Millionærskolen – Oppgave 3

Har du utført oppgave 1 og 2? Hvis ja – flott! :-) Hvis nei – hva venter du på? ;-)

Tredje oppgave er den siste som går på det å kutte kostnadene:

  • Kjør bil bare halvparten av det du vanligvis kjører kommende uke. 

Denne oppgaven er selvsagt bare aktuell for de av dere som har bil, men det vil jeg tro at mange av dere har. Det finnes mange feiloppfatninger når det gjelder biløkonomi. En av feiloppfatningene er at når man først har bil, så koster det ikke så mye å bruke den. De som hevder dette, sier at den største kostnaden ved å ha bil er verdifallet, og at dette kommer uansett om bilen er på veien eller står i garasjen. Dette er i beste fall en halvsannhet. Det er riktig at en bil faller mye i verdi uansett hvor mye den kjøres, men det er ikke riktig at det er billig å bruke den. Faktisk kostnad ved det å bruke en bil er ofte 2-3 ganger så mye som drivstoffutgiften. Når du skal regne ut hvor mye det koster å bruke bilen på en tur, må du altså gange det du bruker på drivstoff med 2-3 for å få den relle kostnaden.

Oppgave 3 går altså ut på at du kommende uke kun skal kjøre halvparten av det du kjører til vanlig. Hvordan skal du så få til det? Du må selv løse oppgaven, men her er noen tips på veien (no pun intended :-) ):

  • Hvis du har normalt god helse, kan du gå i stedet for å kjøre når du kun skal noen få kilometer.
  • Samle opp flere ærend. Hvis du kommende uke vet at du skal handle klær, hente en pakke på Rema, levere en bok på biblioteket og besøke din gamle tante, ikke la dette blir fire ulike kjøreturer. Ved litt bedre planlegging kan du utføre flere ærend på samme kjøretur, og dermed totalt sett spare mange kilometer med kjøring.
  • Planlegg matinnkjøpene dine nøye. Veldig mange kjører alt for mye pga. at de ikke bruker nok tid på å planlegge matinnkjøpene sine.
  • Bruk kollektive transportmidler. Mange mener at det å ta bussen ikke er like behagelig som det å kjøre, men det meste blir en vane. Selv tar jeg masse buss, blant annet til og fra jobb hver dag.

Kommentarer (2)

Millionærskolen – Oppgave 2

Jeg håper du har gjennomført oppgave 1 og har klart å finne kostnadsposter som du kan kutte med minst kr 1.000 hver måned.

Oppgave 2 er som følger:

  • En helg uten utbetalinger.

For mange av oss som har «vanlige» jobber der vi arbeider på hverdagene og har fri lørdag og søndag, er det slik at vi bruker mye penger i helgene. Etter fem dager på jobb syns vi at vi fortjener å skjemme bort oss selv litt, og dette gjør vi gjerne ved å dra på hotell, se en film på kino, spise ute, spille bowling og lignende. Hensikten med oppgave 2 er å finne fram til måter å bruke tiden på som ikke koster penger. Fra fredag kl. 17.00 til mandag morgen kl. 08.00 skal du ikke gjøre noen innkjøp eller på annet vis bruke penger. Du skal kun spise mat som du allerede har kjøpt inn (sannsynligvis har fryseren og hermetikkskapet ditt bare godt av litt omløp), og du skal fylle hele helgen med aktiviteter som ikke koster penger. Du kan for eksempel rydde på loftet eller i kjelleren, spille brettspill, gå turer i nabolaget, lese et par bøker du har liggende eller se noen filmer på tv.

Avhengig av hvilken situasjon du befinner deg i, er det mulig du må gjøre noen tilpasninger for å klare å gjennomføre denne oppgaven. Det er greit, så lenge du bruker betydelig mindre penger enn du normalt sett gjør på en helg. Poenget er å finne ut hvordan du kan bruke tid på ting som koster lite eller ingen penger.

Kommentarer (2)

2014 – status oktober

  • Sparing denne måneden: kr 15.000
  • Sparing så langt i år: kr 180.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 3
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 45
  • Antall tweets denne måneden: 5
  • Antall tweets så langt i år: 103
  • Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

Oktober ble en middels god måned, både når det gjelder sparing og skriving. Bare to måneder igjen av året nå. Heldigvis ligger jeg godt an til å nå årsmålene mine. :-)

Kommentarer

Millionærskolen – Oppgave 1

Vi er nå ferdige med en teoretiske delen av Millionærskolen. Hvis du har lest alle innleggene som jeg har skrevet fram til nå, i tillegg til alle pensumbøkene, bør du sitte inne med all den informasjonen du trenger for å klare å bli millionær i løpet av de kommende årene.

Men det er selvsagt ikke slik at teori alene vil gjøre deg til millionær. Du kan lese så mange innlegg og bøker du bare vil, men hvis det er det eneste du gjør, så vil du aldri oppnå noen store resultater. Det er hva du bruker all den nye kunnskapen din til som er det avgjørende. Faktiske, praktiske handlinger er det eneste som skaper reelle resultater. :-)

Hvis du husker tilbake til et av de første innleggene i Millionærskolen, så skrev jeg om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å bli millionær:

  1. Du må lære deg å kutte kostnadene dine.
  2. Du må lære deg å øke inntektene dine.
  3. Du må lære deg å investere de pengene du ikke bruker hver måned.

I de kommende innleggene vil jeg komme med flere oppgaver som vil styrke dine ferdigheter på disse områdene. Jeg har stor tro på at man lettere når målene sine hvis man angriper dem fra flere ulike «retninger». La meg nevne et par eksempler for å illustrere hva jeg mener med dette:

  • For noen år siden skulle jeg på en lengre ferie i Spania, og bestemte meg et halvår før jeg skulle dra at jeg ville lære meg litt spansk. Jeg begynte med å låne en enkel innføringsbøk på biblioteket. Denne boka var slett ingen dårlig bok, men det ble raskt fryktelig kjedelig å lese i den. Jeg kom da fram til at jeg skulle angripe mitt mål fra flere ulike retninger. Det første jeg gjorde var å kjøpe meg en spansk Donald-pocket. Donald leste jeg veldig mye da jeg var liten, og jeg syns fortsatt det er morsomt å lese om denne hissige, uheldige anda. I tillegg er språket i Donald relativt enkelt, så det passet fint for en nybegynner som meg. Det neste jeg gjorde var å låne meg noen spanske filmer på biblioteket. De beste av disse så jeg flere ganger, og jeg tvang meg selv til å se mindre og mindre på undertekstene. Videre hørte jeg litt på spansk rock, jeg hørte på intervjuer av spanske personer på Youtube og jeg begynte til og med å lese litt på en spansk matblogg. Resultat: etter seks måneder snakket jeg flytende spansk og da jeg dro til Spania var det mange der som trodde at jeg var født og oppvokst i Spania. Neida, så dyktig ble jeg absolutt ikke. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg ble så veldig flink, men jeg klarte å føre enkle samtaler på spansk, bestille mat på restauranter på spansk osv. Jeg er helt sikker på at jeg aldri hadde klart å lære meg så mye på et halvår hvis jeg kun hadde lest spanske språkbøker.
  • Da jeg begynte å interessere meg for selvutvikling for mange, mange år siden, begynte jeg også med å lese noen bøker. Disse lærte jeg mye fra, men det var først da jeg i tillegg begynte å høre på lydbøker og notere meg gode ideer at læringen virkelig ble god. Det foreløpige siste steget på dette området tok jeg da jeg begynte å skrive på denne bloggen. Å skrive innlegg om det du interesserer deg for er en fantastisk metode å lære på.

Målsettingen min med de oppgavene jeg skal komme med i innleggene framover er altså å utfordre deg til å angripe ditt mål om å bli millionær fra flere ulike vinkler. Den enkelte oppgave vil ikke nødvendigvis føre til kjempestore resultater i seg selv, men de vil utfordre komfortsonen din og få deg til å tenke mer kreativt. Jeg vil derfor sterkt oppfordre deg til å gjennomføre alle oppgavene i Millionærskolen.

Oppgave 1 er som følger:

  • Finn kostnadsposter som du kan kutte med minst kr 1.000 hver måned.

Jeg vil understreke at vi her snakker om et varig kostnadskutt hver måned, og ikke et engangskutt i kun en måned. Du må tenke selv for å klare å løse denne oppgaven, men her er noen tips på veien:

  • Du kan starte med å se nøye på kontoutskriften din for de siste par månedene. Abonnerer du på noen aviser eller tidsskrifter som du fint kan klare deg uten? Er du medlem av et treningsstudio som du ikke trener på? Har du andre typer faste trekk fra kontoen som du uten store ulemper kan få fjernet?
  • Har du gode betingelser på store kostnadsposter som boliglån og forsikringer? Jeg vil anbefale deg å sjekke betingelsene dine på disse områdene minst en gang per år.
  • Kan du kjøre mindre bil og dermed kutte transportkostnadene dine?
  • Kan du være mer strukturert når det gjelder matinnkjøp? Ved å handle fra en liste og kun kjøpe mat en eller to ganger per uke kan mange spare mye penger.

Til slutt vil jeg bare spørre deg om følgende: er du virkelig interessert i å bli millionær, eller syns du bare dette er morsom lesning? Hvis du virkelig er interessert, så bør du absolutt gjøre denne oppgaven, og du bør begynne allerede i dag. Ikke nøl, kom igjen, gjør det nå!!! :-)

Kommentarer (4)

Millionærskolen – Obligasjonsfond, pengemarkedsfond og bankinnskudd

Det finnes mange ulike typer verdipapirfond som man kan investere i. Jeg har tidligere i Millionærskolen skrevet mye om aksjefond, men det er også noen andre typer fond som du med fordel kan ha litt kjennskap til. De mest aktuelle å investere i for vanlige privatpersoner er obligasjonsfond (investerer primært i rentepapirer med mer enn ett års løpetid) og pengemarkedsfond (investerer primært i rentepapirer med mindre enn ett års løpetid). I tillegg kan man selvsagt plassere penger på en god, gammeldags bankkonto.

Det finnes en rekke ulike varianter av både obligasjonsfond og pengemarkedsfond, så dette er et stort tema. I Millionærskolen vil jeg imidlertid begrense meg til noen generelle betraktninger rundt det å investere i denne typen fond.

  • Forventet avkastning er høyere i obligasjonsfond enn i pengemarkedsfond, men risikoen er også høyere. Forventet avkastning i pengemarkedsfond er omtrent den samme som den du kan oppnå ved å plassere penger på en god høyrentekonto, mens forventet avkastning i obligasjonsfond ligger et sted mellom det du kan oppnå på en høyrentekonto og forventet avkastning i aksjefond.
  • Pengemarkedsfond kan benyttes som et alternativ til høyrentekonto, og kan derfor brukes til din økonomiske buffer. Dersom du har boliglån eller annen type gjeld, oppnår du i de fleste tilfeller en høyere avkastning ved å betale ned på gjelden enn ved å sette penger i et pengemarkedsfond.
  • Ulike obligsjonsfond investerer i ulike typer obligasjoner. De mest «trygge» obligasjonsfondene investere i statsobligasjoner utstedt av land som er i en god og stabil økonomisk situasjon. På den andre enden av skalaen har vi de fondene som investerer obligasjoner utstedt av usikre selskaper (junk bonds). Hvilken type obligasjoner det enkelte fond investerer i vil framgå av fondets prospekt. Hvilken avkastning du kan forvente, avhenger helt av hvilken type obligasjoner som fondet du vurderer investerer i. Et viktig poeng å ta med seg er at de mest trygge obligasonsfondene som regel ikke vil oppnå en høyere avkastning enn normal lånerente. Har du boliglån eller annen type gjeld og ønsker å investere i et obligasjonsfond, bør du derfor velge et fond som tar noe høyere risiko.
  • I tillegg til rene obligasjonsfond, finnes det også mange fondsselskaper som selger såkalte kombinasjonsfond. Dette er fond som for eksempel investerer 50 % av midlene i aksjer og 50 % av midlene i obligasjoner. En slik fordeling kan være fornuftig på mange måter, men ofte har slike fond høyere kostnader enn det man kan oppnå ved selv å spre midlene sine i flere fond. Generelt vil jeg derfor ikke anbefale kombinasjonsfond.

I mange investeringsbøker anbefales det at man investerer langsiktig både i aksje- og obligasjonsfond. I mange tilfeller vil aksjefond gjøre det godt i perioder der obligasjonsfond gjør det dårlig, og vice versa. Dette gjør at en portefølje som er satt sammen av andeler i både aksje- og obligasjonsfond, vil gi en jevnere avkastning enn en portefølje som kun består av aksjefondsandeler. Et aksjefond kan i ekstreme tilfeller halvere seg i verdi i løpet av ett år. Har du halvparten i aksjefond og halvparten i obligasjonsfond, vil du sannsynligvis aldri oppleve en så sterk verdinedgang på ett år. Det kan også være lurt å rebalansere porteføljen sin med jevne mellomrom (for eksempel en gang per år). La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å investere kr 10.000 i et aksjefond og kr 10.000 i et obligasjonsfond hver nyttårsaften i årene framover. Etter ett år har aksjefondsandelene dine sunket i verdi til kr 9.000, mens andelene dine i obligasjonsfondet har steget i verdi til kr 12.000. Når du så skal plassere nye kr 20.000 i disse fondene, kan det være en god ide å ikke investere kr 10.000 i hvert av fondene, men heller kr 11.500 i aksjefondet og kr 8.500 i obligasjonsfondet (slik at du totalt har like mye i de to fondene ved starten av år to). Investerer du på denne måten hvert år, vil du alltid investere mest i det markedet som har gjort det dårligst foregående år. Man vil da over tid kunne oppnå en jevnere avkastning.

Kommentarer

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 9, følelsesmessig kontroll

Veldig mange (sannsynligvis de fleste) av de som prøver seg i aksjemarkedet taper penger. Hvorfor er det slik? Er det fordi markedet er så komplekst at det kreves en uvanlig høy intelligens for å lykkes? Det er kanskje nærliggende å tro at det finnes en slik sammenheng, men sannheten er at det er mangel på følelsesmessig kontroll som gjør at så få lykkes. Jeg har skrevet det før og kommer helt sikkert til å skrive det igjen – i aksjemarkedet er du selv din verste fiende! Nå gjelder riktignok ikke dette bare i aksjemarkedet, men også på mange andre områder i livet. Hadde vi mennesker ikke vært styrt av følelser, så hadde for eksempel svært få av oss vært ufrivillig overvektige. Spis kun 90 % av den energien du forbrenner hver dag, og hold fram med det til du har nådd din idealvekt. Så utrolig enkelt, men i praksis likevel svært vanskelig for de fleste.

I aksjemarkedet kommer altså noen av de verste sidene av oss mennesker til syne. Her er noen eksempler:

  • Vi har dårlig selvdisiplin og klarer ikke å holde oss til systemet vårt.
  • Vi glemmer elementær sannsynlighetsregning.
  • Vi kjeder oss og gjør unødvendige endringer i systemet vårt pga. dette.
  • Vi er utålmodige og forventer raske resultater.
  • Vi tar ikke ansvaret for egne handlinger og skylder på megleren, sjefsstrategen eller markedet når vi taper penger.
  • Vi får overdreven tro på egne evner når tilfeldigheter gjør at vi tjener noen raske penger.

Mye av dette handler om å utvikle selvdisiplinen sin. Dette er svært vanskelig for mange, men er du motivert og legger ned endel arbeid, er det fullt mulig å styrke selvdisiplinen. Selvdisiplinen smitter forøvrig fra område til område, så dersom du klarer å utvikle god selvdisiplin på ett område, vil du automatisk ha bedre forutsetninger for å utvikle den også på andre områder.

Det er særlig tre følelser som gjør at mange opptrer irrasjonelt i markedet. Disse er håp, frykt og grådighet. La oss se litt nærmere på disse tre følelsene og hvorfor akkurat disse så ofte fører til tap i markedet.

Håp

Å basere seg på håp i aksjemarkedet er en særdeles dårlig strategi. Du må ha et system som over tid sannsynligvis vil skape meravkastning, ikke et som du bare håper vil skape meravkastning. Du må basere deg på «kalde» analyser av fakta i markedet; håp har ingen plass i slike analyser.

Frykt

Frykt kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som har steget mye i verdi. Du begynner da å frykte at aksjen vil komme til å falle i verdi, og lar du deg styre av frykten, selger du aksjen kun på grunn av at du frykter en kursnedgang. Veldig mange har solgt aksjer for tidlig nettopp på grunn av dette. Skal du lykkes i aksjemarkedet, må du ri på vinnerne. Å selge for tidlig er en veldig vanlig årsak til at mange ikke klarer å skape meravkastning.

Grådighet

Grådighet kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som først har steget mye i verdi, men som deretter har falt en del tilbake. En vanlig reaksjon da er å bestemme seg for at man skal selge når aksjen er tilbake på det nivået den var på før den begynte å falle i verdi. Problemet med dette er at du da velger å sitte på, og ikke selge, en aksje som for tiden er en taperaksje.

Det er særdeles viktig at du forstår den betydningen håp, frykt og grådighet kan ha. I forrige innlegg skrev jeg at hemmeligheten bak det å lykkes i aksjemarkedet var å «kutte tapene og ri på vinnerne». Hvis du lar deg styre av tro, frykt og grådighet vil du gjøre det motsatte av dette. Håpet vil gjøre at du ikke legger ned nok arbeid i å utarbeide et skikkelig system, frykten vil gjøre at du selger vinneraksjene dine for tidlig og grådigheten vil gjøre at du ikke selger taperaksjene dine.

Finnes det så noen kur mot dette? Styres ikke vi mennesker vel så mye av følelser som av fornuft, slik at vi er dømt til å tape penger i et spill der følelsene våre motarbeider oss? Heldigvis er det mulig å gjøre noe med dette. Det er slett ingen enkel oppgave, men det lar seg gjøre. Her er mine fem beste tips for å klare det i praksis:

  1. Vær bevisst følelsene håp, frykt og grådighet når du kjøper og selger aksjer.
  2. Design systemet ditt når du er avslappet og ikke har mye penger investert.
  3. Ikke ta beslutninger om kjøp og salg når markedet stresser deg. Følg systemet ditt slavisk. Systemet ditt kan selvsagt oppdateres og endres, men du bør aldri gjøre dette i «kampens hete».
  4. Les jevnlig gode aksjebøker. Å lese om hva som har ført til at andre har lyktes, kan bidra til at du selv tar bedre beslutninger.
  5. Ikke invester penger i aksjemarkedet som du trenger til noe annet i nær framtid. Slike penger har du gjerne et følelsesmessig forhold til.

Kommentarer (2)

2014 – Status august og september

De siste ukene har vært så hektisk både på jobb og privat at jeg har dessverre har hatt alt for lite tid til å skrive blogginnlegg. Jeg glemte til og med å legge ut statusoppdatering etter august. :-(

Status for august:

  • Sparing denne måneden: kr 20.000
  • Sparing så langt i år: kr 150.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 5
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 40
  • Antall tweets denne måneden: 8
  • Antall tweets så langt i år: 97
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

August ble en god måned, både når det gjelder sparing og skriving. Karakter på egen innsats settes derfor til 1. :-)

Status for september:

  • Sparing denne måneden: kr 15.000
  • Sparing så langt i år: kr 165.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 2
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 42
  • Antall tweets denne måneden: 1
  • Antall tweets så langt i år: 98
  • Karakter på egen innsats: 3 (lite fornøyd)

Som nevnt har det vært veldig hektisk de siste ukene, noe som har resultert i få blogginnlegg og tweets. I tillegg skal jeg reise bort i høstferien i år. Denne turen betalte jeg i september, og det gjorde at sparingen heller ikke ble all verden denne måneden. Karakter på egen innsats settes derfor til 3.

Kommentarer

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 8, et godt oppfølgingssystem

Som jeg har vært inne på tidligere, så er det vanskeligste med det å opptre i aksjemarkedet å vite når man skal selge en aksje. I et tidligere innlegg listet jeg opp fire viktige spørsmål som et godt oppfølgingssystem må besvare. I dette innlegget skal vi se nærmere på disse fire spørsmålene.

Spørsmål 1 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?

Du har kanskje hørt snakk om «stop-loss»? En stop-loss sier noe om når du skal selge en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den. Å ha en klart definert stop-loss før man kjøper en aksje, anser jeg som ekstremt viktig. Grunnen til at dette er så viktig, er at det å bevare kapitalen er av avgjørende betydning for å overleve i aksjemarkedet. Taper du 10 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på om lag 11 % på den restererende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette bør i de fleste tilfeller være fullt mulig. Taper du imidlertid 90 % av kapitalen din, må du etterpå ha en verdistigning på hele 900 % på den resterende kapitalen for å komme tilbake til utgangspunktet. Dette vil nesten være umulig på kort sikt. For nybegynnere vil jeg anbefale en stop-loss på 10 %. Kjøper du en aksje til kurs kr 100, bør du altså selge den dersom den faller i kurs til kr 90. Og det er viktig å følge en slik stop-loss slavisk. Ikke noe synsing om årsaken til at aksjen har falt og at du har tro på at den vil stige igjen. En slik tankegang har ruinert mange. Dersom en aksje faller 10 % i verdi etter at du har kjøpt den, er det alt du trenger å vite for å kvitte deg med den. Selg aksjen, glem den og se framover. Etter hvert som du får litt mer erfaring, kan du velge en annen prosent. Mange profesjonelle bruker ikke en bestemt prosent, men har ulike stop-losser for ulike aksjer avhengig av hvor volatile aksjene er. Dette er imidlertid en avansert form for stop-loss som du eventuelt kan eksperimentere med etterhvert som du får mer erfaring. Det viktigste med en stop-loss er imidlertid ikke at den er satt på et optimalt nivå, men at du faktisk bruker den i praksis!

Spørsmål 2 – Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg, kan hemmeligheten bak suksess i aksjemarkedet uttrykkes i den enkle setningen «kutt tapene og ri på vinnerne». Første del av setningen ivaretar du ved alltid å bruke stop-loss. Andre del av setningen ivaretar du ved ikke å selge en aksje som er inne i en stigende trend. At en aksje har steget 50 % i verdi etter at du kjøpte den er altså ikke noen god grunn til at du bør selge den. Du vil aldri oppleve de virkelige store gevinstene hvis du selger vinneraksjene dine for tidlig.

Spørsmål 3 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?

Det er flere måter å tape penger på i aksjemarkedet. Den mest opplagte måten er selvsagt at man kjøper aksjer som faller i verdi etter at man har kjøpt dem. En annen måte er å sitte på aksjer som står på stedet hvil over en lengre periode. Tapet i dette tilfelle er ikke så direkte som det man får ved å kjøpe aksjer som faller i verdi, men mer indirekte ved at man binder kapital i stillstående aksjer i stedet for å kjøpe aksjer som er inne i en positiv trend. En konkret teknikk for å unngå at man sitter på denne typen aksjer, er noe som kalles «time-stop». En slik type stop sier noe om hvor mye en aksje må bevege seg i løpet av en gitt periode før du selger den. Hvor du skal sette en time-stop avhenger helt av hvor aggressivt system du følger. Dersom man investerer på lang sikt i verdiaksjer, er det ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før aksjenene man kjøper begynner å stige i verdi. Følger man et slikt system, vil jeg derfor anbefale en veldig lang time-stop, eller ingen time-stop. Investerer man mer kortsiktig, bør man imidlertid også ha en kortere time-stop. En helt konkret time-stop som jeg selv har brukt er at dersom en aksje jeg kjøper ikke har steget mer enn 5 % i verdi etter tre måneder, så selger jeg den.

Spørsmål 4 – Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?

