Økonomisk uavhengighet – Kontinuerlig læring (14/24)

I en verden der endringene skjer i et stadig raskere tempo, havner man fort bakpå hvis man ikke setter av tid til kompetanseøkning. Nå skal selvsagt ikke det nye ved vår tid overdrives, og ambisiøse mennesker måtte nok også på 50-, 70- og 90-tallet bruke mye tid på stadig å utvikle kompetansen sin. Men de fleste vil si seg enige i at tempoet har økt, og mange av de endringene som skjer i dag – for eksempel knyttet til digitalisering og robotisering – vil få så store konsekvenser for samfunnet at du veldig fort blir en dinosaur dersom du ikke prøver å henge litt med på alt som skjer. Nå kan det riktignok hende at den eksponentielle veksten som skjer innenfor kunstig intelligens osv. om noen år vil føre til at selv de mest begavede og skolerte av oss kommer til kort (at kun rutineoppgaver kan automatiseres er en myte, det finnes allerede algoritmer som skriver troverdige nyhetsartikler og som komponerer kritikerrost musikk), men enn så lenge gjør du nok lurt i å satse på kontinuerlig læring.

På grunnskolen og på videregående skole var jeg en skoleflink elev, og jeg lærte det meste uten alt for mye anstrengelser. På Norges Handelshøyskole var nivået et helt annet. Jeg klarte meg helt fint igjennom studiene, men jeg måtte jobbe mye for å få gode karakterer i mange av fagene. Etter noen år i arbeidslivet merker jeg at jeg ikke tar ting like lett som da jeg var yngre, og at jeg må ha et bevisst forhold til det å videreutvikle kompetansen min. I dette innlegget skal jeg dele mine erfaringer på dette området. Her er mine ti beste tips.

  1. Litt kompetanseøkning hver dag. Mange av oss har nok erfaring med å lese nesten døgnet rundt i dagene før en eksamen. Kanskje klarer vi å få nok inn i hodet til at vi klarer oss bra på eksamensdagen, men kunnskap som vi har tilegnet oss på denne måten har det med å bli fort borte igjen. Kunnskap som vi har tilegnet oss over en lengre periode sitter mye bedre, så det beste er å øke kompetansen sin litt hver dag. 30 – 60 minutter hver dag vil ofte være nok, men vil variere en god del fra jobb til jobb.
  2. Delta på eventuell videreutdanning som tilbys gjennom jobben. Min erfaring fra arbeidslivet er at mange ikke utnytter de tilbudene om videreutdanning som tilbys av arbeidsgiver. Ved å bli med på slik videreutdanning, vil du både øke kompetansen din og gi et viktig signal til din arbeidsgiver om at du ikke har sluttet å oppdatere deg. På sikt kan selvsagt dette være med på å påvirke lønnsutviklingen din.
  3. Sats både på dybdekunnskap og på breddekunnskap. Skal du få en god lønnsutvikling, må du selvsagt være oppdatert og ha topp kompetanse innenfor ditt fagfelt. Dette sier seg selv. Men har du ambisjoner om å være noe mer enn en fagekspert, må du også ha kompetanse på andre områder og ha evnen til å se helhetlig på ulike problemstillinger. En nyutdannet 23-åring som tror han vet alt innenfor sitt fagfelt og at verden er enkel og kan presses inn i noen flotte modeller kan være morsomt nok, men framstår du slik når du er 40 år har du sannsynligvis ikke så mange forfremmelser igjen. Det handler om å være høyst kompetent, men samtidig innse at verden er kompleks slik at man må være litt ydmyk.
  4. Lær på flere språk. Å lære seg noe helt nytt er bra for hjernen, og en del forskning tyder på at det er spesielt gunstig å lære seg språk. Selv kan jeg litt tysk og spansk, men det er kun norsk og engelsk jeg behersker godt. Norsk og engelsk bruker jeg imidlertid mye, og da spesielt når jeg videreutvikler kompetansen min. Et flertall av de papirbøkene jeg leser er nok på norsk, men når det gjelder lydbøker, podcaster og blogger, går det veldig mye på engelsk. Jeg tror det at jeg bruker to språk såpass aktivt gjør læringen mer effektiv.
  5. Lek med tall. Ikke alt lar seg uttrykke med ord, og for oss som er opptatt av penger, går det selvsagt mye i tall. Å lese andres utregninger og se på andres tabeller kan gi en viss innsikt, men læringen blir mye mer effektiv hvis du selv leker litt med tallene. Excel er et utmerket verktøy i denne sammenheng.
  6. Sett deg inn i noe helt nytt hvert år. Når man har lest hundre bøker innenfor et fagfelt, blir det fort mye repetisjon, og sannsynligvis er det da ofte bedre å bruke tiden på å utforske noe helt nytt. Jeg snakker ikke nødvendigvis om at du skal bli ekspert innenfor nye områder, men les noen bøker, hør på noen podcaster og se noen videoer på Youtube, slik at du vet nok til å kunne snakke om fagfeltet og ha noen meninger innenfor det. Hva vet du for eksempel om nanoteknologi, autonome biler, indisk historie eller Francis Bacon?
  7. Sett gjerne opp en systematisk plan. For mange er det en helt naturlig del av hverdagen å bruke tid på kompetanseøkning. Andre bruker heller tiden på sosiale medier, tv og nettsurfing hvis de ikke har noe helt konkret de må få gjort. Er du i den siste gruppen, kan det være en god ide å sette konkrete mål for egen kompetansebygging. Du kan for eksempel bestemme deg for at du hver måned minst skal lese en papirbok, høre på en lydbok, høre fem timer på podcaster og lese 25 artikler eller blogginnlegg. Lag en tabell (gjerne i Excel) og før oversikt over hva du leser og hører. På den måten legger du litt mer press på deg selv, og sjansen for at du havner på Facebook nok en kveld blir kanskje noe mindre.
  8. Angrip et tema fra så mange vinkler som mulig, og bruk flest mulig sanser. I riktig gamle dager ble kunnskap i stor grad overført muntlig mellom personer og generasjoner. Så kom bøkene, og de revolusjonerte måten kunnskap kunne lagres og formidles på. I dag finnes informasjon og kunnskap i veldig mange ulike formater, og jeg vil absolutt anbefale å bruke mange av dem. La meg ta et helt konkret eksempel. For en tid tilbake bestemte jeg meg for å sette meg inn i teoriene til nobelprisvinner Richard Thaler, som er ekspert på adferdsøkonomi. Først kjøpte jeg boka hans Nudge som lydbok på iTunes. Deretter leste jeg noen artikler han har skrevet, som jeg fant på nett. Deretter fant jeg noen podcaster, som enten var intervjuer av Thaler eller oppsummering av en av bøkene hans. Deretter fant jeg flere videoer på Youtube, der enten Thaler holdt forelesninger eller ble intervjuet. Lydboka er på i overkant av ti timer, og jeg vil anslå at jeg brukte omtrent like mange timer på det andre stoffet jeg fant. Alt i alt brukte jeg rundt 20 timer på Thaler, og jeg lærte veldig mye. Sannsynligvis lærte jeg mye mer på denne måten enn jeg ville ha gjort ved for eksempel bare å høre boka hans to ganger.
  9. Søk aktivt opp informasjon som er kritisk til det du selv mener. Skal du bli en kunnskapsrik og reflektert person, må du for all del passe deg for såkalte ekkokamre. Da jeg skulle sette meg inn i teoriene til Thaler, prøvde jeg å finne kritiske omtaler av boka hans. Jeg fant riktignok ikke all verden, men noen tema og noen bøker er mer omdiskuterte enn andre. De klassiske pengebøkene Rich dad, poor dad og The millionaire next door har for eksempel blitt utsatt for sterk kritikk. Selv liker jeg begge disse bøkene og har lest dem flere ganger, men har også lest en god del av kritikken.
  10. Vær litt kritisk til hvilke arrangementer du deltar på. Det er to typer arrangementer jeg er litt skeptisk til. Det ene er motivasjonsforedrag, der tidligere fallskjermjegere, toppidrettsutøvere og næringslivsledere snakker om hva du må gjøre for å prestere bedre. I mange tilfeller er dette snakk om personer som har lyktes veldig bra på ett område, men som samtidig har ofret mye mer enn det de fleste av oss egentlig ønsker på veien (havarerte ekteskap er en gjenganger blant slike foredragsholdere). Overføringsverdien fra det å prestere i livsfarlige situasjoner som fallskjermjeger til andre områder av livet tror jeg uansett ikke er særlig stor. Den andre typen arrangementer som jeg er kritisk til, er finansbransjens investordager, aksjekvelder osv. Ofte er disse gratis og mange av dem som forleser er kunnskapsrike, men helt gratis er de selvsagt ikke. Bransjen har en interesse av at vi som kunder skal være aktive og generere inntekter for dem, og den interessen er dessverre ofte ikke sammenfallende med det som er best for deg. En kostnad for deg er en inntekt for bransjen, og det må du ikke glemme.

Legg gjerne inn en kommentar hvis du har andre kompetansetips.

Annonser

Kommentarer

Hvilket fond skal jeg velge

Dette er et sponset innlegg.

 

Fondssparing blir en stadig mer populær sparingsform blant norske borgere. Nordmenn har faktisk aldri spart mer i fond enn de gjør for øyeblikket. Særlig har det vært en økning blant de yngre.

 

Hvorfor er fond så populært?

Det er nok flere grunner til at fond har blitt så populært. Hovedgrunnen er nok den nåværende økonomiske perioden, som har vært preget av lang og stabil økonomisk vekst. Dette fører for det første til at de fleste har mer penger og dermed er mer villige til å investere. For det andre har dermed også aksjemarkedet vært i positiv vekst, hvilket gjør det mer fristende å investere i aksjefond. De siste tiårene har nær sagt alle aksjefond gitt relativt høy positiv avkastning.

En annen grunn er selvfølgelig fondenes egenskap i seg selv. Fond er ekstremt appellerende for småinvestorer som ønsker relativt høy avkastning kombinert med mindre risiko, da risikoen spres over en rekke verdipapirer. Småinvestoren trenger da heller ikke bruke mye tid på arbeidet, men kan overlate dette til en fondsforvalter mot et lite honorar.

 

Men hvilke forskjellige fond finnes?

Mange som er interesserte i å investere i fond er imidlertid usikre på hvilket fond de skal velge. Grunnen til dette er at det finnes en rekke forskjellige fond. Overordnet faller fondene inn i kategorien verdipapirfond. Innenfor denne kategorien finner man imidlertid en rekke undergrupper.

Det mest vanlige verdipapirfondet er aksjefondet. Dette er også den fondstypen som er mest populær i Norge. Andre kjente verdipapirfond er obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond.

 

Aksjefond

Aksjefond er, som de fleste vet, et fond der fondsforvalteren forvalter midlene i en rekke forskjellige aksjer. Man har en rekke forskjellige aksjefond. For det første deler man aksjefond inn i forskjellige bransjefond og geografiske fond.

Du kan for eksempel ha et aksjefond hvor forvalteren kun investerer midlene i selskaper innenfor eiendomssektoren eller teknologisektoren. Andre aksjefond investerer derimot i mange forskjellige bransjer.

På lik linje investerer enkelte forvaltere kun innenfor Norge eller andre spesifikke geografiske områder som for eksempel Norden, mens andre investerer globalt i hele verden.

Som oftest inndeler man imidlertid fond inn i kategoriene indeksfond og aktive fond.

Ved et indeksfond investerer kun forvalteren midlene ut fra en aksjeindeks. En aksjeindeks er en samling av en rekke forskjellige aksjer som skal speile utviklingen til et marked.

For eksempel inneholder OSEBX-indeksen et representativt utvalg selskaper fra Oslo Børs. Her er selskapene tilstrekkelig mange og diversifiserte slik at OSEBX-indeksen vil bevege seg i takt med den samlede utviklingen av alle selskapene notert på Oslo Børs.
Følger indeksfondet OSEBX-indeksen vil fondet da gå med positiv avkastning hvis Oslo Børs utvikler seg positivt, men fondet vil da gå med negativ avkastning dersom Oslo Børs utvikler seg negativt.

I et aktivt fond investerer derimot forvalteren midlene fritt i forhold til selskapene han eller hun har mest tro på. Et aktivt fond er dermed mer aktivt, da forvalteren må gjøre mer analyser og undersøkelser av selskapene vedkommende investerer i. Skjebnen til et aktivt fond blir dermed mer avhengig av forvalterens evne til å investere i de rette selskapene. Vi vil straks under forklare hvilke av disse fondene som er det beste aksjefondet i forhold til hvem som investerer.

 

Rentefond

Rentefond fungerer på lik linje som aksjefond, med unntak av at fondsforvalteren her investerer midlene utover en rekke forskjellige rentebærende papirer.

Innenfor rentefond har man kategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige og private rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner.

De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.

 

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond er en blanding av aksjefond og rentefond. Et kombinasjonsfond kan variere ut fra fordelingen av antall aksjefond og rentefond. Noen kombinasjonsfond investerer majoritetene av midlene i et aksjefond, mens andre investerer majoriteten av midlene i et rentefond.

 

Så hvilket fond skal jeg velge?

