2015 – Status mai

Status for mai:

  • Sparing/investering: kr 20.000
  • Brutto inntekt: kr 66.200
  • Lest følgende aksjebøker:
  1. Trend following – Michael Covel
  2. The battle for investment success – Gerald Loeb
  3. All about market timing – Leslie Masonson
  4. All about stock market strategies – David Brown og Kassandra Bentley
  • Prosent av ultimat mål oppnådd: 40 %
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

Mai ble en god måned. Jeg investerte det jeg skal investere hver måned, jeg hadde en relativt høy inntekt og jeg fikk lest hele fire aksjebøker (jeg har brukt ganske mange morgentimer i sofaen med en aksjebok i hendene). Karakter på egen innsats settes derfor til 1. :-)

Min netto finansformue økte med ca. kr 62.000 i mai. Kr 20.000 av dette var nye investerte midler, mens resten var verdistigning på porteføljen min. Selv om det bare blir en litt tullete lek med tall, så har jeg sett på hvor jeg vil ende hvis dette blir den gjennomsnittlige verdiøkningen i månedene fram mot 31.12.2018:

  • Per mai er min netto finansformue på kr 1.593.000.
  • Fram mot 31.12.2018 er det 43 måneder.
  • Dersom min netto finansformue hver måned øker med kr 62.000, vil den per 31.12.2018 være på kr 4.259.000 (altså mer enn målet på kr 4.000.000).

Som nevnt var dette bare en litt tullete lek med tall. Jeg kan ikke forvente så god vekst i aksjeporteføljen min i gjennomsnitt hver måned. Samtidig vil rentes rente-effekten gjøre at den månedlige verdistigningen vil øke litt måned for måned (alt annet likt), så det går litt begge veier. Uansett – tallene så langt er gode og viser at det ikke bør være helt urealistisk at jeg når målet mitt. :-)

Kommentarer (2)

Målskolen – 4. Del opp målet i flere delmål

Etter at du har definert målet ditt på en god måte og kommet fram til en rekke gode grunner for at du ønsker å nå akkurat dette målet, er det neste du må gjøre å dele opp målet i flere delmål. Hvorfor er så dette så viktig? Store, langsiktige mål kan være overveldende å arbeide mot. Du kan gjøre alt riktig i noen uker eller måneder, men dersom du ikke ser at du nærmer deg målet i noen særlig grad, kan du raskt miste motivasjonen. Deler du imidlertid opp det store målet ditt i flere delmål, vil hver uke og hver måned med framgang utgjøre en større andel av det delmålet du arbeidet mot akkurat nå, og det å se og føle at det går framover, er svært viktig.

Hvordan skal man så dele opp målene sine? Dette er det ikke noe gitt svar på, fordi det avhenger av hva slags mål det er snakk om. Noen ganger er det snakk om en lineær vei fram mot målet, mens andre ganger er det ikke det:

  • Lineær framgang. Hvis målet er at du skal lese 100 økonomibøker i løpet av de neste fem årene, kan det være greie årlige delmål at du skal lese 20 bøker hvert år.
  • Mest-på-slutten framgang. Hvis målet er at du skal akkumulere opp en gitt sum penger i løpet av de neste fem årene, vil det å dele målet på fem og si at du skal akkumulere opp en femtedel hvert år sannsynligvis ikke være den beste framgangsmåten. Ofte vil rentes rente-effekten og det at lønnen gjerne øker litt hvert år gjøre at det er mer realistisk at man klarer å akkumulere mer det siste året enn det første året. Et slikt mål for eksempel deles opp slik: 10 % av målet første år, 15 % av målet andre år, 20 % av målet tredje år, 25 % av målet fjerde år og 30 % av målet femte år.
  • Mest-i-starten framgang. Enkelte mål er av den typen at man lett får framgang i starten, men at videre framgang vil kreve mer og mer innsats. Et eksempel kan her være en person som ønsker å gå fra «tjukkas» til «superfit». Å gå fra «tjukkas» til «litt-mindre tjukkas» vil ikke nødvendigvis kreve så mye. Å spise litt mindre og røre seg litt mer hver dag kan være nok. Å gå fra «litt-mindre tjukkas» til «normalvektig» vil kreve litt mer. Da må man være mer påpasselig med hva man spiser, hvor ofte man spiser og hvor mye man spiser, og man må begynne å trene med høyere intensitet. Siste fase er å gå fra «normalvektig» til «superfit», og dette vil kreve at man trener knallhard intervalltrening og vekttrening, og at man er veldig påpasselig med den maten man spiser. Alle som har prøvd å «deffe», vet at det å få bort de siste to-tre kiloene for å få fram magemusklene kan være svært utfordrende.
  • Når det gjelder store, langsiktige mål, er det ikke alltid helt enkelt å dele opp hele målet i konkrete delmål. Man har rett og slett ikke full oversikt over de stegene man må ta for å nå målet. Det man gjør i slike tilfeller, er å definere et overkommelig første delmål. Dette vil i de fleste tilfeller være enkelt. Når man når dette delmålet, vet man sannsynligvis litt mer om veien mot det store målet, og da kan man sette seg et nytt andre delmål. Slik fortsetter man helt til man har nådd det store målet.

Når man har kommet fram til gode delmål, er det viktig at man ikke tenker for mye på det store målet, men at man i det daglige fokuserer på det delmålet man arbeider mot. Å nå dette delmålet bør være det man bruker tid og energi på. Man kan godt tenke litt på det store målet til tider hvis dette virker motiverende, men det er gjennom praktiske handlinger og små steg i riktig retning over lang tid at man kan klare å nå de store målene.

Mitt eget store mål er at min netto finansformue skal være kr 4.000.000 innen 31.12.2018. Jeg har ikke definert hvor mange prosent av målet jeg skal nå hvert år, rett og slett fordi dette er et mål av typen «veien blir til mens man går». Men jeg har definert et delmål for inneværende år, og det er dette målet jeg fokuserer på i det daglige. Klarer jeg å nå dette målet, vil jeg sette meg litt mer ambisiøse mål neste år, og enda litt mer ambisiøse mål året etter der og så videre. Klarer jeg dette, vil jeg ha gode muligheter for å nå målet mitt.

Kommentarer (2)

Målskolen – 3. Finn gode grunner til at du vil nå akkurat dette målet

I forrige innlegg skrev jeg om viktigheten av å definere målet ditt på en god måte. Når du har dette på plass, kan det være lurt å lage en liste over alle de gode grunnene du har for at du ønsker å nå akkurat dette målet. Hvorfor er så dette så viktig? Skal du nå et stort og langsiktig mål, blir sannsynligvis en av dine største utfordringer å klare å holde ut lenge nok til at du faktisk når målet ditt. I perioder vil du bli drittlei av å stå på og motivasjonen din vil også sannsynligvis svinge kraftig. Når du havner i slike kjedelige perioder, er det svært viktig at du ikke begynner å gjøre ting som ødelegger de resultatene du allerede har oppnådd, slik at du må begynne på «scratch» igjen når motivasjonen og tiltakslysten snur. Og en av de beste metodene å forebygge slik ødeleggende adferd på, er å stadig minne deg selv på alle de gode grunnene du har til at du ønsker å nå det målet du har satt deg. Videre mener jeg det er svært viktig at du skriver ned alle disse grunnene. Når motivasjonen og tiltakslysten daler, er ikke alltid hukommelsen på topp, så da er det veldig praktisk å kunne trekke fram et ark der alle de gode grunnene er ramset opp.

Ikke hopp over dette. Hvis du akkurat er ferdig med å definere målet ditt, er ofte motivasjonen på topp, og du tror kanskje at slik vil det alltid være. Men tro meg, i praksis er det nesten aldri slik, og det å ødelegge flere måneders framgang kan være svært demotiverende og nok til at du gir opp hele greia. Å investere en time eller to på akkurat dette kan derfor være meget vel investert tid.

