Min investeringsstrategi

Jeg får en god del spørsmål per e-post og på Twitter fra lesere av bloggen min. Det setter jeg pris på, og jeg prøver å svare etter beste evne. Mange av spørsmålene er knyttet til min investeringsstrategi. Jeg har skrevet om strategien min mange ganger, men aldri særlig utfyllende. Nedenfor følger derfor en mer grundig beskrivelse av investeringsstrategien min.

Mål

  • Målet mitt er å bygge opp en finansiell formue som er så stor at jeg (nesten) kan leve av avkastningen (jeg skriver «nesten» fordi jeg ser for meg å ha litt aktive inntekter ved siden av). Hvor stort beløp det vil være snakk om har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men det vil i hvert fall være snakk om fem millioner kroner. Per i dag er min netto finansformue på om lag 3,4 millioner kroner. Jeg er altså godt på vei, men har fortsatt en god del igjen.
  • Jeg har ikke noe annet mål med investeringene mine enn at jeg skal oppnå god avkastning på lang sikt. Jeg investerer ikke for å lære, for å ha det morsomt eller for å ta vare på miljøet. Jeg liker å lære, jeg like å ha det morsomt og jeg er opptatt av å ta vare på miljøet, men når det gjelder porteføljen min, er det kun avkastning som teller. Jeg vil anta at mange av mine lesere vil være uenig med meg rundt dette, men jeg liker å gjøre ting enkelt, og det å blande sammen flere ulike typer målsettinger vil fort gjøre at en strategi blir komplisert og vanskelig å følge opp.

Aksjeandel

Jeg ønsker en høy aksjeandel i porteføljen min. Dette er fordi at forventet avkastning er høy i aksjemarkedet, og at det er dette markedet jeg har mest erfaring med. Per i dag er aksjeandelen på om lag 96 %.

Timing

  • Jeg prøver ikke å time verken aksjemarkedet eller valutakurssvinger. Dette innebærer blant annet at jeg ikke har noe «tørt krutt» i form av kontanter i påvente av store fall i aksjemarkedet eller at jeg har valutasikret porteføljen min. Grunnen til dette er at det å time markedet og valutakurssvingninger er svært vanskelig. Timing ala «når frisøren din gir aksjeråd er det på tide å selge» er på ingen måte lett å følge opp (min erfaring er heller at det til enhver tid finnes folk med ulike meninger i alle retninger) og mer teknisk timing ala bruk av 200 dagers glidende gjennomsnitt vil redusere forventet avkastning på sikt, selv om man til en viss grad vil kunne klare å begrense tapene.
  • Jeg gjør nesten aldri brå endringer i porteføljen min, men velger heller gradvis å vri porteføljen i ønsket retning. Endringer i porteføljen skjer stort sett gjennom at jeg velger å investere nye midler på en litt annen måte enn det jeg har investert i tidligere, og bare unntaksvis ved at jeg selger noe for å kjøpe noe annet.

Grunnmur

Jeg ønsker å ha en betydelig del av porteføljen min plassert i et markedsvektet indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Valget mitt har falt på fondet Storebrand Indeks Alle Markeder og per i dag har jeg om lag 29 % av porteføljen min i dette fondet. Denne andelen skal jeg øke på sikt, sannsynligvis til 40 %. Jeg ønsker også å ha en viss andel kontanter i porteføljen. Ikke som tørt krutt i påvente av kraftige fall, men som en varig del av porteføljen. Per i dag er kontantandelen på under 4 %, men jeg skal gradvis øke denne til 10 %.

Aktiv del

Den delen av porteføljen min som ikke er bundet opp i grunnmuren, kan jeg være noe mer aktiv med. Per i dag består denne av litt i kryptovaluta (under én prosent) og resten i et indeksfond som dekker framvoksende markeder (om lag 67 %). På sikt ønsker jeg at grunnmuren i porteføljen min skal utgjøre 50 % og at den aktive delen skal utgjøre 50 %.

Grunnen til at nesten hele den aktive delen av porteføljen min er plassert i framvoksende markeder, er at jeg har tro på at det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut om noen år. Jeg tror vestens dominans gradvis vil bli svekket, og at land som Kina, India og Brasil vil få en god økonomisk vekst som vil smitte over til aksjemarkedene der.

Den aktive delen av porteføljen min skal plasseres i enten ett enkelt eller noen få utvalgte «tema» til enhver tid. Det å satse på veldig mange ting samtidig (for eksempel ved å ha 10 – 15 ulike aktivt forvaltede fond i porteføljen), ser jeg på som en svært dårlig strategi. Da vil man fort ende opp med en dyr portefølje der avkastningen på sikt blir omtrent som i et indeksfond før kostnader.

Forståelse

Jeg har som prinsipp at jeg kun skal investere i ting som jeg forstår, men har gjort et lite unntak når det gjelder kryptovaluta, som jeg ikke kan påstå at jeg fullt ut forstår ennå. Begrunnelsen for dette er at jeg ønsker å være med i startfasen av en helt ny aktivaklasse. Jeg har imidlertid kun en veldig liten plassering i kryptovaluta (per i dag på i underkant av én prosent av porteføljen), og har ingen planer om å kjøpe meg opp noe mer.

Eksperter

Jeg har generelt liten tiltro til de profesjonelle i finansbransjen. Dette gjelder både aktive fondsforvaltere som prøver å finne vinneraksjer, makroøkonomer som prøver å si noe om de økonomiske utsiktene framover og alle andre som mener noe om et eller annet. Min erfaring etter mange år er at det er veldig mange med overdreven selvtillit i denne bransjen. De undervurderer sterkt betydningen av tilfeldigheter og flaks og tror at de har mye bedre oversikt over alle sammenhenger enn det de faktisk har. Til de fleste yrkesgrupper vil det være en naturlig utvelgelsesprosess. I finansbransjen resulterer dette i at pengeglade gutter med høy selvtillit er sterkt overrepresentert. Jeg var selv en slik da jeg begynte å studere til siviløkonom på Norges Handelshøyskole (forhåpentligvis har jeg blitt noe mer ydmyk med årene). Selvsagt finnes det noen eksperter som er dyktigere enn andre, men jeg syns det er svært krevende å finne ut hvem jeg eventuelt skulle ha hørt på, så jeg velger heller å ikke høre på noen av dem.

Arbeidsinnsats

Jeg kan til tider være litt lat, og ønsker derfor å ha en lettpleid portefølje som jeg ikke trenger å følge så mye med på. Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang per måned, og hvis det ikke var for at jeg skriver månedlige statusoppdateringer på denne bloggen, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å la det gå flere måneder mellom hver gang jeg sjekker porteføljen. Begrunnelsen for dette er at jeg vet at jeg ikke er 100 % rasjonell (ingen er det) og at jeg kan la meg påvirke på en negativ måte hvis deg stadig sjekker hvordan det står til med porteføljen min.

Diversifisering

Jeg har alltid Japan i bakhodet når jeg investerer, og har derfor aldri en stor andel av porteføljen plassert i ett enkelt land. Med samme begrunnelse ønsker jeg å unngå å plassere en stor andel i én enkelt bransje. Dette er noe jeg må være bevisst på dersom jeg om noen år velger å plassere den aktive delen av porteføljen min i noe annet enn framvoksende markeder.

Benchmark

Min benchmark er avkastningen til verdensindeksen, siden denne med letthet kan oppnås ved å plassere alt i et verdensindeksfond. Jeg har som målsetting å slå verdensindeksen på tid, men i og med at jeg primært investerer i brede indeksfond, er det urealistisk at meravkastningen blir veldig stor. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer et par prosent mer enn verdensindeksen per år på lang sikt.

Kostnader

Jeg er svært opptatt av lave kostnader. Per i dag har jeg to indeksfond i porteføljen min, og begge har en årlig kostnad på 0,3 %. Ved endringer i porteføljen min er det uaktuelt å plassere mye i for eksempel et dyrt aktivt forvaltet fond.

Giring

Jeg er gjeldfri, selv om jeg vet at forventet avkastning ville ha vært høyere hvis jeg hadde giret opp porteføljen min. Det er imidlertid mange fordeler med å være gjeldfri – mer forutsigbare månedlige kostnader, følelsen av at hele porteføljen min helt og holdent er min osv. – så det å være gjeldfri er det riktige valget for meg. På dette området vet jeg at mange av mine lesere er uenige med meg, og det har jeg ingen problemer med. Jeg har min strategi, du må finne din egen.

Volatilitet

Jeg har investert i aksjemarkedet i over 20 år, og jeg vet at jeg kan takle kraftige svingninger. Jeg har aldri opplevd et krakk av typen 50 % eller mer ned, men skulle det skje, tror jeg at jeg skal kunne klare å fortsette å følge strategien min likevel (helt sikker kan jeg dog ikke være på forhånd). Det at jeg er veldig langsiktig, svært lite triggerhappy og kun sjekker porteføljen min én gang per måned bidrar til at jeg klarer å takle svingninger bedre enn mange andre.

Annonser

Kommentarer (2)

Sykkeltur i aksjemarkedet

I forrige uke var jeg på en sykkeltur, hvor blant annet naboens fireåring var med. Han er flink til å håndtere sykkelen, og sykler uten støttehjul, men som de fleste andre barn fester han blikket rett foran forhjulet på sykkelen. Mine tre barn gjorde akkurat det samme da de lærte å sykle, og jeg terpet på at de måtte løfte blikket.

En lignende tendens ser vi i aksjemarkedet. Nybegynnere fokuserer på daglige nyheter, i stedet for å tenke langsiktig og se langt fram. Dette kan få store negative konsekvenser for den avkastningen man klarer å oppnå. Løfter man hodet og tenker langsiktig, blir det som regel enklere å opptre rasjonelt og det blir færre transaksjoner.

Kortsiktige data og nyheter som ikke har noen betydning for strategien din, kalles ofte for «støy». Og støy er det vanvittig mye av. For meg, som investerer langsiktig i indeksfond, er det aller meste av data og nyheter å anse som støy. Valutakursfall i Kina, siste nytt om handelskrigen, nye tweets fra Trump, børsfall i USA siste uke, nye aksjeanbefalinger fra Hermanrud, Spetalan advarer mot bobletendenser i enkelte sektorer osv. – alt dette er å anse som støy i min strategi.

De fleste barn lærer seg etter hvert at de gjør lurt i å se langt fram når de sykler. Dette gjelder ikke i samme grad i aksjemarkedet, for der er det mange som aldri blir noe mer enn «nybegynnere». Selv blant de profesjonelle ser jeg ofte denne tendensen – de sier at det er viktig å tenke langsiktig, men henger seg likevel opp i siste dagers hendelser når de kommenterer og gir råd.

Det er to hovedutfordringer med støy. For det første så er den rundt oss hele tiden. For det andre så vil den ofte påvirke oss mer enn vi tror, selv om vi prøver å overse den. Det blir litt som å bo i et hus tett inntil en motorvei. Du kan prøve å ikke la deg påvirke av støyen, og etter hvert venner du deg kanskje til den, men den er der likevel, og kan på sikt påvirke helsen din i negativ retning. I aksjemarkedet går det kanskje ikke ut over helsen din, men avkastningen tar skade av all støyen.

Jeg har ingen mirakelkur, men mitt beste råd er å slutte å bruke mye tid på nyheter og å skru av alt av pushvarslinger på mobilen. Målet er kanskje ikke å fjerne alt av støy, men du gjør lurt i å ha et bevisst forhold til dette.

Annonser

Kommentarer

2019 – Status etter juli

Juli ble en veldig god måned. Jeg sparte som vanlig kr 27 000, og min netto finansformue økte med kr 105 520. Så langt i år har den økt med kr 501 206.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Oppsummering (24/24)

Dette er det siste innlegget i min toårige serie om økonomisk uavhengighet. Serien har ikke blitt fullt så strukturert og god som jeg så for meg, men deler av den er jeg rimelig godt fornøyd med. Min overordnede filosofi for å oppnå økonomisk uavhengighet er veldig enkel – bruk vesentlig mindre enn du tjener hver måned og invester differansen – og det aller meste jeg har skrevet om i denne serien har handlet om hvordan man kan øke inntektene, hvordan man kan kutte kostnadene og hvordan man kan oppnå god avkastning på sine investeringer.

Jeg tror at det er når man står midt oppe i noe at man best forstår hva det egentlig handler om. Jeg har for eksempel vært student i mange år og har hatt baby i huset tre ganger, men betyr det at jeg er ekspert på hva det innebærer å være student eller småbarnsfar? Ikke nødvendigvis, for i mitt tilfelle ligger alt dette flere år i tilbake i tid, og det finnes mye forskning som viser at menneskers hukommelse ikke er så mye å skryte av. Jeg kan tenke tilbake på hvordan det var å være student og småbarnsfar, men det bildet jeg danner meg når jeg gjør det stemmer sannsynligvis ikke så veldig godt med det bildet jeg faktisk hadde i hodet da jeg levde midt oppe i det. Når det gjelder økonomisk uavhengighet, er dette imidlertid noe jeg selv arbeider for akkurat her og nå. Jeg tror derfor tidspunktet for å skrive en slik serie har vært god, og sannsynligvis er innholdet blitt mer troverdig enn det ville ha blitt hvis jeg hadde skrevet serien flere år etter at jeg selv når økonomisk uavhengighet. Jeg vil imidlertid understreke at denne serien har vært basert på mine egne erfaringer og overbevisninger, og at dette selvsagt på ingen måte kan sies å være den hele og fulle sannheten. Jeg har tro på høy sparerate, nøktern livsstil, kontinuerlig kompetanseøkning, indeksfond, gjeldfrihet osv., men det er ikke sikkert at du bør legge vekt på akkurat det samme som meg.

Jeg vil anbefale deg å stadig utfordre egne meninger og virkelighetsoppfatninger. De fleste av oss blir tidvis rammet av bekreftelsestendensen, men noen blir rammet mer enn andre. Og tendensen kommer til uttrykk i mange ulike former. Gir du for eksempel en person som fra før av liker indeksfond én artikkel om fordelene med indeksfond og én artikkel om fordelene med aktivt forvaltede fond, så vil han typisk bruke mye mer tid på artikkelen om indeksfond enn på artikkelen om aktivt forvaltede fond. Han hamrer inn alle fordelene med indeksfond i eget hode, mens fordelene med aktivt forvaltede fond ikke fester seg fordi han bare skummer igjennom teksten. Vær oppmerksom på at vi mennesker er skrudd sammen slik, og at det med all sannsynlighet også gjelder akkurat deg.

Jeg vil også anbefale deg å ikke gjøre ting for komplisert. Hvis man ikke passer litt på, er det for eksempel veldig lett å ende opp med en portefølje som består at små posisjoner i mange ulike aksjefond, noen enkeltaksjer og diverse rentepapirer. På et vis er det selvsagt bra å ha en god diversifisering, men hvis du stadig bare klatter på med nye ting i porteføljen, blir den fort både uoversiktelig og dyr. Du trenger heller ikke å tenke alt for «vitenskapelig» når du setter sammen porteføljen din. Historiske avkastnings- og korrelasjonstall trenger slett ikke å gjelde i framtiden, så det vil uansett være mye usikkerhet knyttet til hvordan porteføljen din vil utvikle seg.

Når målet er økonomisk uavhengighet, er det å styrke egen kompetanse noe av det mest nyttige du kan bruke tiden din på. Helt avslutningsvis vil jeg derfor komme med noen anbefalinger – ti bøker, ti nettsider og ti podcaster. Disse utgjør ikke noe komplett pensum, og anbefalingene er selvsagt noe preget av min egen virkelighetsforståelse, men jeg tror trygt du kan bruke disse kildene til i hvert fall å komme godt i gang, eller til å komme noen steg videre.

Ti anbefalte bøker

  • The art of thinking clearly
  • Think and grow rich
  • The secrets of the millionaire mind
  • The pledge
  • The millionaire next door
  • Rich dad, poor dad
  • The automatic millionaire
  • Your money or your life
  • The little book of common sense investing
  • The success principles

Ti anbefalte nettsider

Ti anbefalte podcaster

  • Finansredaksjonen
  • Pengerådet
  • Mandagsmøtet
  • Pengepodden
  • Finanslunsj med Fåne og Staavi
  • The cognitive bias podcast
  • Freakonomics radio
  • Standard deviations
  • Masters in business
  • Rule breaker investing

Kommentarer (4)

2019 – Status etter juni

Juni ble en god måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 27 000, og begge de to aksjefondene jeg har investert i, samt mine kryptovalutaer, hadde en positiv verdiutvikling. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 121 481, til totalt kr 3 296 914. Så langt i år har den økt med kr 395 687.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Ti pengeregler (23/24)

Vi nærmer oss slutten på denne serien med innlegg om økonomisk uavhengighet. I det neste innlegget, som blir det aller siste, skal jeg gi en oppsummering og fortelle litt om min egen reise så langt. I dette nest siste innlegget skal jeg skrive om ti varige og robuste pengeregler, som jeg mener alle bør følge, enten målet er økonomisk uavhengighet eller noe helt annet.

Regel 1 – Bruk mindre enn du tjener (helst hver måned)

Første regel er den aller viktigste. Følger du den, vil du sannsynligvis aldri få økonomiske problemer. Å gjøre det motsatte – nemlig bruke mer enn man tjener hver måned, er den sikre vei til økonomisk ruin, i hvert fall hvis man gjør det over tid. Hvor mye mindre enn inntekten din du skal bruke hver måned, kommer helt an på hva målet ditt er. Er målet en ryddig og god privatøkonomi, kan du bruke 90-95 % av inntekten din hver måned (selv 99 % vil over tid gi et helt annet resultat enn 101 %). Er målet økonomisk uavhengighet, kan du med fordel kun bruke 50 % av inntekten din hver måned.

Regel 2 – Du trenger ikke å budsjettere og føre regnskap

Virksomheter er pålagt å føre regnskap, og de fleste velger også å sette opp et budsjett. Som privatperson er det imidlertid ingen som kan tvinge deg til det, og jeg mener det heller ikke er nødvendig. En bedre løsning er rett og slett å betale seg selv først. For all del – hvis du liker å styre med Excel-ark og detaljer, så kan du selvsagt sette opp budsjett og føre regnskap. Men for alle oss andre, og sannsynligvis er vi i et stort flertall, er ikke dette nødvendig.

Regel 3 – Du trenger grunnleggende kompetanse på tre områder – hvordan øke inntektene, hvordan redusere kostnadene og hvordan investere

Du trenger å vite litt om disse tre områdene, men akkurat hvor mye kommer helt an på hvilke mål du har satt deg. Er målet kun en ryddig og grei privatøkonomi, holder det at du lærer deg det helt grunnleggende. Er målet økonomisk uavhengighet, må du selvsagt lære deg mye mer.

Regel 4 – Bruk penger på det som betyr mest for deg, og bruk minst mulig på alt annet

For å få mest mulig ut av de pengene du skal bruke hver måned, er det viktig at du prioriterer å bruke penger på det som betyr mest for akkurat deg. Ikke la andres forventninger styre dine valg. At naboen kjøper seg ny flott bil trenger ikke å bety at du også skal gjøre det, med mindre bil er blant de tingene som du syns det er viktig å bruke mye penger på.

Regel 5 – Unngå høy gjeld

Gjeld er i enkelte av livets faser ofte en nødvendighet, men se på gjeld som et tidsavgrenset nødvendig onde. Høy gjeld har ført mange inn i økonomisk ruin. Ikke baser deg på at rentenivået vil holde seg lavt i all evighet og at lønnen din bare vil øke og øke i årene framover. Hold gjelden på et fornuftig nivå og sett deg som mål å bli gjeldfri på lang sikt.

Regel 6 – Ikke invester i noe du ikke forstår

Det kommer stadig nye investeringsprodukter, og mange av dem er så avanserte at det kreves minst en master i finans dersom man skal forstå dem. I finansmarkedene finnes det imidlertid ikke noen gratis lunsj, så vær alltid skeptisk til nye produkter. At det er en sterk korrelasjon mellom risiko og avkastning (dog ikke nødvendigvis en perfekt korrelasjon) og at man må være villig til å ofre litt forventet avkastning dersom man ønsker en jevn verdiutvikling, er eksempler på grunnleggende sammenhenger som man alltid må ha i bakhodet.

Regel 7 – Vær alltid bevisst kostnadene når du investerer

I finansmarkedene finnes det både billige og dyre produkter og strategier. Dyre produkter og strategier kan være lønnsomme, men svært ofte er de ikke det. Tenk alltid over kostnadene når du investerer. De færreste lykkes med aktivt forvaltede fond eller trading som genererer store kurtasjekostnader.

Regel 8 – Skap resultater på kort og lang sikt

En av mine leveregler er at jeg prøver å balansere det å skape resultater på kort og lang sikt. Gjør for eksempel noe for at inntekten din skal være en god del høyere om fem år enn i dag, men gjør samtidig noe for at du skal få en god inntekt også denne måneden.

Regel 9 – Vær skeptisk til alle ekspertuttalelser

Det er to grunner til at du bør være svært skeptisk til alle eksperter i finansbransjen. For det første har mange av dem en økonomisk interesse av hvilke valg du tar. For det andre er det utrolig vanskelig å spå om framtiden, selv om mange eksperter, som veldig ofte har en overdreven tro på egne evner til å gjøre akkurat det, kan snakke veldig overbevisende.

Regel 10 – Ikke la penger bli en besettelse

Jakten på penger kan fort bli en besettelse. De fleste vil riktignok være enig i at det er mange ting i livet som er viktige enn penger, men likevel er det mange som lar seg rive med og tenker på penger nærmest døgnet rundt. Når du er 100 år og sitter på sykehjemmet og tenker tilbake på livet ditt, vil du sannsynligvis angre hvis du brukte det meste av tiden og energien din på å karre til deg mest mulig penger. Du kommer imidlertid sannsynligvis ikke til å angre på at du valgte å følge disse ti pengerådene.

Oppsummering

Det var mine ti pengeregler. Følger du dem, er din økonomiske framtid sikret. Bryter du en eller flere av dem, er det stor fare for at du før eller siden får økonomiske problemer. Så enkelt er det.

Kommentarer

2019 – Status etter mai

I mai sparte og investerte jeg som vanlig kr 27 000, og mine kryptovalutaer steg kraftig i verdi. Verdens aksjemarkeder falt imidlertid en god del, noe som bidro til at min netto finansformue gikk ned med kr 140 021, til totalt kr 3 175 434. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Gjennomføringsevne (22/24)

I boken The anatomy of success av Nicolas Darvas er det avslutningsvis en historie om en kvinne som har bokhyllen full av bøker om slanking, trening og kosthold, men som likevel er overvektig. I boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet skriver Petter Stordalen om at gjennomføringsevne er det som betyr mest.

For noen tiår siden var kunnskap makt, fordi kunnskap var vanskelig tilgjengelig og derfor forbeholdt de med ressurser. I dag er det ikke slik lenger. Veldig mye kunnskap ligger helt gratis tilgjengelig på nett, og prisen på bøker på Amazon er for de fleste nordmenn høyst overkommelig. Nå er det selvsagt ikke alle som orker å lese seg opp, for det krever jo en viss innsats, men man kan i hvert fall ikke klage på mangel på informasjon. Utfordringen for moderne mennesker er ofte at de vet hva de bør gjøre, men de klarer likevel ikke å gjøre det. Slik er det også med økonomisk uavhengighet. Teorien er enkel og kan forklares på noen minutter til en tiåring, men å følge det opp i praksis er slett ikke enkelt. I dette innlegget skal vi derfor se på noen konkrete teknikker som kan hjelpe deg med å sette teori ut i praksis.

Teknikk 1 – Bestem deg for å være en som faktisk gjennomfører

Verden er full av mennesker som har lest teorien, har gode intensjoner og som har satt seg ambisiøse mål. Kun et fåtall av disse lykkes imidlertid med det de gjør. Men hvis du tenker deg litt om, så er det kun de som faktisk klarer å skape resultater som bør imponere deg. Bestem deg for å være en av disse få selv. Da vil du måtte takle mange utfordringer som de som bare sysler med teorien slipper, men gevinsten i den andre enden er desto større. Hvis du har hørt på podcasten Stormkast med Valebrokk & Stordalen, så har du kanskje lagt merke til at Petter Stordalen ikke nødvendigvis er den som framstår som mest reflektert, kunnskapsrik og ydmyk. Men han kan nok, og når du kombinerer det med en god dose guts, litt galskap og er villig til å ta risiko, så kan du komme langt. Å lese bøker og skrive blogginnlegg om hva man bør gjøre holder ikke. Kjør på og se deg ikke tilbake.

Teknikk 2 – Still deg selv disse tre spørsmålene

Selv om mange av oss liker å lese bøker, så er de færreste særlig glad i at andre forteller oss hva vi skal gjøre. De fleste av oss har en trassig toåring i oss – vi har et sterkt behov for å bestemme selv og sette vårt eget preg på det vi driver på med. Jeg kan si at du skal makse spareraten, betale ned all gjeld og investere i indeksfond, men nesten ingen av dere som leser dette vil følge min strategi slavisk. En måte å lure den trassige toåringen i oss på, er å stille oss selv spørsmål. Alle som har barn vet jo at toåringer liker godt å få komme med svaret selv, også når vi bevisst har guidet dem inn på akkurat det svaret vi ville at de skulle komme med. Når målet er økonomisk uavhengighet, er det spesielt disse tre spørsmålene du må stille deg selv:

  1. Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine?
  2. Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine?
  3. Hva kan jeg gjøre for å bli en dyktigere investor?

Still deg selv disse spørsmålene gang på gang, og ikke gi deg før du har minst ti svar på hvert spørsmål.

Teknikk 3 – Ha et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå

Vi mennesker er ikke roboter og vi lar oss i stor grad styres av følelser. En følelse som kommer og går flere ganger daglig er motivasjon. Når du er topp motivert, er det helt utrolig hva du kan få utrettet på kort tid. Når du har null motivasjon, er det utrolig hvor mye tid du klarer å kaste bort. Slik er vi mennesker, og på din mangeårige vei mot økonomisk uavhengighet vil du erfare at motivasjonen stadig kommer og går. Noe som er veldig viktig i denne sammenheng, er at du har et klart, nedskrevet og mentalt bilde av hva du vil oppnå. Skriv ned og se for deg hvor flott det skal bli å bli økonomisk uavhengig, og hent fram dette bildet når du sliter med motivasjonen.

Avslutning

Det er bare én Petter Stordalen, og du trenger ikke å ha som mål å bli som han. Jeg er for eksempel mye mer introvert enn han virker å være, og jeg har heller ikke noe mål om å bli milliardær. Jeg har også et sterkt behov for å verne om privatlivet mitt, og det er en av grunnene til at jeg har en anonym blogg. Men bare gjennomføringsevne er gjennomføringsevne, og det er ingen ting du kan gjøre som kompenserer for mangel på det. Finn din vri, men sørg for å gjøre ting som faktisk skaper resultater. Det er dine resultater du vil fortelle dine oldebarn om og være stolt av når du blir gammel. At du leste 1 000 bøker, men ikke fikk til noen ting, bør ikke bli din oppsummering av livet.

Kommentarer (2)

2019 – Status etter april

April ble en god måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 27 000, og min netto finansformue økte med kr 134 973, til totalt kr 3 315 454. Så langt i år har min netto finansformue økt med kr 414 227. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (12)

Styrketrening

Hvis du er opptatt av helse og velvære, bør styrketrening være en del av ditt treningsopplegg. Selv trener jeg både utholdenhets- og styrketrening, rett og slett fordi jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å holde meg frisk og energisk. Styrketrening er spesielt viktig for deg som har passert 30 år, for muskelmassen vil gradvis bli redusert med årene hvis man ikke trener for å opprettholde den. All trening er bedre enn ingen trening, men jeg vil absolutt anbefale alle å trene noe styrke.

Når du skal trene styrke, har du mange muligheter. Du kan bli medlem av et treningsstudio, men mange av disse koster flere hundre kroner i måneden, og det kan derfor bli kostbart på sikt. Du kan også trene med egen kropp som vekt på stuegulvet, men det kan være krevende å nå alle store muskelgrupper med slik trening. Et billig og godt kompromiss kan derfor være å investere i noe treningsutstyr. Du trenger ikke alle verden for å komme i gang – noen frivekter og en treningsmatte er en god start. Trener du mye og har plass i huset, kan du også investere i et eget treningsstudio hjemme. Selv har jeg ikke plass til dette akkurat nå, men når ungene etter hvert flytter ut, ser jeg ikke bort ifra at jeg kanskje vil innrede et eget treningsrom hjemme. På Gorilla Sports sine nettsider finner du et stort utvalg av treningsutstyr.

 

Dette er et sponset innlegg.

Kommentarer

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.