Hvilket fond du bør velge vil avhenge av hvor mye risiko du vil ta. Jo mer risiko du tar jo større avkastning kan du også potensielt få. Aksjefondene innebærer størst risiko og kan dermed gi størst potensiell avkastning. Rentefondene er mindre risikable, men gir vanligvis kun noe høyere rente enn de beste høyrentekontoene i banken.

Det blir også vanskelig å si generelt hvilket fond som vil innebære mest risiko og ikke. For eksempel vil et aksjefond som kun investerer i den norske eiendomsbransjen være langt mer risikabelt enn et globalt aksjefond som investerer i en rekke markeder. Like fullt vil et rentefond som investerer i rentepapirer med mer enn 5 års varighet være langt mer risikabelt enn et pengemarkedsfond.

Man må dermed se spesifikt på hvert konkrete fond før man kan avgjøre risiko og potensiell avkastning.
De fleste nordmenn investerer i aksjefond. Disse fondene gir høyest potensiell avkastning, og har i løpet av de siste årene vært veldig lønnsomme når du samler fondene under ett.

Forbrukerrådet gjennomførte nylig en undersøkelse hvor de undersøkte hva som var best av aksjefond og indeksfond. I denne undersøkelsen kom indeksfondene best ut. Forbrukerrådet undersøkte 157 aksjefond over perioden 1998-2017.

I testen ga nesten alle aktive fond negativ avkastning sammenlignet med referanseindeksen, når man la til forvaltningskostnadene. Det var kun de norske fondene som ga positive resultater i forhold til indeksfondene. Her er resultatene:

  • Globale fond: – 0,89 %
  • Europeiske fond: -1,08 %
  • Nordiske fond: – 3,48 %
  • Norge fond: 0,86 %

Det er her viktig å presisere at de aktive fondene egentlig vant over indeksfondene samlet. Problemet er imidlertid at forvaltningshonorarene er mye høyere ved de aktive fondene slik at disse spiste opp fortjenesten til hver enkelt småsparer. Dermed var likevel indeksfondene de mest lønnsomme for småsparerne, med unntak av fondene som fokuserte på norske selskaper.

En løsning kan dermed være å investere majoriteten av aksjene i globale indeksfond, da de fleste mener dette innebærer minst risiko. Går et marked nedover vil det ikke da påvirke den samlede porteføljen så mye. I tillegg kan man krydre dette med å investere i et aktivt norsk fond, som da vil innebære mindre risiko siden du har investert en mindre del av porteføljen.

Annonser

Kommentarer (1)

2018 – status etter august

August ble en veldig god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26 000, og midlene ble investert i KLP Aksje Fremvoksende Markeder II. I tillegg hadde jeg, etter to måneder der jeg kun hadde inntekter fra min vanlige jobb, kr 4 500 i ekstra inntekter i august. Så langt i år har jeg hatt ekstra inntekter på kr 19 300, så jeg ligger godt an til å nå målet mitt om minst kr 24 000 i ekstra inntekter i 2018.

Min netto finansformue økte i verdi med kr 69 922 i august, til totalt kr 2 972 096. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Annonser

Kommentarer (8)

Refinansier kredittkortgjeld og spar tusenvis

Dette er et sponset innlegg.

 

Det begynner nærmest å hope seg opp av kloke hoder som krever økonomiopplæring i grunnskolen. Dette skyldes fortrinnsvis at stadig flere nordmenn havner i gjeldsfella, og spesielt den yngre garde. Inkassogjelden alene er i milliardklassen. I tillegg kommer alle gjeldsproblemene som enda ikke har havnet i innboksen til inkassoselskapene.

Hva koster kredittkortgjelden?
De årlige rentene på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 25%. Det finnes både kort som er rimeligere og de som er merkbart dyrere, enda sistnevnte er i mindretall. Effektiv rente, der gebyrer tas med, er naturligvis høyere. I regnestykket er det også viktig å inkludere den rentefrie betalingsperioden, sier Entercard.no.

Basert på dette kan vi grovt sett påstå at for hver ti tusen kroner vi skylder kredittkortselskapet, betaler vi en avgift på over 2 500 kroner i året. Til sammenligning vil samme sum koste omtrent 250 kroner (2,5% rente) på et typisk boliglån.

Gang med antallet kort
Hvem har kun ti tusen kroner i kredittgjeld, og hvem har kun ett kort? Dessverre er slike tall utopiske for et økende antall personer med gjeldsproblemer. Summen av gjeld er ofte langt høyere, og mange har i tillegg gjeld fra flere kredittkort på samme tid. Uansett hvor stor gjelden er, kostnadene er skyhøye sammenlignet med andre låneformer.

Men vi betaler jo ned på gjelden…
Riktignok betaler de fleste ned på kredittgjelden, og renteberegningen endres derav månedlig. Samtidig vet vi imidlertid at mange har kontinuerlig gjeld til kredittselskapene, og ny kreditt tas opp like raskt (og ofte raskere) enn den betales tilbake. Dette er den berømte gjeldsfella, der kostnadene til slutt blir så høye at de er vanskelige å betjene. Derfra er ikke veien lang før vi risikerer inkassosaker og betalingsanmerkninger.

Slik sparer du 22 500 kroner på ett år
Tenkt at du skylder 100 000 kroner til et eller flere kredittkortselskap, blir totalkostnadene per år omtrent 25 000 kroner. Dette kan du refinansiere med et lån, så fremt du er kredittverdig og finner en velvillig bank. Har du mulighet til å bake gjelden inn i et boliglån, vil kostnadene dine bli omtrent 2 500 kroner per år, om vi fortsatt legger til grunn samme rente som ovenfor.

Ett hundre tusen kroner betales sjelden ned i løpet av et år. Legger vi til kostnadene for det antallet år du bruker på nedbetalingen, blir innspart sum betydelig høyere.

Mye billigere selv med forbrukslån
Om du ikke har boliglån å benytte deg av, og i stedet refinansierer med et usikret forbrukslån, vil kostnadene bli høyere enn om du refinansierer med boligen som sikring. Rentetilbudene vil også variere langt mer. På forbrukslån fastsettes rentene basert på låntakerens kredittscore, og kan være fra omtrent 8% og helt opp til 20% i de verste tilfellene. Kostnadene på den refinansierte gjelden blir dermed et sted mellom 8 000 kroner og 20 000 kroner i vårt regnestykke. På lik linje med lån uten sikkerhet har du rett til å betale ned all utestående gjeld på et kredittkort når du selv ønsker.

I tillegg til innsparte renteutgifter, betaler vi også et færre antall månedlige gebyrer. Som vi ser; her er det uansett penger å spare sammenlignet med hva kortselskapet krever, selv for de som ikke får de billigste forbrukslånene.

Veien til rimelig gjeldslette uten sikkerhet
Hvis det ikke er aktuelt å bruke bolig som sikring for refinansieringen, er det spesielt om å gjøre å sammenligne prisene fra de enkelte bankene. At rentetilbudene baseres på søkerens kredittscore, utelukker slettes ikke store prisforskjeller. Du bør derfor sende søknader til så mange banker som mulig, og dermed gi deg selv et bedre sammenligningsgrunnlag.

Her kan det lønne seg å bruke sammenligningssider som forbrukslån.no, eller gå via en av de mange låneformidlerne. Oversikt over formidlere finner du også på portaler som den vi nettopp nevnte.

Klippe kortene i to?
Selv om kredittkortene blir noe svartmalte i denne sammenhengen, er det ikke til å komme bort ifra at de også har sin nytteverdi. Problemene med kortene er sterkt knyttet til de tilfellene der brukeren opparbeider seg høy gjeld. Er du av typen som drar kortene litt for lett, vil nok de fleste økonomer anbefale at du klipper kortet i to. Er du av den mer forsiktige og økonomiske typen, havnet du neppe i elendigheten uansett.

Husk at kortene leveres med en rentefri nedbetalingsperiode, som i gjennomsnitt utgjør 45 dager (kilde: kredittkortinfo.no). Betaler du tilbake alt du skylder innen den tiden bør det ikke stå noe i veien for å bruke et kredittkort.

Hva du enn velger å gjøre med kredittkortet og gjelden, bruk aldri kortet til å nedbetale kravene. Det er det samme som å utsette problemene, i tillegg til at du sannsynligvis pådrar deg enda høyere kostnader.

Kommentarer (1)

Jeg digger sykkelen min

Jeg digger sykkelen min. Den gir meg en herlig frihetsfølelse, selv om dette i praksis vil si i maks et par mils omkrets fra der jeg bor. I denne lille delen av verden er imidlertid sykkelen min det beste framkomstmiddelet. Å gå tar ofte for lang tid, og bilen kan ikke kjøre overalt.

Jeg digger sykkelen min. Den har blitt noen år gammel nå, og det gjør at jeg må fikse litt på den til tider. For en som jobber på kontor gir det imidlertid en god følelse å gjøre noe praktisk, og det å få litt olje og skitt på fingrene gjør meg ingenting. De siste årene har jeg blant annet byttet dekk, skiftet en pedal, justert giret og oljet bevegelige deler.

Jeg digger sykkelen min. Jeg sykler nesten uansett vær, så av og til er jeg på hjul når det regner, blåser og hagler. Vi moderne mennesker kan beskytte oss mot det meste og velge å ikke oppleve ubehag forårsaket av dårlig vær, men jeg tror vi har godt å kjenne litt på at vi bor i et land der vi har alle slags vær. Jeg vil imidlertid legge til at jeg ikke er av den supertøffe typen. Jeg kjenner mange som utsetter seg for langt mer vær og vind enn meg, men likevel, å kjenne at regnet pisker mot ansiktet en gang i blant tror jeg at jeg bare har godt av. Jeg er nesten aldri langt unna en varm kopp kaffe eller en varm dusj, så det er ikke noe synd på meg.

Jeg digger sykkelen min. I mange år hadde jeg barnesete på den, og alle mine tre barn har sittet mye på sykkel. Stort sett har de likt det veldig godt, selv om størstemann hadde en tendens til å sovne og hvilte hodet mot ryggen min da vi syklet. Jeg likte godt å sykle med barna på sykkelen, men det jeg aldri ble vant til var å sykle med tomt barnesete. Barnesetet var festet såpass godt at det var veldig tungvint å ta det av og på, så jeg syklet i mange år også mye med tomt barnesete. Et tomt barnesete beveger seg og bråker litt når man sykler, og det likte jeg aldri noe særlig. Nå sykler alle ungene selv, så jeg har tatt av av barnesetet.

Jeg digger sykkelen min. Det er lite som er 100 % miljøvennlig, men en sykkel er i hvert fall ikke noen versting, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet når jeg bruker den, slik jeg har når jeg fyrer opp bilen.

Jeg digger sykkelen min. For meg er sykling transport og mosjon, ikke trening. Jeg trener også, men da er det stort sett snakk om jogging og styrketrening. Jeg tror imidlertid det er viktig å også være aktiv i hverdagen, og ikke bare drive med systematisk og målbevisst trening. Samme tankegang ligger bak at jeg ikke har robotgressklipper eller snøfreser eller ikke leier inn noen for å støvsuge huset. Jeg syns ikke det er direkte morsomt å klippe plenen, måke snø og støvsuge huset, men det bidrar til at jeg er mer aktiv i hverdagen, og det tror jeg er veldig bra for helsen. Bra for miljøet og lommeboken er det også.

Jeg digger sykkelen min. I og med at jeg vedlikeholder den selv, er den veldig billig i drift. Den kostet noen tusen da jeg kjøpte den for mange år siden, men de årlige driftskostnadene er svært lave. Bilen min faller sannsynligvis mer i verdi på noen få dager enn det sykkelen min koster meg hvert år.

Jeg digger sykkelen min.

 

Kommentarer (2)

Økonomisk uavhengighet – Tidsstyring (13/24)

Hvilke resultater du klarer å skape de neste årene, avhenger i stor grad av hvordan du bruker tiden din. Vi har alle de samme 24 timene til rådighet hver dag, men det er veldig stor forskjell på hvordan vi bruker disse timene. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er du nødt til å utnytte tiden din på en god måte, og dette er temaet for det trettende innlegget i min serie om økonomisk uavhengighet.

For meg handler god tidsstyring om to ting. For det første må man være veldig bevisst på hva man ønsker å bruke tid på. Er man ikke det, blir det fort slik at man er travelt opptatt med å gjøre alt mulig rart i løpet av dagen, men får utrettet svært lite. For det andre kan det være smart å lære seg noen strategier og teknikker for å bli mer effektiv når man skal gjøre det man ønsker å bruke tid på.

I dette innlegget skal jeg gi deg elleve tips om hvordan du kan få mer ut av tiden din. Sannsynligvis vil ikke alle disse tipsene passe for akkurat deg, så velg dem som du tror vil fungere best. Det meste av dette er ikke særlig komplisert, men som Jim Rohn sa «What is easy to do is also easy not to do.» Det handler om å gjøre det man vet man bør gjøre i praksis. Hvis utgangspunktet ditt er at du sløser bort mye tid i løpet av dagen, kan det å følge noen av disse tipsene øke produktiviteten din veldig mye.

