Pengeblogg

Foran hvert årsskifte setter jeg meg noen mål for kommende år. I utgangspunktet prøver jeg å sette meg mål som er relativt ambisiøse, men oppnåelige. Med jevne mellomrom sjekker jeg hvordan jeg ligger an og setter meg mer kortsiktige mål for de kommende ukene dersom jeg har noen mål hvor jeg ligger bak skjema.

Noen ganger ligger jeg imidlertid også foran skjema (slik som jeg nå gjør med de to målene som jeg skriver om på denne bloggen). Det kan da være fristende å roe ned tempoet litt, men jeg har av tre årsaker bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre dette:

• Jeg vil ikke at jeg når året er omme skal angre på at innsatsen min var dårligere enn det den kunne ha vært.
• Det kan skje ting utover året som gjør at jeg ikke får anledning til å holde det samme tempoet som jeg har gjort så langt i år, og da kan det være veldig greit at jeg ligger litt foran skjema.
• Å begynne å roe ned kan gjøre noe med personligheten min. Jeg er redd for hva som kan gro fram dersom jeg begynner å «så korn av latskap».

I mitt forrige innlegg skrev jeg om det viktige poenget at små endringer i hva du bruker tiden din på hver dag, kan bidra til drastiske forskjeller i oppnådde resultater på lang sikt.

Jeg nevnte også en bok som har dette som hovedpoeng, nemlig The slight edge av Jeff Olson. Hvis du ikke har lest denne boken, kan jeg absolutt anbefale den. Den er lettlest og inneholder mange gode poenger.

Hvis du ikke orker å lese den (eller vil vite litt mer om den), kan du se en kort presentasjon av boken her:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=ZsUuAZObf4M

Det ligger også en motiverende og flott tale av Jeff Olson på YouTube. Jeg pleier å se og høre denne talen med jevne mellomrom, for å minne meg selv om at jeg ønsker å være en «Gee I’m Glad I did» og ikke en «Darn I wish I had».

http://www.youtube.com/watch?v=tetIHtW8Sfs&feature=player_detailpage

Jeg har flere ganger på denne bloggen skrevet om viktigheten av gode vaner. Små endringer i hva du bruker tiden din på hver dag, kan bidra til drastiske forskjeller i oppnådde resultater på lang sikt. I selvutviklingslitteraturen er det brukt mange metaforer på dette. Her er et par:

• Hvis et langdistansefly ikke hadde noen korreksjonsmuligheter og kun fløy i en rett linje fra a til b, så ville det havne på en helt annen plass enn det egentlig skulle dersom det kom litt ute av kurs fra starten av.
• Forskjellen på et hole-in-one-slag og et fjaskoslag på golfbanen kan kun være et par millimeter feilberegning av hvor kølla treffer ballen.

Det er skrevet flere bøker om akkurat dette, for eksempel The compound effect av Darren Hardy og The slight edge av Jeff Olson (begge er meget gode bøker som jeg trygt kan anbefale). Dette er også ett av hovedpoengene i bøkene og lydbøkene til Jim Rohn (alt av Jim Rohn anbefales også på det varmeste). Men selv om dette er et poeng som de fleste har lett for å forstå og som er mye diskutert, så er det likevel slik at de færreste legger særlig vekt på det å utvikle gode vaner. Hvordan kan dette henge sammen? Jeg tror det er to hovedforklaringer på dette:

1. Kortsiktig tankegang. Mange tenker alt for kortsiktig og legger lite vekt på hva som gir store resultater på sikt.
2. Det som er enkelt å gjøre, er også enkelt ikke å gjøre. Det er enkelt å stå opp fem minutter før på morgenen og ta ta noe push-ups, men det er enda enklere å ikke gjøre det. Og tenker man kun kortsiktig, vil man velge å gjøre det som er veldig enkelt framfor det som bare er enkelt.

«What is easy to do is also easy not to do» hørte jeg Jim Rohn si på en lydbok for mange år tilbake. Senere leste jeg tilsvarende ord i boken til Jeff Olson. Først syns jeg dette hørtes litt teit og selvfølgelig ut, men etter å ha tenkt litt igjennom det, fant jeg ut at dette var meget godt sagt (som det meste annet som Jim Rohn sa). Suksess trenger slett ikke å være vanskelig. Det gjelder bare å etablere noen få gode vaner som man holder seg til over lang tid. Det eneste problemet er at det er enda enklere å ikke etablere disse vanene.