Hvordan står det så til med mine egne grunner for hvorfor jeg ønsker å nå mitt ultimate mål om å slutte å arbeide 31.12.2018? Jeg mener jeg har dette på plass. Hovedmotivasjonen for at jeg ønsker å nå dette målet er den økte friheten det vil medføre at jeg ikke lenger er avhengig av å bruke mellom 40 og 50 timer i uken på jobb (inkludert reisetid til og fra jobb), og jeg har i et tidligere innlegg ramset opp en del ting som jeg ønsker å bruke mer tid på:

  • Musikk
  • Trening
  • Reising
  • Lesing
  • En dupp midt på dagen :-)
  • Trading og investering
  • Matlaging
  • Roligere morgener og ettermiddager

Det er veldig viktig at de gode grunnene du kommer fram til er dine egne, og ikke grunner som andre mener du bør ha. De tingene jeg nevner ovenfor er ting som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ønsker å bruke mer tid på. Andre kan kanskje syns at dette er små filleting som ikke betyr så mye, men for meg virker disse motiverende, og det er det eneste som teller.

Kommentarer

2015 – Status april

Status for april:

  • Sparing/investering: kr 20.000
  • Brutto inntekt: kr 58.200
  • Lest følgende aksjebøker:
  1. How to make money in stocks – William O’Neil
  2. Trade your way to financial freedom – Van Tharp
  3. 24 essential lessons for investment success – William O’Neil
  • Prosent av ultimat mål oppnådd: 38 %
  • Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

April ble en god måned på alle måter, så jeg gir meg selv karakter 1 for egen innsats. :-)

Som dere ser, har jeg nå begynt å oppgi hvor mange prosent av mitt ultimate mål jeg har oppnådd. Mitt ultimate mål er en netto finansformue på kr 4.000.000. Per april er den på kr 1.531.000, så 38 % av målet mitt er oppnådd. Jeg vil understreke at dette er netto finansformue. Hus, bil og alt annet jeg eier utenom finansielle eiendeler kommer i tillegg, så tar man med alt er min netto formue langt høyere. Regner jeg halvparten av salgsverdien av huset, bilen osv. (den andre halvparen eier kona), så ligger sannsynligvis min totale nettoformue på et sted mellom kr 4.000.000 og 5.000.000.

For øvrig ser jeg nå hvor mye min netto finansformue påvirkes av utviklingen på børsen. For noen uker siden hadde jeg nådd 42 % av målet mitt, mens etter nedgangen på verdens børser de siste dagene har jeg nå kun oppnådd 38 %. Men slik vil det være, og det er jeg forberedt på.

Kommentarer (3)

Målskolen – 2. Definer målet

Det første man må gjøre når man skal sette seg et mål, er å definere målet på en god måte. Vi mennesker er på mange måter ganske like – de fleste av oss ønsker å bli lykkelige, rike og veltrente. 😀 Men setter du deg som mål å bli lykkelig, rik og veltrent, vil du høyst sannsynlig ikke nå målet ditt. Et slikt mål er alt for dårlig definert og derfor veldig vanskelig å nå.

Mange har nok hørt om akronymet SMART i forbindelse med mål. Gode mål skal være:

  • Spesifikke. «Jeg skal bli rik» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2015 skal jeg ha en netto finansformue på kr 1.000.000″ er et bedre mål.
  • Målbare. «Innen 31.07.2015 skal jeg ha god kondisjon» er et dårlig mål. «Innen 31.07.2015 skal jeg springe 3.000-meteren på under 12 minutter» er et bedre mål.
  • Ambisiøse. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 3 % høyere enn den jeg hadde i 2015″ vil i de fleste tilfeller være et dårlig mål. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 10 % høyere enn den jeg hadde i 2015″ vil ofte være et bedre mål.
  • Realistiske. «I 2016 skal jeg bli milliardær» er for de fleste av oss et dårlig mål. «I 2016 skal jeg opparbeide meg en netto finansformue på kr 1.000.000″ vil for de fleste av oss være mer realistisk.
  • Tidsbestemte. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000″ er et dårlig mål. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2020″ er et bedre mål.

Bruk akronymet SMART når du setter deg mål. Dette er et utmerket verktøy for å sikre at målene dine blir godt definerte.

Hvordan klarer så mitt eget store mål seg i en SMART-test? Målet mitt er «å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018″. La oss se på om dette er et godt mål:

  • Er målet spesifikt? Ja, det vil jeg si at det er.
  • Er målet målbart? Ja, jeg vil lett kunne si når jeg har nådd målet.
  • Er målet ambisiøst? Dette kommer sannsynligvis an på øyet som ser, men selv anser jeg dette målet som ambisiøst.
  • Er målet realistisk? Dette kommer sannsynligvis også an på øyet som ser, men jeg har vurdert det til å være realistisk.
  • Er målet tidsbestemt? Ja, det er det.

En viktig avveining man må gjøre når man setter seg mål, er om man skal «runde opp» for å gjøre målet mest mulig ambisiøst, eller om man skal «runde ned» for å gjøre det mest mulig realistisk. Dette kan være en veldig vanskelig avveining. På den ene siden bør man jo sette seg ambisiøse mål, for det er gjerne slike mål som virker mest motiverende. På den andre siden er det også viktig at man faktisk kan klare å nå de målene man setter seg. Når jeg setter meg mål, har jeg alltid i bakhodet påstanden om at «de fleste overvurderer hvor mye de kan oppnå på ett års sikt, men undervurderer hvor mye de kan oppnå på fem års sikt». Årsmål runder jeg altså ned litt for at jeg med relativt stor sikkerhet skal klare å nå dem, mens mine mer langsiktige mål er mer ambisiøse. Når det gjelder mitt konkrete mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, er det i overkant av tre og et halvt år til dette målet skal være nådd. Jeg har derfor rundet opp dette målet. Jeg anser dette målet som relativt ambisiøst, men ikke helt urealistisk.

Kommentarer

Målskolen – 1. Introduksjon

Jeg har flere ganger skrevet om mål på denne bloggen. Det å lære seg å sette gode mål, og deretter følge opp med gode strategier og planer, anser jeg som noe av det aller viktigste ambisiøse mennesker må lære seg.

Jeg har i mange år satt meg mål, og jeg har klart å nå mange av dem. Nå har jeg imidlertid satt meg et heftigere mål enn jeg noen gang har gjort tidligere, nemlig å akkumulere så mye penger at jeg kan slutte å arbeide 31.12.2018. Skal jeg klare dette, må jeg virkelig stå på og vise at jeg evner å bruke teorien til å skape faktiske resultater. For å hjelpe meg selv med dette (og for å formidle dette viktige temaet til andre), skal jeg i månedene framover skrive en rekke innlegg i en serie som jeg har kalt for Målskolen. Her vil jeg gå mye grundigere til verks enn jeg tidligere har gjort når jeg har skrevet om mål, og jeg vil både drøfte teori og hvordan jeg helt konkret skal anvende teorien på min vei mot mitt heftige mål.

Målskolen vil i alt bestå av 14 innlegg:

  1. Innledning.
  2. Definer målet.
  3. Finn gode grunner til at du vil nå akkurat dette målet.
  4. Del opp målet i flere delmål.
  5. Sett opp en «jeg er villig til å ofre»-liste.
  6. Visualiser målet.
  7. Lag en framdriftsplan.
  8. Følg framgangen.
  9. Forvent indre motstand.
  10. Forvent ytre motstand.
  11. Fokuser på det du kan påvirke.
  12. Begynn allerede i dag.
  13. Anbefalte ressurser.
  14. Avslutning.

Jeg håper du vil følge Målskolen og at du vil få noen gode tips til hvordan du skal nå dine egne mål. :-)

Kommentarer (8)

Hvordan jeg skal nå målet mitt

Som jeg har skrevet om mange ganger de siste ukene, har jeg satt meg som mål å akkumulere så mye penger innen 31.12.2018 at jeg kan si opp jobben. Dette vil opplagt ikke skje av seg selv, så skal jeg klare å nå dette målet, må jeg ha en god strategi.

