Millionærskolen – Fjerde pensumbok

I Millionærskolen skriver jeg mye om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å kutte kostnadene dine, du må lære deg å øke inntektene dine og du må lære deg å investere. Etterhvert som man kommer opp på et visst nivå innenfor disse ferdighetene, vil man ofte erfare at man blir sin egen verste fiende, og at det er mentale grenser som hindrer videre framgang. Å lære seg å tenke som en vinner er derfor avgjørende for å nå langt, og dette er temaet i fjerde pensumbok i Millionærskolen.

Fjerde pensumbok er:

  • Bli best med mental trening – Erik Bertrand Larssen

Bli best med mental trening er en motiverende og god bok som du som kommende millionær absolutt bør lese. Dersom du liker boken og er glad i å lese, har forfatteren også skrevet en oppfølger, med tittelen Helvetesuka.

Fjerde pensumbok er en norsk bok, så hvis du vil spare et par hundrelapper, kan du selvsagt låne den på biblioteket. ;-)

 

Kommentarer (2)

Millionærskolen – Ikke la dette ødelegge for deg

I de siste innleggene i Millionærskolen har jeg skrevet om hvordan du kan øke inntekten din. Tipsene så langt har gått på viktige ting som at du må ha topp kompetanse, jobbe noe mer enn den gjennomsnittlige arbeidstaker gjør og disiplinere deg selv til å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene først. Dette er store ting som vil kreve mye av deg, men som vil være helt avgjørende for hvordan inntekten din utvikler seg i årene framover.

I en rasjonell verden ville det ha vært slik at den mest produktive og kunnskapsrike arbeideren ville ha hatt den høyeste inntekten. I den virkelige verden er det imidlertid ikke alltid slik. Dette skyldes primært at det er mennesker, og ikke roboter, som bestemmer om du skal bli forfremmet eller få økt lønn. Og mennesker styres i vel så stor grad av følelser som av fornuft. Nedenfor følger en oversikt over en rekke faktorer som kan være ødeleggende for din lønnsutvikling. Forhåpentligvis vil mye av dette være selvfølgeligheter, men jeg har observert såpass mange som begår disse feilene at jeg likevel tror det kan være nyttig å skrive litt om dem.

Så, ikke la dette ødelegge for deg:

  • Du er dårlig til å lytte. Å være flink til å lytte til hva andre sier er en veldig viktig mellommenneskelig ferdighet. Dessverre er det alt for mange som er dårlige lyttere. Nyttige tips i denne sammeheng er følgende: la andre snakke ferdig før du snakker, ikke fullfør andres setninger, konsentrer deg om hva som blir sagt og prøv å få med deg hva som blir formidlet utover de konkrete ordene som brukes (kroppsspråk o.l.). Å bli en god lytter krever endel trening, men bør være en overkommelig oppgave for de fleste.
  • Du glemmer stadig andres navn. Mange ser på sitt egen navn som noe svært personlig og viktig, og liker dårlig at andre ikke husker hva de heter. Vær derfor nøye med å huske navnene på de du er i kontakt med i jobbsammenheng. Skriv gjerne ned navnene på nye personer du blir introdusert for. Å skrive noe ned gjør gjerne at det fester seg bedre i hukommelsen.
  • Du skiller deg ut i negativ retning med de klærne du går med. I amerikanske karrierebøker står det gjerne at du alltid skal gå med dress på jobb (og tilsvarende formelt antrekk for kvinner). Hvis du er toppsjef i et internasjonalt firma er dette et greit råd (tror neppe konsernsjef Helge Lund i Statoil bruker hullete dongeribukser og utvaskede t-skjorter på jobb), men på mange norske arbeidsplasser er det en mer uformell stil på dette området. Det er likevel viktig at du ikke skiller deg negativt ut når det gjelder hvilke klær du går i. Her har jeg personlig observert mye rart. I en tidligere jobb hadde jeg en kollega som var veldig dyktig, men som alltid gikk med t-skjorter med symboler og tegninger av diverste heavy metal-band (Iron Maiden, Rammstein o.l.). Det er ikke noe galt i å like Iron Maiden (jeg liker dem selv), men å gå rundt som en levende reklameplakat for dem er neppe noe som vil fremme karrieren din. I min nåværende jobb har jeg en kollega som ofte går rundt i t-skjorter med ulike morsomheter på (av typen «Medlem av lands foreningen mot ord deling»). Jeg vil anbefale deg å ta utgangspunkt i kleskoden der du arbeider, men vær blant de best kledde på din arbeidsplass innenfor denne kleskoden. Er kleskoden dongeribukse og genser, bruk da en fin dongeribukse (ikke en utvasket en med hull i) og en fin genser. Du kan også godt variere litt hva du har på deg på jobb. Jeg går de fleste dager i ganske «normale» klær på jobb, men på dager da jeg har spesielt viktige møter tar jeg på meg ihvertfall en fin og nystrøket skjorte.
  • Du har dårlig hygiene. Dårlig ånde og svettelukt er ord du ikke ønsker at andre skal bruke når de skal beskrive deg. Jeg hadde en kollega en gang som luktet helt fryktelig. Etter å ha hatt han på kontoret noen minutter, måtte jeg lufte en halvtime etterpå for å gjøre det levelig på kontoret igjen.
  • Du banner for mye. I hvilken grad banning er tillatt, varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Jeg velger å være på den sikre siden og banner derfor nesten ikke på jobb.
  • Du sutrer og klager mye. Det er nærmest blitt en folkesykdom å sutre og klage over tingenes tilstand, men ikke la deg smitte av denne sykdommen.
  • Du baksnakker ledelsen. Å baksnakke ledelsen i selskapet du arbeider i er en uting som effektivt kan sette en stopper for din karriere.
  • Du er egoistisk. Egoistiske mennesker som bare er opptatt av seg selv blir som regel dårlig likt av andre. Å bli oppfattet som egoistisk er noe som ambisiøse mennesker spesielt må passe seg for. Stå på hardt for å bli en produktiv og dyktig ansatt, men ikke gå over lik for å klare det. Vær omtenksom og vis hensyn til andre. Det vil lønne seg på sikt.
  • Du har et uforutsigbart humør. De fleste av oss har av og til noen humørsvingninger, men på jobben må du være profesjonell og ikke framstå som uforutsigbar. Personlig syns jeg personer som jeg aldri vet hvor jeg har er fryktelig vanskelig å forholde seg til.
  • Du motarbeider endringer. Endringer er kommet for å bli. :-) De som motarbeider endringer, blir gjerne sett på som «parkert» og dette er ikke et stempel du ønsker å ha på deg.
  • Du svarer ikke på e-post. Dette er noe som mest gjelder i kontorjobber, men det å ikke svare på henvendelser du mottar er dårlig oppførsel. Det er selvsagt ikke alltid at du kan gi et endelig svar på stående fot, men vis ihvertfall at det er liv i deg og at du har mottatt henvendelsen.
  • Du holder ikke det du lover. Din integritet er noe av det viktigste du har. Hold derfor alltid det du lover. Et lite tips her er å alltid sette av godt med tid når du lover at noe skal bli gjort innen et gitt tidspunkt. Mange forutsetter at alt går på skinner når de sier når de skal være ferdig med noe, men i den virkelige verden går som kjent ting nesten aldri på skinner. Dersom sjefen din ber deg om å lage en rapport som du tror du trenger to dager på, si at du kan ha den klar om fire dager. Da har du to dager til alt det uforutsette som kan skje. Og skulle du bli ferdig på to dager, er det jo ingenting i veien for å levere rapporten før fristen.

Noen av dere som leser dette vil kanskje mene at man må få lov til å være seg selv og ikke gjøre slike tilpasninger for å smiske med sjefen. Jeg ser litt annerledes på dette. På jobben selger du dyrebare timer av ditt liv til andre, og dersom målet ditt er å bli millionær, bør du gjøre det du kan for å få mest mulig betalt for denne tiden. Greit nok å være prinsippfast, men dersom dette gjør at du ikke oppnår den lønnsutviklingen du kunne ha hatt, syns jeg prisen å betale er alt for høy.

Kommentarer

Millionærskolen – Flere inntektskilder

De fleste millionærer har mer enn en inntektskilde. Millionærer kan i tillegg til lønn ha leieinntekter fra utleieboliger de eier, motta utbytte fra aksjer de eier, få renteinntekter på sine bankinnskudd, ha annonseinntekter fra nettsider de driver og så videre.

Det er mange fordeler med å ha flere inntektskilder. Den største fordelen er sannsynligvis at dersom en av inntektskildene skulle falle ifra, så har du andre inntektskilder som gjør at du ikke helt plutselig står uten inntekt.

Det går imidlertid fint an å bli millionær uten å ha mange inntektskilder. Jeg har blitt millionær primært ved å investere deler av lønnsinntekten min over mange år, og har i mindre grad hatt andre inntektskilder. Dersom du går for denne løsningen, er det to ting som er viktig å huske på. Det første du må huske på er at du bør sørge for at du har topp kompetanse. Skulle det bli nedskjæringer der du jobber, er det som regel de med lavest kompetanse som ryker først. Og skulle du være så uheldig å miste jobben, vil det være langt lettere å finne en ny jobb dersom du har topp kompetanse og får gode referanser fra din tidligere arbeidsgiver. Det andre du må huske på er at du må ha gode forsikringer. Dersom din primære inntektskilde er din arbeidsinntekt og du ikke har noen forsikringer, så er du og dine nærmeste veldig avhengige av at du holder deg frisk og i live. Siden ingen av oss har noen garanti for at vi vil være i live og arbeidsføre i framtiden, er det svært viktig at du har gode forsikringer.

Et annen viktig poeng i denne sammenheng er at det er den totale inntekten som er det viktigste når det gjelder hvor mye du har anledning til å spare og investere hver måned, ikke hvor mange inntektskilder du har. Jeg har en kamerat som har mange inntektskilder. Har driver flere nettsider, eier noen utbytteaksjer, spiller i et danseband som han tjener litt penger på og er også medeier av en utleieleilighet. I tillegg til dette har han en vanlig jobb. Denne jobben er relativt dårlig betalt, mye på grunn av at han aldri har satset noe særlig på å utvikle sin kompetanse eller søke seg over til bedre betalte stillinger. Stor sett gjør han akkurat det samme i dag i jobben sin som han gjorde for ti år siden. Men på tross av min kamerats mange inntektskilder, er ikke hans månedlige utbetalte inntekt så veldig imponerende. Faktisk har han de fleste måneder en lavere utbetalt inntekt enn det jeg har, og jeg har nesten kun arbeidsinntekt. Jeg sier ikke at jeg har valgt riktigere enn min kamerat. Om fem eller ti år kan det hende at han har en mye høyere samlet inntekt enn meg. I tillegg er enkelte av inntektskildene hans ganske hobbypregede, og disse er kanskje ikke direkte sammenlignbare med min arbeidsinntekt.

Når man snakker om flere inntektskilder, mener man ofte at man har noen inntektskilder utover arbeidsinntekten sin. Det er imidlertid også fullt mulig å ha flere arbeidsinntekter. I mange andre land er det helt vanlig å ha to eller flere jobber. I Norge har de fleste kun en jobb, men det er selvsagt ingen lov som sier at det må være slik. Faktisk mener jeg mange som har satt seg som mål å bli millionær, bør vurdere å skaffe seg en ekstrajobb. Har du for eksempel en jobb der du arbeider på dagtid på ukedagene, har du mange timer på kveldene og i helgene som kan brukes til å øke inntektene dine. Dette gjelder dog først og fremst unge personer med god helse og få forpliktelser. Når man har stiftet familie, vil det ofte være mye vanskeligere å finne tid til å ha flere jobber. Pass også på at du ikke jobber så mye at ekstrajobbingen går utover innsatsen og produktiviteten din i din «vanlige» jobb. På sikt bør det jo være et mål å ha en «vanlig» jobb som er så godt betalt at den gir gode muligheter for å spare mye hver måned.

En spesielt attraktiv type inntekt er det som kalle for passiv inntekt. Dette er inntekter som krever ikke krever noe, eller svært lite, av din tid. Et godt eksempel på en slik inntekt er rentene fra et stort bankinnskudd. Har du for eksempel 10 millioner kroner på bok, og du mottar 3 % årlig rente, har du en passiv inntekt på kr 300.000 per år. Dette er penger som du ikke trenger å gjøre noen ting for å motta.

Kommentarer (6)

Millionærskolen – Status mars

  • Sparing denne måneden: kr 19.000
  • Sparing så langt i år: kr 50.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 5
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 17
  • Antall tweets denne måneden: 25
  • Antall tweets så langt i år: 52
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Mars ble en veldig bra måned. Jeg både sparte mer og skrev flere blogginnlegg og tweets enn jeg i gjennomsnitt må gjøre hver måned for å nå årsmålene mine. Karakter på egen innsats blir derfor en klar 1. :-)

Totalt sett ligger jeg godt an etter første kvartal. 25 % av året er nå over, og her er den prosentvise statusen for de ulike målene:

  • Sparing: 25 %
  • Antall innlegg på Pengeblogg: 33 %
  • Antall tweets: 100 %

Nå er det bare å brette opp ermene å ta fatt på andre kvartal. I dette kvartalet skal jeg blant annet betale restskatt og ha endel ferie, så jeg blir nødt til å ha god kontroll på de øvrige kostnadene mine for å klare å spare tilstrekkelig.

Kommentarer (5)

Millionærskolen – Kom deg opp på morgenen!

Som jeg har vært inne på tidligere, har jeg lest en rekke biografier om suksessfulle mennesker. Dette er mennesker som ofte har fått utrettet mer i løpet av livet enn de aller fleste andre. Når jeg leser slike biografier, er jeg spesielt ute etter å finne om det er noen fellestrekk mellom suksessfulle mennesker. Ett av disse fellestrekkene, som jeg var inne på i forrige innlegg, er at de jobber mer enn andre. Et annet fellestrekk er at de som regel står opp tidlig på morgenen.

I pensumboken The pledge står det en god del om fordelene med å stå opp tidlig, og det står også en god del tips om hvordan du kan gå fram for å få til å stå opp tidlig i praksis. Forfatteren av denne pensumboken, Michael Masterson, er grunnlegger av og tidligere redaktør for nettsiden Early to rise. Navnet på denne nettsiden sier jo litt om hvor viktig han anser det å komme seg opp tidlig på morgenen er. :-)

Selv har jeg lenge stått opp tidlig på morgenen. Delvis er dette fordi jeg av natur er et a-menneske, men i tillegg har jeg også meget gode erfaringer med det å stå opp tidlig. Når ungene våkner i mitt hus, har jeg som regel allerede vært oppe i en eller to timer. Denne tiden bruker jeg til å jobbe, skrive blogginnlegg, lese fagbøker, trene osv. Med andre ord starter jeg dagen med aktiviteter som bidrar til å bringe meg nærmere mine langsiktige mål. Jeg gjør også klart alt av matpakker, klær osv. til ungene før de står opp, slik at det blir minst mulig stress når de våkner.

Hvis du ikke allerede står opp tidlig, vil jeg absolutt anbefale deg å prøve det en periode. Det kan gjøre underverker for produktiviteten din. Jeg vil imidlertidig understreke at jeg slett ikke anbefaler at du begynner å sove mye mindre enn du gjør per i dag. De fleste av oss trenger mellom seks og åtte timer søvn hver natt for å fungere godt, og tilstrekkelig med søvn er sammen med et fornuftig kosthold og fysisk aktivitet en viktig del av det å ta godt vare på egen helse. Du må derfor tilpasse leggetiden din til når du skal stå opp. Å sitte og døse foran tv-en og legge seg klokka ett er ikke å anbefale dersom du skal komme deg opp klokka fem. ;-)

Kommentarer (9)

Millionærskolen – Jobbe effektivt eller jobbe mye?

Hvis målet ditt er å øke inntekten din, lurer du kanskje på om du må jobbe mer, eller om du rett og slett kan klare det ved å jobbe mer effektivt. Mye har blitt skrevet om tidsstyring (time management), og de fleste av oss har mye å hente på å utnytte tiden vår bedre. Det at du nå forhåpentligvis har begynt med et systematisk opplegg for kontinuerlig kompetanseøkning, vil på sikt gjøre deg mer effektiv. Ved å ha topp kompetanse vil man være bedre rustet til å takle mer kompliserte arbeidsoppgaver. Videre vil de fleste av oss ha noen rutineoppgaver knyttet til jobben vår. Disse kan man i mange tilfeller utføre raskere ved å samle de opp i bolker, framfor å gjøre en og en slik oppgave etterhvert som de dukker opp. Har du i tillegg begynt med en to do-liste, og tvinger deg selv til alltid å gjøre de viktigste oppgave først, er du på god vei til å bli en effektiv og høyt verdsatt arbeidstaker. :-)

Men på tross av at man kan hente mye på å jobbe mer effektivt, er det likevel slik at de fleste millionærer (og milliardærer) har jobbet eller jobber flere antall timer per uke enn det andre gjør. Jeg har lest mange biografier om suksessrike mennesker, og en ting som stadig går igjen, er at de har jobbet mye for å nå sine store mål. Det er flere grunner til dette. For det første er det grenser for hvor effektiv du kan være. Skal du løse en stor og komplisert oppgave, kreves det ofte at du lar oppgaven modne litt før du er klar til å utføre den. I tillegg er man ofte avhengig av andre for å løse store og kompliserte oppgaver, og det er ikke alltid at disse har anledning til å prioritere oppgavene på akkurat de tidspunktene som er optimale for deg. For det andre er det i en del sammenhenger slik at du må være der for å utnytte muligheter som måtte dukke opp. Woody Allen skal ha sagt at «Eighty percent of success i showing up.» Dette er sannsynligvis satt veldig på spissen, men det er likevel en viss grad av sannhet i denne påstanden.

Så, hvor mye mer enn gjennomsnittet må du arbeide for å bli millionær? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, og det vil variere fra yrke til yrke. Et bra utgangspunkt kan imidlertid være å begynne å jobbe en halv time mer hver dag. Jobber du i dag 7,5 timer hver dag, kan du øke til 8 timer. Arbeidstiden din vil da øke fra 37,5 til 40 timer per uke. Ofte vil dette være nok til at du blir en mer verdsatt arbeidstaker, som etterhvert kan forvente en bedre lønnsutvikling enn de som «bare» jobber det normale antallet timer.

Kommentarer

Millionærskolen – To do-lister og viktige oppgaver

Skal du oppnå en høy arbeidsinntekt, er det svært viktig at du får ting gjort, og at du fullfører det du begynner på. I et tidligere innlegg skrev jeg om viktigheten av lesing og livslang læring. Dette er opplagt svært viktige vaner, men personer som bare har teoretiske kunnskaper og ikke evner å bruke all kunnskapen de har til å gjøre konkrete arbeidsoppgaver, vil sjelden oppnå de høyeste inntektene.

Et enkelt, men veldig effektivt verktøy for å få mer gjort, er en to do-liste. En to do-liste er rett og slett en oppramsing av de gjøremål, oppgaver og ærend du har foran deg. Her er noen tips til hvordan du kan få mest mulig ut av en slik liste:

  • En to do-liste kan enten skrives for hånd på et ark, eller tastes inn på en mobiltelefon, bærbar pc eller lignende. Det viktigste er ikke hvordan du gjør dette, men at du finner en metode som du selv syns fungerer og som gjør det lett å oppdatere listen.
  • De fleste av oss glemmer fort, så hver gang du kommer over en ny oppgave som du ikke kan gjøre der og da, noter den ned på listen.
  • Les over to do-listen din jevnlig (helst hver dag), slik at du gir underbevisstheten din anledning til å jobbe med oppgavene før du utfører dem.
  • I tillegg til den store to do-listen som viser alle framtidige gjøremål, bør du hver uke (for eksempel søndag kveld) lage en kortere liste over de gjøremål du skal utføre kommende uke. Det er to ting som er veldig viktig når du lager din ukentlige liste. Det første er at du ikke skal være overambisiøs når det gjelder hva du vil få tid til å gjøre kommende uke. Det andre er at du alltid skal velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. Dette er så viktig at jeg vil skrive det en gang til, med uthevet skrift - du skal alltid velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. For mange vil dette være «naturstridig» og kreve streng selvdisiplin. De fleste vil foretrekke å velge ut de enkleste og mest lystbetonte oppgavene til sin liste for kommende uke. Tro meg, dette er ikke noe som ligger naturlig for meg. Av alle de tingene jeg skriver om i Millionærskolen, er dette en av de tingene jeg sliter mest med selv. Det å alltid bruke tid på de viktigste oppgave først, er nesten en daglig liten kamp for meg. Men det finnes ikke noe alternativ. Kaster du bort tiden på oppgaver som ikke er særlig viktige, kan du ikke forvente å oppnå en særlig høy inntekt.

En to do-liste passer ikke like godt for alle og en slik liste er mest egnet for personer som har jobber der de i stor grad legger opp sin egen arbeidsdag. Men går du stadig hjem på ettermiddagen med en litt ubehagelig følelse av at du har fått gjort lite i løpet av dagen, eller at du har kastet bort tiden din på uvesentlige oppgaver, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å prøve å jobbe ut ifra en to do-liste. Jeg anser min to do-liste som et av de viktigste verktøyene i min «millionærverktøykasse». :-)

 

Kommentarer (10)

Millionærskolen – 10.000 timer

Det finnes en teori, som blant annet blir formidlet i boken Outliers av Malcolm Gladwell, om at det kreves 10.000 timers innsats for å bli virkelig god til noe. Som de fleste teorier representerer denne en forenkling av virkeligheten, men teorien gir likevel et godt bilde på hva som kreves av innsats for å oppnå en kompetanse som vil bli lagt merke til.

Hvor mye er egentlig 10.000 timer? Dersom du jobber 7,5 timer hver dag og har 190 arbeidsdager per år, tilsvarer dette omtrent sju års jobbing. Betyr dette at alle som har hatt den samme jobben i sju år nødvendigvis er blitt veldig dyktige. Nei, på ingen måte. Mange som har jobbet i sju år, har brukt veldig mye tid på å repetere oppgaver som det ikke er noe særlig utfordring og læring i. Dersom du har pusset tennene to ganger per dag i 30 år, blir du ikke en dyktigere «tannpusser» av å pusse dem en gang til. :-) De 10.000 timene du må investere for å bli virkelig god til noe, må være timer du bruker på aktiviteter som utfordrer deg selv. Du må stadig bevege deg utenfor din komfortsone og jobbe hardt og lenge for å bli virkelig god. Det finnes ingen annen måte.

Har du en jobb der du ofte blir utfordret og lærer noe, eller er det meste du gjør det samme som det du gjorde for noen år tilbake?

Så kan man selvsagt spørre seg om gevinsten står i forhold til innsatsen på dette området. Dette har man ingen garanti for, og det endelige utfallet ser man først i ettertid. En ting er imidlertid helt sikkert – om sju år er du sju år eldre, så lenge du fortsatt lever. Den eneste forskjellen er om du da er virkelig dyktig til det du jobber med, eller om du fortsatt befinner deg blant de middelmådige. Det er ditt valg.

 

Kommentarer

Millionærskolen – Livslang læring

Skal du til topps inntektsmessig, må du ha topp kompetanse. Det finnes unntak, men i de aller fleste sammenhenger er det en sterk sammenheng mellom hvor høy kompetanse du har og hvor høy inntekt du har.

Dessverre er det slik at veldig mange slutter å aktivt tilegne seg kunnskap etter at de er ferdige med sin utdannelse. Veldig mange leser aldri fagbøker, og mange nekter å bruke av fritiden sin til å øke sin yrkeskompetanse. Har du imidlertid satt deg som mål å øke inntekten din kraftig i årene framover, må du tenke og handle annerledes enn de fleste andre.

Bestem deg for at du fra nå av skal satse på livslang læring og en kontinuerlig styrking av din kompetanse. I et arbeidsmarked der det ofte er sterk konkurranse om de godt betalte jobbene, er dette den eneste veien å gå. Du får ingenting gratis. Dette vil koste tid og litt penger, men det vil på sikt absolutt være verdt den tiden og de pengene du investerer.

Her er noen tips for hvordan du kontinuerlig kan styrke din kompetanse:

  • Les minst 20 minutter hver dag. Dette er et absolutt minimum. Dersom du ikke har for mange andre forpliktelser, les gjerne minst en time hver dag.
  • Les fagbøker som er relevante for den jobben du har, men les også bøker som er litt på siden av det du jobber med. La meg bruke meg selv som et eksempel. Jeg jobber primært med bedriftsøkonomi i min jobb, og leser selvfølgelig bøker som styrker min kompetanse på dette området. Jeg leser imidlertid også bøker om andre tema innenfor økonomifeltet, for eksempel bøker om personlig økonomi, markedsføring, markedsøkonomi og økonomisk historie. Ved å lese bøker som er litt på siden av det du vanligvis jobber med, utvider du din horisont og blir flinkere til å se ting i en større sammenheng. Dette er egenskapet som ofte blir viktigere og viktigere jo høyere du stiger i gradene i yrkeslivet.
  • Utnytt tiden du bruker til å trene, kjøre bil alene, gå tur alene eller lignende til å høre på lydbøker. Lydbøker er en fantastisk oppfinnelse for moderne, travle mennesker.
  • Ikke kjøp norske bøker som finnes på biblioteket. I Norge har bibliotekene et godt utvalg av både bøker og lydbøker, og dette tilbudet bør du utnytte. Målet ditt bør være best mulig kompetanse, ikke flest mulig hyllemeter med bøker som samler støv i bokhyllen.
  • Gode bøker kan gjerne leses flere ganger. Med mindre du har uvanlig god hukommelse, vil du ikke klare å få med deg alt som står i en bok kun ved å lese den en gang.

Personlig leser jeg mye og hører mye på lydbøker. Jeg leser vanlige bøker før familien står opp på morgenen og etter at ungene har lagt seg, og jeg hører på lydbøker på bussen og når jeg går sovetur med minstemann. For tiden vil jeg anslå at jeg bruker om lag en time hver dag på dette. Før jeg fikk barn leste jeg imidlertid enda mer, og hadde perioder der jeg leste flere timer hver dag. Jeg noterer meg alle bøker jeg leser, og rekorden for noen år tilbake var på over 150 vanlige bøker på et år, i tillegg til at jeg hørte flere titalls timer på lydbøker. Ok da, jeg var kanskje litt smågal den gangen, men angrer på ingen måte på at jeg investerte så mye tid på dette.

Å tilegne seg kunnskap er selvsagt ikke det eneste som vil påvirke inntektsutviklingen din framover. Det er vel så viktig at du evner å omsette denne kunnskapen til noe nyttig for din arbeidsgiver. Det er imidlertid litt vanskelig å si akkurat hvilken kunnskap du vil kunne ha nytte av om noen år, så jeg vil påstå at det er mye bedre å lese for mye enn for lite.

Kommentarer (4)

2014 – Status februar

  • Sparing denne måneden: kr 16.000
  • Sparing så langt i år: kr 31.000
  • Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 6
  • Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 12
  • Antall tweets denne måneden: 10
  • Antall tweets så langt i år: 27
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Februar ble en god måned. Jeg sparte litt mindre enn jeg i gjennomsnitt må gjøre hver måned for å nå årsmålet mitt, men lå over snittet både når det gjelder skriving av blogginnlegg og antall tweets.

Karakter på egen innsats settes til 1. :-)

Kommentarer (10)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »