Mine ti aksjehelter – Nicolas Darvas

Bilderesultat for nicolas darvas

Hvem var Nicolas Darvas?

Nicolas Darvas levde fra 1920 til 1977. Han lærte seg å operere i aksjemarkedet gjennom prøving og feiling, samt at han leste om lag 200 bøker (mange av dem flere ganger). Darvas tjente store penger i aksjemarkedet, men han gjorde også suksess innenfor en rekke andre områder – han var i mange år en av verdens beste dansere, han skrev flere bøker, han jobbet innenfor moteindustrien og han var eiendomsinvestor.

Hvor kan du lære om Nicolas Darvas?

Darvas skrev boken How I made $2,000,000 in the stock market, som ble publisert i 1960. I denne boken beskriver han sin ferd fra da han gjorde alle de klassiske nybegynnertabbene til han klarte å knekke koden og tjente millioner på børsen. Boken er særdeles velskrevet, og hans beskrivelser av hvordan han klarte å operere i aksjemarkedet samtidig som han dro verden rundt for å danse, er veldig fengslende. Hvis du ikke har lest denne boken ennå, anbefales den på det varmeste. Boken var en av de første bøkene jeg selv leste om aksjemarkedet, og jeg har sannsynligvis lest den bortimot ti ganger nå.

Darvas skrev også flere andre bøker, og jeg har lest Wall Street: The other Las Vegas og The anatomy of success. Den første av dem handler også, som navnet indikerer, om aksjemarkedet, og han sammenligner i denne boken børsen med et stort kasino. Dette er også en veldig bra bok, men jeg liker How I made $2,000,000 in the stock market best av disse to. Boken The anatomy of success er ikke en bok om aksjemarkedet, men en mer generell bok om hva som kreves for å lykkes. Jeg liker denne boken veldig godt, og den skiller seg på mange måter fra andre bøker i samme sjanger.

Hva jeg selv har lært av Nicolas Darvas?

Det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese bøkene til Nicolas Darvas:

  • Oppskriften på suksess er omtrent den samme uansett hvilket område du ønsker å lykkes på. Jeg mener det er visse egenskaper som er mer nødvendig for å lykkes med trading enn for å lykkes på mange andre områder, og da særlig det med at man er nødt til å legge egoet sitt til side, men selve prosessen fram mot målet vil uansett være ganske lik. Du må lese deg opp på hva andre har erfart før deg (Darvas leste opptil åtte timer hver dag, og det var i tillegg til at han hadde fulltidsjobb som danser), du må prøve og feile til du finner ut hva som fungerer for akkurat deg, du må tåle kritikk og motgang og du må aldri gi opp.
  • Unngå de klassiske nybegynnerfeilene. Darvas gjorde alle de klassiske nybegynnerfeilene – han hørte ukritisk på tips ifra andre, han kjøpte billige aksjer kun fordi de var billige, han overtradet og pådro seg store kurtasjekostnader på grunn av det og så videre. Skal du lykkes i aksjemarkedet er du nødt til å ha et fortrinn (edge), men selv om du har det, så kan de klassiske nybegynnerfeilene ruinere deg.
  • Finn din egen vei. Selv om Darvas leste mye om andres erfaringer i aksjemarkedet, så gikk han sin egen vei. Han ble sett på som en «outsider» i finansmiljøet, og hans «box theory» var både original og omdiskutert.

Darvas fikk utrettet mye i løpet av sitt relativt korte liv, og han drev ikke med aktiv aksjetrading i hele sin yrkeskarriere. Men hans originale framgangsmåte, og ikke minst hans glimrende skriftlige beskrivelser av sin vei mot rikdom, gjør at han absolutt fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer

Mine ti aksjehelter – Jesse Livermore

Jesse Livermore

 

Hvem var Jesse Livermore?

Jesse Livermore levde fra 1877 til 1940. Han begynte med trading allerede som tenåring, og fortsatte med det fram til han begikk selvmord som 63-åring. Han tjente og tapte mange millioner dollar flere ganger. Han «shortet» ofte aksjer, og tjente store summer under krakkene både i 1907 og i 1929. Han hadde dyp innsikt i alle aspekter rundt det å være en suksessrik trader, og han var opptatt av å stadig utvikle seg selv, men han klarte slett ikke alltid å gjøre det han visste han burde gjøre i praksis. Han slet med depresjon store deler av livet, og det hele endte tragisk med at han skjøt seg selv.

Hvor kan du lære om Jesse Livermore?

Livermore skrev en bok med tittelen How to trade in stocks som ble publisert det året han døde. Dette er en kortfattet bok, men den inneholder likevel veldig mye nyttig stoff for deg som ønsker å lykkes i aksjemarkedet. Den mest kjente boken om Livermore er imidlertid storselgeren Reminiscences of a stock operator av Edwin Lefèvre. Denne boken ble utgitt i 1923, og mange mener at dette er den beste boken som er skrevet om aksjemarkedet noen sinne. Personlig mener jeg at du bør lese begge disse bøkene, men skal du velge kun en, vil jeg anbefale Reminiscences of a stock operator.

