Økonomisk uavhengighet – Hvor mye trenger du? (2/24)

Hvor stor formue trenger du for å kunne si at du er økonomisk uavhengig? Det skal vi se nærmere på i dette andre innlegget i serien om økonomisk uavhengighet.

En vanlig tommelfingerregel når det er snakk om økonomisk uavhengighet, er at du kan leve av avkastningen av porteføljen din når den tilsvarer 25 ganger årlig forbruk (eller 300 ganger månedlig forbruk). Hvis du anslår at du vil komme til å trenge kr 25.000 hver måned på det tidspunktet du slutter å jobbe, må du altså bygge deg opp en formue på kr 7.500.000. Hvor kommer dette tallet fra? Jeg vet ikke hvem som først regnet seg fram til denne regelen, men tanken er at dersom du har en formue som tilsvarer 25 ganger årlig forbruk, så vil du med en årlig avkastning på 4 % (etter inflasjon og skatt) kunne leve av avkastningen.

Du syns kanskje 4 % årlig avkastning høres ut som en slapp målsetting. Aksjemarkedet har jo for eksempel gitt rundt 10 %. Det stemmer, men det er flere grunner til at man bør være litt konservativ når man skal anslå hva man kan oppnå av årlig realavkastning.

Inflasjon. Selv om inflasjonen ikke utgjør så mye det enkelte år, så er den et «snikende spøkelse» som kan utgjøre mye mer enn du kanskje intuitivt tror på lang sikt. Husker du hva enkelte ting kostet da du var barn? Godteri, Donald-blader eller noe annet som opptok deg i barndommen? Med mindre du er veldig ung, vil det sannsynligvis være slik at de tingene du husker prisen på fra egen barndom koster betydelig mer i dag, uten at prisen har gått så veldig mye opp i enkeltår. Som jeg vil skrive mer om i senere innlegg om forbruk, så er det ikke sikkert at ditt forbruk trenger å stige i takt med inflasjonen. Er du litt smart når det gjelder hva du kjøper (for eksempel går det litt i bølger hva slags kjøtt som er rimelig), kan du til en viss grad snike deg litt unna inflasjonen, men fullt ut vil du selvsagt ikke klare det. Å ta høyde for en viss framtidig inflasjon bør du derfor absolutt gjøre. Husk også at selv om de fleste av dere som leser dette neppe har opplevd år med veldig stor inflasjon, så finnes det ingen garanti for at det ikke kan komme slike år en gang i framtiden.

Det er stor forskjell på det å bygge seg opp en formue (da kan du med fordel investere relativt aggressivt) og det å skulle leve av avkastningen av en formue (da bør du være langt mer konservativ). En ren aksjeportefølje må du for eksempel regne med at vil falle minst 50 % i verdi enkelte år. Har du en formue på 25 ganger årlig forbruk, og den halverer seg i verdi samtidig som du fortsetter å tære på den måned for måned, vil den raskt falle så mye i verdi totalt sett at det vil ta mange år å bygge den opp igjen. Dette kan du unngå ved å ha en mer sammensatt og konservativ portefølje. La meg illustrere dette med et enkelt eksempel: En portefølje som består av kun aksjer, bør du som nevnt regne med at vil halvere seg i verdi i enkelte år. 50 % økning på enkeltår er mer uvanlig (historisk sett er det langt flere plussår enn minusår i aksjemarkedet), så la oss si at maks økning er på 30 %. Hvis du heller plasserer halvparten i aksjer og halvparten i banken (la oss si at renten øker noe framover slik at du kan oppnå 3 % rente i banken), vil maks nedgang bli på kun 24 % og maks økning bli på 17 %. Ved en nedgang på 50 %, må du opp hele 100 % før du er tilbake til utgangspunktet. Ved en nedgang på 24 %, må du opp «bare» 32 %. I tabellen nedenfor framgår det hvor mye porteføljen din må stige i verdi for å ta igjen ulike tap:

Kraftige svingninger kan være en fordel når du bygger deg opp en formue, men en stor ulempe når du skal leve av avkastningen av den. Hvis du går for en ren finansiell portefølje, ville jeg derfor ha gått for en som består både av aksjer, obligasjoner, bankinnskudd m.m. rett og slett for å redusere nedsiden. Ønsker du en portefølje med en veldig høy aksjeandel, bør du derfor sikte mot en portefølje som tilsvarer mer enn 25 ganger årlig forbruk. Har du for eksempel en formue som tilsvarer 50 ganger årlig forbruk, vil den være betydelig mer «robust» og du kan da leve med langt større årlige svingninger.

4 % årlig realavkastning kan være et greit utgangspunkt, men det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er det beste tallet for akkurat deg. Det kommer helt an på din risikotåleranse og hvor flink du er til å investere. Desto høyere forventet avkastning du realistisk sett ser for deg at du vil klare å oppnå, jo mindre formue klarer du deg med før du kan kalle deg økonomisk uavhengig. I tabellen nedenfor framgår hvor mye du må spare opp gitt ulike forventninger til årlig avkastning (forutsetter fortsatt at du trenger kr 25.000 hver måned):

Jeg vil understreke at det er avkastning etter inflasjon og skatt vi snakker om her, så du skal være svært dyktig til å investere hvis du går noe særlig høyere enn 7-8 %. I denne sammenheng vil jeg minne om at «handlingsregelen» for bruk av midler fra Oljefondet er at det årlig ikke skal brukes mer enn 3 % (4 % fram til februar 2017). Oljefondet består når dette skrives av ca. 65 % aksjer, 32 % obligasjoner og andre rentepapirer og 3 % unoterte eiendomsinvesteringer.

Det er viktig at du bruker litt tid på å estimere et rimelig kostnadsnivå som du kan leve godt med resten av livet. Hva du bruker per i dag trenger ikke å være det beste estimatet. Du må blant annet ta høyde for om du ser for deg å øke dine faste kostnadene i vesentlig grad (av typen å kjøpe hytte, båt og lignende) en gang i framtiden. Hvis du slutter å jobbe uten hytte, men ser for deg en framtid med hytte, må du derfor spare opp til kjøp av hytte, samt estimere hvor mye det vil koste å drifte hytta hver måned (for eksempel sette av to millioner til kjøp av hytte og plusse på to tusen på levekostnadene dine hver måned til drift av den). Du må også ta høyde for større kostnader til oppussing osv. som måtte komme en gang i framtiden. Kanskje har du ikke brukt noe særlig på oppussing de siste 5-10 årene, men det betyr ikke at du helt vil klare deg uten oppussing de neste 30-40 årene. Det er svært viktig at du tenker igjennom slike ting før du sier opp jobben din.

Hvis du syns tallene nevnt så langt virker for voldsomme, så er det selvsagt også mulig å gå for delvis økonomisk uavhengighet. Dette kan være et kjempegodt alternativ for mange, selv om det ikke vil medføre like mye frihet som full økonomisk uavhengighet. Klarer du å dekke deler av dine månedlige kostnader med en deltidsjobb som du liker (og som gjerne har litt fleksible arbeidstider), kan du klare deg med en langt mindre opparbeidet formue. Et annet alternativ er å ikke bare planlegge at du skal leve av avkastningen av porteføljen din, men at du også skal bygge den gradvis ned. Utfordringen med en slik løsning er at du ikke aner hvor lenge du vil leve. Skal du gå for en slik løsning, bør du egentlig forutsette at du blir minst 100 år, og da ender du fort opp med at du må bygge deg opp en formue som er nesten like stor som den du trenger for å leve kun av avkastningen likevel.

Ressurser

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer (6)

2017 – Status august

August ble ikke noen spesielt god måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, men porteføljen min falt i verdi med kr 5.494. Ingen stor nedgang, og absolutt ikke noe som stresser meg, men heller ikke noe å kjøpe en dyr flaske rødvin for.

2017 er det store ryddeåret når det gjelder endringer i porteføljen min. På starten av året solgte jeg en god del fondsandeler i fond som jeg ikke lenger var særlig fornøyd med og brukte midlene til å nedbetale hele boliglånet mitt. Å være gjeldsfri er skikkelig digg, så jeg vil virkelig anbefale alle å ha det som et konkret økonomisk mål (men ikke nødvendigvis som det målet som haster mest). I løpet av september vil jeg opprette en aksjesparekonto, og fullføre ryddeprosessen med å selge flere andeler i fond som jeg ikke er så fornøyd med lenger og heller kjøpe andeler i fond som jeg har mer tro på framover. Når ryddeprosessen er fullført og jeg har en portefølje som jeg syns tåler dagens lys, skal jeg vurdere å legge ut detaljene om porteføljen min på denne bloggen. Flere av dere lesere har etterlyst mer konkret informasjon om hvordan jeg investerer, og det ønsket har jeg altså etter hvert tenkt å imøtekomme.

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Innledning (1/24)

Dette er det første av i alt 24 innlegg om økonomisk uavhengighet på denne bloggen. Planen er at denne serien skal gå over to år, med ett innlegg hver måned. Jeg har vært inne på temaet økonomisk uavhengighet mange ganger tidligere også, men i denne serien vil jeg gå mye grundigere til verks. Innleggene i denne serien vil typisk være relativt lange, men veien mot økonomisk uavhengighet er også ganske lang for de fleste av oss og det er mye jeg skal dekke, så jeg håper det er greit for deg som leser.

Hva innebærer det så å være økonomisk uavhengig? Min definisjon er at du er økonomisk uavhengig når du har så mye penger at du klarer å leve av avkastningen av (og eventuelt nedbyggingen av) formuen din. Å ha en vanlig jobb vil da være en frivillig sak, og ikke noe du er nødt til å ha for å klare deg økonomisk sett. De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig, vil si at den største motivasjonen for å jobbe mot et slikt mål er den friheten det medfører å være økonomisk uavhengig, og slik er det også for meg. Hva man ønsker å fylle den fristilte tiden med varierer veldig fra person til person, men de færreste ser for seg å bare ligge på sofaen og slappe av resten av livet. Selv har jeg flere hobbyer jeg ønsker å bruke mer tid på, og jeg ønsker også en friere hverdag med mindre stress og mas.

Jeg tror sannsynligheten for å lykkes med å bli økonomisk uavhengig øker hvis du har et brennende ønske om å bli det, og du har et klart og positivt bilde av hvordan hverdagen vil arte seg når du når målet. Hvis hovedbegrunnelsen for å bli økonomisk uavhengig er at du vil rømme fra en kjedelig jobb, har du ikke de beste forutsetningene for å lykkes. Og vi snakker om et betydelig antall fristilte timer per uke. Hvis du jobber fulltid og bruker litt tid hver dag på å komme deg til og fra jobb, vil fort jobben kreve et sted mellom 40 og 50 timer av deg hver uke. Men dette er bare den direkte bruken av tid. Kanskje blir du så sliten av jobben at du bruker store deler av fritiden din på å «komme deg» i tillegg. Tar man også hensyn til disse timene, vil det for mange være slik at jobben i realiteten legger beslag på en betydelig del av den tiden man er våken hver uke. Du lever bare en gang og får ikke noen ny sjanse, så hvis denne virkelighetsbeskrivelsen passer bra for hvordan du lever per i dag, og du ikke liker tanken på å bruke tiden din på denne måten fram til du blir gammel og grå, bør du kanskje gjøre det du kan for å endre på situasjonen.

Å arbeide mot økonomisk uavhengighet mener jeg også kan være et aktuelt mål for dem som trives godt i jobben sin. Kanskje tenker du at du har en jobb du syns er helt topp, og derfor ikke ser for deg at du noen gang vil slutte å arbeide. Men er du sikker på at du mener det samme om ti år? Om 20 år? Jeg har observert mange som i 50-60 årsalderen blir skikkelig lei av jobben sin. Når man blir eldre, oppleves stadige omstillinger og krav om å lære seg nye datasystemer ofte som mye mer slitsomt enn da man var yngre, og det er ingenting som tyder på at det vil bli færre endringer i årene framover (tvert i mot), så dette problemet vil sannsynligvis bare øke. Og hvis du nå skulle være så heldig at du fortsatt elsker jobben din når du blir 50 år, vil det ikke uansett være greit å være økonomisk uavhengig? Du trenger jo ikke å slutte å jobbe av den grunn.

Veien mot økonomisk uavhengighet kan framstilles både enkelt og vanskelig. Hvis jeg imidlertid skal prøve å koke det ned til det mest grunnleggende, så handler det om å tjene mye, bruke lite og investere differansen. Det er med andre ord tre størrelser du må fokusere på:

  1. Sparerate. Spareraten er den prosenten av inntekten din som du ikke bruker til forbruk. Jo mindre du bruker av inntekten din hver måned, desto raskere vil du kunne klare å bli økonomisk uavhengig. Det finnes mange tips for hvordan man kan kutte kostnadene sine for å spare i en periode, men å bli økonomisk uavhengig vil for de fleste ta mange år, så det er mye bedre å se etter varige kostnadskutt. De aller beste kostnadskuttene er de du kan leve godt med resten av livet.
  2. Inntekt. Du kan oppnå mye ved å kutte kostnadene, men du kommer til et punkt der det vil gå utover livskvaliteten din hvis du kutter mer, og da bør du heller se på tiltak for å øke inntekten. Den totale inntekten er det viktigste her, men det kan også være lurt å skaffe seg flere ulike inntektskilder.
  3. Avkastning på investeringer. Det du ikke bruker til forbruk hver måned, må plasseres et sted. Her finnes det mange muligheter – nedbetaling av gjeld, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer, utleiebolig osv.

Jeg skal ærlig innrømme at veien mot økonomisk uavhengighet ikke er enkel. Vi snakker om å bygge opp en betydelig formue, og da er vanlige privatøkonomiske råd langt ifra tilstrekkelige. I mange bøker framstilles det å bygge seg opp en formue som noe svært enkelt – spar 10 % av inntekten hver måned, invester det du sparer og ta tiden til hjelp. Rentes rente-effekten framstilles som noe nærmest magisk, og det er den for så vidt, gitt at man er villig til å bruke flere tiår på å bygge seg opp en formue. Men vi snakker om noe langt mer ambisiøst enn å sørge for en god tilleggspensjon her. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig mens du ennå er ung, har du ikke tid til å vente på at rentes rente-effekten skal «ta av». Hvis du er en dreven finansakrobat og klarer å skape en årlig avkastning på over 20 %, vil rentes rente-effekten raskt gi god effekt, men for de fleste er det en mer realistisk tilnærming å jobbe for å skape en betydelig differanse mellom inntekt og kostnad hver måned. I neste innlegg skal jeg skrive mer om hvor høy sparerate du bør ha og hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Selv om det å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg, så trenger du ikke vende opp/ned på livet ditt over natten for å komme i gang. Tenk stort, men begynn med noe smått og konkret. Og ikke gjør ting mer komplisert enn det de trenger å være. Hvis du stadig klarer å sette i gang nye små tiltak som enten øker spareraten din, inntekten din eller avkastningen på investeringene dine, er du på riktig vei, og framgangen din vil stadig bli bedre. Kanskje mener du at det er noe spesielt med akkurat din situasjon som gjør at du ikke kan klare å nå et slikt mål? Jobber ektefellen din deltid, har du fire barn, har du en jobb der du ikke har mulighet til å påvirke lønnen din, bor du så langt unna ting at dere er nødt til å ha to biler i familien eller har du generelt rett og slett lite energi? Det kan selvsagt være en viss trøst i ta på seg en eller flere offerhatter, men de bidrar på ingen måte til framgang i livet ditt. Og hvis du spør og graver litt, vil du fort se at de fleste av oss har et eller annet i livet vårt som gir oss grunner til å ta på offerhatter. De fleste av oss har imidlertid også noen områder der vi er bedre stilt enn det mange andre er, men de ser vi ofte bort ifra. Denne serien med innlegg skal ikke handle om selvutvikling, men jeg vil likevel flette inn noen av teknikkene fra selvutviklingslitteraturen for å hjelpe deg på veien. For å bruke en rekke klisjeer – du er nødt til å se på glasset som halvfullt (og ikke halvtomt), du er nødt til å se etter muligheter og løsninger (og ikke problemer) og du er nødt til å ha en positiv innstilling til det du driver med (og ikke være en sutrete pessimist) hvis du skal klare å bli økonomisk uavhengig.

I denne serien om økonomisk uavhengighet vil jeg gi deg en rekke tips. Sannsynligvis vil du syns at noen av tipsene er bedre enn andre. Kanskje syns du også at noen av dem er helt latterligere. Det er greit. Vi er alle ulike, så veien mot økonomisk uavhengighet vil også være ulik. Ikke avskriv alt jeg skriver om fordi det er enkelte ting du ikke er enig i. Jeg vil anbefale deg å begynne med de tipsene du syns høres best ut for akkurat deg, og se hvor langt du kommer med dem. Hvis du ikke får den framgangen du ønsker med dem, bør du imidlertid også prøve ut noen av de tipsene som du i utgangspunktet ikke liker like godt. Å bevege seg utenfor komfortsonen sin har alle godt av til tider (nok en klisje), og det gjelder også på dette området.

 

Ressurser

I hvert innlegg i denne serien vil jeg anbefale noen ressurser for deg som ønsker å lære mer om veien mot økonomisk uavhengighet. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig i alt, men tror uansett det kan være nyttig for deg som leser å få flere vinklinger. Denne gangen anbefaler jeg:

Kommentarer (11)

2017 – Status juli

Etter ni måneder med vekst, ble min netto finansformue redusert med kr 24.409 i juli. Den er nå på totalt kr 2.444.380. Jeg sparte kr 25.000 som vanlig, så nedgangen skyldes at aksjefondene mine ikke hadde noen god utvikling. Jeg ser imidlertid absolutt ikke noe dramatikk i dette. Jeg har hatt langt større nedgang enkelte måneder tidligere.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer (2)

Sparetips for barbering

Dette er et sponset innlegg.

 

Har du noen gang tenkt over hvor mange penger du har brukt på barberingsutstyr opp gjennom årene? I dagens bruk-og-kast-samfunn er det ikke mange som er bevisst på sitt eget forbruk. Dersom du er en av dem som bruker engangshøvler til barbering bør du lese videre. Det er nemlig mange kroner å spare på å gjøre endringer i barberingsrutinen sin.

En engangshøvel blir fort slitt og du er nødt til å bytte den ut etter kort tid. Du tenker kanskje ikke over prisen fordi du ikke kjøper alle høvlene samlet, men i løpet av et helt år blir det en del penger. Dersom du investerer i en ordentlig zafety razor eller barberkniv av god kvalitet vil de vare i flere år så lenge du er flink til å holde dem ved like. Selv om prisen er en del dyrere enn engangshøvlene er dette et engangsbeløp i motsetning til å skulle kjøpe nye høvler opptil flere ganger i måneden.

I tillegg til å være rimeligere i det lange løp er designet også med på å gjøre barberingstiden litt mer spesiell. Du assosierer kanskje barberkniver med gamle filmer og barbersalonger. Dette vil være med på å gjøre barbering til en god opplevelse – ikke noe man MÅ gjøre, men noe man VIL gjøre.

Her er en liste med tre viktige tips å huske på for å forlenge levetiden til barberingsutstyret ditt:

  1. Ikke la høvelen bli liggende i dusjen – da ruster bladet
  2. Rengjør og tørk barberbladet med tørkerull etter bruk for å få vekk all fukt
  3. Oppbevar høvelen i et barberstativstativ – da unngår du at bladet blir sløvt av å ligge å gnisse mot andre gjenstander i en skuff eller i toalettmappen

Dersom du bytter ut engangshøvlene til fordel for en zafety razor eller en barberkniv er det – i tillegg til å være bra for lommeboken – også bra for miljøet. Hva er vel ikke bedre enn å slå to fluer i en smekk? En ordentlig kvalitetshøvel vil dessuten gi et bedre resultat enn engangshøvlene fordi du vil få en tettere barbering og dermed et jevnere resultat. Når du merker at barberbladet begynner å bli sløvt er det enkelt å slipe det slik at det varer enda lengre. Da får du mest for pengene og trenger ikke å bekymre deg over å måtte kjøpe nye hele tiden.

For mer informasjon, se Trendhim

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Oppsummering

Dette er innlegg nummer 16 og det siste i Tidsstyringsskolen. Jeg har kommet med mange forslag til hva du kan gjøre for å utnytte tiden din bedre, og i dette siste innlegget skal jeg forsøke meg på en slags oppsummering.

Slik jeg ser det, så handler god tidsstyring primært om tre faktorer:

  1. Finn ut hva du ønsker å fokusere på. Du vil aldri få tid til å gjøre alt det du kan tenke deg å gjøre, så du er nødt til aktivt å velge hva du vil fokusere og bruke tid på, og hva du ikke skal fokusere og bruke tid på. Å prøve å skape perfekt balanse i livet ved å gjøre litt av alt er en sikker vei til middelmådighet, stress og frustrasjon. I innlegget Fokus tok jeg for meg nettopp dette.
  2. Frigjør tid. De fleste av oss sløser bort mye tid. I enkelte tilfeller er det snakk om mange timer hver eneste dag. I innleggene Aksepter litt mer kaos i livet ditt, Nyhetskutt, Om å si nei og Sosiale medier ga jeg mange tips til hvordan du kan frigjøre tid.
  3. Bruk teknikker og strategier for å sikre progresjon. De fleste av oss er ikke skrudd sammen slik at vi automatisk gjør det vi bør gjøre. Tvert imot, hvis vi ikke har en eller annen slags plan eller strategi, så vil vi ofte gjøre det stikk motsatte av det vi bør gjøre. I innleggene Tannpussmetoden, Gjør som Jerry Seinfeld, Fokustid, Fokusdager og Månedsutfordringer beskrev jeg en rekke ulike teknikker og strategier som kan hjelpe deg til å holde fokus og sikre framgang. Finn den eller de teknikkene som passer for akkurat deg.

De tre faktorene nevnt ovenfor er alle veldig viktige, og det å bli flinkere innenfor en enkelt av dem kan bety mye for mye du får ut av tiden din. Best effekt får du imidlertid ved å jobbe med alle de tre faktorene. Når du kommer fram til den eller de tingene du ønsker å fokusere på, frigjør tid til å jobbe med nettopp denne eller disse tingene og i tillegg finner den teknikken eller strategien som passer for akkurat deg, har du virkelig tatt mange steg i riktig retning.

I tillegg til de tre faktorene nevnt ovenfor, har jeg også skrevet noen andre innlegg om andre tema knyttet til tidsstyring. I innlegget Har du det grunnleggende på plass? skrev jeg om viktigheten av søvn, mosjon og kosthold, i innlegget Utnytt døgnrytmen din skrev jeg om at vi mennesker er veldig forskjellige når det gjelder når på døgnet vi er mest opplagte og produktive og i innlegget Omgivelser skrev jeg om hvor stor påvirkning våre omgivelser har på oss. I tillegg anbefalte jeg tre veldig gode bøker om tidsstyring i innlegget Ressurser.

Tidsstyring er som så mye annet i livet – teorien er relativt enkel, det er det å gjøre det på en god måte i praksis som er utfordringen. Jeg har gitt deg teorien og mange tips på veien, så nå er resten opp til deg. Selv har jeg jobbet med meg selv i mange år for å bli flinkere til å utnytte tiden min, og selv om jeg er mye flinkere i dag enn det jeg var for ti år siden, så har jeg fortsatt veldig mye å gå på. Lykke til videre, og kommenter gjerne nedenfor hvis du har noen gode tips eller kommentarer.

Kommentarer

2017 – Status juni

Juni ble bare en middels bra måned. Jeg sparte kr 25.000, og min netto finansformue økte med kr 25.319. Jeg fikk altså ikke noe særlig drahjelp fra aksjemarkedet.

I grafen nedenfor framgår utviklingen siden starten av 2016:

Siden det nå har gått halvannet år siden jeg begynte å «tracke» min netto finansformue så systematisk som jeg nå gjør på denne bloggen, kan det være greit å se litt på hva som har skjedd i løpet av disse totalt 18 månedene med min netto finansformue:

  • Total verdiøkning: kr 737.394
  • Gjennomsnittlig månedlig verdiøkning: kr 40.966
  • Antall måneder med positiv verdiutvikling: 14
  • Størst økning på en enkelt måned: kr 207.575 (august 2016)
  • Antall måneder med negativ verdiutvikling: 4
  • Størst nedgang på en enkelt måned: kr 206.853 (januar 2016)

Alt i alt må jeg si at det går relativt bra, selv om jeg selvsagt gjerne skulle ha sett at det gikk raskere oppover. Porteføljen min består hovedsakelig av andeler i aksjefond, noe tallene ovenfor bærer preg av. I aksjemarkedet vil det typisk være slik at det svinger kraftig (i mitt tilfelle er forskjellen mellom beste og verste måned på hele kr 414.428), og det vil typisk også være flere positive enn negative måneder.

Kommentarer (6)

Tidsstyringsskolen – Ressurser

Vi nærmer oss slutten på Tidsstyringsskolen. I neste innlegg skal jeg gjøre en grundig oppsummering og forsøke å sette alt jeg har skrevet om i sammenheng, men før jeg gjør det har jeg lyst til å anbefale noen ressurser.

Det er skrevet veldig mange bøker om tidsstyring. Av de jeg selv har lest er det spesielt tre jeg vil anbefale:

  • The 7 habits of highly effective peopleStephen Covey. Dette er ikke en bok som kun handler om tidsstyring, men kapittelet om tidsstyring (Put first things first) er veldig bra og et av de kapitlene jeg liker aller best i denne glimrende boken.
  • The one thingGary Keller og Jay Papasan. Dette er en veldig praktisk bok om nødvendigheten av det å fokusere. Den er full av gode råd om hvordan du kan få mer ut av tiden din.
  • The 25 best time management tools & techniquesPamela Dodd og Doug Sundheim. Dette er en kortfattet bok hvor forfatterne beskriver 25 ulike tidsstyringsteknikker og -verktøy. Ikke noe originalt i denne boken, for alle teknikkene er stjålet fra andre bøker (noe forfatterne er helt ærlige om), men denne boken kan gi deg mange konkrete tips om ting du kan prøve ut.

Noen av dere har kanskje savnet informasjon om software og apper for tidsstyring. Det er to årsaker til at jeg har valgt å ikke skrive noe særlig om dette. For det første er jeg selv litt gammeldags. Jeg bruker en elektronisk kalender og en elektronisk notatblokk (begge er skyløsninger som gjør at jeg kan aksessere dem fra ulike enheter), men utover det er jeg fortsatt veldig glad i penn og papir. For det andre finnes det så utrolig mange apper om tidsstyring at jeg på ingen måte føler at jeg har oversikt nok til å anbefale noen framfor andre. Jeg ser helt klart enkelte fordeler med å bruke software og apper, men vil samtidig advare mot å bruke for mange. Finn en eller to apper du liker, og hold deg til dem. Hvis du stadig lar deg friste av nye fancy apper med enda mer funksjonalitet, blir det fort til at du kaster bort mye tid på det å administrere appene dine. Dessuten mener jeg at det å være veldig bevisst på hva du bruker tiden din på, samt det å bruke noen konkrete teknikker for å sikre framgang, er mye viktigere enn digitale løsninger.

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Omgivelser

Våre omgivelser kan ha veldig mye å si for produktiviteten vår. Med omgivelser mener jeg her både fysiske omgivelser og de menneskene vi har rundt oss. Hvis du ønsker å få mer gjort, bør du derfor være veldig bevisst på omgivelsene dine. Her er noen eksempler fra eget liv:

  • En kamerat av meg bor tre mil utenfor byen i et digert hus. I kjelleren har han innredet et av de største rommene til musikkrom, og det rommet er et av mine personlige favorittsteder. Rommet oser av musikk – signerte bilder av noen av hans favorittartister, god akustikk og alle instrumenter har sin faste plass og er fiks ferdig koplet opp. Når vi går inn i dette rommet tar det bare et par minutter før vi kommer i riktig modus og begynner å lage eller spille musikk. Å rigge opp alt i et tomt rom ville fort tatt minst en halvtime (og nesten like lang tid å rigge ned igjen etterpå), så der sparer vi mye tid.
  • Sofakroken hjemme i stua mi før klokken sju på morgenen er mitt favorittsted for skriving og lesing. Der sitter jeg godt, har tilgang på alt av ladere og lignende og får sitte i fred uten å bli forstyrret. Cirka klokken sju begynner «familiesirkuset», så da får den samme sofakroken en helt annen karakter.
  • For noen år siden jobbet jeg en kort periode i en salgsbedrift som var gjennomsyret av negativitet. Nesten alle som jobbet der sutret og klaget nesten hele dagen. De sutret om lønna, de sutret om sjefen, de sutret om maten i kantina, de sutret om været og så videre. Da jeg møtte opp der på morgenen, tok det bare en liten time før jeg var helt tappet for energi, og motivasjonen og arbeidslysten resten av dagen var ikke noe å skryte av.
  • I min nåværende jobb var jeg for en tid tilbake med i et større prosjekt der alt klaffet i samarbeidet mellom prosjektdeltakerne. Vi var totalt fem personer, og alle var konstruktive og positive. Vi havnet ofte i «flytsonen», og et par ganger måtte jeg bli minnet på at nå måtte jeg komme meg av sted til barnehagen på slutten av dagen.

I den virkelige verden er det selvsagt ikke slik at omgivelsene til enhver tid er perfekte. Men hvis dette er et område som du ikke har tenkt noe særlig over tidligere, har du sannsynligvis mye å hente på å bli mer bevisst på det. Her er noen tips for å komme i gang:

  • Sett opp en liste over de ti personene du bruker mest tid sammen med (eller et annet antall hvis du er svært lite eller svært mye sammen med andre). Er det noen av disse som tapper deg for energi og påvirker deg på en negativ måte? Velg å bruke mindre tid sammen med dem (om mulig kutt all kontakt). Og motsatt, bruk mer tid sammen med dem som er positive, gir deg energi, oppmuntrer deg og hjelper deg.
  • Ha et fast sted (gjerne i egen bolig) for konsentrasjonsarbeid som lesing og skriving. Finn et sted hvor du syns det er fint å være og hvor du kan sitte uforstyrret (i hvert fall deler av døgnet).
  • For alle rom og steder hvor du befinner deg relativt mye, tenk over om det er noen tilpasninger du kan gjøre for at du vil trives bedre og bli mer produktiv. Jeg hadde for eksempel tidligere et kjøkken hvor jeg måtte bevege meg veldig mye rundt når jeg skulle lage middag. Med krakker og leker på gulvet, barn som av og til hang i beina mine og flere skapdører med barnesikring, var det rett og slett et tidkrevende ork å lage middag. Jeg investerte da et par timer i å tenke igjennom hva jeg brukte mest, og endret deretter en god del på hva slags utstyr som ligger i hvilke skap. Fortsatt kan det være et ork å lage middag, men nå er prosessen i hvert fall ikke lenger unødvendig trøblete.

Jeg har flere ganger nevnt Warren Buffett i Tidsstyringsskolen, og også på dette området kan det være greit å se på hva han har gjort. For det første ligger kontorene til Berkshire Hathaway i Kiewit Tower i Omaha i Nebraska, langt unna turbokulturen på Wall Street i New York. Buffett har mange ganger sagt at han ser store fordeler med å jobbe så langt unna Wall Street. Buffett har også vært bevisst på hvordan han har innredet kontoret sitt, slik at han trives godt med å jobbe der. I tillegg jobber han med og omgås supersmarte personer som Charlie Munger og Bill Gates, som jeg også vil tro at hjelper han med å holde fokus på det han driver med.

Omgivelsene dine kan ha veldig mye å si for hvor mye du får ut av tiden din. I den litteraturen om tidsstyring som jeg har lest står det ikke så mye om dette, men det betyr ikke at det ikke er like viktig som mye av det andre jeg har skrevet om i Tidsstyringsskolen.

Kommentarer (2)

2017 – Status mai

Mai ble nok en god måned. Jeg investerte kr 25.000 og totalt sett økte min netto finansformue med kr 42.443 (til kr 2.443.471).

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016.

Kommentarer

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Lykke Media AS - hjemmeside og web design - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.