  1. Først det grunnleggende – nok søvn, variert kosthold, mosjon og stabil vekt. Det å ta godt vare på helsen er utrolig viktig for at du skal ha et høyt energinivå og for at du skal få gjort mye. Det er mange meninger om hva det innebærer å ta godt vare på seg selv, men for meg handler det mest om å få nok søvn, ha et variert kosthold, sette av tid til mosjon og å holde en stabil vekt. I tillegg har de fleste av oss et visst behov for sosial kontakt for å fungere bra.
  2. Et «balansert» liv er neppe realistisk. Å leve et balansert liv, i den betydning at man setter av litt tid til å gjøre alt det man vil gjøre, er for de fleste den sikre veien til middelmådighet. La meg ta meg selv som eksempel. Jeg ønsker blant annet å jobbe mye (for å generere en høy inntekt, slik at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig), være mye sammen med barna mine, trene mye, gå lange turer mens jeg hører på podcaster, lese mye, skrive mange innlegg på denne bloggen, gå på kino og teater, reise, lage og spille musikk, lage mat, gå på pub med kamerater og utføre frivillig arbeid. I tillegg ønsker jeg selvsagt å få nok søvn. Utfordringen er at hvis jeg summerer opp den tiden det vil ta å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre, så trenger jeg minst 40 timer per døgn. Hva kan jeg så gjøre med det? En mulighet er å kutte ned på tidsbruken på alt det jeg ønsker å gjøre, slik at jeg får tid til å gjøre litt av alt innenfor de 24 timene jeg har til rådighet hver dag. En slik løsning kan kanskje fungere for noen, men jeg ville ikke ha vært særlig fornøyd med det. Gjør man bare litt av noe, vil man aldri bli særlig flink, og det er for meg lite tilfredsstillende på lang sikt. Jeg er derfor veldig bevisst på at jeg er nødt til å prioritere bort noen ting, slik at jeg får mer tid til å gjøre andre ting. Jeg har for eksempel valgt å bruke veldig lite tid på kino, teater og turer på pub med kamerater.
  3. Kutt ned på tiden du bruker på nyheter. Nyheter kan være sterkt avhengighetsskapende, og det gjør at mange bruker veldig mye tid på dem. De fleste har imidlertid slett ikke behov for å være så veldig oppdatert på alt det som skjer i verden, så dette er i stor grad bortkastet tid. Noen velger å kutte ut nyheter helt, men jeg syns ikke du trenger å gå så langt. Det kan være greit å ha litt oversikt over hva som rører seg, men 10-15 minutter hver dag holder i massevis for meg.
  4. Få kontroll på tiden du bruker på sosiale medier. Sosiale medier kan også være veldig avhengighetsskapende, og noen er så hektet at de nesten bruker hele dagen på Facebook, Twitter, Instagram, Snapshat og andre sosiale medier. Sliter du med at du bruker alt for mye tid på sosiale medier, vil jeg anbefale å definere noen helt konkrete grenser for bruken. Hva med ingen sosiale medier før etter lunsj hver dag? Eller sosiale medier i ti minutter på morgenen, etter lunsj og på kvelden? Eller slette app-versjonene slik at du må logge deg på hver gang du skal inn? Finn noen grenser som kan fungerer for akkurat deg.
  5. Vær bevisst på hva du bruker selvdisiplinen din på. Noen sammenligner selvdisiplinen med batteriet i en mobiltelefon. Hvis du lader mobilen på natten og bruker den på dagen, vil gradvis batteriet tappes i løpet av dagen. Slik er det også med selvdisiplinen vår. Den er gjerne på topp når vi er uthvilte og på bunn når vi er slitne, sultne og trøtte. Det beste du kan gjøre for å omgå dette problemet, er å etablere gode og varige vaner. Ofte vil det kreve en del selvdisiplin å innarbeide en ny god vane, men når den først er på plass, kreves det som regel ikke så mye selvdisiplin å vedlikeholde den.
  6. Sett av fokustid. Mange av oss er store deler av dagen omgitt av en rekke forstyrrelser. Fokustid innebærer at man i størst mulig grad forsøker å fjerne alle forstyrrelser, slik at man kan ha fullt fokus på det man skal gjøre. La oss for eksempel tenke oss at du har en veldig viktig oppgave du må får gjort på jobb, men at du stadig blir forstyrret. Kollegaer kommer innom kontoret ditt, du får stadig nye e-post, du er veldig nysgjerrig på om du får noen likes på det morsomme bildet du la ut på Facebook i morges og du føler et stekt behov for å lese alle anmeldelser av konserten som favorittbanden ditt hadde i går. Multitasking er blitt et buzzword, men realiteten er at du ikke kan gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Du kan gå en tur mens du hører på en lydbok, men du kan ikke skrive et godt blogginnlegg samtidig som du svarer på e-post. I det siste eksempelet vil du være nødt til å stadig bytte mellom det å skrive blogginnlegget og det å svare på e-post, og hver gang du bytter oppgave vil du ha behov for litt omstillingstid. Hvis det å skrive blogginnlegget tar to timer og det å svare på e-post tar en time, vil du kanskje måtte bruke totalt fem timer hvis du prøver å gjøre begge delene samtidig. Å sette av fokustid kan da være en mye bedre løsning. Slå av alle elektroniske varslinger, lukk kontordøren (hvis du har enekontor), informer de rundt deg om at du trenger tid til å jobbe alene med noe viktig og bestem deg for at du den neste timen kun skal jobbe med en enkelt oppgave. Det kan kreve litt trening å bli god på dette, men når du først mestrer denne teknikken, vil du neppe gå tilbake til multitasking igjen.
  7. Vær bevisst på hvilke omgivelser du trives best i. Selv om jeg absolutt vil anbefale deg å prøve fokustid, så har vi mennesker noe ulike preferanser når det gjelder hvilke omgivelser vi foretrekker når vi skal være produktive. Behovet for kontakt med andre og i hvor stor grad vi takler støy i omgivelsene varierer mye. Selv er jeg på mitt mest produktive når jeg får sitte helt alene i et rom med minst mulig støy, mens andre liker å høre på musikk eller sitte på kafé når de skal jobbe. Vær bevisst hva som fungerer for akkurat deg, og gjør det du kan for å tilbringe mest mulig tid i omgivelser som du trives i.
  8. Vær bevisst din naturlige døgnrytme. Når på døgnet vi er mest opplagte og produktive, er også noe som varierer mye. Noen er typiske morgenmennesker (jeg er en av dem), andre er mest opplagt på kvelden, mens atter andre har et mer jevnt energinivå utover dagen. Ta hensyn til din naturlige døgnrytme, og legg de mest krevende oppgavene til de tidene av døgnet da du er mest opplagt.
  9. Del opp større oppgaver i mindre deloppgaver. Store oppgaver kan virke overveldende, og man kan fort miste motet hvis man tenker for mye på hvor mye som må gjøres. Store oppgaver bør derfor deles opp i mindre deloppgaver, som man fullfører en og en uten å tenke for mye på alt som må gjøres totalt sett. Fokus og energi brukes på den ene oppgaven man holder på med til enhver tid.
  10. Gi deg selv frister. De fleste av oss jobber best under et visst press, og noen av oss jobber kun under press. Da jeg studerte husker jeg at mange av mine medstudenter uten større problemer klarte å få gode karakterer på de normale fagene som gikk over ett semester, der det underveis var flere innleveringer og til slutt en eksamen. Da vi i siste semester skulle skrive siviløkonomoppgaven derimot, var det veldig mange som ikke klarte å gjøre det på normert tid, og måtte be om utsettelse. Hvorfor var det slik? Jeg tror det primært handlet om at det i siste semester var mye mindre press på å jobbe jevnt. Man hadde en dato for innlevering å forholde seg til, men den var så langt fram i tid at den ikke fungerte som en motiverende faktor. Når denne datoen nærmet seg, begynte man å jobbe, men jobben var så stor at det ikke var mulig å gjøre den på noen få uker. En langt bedre løsning hadde vært å bruke litt tid i starten på semesteret til å definere en framdriftsplan med konkrete frister. Frister påvirker nemlig adferden vår, også når vi definerer dem selv.
  11. Begynn dagen med en kjedelig eller vanskelig oppgave. Vi mennesker har en lei tendens til å utsette det vi syns er kjedelig og vanskelig. Mange starter dagen med noe enkelt og morsomt, med mål om å gjøre de kjedelige og vanskelige oppgavene senere på dagen. Men dagen går og motivasjonen til å gå løs på de kjedelige og vanskelige oppgavene blir ikke noe større, og man utsetter disse oppgavene til neste dag. Da er det samme runde om igjen, og man ender opp med en lang liste med kjedelige og vanskelige oppgaver som man aldri får gjort. Det å ha en slik liste med uløste oppgave kan være både et praktisk problem og en vesentlig stressfaktor som krever mye mental energi. En langt bedre løsning, som vil kreve litt selvdisiplin i starten, er å ha som regel at man hver dag skal begynne med en kjedelig og vanskelig oppgave. En lignende vri, som kan passe bedre for noen, er å sette seg ned søndag kveld og skrive ned 3-5 kjedelige og vanskelige oppgaver som man skal gjøre kommende uke.

Ressurser

  • Boken The one thing av Gary Keller og Jay Papasan er den beste jeg har lest om tidsstyring.
  • I 2017 skrev jeg en egen Tidsstyringsskole på denne bloggen, der jeg diskuterte dette temaet mer utfyllende.

Kommentarer (2)

2018 – status etter juli

I månedsskiftet juni/juli var jeg bortreist på ferie, så dette blir en statusrapportering for to måneder. Både i juni og i juli sparte og investerte jeg kr 26 000. Jeg hadde ingen inntekter utover vanlig arbeidsinntekt, så her må jeg være litt mer aktiv i høst for å klare å nå målet mitt om ekstra inntekter på minst kr 24 000 i år.

Når det gjelder min netto finansformue, falt denne med kr 14 669 i verdi til totalt kr 2 902 174. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Aksjebloggeren (12/24)

Vi har nå kommet til det tolvte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Aksjebloggeren. Nettsiden hans Aksjebloggen har eksistert i mange år, og inneholder veldig mange gode innlegg om aksjemarkedet og personlig økonomi.

Aksjebloggeren beskriver veien mot økonomisk uavhengighet som en økonomisk reise, og at det er viktig å trives med selve reisen. Dette syns jeg er et viktig poeng. Små mål kan man nå ved å bite tennene sammen og bruke det man har av selvdisiplin, men store, mangeårige mål kan man ikke nå på denne måten. Da må man finne en prosess/reise som man kan klare å leve med over tid.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Ja, hva skal man si. Jeg er en ung mann, som akkurat tok steget inn i 30-årene, med samboer, uten bil, barn og hus, enn så lenge. Sivilingeniør av utdannelse og yrke, men med en yrende interesse innenfor aksjer og personlig økonomi. Og ja, en hel haug med andre små og store interesser som et resultat av en umettelig nysgjerrighet på det meste (Derav grunnen til at jeg har en håndfull blogger). Over gjennomsnittlig opptatt av sporten å spare penger og reisen mot økonomisk frihet, uten at jeg helt har planene klare for hva jeg skal bruke denne friheten til når jeg først har den. Men så lenge reisen dit er spennende så…. Hm… Kanskje jeg skal reise? Samboeren og jeg er VELDIG glad i å reise.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din aksjebloggen.com?
Aksjebloggen oppstod i et spontant øyeblikk en sen kveld for rundt 9 år siden. Jeg hadde akkurat begynt å interessere meg for aksjer og ønsket å lære meg mer om denne merkverdige verden. Gjorde som jeg pleier når nysgjerrigheten blomstrer opp; jeg leste bøker og besøkte internettet. Der søkte jeg rundt i håp om å finne noen som delte sine erfaringer om hvordan gå i gang som ny i aksjemarkedet. Jeg fant lite den gang. Dermed bestemte jeg meg for å lage den bloggen jeg selv hadde ønsket å lese og bruke bloggen til å dokumentere min vei inn i aksjemarkedet på godt og vondt. Det var altså tanken bak. I dag er det heldigvis mange flere aksje- og økonomiblogger der ute. Det har aldri vært noe stort mål med Aksjebloggen annet enn å skrive om min egen interesse for økonomi og aksjer og kanskje hjelpe noen som var samme sted som meg i starten.

 

Har du et langsiktig økonomisk mål?
Økonomisk uavhengighet er vel et slags mål, men jeg foretrekker å se på det mer som en langsiktig økonomisk reise. Selv om jeg sikkert kommer til å ta en liten skål med samboeren den dagen jeg oppnår dette, så er det selve reisen som er spennende. Da jeg var mindre hadde jeg nok trodd at det å bli millionær skulle være ustyrtelig morro, men sannheten var nok heller mer som så: Sitter i sofaen med samboeren og sjekker det månedlig økonomiarket vårt
– Jeg: «HEEY, se, jeg har passert 1 million»
– Hun: «Kult!, hva skal vi ha til middag?»

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Foruten å dyrke den store interessen for personlig økonomi i hverdagen så ligger det nok en annen motivasjon i den langsiktige økonomiske reisen. En sterk personlig økonomi byr på både trygghet, frihet og muligheter. Hvis vi plutselig skulle få for oss at vi ønsker å gjøre noe helt annet i livet, så gir det oss denne muligheten og det i seg selv finner jeg veldig motiverende. Ønsker å oppleve litt av hvert i løpet av livet, da er det greit med litt penger på bok.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, skulle jeg kun ha et eneste innlegg på Aksjebloggen, så hadde det handlet om disse tre størrelsene. For det er egentlig så enkelt. Men heldigvis for en sportsutøver innen formuebygging er det mulig å gjøre mye innenfor disse tre prinsippene. Jeg fokuserer på alle tre, men på ulike måter til ulike tider. I arbeidshverdagen (inkluderer arbeid med egne prosjekter ved siden av jobb) fokuserer jeg på inntekt. Dette gjennom å gjøre en steikje god jobb og utvikle meg selv og min egen kunnskap. På fritiden er det spareraten som er i fokus. Hjemme, i butikken, på reise, da handler det om å finne balansen i å oppleve mest mulig uten å gi fra meg alle pengene jeg har tjent. Avkastning fokuserer jeg på hver gang jeg skal ta beslutninger om hvordan jeg skal plassere pengene jeg har klart å ta vare på for å få de til å vokse seg stor og sterk.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på å angripe de få store versus de mange små kostnadspostene?
Angrip de store først, definitivt! MEN husk, små hyppige utgifter kan også bli ganske så store over tid. Utover å angripe de store og mellomstore utgifter så går det vel mer på interesse. Selv er jeg jo interessert i sporten i å spare, så jeg går gjerne automatisk etter de mindre utgiftene også og optimaliserer i alle ledd. Ofte er det mye å spare i forhold til tiden man bruker. F. eks å overføre Spotify over til samboeren som er student, så sparer vi 50 kr i mnd. Ikke mye, men for 5 minutters arbeid for 1800 kr på 3 år, så er det jo helt ok tidsbetalt. Ellers krever det å spare penger ofte mer det å la være å gjøre noe, enn å gjøre noe.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Arbeidsinntekten er den store elven inn i min personlige økonomi. I tilegg til dette renner det noen små bekker fra nettsidene mine inn i pengesjøen. Avkastning fra renter og investeringer sørger nok også for høyere vannstand, selv om jeg ikke pleier å regne med dette som inntektskilde.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Jeg er stor tilhenger av indeksfond som hovedplassering, men mener også at aktivt forvaltede fond kan være et godt verktøy for å kunne investere i mer spissede bransjer og markeder etter ønske.

 

Mange syns aksjemarkedet er veldig fascinerende, men samtidig erfarer mange at de ikke klarer å slå indeksen over tid. Hva tror du er hovedårsaken til at så mange taper mot indeks?
Følelser og manglende strategi. Frykt, grådighet, kjærlighet, rastløsthet og utålmodighet. Aksjemarkedet sluker de som investerer med følelser. Det å investere og trade i aksjemarkedet er i teorien veldig enkelt. Det som gjør det vanskelig er ikke kampen i aksjemarkedet, men kampen mot egne irrasjonelle følelser. Jeg vet at det er fullt mulig å slå indeks over tid for en som rasjonelt følger en god strategi (Kjenner flere som har levd som fulltidstradere over mange år).

 

Hvor mye tid må man være villig til å sette av hvis man ønsker å investere i enkeltaksjer og har som mål å skape meravkastning over tid?
Dette er veldig vanskelig å svare på. Det å skape meravkastning handler ikke nødvendigvis om hvor lenge man sitter foran skjermen og studerer aksjemarkedet, men om hvordan man gjør det og hvor strukturert man er med egen strategi. Noen trader på lange trender i enkeltaksjer og trenger ikke å sjekke aksjemarkedet så ofte, mens andre trader på små bevegelser i minuttet og må sitte å følge med så lenge markedet er åpent. Noen bruker mange år før de er profitabel (De mange traderne som er intervjuet på podcasten «Chat with traders» snakker ofte om 3-6 år før de i det hele tatt begynte å få meravkastning). Og de fleste vil, til tross for mye tid, aldri slå indeks, da de bruker tiden ubevisst på å ødelegge for seg selv.

 

Hva er din tilnærming til aksjemarkedet? Bruker du teknisk analyse, fundamental analyse eller en kombinasjon?
Når det kommer til mine investeringer i aksjemarkedet så har jeg to tilnærminger. Størstedelen av aksjeinvesteringene mine er rett og slett faste innskudd i globale indeksfond som jeg ikke rører eller prøver å time (Utenom å handle litt ekstra hvis det faller mye over kort tid). Min andre tilnærming er å trade enkeltaksjer mer kortsiktig når gode muligheter dukker opp (Og jeg har tid til over til å følge med). Da bruker jeg fundamental analyse for å filtrere ut et utvalg aksjer (Bruker her borsdata.se), deretter følger en grovfiltrering basert på teknisk analyse for å komme ned til en liste med enkeltaksjer som ligger i en oppadgående trend (eller ser ut til å kunne starte en trend). Disse følger jeg så ekstra med på over litt tid, hvor jeg gir de en poeng fra 1-100 basert på trend, momentum osv. Da kjøper jeg gjerne de som ligger helt i toppen av denne listen.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Jeg leser MYE. Her er noen økonomibøker som har gitt meg mye, i tilfeldig rekkefølge: Your money or your life, The millionaire next door, Trade your way to financial freedom og How to make money in stocks.

 

Er det noe du vil tilføye?
Takk for et god, nyttig og inspirerende blogg gjennom mange år Pengeblogg. Det er spennende å følge deg 🙂

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Flere inntektskilder (11/24)

I et tidligere innlegg i denne serien skrev jeg om hvordan du kan gå fram for å øke din faste inntekt, altså få mer igjen for de timene du allerede bruker på å jobbe hver uke. Lønnsinntekten vil for de fleste av oss være den desidert viktigste inntektskilden, så det er smart å aktivt stå på for å øke denne. Samtidig som du gjør det, kan du imidlertid også gjerne skaffe deg flere inntektskilder, og det er tema for dette innlegget.

Mange snakker varmt om viktigheten av det å ha flere inntektskilder. Her er noen eksempler:

  • «Never depend on single income. Make investment to create a second source.» – Warren Buffett
  • “Never rely on one flow of income.” – Grant Cardone

Det er både fordeler og utfordringer knyttet til det å ha flere inntektskilder. La oss se på noen av dem.

 

Fordeler med å ha flere inntektskilder

  • Dersom du har flere inntektskilder av en viss størrelse, vil det ikke være en krise om en av dem blir redusert eller faller helt bort. På samme måte som det er sterkt risikoreduserende å ha en portefølje av enkeltaksjer (og ikke bare aksjer i ett enkelt selskap), vil det altså være risikoreduserende å ha en «portefølje» av ulike inntekter.
  • For å klare å etablere flere inntektskilder, må du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter på flere områder. Dette kan man dra nytte av i ulike sammenhenger. Mange snakker om viktigheten av å spesialisere seg, og jeg er på mange måter enig i at det kan være fornuftig, men jeg har samtidig tro på det å ha flere typer kompetanse.

 

Utfordringer med å ha flere inntektskilder

  • Når man arbeider for økonomisk uavhengighet, er det hvor mye man ikke bruker hver måned som er og blir det viktigste. Høyest mulig total inntekt er derfor mye viktigere enn antall inntektskilder i seg selv. Har man hode og talent for det, kan det å fokusere fullt og helt på én enkelt inntektskilde være det beste på lang sikt. Yrker som krever lang utdannelse – slik som for eksempel lege, advokat og professor – kan ofte gi en høy inntekt på lang sikt (etter at man er ferdig med utdannelsen og har jobbet noen år).
  • Flere aktive inntektskilder kan fort medføre at man arbeider veldig mange timer hver uke. Dette kan være et greit valg så lenge det lar seg kombinere med de andre forpliktelsene man har, men vil ofte være vanskelig å kombinere med et normalt familieliv.

 

Aktive og passive inntektskilder

Det er viktig å skille på aktive og passive inntektskilder. Aktive inntektskilder krever mye av din tid, mens passive inntektskilder krever lite eller ingenting av din tid. Eksempler på aktive inntektskilder kan være din vanlige lønnsinntekt, overtid og en ekstrajobb. Eksempler på passive inntektskilder kan være renter fra et bankinnskudd, leieinntekter fra en utleiebolig (som krever lite av din tid til vedlikehold og lignende) og verdiøkning på og utbytte fra en aksjeportefølje.

Passive inntektskilder er opplagt mye bedre enn aktive, rett og slett fordi du «tjener penger mens du sover». Som vi har vært inne på tidligere, er gjerne frihet det man vektlegger mest når man ønsker å bli økonomisk uavhengig, og passive inntektskilder passer veldig godt inn i idealet om et fritt liv. Passive inntekter vil du motta om du er våken eller sover, om du er i Norge eller i Peru eller om du leser en investeringsbok, jogger på stranden, bygger en miniatyrutgave av Taj Mahal av tannpirkere eller spiller ukulele.

Selv om aktive og passive inntektskilder er veldig ulike, så er det også en viktig sammenheng mellom dem. Den enkleste måten å begynne å skaffe seg passive inntekter på, er nemlig å omdanne aktive inntekter til passive inntekter. Her er et veldig enkelt eksempel:

  1. Du får en utbetaling fra en ekstrajobb på kr 10.000 (etter skatt).
  2. Du investerer disse kr 10.000 i et selskap som utbetaler utbytte, for eksempel Orkla, Equinor, DNB eller Telenor.
  3. Du har nå skaffet deg en passiv inntektskilde. Hvis utbyttet over tid er på 3 % og aksjekursen holder seg stabil, vil du hvert år ha en passiv inntekt på kr 300. Det eneste du trenger å gjøre for å opprettholde denne inntekten, er å følge litt med på at selskapet fortsetter å utbetale utbytte, og at det ikke havner i alvorlige problemer, slik at du bør selge aksjen. Hvis aksjen stiger i verdi mens du eier den, er også dette å betrakte som en passiv inntekt.

Din evne til å skaffe deg passive inntektskilder vil altså i stor grad avhenge av din evne til å oppnå en høy aktiv inntekt og din evne til å ha en vedvarende høy sparerate. Å bli økonomisk uavhengig handler i bunn og grunn om å skaffe seg tre typer kompetanse – hvordan man tjener mer, bruker mindre og investerer differansen – og de tre typene kompetanse, og de resultatene de fører til, er ikke uavhengige av hverandre.

 

Noen tips på veien mot flere inntektskilder

  • Se først på om du kan gjøre noen grep for å øke den inntekten du får for din vanlige jobb.
  • Bestem deg deretter for hvor mange timer utover dette du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Bruker du totalt 40 timer på din vanlige jobb hver uke, men har tid og mulighet til å jobbe 50 timer, har du altså 10 timer ekstra å spille på. Her er det viktig å ta hensyn til hvilken livssituasjon og livsfase man er i. En enslig person som bor i en lettstelt leilighet vil for eksempel ofte ha mulighet til å jobbe langt mer enn en person med tre små barn, enebolig, bil og hund. Det er likevel viktig å ikke bruke egen livssituasjon som en sovepute her. Offerhatter bør du for all del unngå å ta på deg når målet er økonomisk uavhengighet. Har du mange forpliktelser, må du prioritere knallhardt hva du velger å bruke tid på.
  • Bruk litt tid på å tenke igjennom hvordan du kan få mest mulig igjen for de timene du er villig til å jobbe ekstra hver uke. Her vil svaret variere veldig fra person til person. Noen har mulighet til å jobbe overtid, og ofte får man ekstra godt betalt for slike timer. Andre har en type jobb der det ikke er mulig å få betalt for mer enn normal arbeidsuke, og da må man se etter en eller flere andre aktive inntektskilder.
  • Hvis du allerede har en høy sparerate, er det en opplagt stor fordel med å skaffe seg ytterligere inntekter – de kan investeres i sin helhet. Vær på vakt mot «livsstilsinflasjon», altså det at kostnadene nærmest automatisk øker når inntektene øker.
  • Når du begynner å skaffe seg passive inntektskilder, sørg for at avkastningen/inntektene blir reinvestert, slik at de passive inntektene øker over tid. I denne sammenheng er det viktig å tenke på at passive inntektskilder etablert tidlig i livet har en større verdi enn de du etablerer senere i livet. Hvis du er ung og ikke har så mange forpliktelser ennå, utnytt denne fasen av livet til å jobbe mye og «sett pengene i arbeid». De aller fleste som har klart å bli økonomisk uavhengige har hatt perioder i livet der de har jobbet mye mer enn det de fleste andre gjør. Jeg ser ikke noe galt i å gjøre det, så lenge man er bevisst på at det kun skal være i en tidsavgrenset periode, slik at man ikke blir fanget på «the hedonic treadmill» resten av livet.

 

Ressurser

  • Boken Multiple streams of income av Robert Allan begynner å bli noen år gammel, men inneholder mange gode råd om det å skaffe seg flere inntektskilder.
  • I innlegget Hvordan tjene penger ved siden av fulltidsjobb på Finansnerden får du hele 43 tips om mulige nye inntektskilder.

Kommentarer (4)

2018 – status etter mai

Mai ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26.000 og jeg hadde kr 1.200 i inntekter utover de jeg får fra min arbeidsgiver. Min netto finansformue økte med kr 80.190 i verdi til totalt kr 2.916.843. Fondsandelene mine bidro til vekst, mens kryptovalutaene mine falt noe i verdi. Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (8)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.