Økonomisk uavhengighet – Ulike typer risiko (18/24)

Risiko er et ord som blir hyppig brukt innen finans, men hva betyr det egentlig? I følge Wikipedia er risiko «…et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse.» og matematisk sett kan man regne ut risiko som sannsynlighet x konsekvens. Greit nok, men så var det den praktiske nytteverdien da. Jeg syns det er mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer risiko, og i dette innlegget skal jeg se på noen utvalgte typer risikoer som jeg mener at du som investor bør ha et bevisst forhold til.

Risiko for at alt går til helvete

Selv om sannsynligheten er liten, så er det ikke helt utenkelig at hele det kapitalistiske systemet kan bryte fullstendig sammen. Det er mye som teoretisk sett kan skje – terror som dreper millioner av mennesker, klimaendringer som gjør store deler av jorden ubeboelig og driver millioner av mennesker på flukt, kriger om livsviktige naturressurser som for eksempel vann, en virusepidemi som dreper halve verdens befolkning osv. Dette er ikke noe jeg vil anbefale at du går rundt og tenker på til daglig, men man bør alltid ha i bakhodet at alt kan skje og at ingenting er 100 % sikkert.

Total privatøkonomisk risiko

Arne sin aksjeportefølje består i sin helhet av Tesla-aksjer, mens Bjarne sin består av andeler i et valutasikret globalt indeksfond. Hvem tar størst risiko? Mange vil sikkert svare Arne, men på mange måter blir det feil å se på aksjeporteføljen isolert sett når man skal vurdere risiko. Hvis Arne har høy inntekt, høy sparerate, stor finansformue, er godt forsikret og kun har en liten andel av sin totale formue plassert i aksjer, mens Bjarne har lav inntekt, lav sparerate, negativ finansformue, ingen forsikringer og har en kraftig belånt aksjeportefølje, blir det på mange måter mer riktig å si at Bjarne er den som tar størst risiko, selv om han har en langt mer diversifisert portefølje enn det Arne har.

Risiko for permanent tap av kapital

Risikoen for permanent tap av kapital er reell hvis man investerer i aktivaklasser som aksjer, eiendom eller kunst, og særlig hvis man velger å ha en veldig konsentrert portefølje. Tar vi aksjemarkedet som et eksempel, har det i flere land vært perioder på flere tiår der avkastningen har vært negativ. Dette er selvsagt ikke normalen, men det er viktig å ha i bakhodet at det faktisk kan skje. Og det gjelder for totalmarkedet. Har man en portefølje som består av kun noen få enkeltaksjer, er selvsagt sannsynligheten for permanent tap av kapital mye større.

Risiko for at man ikke får solgt

Enkelte typer investeringer er langt mer likvide enn andre. Har du aksjer i Equinor, vil du neppe få noen problemer dersom du ønsker å selge, og du kan være sikker på at du får en pris som reflekterer det markedet verdsetter aksjen til. Har du imidlertid et maleri fra en lokal kunstner hengende på veggen, vil du imidlertid kanskje få langt større utfordringer med å selge. Noen typer eiendom kan også være utfordrende å selge. Mange investorer investerer kun i likvide aktivaklasser. Samtidig er det langt færre som investerer i de mindre likvide aktivaklassene, noe som kan være en fordel dersom du har spesiell kompetanse. En venn av meg har for eksempel spesialisert seg på en bestemt type samtidskunst. Han gjør ikke så mange transaksjoner i løpet av et år, men det er ikke uvanlig at han har flere hundre prosent avkastning på de han gjør. Han utnyttet det at akkurat dette markedet er lite likvid og at han er en av de ytterst få som analyserer det og prøver å tjene penger i det.

Risiko for at du blir tvunget til å gjøre noe du ikke ønsker

Hvis du har en høyt belånt portefølje og renten stiger kraftig, kan du bli tvunget til å selge på det verst tenkelige tidspunktet. Det samme gjelder hvis du ikke har en økonomisk buffer, og må selge for eksempel aksjefondsandeler når bilen ryker.

Risiko for kraftige svingninger

Hvis du har en portefølje med en høy aksjeandel, vil verdien på porteføljen din svinge kraftig i verdi. Avkastningen i aksjemarkedet har ofte ligget på 8-10 % i gjennomsnitt per år, men avkastningen det enkelte år er typisk enten mye lavere eller mye høyere enn gjennomsnittet. Risikoen for kraftige svingninger er kanskje den de fleste tenker på når det er snakk om risikoen i aksjemarkedet, og den er høyst reell. Så blir spørsmålet hva man er villig til å gjøre for å redusere denne risikoen. Går man fra en portefølje med 100 % aksjer til en med 50 % aksjer og 50 % rentepapirer, vil porteføljen svinge langt mindre i verdi, men samtidig vil forventet avkastning bli redusert. Generelt kan man si at de fleste grep man kan gjøre for å redusere volatiliteten til en portefølje også vil redusere forventet avkastning, enten fordi man vanner ut porteføljen med mer trygge aktivaklasser, eller fordi man øker kostnadene.

Risiko for lavere avkasting enn det et indeksfond ville ha gitt

Når man investerer i aksjemarkedet, kan man velge en passiv strategi eller ulike former for aktive strategier. En passiv strategi kan for eksempel være å kun investere langsiktig i brede indeksfond. Aktive strategier vil kunne gi høyere avkastning, men som gruppe taper de aktive mot de passive, rett og slett fordi det koster mer å være aktiv. Veldig mange fondsinvestorer vil for eksempel erkjenne at de etter å ha investert i aktivt forvaltede fond hele livet heller burde ha valgt indeksfond. Så er det selvsagt slik at det kan være andre fordeler ved å være aktiv – mange syns det er interessant og lærerikt og følge med, og de gangene det går veldig bra føles det selvsagt topp. Men man bør alltid spørre seg hva man egentlig er ute etter og hva man er villig til å betale for å oppnå det.

Risiko for at pengene mister verdi over tid

Noen er så redde for risiko at de velger å ha alle pengene sine i banken. Har man alle pengene sine i banken, vil man slippe å oppleve et kraftig verdifall på kort sikt, men man påtar seg samtidig en annen type risiko, nemlig at pengene sakte, men sikkert, mister verdi over tid. Dette gjelder spesielt hvis man har så mye penger at man betaler formueskatt. Hvis inflasjonen er høyere enn bankrenten fratrukket alle skatter, vil pengene dine miste litt verdi hvert år, og over lang tid blir effekten betydelig.

Risikoen for at du finner på noe dumt

De fleste av oss er ikke så rasjonelle som det vi kunne tenke oss å være, og vi gjør stadig tabber som investorer. Mange av disse tabbene har en negativ effekt på den avkastningen vi klarer å oppnå. Et viktig poeng i denne sammenheng er at sannsynligheten for å gjøre noe dumt øker med hvor aktiv du velger å være. Jo flere valg og beslutninger du løpende må ta, desto større er sannsynligheten for at du før eller siden vil gjøre noe dumt.

Ti grep for å redusere risikoen som investor

Her er ti grep du kan gjøre for å redusere den risikoen du tar som investor:

1. Vær forsiktig med høy belåning. At du i dag med letthet klarer å betale rentekostnadene hver måned betyr ikke nødvendigvis at du vil klare å gjøre det også i framtiden. Å bli gjeldfri var et vanlig økonomisk mål for tidligere generasjoner, og jeg mener dette bør være et mål også for de fleste i dag.

2. Vit hva du gjør. Warren Buffett har sagt at «risk comes from not knowing what you’re doing». Selv om alt kan skje og ingenting er 100 % sikkert, så er det opplagt en stor fordel at du har gode kunnskaper om det du investerer i.

3. Diversifisering. Ikke putt alle eggene dine i samme kurv. Husk også at det i skikkelig krisetider omtrent bare er kontanter som ikke faller kraftig i verdi, så det finnes gode grunner for å ha en viss mengde kontanter i porteføljen.

