen.
  7. Vær bevisst på hvilke omgivelser du trives best i. Selv om jeg absolutt vil anbefale deg å prøve fokustid, så har vi mennesker noe ulike preferanser når det gjelder hvilke omgivelser vi foretrekker når vi skal være produktive. Behovet for kontakt med andre og i hvor stor grad vi takler støy i omgivelsene varierer mye. Selv er jeg på mitt mest produktive når jeg får sitte helt alene i et rom med minst mulig støy, mens andre liker å høre på musikk eller sitte på kafé når de skal jobbe. Vær bevisst hva som fungerer for akkurat deg, og gjør det du kan for å tilbringe mest mulig tid i omgivelser som du trives i.
  8. Vær bevisst din naturlige døgnrytme. Når på døgnet vi er mest opplagte og produktive, er også noe som varierer mye. Noen er typiske morgenmennesker (jeg er en av dem), andre er mest opplagt på kvelden, mens atter andre har et mer jevnt energinivå utover dagen. Ta hensyn til din naturlige døgnrytme, og legg de mest krevende oppgavene til de tidene av døgnet da du er mest opplagt.
  9. Del opp større oppgaver i mindre deloppgaver. Store oppgaver kan virke overveldende, og man kan fort miste motet hvis man tenker for mye på hvor mye som må gjøres. Store oppgaver bør derfor deles opp i mindre deloppgaver, som man fullfører en og en uten å tenke for mye på alt som må gjøres totalt sett. Fokus og energi brukes på den ene oppgaven man holder på med til enhver tid.
  10. Gi deg selv frister. De fleste av oss jobber best under et visst press, og noen av oss jobber kun under press. Da jeg studerte husker jeg at mange av mine medstudenter uten større problemer klarte å få gode karakterer på de normale fagene som gikk over ett semester, der det underveis var flere innleveringer og til slutt en eksamen. Da vi i siste semester skulle skrive siviløkonomoppgaven derimot, var det veldig mange som ikke klarte å gjøre det på normert tid, og måtte be om utsettelse. Hvorfor var det slik? Jeg tror det primært handlet om at det i siste semester var mye mindre press på å jobbe jevnt. Man hadde en dato for innlevering å forholde seg til, men den var så langt fram i tid at den ikke fungerte som en motiverende faktor. Når denne datoen nærmet seg, begynte man å jobbe, men jobben var så stor at det ikke var mulig å gjøre den på noen få uker. En langt bedre løsning hadde vært å bruke litt tid i starten på semesteret til å definere en framdriftsplan med konkrete frister. Frister påvirker nemlig adferden vår, også når vi definerer dem selv.
  11. Begynn dagen med en kjedelig eller vanskelig oppgave. Vi mennesker har en lei tendens til å utsette det vi syns er kjedelig og vanskelig. Mange starter dagen med noe enkelt og morsomt, med mål om å gjøre de kjedelige og vanskelige oppgavene senere på dagen. Men dagen går og motivasjonen til å gå løs på de kjedelige og vanskelige oppgavene blir ikke noe større, og man utsetter disse oppgavene til neste dag. Da er det samme runde om igjen, og man ender opp med en lang liste med kjedelige og vanskelige oppgaver som man aldri får gjort. Det å ha en slik liste med uløste oppgave kan være både et praktisk problem og en vesentlig stressfaktor som krever mye mental energi. En langt bedre løsning, som vil kreve litt selvdisiplin i starten, er å ha som regel at man hver dag skal begynne med en kjedelig og vanskelig oppgave. En lignende vri, som kan passe bedre for noen, er å sette seg ned søndag kveld og skrive ned 3-5 kjedelige og vanskelige oppgaver som man skal gjøre kommende uke.

Ressurser

  • Boken The one thing av Gary Keller og Jay Papasan er den beste jeg har lest om tidsstyring.
  • I 2017 skrev jeg en egen Tidsstyringsskole på denne bloggen, der jeg diskuterte dette temaet mer utfyllende.

Kommentarer (4)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.