Bøker kan gi inspirasjon til å endre innstilling og vaner. “Bli best med mental trening” av Erik Betrand Larssen er en slik bok. Selv om den kanskje først og fremst er beregnet til idrettsutøvere og folk som vil lykkes som ledere, er det veldig mye som kan brukes for å oppnå en bedre personlig økonomi.

Luksusfellen, eller iallfall forbrukskulturen, brer seg blant nordmenn: aldri har forbrukslån- eller kredittkortgjelden vært større. Stort sett går det bra, men det er heller ingen tvil om at mange kunne fått bedre livskvalitet av å ta mer bevisste valg og føle mestringen av personlig økonomi. Det er også det Betrand Larssen innleder med. Godfølelsen handler ikke bare om å lykkes, men å få ting til på grunn av målrettet arbeid.

Som i denne bloggen er det ingen hokus pokus løsninger som presenteres i Bli best med mental trening. Det er åpenhet med seg selv, klar tenkning og langsiktig jobbing som gjelder. På mange måter representerer boken kanskje et typisk nordisk perspektiv. Amerikanske bøker om mental trening har nok en tendens til å forenkle og å fokusere på slagord. Betrand Larssen klarer å kombinere en viss nordisk nøkternhet og helhetstenkning, med det å tenke stort og å sette seg ambisiøse mål.

Så la oss oppsummere noen av poengene i boken og sette dem i en kontekst av personlig økonomi:

1. Livet i perspektiv: en dag skal jeg dø

Du har kanskje en idé om at du vil endre noe. Du vil ikke bli møtt av en tom lønnskonto på slutten av hver måned. Du vil betale tilbake boliglånet raskere. Føle at du har mer økonomisk frihet. Men du vet ikke hvor du skal begynne. Betrand Larssen anbefaler å sette ting i perspektiv. Tenk: “Jeg har bare ett liv. En sjanse. En mulighet til å gjøre mitt liv best mulig. Jeg har kanskje bare ti år igjen å leve.” Dette kan hjelpe deg å få motivasjon til å møte en utfordrende hverdag.

Prøv også å være åpen mot deg selv. Kjenn deg selv og dine verdier. Verdier er særlig viktige for privatøkonomi, for det kan være store variasjoner fra person til person. Hva betyr ting for deg? Hva er egentlig dine grunnleggende behov? Hva driver ditt forbruk? For noen er stor enebolig og Landcruiser noe som kan gjøre dem lykkelig. For andre er kanskje en jobb med barn som er dårlig betalt noe som kan gi mening. Andre igjen tenker kanskje at det er naturopplevelsen ved langrenn som virkelig betyr noe på dem, ikke modellen på skiene. Dersom du blir mer bevist på hva dine verdier er, kan du også lettere sette deg mål og stå for dem.

2. Forbered deg på at det går bra

Noen ganger har vi kanskje et ønske om å få til noe, men vi tør ikke helt å satse. Vi tviler på en måte på at det er mulig. Slik er det for mange med sparing. Vi vet at vi helst bør legge opp en reserve og sette av penger til langsiktig sparing, men vi tenker kanskje at det er veldig vanskelig å få til med lønnen vi har og de daglige utgiftene vi har. Men det er utrolig hva mennesker kan få til. Fokuser på målet der fremme, ikke det som kan gå galt.

3. Sett deg mål   

Nå som du har klarlagt verdiene dine, er det lettere å sette seg mål for din økonomi. Mål skal gi en god følelse å tenke på. De skal være motiverende. De skal også være konkrete nok til å hjelpe deg å ta rette valg i hverdagen. Betrand Larssen sier at et godt mål skal føles litt uoppnåelig i begynnelsen, fordi det er det som må til for at det skal være skikkelig tilfredsstillende å oppnå det. Lå oss si at du vil kjøpe en hytte på fjellet innen tre år. Du vil spare opp 300,000 i egenkapital. Med tanke på hva du har klart å spare de siste fem årene, kan det virke urealistisk. Men med riktig innstilling og handlinger kan det være mulig. Skriv ned målet! Ved å få det ned på papiret sier du til deg selv at dette er virkelighet.

4. Veien til målet: dag ut og dag inn med gode økonomiske valg

Bestem deg for å nå målet. Mange blir rett og slett litt late. Kanskje har du vært mer ambisiøs og full av driv en gang. Men så er det ganske mange som ender opp med å gå dag ut og inn i en slags middelmådighet. Det er ikke nok å bare være seg selv: strev etter å være den beste utgaven av deg selv! Minn deg selv på målet. Lag en handlingsplan. Det er mange gode tips om sparing, om hvordan du kan øke lønnen din, og hvordan du kvitter deg med uproduktiv gjeld som forbrukslån på denne bloggen. Det er de små valgene vi tar i hverdagen som er viktige. Minn deg selv på målet hver dag. Det er ikke alltid lett. Motgang er en del av livet. Jobb med å trekke frem styrken i deg selv når det butter imot.

5. Det handler ikke om talent

Det er ikke noe “naturtalent” i å tjene penger eller spare. Det er jevn jobbing. Hver dag. Har du hatt en kaotisk økonomi, eller levd fra hånd til munn, er det lett å si til seg selv at dette er jeg rett og slett ikke god på. Man mangler økonomisk sans, og slik er det. Men som Betrand Larssen fremhever, handler det om vilje, disiplin og pågangsmot. Alle kan få det til.

6. Godsnakk med deg selv  

Det er mange små triks du kan ta i bruk i hverdagen for å leve det livet som fører deg til dine personlige økonomiske mål og godfølelsen. Du ønsker å være den beste utgaven av deg selv, så fremstå også som det fysisk. Gå med en god holdning. Ha skuldrene rett og kjenn at ryggraden strekker seg når du sier hei til kolleger om morgenen. Hvis du føler deg litt nede, tenk på alt som tross alt er bra i livet ditt og smil. Kjenn smilet bre seg i kjeven, øynene og brystet. Tenk på hvilke ord du bruker. Kanskje du kan luke ut noen negative ord hvis du har en tendens til å ty til dem. Godsnakk med deg selv om gi deg ros. “Ja, der klarte jeg å spare 2000 kroner denne måneden. Bra jobba!”

Som med alle selvhjelpsbøker er det din innstilling og vilje til endring som er avgjørende. Bli best med mental trening kan bare gi deg et lite dytt og et rammeverk for å få det til. Men det er en bok å vurdere dersom du allerede har en motivasjon for å endre noe i livet ditt. Og så er det jo en fordel at boken nå er på salg Og du har jo alltid biblioteket.

Gjesteinnlegget er skrevet av Anne for Forbrukslånkalkulator.com

• Sparing denne måneden: kr 25.000
• Sparing så langt i år: kr 91.000
• Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 4
• Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 14
• Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

April ble en god måned, både når det gjelder sparing og antall innlegg. Karakter på egen innsats blir derfor 1.

Hvis vi ser på totaltallene så langt i år, ligger jeg godt an. Per april er 33 % av året omme, og jeg er ferdig med 38 % av sparemålet og 54 % av målet om antall blogginnlegg.

Jeg har fått spørsmål fra en leser (Karin fra Oslo) om hvordan man kan klare å drive med selvutvikling i småbarnsfasen. I og med at jeg selv er i denne fasen av livet, er dette noe som jeg har tenkt mye på, og som jeg har endel erfaring med.

Men la oss først se litt på hva som kjennetegner småbarnsfasen. Hvor lenge denne fasen varer, vil variere med det antall barn man får, hvor tett man får dem og hvor lenge man kaller dem for småbarn, men for mange vil denne fasen vare i ganske mange år. Her er noen typiske kjennetegn:

• Man får ikke tilstrekkelig søvn, og føler derfor ofte at man ikke har noe særlig overskudd i hverdagen.
• Dagene kan ofte være kaotiske og umulige å planlegge. For eksempel kan man planlegge en flott tur i marka på en nydelig søndag, men så plutselig våkner en av ungene med feber og man må legge helt andre planer.
• Man føler ofte at døgnet ikke har nok timer. Veldig mye tid går med til matlaging, rydding, vasking, spising og så videre. I tillegg skal man jobbe, vedlikeholde huset, kjøre bilen på verksted, sitte i styret i barnehagen, delta på dugnad i korpset, være med på lønningspils, holde seg litt i form, prøve å få litt tid til hobbyer og så videre.
• Dagene kan være skikkelige emosjonelle berg- og dalbaner. Unger kan i det ene øyeblikket være kosete og de nydeligste skapningene som finnes, men så plutselig kan de få forferdelige trassanfall og hyle til du blir helt gal i hodet.

Jeg vil tro at de av leserne som selv har småunger kjenner seg igjen i beskrivelsen ovenfor. Så, hvordan skal man klare å drive med selvutvikling i en slik fase av livet? Her er noen tips:

1. Ha alltid noen gode og positive mål å jobbe mot. Men ikke sett dem alt for ambisiøse i denne fasen av livet.
2. Hvis man ser bort ifra de første månedene av barnas liv, så har de fleste foreldre noe tid på kvelden som de i høy grad selv bestemmer hva de skal bruke til. Veldig mange er slitne når kvelden kommer og velger å slenge seg ned foran tv-en. Ikke gjør det! Prøv ihvertfall å lese eller på annen måte utvikle kompetansen din i en halvtime før du slår på tv-en.
3. Ta vare på helsen din. Å reparere en kropp som har blitt mishandlet av alt for mye dårlig mat og lite mosjon i flere år, kan være mulig, men er slett ikke den beste løsningen. Ikke spis mer enn at du klarer å holde en sunn vekt og sørg for å bevege den endel hver dag. Selv har jeg fått utrolig mye mosjon gjennom lange trilleturer.
4. Tenk langsiktig og husk at selv små positive vaner gir store resultater på sikt. La oss for eksempel tenke oss en person som bruker ti år av sitt liv i småbarnsfasen. Hva skjer hvis denne personen i stedet for å slå på tv-en straks etter at barna har lagt seg, heller velger å bruke den første tiden til å lese 20 sider i gode bøker og ta 50 push-ups og 50 situps? Etter ti år har han da lest over 73.000 sider (tilsvarer 243 bøker på 300 sider) og tatt over 182.500 push-ups og situps. Tenk på den langsiktige effekten slike små daglige vaner kan få for din framtid!
5. Unger er ikke født materalistiske. Det de virkelig trenger og setter pris på er voksne som er tilstede – både fysisk og mentalt. Det fungerer dårlig å prøve og kjøpe seg god samvittighet ved å komme hjem med enda noen flere dyre leker etter en lang dag på jobb.
6. Sett ting litt i perspektiv. De fleste av dagens småbarnsforeldre har mellom ett og tre barn. Selv om dette kan være fryktelig slitsomt, kan det være greit å av og til tenke på at for noen tiår tilbake var det ikke uvanlig å ha mellom fem og ti barn, og da hadde man ikke vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og engangsbleier.

Har du noen tips til hvordan man kan klare å drive selvutvikling i denne fasen av livet?

Luksusfellen, Slankekrigen og andre «nå må du se til å ordne opp i livet ditt»-programmer fenger oss nordmenn. Ola Nordmann liker å se på andre som av en eller annen grunn er verre stilt enn han selv, og han føler seg gjerne ganske vellykket når han ser på slike programmer. Selv om det er mange som sliter med ulike personlige problemer, så er det et mindretall av oss som er på randen av personlig konkurs eller som er sykelig overvektige. På den andre enden av skalaen er det også et mindretall av oss som virkelig har god kontroll over egen økonomi og egen helse og kroppsvekt. I mellom disse to ytterpunktene befinner de fleste nordmenn seg. Hva kjennetegner så alle disse menneskene når det kommer til selvutvikling og personlig økonomi? Her er en litt kynisk og veldig forenklet beskrivelse:

• De jobber relativt hardt, men de mangler en langsiktig plan for hva de ønsker ut av sin karriere.
• De bruker veldig mye av sin tid til å slokke små branner og gjøre lite eller middels viktige oppgaver, slik at det ikke blir så mye tid igjen til å gjøre de tingene som vil skape store resultater på sikt.
• De bruker en god del tid til å klage på og irritere seg over andre mennesker, politikere, «systemet» osv., og skylder gjerne på andre for mangel på resultater i eget liv.
• De går ikke nødvendigvis i den lett synlige «luksusfellen», men de tilpasser likevel forbruket sitt til den inntekten de til enhver tid har, slik at det blir lite eller ingenting igjen til å investere i en bedre framtid.
• Etterhvert som årene går begynner de å angre på ting de ikke har fått gjort tidligere i livet og blir gjerne skuffet over de resulatetene de har klart å skape.

Misforstå meg ikke. Jeg mener på ingen måte å rakke ned på «folk flest». Grunnen til at de fleste av oss havner i den grå gjennomsnittsmassen er sammensatt, og det krever mot og stor innsatsvilje å klare å skille seg ut. Det er også mulig at mange i den grå gjennomsnittsmassen er fornøyd med livet sitt, og da er det selvsagt greit å befinne seg der. Problemer er alle dem som av en eller annen grunn befinner seg i denne massen, men som egentlig ikke ønsker å være der.

Så hva kan du gjøre hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsene ovenfor? Her finnes det ingen enkle snarveier, og veldig mye av det jeg skriver om på denne bloggen forsøker å gi svar på akkurat dette. Som en liten kick-start har jeg likevel fem tips som du allerede i dag kan begynne å arbeide med:

1. Sett deg noen gode mål og lag en systematisk plan for hvordan du skal nå disse målene.
2. Slutt å klage og skylde på andre. Ta ansvar for eget liv og egne resultater. Sannsynligvis finnes det mange eksempler på mennesker som har hatt et langt verre utgangspunkt enn deg, men som likevel har klart å utrette mye.
3. Bli en evig student. Ikke av typen som går 20 år på universitetet og aldri kommer seg ut i arbeidslivet, men av typen som aldri ser på seg selv som utlært og som alltid er sulten på ny kunnskap og nye ferdigheter.
4. Tenk stort og langsiktig. Ikke la all energi gå med til å takle dagligdagse småproblemer.
5. Følg med på denne bloggen.

Dette sitatet kommer fra Jim Rohn.

«Work harder on yourself than you do on your job» – Jim Rohn

Hva jeg tolker ut av dette sitatet:

• Ikke la jobben kreve all din tid og energi. Gjør du det, vil du stagnere og ikke komme noe videre.
• Prioriter og sett av tid til personlig utvikling, selv om du mener du har lite tid til overs.
• Bruk deler av fritiden din til å øke din egen kompetanse og forbered deg på å møte morgendagens arbeidsmarked. Ikke krev at du skal ha direkte betaling for alt du gjør som er jobbrelatert. Kontinuerlig kompetanseøkning gir god avkastning, men ikke nødvendigvis så mye på kort sikt.

Jeg har nettopp hørt en lydbok av Brian Tracy, hvor et av temaene var kompetanse i arbeidslivet. Tracy mener at det er tre typer kompetanse som er viktig dersom man ønsker å nå langt, og jeg syns denne tredelingen er interessant og at den stemmer godt med mine egne observasjoner av personer rundt meg som har gjort eller gjør karriere.

De tre typene kompetanse er som følger:

• Grunnleggende kompetanse: Dette er de grunnleggende ferdighetene som det forventes at du har utifra din utdannelse og arbeidserfaring. Jeg er for eksempel siviløkonom, og da forventes det at jeg behersker områder som budsjettering, regnskap, økonomiske analyser og prognosearbeid, i tillegg til at man tar for gitt at en siviløkonom behersker programvare som for eksempel Excel. Uten en slik grunnleggende kompetanse vil du aldri komme særlig langt. Utfordringen er at i dag er det så mange som tar høyere utdanning at det er veldig mange som har slik grunnleggende kompetanse. Skal du skille deg ut, må du derfor også tilegne deg de andre to typene kompetanse.
• Mellommenneskelig kompetanse: Dette er kompetanse knyttet til det å omgås andre. Skal du nå langt, er du nødt til å ha evnen til å takle mange ulike typer mennesker.
• Bedriftsspesifikk kompetanse: Dette er kompetanse som er spesifikk for den enkelte bedrift. I store bedrifter kan for eksempel bare det å ha en god oversikt over ledelsesstrukturen på alle nivå være noe som slett ikke alle har. Videre kan det være nyttig å kjenne til bedriftens historie, visjon og vedtatte strategier.

Hvis jeg skal forsøke å vurdere meg selv, vil jeg si at jeg scorer relativt bra på grunnleggende kompetanse og bedriftsspesifikk kompetanse, men at den mellommenneskelige kompetansen med fordel kunne vært bedre. Jeg irriterer meg lett over andres feil og mangler og jeg er slett ikke så flink på small-talk som jeg skulle ønske at jeg var.

Hvordan står det til med din kompetanse?

• Sparing denne måneden: kr 18.000
• Sparing så langt i år: kr 66.000
• Antall innlegg på Pengeblogg denne måneden: 2
• Antall innlegg på Pengeblogg så langt i år: 10
• Karakter på egen innsats: 2 (middels fornøyd)

Mars ble kun en middels god måned både når det gjelder sparing og antall blogginnlegg, så karakter på egen innsats blir 2. Satser på at april skal bli en bedre måned.