4. Vær på vakt for livsstilsinflasjon og høye faste kostnader. Du legger lista høyt og forutsetter at du klarer å opprettholde en høy inntekt resten av livet dersom du velger å ha et kjempestort hus, to hytter, tre biler og en cabincruiser.

5. Ha som mål å leve under evne, uansett hvor høy inntekten din er. Har du dette som en regel, vil du alltid ha litt å gå på, noe som reduserer sannsynligheten for at du blir nødt til å gjøre noe du ikke ønsker med pengene dine.

6. Les deg opp på menneskelige tendenser og svakheter, i et forsøk på å unngå å bli offer for de vanligste tabbene vi mennesker gjør fordi vi er så irrasjonelle av natur. Reaksjonsmønstrene våre var sannsynligvis veldig rasjonelle da vi levde som dyr i naturen, men i finansmarkedene er de ikke like rasjonelle.

7. Ha en gjennomtenkt investeringsstrategi og hold deg til den. Mangel på strategi og selvdisiplin, og en stadig trang til å hive seg på det siste nye, kan få store negative konsekvenser for den avkastningen du klarer å oppnå.

8. Sjekk jevnlig hvor høy avkastning du klarer å oppnå, etter at alle kostnader er trukket ifra. Ikke alle har de riktige forutsetningene for å lykkes om aktive investorer, men de kan likevel lykkes utmerket med mer passive strategier.

9. Ikke sjekk porteføljen din for ofte, med mindre du har en strategi som krever at du gjør det.

10. Ikke ta beslutninger kun basert på ekspertenes prognoser. Treffprosenten for disse prognosene er ofte veldig lav og prognosene endrer seg i alle retninger hele tiden.

Annonser

Kommentarer

Tjen penger på P2P-lån

Internett, digitalisering og utvikling av digitale plattformer har gjort det mulig å koble sammen ulike aktører på andre måter enn det som har vært mulig tidligere. Hvis vi ser bort fra lån mellom privatpersoner som kjenner hverandre, så har det å låne ut penger i stor grad vært noe som bankene har drevet med tidligere. I de senere årene har det imidlertid blitt utviklet digitale plattformer som gjør at du som privatperson ikke bare kan låne penger, men også låne ut penger til andre. Hvem disse andre er og hva de skal bruke pengene til vil variere, og hvor høy rente du kan oppnå vil også variere, avhengig av hvor sikkert lånet vurderes til å være.

Bondora er en stor aktør i markedet som formidler lån mellom privatpersoner. Selskapet har eksistert i ti år, over 42 000 investorer fra 82 land har investert penger igjennom Bondora (totalt er det investert 140 millioner Euro, som P2P-utlån i Estland, Finland og Spania, noe som har gitt 20 millioner Euro i avkastning), og løsningene deres er enkle og lett tilgjengelige både fra pc, nettbrett og mobil. De er nå i ferd med å lansere plattformen sin i flere land igjennom kampanjen: «Bondora opening its doors to Europe». Løsningen vil bli tilgjengelig på 24 europeiske språk (inkludert norsk, svensk og dansk), og et av selskapets mest populære produkter er «Go & Grow», som er et lavrisikoprodukt med opptil 6,75%* årlig rente og ingen forvaltningskostnader (eneste kostnad er en fast sats på 1 Euro når du tar ut penger). Velger du «Go & Grow», vil pengene du investerer bli spredt på mange ulike lån, og du kan når som helst selge deg ut. «Go & Grow» er et enkelt konsept som passer for alle som ønsker å sette pengene sine i arbeid, alt fra 18 år gamle studenter til hjemmeværende mødre til drevne investorer.

I tillegg til «Go & Grow», tilbyr Bondora også mer avanserte produkter som «Portfolio Manager» og «Portfolio Pro», der du i større grad selv kan bestemme hvem som låner pengene du investerer. Disse produktene kan gi høyere avkastning, men vil selvsagt også kreve litt mer av deg som investor. Hos Bondora kan du opprette flere ulike kontoer. Kanskje ønsker du en konto for trygg og kortsiktig plassering (for eksempel hvis målet er å ta tre måneder fri for å seile på de syv hav om to-tre år), samtidig som du ønsker en annen mer langsiktig konto der du tar høyere risiko (for eksempel hvis du sikter mot å bli økonomisk uavhengig)? Du kan også sette opp kontoer sammen med venner eller familie, slik at dere sammen kan jobbe mot flotte mål, for eksempel en felles ferie på Fiji eller Bahamas eller et feriehus i Spania.

Jeg er ikke selv kunde hos Bondora per i dag, men synes denne typen digitale plattformer er spennende, og at de dekker et behov i markedet som det tidligere har vært vanskelig for privatpersoner å være en del av. Det finnes også andre lignende plattformer i det norske markedet, men de færreste kan vise til 10 års historikk.

Uansett hva du vurdere å investere i, vil jeg anbefale deg å lese deg skikkelig opp, og det gjelder selvsagt også på dette området. Bondora sin nettside inneholder mye informasjon om hvordan løsningen fungerer, og det finnes også bøker og artikler som på et mer generelt grunnlag tar for seg fordeler og ulemper med denne typen låneformidling.

*Som for alle investeringer er det risiko for kapitalen din, og investeringene er ikke garantert. Avkastningen er opptil 6,75%. Før du bestemmer deg for å investere, bør du lese gjennom risikoerklæringen eller forhøre deg med en finansrådgiver om nødvendig.

Dette er et sponset innlegg.

Annonser

Kommentarer

2018 – status etter desember

I desember sparte jeg som vanlig kr 26 000 og jeg hadde kr 1 000 i ekstra inntekter. Nedgang på verdens børser gjorde imidlertid at min netto finansformue ble redusert med kr 29 835.

Ser vi 2018 under ett, så økte min netto finansformue med kr 73 439. Både de to aksjefondene og kryptovalutaene mine hadde en negativ utvikling i 2018, men dette ble mer enn oppveid ved at jeg investerte nye penger i løpet av året.  Jeg følger en «buy and hold» investeringsstrategi, og da vil avkastningen svinge veldig fra år til år. Dette har jeg et helt avslappet forhold til, noe man må ha dersom man skal lykkes med å følge en slik strategi.

Utviklingen i 2018 framgår av grafen nedenfor.


Annonser

Kommentarer (8)

Økonomisk uavhengighet – Gode råd som ikke alltid er så gode (17/24)

Det florerer av råd og tips om hva man må gjøre for å lykkes som investor eller trader i aksjemarkedet. Noen råd er bunnsolide og evigvarende, noen råd er tvilsomme, mens andre råd både kan være gode og dårlige, avhengig av hvordan man tolker dem og i hvilken kontekst de blir satt i. I dette innlegget skal jeg se på fire vanlige råd som kan være gode råd, men som jeg også mener kan være direkte dårlige.

 

Råd 1 – Bruk alltid stop-loss
Mange tradere ser på det å bruke stop-loss som et essensielt verktøy for å begrense risikoen. Og hvis målet er å begrense hvor mye du taper på den enkelte aksje, så er stop-loss absolutt et godt verktøy.

Hvis målet ditt imidlertid er å maksimere den langsiktige avkastningen, så mener jeg det å alltid bruke stop-loss på ingen måte er noe godt råd. Selger du alle aksjer som faller for eksempel 10 % i verdi, vil du kvitte deg tidlig med aksjer som etter hvert faller 90 %, men du vil også selge dem som først faller 20 % og deretter femdobler seg i verdi. Om bruk av stop-loss vil lønne seg eller ikke i en gitt periode, vil avhenge av hvordan markedet utvikler seg, men det er ingenting som tyder på at du over lange tidsperioder vil øke avkastningen ved å bruke stop-loss. Du begrenser risikoen knyttet til den enkelte posisjon, men dette går ofte på bekostning av den langsiktige avkastningen.

 

Råd 2 – Invester deler av porteføljen din i norske aksjer
Selv om mange er klar over at «home country bias» er utbredt blant investorer, så er det likevel mange som anbefaler at man investerer en viss andel av porteføljen i norske aksjer. Dette er et godt råd hvis du investerer i enkeltaksjer og kjenner godt til de selskapene du investerer i. Det sier seg selv at det ofte er lettere å få god innsikt i virksomheten til et norsk selskap enn til et brasiliansk et. Det kan også være et godt råd hvis du investerer i aksjefond, og av en eller annen grunn mener å ha forutsetninger for å si at det norske aksjemarkedet vil gjøre det bedre enn andre markeder framover.

Hvis du imidlertid investerer i aksjefond og ikke har noen forutsetninger for å mene noe om utviklingen på verdens børser (de færreste av oss har de nødvendige forutsetningene for å mene noe om dette), syns jeg det å ha deler av porteføljen i norske aksjer er et dårlig råd. Hvis du jobber i Norge, har lån i Norge og er forbruker i Norge, er mange sider ved din privatøkonomi allerede tett koblet på den norske økonomien. Da mener jeg det er en stor fordel å investere i andre land enn Norge. Det norske aksjemarkedet ugjør kun noen få promille av verdens aksjemarkeder sett samlet, og jeg ser ingen grunn til å ha noe mer i norske aksjer enn det denne bittelille andelen utgjør.

 

Råd 3 – Bred diversifisering
Diversifisering blir kalt for en gratis lunsj i aksjemarkedet, fordi man ved å diversifisere får en portefølje med lavere risiko uten at det går ut over forventet avkastning. Og på mange måter er det å diversifisere et godt råd. Problemet er at dette rådet ofte blir feiltolket. En portefølje som består av mange ulike aktivt forvaltede fond, noen indeksfond og noen enkeltaksjer vil være godt diversifisert, men sprer man seg på for mye forskjellig, vil avkastningen på sikt med all sannsynlighet bli ganske lik indeksens, og da bør man på grunn av kostnadene heller investere i ett bredt eller noen få brede indeksfond. Investerer man i aksjefond, er det også viktig å være klar over at det ikke er antallet fond som bestemmer hvor diversifisert du er, men heller spredningen av alle de underliggende enkeltaksjene som de ulike fondene har investert i. Ett veldig bredt globalt indeksfond kan være mye mer diversifisert enn fem spisse bransjefond. Jeg vil påstå at du er mer diversifisert hvis du har alt i ett globalt indeksfond enn hvis du har halvparten i et globalt indeksfond og den andre halvparten i et norsk fond eller i et teknologifond.

Er målet ditt å slå indeks, må du for øvrig avvike fra indeks, og for mange vil det ha en fokusert portefølje, for eksempel en portefølje som består av kun 5-10 enkeltaksjer, da være et godt valg. Velger du å ha en fokusert portefølje, er det imidlertid svært viktig at du vet hva du driver med. Hvis ikke risikerer du å tape mye penger.

 

Råd 4 – Ha alltid tørt krutt i porteføljen
Mange mener at man bør ha en viss kontantandel i porteføljen, fordi man da har «tørt krutt» som kan brukes dersom det dukker opp ekstra gode kjøpsmuligheter. Warren Buffett og mange andre investorer tenker slik, så da bør vel du også gjøre det? Ikke nødvendigvis. Hvis du investerer i aksjefond og det er gode tider på børsen, går du glipp av avkastning hvis du har deler av porteføljen stående på en bankkonto med lav rente. En strategi der du til enhver tid er maks inne i markedet vil for svært mange være den beste strategien, rett og slett fordi det å time markedet er svært vanskelig.

Jeg vil presisere at jeg med maks inne i markedet til enhver tid ikke mener at du ikke bør ha en buffer for uforutsette utgifter. Jeg snakker kun om den delen av formuen din som du ønsker å investere.

 

Oppsummering
Einstein skal ha sagt at «Everything should be made as simple as possible, but not simpler». Mange tolker dette som at man bør unngå å overkomplisere ting, og det er jeg helt enig i at man ikke bør gjøre. Men siste del av setningen («…but not simpler.») er også veldig viktig. Forenkler man for mye, slik at det ikke står igjen noen nyanser, mener jeg man har gått for langt. Å lære seg å investere trenger ikke være veldig vanskelig, men det er heller ikke direkte enkelt. Man må lære seg å tenke selv, og det å ha et bevisst forhold til alle de råd som slenges rundt, og da særlig råd som både kan være gode og dårlige, er derfor svært viktig.

Kommentarer

2018 – status etter november

November ble en meget bra måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 26 000, og hadde kr 1 000 i ekstra inntekter. Begge min aksjefond utviklet seg bra, og min netto finansformue økte med kr 186 664 i verdi, til totalt kr 2 931 062.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Lær av Warren Buffett (16/24)

Warren Buffett er av mange ansett som en av verdens beste investorer. Han ble født i 1930, er fortsatt høyst oppegående, og har i løpet av sine mange tiår som investor klart å oppnå en imponerende avkastning. Selskapet han leder og er storaksjonær i, Berkshire Hathaway, har i perioden 1965 – 2017 levert en årlig avkastning på 20,9 %. I samme periode har S&P 500 gitt en årlig avkastning på 9,9 %. Du har helt sikkert hørt om investorer eller tradere som har klart å oppnå en årlig avkastning på over 20,9 % over noen få år, men du skal lete lenge for å finne noen som har klart det over en så langt tidsperiode som det Buffett har. Buffett har i en årrekke vært blant verdens rikeste personer, og er per i dag verdens tredje rikeste, kun slått av Amazons grunnlegger og storaksjonær Jeff Bezos og Microsofts grunnlegger og storaksjonær Bill Gates.

Warren Buffett har ikke skrevet noen bøker selv. Hadde han gjort det, kunne han sannsynligvis ha økt formuen med en god del millioner, for en bok skrevet av han ville garantert ha blitt en bestselger. Men det er skrevet veldig mange bøker og artikler om han. Jeg har på langt nær lest alt, men jeg har fulgt Buffett i mange år og har lest en god del av det som er skrevet om han, i tillegg til at jeg har sett en rekke dokumentarer om, og intervjuer av, han på Youtube. Han er en veldig fascinerende person, og han har millioner av beundrere over hele verden. Årsmøtene til Berkshire Hathaway, som hvert år arrangeres i Omaha i Nebraska, er verdenskjente «happenings», og hvert år drar tusenvis av investorer fra hele verden dit for å delta. På disse møtene snakker Buffett, og hans mangeårige forretningspartner Charlie Munger (født i 1924), blant annet om de selskapene som Berkshire Hathaway har investert i. Munger er for øvrig også en veldig fascinerende person, og selv om han på langt nær er så kjent og rik som Buffett, er han ansett for å være en uvanlig intelligent person som det er verdt å lytte til. Selv syns jeg hans «teori» om «worldly wisdom» er veldig interessent. Kort fortalt går den ut på at ulike profesjoner og mennesker ser verden gjennom ulike briller, og at man ved å bruke kun en eller noen få ulike briller vil få et veldig snevert syn på hvordan verden fungerer. Tilegner man seg imidlertid en rekke ulike «mentale modeller», og klarer å se disse i sammenheng, vil man oppnå en mye mer helhetlig forståelse av verden, noe som blant annet kan brukes til å fatte bedre (investerings)beslutninger.

Både Buffett og Munger er opplagt veldig intelligente personer, og de er så systematiske og rasjonelle at de sannsynligvis kunne ha blitt utmerkede akademikere. De har imidlertid heller valgt å bruke sine talenter i «det virkelige liv», og for meg er det en langt større bragd enn det å bli professorer i finans. Jeg har ingenting imot akademikere, og lærte mye av mine professorer på NHH. Men det er en kjensgjerning at de fleste finansprofessorer ikke er spesielt formuende selv, så de sitter neppe på hele sannheten om hvordan finansmarkedene og verden faktisk fungerer (de er imidlertid veldig flinke til å si noe om hvordan verden burde fungere).

Buffett er en verdiinvestor, og skal jeg prøve meg på å uttrykke Buffett sin strategi i kun en setning, blir det: Buffett ser etter lavt prisede aksjer i selskaper med varige konkurransefortrinn, og sitter på dem lenge.

I dette innlegget skal vi se på 14 ting som du som en liten og ukjent investor kan lære av Buffett. Før vi går i gang, vil jeg imidlertid råde deg til at du ikke tar mål av deg å bli akkurat som Buffett. Du er ikke Warren Buffett, og vil heller aller bli det. Det finnes bare en av han, og det finnes bare en av deg. Det er både ulemper og fordeler med det. En fordel som Warren Buffett har er at han begynte å interessere seg for penger og investeringer veldig tidlig. Han har holdt på med dette nesten hele sitt lange liv, noe du kanskje ikke har. En annen fordel Buffett har er at han sannsynligvis fra naturens side er godt over middels begavet. Dette kombinert med hans store tørst på kunnskap (han sitter og leser mange timer hver dag) gjør at han er en utrolig kunnskapsrik person. En ulempe som Warren Buffett har, og har hatt i mange år nå, er imidlertid at han har så utrolig mye penger at det legger begrensninger på hvilke selskaper han kan investere i. Denne ulempen har sannsynligvis ikke du, og du står derfor friere til å investere i de selskapene du ser størst potensiale i, nesten uavhengig av hvor store de er. Jeg vil også nevne at Buffett sin suksess selvsagt har hatt sin pris. I diverse dokumentarer og bøker om han har det kommet fram at barna hans så lite til han da de var små, for han jobbet så mye. Her er det imidlertid viktig å huske på at vi snakker om en investor i den absolutte elitedivisjon, og at det derfor på mange måter er naturlig å sammenligne han med toppidrettsutøvere eller andre som må ofre svært mye for å bli best. Suksess er ikke gratis, og man må ta ansvar for de valgene man tar her i livet.

Her er 14 ting jeg mener du kan lære av Orakelet fra Omaha:

1. Avstand fra Wall Street. Warren Buffett har mange ganger sagt at det at han bor og arbeider i Omaha i Nebraska, langt fra den oppjagede kulturen på Wall Street i New York, er en stor fordel. Kontoret hans er også veldig enkelt utrustet, og han har innredet det slik at det i størst mulig grad skal gi han fred og ro når han sitter og leser. Hverdagen til mange tradere, som har mange skjermer som de stirrer på nesten døgnet rundt, er omtrent så langt fra hverdagen til Buffett som man kan komme. Buffett bruker heller ikke veldig mye tid i møter eller på sosiale medier. Han har fokus på det som skaper verdi, og han er nøye med å legge opp dagene sine slik at han får tid til å gjøre det han bør gjøre. Jeg tror mange av oss har mye å lære av Buffett på dette området. Bruker du mest tid på det som betyr mest for din framgang, eller kaster du bort masse tid på ting som du egentlig vet skaper veldig lite verdi, men som du kanskje tror at andre forventer at du skal bruke tid på? Buffett har veldig fokus på det han driver med, og har uttalt at «“The difference between successful people and really successful people is that really successful people say no to almost everything.”

2. Buffett kjøper aksjer i selskaper som han forstår, og har uttalt at «Never invest in a business you cannot understand». Buffett har i begrenset grad investert i teknologiselskaper, fordi han ikke har kompetanse til å forstå hva de driver med. I Berkshire Hathaway sin portefølje er det en rekke kjente selskaper som The Coca-Cola Co, American Express Company, Walmart Inc og Visa Inc. Alle disse har forretningsmodeller og produkter som Buffett forstår og kan ha en formening om. Buffett snakker ofte at man må holde seg innenfor sin kompetansesirkel, og han har uttalt at «You have to be realistic. You have to define your circle of competence accurately. You have to know what you don’t know, and not get enticed by it.» Han prøver altså ikke å late som at han kan ha en god formening om absolutt alle selskaper, og innrømmer gjerne at det er svært mange selskaper som han ikke har kompetanse til å si noe fornuftig om. Hvis du investerer langsiktig i enkeltaksjer, syns jeg du også bør ha en regel om at du skal forstå de selskapene du investerer i. Faren for store tap blir da redusert. Er du bare en hobbyinvestor, og jobber fulltid med noe helt annet, er sannsynligvis din kompetansesirkel langt mindre enn det Buffet sin er. Han sitter tross alt og leser mange timer hver dag, og har gjort det i mange tiår. Jeg snakker imidlertid kun om investorer her. Tradere som baserer sine aksjoner på teknisk analyse, trenger ikke nødvendigvis å vite noe som helst om de selskapene de investerer i. Investerer du i fond, og kanskje særlig i indeksfond, trenger du heller ikke å vite så mye om de selskapene du investerer i.

3. Buffett investerer i selskaper, ikke i aksjer. Strengt tatt investerer han selvsagt i aksjer, men når han tar investeringsbeslutninger, ser han primært på de underliggende selskapene. Aksjekursene svinger mye, og på grunn av at Mr Market (en figur som Buffetts mentor og professor Benjamin Graham skriver om i The Intelligent Investor og som er en billedliggjøring av hvordan aksjekursene i markedet blir satt fra dag til dag) er manisk-depressiv, bør man som langsiktig investor legge mest vekt på egenskaper ved de underliggende selskapene. Berkshire Hathaway har i mange tilfeller kjøpt alle aksjene i et selskap, men samme tankegang bør man også bruke når man kun kjøper en bitteliten del av et selskap.

4. Buffett investerer i selskaper som allerede har vist at de er lønnsomme. Mange drømmer om å investere i et ukjent selskap som har et produkt som vil bli veldig populært en gang i framtiden. Ville ikke du likt å bli genierklært fordi du så potensialet i et produkt før resten av verden gjorde det? Buffett tenker ikke slik. Han kjøper heller aksjer i selskaper som allerede har populære produkter, og som han tror vil forbli populære også i framtiden, og han har uttalt at “In the business world, the rearview mirror is always clearer than the windshield.” Han baserer altså sine investeringsbeslutninger i stor grad på historiske tall, og ikke på et håp om noe som kan skje en gang i framtiden. Buffett er også veldig skeptisk til analytikere og deres prognoser for framtiden. Et viktig moment som må understrekes her er at det ikke holder å finne selskaper som har gjort det bra og som også vil gjøre det bra framover. Skal man oppnå god avkastning ved en slik strategi, er det av avgjørende betydning at man kjøper aksjer når prisen er lav. Å finne gode selskaper er lett. Å finne billige selskaper er også lett. Å finne gode og billige selskaper er langt mer krevende, men det er det man må beherske hvis man skal lykkes som verdiinvestor.

5. Buffett har ikke noen hast med å kjøpe. Tenk deg at du er på utkikk etter en jakke. Du går inn i en butikk, men finner egentlig ingen som du liker skikkelig godt. Hva gjør du da? Kjøper du den jakken som du liker minst dårlig, eller går du ut av butikken uten en ny jakke? Buffet gjør det siste når han ser etter aksjer. Finner han ikke noen aksjer som han syns er gode kjøp, så kjøper han ikke. Dette har ført til at Berkshire Hathaway i perioder har hatt enorme kontantreserver, som igjen gjør at selskapet har store finansielle muskler når gode kjøpsmuligheter dukker opp. Her er det viktig å understreke at Buffett er en aktiv investor som ønsker å oppnå meravkastning. Har du for eksempel valgt å ha en månedlig spareavtale i et aksjefond, mener jeg du bør fortsette med det. Å time kjøp slik Buffet gjør er ikke enkelt, men kombinert med evne til å finne vinneraksjer kan det gi veldig gode resultater. Buffett advarer også mot grådighet og drømmen om raske penger, og har uttalt «If you’re very greedy, it will be a disaster, because that will overcome rationality.»

6. Buffett er veldig langsiktig og tålmodig. Buffett sitter som regel på de aksjene han kjøper i mange år, og ofte i flere tiår. Han har sagt at «My favourite holdig periode is forever.» Dette gjør at han har lave transaksjonskostnader, noe som er en vesentlig fordel på lang sikt. Jeg har sett beregninger som viser at forskjellen i oppnådd avkastning for Buffett og et gjennomsnittlig aktivt forvaltet aksjefond blir langt mindre hvis man ikke tar hensyn til kostnadene. Men transaksjonskostnader er en høyst reell kostnad i aksjemarkedet, og det er derfor veldig viktig at man alltid beregner avkastning etter at kostnadene knyttet til den strategien man følger er trukket ifra. Tålmodighet er for øvrig et must hvis man skal lykkes som verdiinvestor. Det holder ikke å være veldig dyktig til å finne de riktige og underprisede aksjene, for gevinsten får man først når andre begynner å se det samme som det du har sett og begynner å kjøpe, og det kan ta lang tid før det skjer. Det er ikke uvanlig at man må vente i flere måneder eller år før man får gevinst, og det kan selvsagt være veldig krevende mentalt.

7. Buffett er særdeles rasjonell, og har uttalt at «The key to success is emotional stability.» Buffett lar seg ikke påvirke av at aksjekursene svinger kraftig, og han lar seg ikke rive med av den gjeldende stemningen i markedet. Tvert imot, han er mest aggressiv på å kjøpe når prisene er lave og stemningen i markedet er preget av håpløshet og pessimisme. Han har uttalt at «Be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful.» Buffett har en kontrær tilnærming til markedet, og vet godt at det “alle andre” gjør som regel ikke er det man bør gjøre. Buffett er en ekspert på investorpsykologi og menneskelige tendenser, og har snakket om disse temaene lenge før «behavioral finance» ble et anerkjent fagfelt i akademia. Han har også vist at han behersker dette i praksis, og ikke bare i teorien. Det er lett å si at man vil forholde seg kald dersom børsen skulle falle 50 % i verdi, men mange opptrer ikke så rasjonelt som de trodde de kom til å gjøre når det faktisk skjer. Buffett har i løpet av sine mange tiår i aksjemarkedet vært igjennom en rekke krakk og korreksjoner, og vist gang på gang at han har evnen til å holde hodet kaldt. Han har også flere ganger opplevd at hans egen strategi har tapt mot indeksen flere år på rad, uten at han har mistet motet og begynt å gjøre større endringer i strategien sin. Han har stor tro på at verdiinvestering har noe for seg, og er rasjonell og langsiktig nok til å få det til å fungere i praksis.

8. Buffett ser etter selskaper med varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver, og har uttalt at «In business, I look for economic castles protected by unbreachable moats». Han unngår selskaper som er i en aggressiv priskonkurranse med andre selskaper eller som stadig må investere store summer for å skape nye produkter (for eksempel bilprodusenter). Buffett liker selskaper med sterke merkenavn som gjør at kundene er villige til å betale mer for deres produkter (slik som Apple) eller som gjør at kundene nærmest automatisk velger deres produkter (slik som Coca Cola). Prisingsmakt er her et sentralt begrep – det er opplagt en stor fordel for et selskap om det selv kan sette prisen på produktene sine (selvsagt innenfor rimelighetens grenser) og ikke bare må forholde seg til den prisen som til enhver tid blir bestemt av konkurransen i markedet.

9. Buffett liker stabilitet når han analyserer regnskaper. Han liker mye bedre selskaper som har hatt en jevn (og økende) inntjening over mange år, enn selskaper som har en veldig variabel inntjening fra år til år. La oss dra en parallell til kroppsvekten til to personer. Hvem ville du ha satset penger på at vil veie 80 kilo om fem år – han som har veid ca. 80 kilo hele tiden de siste 10 årene, eller han som har veid 80 kilo i gjennomsnitt de siste 10 årene, men som har veid alt fra 70 til 110 kilo i perioden?

10. Buffett liker selskaper med god ledelse, men legger mer vekt på selskapenes produkter og økonomiske vollgraver. Som nevnt er Buffett veldig langsiktig, så han sitter ofte på aksjene så lenge at selskapene skifter ut ledelsen flere ganger. Buffett har uttalt «You should invest in a business that even a fool can run, because someday a fool will.» Siden vi mennesker er sosiale vesener, har vi en tendens til å la oss blende av andre mennesker som vi liker. Det kan være en felle når man analyserer et selskap, for hvis et selskap har produkter som kundene ikke liker og ingen varige konkurransefortrinn, teller det lite at ledelsen har store ambisjoner og er flinke til å snakke for seg.

11. Buffett liker å ha en sikkerhetsmargin når han investerer, og han har uttalt at «When you build a bridge, you insist that it can carry 30 000 pounds, but you only drive 10 000-pound trucks across it. And that same principle works in investing.» Buffett bruker tankegangen om sikkerhetsmargin på flere måter i sin investeringsstrategi. Han foretrekker for eksempel skikkelig underprisede aksjer framfor litt underprisede aksjer. Videre liker han dårlig selskaper med veldig høy gjeld. Et selskap med høy gjeld vil ha dårligere forutsetninger for å klare seg når det kommer vanskelige tider, og sikkerhetsmarginen knyttet til slike selskaper er derfor lav.

12. Buffett er ingen tilhenger av for sterk diversifisering. Skal du klare å slå indeks, kan du ikke diversifisere for mye. Buffett har uttalt at “Diversification is protection against ignorance. It makes little sense if you know what you are doing.”, og selv om Berkshire Hathaway i dag har en relativt diversifisert portefølje, så har alltid Buffett snakket varmt om fokusinvestering, altså det å ikke diversifisere for mye. På dette området syns jeg mange i finansbransjen gir heller dårlige råd. For eksempel er det et ganske vanlig råd at man bør ha en portefølje som både består av indeksfond, faktorfond, aktive fond og kanskje også enkeltaksjer. Greit nok hvis man ikke tenker på kostnadene, men å spre pengene på for mye forskjellig vil i de fleste tilfeller gi en avkastning som ligner ganske mye på indeksens, og da kommer man bedre ut ved å plassere alt i et bredt indeksfond, fordi dette er en mye billige løsning.

13. Buffett er tilpasningsdyktig. Selv om Buffett i hele sin karriere har vært en verdiinvestor, og alltid har fulgt en del grunnleggende prinsipper som han lærte av Benjamin Graham, så har han også videreutviklet og forfinet strategien sin over tid. I løpet av sine tiår som investor har markedet endret seg og de midlene han har hatt til rådighet til å investere har vokst voldsomt. Dette har gjort at Buffett har vært nødt til å tilpasse strategien sin. Graham sin opprinnelige verdiinvesteringsstrategi var faktisk vesentlig forskjellig fra den strategien Buffet bruker på et par punkter. For det første så Graham først og fremst på pris. At et selskap var veldig lavt priset var for han det desidert viktigste. Kvaliteter ved selskapene han kjøpte aksjer i var han mindre opptatt av. Buffett derimot, er også opptatt av pris, men legges også stor vekt på at det skal være gode selskaper med varige konkurransefortrinn. For det andre så Graham store fordeler med å ha mange titalls ulike aksjer i en portefølje. Hvis pris er det eneste du ser på, må du regne med at du kommer til å kjøpe en del aksjer som etter hvert blir verdiløse, og da gir det mening å ha mange aksjer i porteføljen. Buffett derimot, ønsker i langt større grad å ha en mye mer konsentrert portefølje, fordi han kun kjøper aksjer i selskaper som han forstår, som har varige konkurransefortrinn og som han er rimelig sikker på ikke vil gå til grunne. Denne kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er i stor grad inspirert av arbeidet og bøkene til Philip Fisher (forfatteren av den klassiske boken Common sense and uncommon profits) og Buffett har selv uttalt at «I am 15 % Philip Fisher and 85 % Benjamin Graham.» Mange mener at prosentfordelingen mellom Fisher og Graham egentlig er mer lik enn det Buffett selv hevder (fordi den kvalitative komponenten i Buffett sin strategi er svært viktig), men alt i alt er det likevel slik at det er flest likhetstrekk mellom Graham og Buffett, og Buffett har i mange sammenhenger snakket om sin store respekt for sin tidligere mentor og professor.

14. Buffett har en lidenskapelig interesse for det han holder på med, og har uttalt at «Without passion, you don’t have energy. Without energy, you have nothing.» Hvis du har hørt Warren Buffett snakke om sine investeringer, så har du sikkert hørt at han er lidenskapelig opptatt av det han driver med. Dette har opplagt bidratt til at han har blitt så dyktig som det han har blitt. Du har sikkert lagt merke til at det er mye lettere å lære seg noe man er veldig interessert i, i forhold til å prøve å lære seg noe som man egentlig syns er temmelig uinteressant. Som Robert Greene skriver om i sin utmerkede bok Mastery, så vil du aldri bli knallgod i noe du ikke er skikkelig interessert i. Skal du bli skikkelig dyktig, slik Buffett er, kreves det at du investerer mange tusen timer av din tid, og det vil du kun klare hvis interessen er stor nok. Du kan bite tennene sammen og bruke selvdisiplin for å lære deg grunnfunksjonene i det gørr kjedelige nye arkivsystemet på jobb, men du kan ikke gjøre det samme for å bli verdens beste investor.

Til slutt vil jeg komme med en liten «advarsel». Mange av de prinsippene og tilnærmingene jeg har nevnt ovenfor kan virke som sunn fornuft satt i system, og det kan virke selvsagt at det å bruke slike prinsipper kan hjelpe en med å identifisere gode selskaper. Buffett har brukt disse prinsippene (og mange andre) over flere tiår, og har gjort det svært godt. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis er lett for andre å klare det samme. Det er tusenvis av investorer over hele verden som prøver å gjøre det samme som det Buffett gjør, men trolig er det bare en liten andel av dem som faktisk klarer å skape god meravkastning i praksis. På grunn av at Buffett er så populær og ofte deler generøst av sin kunnskap, er hans strategi sannsynligvis en av de mest gjennomanalyserte av alle strategier. Men slik er det i aksjemarkedet – det som kan virke lett på papiret eller i teorien, er ikke nødvendigvis det i praksis, og de fleste vil komme best ut ved å investere i indeksfond og følge en passiv strategi. Buffett er faktisk enig i dette selv, og har uttalt at «By periodically investing in an index fund, the know-nothing investors can actually outperform most investment professionals.» Sannsynligvis ser du ikke på deg selv som en «know-nothing investor», men det er uansett veldig viktig at man løpende er kritisk til det man driver på med, og jevnlig sjekker om den strategien man følger faktisk fungerer slik man tror. Det er selvsagt heller ikke slik at Buffett sin verdiinvesteringsstrategi er den eneste strategien som kan generere meravkastning i aksjemarkedet. Det finnes mange tilnærminger til å skape meravkastning, og to strategier som tilsynelatende bygger på vidt forskjellige premisser kan fungere godt begge to. Buffett sin strategi har vist seg å tåle tidens tann, men den krever tålmodighet og langsiktighet. Er man av typen som har behov for å se raske resultater og som liker litt «action» når man investerer, bør man imidlertid vurdere en annen strategi. Dog – for alle dere som er rastløse av natur og som søker spenning i aksjemarkedet, vil jeg avslutte med et av Buffetts aller beste sitater: «The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.»

Ressurser
• Bøkene The Warren Buffett Way og The Warren Buffett Portfolio av Robert Hagstrom gir til sammen en veldig god gjennomgang av Buffett sin investeringsstrategi.
• Warren Buffett sine egne aksjonærbrev ligger på Berkshire Hathaways nettside og inneholder flere tiår med investeringsvisom.
• De klassiske investeringsbøkene The intelligent investor og Security analysis av Benjamin Graham og Common stocks and uncommon profits av Phillip Fisher er bøker som har vært med på å forme Buffett sin investeringsfilosofi og som han har anbefalt mange ganger.
• Varige konkurransefortrinn eller økonomiske vollgraver er en viktig del av Buffett sin investeringsstrategi, og mange av de mest kjente økonomiske vollgravene drøftes på en meget god måte i boken The little book that bulids wealth av Pat Dorsey.
• Det er laget mange dokumentarer om Buffett, og denne er en av de nyeste og beste.

Kommentarer (3)

2018 – status etter oktober

I oktober sparte og investerte jeg som vanlig kr 26 000 og jeg hadde ingen ekstra inntekter. Nedgangen på verdens børser gjorde at porteføljen min falt en god del i verdi, nærmere bestemt et fall på kr 158 461 til totalt kr 2 744 399. I september og oktober samlet har porteføljen falt med totalt kr 227 698. Er dette noe som bekymrer meg? Absolutt ikke! Dette har jeg et helt avslappet forhold til. Når man følger en buy and hold-strategi som det jeg gjør, er man nødt til å takle slike svingninger. Gjør man ikke det, bør man finne seg en annen strategi.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (6)

Økonomisk uavhengighet – Hvorfor du stinker som investor (15/24)

Vi har nå kommet til innlegg nummer 15 i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne litt å se på ulike tema rundt det å investere penger. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og jeg har tenkt litt på hva jeg skal vektlegge i denne serien, og har kommet fram til at jeg ikke skal ta mål av meg å gjenta alt det grunnleggende. Jeg skal heller skrive om noen tema som jeg ikke har skrevet så mye om tidligere. I dette første innlegget om investeringer skal vi se på hvorfor de fleste av oss gjør det så dårlig når vi prøver oss som investorer. Det er for eksempel gjort en rekke studier om hvor godt privatpersoner gjør det i aksjemarkedet, og konklusjonen er gang på gang at de fleste gjør det langt dårligere enn det man kunne ha gjort ved å investere i et billig indeksfond. I dette innlegget skal vi se på tre årsaker til hvorfor det er slik. Selv er jeg mest interessert i, og har mest erfaring fra, investeringer i aksjemarkedet, men årsakene nevnt nedenfor gjelder også mange andre typer investeringer.

Årsak 1 – Man passer ikke nok på kostnadene
Den første årsaken til at så mange gjør det dårlig som investorer, er at de ikke passer godt nok på å holde kostnadene nede. Du har sikkert hørt om rentes rente-effekten – tar man tiden til hjelp kan avkastningen over tid bli veldig stor. Det som er litt mindre kjent er at denne effekten også gjelder på kostnadssiden – over lang tid kan små årlige kostnader blir veldig store kostnader. La oss se på et konkret eksempel. Investor Arne plasserer kr 1.000 i et veldig billig indeksfond når han som 25-åring får sin første jobb. Han glemmer pengene i 40 år og blir først klar over dem igjen når han går av med pensjon som 65-åring. I disse 40 årene oppnår han en årlig avkastning på 8 % i gjennomsnitt, og etter 40 år har pengene vokst til kr 21.725. Investor Bjarne investerer i den samme tidsperioden, men er en mye mer aktiv investor. Han kjøper og selger aksjer hyppig, han abonnerer på tidsskrifter og sanntidsdata og investerer i perioder i dyre fond. Over tid koster dette han over 3 % årlig, og siden han ikke er en spesielt dyktig investor, gjør dette at han over perioden på 40 år kun oppnår en årlig avkastning på 5 % i gjennomsnitt. Etter 40 år har pengene vokst til kr 7.040.

Arne og Bjarne investerte begge kr 1.000 da de var 25 år, hadde begge 40 års tidshorisont og oppnådde begge den samme avkastningen før kostnader. Etter kostnader var imidlertid avkastningen til Arne på kr 20.725, mens avkastningen til Bjarne var på kun kr 6.040. Arne oppnådde altså en avkastning som var 243 % høyere enn Bjarne, selv om den årlige forskjellen kun var på 3 prosentpoeng. Dette er en voldsom forskjell, og bakgrunnen for John Bogle sin påstand om at «The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.»

Årsak 2 – Det er vanskeligere enn man skulle tro å velge ut de beste aksjene
Du har sikkert hørt om 80/20-prinsippet, og dette prinsippet gjør seg også gjeldende i aksjemarkedet. Ikke nødvendigvis akkurat 80/20, men ser man på den totale avkastningen til aksjemarkedet over en vekstperiode, så vil det ofte være slik at det er noen få aksjer som har stått for en veldig stor del av den totale avkastningen. Alle andre aksjer har gitt middels, lav, ingen eller negativ avkastning. Skal du klare å slå indeksen over tid, er du nødt til å ha evnen til å finne en eller flere av disse vinneraksjene i forkant, og det har vist seg å være veldig vanskelig. For det første er det vanskelig rent statistisk, for hvis det i en periode er slik at det kun er to av ti aksjer som gjør det skikkelig bra, så er det, alt annet likt, mye mer sannsynlig at du velger en taperaksje enn at du velger en vinneraksje. For det andre er det vanskelig å finne en strategi som over tid gjør at du velger aksjer som vil slå indeksen. Det finnes en rekke strategier som høres fornuftige og gode ut – man kan velge ut aksjer i selskaper som vokser mer enn gjennomsnittet, man kan velge ut aksjer i selskaper som har en spesielt dyktig ledelse, man kan velge ut aksjer i selskaper som har store økonomiske vollgraver, man kan velge ut aksjer som er inne i en positiv trend og så videre – men på sikt er det likevel slik at de fleste strategier ikke vil gi meravkastning. Nå finnes det selvsagt unntak, men jeg vil likevel hevde at det er langt vanskeligere enn man skulle tro å slå indeks over tid i aksjemarkedet. Her er det også viktig å nevne betydningen av tilfeldigheter og flaks. På kort og mellomlang sikt er det til enhver tid noen strategier som vil kunne gi meravkastning. Syretesten er imidlertid hva som fungerer på lang sikt. En sterk kraft i aksjemarkedet er «dragning mot gjennomsnittet», og i mange tilfeller er det slik at en strategi som har vært god de siste fem årene, ikke trenger å være det de neste fem årene.

Årsak 3 – Menneskelige tendenser og svakheter
Vi mennesker er fra naturens side ikke skapt for å lykkes som investorer. Menneskelige tendenser og svakheter gjør at vi ikke opptrer så rasjonelt som vi burde gjøre, og dette straffer seg skikkelig når vi investerer. Det er skrevet mye om disse tendensene og svakhetene, og jeg tror definitivt at man kan bli noe mer rasjonell ved å lese seg opp på området, men siden dette er egenskaper og reaksjonsmønstre som ligger dypt i oss, så er det noe man stadig må terpe på og repetere. Her er en oversikt over ti tendenser og svakheter som gjerne bidrar til at vi taper mot indeks når vi investerer:

  1. Vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og vi ser bort ifra informasjon som går imot det vi har bestemt oss for at er sannheten.
  2. Vi har en tendens til å legge ekstra vekt på nylige hendelser og klarer ikke å se de lange linjene.
  3. Vi har en tendens til å ha overdreven tro på egne evner og mener at vi selv er bedre enn gjennomsnittet.
  4. Vi har en tendens til å legge mest vekt på den informasjonen som er lett tilgjengelig for oss, selv om det ofte er litt tilfeldig hva slags informasjon dette er snakk om.
  5. Vi har en tendens til å la oss påvirke av hva alle andre rundt oss gjør, og klarer ikke å tenke uavhengig.
  6. Vi har en tendens til å lytte til eksperter (og «eksperter») som går i fine klær, bruker fancy ord og uttrykk og som framstår som vellykkede, selv om de ikke kan dokumentere at det de snakker om og påstår på noen som helst måte gir grunnlag for å skape meravkastning i aksjemarkedet.
  7. Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger der det kun er snakk om tilfeldig støy og tilfeldigheter.
  8. Vi har en tendens til å tilegne det vi allerede eier en høyere verdi enn det vi ikke eier.
  9. Vi har en tendens til å oppleve et tap som noe mye mer negativt enn vi opplever en gevinst som noe positivt.
  10. Vi har en tendens til å henge oss opp i tall og bruke dem som referansepunkter, selv i tilfeller der dette ikke gir noen mening.

Dette er bare et utvalg. Det finnes en rekke flere menneskelige tendenser og svakheter som gjør at du opptrer irrasjonelt når du investerer.

Kjøreregler
De tre årsakene nevnt ovenfor mener jeg er de viktigste årsakene til at så mange av oss ikke lykkes som investorer. Det finnes imidlertid håp, for det går selvsagt an å jobbe med dette og å forbedre seg. Her er tre kjøreregler som vil gi deg et stort forsprang hvis du har bestemt deg for å prøve:

  1. Pass nøye på kostnadene når du investerer. Hvis du velger en strategi som genererer høye kostnader, sjekk ofte og nøye at ikke «vinninga går opp i spinninga».
  2. Vær ydmyk og tro aldri at det å skape meravkastning er enkelt. Vær forberedt på mye og hardt arbeid.
  3. Les deg skikkelig opp på menneskelige tendenser og svakheter, og lag deg gjerne noen sjekklister som tvinger deg til å ha en systematisk tilnærming til det du gjør.

Ressurser
• Boken Common sense on mutual funds av John Bogle inneholder mye faktabasert informasjon om hvor vanskelig aktiv forvaltning er og hvor viktig det er å holde kostnadene lave.
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli er den beste av alle bøker jeg har lest om menneskelige tendenser og svakheter.

Kommentarer (5)

2018 – status etter september

I september sparte og investerte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 1.000 i inntekter utover de jeg mottar fra min arbeidsgiver. Jeg har så langt i år hatt ekstra inntekter på kr 20.300, så jeg ligger godt i rute til å nå mitt mål for 2018 på minimum kr 24.000. Når det gjelder min netto finansformue, så falt begge aksjefondene mine, samt kryptovalutaene mine, noe i verdi i september, og totalt verdifall var på kr 69.237. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

 

Kommentarer (6)

Økonomisk uavhengighet – Kontinuerlig læring (14/24)

I en verden der endringene skjer i et stadig raskere tempo, havner man fort bakpå hvis man ikke setter av tid til kompetanseøkning. Nå skal selvsagt ikke det nye ved vår tid overdrives, og ambisiøse mennesker måtte nok også på 50-, 70- og 90-tallet bruke mye tid på stadig å utvikle kompetansen sin. Men de fleste vil si seg enige i at tempoet har økt, og mange av de endringene som skjer i dag – for eksempel knyttet til digitalisering og robotisering – vil få så store konsekvenser for samfunnet at du veldig fort blir en dinosaur dersom du ikke prøver å henge litt med på alt som skjer. Nå kan det riktignok hende at den eksponentielle veksten som skjer innenfor kunstig intelligens osv. om noen år vil føre til at selv de mest begavede og skolerte av oss kommer til kort (at kun rutineoppgaver kan automatiseres er en myte, det finnes allerede algoritmer som skriver troverdige nyhetsartikler og som komponerer kritikerrost musikk), men enn så lenge gjør du nok lurt i å satse på kontinuerlig læring.

På grunnskolen og på videregående skole var jeg en skoleflink elev, og jeg lærte det meste uten alt for mye anstrengelser. På Norges Handelshøyskole var nivået et helt annet. Jeg klarte meg helt fint igjennom studiene, men jeg måtte jobbe mye for å få gode karakterer i mange av fagene. Etter noen år i arbeidslivet merker jeg at jeg ikke tar ting like lett som da jeg var yngre, og at jeg må ha et bevisst forhold til det å videreutvikle kompetansen min. I dette innlegget skal jeg dele mine erfaringer på dette området. Her er mine ti beste tips.

  1. Litt kompetanseøkning hver dag. Mange av oss har nok erfaring med å lese nesten døgnet rundt i dagene før en eksamen. Kanskje klarer vi å få nok inn i hodet til at vi klarer oss bra på eksamensdagen, men kunnskap som vi har tilegnet oss på denne måten har det med å bli fort borte igjen. Kunnskap som vi har tilegnet oss over en lengre periode sitter mye bedre, så det beste er å øke kompetansen sin litt hver dag. 30 – 60 minutter hver dag vil ofte være nok, men vil variere en god del fra jobb til jobb.
  2. Delta på eventuell videreutdanning som tilbys gjennom jobben. Min erfaring fra arbeidslivet er at mange ikke utnytter de tilbudene om videreutdanning som tilbys av arbeidsgiver. Ved å bli med på slik videreutdanning, vil du både øke kompetansen din og gi et viktig signal til din arbeidsgiver om at du ikke har sluttet å oppdatere deg. På sikt kan selvsagt dette være med på å påvirke lønnsutviklingen din.
  3. Sats både på dybdekunnskap og på breddekunnskap. Skal du få en god lønnsutvikling, må du selvsagt være oppdatert og ha topp kompetanse innenfor ditt fagfelt. Dette sier seg selv. Men har du ambisjoner om å være noe mer enn en fagekspert, må du også ha kompetanse på andre områder og ha evnen til å se helhetlig på ulike problemstillinger. En nyutdannet 23-åring som tror han vet alt innenfor sitt fagfelt og at verden er enkel og kan presses inn i noen flotte modeller kan være morsomt nok, men framstår du slik når du er 40 år har du sannsynligvis ikke så mange forfremmelser igjen. Det handler om å være høyst kompetent, men samtidig innse at verden er kompleks slik at man må være litt ydmyk.
  4. Lær på flere språk. Å lære seg noe helt nytt er bra for hjernen, og en del forskning tyder på at det er spesielt gunstig å lære seg språk. Selv kan jeg litt tysk og spansk, men det er kun norsk og engelsk jeg behersker godt. Norsk og engelsk bruker jeg imidlertid mye, og da spesielt når jeg videreutvikler kompetansen min. Et flertall av de papirbøkene jeg leser er nok på norsk, men når det gjelder lydbøker, podcaster og blogger, går det veldig mye på engelsk. Jeg tror det at jeg bruker to språk såpass aktivt gjør læringen mer effektiv.
  5. Lek med tall. Ikke alt lar seg uttrykke med ord, og for oss som er opptatt av penger, går det selvsagt mye i tall. Å lese andres utregninger og se på andres tabeller kan gi en viss innsikt, men læringen blir mye mer effektiv hvis du selv leker litt med tallene. Excel er et utmerket verktøy i denne sammenheng.
  6. Sett deg inn i noe helt nytt hvert år. Når man har lest hundre bøker innenfor et fagfelt, blir det fort mye repetisjon, og sannsynligvis er det da ofte bedre å bruke tiden på å utforske noe helt nytt. Jeg snakker ikke nødvendigvis om at du skal bli ekspert innenfor nye områder, men les noen bøker, hør på noen podcaster og se noen videoer på Youtube, slik at du vet nok til å kunne snakke om fagfeltet og ha noen meninger innenfor det. Hva vet du for eksempel om nanoteknologi, autonome biler, indisk historie eller Francis Bacon?
  7. Sett gjerne opp en systematisk plan. For mange er det en helt naturlig del av hverdagen å bruke tid på kompetanseøkning. Andre bruker heller tiden på sosiale medier, tv og nettsurfing hvis de ikke har noe helt konkret de må få gjort. Er du i den siste gruppen, kan det være en god ide å sette konkrete mål for egen kompetansebygging. Du kan for eksempel bestemme deg for at du hver måned minst skal lese en papirbok, høre på en lydbok, høre fem timer på podcaster og lese 25 artikler eller blogginnlegg. Lag en tabell (gjerne i Excel) og før oversikt over hva du leser og hører. På den måten legger du litt mer press på deg selv, og sjansen for at du havner på Facebook nok en kveld blir kanskje noe mindre.
  8. Angrip et tema fra så mange vinkler som mulig, og bruk flest mulig sanser. I riktig gamle dager ble kunnskap i stor grad overført muntlig mellom personer og generasjoner. Så kom bøkene, og de revolusjonerte måten kunnskap kunne lagres og formidles på. I dag finnes informasjon og kunnskap i veldig mange ulike formater, og jeg vil absolutt anbefale å bruke mange av dem. La meg ta et helt konkret eksempel. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å sette meg inn i teoriene til nobelprisvinner Richard Thaler, som er ekspert på adferdsøkonomi. Først kjøpte jeg boka hans Nudge som lydbok på iTunes. Deretter leste jeg noen artikler han har skrevet, som jeg fant på nett. Deretter fant jeg noen podcaster, som enten var intervjuer av Thaler eller oppsummering av en av bøkene hans. Deretter fant jeg flere videoer på Youtube, der enten Thaler holdt forelesninger eller ble intervjuet. Lydboka er på i overkant av ti timer, og jeg vil anslå at jeg brukte omtrent like mange timer på det andre stoffet jeg fant. Alt i alt brukte jeg rundt 20 timer på Thaler, og jeg lærte veldig mye. Sannsynligvis lærte jeg mye mer på denne måten enn jeg ville ha gjort ved for eksempel bare å høre boka hans to ganger.
  9. Søk aktivt opp informasjon som er kritisk til det du selv mener. Skal du bli en kunnskapsrik og reflektert person, må du for all del passe deg for såkalte ekkokamre. Da jeg skulle sette meg inn i teoriene til Thaler, prøvde jeg å finne kritiske omtaler av boka hans. Jeg fant riktignok ikke all verden, men noen tema og noen bøker er mer omdiskuterte enn andre. De klassiske pengebøkene Rich dad, poor dad og The millionaire next door har for eksempel blitt utsatt for sterk kritikk. Selv liker jeg begge disse bøkene og har lest dem flere ganger, men har også lest en god del av kritikken.
  10. Vær litt kritisk til hvilke arrangementer du deltar på. Det er to typer arrangementer jeg er litt skeptisk til. Det ene er motivasjonsforedrag, der tidligere fallskjermjegere, toppidrettsutøvere og næringslivsledere snakker om hva du må gjøre for å prestere bedre. I mange tilfeller er dette snakk om personer som har lyktes veldig bra på ett område, men som samtidig har ofret mye mer enn det de fleste av oss egentlig ønsker på veien (havarerte ekteskap er en gjenganger blant slike foredragsholdere). Overføringsverdien fra det å prestere i livsfarlige situasjoner som fallskjermjeger til andre områder av livet tror jeg uansett ikke er særlig stor. Den andre typen arrangementer som jeg er kritisk til, er finansbransjens investordager, aksjekvelder osv. Ofte er disse gratis og mange av dem som forleser er kunnskapsrike, men helt gratis er de selvsagt ikke. Bransjen har en interesse av at vi som kunder skal være aktive og generere inntekter for dem, og den interessen er dessverre ofte ikke sammenfallende med det som er best for deg. En kostnad for deg er en inntekt for bransjen, og det må du ikke glemme.

Legg gjerne inn en kommentar hvis du har andre kompetansetips.

Kommentarer (4)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.