De to bøkene nevnt ovenfor omhandler primært Livermores tradingstrategier. Hvis du vil lese om hans turbulente livshistorie, har Richard Smitten skreven en bok med tittelen Jesse Livermore: World’s greatest stock trader. Dette er en bok jeg absolutt også vil anbefale. På slutten av denne boken er det også et kortfattet sammendrag av Jesse Livermors tradingstrategier. Før øvrig er det skrevet mange flere bøker om Livermore som jeg ikke har lest.

Noe som er viktig å huske på når man leser om Livermore, er at han levde i en helt annen tid. Livermore hadde ikke mulighet til å logge seg på Amazon for å kjøpe tradingbøker. Han var selvsagt ikke den første traderen, og det fantes nok noe litteratur på hans tid også, men i stor grad lærte Livermore det å trade gjennom mange år med prøving og feiling.

Hva jeg selv har lært av Jesse Livermore?

Bøkene av og om Livermore inneholder et hav av aksjevisdom, men det er spesielt tre ting jeg vil fremheve som jeg har lært av å lese om han:

  1. Ikke selg for tidlig. Livermore erfarte at det å kutte tapene tidlig var viktig for å bevare kapitalen. Det er lett å forstå viktigheten av dette. Motstykket av dette, nemlig det å ikke selge aksjer som stiger i verdi for tidlig, er imidlertid også veldig viktig. Jeg syns likevel ofte ikke det er like stort fokus på dette som det å kutte tapene tidlig. Over tid vil det ofte være slik at om lag 20 % av de aksjene du kjøper vil stå for om lag 80 % av den totale gevinsten du får. En liten andel av de aksjene du kjøper vil altså stå for en stor andel av den samlede gevinsten du oppnår, og selger du disse for tidlig, vil avkastningen din reduseres vesentlig.
  2. Vær en evig student. Livermore var en evig student av markedet og seg selv. En periode studerte han psykologi for å forstå mekanismene i markedet bedre. Warren Buffett, Charlie Munger og andre milliardærer påpeker også stadig viktigheten av det å lese og lære seg nye ting, og jeg selv har stor tro på at det på sikt kan være lønnsomt å være belest. I det siste har jeg derfor begynt å lese bøker innenfor psykologi, sosiologi og antropologi. Delvis gjør jeg dette fordi jeg syns disse fagene i seg selv er interessante, men delvis gjør jeg det også for å forstå mennesker bedre og dermed bli flinkere til å forstå mekanismene og dynamikken i markedet. Jeg har alltid vært ganske flink med tall, så den «tekniske» siden av aksjemarkedet syns jeg for så vidt er grei, men jeg tror at det er vel så viktig å forstå hvordan mennesker fungerer dersom man skal lykkes som investor eller trader.
  3. I aksjemarkedet er du din egen verste fiende. Du har sikkert hørt mange ganger at du er din egen verste fiende i aksjemarkedet, og Livermore er et ekstremt eksempel på dette. Han var en uvanlig begavelse og mange anser han som tidenes største trader, men han hadde likevel store personlige problemer som også i høyeste grad smittet over på hans prestasjoner i aksjemarkedet. På sitt beste var Livermore helt enestående, men på sitt verste var han ekstremt selvdestruktiv i sin adferd.

Jesse Livermore var på ingen måte noen perfekt trader, men hans prestasjoner i aksjemarkedet og all den aksjevisdommen som finnes i bøkene av og om han, gjør at han absolutt fortjener å stå på listen over mine aksjehelter.

Kommentarer

Mine ti aksjehelter – Innledning

Jeg har i over 20 år vært fascinert av aksjemarkedet. Hvor kraftig det svinger, hvor mye enkelte har klart å tjene, hvor voldsomme tapene kan bli og hvor viktig det psykologiske aspektet er, er ting som interesserer meg. I løpet av disse årene har jeg lest mange bøker om aksjemarkedet, og noen av dem har selvsagt gjort mer inntrykk enn andre.

Jeg vil framover publisere en rekke innlegg om mine ti største «aksjehelter». Dette er de ti personene som har hatt størst innflytelse på mine egne meninger om aksjemarkedet. De fleste av dem kan vise til imponerende avkastning over tid, men noen av dem er vel så godt kjent for det de har skrevet. Mitt hovedfokus vil være hva jeg har lært av dem. De fleste av dem har egne artikler på Wikipedia, så jeg ser ikke det store poenget i å skrive mye om hvor de ble født, hvor mange barn de hadde og så videre. Mine ti aksjehelter er:

  1. Jesse Livermore
  2. Nicolas Darvas
  3. William O’Neil
  4. Jack D. Schwager
  5. Warren Buffett
  6. Van Tharp
  7. Burton G. Malkiel
  8. John Bogle
  9. Peter Lynch
  10. Meb Faber

Mine ti aksjehelter har noen likhetstrekk, men det er likevel et veldig vidt spenn her. Mange som investerer aktivt i aksjemarkedet putter en merkelapp på seg selv – «jeg er en verdiinvestor», «jeg investerer kun i vekstaksjer» og så videre. Jeg tror det kan være lurt å ikke sette seg selv i en bestemt bås, og jeg prøver i størst mulig grad å være åpen for at det finnes mange måter å slå indeksen på. Til en viss grad må man selvsagt spesialisere seg, og man kan ikke bli flink til alt, men jeg liker å se på meg selv som en fleksibel investor som er åpen for nye strategier og teknikker.

Den perfekte investor finnes ikke, og alle mine ti aksjehelter har helt sikkert gjort en rekke feil. Men stort sett har de lært av sine feil, og bare det står det jo stor respekt av. Mange av oss går rundt og gjør de samme feilene om og om igjen.

Følg med i neste innlegg, der jeg vil skrive om den myteomspunne, mystiske og legendariske Jesse Livermore.

Kommentarer

2016 – Status august

Min netto finansformue økte med kr 15.880 i august. Dette er mindre enn det jeg sparte, så aksjeporteføljen min tapte seg litt i verdi. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status_august

Det blir spennende å se hvordan det går i aksjemarkedet i høst. September har historisk sett vært årets svakeste måned, og flere av de verste krakkene opp igjennom årene har skjedd i oktober. Rundt nyttår pleier det imidlertid å være gode tider i aksjemarkedet. Men dette er selvsagt basert på gjennomsnittstall, og har liten prediktiv verdi for hva som vil skje akkurat i år.

Kommentarer (4)

Å budsjettere eller å betale seg selv først?

Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen sier at du er nødt til å sette opp et privatøkonomisk budsjett. David Bach, George Clason og Michael Masterson sier at du heller skal betale deg selv først. Hva er best? I dette innlegget skal jeg gi deg fasitsvaret. 🙂

Forbrukerøkonomer og andre som gir råd til «vanlige» folk, anbefaler som regel budsjett og følger opp med å forklare viktigheten av oversikt og kontroll. Dersom du vet hvor mye du bruker på klær, transport, husleie, mat, underholdning og så videre i måneden, og vet hvor mye du tjener, så vet du også at du kan sette av for eksempel kr 1.000 til sparing. Å ha oversikt og kontroll er for mange svært viktig. Og den mennesketypen som blir forbrukerøkonomer – typisk mennesker som økonomisk sett er litt mer rasjonelle enn andre, er flinke med tall og tenker langsiktig, er sannsynligvis enda mer opptatt av oversikt og kontroll enn det mange andre er. Og enten vi liker det eller ikke – trekk ved vår egen personlighet klarer vi aldri helt å legge fra oss, selv når vi blir bedt om å gi råd til personer som ikke er som oss selv.

David Bach, George Clason og Michael Masterson er ikke så opptatt av oversikt og kontroll. De er mer opptatt av praktisk formuebygging, og da er det å ha viss sparerate veldig viktig. Skal du klare å bygge deg opp en betydelig formue, er du nødt til å spare en god del hver måned, og da er det fornuftig å starte med å spare, og ikke med å planlegge hvor mye man skal bruke på ulike typer forbruk.

Vi mennesker klarer ikke å fokusere på for mange ting på en gang. Har vi stålfokus på noe, så går gjerne dette på bekostning av fokus på andre ting. Ved å betale deg selv først, fokuserer du mest på det som betyr aller mest, nemlig spareraten din. Du må gi litt slipp på den eventuelle trangen du har til å ha full oversikt og kontroll, men det er summen du sparer hver måned som teller, og da mener jeg at de fleste kommer best ut av det ved å betale seg selv først. Jeg innser likevel at dette synet er farget av min egen personlighet. Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og hadde aldri klart å følge et opplegg som innebærer at jeg hver måned skal sette opp et detaljert budsjett og føre et detaljert regnskap.

Selv om jeg ikke ser poenget med å ha stålkontroll over hva hver eneste krone brukes på, så mener jeg ikke med det å si at du ikke skal tenke over hva du bruker penger på. Tvert imot er det viktig å være veldig klar på hva du syns er riktig å bruke penger på og ikke. Men ta da utgangspunkt i egne interesser og prioriteringer, ikke i SIFO sitt gjennomsnittsbudsjett for gjennomsnittsforbruket for gjennomsnittsnordmannen. 😀 Finansnerden hadde nylig et godt innlegg om akkurat dette.

Er du i tvil om hva du skal velge, så må du nesten bare prøve deg litt fram. Det viktigste er jo at du finner et opplegg som fungerer for akkurat deg, og at du klarer å følge dette opplegget over tid. Selv har jeg betalt meg selv først i mange år. Det er også fullt mulig å ha en hybridløsning. Som jeg har nevnt tidligere, kan det være smart å ha et veldig enkelt budsjett for ting som du vet at du ofte bruker for mye penger på. For mange år siden kjøpte jeg for eksempel veldig mange bøker. Jeg leste alle bøkene jeg kjøpte, men det var snakk om flere hver måned og hyllene ble etter hvert fulle. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke mer enn kr 200 på bøker hver måned. Jeg betalte altså meg selv først som hovedregel, men hadde i tillegg altså et slags budsjett for akkurat bøker.

Kommentarer (10)

Sparefilosofier

Hvis du er ute etter konkrete måter å spare penger på, er det ikke mangel på tips på nettet. Skriv inn «how to save money» eller lignende på Google, og du får veldig mange treff. De fleste av oss har også våre egne meninger om hva som skal til for å spare penger. Slett ikke alle av oss følger våre egne råd i praksis, men de fleste av oss har likevel våre oppfatninger. Det at så mange av oss føler behov for å ha meninger om alt og alle, syns jeg forresten er en snodig menneskelig egenskap. Årsaken til dette kan kanskje være at vi er livredde for å framstå som uinformerte og lite kunnskapsrike, men i praksis er det jo gjerne det motsatte som skjer. På de få områdene hvor jeg selv har mer kunnskaper enn det de fleste andre har, avslører jeg veldig fort når noen prøve å bløffe og framstå som mer informerte enn det de faktisk er. Jeg mener mange av oss med fordel kan bli mye flinkere til å si «vet du hva, det har jeg faktisk ingen formening om».

Din «pakke» av meninger om det å spare penger kan vi kalle din sparefilosofi, og her er noen av de mest vanlige:

  • Fokus på de største kostnadspostene. De som har denne filosofien sier at det er noen få kostnader som drar lasset, og skal det monne, er det disse du må ta tak i. For de fleste av oss vil dette være kostnader knyttet til bolig og transport.
  • Fokus på daglige småkjøp. Du har kanskje hørt om David Bach sin «latte factor», som går på at daglige småkjøp over tid akkumulerer seg opp til å bli store summer.
  • Kjøp færre ting, men sats på kvalitet. De som fronter denne filosofien mener at dersom du kjøper ting av høy kvalitet, så varer de lengre, slik at kostnaden over tid likevel blir lav.
  • Billigste variant. De som har denne filosofien lar det gå sport i å alltid kjøpe de tingene de kjøper der de er billigst. De bruker masse tid på å sjekke hva hver enkelt vare koster i ulike butikker, og kjøper konsekvent der det er billigst.

Kjenner du deg igjen i noen av disse filosofiene? Kan vi si at en av dem er mye bedre enn de andre? Jeg tror ikke det, for den riktige filosofien for deg trenger ikke å være den riktige filosofien for meg. Jeg kjenner imidlertid ganske mange som «suboptimaliserer» dette med sparing. Her har jeg flere eksempler:

  • Min nabo som har tre biler, men som er veldig opptatt av å spare på småting (i så stor grad at han har rykte på seg for å være direkte gjerrig i nabolaget).
  • Min kollega som bor billig og har en gammel bil, men som stadig småhandler både mat og klær slik at hun hver måned svir av hele lønna.
  • Min pensjonerte tante som har fått seg en ny hobby etter at hun sluttet i arbeidslivet, nemlig å finne billigste variant av alt mulig på nett. Hun kjøper imidlertid veldig mange ting, så alt i alt har hun et høyt forbruk.

I noen tilfeller kan dette være bevisste livsstilsvalg. Ikke alle ser poenget med å ha en høy sparerate, og det er selvsagt helt greit. Men ofte har jeg inntrykk av at de som suboptimaliserer på denne måten egentlig kunne tenke seg å spare mye mer enn det de gjør, men de innbiller seg at det ikke er mulig å få det til i praksis med den inntekten de har. De har klart å identifisere noen måter å spare penger på, men de evner ikke å se helheten slik at det totalt sett monner.

Et spørsmål du stadig bør stille deg selv er om sparefilosofien din fungerer i praksis. Ingen bortforklaringer eller unnskyldning – det er bunnlinja som teller! Filosofien din kan være så rar som bare det, men hvis den fører til at du klarer å spare halvparten av inntekten din hver måned, vil jeg påstå at du har en utmerket filosofi. Og motsatt, du kan være superflink til å spare på noen områder, men dersom du hver måned likevel bruker opp hele lønna di, er ikke filosofien din noe å skryte av.

Hvis målet ditt er å få en ryddig økonomi, eller å spare 10 % av inntekten din for å spe på pensjonen din om 30 år, så holder det langt på vei med en enkel sparefilosofi. Men hvis du har mål om å spille i elitedivisjon, og da mener jeg at du skal spare over 50 % av inntekten din, er du nødt til å ha en mer sofistikert og sammensatt filosofi (med mindre du har en svært høy inntekt). Dette betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å spare på absolutt alt, men du er nødt til å tenke nøye igjennom hva som betyr aller mest for deg, slik at du kan bruke litt mer enn nødvendig på akkurat de tingene.

Min egen filosofi er at «hver krone teller», men jeg sparer heller ikke på absolutt alt. Hvis jeg virkelig måtte, kunne jeg spare penger hver måned på å si opp medlemskapet mitt på treningsstudioet, kjøre enda mindre bil enn det jeg gjør (eller selge bilen), helt slutte å spise ute, kun drikke vann fra springen hjemme (kaffe og te kan jeg drikke gratis på jobb), kjøpe brukte klær, si opp abonnementet på kabel-tv, ikke dra på noen ferier og så videre. Jeg er stadig ute etter nye måter å spare penger på, så ikke noe av dette er helt hellige kyr, men det blir på mange måter en avveining mellom livskvalitet her og nå og enda høyere sparerate.

Kommentarer (4)

Hvordan slå indeksen med markedstiming

Ble du litt nysgjerrig når du leste tittelen på dette innlegget? Har jeg ikke tidligere hevdet at de fleste bør investere i indeksfond og være fornøyd med aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning, og at det å time markedet systematisk er nærmest umulig? 🙂 Jo, men det er mange måter å se dette på, og i dette innlegget skal jeg argumentere for at det faktisk er mulig å slå indeksen ved å bruke en form for markedstiming.

Når det er snakk om å slå indeksen, så tenker de aller fleste på det å velge ut vinneraksjer. Klarer man systematisk å finne aksjer som i gjennomsnitt gjør det bedre enn indeksen, og for øvrig opptrer rasjonelt når man kjøper og selger (en viktig forutsetning som mange ser ut til å glemme), så vil man over tid kunne slå indeksen. Noen klarer å gjøre dette, men de fleste som prøver seg klarer det ikke. Det finnes imidlertid andre måter å slå indeksen på også, og en av dem er å utnytte svingningene i markedet. La meg dra deg igjennom hvordan man kan tenke for å gjøre dette i praksis.

  1. En av «ursannhetene» i aksjemarkedet er at man skal kjøpe når aksjer er billige og selge når aksjer er dyre. Samtidig hevder svært mange at det å time markedet er nærmest umulig. Men er det egentlig umulig? La oss si at man bestemmer seg for å kjøpe aksjer 1. januar hvert år, men kun kjøper de årene at markedet har falt året før. Vil ikke dette være en strategi som over tid kan gi meravkastning? Gitt to forutsetninger – nemlig at markedet fortsatt vil svinge og at den meget lange trenden er oppover, så vil en slik strategi kunne gi meravkastning. Problemet med en slik strategi er at man kan bli sittende med mye uvirksom kapital på en bankkonto i mange år dersom markedet bare stiger og stiger. Siden den langsiktige trenden i markedet alltid er stigende, så vil det ofte være smart å være maks inne i markedet til enhver tid. Med «maks inne» mener jeg selvsagt ikke at man skal plassere enhver ledig krone i aksjemarkedet. Jeg syns absolutt man bør ha en buffer for uforutsette kostnader og lignende, men poenget er at det å ha penger stående på en bankkonto i påvente av gode kjøpsmuligheter, ofte viser seg å være en dårlig strategi.
  2. Er det mulig å lage en strategi som utnytter svingningene i markedet, men som samtidig tillater at du er maks inne i aksjemarkedet til enhver tid? Ja, til en viss grad er det det. Men la meg først understreke at selv om det er slik at den langsiktige trenden i aksjemarkedet alltid er stigende, så gjelder ikke dette nødvendigvis for børsene i alle enkeltland eller aksjene i alle enkeltbransjer. Tenk bare på den flere tiår lange nedturen i Japan.
  3. Jeg ønsker altså en strategi som gjør at jeg slipper å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland, og hvor jeg er maks inne til enhver tid, men som likevel kan slå indeksen. En mulighet er da å ta utgangspunkt i de brede indeksfondene som finnes tilgjengelig. De aller bredeste er selvsagt de globale fondene, som både investerer i etablerte og nye markeder. Disse gir en svært god diversifisering. Men det finnes også mange andre indeksfond som gir en bred eksponering, men som ikke investerer fullt så bredt som de globale fondene. Disse fondene svinger ikke nødvendigvis helt i takt, og det er nettopp dette som lar seg utnytte.
  4. La oss ta to helt konkrete indeksfond som eksempler – KLP sine fond AksjeGlobal Indeks IV og AksjeFremv. Indeks II. Disse to fondene investerer begge veldig bredt, men ser man på de historiske avkastningstallene, så vil man se at det langt ifra er noen perfekt korrelasjon mellom avkastningen i disse to fondene: https://www.klp.no/person/fond/indeksfond
  5. La oss si at du hver måned maks har kr 10.000 som du ønsker å investere i aksjemarkedet. En enkel løsning er da å investere kr 5.000 i hvert av de to fondene nevnt ovenfor. Dette vil være en god strategi, og over tid vil det sannsynligvis gi en fin og gjennomsnittlig avkastning. En smartere løsning vil imidlertid være å systematisk investere mest i det fondet som har gjort det dårligst den siste tiden. Dette kan gjøres på flere måter, men en måte er å fordele de kr 10.000 på en slik måte at den samlede summen du har i de to fondene til enhver tid er mest mulig lik. En slik strategi, brukt over mange år, vil høyst sannsynligvis slå den avkastningen du vil oppnå ved å fordele de kr 10.000 likt hver måned.

Jeg ser mange fordeler med en slik strategi:

  • Den er relativt billig. Indeksfond har lave forvaltningshonorarer og det er ikke kjøps- og salgsgebyrer. Bruker du strategien over flere år uten å selge, vil du også dra nytte av at du oppnår avkastning på den skatten du utsetter.
  • Den krever lite tid. Noen minutter hver måned er alt som kreves, og såpass bør du være villig til å følge opp dine investeringer.
  • Den vil over tid gjøre at du slår indeksen. Hvor mye avhenger av hvor store svingninger det blir og hvor korrelert avkastningen mellom de to fondene du bruker blir.
  • Den tillater at du til enhver tid har maksimalt investert i aksjemarkedet, slik at du slipper å sitte med mer kapital på en bankkonto enn det du selv ønsker.
  • Du slipper å ta den store risikoen det innebærer å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland.

Jeg finner ikke opp kruttet på nytt her. Mange slike strategier for «rebalansering» har blitt lansert tidligere. Ofte går de imidlertid på å rebalansere mellom ulike aktivaklasser, for eksempel mellom aksjer og obligasjoner. Dette kan være en god ide, men jeg har altså også tro på det å rebalansere mellom ulike aksjefond.

Du vil ikke oppnå en meravkastning på linje med for eksempel Warren Buffett med en slik strategi. Men det å slå indeksen med en eller to prosent hvert år i gjennomsnitt er også faktisk ganske bra, særlig sett i forhold til at de fleste over tid taper mot indeksen.

Kommentarer (4)

Din snodige hjerne

I sommer har jeg lest to veldig interessante bøker – Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman og Kunsten å tenke klart av Rolf Dobelli. Begge disse bøkene tar for seg det faktum at det vi mennesker intuitivt og impulsivt tror og gjør, ofte ikke er rasjonelt og i tråd med våre langsiktige interesser. Sagt på en litt folkelig måte, så må vi mennesker daglig behandle så store mengder informasjon at hjernen vår ikke alltid orker å gjøre en grundig jobb, og heller baserer seg på en rekke snarveier. Disse snarveiene fungerer ofte, og fungerte kanskje nesten alltid for våre forgjengere som levde ute i naturen blant farlige dyr, men for det moderne menneske kan det i en del situasjoner skape problemer.

La meg innledningsvis komme med et eksempel. La oss tenke oss en mann som bruker det meste av sin fritid på å høre på klassisk musikk, og da særlig på musikken til den store komponisten Mozart. Denne mannen jobber enten som bussjåfør i Oslo eller som professor i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hvilken av de to jobbene tror du han har? Mange vil intuitivt tro at han er professor i fransk litteratur, fordi at vi forbinder Mozart med mennesker som leser mye og er opptatt av finkultur. Bussjåfører ser vi kanskje heller for oss at bruker fritiden sin på andre ting, som å se på fotball eller gå på kino. Problemet med denne tankegangen er at vi intuitivt er særdeles dårlige til å vurdere den matematiske sannsynligheten for noe. Jeg vet ikke de nøyaktige tallene, men det er sannsynligvis flere tusen som arbeider som bussjåfører i Oslo, mens det bare er noen få professorer i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen. Tar vi hensyn til dette, så er det faktisk mye mer sannsynlig at Mozart-mannen er bussjåfør i Oslo, og ikke professor i fransk litteratur.

Det at vår intuitive forståelse av matematisk sannsynlighet er så dårlig, er bare ett eksempel. Det finnes mange flere – vi har overdreven tro på egne ferdigheter (langt flere enn 50 % påstår at de er bedre sjåfører enn gjennomsnittet), vi overvurderer betydningen av vår egen innsats (summen av det to ektefeller oppgir å gjøre av husarbeid blir langt over 100 %), vi ser systemer og sammenhenger der det egentlig er et betydelig innslag av tilfeldigheter (mange som driver med teknisk analyse går i denne fella) og så videre. En omfattende liste over slike «cognitive biases» ligger på Wikipedia.

Kan vi gjøre noe med dette? Til en viss grad så kan vi det. Her er noen tips:

  1. Erkjenn at du ikke kan stole på det du intuitivt tror er riktig.
  2. Sett mål og lag strategier når du er avslappet og «koblet fra» det du skal gjøre.
  3. Sjekklister er en glimrende teknikk for å sikre at du faktisk gjør det du bør gjøre.

La meg illustrere hva jeg mener med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å begynne å trade aksjer. Bruker du «innfallsmetoden» og kjøper og selger ut ifra det du intuitivt tror og mener er det beste, vil du mest sannsynlig tape penger. Aksjemarkedet kan være nådeløst, og uvitende nybegynnere blir rask «frarøvet» pengene sine. Dersom du imidlertid bruker litt tid på å utarbeide en konkret strategi, som helt tydelig forteller deg hva som skal til før du kjøper og selger en aksje, samt lager en sjekkliste for dette, øker du sannsynligheten for å lykkes betraktelig. Dersom du ser at strategien din trenger å forbedres, kan du selvsagt gjøre det, men da når du er ute av markedet og er avslappet. Å endre på strategien når du er stresset og ser at aksjene dine faller i verdi, er som regel en meget dårlig ide. Jack Schwager skriver om dette i Market Wizards-bøkene – han påstår at «good trading is effortless». Med det mener han at jobben ligger i å utarbeide en god strategi med regler for kjøp og salg. Når det er gjort, så er selve tradingen enkel.

Til slutt vil jeg bare nevne at den typen intuisjon jeg skriver om ovenfor, ikke er den samme som den typen intuisjon man kan utvikle etter mange år som ekspert på et område. Se for deg en pasient med store smerter som sitter inne hos en nyutdannet lege. Legen spør pasienten en rekke spørsmål, men klarer ikke finne ut hva som feiler pasienten. En svært erfaren lege kommer deretter innom den nyutdannede legens kontor for å levere et papir, ser raskt på pasienten og sier at han umiddelbart må sendes på sykehuset for å opereres. Denne typen intuisjon, som enkelte utvikler etter mange års arbeidserfaring, er altså noe helt annet enn den intuisjonen som gjør at vi opptrer irrasjonelt i mange situasjoner.

Hvis du vil vite mer om alle disse fellene, så anbefaler jeg varmt de to bøkene jeg nevnte innledningsvis. Kunsten å tenke klart er den den mest lettleste, mens Tenke, fort og langsomt er mer akademisk og litt tyngre å komme igjennom. Jeg vil særlig anbefale disse bøkene for deg som investerer i aksjemarkedet. Å forstå psykologien i markedet er helt avgjørende for å lykkes, og disse bøkene kan hjelpe deg til å gjøre nettopp det.

Kommentarer

Tre økonomiske tabber som har kostet meg en formue

Per i dag vil jeg si at jeg er ganske flink med penger. Jeg har en høy sparerate (over 50 %), formuen min vokser jevnt og trutt og jeg er godt på vei mot økonomisk uavhengighet. Men det har ikke alltid vært slik. For en del år tilbake, omtrentlig da jeg var i alderen 18 til 28 år, gjorde jeg mange økonomiske tabber. Her er de tre verste:

  • Jeg hadde en for puslete sparerate da jeg begynte i arbeidslivet. Jeg har vært interessert i penger helt siden jeg gikk på barneskolen. Da jeg var rundt ti år gammel leste jeg en artikkel i en avis (den gangen var aviser på papir, for de av dere som husker det) om en ung mann som hadde tjent en formue på børsen, og jeg husker fortsatt at det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg var fortsatt i tenårene da jeg begynte å lese de første bøkene om personlig økonomi, og noen av de første jeg leste var The wealthy barber og The richest man in Babylon. Dette er gode bøker, men jeg syns de bommer litt når det gjelder hvor høy sparerate som er nødvendig for å bygge en stor formue. I begge disse bøkene (og flere andre) står det at det er tilstrekkelig å spare 10 % av utbetalt inntekt, og jeg gikk i denne «10 %-fella» og trodde i mange år at dette var tilstrekkelig. Jeg dro denne illusjonen med meg da jeg begynte i arbeidslivet, og selv om jeg ikke har noe regnskap fra den tiden, så vil jeg anslå at jeg sparte omtrent 10 % de første par årene etter at jeg begynte å arbeide. Min første jobb var absolutt ikke noen kremjobb lønnsmessig, så jeg kunne ikke ha hatt den spareraten jeg har per i dag den gangen, men jeg sløste bort en god del penger på cd-er, dvd-er og diverse abonnementer på aviser og tidsskrifter (i flere år abonnerte jeg både på Dine Penger, Økonomisk Rapport og Kapital, samt flere tidsskrifter om IT og musikk som jeg ikke husker navnet på), så jeg kunne nok ved å gjøre noen kostnadskutt fint ha klart å øke spareraten min til i hvert fall 20 %.
  • Jeg hadde for stor tillit til dyre, aktive fond, og jeg byttet fond alt for ofte. Jeg begynte tidlig å investere i aksjefond, og de første årene var det kun snakk om aktive fond. Jeg kjøpte ofte de fondene som hadde gjort det best den siste tiden (av typen miljøfond med skyhøy risiko, men risiko visste jeg lite om den gangen), og solgte når jeg gikk lei eller kom over et annen fond som så enda mer fristende ut. Slik holdt jeg på i flere år. Noen ganger fikk jeg litt gevinst, men slett ikke alltid. Den gangen var det også slik at de aller fleste fond hadde kjøps- og salgsgebyrer, så denne stadige byttingen av fond påførte meg store kostnader, og dro ned avkastningen min vesentlig. Av og til valgte jeg gode fond, men jeg tapte likevel mot indeksen fordi fondsselskapene tok en jafs av pengene mine hver gang jeg kjøpte og solgte andeler.
  • Jeg sløste bort for mye tid på tv og annet tull. Tid som jeg kunne ha brukt på å øke inntekten min. Både når jeg studerte og når jeg begynte i arbeidslivet, så jeg ganske mye på tv. Jeg fulgte med på Seinfeld, Friends, Kongen av Queens, X-files og mange andre serier. Da jeg fikk min første jobb, ble jeg litt parkert og tenkte ikke så mye over at det fantes strategier og teknikker for å få lønnsøkning, eller at det selvsagt fantes andre jobber som jeg også burde vurdere. Jeg ble rett og slett litt sløv – gikk på jobb hver dag, gjorde en god (men ikke topp) innsats og gikk hjem igjen sånn passelig fornøyd. Jeg gikk i stor grad på autopilot, og reflekterte lite over hvor godt jeg trivdes i jobben og hva som fantes av alternativer. Det at det var mulig å ha flere inntektskilder var heller ikke noe jeg tenkte over.

Jeg er på ingen måte en person som går rundt og angrer på de valg jeg har gjort tidligere i livet. Jeg syns rett og slett det kan være ganske patetisk når jeg hører andre snakke om hvor flott de kunne ha hatt det i dag hvis de bare hadde gjort det og det tidligere i livet. Samtidig syns jeg det er viktig å lære av de feilene man har gjort tidligere i livet. Albert Einstein skal ha sagt at «Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.» De tre tabbene nevnt ovenfor har sannsynligvis kostet meg flere hundre tusen kroner totalt sett. Samtidig kunne det selvsagt ha vært mye verre. Jeg sparte tross alt 10 % av inntekten min da jeg begynte i arbeidslivet. Mange andre bruker i stedet 110 % av inntekten sin, og tar opp forbrukslån og bruker kredittkort for å finansiere et for høyt forbruk. Jeg har aldri tatt opp et forbrukslån, og har alltid hatt full kontroll på kredittkortbruken min. Men målet mitt har aldri vært å bare ha kontroll og å være gjennomsnittlig. Jeg liker å sikte høyt, og da må man også være villig til å stå på mer og få gjort mer enn de fleste andre.

Hvis det var mulig å dra tilbake i tid, ville jeg ha gitt meg selv som 20-åring følgende råd:

  • Spar minst 20 % av inntekten din allerede fra første lønning. Gjør det som trengs for å få til dette i praksis. En krone investert når du er 23 år er så uendelig mye mer verdt enn en krone investert når du er 50 år.
  • Invester i billige globale indeksfond. Les gjerne bøker om aksjemarkedet, men bruk indeksfond fram til du er kompetent nok til å investere på andre måter.
  • Styrk kompetansen din kontinuerlig og vær alltid på utkikk etter måter å øke inntekten din på. Det er greit å se på tv, men begrens det til maks en time hver dag i gjennomsnitt. Les minst en halv time hver dag, og bruk alle gode ideer du kommer over i praksis.

Har du alltid vært en flinkis, eller har du også gjort noe økonomiske tabber i din fortid? 🙂

Kommentarer (4)

2016 – Status juli

Juli ble en meget god måned. Jeg sparte kr 22.000 og jeg fikk i tillegg skikkelig drahjelp fra aksjemarkedet. Totalt sett økte min netto finansformue med kr 207.575 i juli. Alt i alt har jeg nå nådd 49 % av målet mitt, og det blir en milepæl når jeg er halvveis.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status_juli

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.