Økonomisk uavhengighet – Tidsstyring (13/24)

Hvilke resultater du klarer å skape de neste årene, avhenger i stor grad av hvordan du bruker tiden din. Vi har alle de samme 24 timene til rådighet hver dag, men det er veldig stor forskjell på hvordan vi bruker disse timene. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte, og dette er temaet for det trettende innlegget i min serie om økonomisk uavhengighet.

For meg handler god tidsstyring om to ting. For det første må man være veldig bevisst på hva man ønsker å bruke tid på. Er man ikke det, blir det fort slik at man er travelt opptatt med å gjøre alt mulig rart i løpet av dagen, men får utrettet svært lite. For det andre kan det være smart å lære seg noen strategier og teknikker for å bli mer effektiv når man skal gjøre det man ønsker å bruke tid på.

I dette innlegget skal jeg gi deg elleve tips om hvordan du kan få mer ut av tiden din. Sannsynligvis vil ikke alle disse tipsene passe for akkurat deg, så velg dem som du tror vil fungere best. Det meste av dette er ikke særlig komplisert, men som Jim Rohn sa «What is easy to do is also easy not to do.» Det handler om å gjøre det man vet man bør gjøre i praksis. Hvis utgangspunktet ditt er at du sløser bort mye tid i løpet av dagen, kan det å følge noen av disse tipsene øke produktiviteten din veldig mye.

  1. Først det grunnleggende – nok søvn, variert kosthold, mosjon og stabil vekt. Det å ta godt vare på helsen er utrolig viktig for at du skal ha et høyt energinivå og for at du skal få gjort mye. Det er mange meninger om hva det innebærer å ta godt vare på seg selv, men for meg handler det mest om å få nok søvn, ha et variert kosthold, sette av tid til mosjon og å holde en stabil vekt. I tillegg har de fleste av oss et visst behov for sosial kontakt for å fungere bra.
  2. Et «balansert» liv er neppe realistisk. Å leve et balansert liv, i den betydning at man setter av litt tid til å gjøre alt det man vil gjøre, er for de fleste den sikre veien til middelmådighet. La meg ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker blant annet å jobbe mye (for å generere en høy inntekt, slik at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig), være mye sammen med barna mine, trene mye, gå lange turer mens jeg hører på podcaster, lese mye, skrive mange innlegg på denne bloggen, gå på kino og teater, reise, lage og spille musikk, lage mat, gå på pub med kamerater og utføre frivillig arbeid. I tillegg ønsker jeg selvsagt å få nok søvn. Utfordringen er at hvis jeg summerer opp den tiden det vil ta å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre, så trenger jeg minst 40 timer per døgn. Hva kan jeg så gjøre med det? En mulighet er å kutte ned på tidsbruken på alt det jeg ønsker å gjøre, slik at jeg får tid til å gjøre litt av alt innenfor de 24 timene jeg har til rådighet hver dag. En slik løsning kan kanskje fungere for noen, men jeg ville ikke ha vært særlig fornøyd med det. Gjør man bare litt av noe, vil man aldri bli særlig flink, og det er for meg lite tilfredsstillende på lang sikt. Jeg er derfor veldig bevisst på at jeg er nødt til å prioritere bort noen ting, slik at jeg får mer tid til å gjøre andre ting. Jeg har for eksempel valgt å bruke veldig lite tid på kino, teater og turer på pub med kamerater.
  3. Kutt ned på tiden du bruker på nyheter. Nyheter kan være sterkt avhengighetsskapende, og det gjør at mange bruker veldig mye tid på dem. De fleste har imidlertid slett ikke behov for å være så veldig oppdatert på alt det som skjer i verden, så dette er i stor grad bortkastet tid. Noen velger å kutte ut nyheter helt, men jeg syns ikke du trenger å gå så langt. Det kan være greit å ha litt oversikt over hva som rører seg, men 10-15 minutter hver dag holder i massevis for meg.
  4. Få kontroll på tiden du bruker på sosiale medier. Sosiale medier kan også være veldig avhengighetsskapende, og noen er så hektet at de nesten bruker hele dagen på Facebook, Twitter, Instagram, Snapshat og andre sosiale medier. Sliter du med at du bruker alt for mye tid på sosiale medier, vil jeg anbefale å definere noen helt konkrete grenser for bruken. Hva med ingen sosiale medier før etter lunsj hver dag? Eller sosiale medier i ti minutter på morgenen, etter lunsj og på kvelden? Eller slette app-versjonene slik at du må logge deg på hver gang du skal inn? Finn noen grenser som kan fungerer for akkurat deg.
  5. Vær bevisst på hva du bruker selvdisiplinen din på. Noen sammenligner selvdisiplinen med batteriet i en mobiltelefon. Hvis du lader mobilen på natten og bruker den på dagen, vil gradvis batteriet tappes i løpet av dagen. Slik er det også med selvdisiplinen vår. Den er gjerne på topp når vi er uthvilte og på bunn når vi er slitne, sultne og trøtte. Det beste du kan gjøre for å omgå dette problemet, er å etablere gode og varige vaner. Ofte vil det kreve en del selvdisiplin å innarbeide en ny god vane, men når den først er på plass, kreves det som regel ikke så mye selvdisiplin å vedlikeholde den.
  6. Sett av fokustid. Mange av oss er store deler av dagen omgitt av en rekke forstyrrelser. Fokustid innebærer at man i størst mulig grad forsøker å fjerne alle forstyrrelser, slik at man kan ha fullt fokus på det man skal gjøre. La oss for eksempel tenke oss at du har en veldig viktig oppgave du må får gjort på jobb, men at du stadig blir forstyrret. Kollegaer kommer innom kontoret ditt, du får stadig nye e-post, du er veldig nysgjerrig på om du får noen likes på det morsomme bildet du la ut på Facebook i morges og du føler et stekt behov for å lese alle anmeldelser av konserten som favorittbanden ditt hadde i går. Multitasking er blitt et buzzword, men realiteten er at du ikke kan gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Du kan gå en tur mens du hører på en lydbok, men du kan ikke skrive et godt blogginnlegg samtidig som du svarer på e-post. I det siste eksempelet vil du være nødt til å stadig bytte mellom det å skrive blogginnlegget og det å svare på e-post, og hver gang du bytter oppgave vil du ha behov for litt omstillingstid. Hvis det å skrive blogginnlegget tar to timer og det å svare på e-post tar en time, vil du kanskje måtte bruke totalt fem timer hvis du prøver å gjøre begge delene samtidig. Å sette av fokustid kan da være en mye bedre løsning. Slå av alle elektroniske varslinger, lukk kontordøren (hvis du har enekontor), informer de rundt deg om at du trenger tid til å jobbe alene med noe viktig og bestem deg for at du den neste timen kun skal jobbe med en enkelt oppgave. Det kan kreve litt trening å bli god på dette, men når du først mestrer denne teknikken, vil du neppe gå tilbake til multitasking igjen.
  7. Vær bevisst på hvilke omgivelser du trives best i. Selv om jeg absolutt vil anbefale deg å prøve fokustid, så har vi mennesker noe ulike preferanser når det gjelder hvilke omgivelser vi foretrekker når vi skal være produktive. Behovet for kontakt med andre og i hvor stor grad vi takler støy i omgivelsene varierer mye. Selv er jeg på mitt mest produktive når jeg får sitte helt alene i et rom med minst mulig støy, mens andre liker å høre på musikk eller sitte på kafé når de skal jobbe. Vær bevisst hva som fungerer for akkurat deg, og gjør det du kan for å tilbringe mest mulig tid i omgivelser som du trives i.
  8. Vær bevisst din naturlige døgnrytme. Når på døgnet vi er mest opplagte og produktive, er også noe som varierer mye. Noen er typiske morgenmennesker (jeg er en av dem), andre er mest opplagt på kvelden, mens atter andre har et mer jevnt energinivå utover dagen. Ta hensyn til din naturlige døgnrytme, og legg de mest krevende oppgavene til de tidene av døgnet da du er mest opplagt.
  9. Del opp større oppgaver i mindre deloppgaver. Store oppgaver kan virke overveldende, og man kan fort miste motet hvis man tenker for mye på hvor mye som må gjøres. Store oppgaver bør derfor deles opp i mindre deloppgaver, som man fullfører en og en uten å tenke for mye på alt som må gjøres totalt sett. Fokus og energi brukes på den ene oppgaven man holder på med til enhver tid.
  10. Gi deg selv frister. De fleste av oss jobber best under et visst press, og noen av oss jobber kun under press. Da jeg studerte husker jeg at mange av mine medstudenter uten større problemer klarte å få gode karakterer på de normale fagene som gikk over ett semester, der det underveis var flere innleveringer og til slutt en eksamen. Da vi i siste semester skulle skrive siviløkonomoppgaven derimot, var det veldig mange som ikke klarte å gjøre det på normert tid, og måtte be om utsettelse. Hvorfor var det slik? Jeg tror det primært handlet om at det i siste semester var mye mindre press på å jobbe jevnt. Man hadde en dato for innlevering å forholde seg til, men den var så langt fram i tid at den ikke fungerte som en motiverende faktor. Når denne datoen nærmet seg, begynte man å jobbe, men jobben var så stor at det ikke var mulig å gjøre den på noen få uker. En langt bedre løsning hadde vært å bruke litt tid i starten på semesteret til å definere en framdriftsplan med konkrete frister. Frister påvirker nemlig adferden vår, også når vi definerer dem selv.
  11. Begynn dagen med en kjedelig eller vanskelig oppgave. Vi mennesker har en lei tendens til å utsette det vi syns er kjedelig og vanskelig. Mange starter dagen med noe enkelt og morsomt, med mål om å gjøre de kjedelige og vanskelige oppgavene senere på dagen. Men dagen går og motivasjonen til å gå løs på de kjedelige og vanskelige oppgavene blir ikke noe større, og man utsetter disse oppgavene til neste dag. Da er det samme runde om igjen, og man ender opp med en lang liste med kjedelige og vanskelige oppgaver som man aldri får gjort. Det å ha en slik liste med uløste oppgave kan være både et praktisk problem og en vesentlig stressfaktor som krever mye mental energi. En langt bedre løsning, som vil kreve litt selvdisiplin i starten, er å ha som regel at man hver dag skal begynne med en kjedelig og vanskelig oppgave. En lignende vri, som kan passe bedre for noen, er å sette seg ned søndag kveld og skrive ned 3-5 kjedelige og vanskelige oppgaver som man skal gjøre kommende uke.

Ressurser

  • Boken The one thing av Gary Keller og Jay Papasan er den beste jeg har lest om tidsstyring.
  • I 2017 skrev jeg en egen Tidsstyringsskole på denne bloggen, der jeg diskuterte dette temaet mer utfyllende.
Annonser

Kommentarer (2)

2018 – status etter juli

I månedsskiftet juni/juli var jeg bortreist på ferie, så dette blir en statusrapportering for to måneder. Både i juni og i juli sparte og investerte jeg kr 26 000. Jeg hadde ingen inntekter utover vanlig arbeidsinntekt, så her må jeg være litt mer aktiv i høst for å klare å nå målet mitt om ekstra inntekter på minst kr 24 000 i år.

Når det gjelder min netto finansformue, falt denne med kr 14 669 i verdi til totalt kr 2 902 174. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Aksjebloggeren (12/24)

Vi har nå kommet til det tolvte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Aksjebloggeren. Nettsiden hans Aksjebloggen har eksistert i mange år, og inneholder veldig mange gode innlegg om aksjemarkedet og personlig økonomi.

Aksjebloggeren beskriver veien mot økonomisk uavhengighet som en økonomisk reise, og at det er viktig å trives med selve reisen. Dette syns jeg er et viktig poeng. Små mål kan man nå ved å bite tennene sammen og bruke det man har av selvdisiplin, men store, mangeårige mål kan man ikke nå på denne måten. Da må man finne en prosess/reise som man kan klare å leve med over tid.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Ja, hva skal man si. Jeg er en ung mann, som akkurat tok steget inn i 30-årene, med samboer, uten bil, barn og hus, enn så lenge. Sivilingeniør av utdannelse og yrke, men med en yrende interesse innenfor aksjer og personlig økonomi. Og ja, en hel haug med andre små og store interesser som et resultat av en umettelig nysgjerrighet på det meste (Derav grunnen til at jeg har en håndfull blogger). Over gjennomsnittlig opptatt av sporten å spare penger og reisen mot økonomisk frihet, uten at jeg helt har planene klare for hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg først har den. Men så lenge reisen dit er spennende så…. Hm… Kanskje jeg skal reise? Samboeren og jeg er VELDIG glad i å reise.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din aksjebloggen.com?
Aksjebloggen oppstod i et spontant øyeblikk en sen kveld for rundt 9 år siden. Jeg hadde akkurat begynt å interessere meg for aksjer og ønsket å lære meg mer om denne merkverdige verden. Gjorde som jeg pleier når nysgjerrigheten blomstrer opp; jeg leste bøker og besøkte internettet. Der søkte jeg rundt i håp om å finne noen som delte sine erfaringer om hvordan gå i gang som ny i aksjemarkedet. Jeg fant lite den gang. Dermed bestemte jeg meg for å lage den bloggen jeg selv hadde ønsket å lese og bruke bloggen til å dokumentere min vei inn i aksjemarkedet på godt og vondt. Det var altså tanken bak. I dag er det heldigvis mange flere aksje- og økonomiblogger der ute. Det har aldri vært noe stort mål med Aksjebloggen annet enn å skrive om min egen interesse for økonomi og aksjer og kanskje hjelpe noen som var samme sted som meg i starten.

 

Har du et langsiktig økonomisk mål?
Økonomisk uavhengighet er vel et slags mål, men jeg foretrekker å se på det mer som en langsiktig økonomisk reise. Selv om jeg sikkert kommer til å ta en liten skål med samboeren den dagen jeg oppnår dette, så er det selve reisen som er spennende. Da jeg var mindre hadde jeg nok trodd at det å bli millionær skulle være ustyrtelig morro, men sannheten var nok heller mer som så: Sitter i sofaen med samboeren og sjekker det månedlig økonomiarket vårt
– Jeg: «HEEY, se, jeg har passert 1 million»
– Hun: «Kult!, hva skal vi ha til middag?»

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Foruten å dyrke den store interessen for personlig økonomi i hverdagen så ligger det nok en annen motivasjon i den langsiktige økonomiske reisen. En sterk personlig økonomi byr på både trygghet, frihet og muligheter. Hvis vi plutselig skulle få for oss at vi ønsker å gjøre noe helt annet i livet, så gir det oss denne muligheten og det i seg selv finner jeg veldig motiverende. Ønsker å oppleve litt av hvert i løpet av livet, da er det greit med litt penger på bok.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, skulle jeg kun ha et eneste innlegg på Aksjebloggen, så hadde det handlet om disse tre størrelsene. For det er egentlig så enkelt. Men heldigvis for en sportsutøver innen formuebygging er det mulig å gjøre mye innenfor disse tre prinsippene. Jeg fokuserer på alle tre, men på ulike måter til ulike tider. I arbeidshverdagen (inkluderer arbeid med egne prosjekter ved siden av jobb) fokuserer jeg på inntekt. Dette gjennom å gjøre en steikje god jobb og utvikle meg selv og min egen kunnskap. På fritiden er det spareraten som er i fokus. Hjemme, i butikken, på reise, da handler det om å finne balansen i å oppleve mest mulig uten å gi fra meg alle pengene jeg har tjent. Avkastning fokuserer jeg på hver gang jeg skal ta beslutninger om hvordan jeg skal plassere pengene jeg har klart å ta vare på for å få de til å vokse seg stor og sterk.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på å angripe de få store versus de mange små kostnadspostene?
Angrip de store først, definitivt! MEN husk, små hyppige utgifter kan også bli ganske så store over tid. Utover å angripe de store og mellomstore utgifter så går det vel mer på interesse. Selv er jeg jo interessert i sporten i å spare, så jeg går gjerne automatisk etter de mindre utgiftene også og optimaliserer i alle ledd. Ofte er det mye å spare i forhold til tiden man bruker. F. eks å overføre Spotify over til samboeren som er student, så sparer vi 50 kr i mnd. Ikke mye, men for 5 minutters arbeid for 1800 kr på 3 år, så er det jo helt ok tidsbetalt. Ellers krever det å spare penger ofte mer det å la være å gjøre noe, enn å gjøre noe.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Arbeidsinntekten er den store elven inn i min personlige økonomi. I tilegg til dette renner det noen små bekker fra nettsidene mine inn i pengesjøen. Avkastning fra renter og investeringer sørger nok også for høyere vannstand, selv om jeg ikke pleier å regne med dette som inntektskilde.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Jeg er stor tilhenger av indeksfond som hovedplassering, men mener også at aktivt forvaltede fond kan være et godt verktøy for å kunne investere i mer spissede bransjer og markeder etter ønske.

 

Mange syns aksjemarkedet er veldig fascinerende, men samtidig erfarer mange at de ikke klarer å slå indeksen over tid. Hva tror du er hovedårsaken til at så mange taper mot indeks?
Følelser og manglende strategi. Frykt, grådighet, kjærlighet, rastløsthet og utålmodighet. Aksjemarkedet sluker de som investerer med følelser. Det å investere og trade i aksjemarkedet er i teorien veldig enkelt. Det som gjør det vanskelig er ikke kampen i aksjemarkedet, men kampen mot egne irrasjonelle følelser. Jeg vet at det er fullt mulig å slå indeks over tid for en som rasjonelt følger en god strategi (Kjenner flere som har levd som fulltidstradere over mange år).

 

Hvor mye tid må man være villig til å sette av hvis man ønsker å investere i enkeltaksjer og har som mål å skape meravkastning over tid?
Dette er veldig vanskelig å svare på. Det å skape meravkastning handler ikke nødvendigvis om hvor lenge man sitter foran skjermen og studerer aksjemarkedet, men om hvordan man gjør det og hvor strukturert man er med egen strategi. Noen trader på lange trender i enkeltaksjer og trenger ikke å sjekke aksjemarkedet så ofte, mens andre trader på små bevegelser i minuttet og må sitte å følge med så lenge markedet er åpent. Noen bruker mange år før de er profitabel (De mange traderne som er intervjuet på podcasten «Chat with traders» snakker ofte om 3-6 år før de i det hele tatt begynte å få meravkastning). Og de fleste vil, til tross for mye tid, aldri slå indeks, da de bruker tiden ubevisst på å ødelegge for seg selv.

 

Hva er din tilnærming til aksjemarkedet? Bruker du teknisk analyse, fundamental analyse eller en kombinasjon?
Når det kommer til mine investeringer i aksjemarkedet så har jeg to tilnærminger. Størstedelen av aksjeinvesteringene mine er rett og slett faste innskudd i globale indeksfond som jeg ikke rører eller prøver å time (Utenom å handle litt ekstra hvis det faller mye over kort tid). Min andre tilnærming er å trade enkeltaksjer mer kortsiktig når gode muligheter dukker opp (Og jeg har tid til over til å følge med). Da bruker jeg fundamental analyse for å filtrere ut et utvalg aksjer (Bruker her borsdata.se), deretter følger en grovfiltrering basert på teknisk analyse for å komme ned til en liste med enkeltaksjer som ligger i en oppadgående trend (eller ser ut til å kunne starte en trend). Disse følger jeg så ekstra med på over litt tid, hvor jeg gir de en poeng fra 1-100 basert på trend, momentum osv. Da kjøper jeg gjerne de som ligger helt i toppen av denne listen.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Jeg leser MYE. Her er noen økonomibøker som har gitt meg mye, i tilfeldig rekkefølge: Your money or your life, The millionaire next door, Trade your way to financial freedom og How to make money in stocks.

 

Er det noe du vil tilføye?
Takk for et god, nyttig og inspirerende blogg gjennom mange år Pengeblogg. Det er spennende å følge deg 🙂

Annonser

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Flere inntektskilder (11/24)

I et tidligere innlegg i denne serien skrev jeg om hvordan du kan gå fram for å øke din faste inntekt, altså få mer igjen for de timene du allerede bruker på å jobbe hver uke. Lønnsinntekten vil for de fleste av oss være den desidert viktigste inntektskilden, så det er smart å aktivt stå på for å øke denne. Samtidig som du gjør det, kan du imidlertid også gjerne skaffe deg flere inntektskilder, og det er tema for dette innlegget.

Mange snakker varmt om viktigheten av det å ha flere inntektskilder. Her er noen eksempler:

  • «Never depend on single income. Make investment to create a second source.» – Warren Buffett
  • “Never rely on one flow of income.” – Grant Cardone

Det er både fordeler og utfordringer knyttet til det å ha flere inntektskilder. La oss se på noen av dem.

 

Fordeler med å ha flere inntektskilder

  • Dersom du har flere inntektskilder av en viss størrelse, vil det ikke være en krise om en av dem blir redusert eller faller helt bort. På samme måte som det er sterkt risikoreduserende å ha en portefølje av enkeltaksjer (og ikke bare aksjer i ett enkelt selskap), vil det altså være risikoreduserende å ha en «portefølje» av ulike inntekter.
  • For å klare å etablere flere inntektskilder, må du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter på flere områder. Dette kan man dra nytte av i ulike sammenhenger. Mange snakker om viktigheten av å spesialisere seg, og jeg er på mange måter enig i at det kan være fornuftig, men jeg har samtidig tro på det å ha flere typer kompetanse.

 

Utfordringer med å ha flere inntektskilder

  • Når man arbeider for økonomisk uavhengighet, er det hvor mye man ikke bruker hver måned som er og blir det viktigste. Høyest mulig total inntekt er derfor mye viktigere enn antall inntektskilder i seg selv. Har man hode og talent for det, kan det å fokusere fullt og helt på én enkelt inntektskilde være det beste på lang sikt. Yrker som krever lang utdannelse – slik som for eksempel lege, advokat og professor – kan ofte gi en høy inntekt på lang sikt (etter at man er ferdig med utdannelsen og har jobbet noen år).
  • Flere aktive inntektskilder kan fort medføre at man arbeider veldig mange timer hver uke. Dette kan være et greit valg så lenge det lar seg kombinere med de andre forpliktelsene man har, men vil ofte være vanskelig å kombinere med et normalt familieliv.

 

Aktive og passive inntektskilder

Det er viktig å skille på aktive og passive inntektskilder. Aktive inntektskilder krever mye av din tid, mens passive inntektskilder krever lite eller ingenting av din tid. Eksempler på aktive inntektskilder kan være din vanlige lønnsinntekt, overtid og en ekstrajobb. Eksempler på passive inntektskilder kan være renter fra et bankinnskudd, leieinntekter fra en utleiebolig (som krever lite av din tid til vedlikehold og lignende) og verdiøkning på og utbytte fra en aksjeportefølje.

Passive inntektskilder er opplagt mye bedre enn aktive, rett og slett fordi du «tjener penger mens du sover». Som vi har vært inne på tidligere, er gjerne frihet det man vektlegger mest når man ønsker å bli økonomisk uavhengig, og passive inntektskilder passer veldig godt inn i idealet om et fritt liv. Passive inntekter vil du motta om du er våken eller sover, om du er i Norge eller i Peru eller om du leser en investeringsbok, jogger på stranden, bygger en miniatyrutgave av Taj Mahal av tannpirkere eller spiller ukulele.

Selv om aktive og passive inntektskilder er veldig ulike, så er det også en viktig sammenheng mellom dem. Den enkleste måten å begynne å skaffe seg passive inntekter på, er nemlig å omdanne aktive inntekter til passive inntekter. Her er et veldig enkelt eksempel:

  1. Du får en utbetaling fra en ekstrajobb på kr 10.000 (etter skatt).
  2. Du investerer disse kr 10.000 i et selskap som utbetaler utbytte, for eksempel Orkla, Equinor, DNB eller Telenor.
  3. Du har nå skaffet deg en passiv inntektskilde. Hvis utbyttet over tid er på 3 % og aksjekursen holder seg stabil, vil du hvert år ha en passiv inntekt på kr 300. Det eneste du trenger å gjøre for å opprettholde denne inntekten, er å følge litt med på at selskapet fortsetter å utbetale utbytte, og at det ikke havner i alvorlige problemer, slik at du bør selge aksjen. Hvis aksjen stiger i verdi mens du eier den, er også dette å betrakte som en passiv inntekt.

Din evne til å skaffe deg passive inntektskilder vil altså i stor grad avhenge av din evne til å oppnå en høy aktiv inntekt og din evne til å ha en vedvarende høy sparerate. Å bli økonomisk uavhengig handler i bunn og grunn om å skaffe seg tre typer kompetanse – hvordan man tjener mer, bruker mindre og investerer differansen – og de tre typene kompetanse, og de resultatene de fører til, er ikke uavhengige av hverandre.

 

Noen tips på veien mot flere inntektskilder

  • Se først på om du kan gjøre noen grep for å øke den inntekten du får for din vanlige jobb.
  • Bestem deg deretter for hvor mange timer utover dette du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Bruker du totalt 40 timer på din vanlige jobb hver uke, men har tid og mulighet til å jobbe 50 timer, har du altså 10 timer ekstra å spille på. Her er det viktig å ta hensyn til hvilken livssituasjon og livsfase man er i. En enslig person som bor i en lettstelt leilighet vil for eksempel ofte ha mulighet til å jobbe langt mer enn en person med tre små barn, enebolig, bil og hund. Det er likevel viktig å ikke bruke egen livssituasjon som en sovepute her. Offerhatter bør du for all del unngå å ta på deg når målet er økonomisk uavhengighet. Har du mange forpliktelser, må du prioritere knallhardt hva du velger å bruke tid på.
  • Bruk litt tid på å tenke igjennom hvordan du kan få mest mulig igjen for de timene du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Her vil svaret variere veldig fra person til person. Noen har mulighet til å jobbe overtid, og ofte får man ekstra godt betalt for slike timer. Andre har en type jobb der det ikke er mulig å få betalt for mer enn normal arbeidsuke, og da må man se etter en eller flere andre aktive inntektskilder.
  • Hvis du allerede har en høy sparerate, er det en opplagt stor fordel med å skaffe seg ytterligere inntekter – de kan investeres i sin helhet. Vær på vakt mot «livsstilsinflasjon», altså det at kostnadene nærmest automatisk øker når inntektene øker.
  • Når du begynner å skaffe seg passive inntektskilder, sørg for at avkastningen/inntektene blir reinvestert, slik at de passive inntektene øker over tid. I denne sammenheng er det viktig å tenke på at passive inntektskilder etablert tidlig i livet har en større verdi enn de du etablerer senere i livet. Hvis du er ung og ikke har så mange forpliktelser ennå, utnytt denne fasen av livet til å jobbe mye og «sett pengene i arbeid». De aller fleste som har klart å bli økonomisk uavhengige har hatt perioder i livet der de har jobbet mye mer enn det de fleste andre gjør. Jeg ser ikke noe galt i å gjøre det, så lenge man er bevisst på at det kun skal være i en tidsavgrenset periode, slik at man ikke blir fanget på «the hedonic treadmill» resten av livet.

 

Ressurser

  • Boken Multiple streams of income av Robert Allan begynner å bli noen år gammel, men inneholder mange gode råd om det å skaffe seg flere inntektskilder.
  • I innlegget Hvordan tjene penger ved siden av fulltidsjobb på Finansnerden får du hele 43 tips om mulige nye inntektskilder.

Kommentarer (4)

2018 – status etter mai

Mai ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26.000 og jeg hadde kr 1.200 i inntekter utover de jeg får fra min arbeidsgiver. Min netto finansformue økte med kr 80.190 i verdi til totalt kr 2.916.843. Fondsandelene mine bidro til vekst, mens kryptovalutaene mine falt noe i verdi. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (8)

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Stockles (10/24)

Vi har nå kommet til det tiende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Stockles. Dette er det tredje intervjuet jeg gjør, og Stockles er så langt den som er mest ulik meg selv. Han er minst ti år yngre enn meg, han investerer annerledes enn meg og han lever og har levd et liv som er ganske så ulikt mitt eget. Poenget med disse intervjuene er imidlertid å få fram flere vinklinger og nyanser rundt temaet økonomisk uavhengighet, så for meg er det ubetinget positivt at de jeg intervjuer ikke er kopier av meg selv. I intervjuet med Stockles likte jeg spesielt godt hans sitt syn på opplevelser versus ting. Her er vi helt på linje – å akkumulere masse ting er ikke det du bør bruke livet ditt på, og har du denne trangen, bør du prøve å bekjempe den. Bruk heller tiden og pengene dine på opplevelser. Når du er 100 år gammel og sitter og tenker tilbake på ditt lange liv, er det opplevelsene du vil smile av, ikke det du har fylt opp huset ditt med.

Jeg gir en varm anbefaling til Stockles sin nettside. Han oppdaterer den hyppig, og den inneholder veldig mange interessante innlegg om mange ulike tema.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er en mann i alderen 25 – 30 som ble født og oppvokst i Stockholm, og bodde der i 10 år før familien flyttet til Norge. Mine foreldre er arkitekter, men ikke tro at jeg har vokst opp i noe luksushjem. Ved slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet var det nemlig boligkrise i Norge, og det ble derfor ikke startet noen nye byggeprosjekter. Slikt er dårlig nytt for arkitekter, og mine foreldre måtte derfor søke lykken i Sverige. Min mor var heldig og fikk jobb, mens min far stort sett gikk uten arbeid hele barndommen min. Jeg har senere blitt fortalt at vi hadde et stramt budsjett, men dette gikk meg hus forbi. Som barn er man jo kun interessert i oppmerksomhet, omsorg og ha mulighet til å sparke en ball i ny og ne.

Jeg husker at noe av det mest spennende fra barndommen var da min far og jeg brukte å dra på skattejakt i søppelrommet i boligblokken. Der var det alltid mye spennende å finne: antikke møbler, fargerike glasskuler og stekepanner som kun trengte litt omtanke. Ved tilbakeblikk ser jeg at denne erfaringen var tosidig – på den ene siden så ble det et sunt fokus på at det av og til er unødvendig å kjøpe nye ting når man kan få det samme helt gratis. På den andre siden ble det skapt farlige vaner ved at jeg ikke helt forstod at penger eksisterer fordi de skal brukes. Altså at penger i seg selv ikke har noen verdi før de blir brukt. Mye av min barndom og ungdomstid gikk til å spare bortimot hver eneste krone, men sett tilbake så sparte jeg ikke mot noe annet enn å akkumulere mer penger.

Mange har vært nysgjerrig på hvorfor jeg er så interessert i sparing og penger, samt hvordan jeg har fått reist og opplevd så mye i ung alder. Dette skal jeg nå prøve å forklare i de påfølgende avsnittene:

Ufrivillig minimalist
I tenårene skjedde det mye rart, på godt og vondt. Som mange nokså uemosjonelle personer har jeg aldri hatt noe stort behov for å dele mitt indre liv med andre, og har jeg kjent på det behovet, så har det vært vanskelig å dele. Heldigvis fikk jeg en dagbok og det var min redning, og boken spilte lenge en viktig rolle i mitt unge liv. Men en dag fikk jeg en telefon og der sa mannen i den andre enden at det hadde vært brann i huset vårt. Vi mistet alt, til og med våre kjæledyr. Men min eneste tanke gikk til dagboken, den som liksom var min sjelevenn, og etterpå har jeg vært svært forsiktig med å legge for mye av meg selv i objekter. For objekter kan bli borte og de kan bli skadet, og hva skjer da med deg som person? Er du mindre hel? Har du da mistet en del av deg selv? Og skal du i så fall bruke resten av livet på å prøve å finne denne tingen?

Som et resultat av denne erfaringen har jeg bestemt ting kan ha en fin og viktig rolle i livet, men jeg ønsker ikke å definere min glede med hva jeg eier. Pengene skal heller brukes på aktiviteter som gir langvarig glede, og gjerne glede som kan forsterke vennskapet med andre.

Finansmann?
Ønsket mitt var egentlig aldri å bli en finansmann. Nei, den store planen var å bli spesialsoldat ettersom min personlighet passer ganske godt til de egenskapene man trenger i et slikt yrke. Om vi spoler litt fram så var jeg i militæret, men ble utsatt for en stygg skade hvor de 3 neste årene ble brukt til operasjoner og rehabilitering. Denne perioden var helt vanvittig vond og tung, men selv om jeg skulle vært det foruten, så kom det noe positivt ut av det. Uansett hvor tøff eller sterk man måtte føle seg, så blir man ydmyk når man har vært på bunnen, og man får en styrke og selvinnsikt som er vanskelig å få andre steder. Spesielt viktig er det kanskje at vi som har fått evner til å ta gode utdannelser og yrker ikke blir flåsete og glemmer å bry oss om andre. Uansett så var gleden veldig stor da jeg etter det fjerde året kunne rotere armen så mye at det å sykle eller skrive på tastatur var mulig. Hipp hurra!

Den totale lærdommen fra disse vanskelige periodene er at jeg nå har et sterkere fokus på at livet mitt skal handle om aktiviteter og minneverdige øyeblikk, samt at jeg håper jeg ble mer åpen for at det å være svak, til tider, er greit og en ufravikelig del av livet.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din stockles.com?
Stockles ble startet fordi jeg ville kombinere to ting: Den første er viktigheten av å ha en dagbok hvor man blir tvunget til å skrive ned det man tenker og gjør. At det ble en blogg og ikke bare en privat bok var fordi jeg ville kjenne effekten det har å gjøre noe offentlig. Man føler en mye sterkere plikt til å være tro mot både seg selv, men også leserne.

Videre ønsket jeg å tilby et annet perspektiv på det å holde på med aksjer enn det som ofte kommer frem fra media. Mange ser på aksjer som gambling, og at det spillet kun handler om å kjøpe lavt og selge høyt. Selv om jeg har hatt fag som Trading, Advanced Finance og Applied Finance, så ønsker jeg å vise en mer nøktern og ydmyk måte å holde på med aksjer. Min tankegang er at aksjer er et investeringsobjekt hvor man får betalt i form av avkastning for å ta på seg ytterligere risk i forhold til rentepapirer og andre tryggere investeringsobjekter. En aksje symboliserer en bedrift, og dersom bedriften er bra og vokser over tid, ja da vil du som aksjonær få betalt før eller siden.

 

Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon for å nå dette målet?
Mitt ambisiøse mål som står på bloggen er at jeg skal bli økonomisk uavhengig før 2040. Og her har jeg sagt at jeg ønsker å få en passiv inntekt fra utbytteaksjene mine som tilsvarer en vanlig norsk årslønn. Målet er selvsagt svært ambisiøst da det trengs 12 5 00 000 kr for å få en normal årslønn dersom vi antar utbyttegrad på 4 %.

Det mer jordnære målet er å stadig få inn utbytteinntekter som da kan plasseres til hygge eller andre aktiviteter. For meg er det vanskelige å bruke penger, og utbytteinntekten gir meg mulighet til å ha et forbruk uten at jeg burde skamme meg. Jeg liker ikke tanken på at min nettoformue minker hver gang jeg gjør noe morsomt eller bruker penger, og målet med utbytteaksjene er at de skal gjøre opp for denne differansen.

I tillegg handler det om at jeg ønsker å ha et liv hvor de fleste av mine beslutninger blir gjort fordi jeg vil gjøre det, og ikke fordi det vil gi meg masse penger. Jeg tilhører finans- og konsulentbransjen, og der er det mange som jobber for pengene, og ikke det selve gleden av å jobbe med noe man liker.

Mange snakker om tidlig pensjon eller «FIRE – Financial independence and retire early». For meg, som er avhengig av et dynamisk liv, så vil det å pensjonere seg i tidlig alder være det verste som kan skje. Men jeg tror at dersom man kan fokusere mindre på behovet for penger, så vil man øke graden av riktige, tøffe og sunne valg.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?

Tja, delvis. I det store handler det om sammenhengen mellom inntekt eller budsjett, og hvordan man balanserer forbruket av billiggoder og normalgoder. Standard mikroøkonomi forklarer at selv om man får økt inntekt så betyr ikke det at man får økt forbruk. Mange vil bare skifte forbruket fra billigere varer til dyrere varer, og dermed annullere lønnsstigningen. For å bygge formue må man være bevisst på å øke inntekten, men ikke øke forbruket av normalgoder eller luksusgoder. Unngår man det, så vil formuen øke av seg selv.

Videre er det selvsagt slik at du må øke inntekten og spare mye mer om du kun plasserer pengene under madrassen hvor inflasjonen spiser opp litt og litt, istedenfor å sette de inn på høyrentekonto eller i aksjer.

En felle som vi økonomibloggere ofte går i er at vi tror alle kan øke inntekten eller øke spareraten. Mange har jobber hvor lønnen er nokså fast, og det er ikke nok tid i døgnet til å gjøre andre jobber for å øke formuen. Når det gjelder sparing, så er mangfoldet blant publikum så stort at man skal være forsiktig, men hovedregelen er at man burde først spare, så forbruke. Så enkelt er det. Om man sparer ved å få arbeidsgiver til å trekke ekstra skatt, ved å trekke faste beløp fra lønnskonto eller sparer i aksjefond er subjektive parametre, men det klart viktigste er at man først setter av et beløp, så bruker resterende penger på akkurat det du vil. På den måten blir sparing profitabelt, men også hyggelig og man lever samtidig som man sparer.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Debatten her har mange sider fordi fond er så mangt. Noen indeksfond er svært konsentrerte med mer enn 50 % av fondet i 3-5 aksjer, samt at indeksen fokuserer på en enkelt industri. Andre indeksfond har flere tusen aksjer og er spredt over mange regioner. Tror jeg at noen aktive fond tar vesentlig mindre risk og får lik eller bedre resultat som noen indeksfond? Ja, det tror jeg. Jeg synes spørsmålet går mer på investeringsstil og at de fleste aktive fond er dømt til å tape ettersom kundene alltid favoriserer de fondene som investeringer likt med trenden i markedet.

Men totalt så synes jeg historien om Skagen Kon-Tiki forklarer godt hvorfor aktive forvaltende fond stort sett er dømt til å tape:
Grunnen til at kapital har strømmet fra Skagen Kon-Tiki (fondet som gjorde det best i mange, mange år) er at markedet for tiden favoriserer vekst over verdi. Dermed flytter småsparerne pengene, kapital renner ut, fondet blir mindre populært, kanskje endring i strategi eller forvaltere forsvinner/byttes ut, og enden på visa er at kundene selv gjør at fokuserte fond er dømt til å tape.

Bogle forklarer fenomenet slik:

«While only 20 percent of their money went into risky aggressive growth funds in 1990, they poured fully 95 percent into such funds when they peaked during 1999 and 2000. After the fall, when it was too late, investor purchases dried up to as little as $50 billion in 2002, when the market hit bottom. They also pulled their money out of growth funds and turned, too late, to value funds”

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Ja, jeg har følgende alternative inntektskilder: Utbytteinntekt fra aksjene mine, blogginntekter fra stockles.com, freelance-arbeid på kveldstid som rommer alt fra markedsføring til finans, samt at jeg skriver investeringsrelaterte artikler for forskjellige internettsider. Totalt gir dette meg en alternativ inntekt på rundt 100 000 kr.

 

Du investerer selv i enkeltaksjer, og liker dividende. Er dette en strategi du vil anbefale for andre?

Utbyttestrategien er nok en av de mest populære og mest misforståtte aksjestrategiene, nettopp fordi prinsippet om utbytteandel er så lett å forstå. Setter man seg ned og jobber igjennom materialet så tror jeg at strategien kan være veldig profitabel, samt at man kan holde på med aksjer samtidig som man får en god natts søvn uavhengig av børsklima.

 Men med strategien kommer det flere problemer. Det første er at mange anvender strategien uten å vite hva utbytte er. Det andre er at man naturlig vil øke utbytteandelen, fordi det er bedre å få 10000 kr enn 4000 kr. Men utbytte er ikke noe magisk. Når et selskap tjener penger, kan det velge å investere i seg selv, betale ned gjeld eller gi penger til aksjonærene eller en kombinasjon av disse. Når man begynner å forstå at et selskap med veldig høy gjeld og usikre fremtidsutsikter kanskje ikke burde betale ut store summer, så har man tatt et viktig steg som utbytteinvestor.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Jeg tenker at selv om huseiere har opplevd eksepsjonelt gode tider for sine boliger, så vil det fortsatt alltid være behov for husly. Studenter flokker til studentbyer og unge voksne trenger et sted å bo. Akkurat nå har vi en ganske spesiell situasjon hvor unge personer i starten av 20-årene kjøper leiligheter til flere millioner på lån fra foreldrene. Dette er et usunt marked fordi kjøperne egentlig ikke har råd til produktet, og man kjøper i troen om at nestemann skal kjøpe boligen til en enda høyere pris.

En mer sunn holdning til utleiebolig er å se på det som en utbyttemaskin, hvor du kjøper boligen for å få inn en månedlig sum penger, men stort sett neglisjerer selve prisen på boligen. Da får vi et marked hvor personer som kan kjøpe boliger gjør det, og de som ikke har råd vil finne andre mer naturlige alternativer, som f. eks. å leie.

 

Du liker godt å reise, og har besøkt mange land. Hva liker du aller best ved det å reise, og har du noe favorittland eller favorittsted?
For meg finnes det ingen bedre følelse enn de to første dagene når man kommer til et nytt sted. Kroppen er i ekstase, sinnet er på og inntrykkene er sterke. Man går i gater man aldri har gått i før og opplever nye smaksensasjoner for hver matbit. I tillegg er det veldig godt å bare drive med uten en plan. Når jeg reiser til en by eller et land har jeg sjeldent en detaljert plan utover et par ting som hadde vært morsomt å få med seg. Ofte rusler jeg bare rundt og tar inn hva det vil si å leve på stedet. Jeg synes alt for mange bekymrer seg over at ting skal gå plettfritt. Noen av de mest spesielle øyeblikkene har vært der jeg bare gir meg over til situasjonen. For eksempel da jeg jobbet som engelsklærer i en knøttliten landsby nord i Vietnam og måtte ta den lokale bussen. Bussjåføren skrek ut gjennom døren mens passasjerene kastet seg på i full fart, høner og griser var bundet til taket og bak på bussen, og på fanget mitt hadde jeg to eldre bønder sittende som pratet i vilden sky.

Når det kommer til favorittland, så synes jeg Indonesia har mest å tilby fordi landet er fortsatt uturistifisert, maten er god og man kan gjøre yoga, dra på vulkansafari, surfe, bestige fjell eller bare nyte solen på stranden. Et lite tips er dog at man burde komme seg fort som fy bort fra flyplassområdet og nærområdet Kuta (som har blitt kalt «living hell»). Både sør, øst og vest av Indonesia tilbyr minnerike eventyr og du blir godt tatt imot som turist.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?

De som kjøper aksjer må lære seg grunnleggende regnskap, i alle fall hva utbytte og gjeld har å si for et selskap. Felles for de som kjøper aksjer og fond er at de burde bruke mesteparten av tiden på bøker om menneskelig adferd og psykologi. Det er mye klokskap i utrykket om at du selv er din verste fiende.

Boken som betydde mest for meg var «Simple best investment av Miller». Jeg vil sterkt fraråde å begynne på de velkjente og mer akademiske bøkene som Intelligent Investor av Benjamin Graham. Jeg prøvde å lese boken første gang da jeg var 15 år og ettersom jeg fant den svært kjedelig, så begynte jeg heller å spekulere i aksjer (som selvfølgelig ikke ble profitabelt).

Kommentarer

2018 – status etter april

April ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26.000, og hadde kr 3.000 i ekstra inntekter. Både fondsandelene og kryptovalutaene mine økte i verdi, og totalt sett økte min netto finansportefølje med kr 60.514 i verdi, til totalt kr 2.836.653.

Utviklingen så langt i år framgår av diagrammet nedenfor.

Kommentarer (8)

Økonomisk uavhengighet – Øk din faste inntekt (9/24)

Vi har nå kommet til det niende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne å se på hvordan man kan øke inntektene. Jeg forutsetter nå at du har fått en viss kontroll på kostnadene dine, slik at en økning av inntekten ikke bare fører til økte kostnader. Når målet er økonomisk uavhengighet, må økt inntekt føre til økt sparerate. Finere bil, dyrere ferier og hyppigere restaurantbesøk er altså ikke det du skal bruke din økte inntekt på.

Når det er snakk om det å øke inntekten, er det mange som legger vekt på det å etablere flere inntektskilder. Jeg er enig i at dette kan være viktig (jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg), men det aller viktigste er og blir den totale inntekten. En total inntekt på en million kroner er bedre enn en på en halv million, selv om hele millionen er knyttet til en enkelt inntektskilde. For de fleste av oss er lønnsinntekten vår den største inntektskilden, og jeg mener det er svært viktig at man gjør det man kan for å øke denne så mye som mulig. Hvis du uansett skal bruke 40 timer hver uke på jobb, er det opplagt bedre å få mye igjen for disse timene enn lite. Nå er det selvsagt ikke bare lønn som betyr noe når man velger en jobb, men for oss som ser på en jobb som noe høyst tidsavgrenset, blir vurderingene litt andre enn for dem som ser for seg å jobbe til de blir gamle.

Hvordan skal du så gå fram for å øke din faste inntekt? Dette kan gjøres på mange måter, men i dette innlegget skal jeg avgrense meg til tre:

Ikke gro fast i en dårlig betalt jobb. Aksepterer du en dårlig betalt jobb fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksibel arbeidstid? Mange gjør det, men når målet er å maksimere inntekten de neste årene, har du ikke råd til å gjøre denne klassiske tabben. Du må være litt på hugget og ikke gro fast i din nåværende jobb. Nå er det selvsagt litt forskjellig hvilke muligheter man har til å ta andre jobber. Det er for eksempel ofte enklere for en ung sivilingeniør som jobber i kommunen å finne seg en bedre betalt jobb enn det er for en 55 år gammel lærer. Samtidig er det viktig å ikke bare ta på seg offerhatten og gi opp. En kjenning av meg er utdannet allmennlærer og har aldri tatt noen annen formell utdannelse, men har jobbet seg opp til å bli HR-direktør i et større selskap. I denne jobben tjener han tre ganger så mye som han ville ha gjort dersom han hadde fortsatt å undervise i grunnskolen. Misforstå meg ikke her. Norge trenger lærere, barnehageassistenter, vernepleiere og andre som har lav eller middels inntekt. Denne serien om økonomisk uavhengighet henvender seg imidlertid til den lille andelen av befolkningen som har satt det å bli økonomisk uavhengig som et viktig mål, og da må man tenke annerledes enn de fleste andre. Med mindre du er villig til å bo i et telt ute i skogen, er det rett og slett ikke mulig å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid hvis du jobber som assistent i en barnehage og ikke har andre inntekter.

Vær en verdifull ansatt med den riktige innstillingen og de riktige holdningene. Etter mange år i arbeidslivet har jeg observert at det finnes to typer ansatte. Litt satt på spissen er det snakk om:

  • Type x:
    • ser på jobben som et ork
    • kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
    • gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
    • bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
    • tar veldig lange lunsjpauser
    • bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
    • klager over lønna og arbeidsforholdene
  • Type y:
    • ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
    • kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
    • gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
    • bruker arbeidstiden til å jobbe
    • tar normale lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
    • bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
    • ser på lønn som et resultat av god innsats

Er du en type x eller en type y arbeidstaker? Sannsynligvis kjenner du deg litt igjen i begge typene, men vær bevisst på at lønnsutsiktene for dem som velger å være type y er langt bedre enn for dem som velger å være type x.

Lær deg å forhandle om lønn. Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

  • Steg 1: Finn et godt tidspunkt
    Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.
  • Steg 2: Dokumenter dine gode resultater
    En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdragene du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.
  • Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser
    Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer. For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle. Høyere lønn blir ofte gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.
  • Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene
    Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.
  • Unngå tabbene. Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:
    • Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkningen du krever. Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
    • Å klage til dine kollegaer om lønna di. Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
    • Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften. Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Ressurser

  • Boken Get paid more and promoted faster av Brian Tracy er en lettlest bok med mange gode teknikker for hvordan du kan lykkes med å oppnå høyere lønn.
  • Boken The rules of work av Richard Templar er en mer avansert bok enn Tracy sin, og tar for seg mange av de mer subtile mekanismene som gjelder i arbeidslivet.

Kommentarer (4)

2018 – status etter mars

I mars sparte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 2.000 i ekstra inntekter (utover inntekter fra min arbeidsgiver). Både fondsandelene og kryptovalutaene mine falt imidlertid i verdi, så min netto finansformue krympet med kr 65.175 til kr 2.776.140.

Utviklingen så langt i år framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (6)

Les dette før du tar opp forbrukslån som utenlandsstudent

Dette er et sponset innlegg.

 

En utdannelse i utlandet kan koste mye penger og studentene virker til å ha en delte meninger om hvorvidt støtten fra Lånekassen holder.

Regionale prisforskjeller har i tillegg mye å si for studentenes økonomiske livssituasjon. F.eks – en utdannelse i vestlige land som Storbritannia og USA vil i gjennomsnitt være mer kostbart enn land som Kina og India.

 

Hvorfor velge forbruksfinansiering?
Norsk lov dikterer en rekke forhold knyttet til studier i utlandet. Blant annet har utenlandsstudenter ikke rett til å motta støtte til nettstudier, enda de befinner seg på skolens område. For mange kan nettstudier være nøkkelen til en raskere fullført utdannelse, så dette byr på problemer.

Spørsmålet blir om det er verdt å ta opp ekstra lån, for å korte ned på studietiden?

For undervisningsåret 2018/19 er den totale støtten begrenset til ca. 420 000 kr per år. Dette er riktignok mye penger, men det forutsetter at man oppfyller alle kravene som stilles av Lånekassen.

Ferske tall viser at over 70 000 studenter har tydd til forbrukslån for å dekke utgiftene sine de siste årene. Det inkluderer riktignok både studenter innenlands og utenlands.

 

Vanskelig å lånefinansiere utenlandsstudier
Enda man studerer i utlandet, regnes man fortsatt som bosatt i Norge. Av den grunn står man heller ikke registrert som utvandret i Folkeregisteret. Dette er viktig, ettersom bankene kun tilbyr forbruksfinansiering til de som er bosatt i landet.

Ønsker du å lese mer om generelle krav kan du klikke deg inn på www.forbrukslån.no, hvor du finner en egen FAQ seksjon om lån til forbruk.

Videre vil bankene kreve dokumentasjon på inntekt, som kan være utfordrende for utenlandsstudenter. Mange har riktignok jobb ved siden av studiene, men dette gjelder i hovedsak de som studerer innad i EU sonen.

De som studerer i et land hvor de ikke får arbeidstillatelse har derfor få valg når det kommer til søknader om lån. En løsning kan være å snakke med foreldre eller besteforeldre, men det bør kun skje under de rette omstendighetene.

 

Kun ett tilfelle hvor du bør vurdere ekstra finansiering
Å studere i utlandet kan føre med seg flere fordeler i form av opplevelser, språkkunnskaper og annet. Likevel er det viktig å ha en realistisk tilnærming til kostnadene, og hvor mye man evner å betale. Med dagens støttenivå fra Lånekassen er det mulig å finansiere studier hos høyt rangerte skoler i de fleste land.

Målet bør alltid være å ha en så lav gjeldsbyrde som overhodet mulig.

Studenter bør kun vurdere forbrukslån i de tilfeller hvor det kan føre til et kortere studieløp. Har man muligheten til å korte ned studietiden vil fordelen være at man kan tre inn i arbeidslivet raskere. Før du tar en endelig beslutning bør du gjøre en grundig sammenligning av alle lån, og finne tilbudet med lavest mulig rente.

 

Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 12,99%, tot. kostnader kr 91 732,-

Kommentarer

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.