Dette er kanskje det vanskeligste spørsmålet å svare på. Det finnes imidlertid en egen type stop som man kan bruke for å avgjøre når man skal selge en aksje som allerede har steget endel i verdi. Denne stopen heter «trailing-stop» og er en stop-loss som du «flytter» med deg etterhvert som aksjen stiger i verdi. I spørsmålet ovenfor har for eksempel aksjen steget fra kurs kr 100 til kurs kr 200, og deretter begynner den å falle i verdi. Har man da definert en trailing-stop på 20 %, så selger man aksjen dersom den faller til kurs kr 160 (altså 20 % under toppkursen på kr 200). Akkurat som med stop-loss finnes det ikke noe fasitsvar på akkurat hvilken prosent man bør legge seg på. Jeg vil imidlertid anbefale å bruke en større prosent på en trailing-stop enn på den vanlige stop-loss. Bevar kapitalen gjennom å bruke en ganske liten stop-loss, men gi vinneraksjene dine anledning til å svinge seg litt på vei oppover igjennom å bruke en noe romsligere trailing-stop.

Kommentarer (2)

Millionærskolen – Syvende pensumbok

I Millionærskolen er det som tidligere nevnt tre pensumbøker om aksjemarkedet. Syvende pensumbok er den moderne klassikeren:

  • How to make money in stocks – William O’ Neil

How to make money in stocks er en gullgruve for alle som ønsker å lykkes med enkeltaksjer. Boken handler primært om hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn, men den gir også en rekke tips om hvordan man skal følge opp de aksjene man kjøper.

Kommentarer (1)

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 7, hvordan skaffe seg et fortrinn

I forrige innlegg så vi på de tre forholdene man må ha kontroll på for å lykkes med investering i enkeltaksjer. Disse var:

  1. Et fortrinn
  2. Et system for oppfølging
  3. Følelsesmessig kontroll

I dette innlegget skal vi se nærmere på det første av disse forholdene, nemlig fortrinn. Med fortrinn mener jeg at du må vite noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Før vi ser på hvordan du kan kan skaffe deg et fortrinn, skal vi imidlertid se på noen faktorer som er viktige å være klar over når det gjelder fortrinn:

  • Fortrinn er i mange tilfeller ferskvare. Et fortrinn vil kun fungere så lenge ikke alt for mange utnytter det. Dersom fortrinnet blir så kjent at «alle» prøver å bruke det, vil det i de fleste tilfeller opphøre å fungere som et fortrinn. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss tenke oss at et stort meglerfirma finner ut at aksjer i børsnoterte selskaper som har en toppsjef som kjører Mercedes, i gjennomsnitt gjør det bedre enn andre aksjer, og at de formidler dette funnet i en næringslivsavis. Dette blir raskt snappet opp av andre aviser, blogger og forum, og lister over hva slags biler toppsjefene kjører begynner å spre seg. Dette fører til økt etterspørsel etter aksjer i selskaper hvor toppsjefen kjører Mercedes, og aksjekursene i disse selskapene øker. Etter en stund vil imidlertid etterspørselsveksten avta, og fortrinnet vil forsvinne. Når du finner et godt fortrinn, bør du derfor ikke snakke for høyt om det. Hold det for deg selv og utnytt det så lenge som mulig.
  • Mange fortrinn er avhengige av et gitt «markedsklima». Det er i hovedsak tre retninger aksjemarkedet kan bevege seg i – det kan bevege seg oppover, nedover eller sidelengs. Et fortrinn som fungerer godt når totalmarkedet er inne i en sterk positiv trend, trenger slett ikke å fungere like godt når markedet beveger seg sidelengs. I tillegg er det slik at det varierer hvilke aksjer som er «hotte». I enkelte perioder er aksjer i spesifikke bransjer, for eksempel finansaksjer, i vinden. Andre ganger er det slik at aksjer i mindre selskaper gjør det bedre enn aksjer i de største selskapene. Når du finner et fortrinn, bør du derfor prøve å finne ut i hvilken grad fortrinnet avhenger av et gitt markedsklima. Dette er det ikke alltid så lett å finne ut av, men det er likevel viktig å være klar over at mange fortrinn kun fungerer godt i enkelte perioder.
  • Ingen fortrinn er perfekte. Som jeg skrev innledningsvis, så har du et fortrinn dersom du vet noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Du vil sannsynligvis aldri finne et perfekt fortrinn, altså et fortrinn som gjør at du kun velger vinneraksjer. Dette er dog heller ikke nødvendig, så lenge du i gjennomsnitt over tid klarer å skape meravkastning. Det finnes for eksempel mange fortrinn som gjør at du velger flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel over tid er gode fortrinn. Hvis du kjøper ti aksjer, hvorav seks av dem er taperaksjer, kan du likevel klare å skape meravkastning dersom de siste fire er skikkelig vinneraksjer.
  • Bruk gjerne flere fortrinn samtidig. Det finnes mange måter å diversifisere på i aksjemarkedet. De mest opplagte måtene er å investere i flere bransjer og i flere land. De fleste forstår intuitivt at det er mye større risiko knyttet til det å kjøpe aksjer i ett enkelt selskap framfor det å kjøpe andeler i et globalt indeksfond. Det som kanskje ikke er fullt så intuitivt, er at man til en viss grad også kan diversifisere ved å bruke flere fortrinn samtidig. Grunnen til dette er at et fortrinn brått og brutalt kan slutte å fungere, og har du valgt ut hele porteføljen din med bakgrunn i dette ene fortrinnet, kan du fort tape mer enn dersom du har brukt flere ulike fortrinn.

Som nevnt er fortrinn ofte ferskvare, så det er ikke så lett å lage en liste over anbefalte fortrinn. Her er imidlertid noen forslag som du kan ta utgangspunkt i:

  • La andre gjøre jobben. Selv om de fleste eksperter over tid taper mot indeksen, så finnes det også de som over mange år klarer å skape meravkastning. I Dine Penger gis det for eksempel konkrete aksjeråd hver måned fra Delphi og DnB, og disse har over tid vist seg å slå indeksen.
  • Klor deg fast i rakettene. I enkelte aviser og på enkelte nettsider finner du oversikt over hvilke aksjer som har steget mest den siste tiden, for eksempel siste år. Dette er aksjer i selskaper som har gjort det svært godt i nær fortid, og i mange tilfeller vil slike aksjer fortsette ferden oppover (ihvertfall så lenge totalmarkedet er inne i en stigende trend). Å ta utgangspunkt i aksjer som allerede har steget mye er forresten en metode som har blitt brukt i ulike varianter av mange av verdens mest kjente investorer og tradere, for eksempel Jesse Livermore, Nicolas Darvas og William O’Neil.
  • Fundamental analyse. Fundamental analyse kan være så mangt, men hvis du er interessert i å lese årsrapporter og regnskapstall, kan dette hjelpe deg med å skaffe deg et fortrinn. Selv om det er mange forhold som påvirker aksjekursene, så vil det i de fleste tilfeller være slik at det er selskaper med god vekst i omsetning og resultat som gjør det best på sikt.
  • Teknisk analyse. Teknisk analyse tar utgangspunkt i pris- og volumdata. De som bruker denne typen analyse, mener at enkelte pris- og volumformasjoner har en tendens til å gjenta seg, og at man ved å følge med på charts kan skaffe seg et fortrinn (de fleste akademikere mener dog at denne typen analyse bare er tull). Teknisk analyse kan enten brukes alene eller sammen med fundamental analyse for å «time» tidspunktet for kjøp.
  • Følg med på hvilke produkter som er populære. En metode som blant annet Peter Lynch diskuterer i boken One up on Wall Street, er å følge med på hvilke produkter som ser ut til å bli mer og mer populære, og å investere i selskapene som produserer eller selger disse produktene. Dukker det opp en ny butikk på kjøpesenteret ditt som du observerer at stadig flere kunder handler hos, kan det være lurt å undersøke hva slags produkter de selger, hvem som lager dem og om selskapet som lager eller selger produktet er børsnotert eller er i ferd med å bli børsnotert.

Dette er på ingen måte en uttømmende liste over mulige fortrinn, men kun ment som noen eksempler på hvordan man kan tenke og gå fram for å skaffe seg et fortrinn. Neste pensumbok gir for øvrig en rekke råd og tips for hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn.

Kommentarer (4)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »