Økonomisk uavhengighet, del 2 – Hva vil det kreve av deg?

I første innlegg i denne serien om økonomisk uavhengighet skrev jeg om 14 grunner til at de fleste av oss ikke vil bli økonomisk uavhengige. Dette gjorde jeg ikke for å ta motet fra dere, men heller for å understreke at det å bli økonomisk uavhengig vil kreve mye av deg. En ting er å gå ifra kandidat for Luksusfellen til å få orden på økonomien. Det kan kanskje kreve en del, men ikke på langt nær så mye som det å gå fra å ha orden på økonomien til å jobbe for økonomisk uavhengighet. La oss se på noen områder hvor forskjellene er spesielt store:

  • Sparerate
    • Lars Luksusfellen har en sparerate på 0 eller mindre. Han bruker det han tjener hver måned, og gjerne litt mer enn det også.
    • Ola Orden har en sparerate på 10 %. Han bygger seg sakte, men sikkert opp en fin sum som han kan spe på pensjonen med når han blir 70 år.
    • Unni Uavhengig har en sparerate på mellom 20 og 90 %.
  • Forventet avkastning
    • Lars Luksusfellen har en negativ avkastning på sin «formue» fordi han har mye mer gjeld enn finansielle eiendeler.
    • Ola Orden investerer primært i et trygt indeksfond og oppnår dermed aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning. I tillegg har han noe investert i et aktivt fond, men dette har tapt mot indeks de siste årene.
    • Unni Uavhengig bruker en del tid på sine investeringer og velger nøye hvilke fond og enkeltaksjer hun investerer i. Noen år taper hun mot indeks, men på lang sikt slår hun den.
  • Kunnskapsutvikling
    • Lars Luksusfellen leser Donald Duck og av og til en kriminalroman. En fagbok har han ikke lest siden han gikk på videregående.
    • Ola Orden abonnerer på Dine Penger og leser av og til en fagbok som er relevant for det yrket han har.
    • Unni Uavhengig bruker mye tid på å utvikle kompetansen sin og leser i gjennomsnitt to bøker i måneden.
  • Tankevirksomhet
    • Lars Luksusfellen tenker ikke noe på penger, utover at han av og til er bekymret for framtiden.
    • Ola Orden tenker en del på penger og sjekker et par ganger i året hvordan nettoformuen har utviklet seg.
    • Unni Uavhengig tenker på sitt store mål om å bli økonomisk uavhengig hver eneste dag, hun sjekker jevnlig hvordan det går med nettoformuen sin og er alltid på utkikk etter nye måter å øke inntektene eller kutte kostnadene på.
  • Arbeidsinnsats
    • Lars Luksusfellen jobber deltid og bruker mye av tiden han er på jobb til ting som egentlig ikke har noe med jobben å gjøre.
    • Ola Orden jobber heltid, men er veldig opptatt av at jobb er jobb og fritid er fritid.
    • Unni Uavhengig vet at det å bli økonomisk uavhengig ikke er en spasertur i parken og er villig til å jobbe mer enn de fleste andre for å nå målet sitt. Hun ofrer litt tid til hobbyer og tid sammen med familien for å klare å jobbe så mye, men vet at det kun er snakk om for en tidsbegrenset periode. Hun er ikke arbeidsnarkoman, men vet at gjennomsnittlig innsats kun gir gjennomsnittlige resultater. Hennes arbeidsuke er på cirka 50 timer i gjennomsnitt.
  • Innstilling
    • Lars Luksusfellen er fryktelig negativ av seg. Han skylder på samfunnet og alle rundt seg for at han sliter økonomisk.
    • Ola Orden er mye positiv, men hiver seg på når kollegaene hans begynner å snakke stygt om sjefen og lønna.
    • Unni Uavhengig vet alt annet likt så kommer man mye lenger med en positiv innstilling, og har bestemt seg for at ingenting skal knekke henne.
  • Selvdisiplin
    • Lars Luksusfellen har svært lite selvdisiplin. Han lever livet etter innfallsmetoden og beveger seg ikke i noen bestemt retning.
    • Ola Orden har noe selvdisiplin, men går fort lei og hiver seg på nye ting.
    • Unni Uavhengig har jobbet hardt for å utvikle selvdisiplinen sin. Hun gjør det hun vet hun bør gjøre, uavhengig av om hun føler for å gjøre det. Hun vet at det gir de beste resultatene (og de beste følelsene) på lang sikt.

Jeg har satt forskjellene veldig på spissen ovenfor. Det er selvsagt ikke alle som har oppnådd økonomisk uavhengighet som identifiserer seg fullt ut med Unni Uavhengig. Men jeg tviler sterkt på at mange økonomisk uavhengige identifiserer seg noe særlig med Lars Luksusfellen.

Hovedbudskapet mitt er at det å bli økonomisk uavhengig er krevende. Mange som observerer folk som lykkes på ulike områder (det være seg innen sport, næringsliv, underholdningsbransjen osv.), tror at de som nyter stor suksess er født begavet eller at de har hatt mye flaks i livet. Men det er fordi de kun ser de ytre resultatene av all innsatsen som er lagt ned. Dersom du leser noen biografier om kjente personer, er det påfallende hvor mange utfordringer, skuffelser og problemer de fleste av dem har opplevd, og ikke minst hvor mye hardt arbeid de har lagt ned. Men de har ikke latt seg knekke og de har fortsatt å stå på selv når ting så svart ut. Å bli økonomisk uavhengig vil derfor i stor grad handle om at du må utvikle deg som person. Du må kjøre på videre der andre gir opp, du må møte opp når kroppen sier at den ikke vil, du må takle kritikk som andre lar seg knekke av, du må tørre å skille deg ut fra andre, du må heve deg over hverdagslige småproblemer og du må fokusere mye mer på hvor du vil på lang sikt enn det andre gjør. Krevende? Jepp, ikke tro noe annet. Umulig? Nei, slett ikke hvis du virkelig, virkelig, virkelig vil det.

Annonse:


Kommentarer

Økonomisk uavhengighet, del 1 – 14 grunner til at du ikke blir økonomisk uavhengig

Drømmer du om å bli økonomisk uavhengig? Frihet til å gjøre hva du vil når du vil. Ingen sjef som klager på deg og ingen økonomiske bekymringer. Høres ut som en flott tilværelse, ikke sant? :-)

Skal du kunne kalle deg økonomisk uavhengig, må du ha en så stor formue at du kan leve godt av avkastningen, eller i hvert fall en så stor formue at du ved å tære på den ikke vil gå tom i løpet av din levetid. Hvor stort kronebeløp dette vil utgjøre vil variere en god del fra person til person, men for de fleste av oss vil det utgjøre flere millioner kroner.

Dette er første innlegg i en serie om ulike aspekter rundt økonomisk uavhengighet, og i dette innlegget skal vi se på 14 grunner til at de fleste av oss aldri vil bli økonomisk uavhengig.

  1. Du tror ikke det er mulig. Du har kanskje hørt Henry Fords klassiske påstand om at «Whether you think you can, or think you can’t, you’re right»? Hvis du har vokst opp i et hjem der sparing aldri var et tema og du aldri har lest om eller hørt om økonomisk uavhengighet, kan det godt hende at du går rundt og ikke tenker på at det faktisk er mulig å bli det.
  2. Du bruker alt for mye penger på bolig. Hvis vi ser bort ifra dem som stadig flytter på seg, så vil de fleste komme bedre ut av det på sikt ved å eie boligen de bor i framfor å leie den. Problemet for mange er derfor ikke at de eier boligen sin, men at de bruker alt for mye penger på den. Dette kan enten skje ved at de tar opp et veldig høyt lån når de kjøper bolig, eller ved at de stadig bruker store summer på oppussing. Du vil aldri klare å bli økonomisk uavhengig dersom du sprøyter all ledig kapital inn i boligen din.
  3. Du bruker alt for mye penger på bil. Bil kan være veldig praktisk og for mange en nødvendighet for å komme seg igjennom hverdagen, men å binde mye penger i bil er noe av det dummeste du kan gjøre økonomisk sett.
  4. Du har for mange autotrekk fra kontoen din. Mobiltelefonabonnement, Netflix, Viasat, bredbånd, treningsstudioavgift og så videre. Alle slike faste trekk er med på å redusere det du har til overs til å bygge din økonomiske festning hver måned.
  5. Du er rammet av livsstilsinflasjon. Sier du ofte at «pengene bare forsvinner» eller lignende, mens du egentlig vet at du i løpet av de siste fem årene har hatt en betydelig reallønnsvekst? Da er du sannsynligvis rammet av livsstilsinflasjon. En forferdelig sykdom, men den lar seg heldigvis kurere.
  6. Du vet for lite om det å investere. Mange investerer for eksempel hver måned i svindyre aksjefond som ikke klarer å slå indeksen. Dette er mildt sagt ikke den beste formen for investering dersom du har som mål at pengene skal vokse mest mulig.
  7. Du tjener for lite. Har du veldig lav inntekt, vil det være svært vanskelig å spare nok til at det monner noe særlig.
  8. Du forveksler travelhet med produktivitet. Er du travelt, travelt, travelt opptatt hver dag, men likevel blakk før neste lønning? En hamster kommer ingen vei i lekehjulet sitt.
  9. Du har en svindyr hobby. Liker du å mekke på gamle biler, drar du tre ganger i året til eksotiske reisemål eller samler du på eksklusive gitarer? Slike hobbyer kan legge beslag på all ledig likviditet og lar seg vanskelig kombinere med det å ha som mål å bli økonomisk uavhengig.
  10. Du shopper for ofte og for mye. Bruker du en stor del av fritiden din på kjøpesentre? Gå heller en tur i skogen.
  11. Du er lat. Sårry Mac, med mindre du er usedvanlig begavet, så er det veldig lite sannsynlig at du noen gang vil bli økonomisk uavhengig dersom du er lat.
  12. Du ser ikke helheten. Mange er flinke til å spare på enkelte områder, men sløser bort pengene de sparer på andre områder. Når alt kommer til alt er det ikke så viktig hvordan du sparer. Det er mye viktigere at du totalt sett klarer å spare en betydelig andel av inntekten din hver måned.
  13. Du har en for pinglete sparerate. Har du en spareavtale i et aksjefond på kr 500 hver måned, og tror at dette på sikt vil gjøre deg økonomisk uavhengig? Kanskje hvis du lever til du er 100 år, men har du planer om å bli økonomisk uavhengig før du er gammel og grå, må du ta i mer enn det.
  14. Du utvikler ikke kompetansen din. Dersom du har gitt opp å utvikle kompetansen din, har du gitt opp å bli økonomisk uavhengig.

Kommentarer

2016 – Status januar

Jeg sparte (som planlagt) kr 21.000 i januar. Det er jeg godt fornøyd med. Nedgangen på verdens børser førte imidlertid til at min netto finansformue krympet med hele kr 207.000 i januar. Selvfølgelig er det litt kjipt å se på at så store summer «forsvinner», men sånn vil det av og til være når man har plassert en så stor andel av formuen i aksjemarkedet som det jeg har.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status2

Kommentarer (4)

Effektiv læring

Da jeg var yngre lærte jeg det meste ganske lett. På skolen var jeg en elev som «tok ting lett» som det sies. Nå i voksen alder syns jeg imidlertid at det er langt mer krevende å lære meg nye ting. Jeg vet ikke om det er reelt eller om jeg bare opplever det slik, men jeg innbiller meg altså at jeg lærte ting raskere for 20 år siden enn jeg gjør i dag.

Samtidig er jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal stagnere kunnskapsmessig. I dagens samfunn og i dagens arbeidsliv blir man fort en fossil dersom man ikke evner å tilegne seg ny kunnskap. I det siste har jeg derfor blitt mer og mer interessert i hvordan man kan lære seg nye ting på en effektiv måte. Jeg er særlig interessert i hvordan jeg kan tilegne meg mest mulig kunnskap fra bøker, siden dette er min primære informasjonskilde. Her er derfor mine beste tips for å få mest mulig ut av bøker:

  • Søvn, mosjon og kosthold. Ingenting fungerer bra på lang sikt hvis man ikke har det grunnleggende på plass. For det første er det viktig å få tilstrekkelig med søvn. Paradoksalt nok er det ofte slik at når man begynner å lete etter ting man kan gjøre for å få mer gjort, så ender mange opp med å velge å sove mindre. Men når det finnes mye forskning som viser at mangel på søvn både svekker hukommelsen og gjør at man blir mindre flink til problemløsning, så er dette et veldig dårlig valg. Jeg har tidligere skrevet om at jeg anbefaler alle å prøve å stå opp tidlig på morgenen, og det anbefaler jeg fremdeles. Men det forutsetter selvsagt at man også legger seg tidlig, slik at man får tilstrekkelig med søvn. Hvor mye søvn man trenger varierer fra person til person og avhenger også til dels av hva slags yrke du har (en toppidrettssutøver trenger som regel mer søvn enn en som jobber på kontor), men de fleste av oss trenger minimum 6-7 timer søvn hvert døgn. Sover du mindre enn 6 timer hver dag, bør du absolutt rydde mer plass til søvn i kalenderen din. For det andre er det viktig med en viss dose mosjon. Mosjon forbedrer hukommelsen, virker positivt på humøret og har en rekke andre helsefordeler. Å velge å ikke mosjonere er derfor et idiotisk valg i mine øyne. For det tredje er det viktig å ha et godt kosthold. Det aller viktigste her er at du spiser variert og ikke inntar flere kalorier enn at du holder den vekta du ønsker.
  • En lite effektiv måte å forsøke å lære seg mest mulig fra en bok på, er å lese den mange ganger på rad. Dette tar veldig lang tid, og læringseffekten er liten. Du kan godt lese en god bok mange ganger, men la det gå minst noen uker mellom hver gang du leser den.
  • Les i rolige omgivelser. Hvis jeg leser en bok med tv-støy i bakgrunnen, eller unger som leker høylytt i samme rom, vet jeg at læringsutbyttet blir lavt. For å få med meg mest mulig at det jeg leser, er jeg avhengig av rolige omgivelser. Når er det mest rolig i mitt hus? Mellom kl. 05.00 og 07.00 på morgenen. Det er derfor stort sett i dette tidsrommet jeg leser bøker.
  • Les supplerende bøker i tillegg. Dersom man ønsker å sette seg veldig godt inn i et emne, holder det ikke å lese kun en bok. La meg illustrere dette med hvordan jeg selv leste meg opp da jeg bestemte meg for å lære meg mest mulig om personlig økonomi. En av de første bøkene jeg leste var «Privatøkonomi». Dette var en bok som Dine Penger tidligere ga ut, og som ble oppdatert hvert år. Boken var godt skrevet, men stoffet var typisk privatøkonomisk «skolemedisin» med vekt på at man måtte sette opp et personlig budsjett og så videre. Litt senere leste jeg boken «The automatic millionaire» av David Bach. Han hevdet at et personlig budsjett bare var tull, og at det var en mye bedre løsning å betale seg selv først. Litt etter det igjen leste jeg klassikeren «Think and grow rich» av Napoleon Hill, hvor det ble lagt stor vekt på at man måtte ha en brennende lidenskap for det man holdt på med for å bli rik. Jeg leste også «Rich dad, poor dad» av Robert Kiyosaki, og han la vekt på at man måtte slutte å bruke penger på ting som bare førte til flere kostnader i framtiden, og heller putte mest mulig penger i ting som økte i verdi eller ga løpende avkastning. Og sånn fortsatte jeg å lese bok etter bok med litt ulike vinklinger på samme tema. Etter hvert utviklet jeg min egen «pengefilosofi», delvis basert på egne erfaringer og delvis basert på alle de bøkene jeg hadde lest, og det er i stor grad denne filosofien jeg skriver om på denne bloggen.
  • Sjekk om boken også finnes i forkortet utgave som lydbok. En rekke fagbøker finnes i forkortede utgaver som lydbok, og er tilgjengelig på iTunes og lignende.
  • Se om noen har laget en video om eller et sammendrag av boken du leser. Søk på Google og Youtube på tittelen på boken, og se hva du finner. Jeg har for eksempel lest en del bøker som Brian Johnson har laget videoer om.
  • Lag et tankekart. Du har sannsynligvis hørt om tankekart, men har du noen gang laget et selv? Her finner du en kort oppskrift.  Det finnes dog ingen fasit på hvordan du lager et tankekart, så her er det absolutt lov å være kreativ og la fantasien løpe vilt. Du lærer mye av stoffet av å utarbeide et tankekart, og i ettertid har du en kjempegod oppsummering av boken på et veldig konsist format.
  • Noter ned gode ideer. Første gangen du leser en bok kan du bare lese den fra perm til perm, men ved andre gangs gjennomlesning bør du finne fram papir og penn og notere ned gode poenger etter hvert som du kommer over dem. Og noter helst for hånd. Å notere noe på en pc eller på en iPad har vist seg å ikke være like effektivt. Når man skriver på et tastatur eller på en skjerm, skriver man raskere, med det resultat at det ofte blir mer avskrift og ikke like mye tenkning bak det man noterer.
  • Knytt det du leser opp mot det du kan fra før. Alle kan komme seg igjennom en bok. Men skikkelig læring blir det først når du klarer å knytte det du leser opp i mot ting du kan fra før, slik at du får satt det i en større sammenheng.
  • Bruk det du leser om i praksis. Hvis det er praktiske ferdigheter du leser om, bør du opplagt så raskt som mulig gjøre det du leser om i praksis. Først da gjør du om informasjon til kunnskap.
  • Lær bort til andre det du har lest. Å lære bort det du leser om til andre er en svært effektiv måte å lære noe på. Jeg har for eksempel lært veldig mye de siste årene av å skrive innlegg på denne bloggen. Dette høres kanskje litt rart ut, for jeg vet jo det jeg skriver om allerede før jeg skriver innleggene mine. Men når jeg skriver er jeg nødt til å prøve å formulere meg godt, og det gjør at jeg får repetert og spisset den informasjonen jeg sitter inne med på en utmerket måte. Hvis du ikke har en blogg eller ikke vet om noen som er interessert i det du leser om, kan du likevel lage en presentasjon av stoffet, for eksempel i PowerPoint.

Har du noen gode tips til effektiv læring? :-)

Kommentarer

Hvordan handle aksjer på billigsalg

Et vanlig råd når det er snakk om fond og aksjemarkedet, er at man bør handle når aksjene er på billigsalg. Men dette er mye lettere i teorien enn i praksis. La oss se på et par situasjonen som flere sikkert kan kjenne seg igjen i:

  • Du har en fondsportefølje som du kjøpte når kursen var 100. Tre måneder senere er kursen 85, og du vurderer om du skal kjøpe flere andeler. Hvis kursen tre måneder etter det igjen er 105, var det opplagt fornuftig å kjøpe flere andeler da kursen var 85, men hva om kursen etter ytterligere tre måneder er 60?
  • Du eier ingen aksjer eller fondsandeler i dag, men har bestemt deg for å handle når aksjer blir billige. Før det kommer et skikkelig fall, sitter du imidlertid på sidelinjen i to år og ser på at børsen stadig når nye høyder.

Mitt poeng med disse to eksemplene er følgende – det er umulig å systematisk treffe bunnene i aksjemarkedet. Det er imidlertid mulig å konstruere et system som til en viss grad utnytter svingningene i markedet. Her er noen mulige strategier:

  • Spareavtale. En spareavtale der du investerer et gitt kronebeløp hver måned i et aksjefond er faktisk en relativt god (og ikke minst veldig lettvint) måte å utnytte svingningene i markedet på. Du vil da automagisk handle flest andeler når kursen er lav, og færre når kursen er høy.
  • Value averaging. Dette er en avansert teknikk, der du på forhånd bestemmer deg for hvor mye porteføljen din skal øke i verdi hver måned, og kjøper andeler utifra det. Du kan for eksempel bestemme deg for at porteføljen skal øke 1 % i verdi hver måned. Stiger markedet 1 %, kjøper du ingen andeler. Faller markedet kraftig, må du kjøpe mange andeler. I sin reneste form skal du selge andeler i månedene der markedet stiger kraftigere enn det du har bestemt, men jeg ville har brukt en variant der du kun kjøper andeler (for å unngå stadig skatt på gevinstrealistering). I teorien er dette en veldig bra investeringsstrategi som utnytter svingningene i markedet på en utmerket måte. I praksis kan man imidlertid bli rammet av «gambler’s ruin» når man bruker en slik strategi, altså at man går tom for penger dersom markedet faller kraftig flere måneder i strekk. Dette gjelder særlig når porteføljen begynner å bli stor.
  • Dobling ved nedgang. En strategi som ligger litt i mellom spareavtale og value averaging er at man i utgangspunktet investerer et fast kronebeløp hver måned, men at man investerer dobbelt så mye de månedene markedet faller. Også ved bruk av denne teknikken er man nødt til å ha en del penger tilgjengelig for å være sikker på at man ikke går tom dersom markedet skulle falle flere måneder på rad, men sannsynligheten for gambler’s ruin vil i de fleste tilfeller være lavere enn dersom man bruker value averaging.

Jeg vil primært anbefale indeksfond dersom man ønsker å bruke slike strategier. Investerer man i enkeltaksjer bør man alltid bruke stop loss og være svært forsiktig med å kjøpe på fallende kurser. Investerer man i et aktivt fond, bør man være beredt på å bytte fond dersom fondet plutselig skulle slutte å levere gode resultater. Ved kjøp av indeksfond slipper man å tenke på slikt.

Hvordan forholder du deg til kraftige svingninger i aksjemarkedet?

Kommentarer (12)

Proff eller pyse?

Er du proff eller pyse?

I det siste har det vært kaldt og tørr luft der jeg bor. Det har ført til at jeg har fått ganske tørr hud, blant annet på hælene. Jeg er ikke særlig flink til å smøre føttene med fuktighetskrem, og en ettermiddag kjente jeg hadde vondt i den ene hælen. Jeg tok av sokken og fikk da se at huden hadde sprukket litt. Ingen stor sak, men jeg følger for tiden et treningsopplegg med knallhard intervalltrening på tredemølle, og den kvelden jeg oppdaget den sprukne hælen, skulle jeg ha neste økt. Første tanke var at jeg måtte droppe treningsøkta den kvelden. Hvis hvert steg var litt smertefullt når jeg gikk, kom det sannsynligvis til å være veldig smertefullt når jeg sprang.

Min andre tanke var imidlertid at jeg spurte meg selv «er du proff eller pyse?». Skulle jeg virkelig la meg stoppe av en litt sprukket hæl. Ikke pokker, jeg skulle gjennomføre økta. De første fem minuttene var det ganske smertefullt, men så tenkte jeg ikke så mye over det lenger og jeg fullførte alle intervallene. Og sprekken ble ikke noe større, så ingenting tyder på at ting ble noe verre av at jeg gjennomførte økta.

Dette var bare ett eksempel. De fleste av oss møter stadig på små utfordringer der vi har godt av å spørre oss selv «er du proff eller pyse?». Store utfordringer og problemer skal man selvsagt ta på alvor, men alle mindre problemer bør vi bite i oss og ikke la stoppe oss. Selv har jeg trent når jeg har vært småsyk (for å nå mitt årsmål om å trene så og så mange ganger), stilt på jobb med feber (på grunn av at akkurat den dagen skulle jeg holde en veldig viktig presentasjon for mennesker som kom fra hele landet), møtt på jobb svært, svært trøtt (på grunn av småsyke unger som ikke ville sove på natta) og så videre. Jeg er ingen jernmann eller robot, og det finnes mange som er mye tøffere enn meg, men jeg er i hvert fall veldig bevisst på at jeg ønsker å være en proff, og ikke en pyse.

Er du proff eller pyse?

Kommentarer

Hvordan opptre når børsene raser, del 2

I del 1 av dette innlegget skrev jeg litt om hvordan du bør forholde deg til egen aksjeportefølje når børsene raser. I denne delen ønsker jeg å diskuterer litt nærmere hva du bør legge vekt på å bruke tiden din på i slike tider.

For det er ikke bare børsene som raser for tiden. Arbeidsledigheten stiger, oljeprisen er lav og det kommer stadig dårlige nyheter fra næringslivet i inn- og utland. Hva kan så du gjøre med det?

For det første må du bare akseptere at det meste av det som skjer for tiden er fullstendig utenfor din kontroll. Og ting som er utenfor din kontroll bør du ikke la stresse deg i særlig grad. Dette er selvsagt mye lettere sagt enn gjort, men det er ganske mye du selv kan gjøre for å ikke bli mer stresset enn nødvendig. Du bør for eksempel slutte med å gå inn på Oslo Børs sine nettsider hvert kvarter for å sjekke hvordan det går på børsen. Tro meg, jeg føler selv en sterkt trang til stadig å sjekke utviklingen, men jeg tvinger meg selv til å la være. Det kommer selvsagt an på hva slags strategier du bruker, men jeg bruker for tiden kun langsiktige strategier som ikke krever at jeg sjekker utviklingen særlig ofte. Egentlig hadde det holdt lenge for meg å sjekke hvordan det går en gang i uken, men jeg er alt for nysgjerrig til å begrense meg til det. En gang hver dag bør imidlertid være et realistisk mål for meg. Jeg er ikke der helt ennå, men jeg er heller ikke så langt ifra.

Det er to gode læresetninger jeg stadig tenker på når det er snakk om hva man bør gjøre i dårlige tider. Den ene er forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være. Du syns kanskje at aksjeporteføljen din burde gi en jevn avkastning på minst 10 % hvert år, men dette er en forutsetning man bruker i salgsbrosjyrer, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Kraftige svingninger er det normale, og det må man forholde seg til. Det er kanskje ikke slik aksjemarkedet burde være (i dine øyne), men det er slik det faktisk er. Den andre læresetningen er bruk tid på det du kan gjøre noe med. Å rive seg i håret over at du har tapt noen tusen på børsen så langt i januar er bortkastet tid. Bruk heller tiden din på ting du kan gjøre noe med. Her er noen eksempler på fornuftige ting å bruke tiden på i slike usikre tider:

  • Styrk egen kompetanse. Jeg har mange ganger skrevet om at man bør legge vekt på å kontinuerlig styrke sin kompetanse. Dette syns jeg er viktig uansett hvordan de økonomiske utsiktene er, men i usikre tider legger jeg ekstra vekt på dette. Man har ingen garantier i arbeidsmarkedet, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er du bedre rustet til å takle nedskjæringer og endringer dersom du er blant dem som har høyest kompetanse.
  • Hold deg i form. Å skape store resultater tar tid. Dette gjelder både i aksjemarkedet, i arbeidsmarkedet og ellers i livet. Det sies at man ikke kan kjøpe seg mer tid, og det er selvsagt riktig. Men det er mye man selv kan gjøre for å påvirke hvor lang tid man får på denne jorden, og det å holde seg i form er noe av det viktigste. Igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes de som spiser sunt og trener, men som likevel dør av kreft alt for unge. Dette er selvsagt veldig tragisk, og jeg er veldig takknemlig for at jeg selv ikke har blitt rammet av alvorlig sykdom så langt i livet. Men hvis du er en intelligent person, skjønner du at det er forskjell på sammenhenger som gjelder i gjennomsnitt for store grupper mennesker og hva som tilfeldigvis gjelder for det enkelte individ. Hvis man følger en gruppe på ti tusen mennesker som spiser sunt og trener, og sammenligner dem med en gruppe med ti tusen sofagriser som drikker øl og spiser potetgull foran tv-en hver kveld, så vil den første gruppen i gjennomsnitt leve lenger. Det betyr ikke at en i den første gruppen ikke kan bli rammet av alvorlig sykdom og dø når han er 25, eller at en i den siste gruppen kan være så heldig med genene sine at han fortsatt kan drikke øl og spise potetgull foran tv-en når han er 95, men i gjennomsnitt er det en forskjell, og som et intelligent menneske er det det du bør legge vekt på. Det er også en fordel å forstå at media elsker å skrive om ekstreme eksempler. «Pål gikk ned 50 kilo uten å trene.», «Ingrid fikk toppkarakterer i alle fag, men var på reise det meste av året.», men i de fleste tilfeller er det ikke så mye å lære av slike eksempler. Langt oftere er det de gode, gamle sannhetene som betyr mest. Ok, så krangler ekspertene ganske mye på dette området, så det er ikke helt lett å vite hva man skal spise og hvordan man skal trene. Men ikke bruk det som unnskyldning for å gjøre det som alle er enige om er skadelig for helsa. Jeg har fortsatt til gode å høre om en kostholdsekspert som anbefaler stort inntak av brus og potetgull.

Lar du de dårlige tidene gå inn på deg, eller kjører du på og posisjonerer deg for videre vekst? It’s all up to you! :-)

Kommentarer (3)

Hvordan opptre når børsene raser?

De siste dagene har det vært kursras på mange av verdens børser. Jeg har fått spørsmål om hvordan man bør opptre i aksjemarkedet i slike situasjonen, og svaret er «it depends». :-)

La oss se på tre ulike situasjoner:

  • Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og du har ikke planer om å bruke pengene på mange år. Er dette situasjonen, vil jeg anbefale å bare sitte på sidelinjen og ikke gjøre noen ting. Har du i tillegg en månedlig spareavtale, ville jeg ikke ha avsluttet denne, men bare latt den løpe videre. Den veldig langsiktige trenden i aksjemarkedet har alltid vært stigende. Man har ingen garanti for at det vil gjelde også i framtiden, men har du ikke tro på det, bør du heller satse på obligasjoner eller andre investeringsformer.
  • Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og skal bruke pengene kommende år. I en slik situasjon ville jeg gradvis ha solgt meg ut. Gjør du det, reduserer du risikoen for at du selger deg ut på det verst tenkelige tidspunktet.
  • Du har investert en betydelig sum i enkeltaksjer. Jeg anbefaler alle som investerer i enkeltaksjer om å bruke stop loss. Om den er 5, 10, 15 % av kjøpskurs eller en mer avansert variant basert på den enkelte aksjes volatilitet er ikke det viktigste. Det viktigste er at du faktisk selger når systemet ditt sier at du skal gjøre det. Ikke gjør unntak selv om totalmarkedet faller kraftig (med mindre systemet ditt inneholder regler for akkurat det). Stick to the system!

Det viktigste av alt er kanskje at man klarer å holde hodet kaldt. Å selge er greit i aksjemarkedet. Å selge i panikk er imidlertid ikke greit.

Kommentarer (4)

Er flere inntektskilder så viktig?

I julen deltok jeg i et stort juleselskap der jeg blant annet snakket med noen fjerne slektninger som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. To av de jeg snakket med var Bjørn og Odd, og disse samtalene fikk meg til å tenke på det om flere inntektskilder er viktig eller ikke. Her er jobbsituasjonen til Bjørn og Odd:

  • Bjørn jobber som lærer på en barneskole. I tillegg jobber han på en bensinstasjon noen kvelder og helgedager hver måned. Til sammen jobber han rundt 50 – 60 timer hver uke.
  • Odd jobber som partner i et større advokatfirma. Dette er hans eneste jobb, men han bruker rundt 50 – 60 timer i uka på den.

Jeg spurte ikke direkte, men alt tyder på at Odd har en betydelig høyere inntekt enn Bjørn, sannsynligvis over det dobbelte. Hvem er best stilt og hvem tar høyest risiko? Her er noen tanker om dette:

  • Den største fordelen med å ha flere inntektskilder er kanskje at man sprer risikoen noe. Man mister ikke all inntekt selv om en inntektskilde skulle falle ifra. Bjørn har her en bedre sikring enn Odd, i og med at han har to «uavhengige» jobber. Men jeg syns ikke man skal overdrive dette poenget. Det er tross alt den samme «valutaen» man investerer her, nemlig tid.
  • Både Bjørn og Odd «investerer» det samme antallet timer på jobb hver uke, men Odd får mye mer betalt for de timene han er på jobben. Det er imidlertid knyttet mer usikkerhet til jobben til Odd enn til jobbene til Bjørn (inntekten til Odd varierer en god del fra år til år, og det er større sannsynlighet for at et advokatbyrå skal gå over ende enn at en barneskole skal gjøre det). Her er det altså en klar sammenheng mellom risiko og avkastning.
  • Jeg kjenner ikke Bjørn og Odd veldig godt, men har inntrykk av at Bjørn passer godt som lærer og at Odd passer godt som advokat. Jeg tror derfor at de begge er dyktige i sine jobber. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at bensinstasjonsjobben til Bjørn kun var motivert av penger, og at han egentlig ikke likte så godt å bruke helgene sine der. Odd bruker altså en høyere andel av sin arbeidstid på oppgaver han finner meningsfulle enn det Bjørn gjør.

Man hører ofte at flere inntektskilder er så viktig, og det finnes gode argumenter for at man bør ha flere enn en inntektskilde. Men jeg syns det blir for enkelt å si at det for enhver pris er så veldig viktig å ha mange inntektskilder. Her er mitt syn på dette:

  • Isolert sett er det bedre å ha flere inntektskilder enn kun en, men den totale inntekten er og blir det aller viktigste. De fleste jeg kjenner som har flere jobber har ikke særlig god økonomi. Dette skyldes delvis at de har dårlig økonomistyring, men også delvis at det ofte er snakk om flere dårlig betalte jobber (som de ofte heller ikke liker så godt). Kun en godt betalt jobb er i de fleste tilfeller da et mye bedre alternativ.
  • Spesialister blir stort sett høyere betalt enn generalister i arbeidslivet, så hvis man kun satser alt på en inntektskilde, bør man tenke langsiktig og investere i seg selv. Odd er et godt eksempel på dette. Han er i utgangspunktet utdannet advokat, men han har i tillegg en «executive MBA» som han tok i voksen alder. Han har investert mye i egen kompetanse, og får godt betalt for det nå. Jeg vil påstå at dette er et mye bedre valg enn sliteren som har tre dårlig betalte jobber som han ikke liker. Jeg setter ting på spissen her, og er fullt klar over at ikke alle kan klare å følge et løp som det Odd har kjørt, men poenget er at riktig valgt utdanning eller etterutdanning ofte vil gi god avkastning på sikt.
  • Tid er noe av det mest verdifulle man har, så man bør være nøye med hva man bruker tiden sin på. Det å få lønn er som regel hovedbegrunnelsen for at man har en jobb, så ikke ta lett på hva du får betalt for den jobben du gjør. Du lurer deg selv hvis du aksepterer en dårlig betalt jobb kun fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksitid. Det er selvsagt ikke bare lønn som teller, men den er viktigere enn det mange prøver å framstille den som.
  • Den store fordelen med å legge større vekt på den totale inntekten framfor antallet inntektskilder, er at man ved å maksimere den totale inntekten har større muligheter til å bygge opp passive inntektskilder. Passive inntektskilder krever ikke noe, eller bare litt, av din tid, og siden tid er noe av det mest verdifulle man har, gjør man lurt i å begynne å bygge opp passive inntektskilder så tidlig som mulig. Jeg vil også inkludere nedbetaling av gjeld i denne sammenheng, da dette er en måte å redusere «passive kostnader» på, altså kostnader som påløper selv om man ikke forbruker noe direkte. Har man et stort boliglån, kan man leve så sparsommelig som bare det, men man må uansett betale store summer til banken hver måned i rentekostnader.
  • Ofte henger inntekt og kostnad sammen. Passer man seg ikke for «livsstilsinflasjon», vil man ikke klare å bygge opp passive inntektskilder selv om man øker inntekten.

Mitt langsiktige mål er å opparbeide meg en så stor formue at jeg ikke er avhengig av å arbeide så mange timer hver uke for å tjene nok til livets opphold. På veien fram dit er det ikke antallet (aktive) inntektskilder som teller, men heller at jeg fortsetter å investere mest mulig hver måned. Det smarteste jeg da kan gjøre er å tjene mest mulig (uavhengig av antall inntektskilder), samt å holde kostnadene nede, slik at jeg kan investere mest mulig i å bygge opp passive inntektskilder hver måned.

Hva er ditt syn på viktigheten av flere inntektskilder?

Kommentarer (3)

Godt nytt år og tøffe sannheter

Godt nytt år til alle lesere av Pengeblogg. :-) Jeg håper at dere har hatt en flott jul, og at dere nå er klar for å gyve løs på målene deres for 2016.

Ved inngangen til et nytt år kan det være greit å repetere noen tøffe sannheter om hvordan verden faktisk fungerer. 😀 Sett deg godt til rette nå, for dette kan kanskje være hard kost for enkelte:

  • Fortsetter du å gjøre det du alltid har gjort, så vil du få omtrent de samme resultatene som du alltid har fått. Altså, har du et opplegg som fungerer godt og som du har erfart at du får god framgang med, så fortsett for all del med det. Men er du skuffet over de resultatene du har fått til så langt i livet, er du nødt til å gjøre noen endringer fra nå av for å klare å bedre framtidige resultater.
  • Du er fullt og helt ansvarlig for egne resultater. Dette betyr selvsagt ikke at du er nødt til å gjøre alt alene (for det bør du absolutt ikke gjøre), men ansvaret er du nødt til å ta selv. Så hvis du har noen klandrehatter, skylde-på-andre-hatter eller offerhatter liggende i skapet, kvitt deg med dem med en eneste gang. :-)
  • Enkle og raske løsninger finnes fortsatt ikke. Selv om verden på mange områder går framover, så er det ikke slik at det nå finnes enkle og raske løsninger på livets store utfordringer.
  • Du er nødt til å forbedre deg. Hvis du ikke utvikler deg, vil du raskt havne i bakevja. I enkelte sektorer skjer dette raskere enn i andre (utviklingen går for eksempel oftere raskere i mikroprosessorindustrien enn på et kommunalt kontor), men selv på den mest konservative arbeidsplass skjer det av og til endringer, og da er det som regel den med høyest kompetanse som er best skodd.
  • Handling gir best avkastning. Målsetting, visualisering, selvsnakk, lesing og positive tanker har sin plass, men det er det du faktisk gjør som betyr aller mest.

Så, er du klar for å gjøre 2016 til et godt år? Er du klar for å slutte å spille «the blame game» og kaste bort tiden din på idiotiske tv-programmer, sosiale medier og annet tull? Tenk ett år fram i tid – det er 4. januar 2017 og du tenker tilbake på året som har gått. Sier du da til deg selv at «pokker, jeg kastet bort nok et år, svarte også» eller sier du «yes, det var til tider slitsomt, men du verden for et flott og produktivt år jeg har hatt»? Det er opp til deg. Jeg skal forsøke å gi deg en viss dose motivasjon og inspirasjon etter hvert som året går, men du må gjøre jobben selv. Som Jim Rohn så treffende sa: «You can’t hire someone else to do your push-ups for you». 😉

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »