Økonomisk uavhengighet – Fordeler og ulemper med indeksfond (20/24)

Alle som har fulgt meg på denne bloggen eller på Twitter en stund vet at jeg liker indeksfond. Innen finans er det imidlertid lite som er svart/hvit, for det er både fordeler og ulemper med det meste. I dette innlegget skal jeg derfor drøfte både fordeler og ulemper med indeksfond.

 

Fordeler med indeksfond

Indeksfond er billige

I Norge har mange indeksfond en årlig kostnad på 0,2 – 0,3 %, og noen er til og med gratis. Til sammenligning har veldig mange aktivt forvaltede fond en årlig kostnad på 1-2 %. Ser man kun på ett års sikt er ikke denne forskjellen så veldig stor, men ser man det over et helt investorliv, er den betydelig. En person som skjønte dette, og som brukte store deler av livet sitt på å prøve å få andre til å forstå det, var John Bogle, som skal ha sagt at «The miracle of compoundig returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.”

Indeksfond kan ikke bli for store

Alle indeksfond samlet kan muligens bli for store (se eget punkt under ulemper om dette), men det enkelte fond kan ikke bli for stort, slik et aktivt forvaltet fond kan bli. Når et aktivt forvaltet fond blir stort, vil ofte forvalterne slite med å ta de samme posisjonene i markedet som når det var mindre. Det finnes mange eksempler på fond som har vært veldig gode som små, men som blir middelmådige når de blir store.

Ingen krise om forvalter slutter

I tradisjonelle aktivt forvaltede fond er resultatene ofte veldig avhengige av dyktig enkeltpersoner. Slutter de smarte hodene, kan fondet slutte å prestere. Slik er det ikke med indeksfond, for de er av natur mye enklere å forvalte.

Beviselig vanskelige å slå over lang tid

Utallige undersøkelser viser at de fleste aktivt forvaltede fond taper mot indeksfond over lang tid. Det er alltid noen aktivt forvaltede fond som gjør det bedre enn indeksfondene på kort sikt, men ser man over perioder på minst 10 år, er det veldig få aktivt forvaltede fond som klarer å levere meravkastning.

 

Ulemper

Indeksfond er kjedelige greier

Mange er ute etter noe mer enn avkastning når de investerer i aksjemarkedet. Kanskje er man ute etter litt spenning, man ønsker å lære og man vil i hvert fall kunne si at man prøvde. Indeksfond er lite egnet til å innfri disse ønskene.

Man kan ikke få meravkastning med indeksfond

Poenget med indeksfond er de skal gi en avkastning som er mest mulig lik indeksens, hverken mer eller mindre. Sammenligner man det enkelte indeksfond med den indeksen som fondet følger, kan man altså ikke håpe på meravkastning, slik man jo som regel gjør når man velger aktivt forvaltede fond. Bruker man en veldig bred indeks som benchmark, kan man imidlertid klare å skape meravkastning også ved å investere i indeksfond. Bruker man for eksempel en global indeks som benchmark, kan man ved å velge et indeksfond som følger den nordiske indeksen, teknologiindeksen eller lignende på de riktige tidspunktene klare å slå den brede globale indeksen. Jeg syns her det er viktig å skille på passiv investering og investering i indeksfond. Det kan være det samme, men trenger slett ikke å være det. Man kan være en veldig aktiv investor selv om man kun investerer i indeksfond.

Indeksfond har økt betydelig i popularitet de siste årene

I aksjemarkedet skal man alltid være litt på vakt når noe blir veldig populært. Det som alle vet og er enige om har ofte ingen stor verdi.

Indeksfond, og da særlig de brede, vil ofte investere i selskaper du ikke liker

«Diabetesfabrikken» Coca-Cola Company inngår for eksempel i S&P 500 og i mange globale indekser. Hvis du er opptatt av å kun investere i selskaper som du liker, er derfor ikke indeksfond noe for deg.

Du vil aldri bli skikkelig rik ved å investere i indeksfond

Er du ute etter å gjøre en kule i aksjemarkedet og bli søkkrik, er ikke indeksfond noe for deg. Jeg har aldri hørt om noen som ble milliardær ved å investere i indeksfond. Indeksfond er et fornuftig produkt for den jevne investor, og ikke noe for den superambisiøse som skal erobre verden.

Aksjemarkedet er avhengig av ulike typer aktører for å fungere optimalt, blant annet pga. likviditet

Analytikere, tradere og aktive fondsforvaltere har altså en viktig rolle. Indeksfond bidrar ikke all verden i denne sammenheng.

Indeksfond er turn off i selskapslivet

Er du av typen som liker å snakke om dine investeringer, har tro på egne evner til å finne feilprisinger og andre muligheter og omtaler deg som en aksjenerd, er neppe (kun) indeksfond det beste valget for deg.

 

Konklusjon

Det er både fordeler og ulemper knyttet til indeksfond, og jeg har kommet fram til at det er flere ulemper enn fordeler. To av fordelene – det at de er billige og det at de er vanskelige å slå over tid – mener jeg imidlertid er større enn summen av ulempene. Jeg mener derfor at det mest rasjonelle for de aller fleste er å ha alt eller mye av porteføljen plassert i indeksfond, og det er også slik jeg selv investerer. Hele min aksjeportefølje er plassert i to indeksfond – Storebrand Indeks Alle Markedet og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks. Jeg vil aldri kunne si at jeg har doblet formuen det siste året med en slik strategi, men det er heller ikke målet mitt (selv om det selvsagt hadde vært morsomt å si det). Målet mitt er å bygge en finansiell portefølje steg for steg over mange år, og til dette formålet mener jeg at indeksfond er det opplagt beste valget.

 

Annonser

Kommentarer

2019 – Status etter februar

Februar ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 27 000, fordelt på kr 17 000 i aksjefond og kr 10 000 på bankkonto. Både aksjefondene og kryptovalutaene mine steg i verdi i februar, og alt i alt økte min netto finansformue med kr 119 760, til totalt 3 152 232. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Hvordan ta bedre beslutninger (19/24)

Vi tar alle en rekke beslutninger hver eneste dag. Summen av alle beslutninger du har tatt så langt i livet har vært med på å forme den du er i dag – hvor god helse du har, hvor mange venner du har, hvilken jobb du har, hvor mye du tjener, hvor stor formue du har og så videre. Hvor dyktig du er til å ta beslutninger vil derfor bidra vesentlig til hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig, og i dette innlegget skal jeg gi deg noen tips om hvordan du kan ta bedre beslutninger. La oss starte med fire tips fra den utmerkede boken Decisive av Dan og Chip Heath.

  1. Ikke nøy deg med de opplagte alternativene. Mange går inn i en beslutningsprosess med en enten/eller-innstilling. I noen tilfeller finnes det bare to alternativer, men ofte kan man komme fram til flere hvis man tenker seg litt om. Hvis du for eksempel bare er sånn halvveis fornøyd med jobben din, er de åpenbare alternativene enten å slutte eller å bli værende. Men hvis du tenker deg om, kan du kanskje komme fram til flere alternativer, for eksempel «er det noe jeg kan gjøre for å trives bedre i den jobben jeg har i dag?». En knep for å klare å komme fram flere alternativer er å tenke at de mest opplagte alternative ikke er aktuelle. Hva gjør du da?
  2. Vær på vakt for bekreftelsestendensen. Bekreftelsestendensen – det at vi (bevisst og ubevisst) velger ut den informasjonen som passer med våre antagelser om hvordan verden fungerer, og ser bort ifra informasjon som ikke stemmer med disse antagelsene – er veldig utbredt og den rammer oss alle fra tid til annen. Spør deg selv «er jeg nå et offer for bekreftelsestendensen?» når du skal ta en beslutning.
  3. Distanser deg fra beslutningen. Du bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ta viktige beslutninger i affekt. Når du er sint, misunnelig eller har andre sterke følelser som herjer i kroppen, er du med all sannsynlighet ikke på ditt mest rasjonelle. Avvent å ta en beslutning til du er rolig og behersket.
  4. Ikke ha overdreven tro på at du kan spå noe om framtiden. Vi mennesker liker å tro at vi til en viss grad kan si hva som vil komme til å skje i framtiden, men i realiteten er vi veldig dårlige til dette. Prøv å unngå å ta beslutninger som ene og alene baserer seg på at noe spesifikt vil skje i framtiden.

Og er her noen øvrige tips:

  • Ikke stol for mye på autoriteter. Du har kanskje hørt om forsøk der menn iført laboratoriefrakker utgir seg for å være doktorer eller professorer og får de som er med på forsøket til å gjøre de merkeligste ting (for eksempel å gi andre dødelige støt). Vi mennesker har ofte stor respekt for autoriteter, noe som kan føre til gale beslutninger. Når det gjelder pengeplassering og finans er det for eksempel langt ifra noen fasitsvar, så råd fra eksperter på dette området må man alltid ta med en klype salt. Dette gjelder spesielt hvis personen som uttaler seg har en økonomisk interesse i hva du velger.
  • Bruk 10-10-10-teknikken. Dette er en teknikk som er utviklet av Suzy Welch og omtalt i boken 10-10-10, og den fungerer slik: Når du har kommet fram til et mulig alternativ for din beslutning, spør deg disse tre spørsmålene: Hva vil konsekvensene av dette valget være om 10 minutter? Om 10 måneder? Om 10 år? Poenget er å tvinge seg selv til å tenke både på de kortsiktige og de langsiktige konsekvensene av de valg man gjør.
  • Vær på vakt for beslutningstretthet. Å ta gode og gjennomtenkte beslutninger krever mye mental energi, og de fleste av oss blir fort slitne hvis vi må ta for mange beslutninger på en dag. Å bruke «innfallsmetoden» er mye mindre mentalt belastende, og selv om den ikke alltid fører til den mest optimale beslutningen, så kan du godt bruke den på beslutninger som ikke betyr så mye i den store sammenheng. Beslutninger som om du skal velge vanlig vann eller Farris som drikke til middagen, om du skal velge den lyseblå eller den blå skjorten på jobb eller om du skal ha ris eller pasta til gryteretten kan du godt ta der og da uten å tenke så nøye igjennom hva du går for. På den måten sparer du din mentale energi til de beslutningene som virkelig betyr noe.
  • Spør deg selv hva en person du har stor respekt for ville ha gjort? Warren Buffett er for meg en slik person når det gjelder investeringer. Buffett har over flere tiår knust indeksen og bygd seg opp til å bli en av verdens rikeste menn, så han vet opplagt mye om hvordan man skal «forvalte sitt pund». La meg ta et lite eksempel. Jeg lar meg tidvis fascinere litt av Norwegian. Selskapet har store ambisjoner, utfordrer det etablerte og har en ujålete toppleder som er lett å like. Når selskapets aksjer med ujevne mellomrom faller sterkt i pris tar jeg meg av og til i å ha lyst til å investere i selskapet. Men så spør jeg meg om Warren Buffett ville ha gjort det. Jeg kan jo ikke vite 100 % sikkert, men jeg vet at Buffett liker best selskaper som over mange år har hatt god og stabil inntjening, og at han ikke er veldig begeistret for høy gjeldsgrad. Jeg ser det derfor som sannsynlig at Buffett ikke ville ha investert i Norwegian, og det er for meg et varsko. Nå er selvsagt ikke dette noen perfekt metode, og jeg sier ikke at jeg alltid investerer slik Buffett ville ha gjort, men jeg tror det å distansere seg fra beslutningen ved å spørre seg hva en annen person ville ha gjort kan være svært nyttig i mange sammenhenger.

Ressurser

  • Boken Thinking, fast and slow av Daniel Kahneman
  • Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli
  • Boken Decisive av Dan og Chip Heath
  • Boken Thinking in bets av Annie Duke
  • Nettsiden Farnam Street
Annonser

Kommentarer (5)

2019 – Status etter januar

Januar ble en veldig god måned. Jeg sparte kr 27 000 (som jeg har som mål å gjøre hver måned i 2019) og min netto finansformue økte med kr 131 245 til totalt kr 3 032 472. Dette er det høyeste den noen gang har vært, og det er første gang den er på over tre millioner kroner.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (3)

Finn det beste kredittkortet

Jeg har et litt blandet forhold til kredittkort. På den ene siden er overdreven bruk av kredittkort ofte en kilde til problemer i programmer som Luksusfellen. Har man lite selvdisiplin, vil jeg derfor ikke anbefale kredittkort. På den andre siden bruker jeg kredittkort til nesten alle mine innkjøp selv, så for egen del ser jeg langt flere fordeler enn ulemper med kredittkort.

Når jeg betaler med kredittkort, får jeg i de fleste tilfeller cashback på mine kjøp, jeg har bedre beskyttelse dersom jeg blir forsøkt svindlet når jeg handler på nett (i tillegg er det et godt råd å holde seg til anerkjente nettbutikker), og selv om jeg har en helårs reiseforsikring for hele familien, så er jeg ekstra godt forsikret når jeg betaler ferieturer med kredittkort. Når det gjelder løpende oversikt, har jeg en egen app som viser hvor mye jeg til enhver tid har brukt, slik at det ikke kommer som en bombe hvor mye jeg må betale når fakturaen kommer i nettbanken hver måned. For meg er det viktig å ha en høy sparerate, og da må jeg løpende ha en viss oversikt over hva jeg har brukt penger på.

www.bestekredittkortet.com kan du sammenligne ulike kredittkort. Siden oppdateres ofte, noe som er helt nødvendig så lenge betingelsene for de ulike kredittkortene stadig endrer seg. På denne nettsiden ligger det også en veiviser, der du får anbefalt et konkret kort med utgangspunkt i hva du oppgir å skal bruke kredittkortet til. Videre finnes det informasjon om hva du bør tenke på ved valg av kredittkort – den effektive renten (viktigere enn den nominelle), hvor mange rentefrie dager du får før du må betale, hvilke forsikringer som inngår, gebyrer, samt bonuser, rabatter og eventuelle andre fordeler.

Jeg tror det kan være smart å begrense antallet kredittkort, slik at man ikke mister oversikten. Selv har jeg to kredittkort, hvorav jeg bruker det ene klart mer enn det andre. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mange du bør ha, men ulike kort har ulike fordeler, så det kan ofte være smart å ha mer enn kun ett.

Innlegget er skrevet i samarbeid med www.bestekredittkortet.com

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Ulike typer risiko (18/24)

Risiko er et ord som blir hyppig brukt innen finans, men hva betyr det egentlig? I følge Wikipedia er risiko «…et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse.» og matematisk sett kan man regne ut risiko som sannsynlighet x konsekvens. Greit nok, men så var det den praktiske nytteverdien da. Jeg syns det er mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer risiko, og i dette innlegget skal jeg se på noen utvalgte typer risikoer som jeg mener at du som investor bør ha et bevisst forhold til.

Risiko for at alt går til helvete

Selv om sannsynligheten er liten, så er det ikke helt utenkelig at hele det kapitalistiske systemet kan bryte fullstendig sammen. Det er mye som teoretisk sett kan skje – terror som dreper millioner av mennesker, klimaendringer som gjør store deler av jorden ubeboelig og driver millioner av mennesker på flukt, kriger om livsviktige naturressurser som for eksempel vann, en virusepidemi som dreper halve verdens befolkning osv. Dette er ikke noe jeg vil anbefale at du går rundt og tenker på til daglig, men man bør alltid ha i bakhodet at alt kan skje og at ingenting er 100 % sikkert.

Total privatøkonomisk risiko

Arne sin aksjeportefølje består i sin helhet av Tesla-aksjer, mens Bjarne sin består av andeler i et valutasikret globalt indeksfond. Hvem tar størst risiko? Mange vil sikkert svare Arne, men på mange måter blir det feil å se på aksjeporteføljen isolert sett når man skal vurdere risiko. Hvis Arne har høy inntekt, høy sparerate, stor finansformue, er godt forsikret og kun har en liten andel av sin totale formue plassert i aksjer, mens Bjarne har lav inntekt, lav sparerate, negativ finansformue, ingen forsikringer og har en kraftig belånt aksjeportefølje, blir det på mange måter mer riktig å si at Bjarne er den som tar størst risiko, selv om han har en langt mer diversifisert portefølje enn det Arne har.

Risiko for permanent tap av kapital

Risikoen for permanent tap av kapital er reell hvis man investerer i aktivaklasser som aksjer, eiendom eller kunst, og særlig hvis man velger å ha en veldig konsentrert portefølje. Tar vi aksjemarkedet som et eksempel, har det i flere land vært perioder på flere tiår der avkastningen har vært negativ. Dette er selvsagt ikke normalen, men det er viktig å ha i bakhodet at det faktisk kan skje. Og det gjelder for totalmarkedet. Har man en portefølje som består av kun noen få enkeltaksjer, er selvsagt sannsynligheten for permanent tap av kapital mye større.

Risiko for at man ikke får solgt

Enkelte typer investeringer er langt mer likvide enn andre. Har du aksjer i Equinor, vil du neppe få noen problemer dersom du ønsker å selge, og du kan være sikker på at du får en pris som reflekterer det markedet verdsetter aksjen til. Har du imidlertid et maleri fra en lokal kunstner hengende på veggen, vil du imidlertid kanskje få langt større utfordringer med å selge. Noen typer eiendom kan også være utfordrende å selge. Mange investorer investerer kun i likvide aktivaklasser. Samtidig er det langt færre som investerer i de mindre likvide aktivaklassene, noe som kan være en fordel dersom du har spesiell kompetanse. En venn av meg har for eksempel spesialisert seg på en bestemt type samtidskunst. Han gjør ikke så mange transaksjoner i løpet av et år, men det er ikke uvanlig at han har flere hundre prosent avkastning på de han gjør. Han utnyttet det at akkurat dette markedet er lite likvid og at han er en av de ytterst få som analyserer det og prøver å tjene penger i det.

Risiko for at du blir tvunget til å gjøre noe du ikke ønsker

Hvis du har en høyt belånt portefølje og renten stiger kraftig, kan du bli tvunget til å selge på det verst tenkelige tidspunktet. Det samme gjelder hvis du ikke har en økonomisk buffer, og må selge for eksempel aksjefondsandeler når bilen ryker.

Risiko for kraftige svingninger

Hvis du har en portefølje med en høy aksjeandel, vil verdien på porteføljen din svinge kraftig i verdi. Avkastningen i aksjemarkedet har ofte ligget på 8-10 % i gjennomsnitt per år, men avkastningen det enkelte år er typisk enten mye lavere eller mye høyere enn gjennomsnittet. Risikoen for kraftige svingninger er kanskje den de fleste tenker på når det er snakk om risikoen i aksjemarkedet, og den er høyst reell. Så blir spørsmålet hva man er villig til å gjøre for å redusere denne risikoen. Går man fra en portefølje med 100 % aksjer til en med 50 % aksjer og 50 % rentepapirer, vil porteføljen svinge langt mindre i verdi, men samtidig vil forventet avkastning bli redusert. Generelt kan man si at de fleste grep man kan gjøre for å redusere volatiliteten til en portefølje også vil redusere forventet avkastning, enten fordi man vanner ut porteføljen med mer trygge aktivaklasser, eller fordi man øker kostnadene.

Risiko for lavere avkasting enn det et indeksfond ville ha gitt

Når man investerer i aksjemarkedet, kan man velge en passiv strategi eller ulike former for aktive strategier. En passiv strategi kan for eksempel være å kun investere langsiktig i brede indeksfond. Aktive strategier vil kunne gi høyere avkastning, men som gruppe taper de aktive mot de passive, rett og slett fordi det koster mer å være aktiv. Veldig mange fondsinvestorer vil for eksempel erkjenne at de etter å ha investert i aktivt forvaltede fond hele livet heller burde ha valgt indeksfond. Så er det selvsagt slik at det kan være andre fordeler ved å være aktiv – mange syns det er interessant og lærerikt og følge med, og de gangene det går veldig bra føles det selvsagt topp. Men man bør alltid spørre seg hva man egentlig er ute etter og hva man er villig til å betale for å oppnå det.

Risiko for at pengene mister verdi over tid

Noen er så redde for risiko at de velger å ha alle pengene sine i banken. Har man alle pengene sine i banken, vil man slippe å oppleve et kraftig verdifall på kort sikt, men man påtar seg samtidig en annen type risiko, nemlig at pengene sakte, men sikkert, mister verdi over tid. Dette gjelder spesielt hvis man har så mye penger at man betaler formueskatt. Hvis inflasjonen er høyere enn bankrenten fratrukket alle skatter, vil pengene dine miste litt verdi hvert år, og over lang tid blir effekten betydelig.

Risikoen for at du finner på noe dumt

De fleste av oss er ikke så rasjonelle som det vi kunne tenke oss å være, og vi gjør stadig tabber som investorer. Mange av disse tabbene har en negativ effekt på den avkastningen vi klarer å oppnå. Et viktig poeng i denne sammenheng er at sannsynligheten for å gjøre noe dumt øker med hvor aktiv du velger å være. Jo flere valg og beslutninger du løpende må ta, desto større er sannsynligheten for at du før eller siden vil gjøre noe dumt.

Ti grep for å redusere risikoen som investor

Her er ti grep du kan gjøre for å redusere den risikoen du tar som investor:

1. Vær forsiktig med høy belåning. At du i dag med letthet klarer å betale rentekostnadene hver måned betyr ikke nødvendigvis at du vil klare å gjøre det også i framtiden. Å bli gjeldfri var et vanlig økonomisk mål for tidligere generasjoner, og jeg mener dette bør være et mål også for de fleste i dag.

2. Vit hva du gjør. Warren Buffett har sagt at «risk comes from not knowing what you’re doing». Selv om alt kan skje og ingenting er 100 % sikkert, så er det opplagt en stor fordel at du har gode kunnskaper om det du investerer i.

3. Diversifisering. Ikke putt alle eggene dine i samme kurv. Husk også at det i skikkelig krisetider omtrent bare er kontanter som ikke faller kraftig i verdi, så det finnes gode grunner for å ha en viss mengde kontanter i porteføljen.

4. Vær på vakt for livsstilsinflasjon og høye faste kostnader. Du legger lista høyt og forutsetter at du klarer å opprettholde en høy inntekt resten av livet dersom du velger å ha et kjempestort hus, to hytter, tre biler og en cabincruiser.

5. Ha som mål å leve under evne, uansett hvor høy inntekten din er. Har du dette som en regel, vil du alltid ha litt å gå på, noe som reduserer sannsynligheten for at du blir nødt til å gjøre noe du ikke ønsker med pengene dine.

6. Les deg opp på menneskelige tendenser og svakheter, i et forsøk på å unngå å bli offer for de vanligste tabbene vi mennesker gjør fordi vi er så irrasjonelle av natur. Reaksjonsmønstrene våre var sannsynligvis veldig rasjonelle da vi levde som dyr i naturen, men i finansmarkedene er de ikke like rasjonelle.

7. Ha en gjennomtenkt investeringsstrategi og hold deg til den. Mangel på strategi og selvdisiplin, og en stadig trang til å hive seg på det siste nye, kan få store negative konsekvenser for den avkastningen du klarer å oppnå.

8. Sjekk jevnlig hvor høy avkastning du klarer å oppnå, etter at alle kostnader er trukket ifra. Ikke alle har de riktige forutsetningene for å lykkes om aktive investorer, men de kan likevel lykkes utmerket med mer passive strategier.

9. Ikke sjekk porteføljen din for ofte, med mindre du har en strategi som krever at du gjør det.

10. Ikke ta beslutninger kun basert på ekspertenes prognoser. Treffprosenten for disse prognosene er ofte veldig lav og prognosene endrer seg i alle retninger hele tiden.

Kommentarer

Tjen penger på P2P-lån

Internett, digitalisering og utvikling av digitale plattformer har gjort det mulig å koble sammen ulike aktører på andre måter enn det som har vært mulig tidligere. Hvis vi ser bort fra lån mellom privatpersoner som kjenner hverandre, så har det å låne ut penger i stor grad vært noe som bankene har drevet med tidligere. I de senere årene har det imidlertid blitt utviklet digitale plattformer som gjør at du som privatperson ikke bare kan låne penger, men også låne ut penger til andre. Hvem disse andre er og hva de skal bruke pengene til vil variere, og hvor høy rente du kan oppnå vil også variere, avhengig av hvor sikkert lånet vurderes til å være.

Bondora er en stor aktør i markedet som formidler lån mellom privatpersoner. Selskapet har eksistert i ti år, over 42 000 investorer fra 82 land har investert penger igjennom Bondora (totalt er det investert 140 millioner Euro, som P2P-utlån i Estland, Finland og Spania, noe som har gitt 20 millioner Euro i avkastning), og løsningene deres er enkle og lett tilgjengelige både fra pc, nettbrett og mobil. De er nå i ferd med å lansere plattformen sin i flere land igjennom kampanjen: «Bondora opening its doors to Europe». Løsningen vil bli tilgjengelig på 24 europeiske språk (inkludert norsk, svensk og dansk), og et av selskapets mest populære produkter er «Go & Grow», som er et lavrisikoprodukt med opptil 6,75%* årlig rente og ingen forvaltningskostnader (eneste kostnad er en fast sats på 1 Euro når du tar ut penger). Velger du «Go & Grow», vil pengene du investerer bli spredt på mange ulike lån, og du kan når som helst selge deg ut. «Go & Grow» er et enkelt konsept som passer for alle som ønsker å sette pengene sine i arbeid, alt fra 18 år gamle studenter til hjemmeværende mødre til drevne investorer.

I tillegg til «Go & Grow», tilbyr Bondora også mer avanserte produkter som «Portfolio Manager» og «Portfolio Pro», der du i større grad selv kan bestemme hvem som låner pengene du investerer. Disse produktene kan gi høyere avkastning, men vil selvsagt også kreve litt mer av deg som investor. Hos Bondora kan du opprette flere ulike kontoer. Kanskje ønsker du en konto for trygg og kortsiktig plassering (for eksempel hvis målet er å ta tre måneder fri for å seile på de syv hav om to-tre år), samtidig som du ønsker en annen mer langsiktig konto der du tar høyere risiko (for eksempel hvis du sikter mot å bli økonomisk uavhengig)? Du kan også sette opp kontoer sammen med venner eller familie, slik at dere sammen kan jobbe mot flotte mål, for eksempel en felles ferie på Fiji eller Bahamas eller et feriehus i Spania.

Jeg er ikke selv kunde hos Bondora per i dag, men synes denne typen digitale plattformer er spennende, og at de dekker et behov i markedet som det tidligere har vært vanskelig for privatpersoner å være en del av. Det finnes også andre lignende plattformer i det norske markedet, men de færreste kan vise til 10 års historikk.

Uansett hva du vurdere å investere i, vil jeg anbefale deg å lese deg skikkelig opp, og det gjelder selvsagt også på dette området. Bondora sin nettside inneholder mye informasjon om hvordan løsningen fungerer, og det finnes også bøker og artikler som på et mer generelt grunnlag tar for seg fordeler og ulemper med denne typen låneformidling.

*Som for alle investeringer er det risiko for kapitalen din, og investeringene er ikke garantert. Avkastningen er opptil 6,75%. Før du bestemmer deg for å investere, bør du lese gjennom risikoerklæringen eller forhøre deg med en finansrådgiver om nødvendig.

Dette er et sponset innlegg.

Kommentarer

2018 – status etter desember

I desember sparte jeg som vanlig kr 26 000 og jeg hadde kr 1 000 i ekstra inntekter. Nedgang på verdens børser gjorde imidlertid at min netto finansformue ble redusert med kr 29 835.

Ser vi 2018 under ett, så økte min netto finansformue med kr 73 439. Både de to aksjefondene og kryptovalutaene mine hadde en negativ utvikling i 2018, men dette ble mer enn oppveid ved at jeg investerte nye penger i løpet av året.  Jeg følger en «buy and hold» investeringsstrategi, og da vil avkastningen svinge veldig fra år til år. Dette har jeg et helt avslappet forhold til, noe man må ha dersom man skal lykkes med å følge en slik strategi.

Utviklingen i 2018 framgår av grafen nedenfor.


Kommentarer (8)

Økonomisk uavhengighet – Gode råd som ikke alltid er så gode (17/24)

Det florerer av råd og tips om hva man må gjøre for å lykkes som investor eller trader i aksjemarkedet. Noen råd er bunnsolide og evigvarende, noen råd er tvilsomme, mens andre råd både kan være gode og dårlige, avhengig av hvordan man tolker dem og i hvilken kontekst de blir satt i. I dette innlegget skal jeg se på fire vanlige råd som kan være gode råd, men som jeg også mener kan være direkte dårlige.

 

Råd 1 – Bruk alltid stop-loss
Mange tradere ser på det å bruke stop-loss som et essensielt verktøy for å begrense risikoen. Og hvis målet er å begrense hvor mye du taper på den enkelte aksje, så er stop-loss absolutt et godt verktøy.

Hvis målet ditt imidlertid er å maksimere den langsiktige avkastningen, så mener jeg det å alltid bruke stop-loss på ingen måte er noe godt råd. Selger du alle aksjer som faller for eksempel 10 % i verdi, vil du kvitte deg tidlig med aksjer som etter hvert faller 90 %, men du vil også selge dem som først faller 20 % og deretter femdobler seg i verdi. Om bruk av stop-loss vil lønne seg eller ikke i en gitt periode, vil avhenge av hvordan markedet utvikler seg, men det er ingenting som tyder på at du over lange tidsperioder vil øke avkastningen ved å bruke stop-loss. Du begrenser risikoen knyttet til den enkelte posisjon, men dette går ofte på bekostning av den langsiktige avkastningen.

 

Råd 2 – Invester deler av porteføljen din i norske aksjer
Selv om mange er klar over at «home country bias» er utbredt blant investorer, så er det likevel mange som anbefaler at man investerer en viss andel av porteføljen i norske aksjer. Dette er et godt råd hvis du investerer i enkeltaksjer og kjenner godt til de selskapene du investerer i. Det sier seg selv at det ofte er lettere å få god innsikt i virksomheten til et norsk selskap enn til et brasiliansk et. Det kan også være et godt råd hvis du investerer i aksjefond, og av en eller annen grunn mener å ha forutsetninger for å si at det norske aksjemarkedet vil gjøre det bedre enn andre markeder framover.

Hvis du imidlertid investerer i aksjefond og ikke har noen forutsetninger for å mene noe om utviklingen på verdens børser (de færreste av oss har de nødvendige forutsetningene for å mene noe om dette), syns jeg det å ha deler av porteføljen i norske aksjer er et dårlig råd. Hvis du jobber i Norge, har lån i Norge og er forbruker i Norge, er mange sider ved din privatøkonomi allerede tett koblet på den norske økonomien. Da mener jeg det er en stor fordel å investere i andre land enn Norge. Det norske aksjemarkedet ugjør kun noen få promille av verdens aksjemarkeder sett samlet, og jeg ser ingen grunn til å ha noe mer i norske aksjer enn det denne bittelille andelen utgjør.

 

Råd 3 – Bred diversifisering
Diversifisering blir kalt for en gratis lunsj i aksjemarkedet, fordi man ved å diversifisere får en portefølje med lavere risiko uten at det går ut over forventet avkastning. Og på mange måter er det å diversifisere et godt råd. Problemet er at dette rådet ofte blir feiltolket. En portefølje som består av mange ulike aktivt forvaltede fond, noen indeksfond og noen enkeltaksjer vil være godt diversifisert, men sprer man seg på for mye forskjellig, vil avkastningen på sikt med all sannsynlighet bli ganske lik indeksens, og da bør man på grunn av kostnadene heller investere i ett bredt eller noen få brede indeksfond. Investerer man i aksjefond, er det også viktig å være klar over at det ikke er antallet fond som bestemmer hvor diversifisert du er, men heller spredningen av alle de underliggende enkeltaksjene som de ulike fondene har investert i. Ett veldig bredt globalt indeksfond kan være mye mer diversifisert enn fem spisse bransjefond. Jeg vil påstå at du er mer diversifisert hvis du har alt i ett globalt indeksfond enn hvis du har halvparten i et globalt indeksfond og den andre halvparten i et norsk fond eller i et teknologifond.

Er målet ditt å slå indeks, må du for øvrig avvike fra indeks, og for mange vil det ha en fokusert portefølje, for eksempel en portefølje som består av kun 5-10 enkeltaksjer, da være et godt valg. Velger du å ha en fokusert portefølje, er det imidlertid svært viktig at du vet hva du driver med. Hvis ikke risikerer du å tape mye penger.

 

Råd 4 – Ha alltid tørt krutt i porteføljen
Mange mener at man bør ha en viss kontantandel i porteføljen, fordi man da har «tørt krutt» som kan brukes dersom det dukker opp ekstra gode kjøpsmuligheter. Warren Buffett og mange andre investorer tenker slik, så da bør vel du også gjøre det? Ikke nødvendigvis. Hvis du investerer i aksjefond og det er gode tider på børsen, går du glipp av avkastning hvis du har deler av porteføljen stående på en bankkonto med lav rente. En strategi der du til enhver tid er maks inne i markedet vil for svært mange være den beste strategien, rett og slett fordi det å time markedet er svært vanskelig.

Jeg vil presisere at jeg med maks inne i markedet til enhver tid ikke mener at du ikke bør ha en buffer for uforutsette utgifter. Jeg snakker kun om den delen av formuen din som du ønsker å investere.

 

Oppsummering
Einstein skal ha sagt at «Everything should be made as simple as possible, but not simpler». Mange tolker dette som at man bør unngå å overkomplisere ting, og det er jeg helt enig i at man ikke bør gjøre. Men siste del av setningen («…but not simpler.») er også veldig viktig. Forenkler man for mye, slik at det ikke står igjen noen nyanser, mener jeg man har gått for langt. Å lære seg å investere trenger ikke være veldig vanskelig, men det er heller ikke direkte enkelt. Man må lære seg å tenke selv, og det å ha et bevisst forhold til alle de råd som slenges rundt, og da særlig råd som både kan være gode og dårlige, er derfor svært viktig.

Kommentarer

2018 – status etter november

November ble en meget bra måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 26 000, og hadde kr 1 000 i ekstra inntekter. Begge min aksjefond utviklet seg bra, og min netto finansformue økte med kr 186 664 i verdi, til totalt kr 2 931 062.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.