Hovedstrategien min for å nå dette målet er som tidligere nevnt at jeg skal spare minst kr 20.000 hver måned. Dette er jeg allerede i gang med, så her er det snakk om å videreføre en etablert vane. I utgangspunktet kan kanskje dette høres enkelt ut, men det er det ikke nødvendigvis. Kr 20.000 utgjør halvparten av det jeg får utbetalt hver måned, så denne vanen medfører at jeg må klare meg på de øvrige kr 20.000. I den livssituasjonen jeg befinner meg i er dette krevende, men ikke umulig.

Det å følge hovedstrategien min har høyeste prioritet og er og blir det viktigste. For å klare å følge den derimot, har jeg definert en del føringer og retningslinjer for egne inntekter og kostnader for årene fram mot 31.12.2018:

  • Jeg skal ha andre inntekter enn min faste lønn. Dette kan for eksempel være overtidsbetaling, styrehonorarer eller inntekter fra denne bloggen.
  • Jeg skal ikke kjøpe bøker, musikk eller filmer til meg selv. Dette gjelder både fysiske og elektroniske produkter.
  • Jeg skal ikke kjøpe aviser. Dette gjelder både papirutgaver og elektroniske utgaver.
  • Jeg skal ønske meg klær til bursdager og til jul. På denne måten skal jeg minimere det jeg trenger å bruke av egne penger på klær.
  • Jeg skal samle mine ærend, slik at jeg ikke bruker bilen unødig. Et mer ekstremt virkemiddel ville selvsagt vært å selge bilen, men med unger og hus ville dette fått for store praktiske negative konsekvenser.
  • Jeg skal låne bøker på biblioteket. Jeg liker å lese bøker og anser dette som en billig og god fritidssyssel.
  • Jeg skal ta bussen til og fra jobb.
  • Jeg skal ikke være gjerrig når det gjelder innkjøp til ungene, men heller ikke på noen måte skjemme dem bort og bruke ekstra penger på dem som et substitutt for at jeg ikke skal bruke noe særlig penger på meg selv.
  • Jeg skal stadig være på utkikk etter nye måter å tjene ekstra penger på.
  • Jeg skal stadig være på utkikk etter nye måter å spare penger på.
  • Jeg skal ikke utvikle noen nye snobbete eller fisefine vaner. Jeg er og skal være en jordnær fyr.
  • Jeg skal ha et lavt alkoholinntak og ikke bruke noen former for tobakk (eller narkotika for den saks skyld).
  • Jeg skal bli mindre og mindre materalistisk. Jeg skal ikke la ting «eie» meg. Hvis huset brenner helt ned en dag vi er ute, så skal jeg ikke være så følelsesmessig knyttet til noen av tingene mine at jeg blir oppriktig lei meg. Det er bare ting! For å få til dette i praksis må jeg blant annet skanne inn noen gamle bilder og lagre dem i «skyen», men det lar seg gjøre.
  • Jeg skal ikke begrunne innkjøp med «fordi jeg fortjener det». Min erfaring er at innkjøp med denne begrunnelsen ofte er både dyre og unødvendige. Jeg skal heller fokusere på at jeg «fortjener» å nå målet mitt.
  • Jeg skal ikke la meg friste inn i «oppussingsfella».
  • Jeg skal ikke la meg friste inn i «lettvint hverdag»-fella. Det er en tendens i tiden at vi oftere og oftere kjøper hjelp til daglige gjøremål, og aksepten for å gjøre det ser ut til å øke. Flere og flere får middagsingrediensene (eller ferdige måltider) levert på døra, har vaskehjelp til å huset, får andre til å skifte dekk og oppbevare dekkene sine og leier inn folk når huset skal males. Jeg skal i all hovedsak gjøre slike oppgaver selv fram mot 31.12.2018.
  • Jeg skal ikke kjøpe noen luksusartikler. Jeg er ikke noe luksusdyr, så dette skal nok gå greit, men av og til tar jeg meg selv i å få lyst på en svindyr ny klokke eller lignende.
  • Jeg skal minne meg selv på at et godt liv slett ikke er et liv der man bruker tiden sin på å streve etter mer og mer ting. Dette tror jeg helt og holdent på, men det er selvsagt et massivt kommersielt press som påstår at lykken er et høyt pengeforbruk. Dette presset må jeg kjempe imot.
  • Jeg skal ikke handle mat eller kosttilskudd på helsekostbutikker. På dette området er det delte meninger, men jeg tror at et sunt og variert kosthold er det beste for kroppen. Kosttilskudd og lignende er dyrt og i de fleste tilfeller unødvendig.
  • Jeg skal ta med matpakke på jobb. Flere og flere på min arbeidsplass kjøper seg mat i kantina, men det billigste er og blir å ta med egen matpakke.

Kommentarer (11)

Fire faser og realisering av fondsandeler

Mitt litt hårete mål er at jeg skal kunne slutte å arbeide 31.12.2018. Jeg har tenkt en del på hvordan jeg skal gå fram for å klare dette, og har kommet fram til at det grovt sett er fire faser jeg må igjennom:

  • Fase 1: I første fase skal jeg investere i fond. Det er denne fasen jeg befinner meg i nå, og etter planen er jeg ferdig med denne fasen i juli i år.
  • Fase 2: I andre fase skal jeg betale ned på boliglånet mitt, mens fondsandelene står «til heving».
  • Fase 3: I tredje fase skal jeg fortsette å betale ned på boliglånet, samtidig som jeg begynner å realisere fondsandeler.
  • Fase 4: I fjerde fase bygger jeg opp mine tre nye kontoer (konto for fem års levekostnader, tradingkonto og bufferkonto) ved hjelp av månedlig sparing og realisering av fondsandeler. Denne fasen vil være ferdig når jeg har nådd målet mitt.

En viktig avgjørelse litt fram i tid blir beslutningen om når jeg skal begynne å realisere fondsandeler. Forventet avkastning er jo høyere i fond enn på en bankkonto og ved nedbetaling av boliglån, så dette tilsier at jeg bør vente lengst mulig med å realisere fondsandeler. Samtidig er det slik at aksjemarkedet kan svinge voldsomt. Dette gjør at det kan være fornuftig å selge seg ut over en viss periode, og i hvert fall at jeg selger noe hvis det blir perioder fram mot 31.12.2018 der det blir sterk verdistigning i aksjemarkedet. I den jobben jeg har nå er det tre måneders oppsigelsestid. Det ville jo vært fryktelig synd om jeg er fullinvestert når jeg sier opp jobben, og at det blir et krakk i perioden mellom jeg sier opp og slutter. En foreløpig realiseringsplan er derfor som følger:

  • Fram til mai 2017 skal fondsandelene få stå i fred (om lag to år til). Jeg skal deretter realisere mine fondsandeler fram mot desember 2018.
  • Hvis det imidlertid blir en sterk vekst i aksjemarkedet kommende to år, slik at jeg i denne perioden på et tidspunkt har akkumulert mer enn 80 % av målet mitt, skal jeg realisere en god del fondsandeler for å sikre meg.

Hva mener dere om en slik plan?

Kommentarer (6)

Utvidet månedlig status

I april i år er det 45 måneder til jeg skal ha nådd målet mitt om å kunne si opp jobben. Før jeg tør å slutte å arbeide skal jeg ha bygd opp følgende kontoer:

  • Konto for fem års levekostnader: kr 1.800.000
  • Tradingkonto: kr 1.800.000
  • Bufferkonto: kr 400.000
  • Ingen gjeld

Med andre ord kan jeg si opp jobben når jeg har en netto finansformue på kr 4.000.000.

For å legge ekstra press på meg selv, har jeg bestemt at jeg fra og med statusoppdateringen for april i år skal oppgi hvor mange prosent av målet jeg så langt har akkumulert. Jeg har tenkt litt på hva jeg skal ta med når jeg hver måned summerer min netto finansformue, og har kommet fram til at følgende blir mest korrekt:

  • Fondsportefølje. Her inkluderer jeg investert beløp + 73 % av urealisert gevinst. Når jeg etter hvert begynner å selge andeler, må jeg betale 27 % skatt av opparbeidet gevinst, så det er derfor jeg kun tar med 73 % av den urealiserte gevinsten.
  • Bufferkonto. Inkluderes i sin helhet.
  • Boliglån: Trekkes ifra i sin helhet.

I tillegg til disse midlene har jeg også litt stående på noen andre kontoer. Dette være seg ubrukte midler på lønnskontoen, ikke overført cash-back fra kredittkortene mine osv. Dette er imidlertid snakk om så små beløp at jeg velger å ikke ta hensyn til dem. Jeg har ikke noe annen gjeld enn boliglånet.

I og med at en stor andel av min netto finansformue er plassert i aksjefond, vil nok prosenten svinge en god del fra måned til måned. Dette er jeg forberedt på. Veien fram mot målet mitt kommer derfor absolutt ikke til å bli en jevn oppoverbakke der jeg kommer litt nærmere måned for måned. Det blir nok heller en svingete vei med mange opp- og nedoverbakker. Så får vi se om sjåføren klarer å holde seg edru på turen. 😀

Kommentarer (2)

The future is going to be expensive

Helt tilfeldig kom jeg forleden dag over en kommentar skrevet av David Bach (forfatter av boken The automatic millionaire, som var pensumbok i Millionærskolen) på Facebook. Han skrev blant annet at «The future is going to be expensive». Om han får rett eller ikke vil tiden vise, men denne setningen fikk meg til å tenke på det at jeg har planlagt å slutte å arbeide 31.12.2018, og hvor store summer jeg skal kreve at jeg skal ha akkumulert innen denne datoen for at jeg virkelig skal tørre å si opp jobben.

Opprinnelig var planen min slik:

  • Konto for fem års levekostnader: kr 1.800.000
  • Tradingkonto: kr 1.500.000
  • Bufferkonto: kr 200.000
  • Ingen gjeld

Etter å ha tenkt meg om en god stund, fått mange gode kommentarer fra dere lesere av bloggen min og etter å ha lest «advarselen» fra David Bach, har jeg kommet fram til følgende reviderte plan:

  • Konto for fem års levekostnader: kr 1.800.000
  • Tradingkonto: kr 1.800.000
  • Bufferkonto: kr 400.000
  • Ingen gjeld

Totalt sett innebærer dette at jeg må akkumulere kr 500.000 mer enn opprinnelig tenkt før jeg skal si opp jobben. Dette er ganske mye penger, men samtidig er den oppdaterte planen en plan som jeg føler meg mye mer komfortabel med. Dersom David Bach får rett i at framtiden blir dyr, vil den reviderte planen være mye bedre enn den opprinnelige.

Hvordan vurderer jeg så sannsynligheten for at jeg fortsatt vil kunne klare å slutte å arbeide 31.12.2018? Tja, å akkumulere kr 500.000 ekstra innen denne datoen vil opplagt være krevende, men ikke helt umulig. Det er imidlertid veldig avhengig av hvilken avkastning aksjemarkedet vil gi de neste to-tre årene (det er over tre år til jeg skal nå målet mitt, men jeg skal gradvis realisere fondsandeler i en periode før dette). Ser man på den historiske avkastningen i aksjemarkedet, har denne vært på i underkant av 10 % over lengre perioder. I treårsperioder derimot, har avkastningen vært høyst variabel, så det er ikke særlig sannsynlig at jeg vil oppnå den gjennomsnittlige langsiktige avkastningen i denne perioden. Den årlige gjennomsnittsavkastningen for neste treårsperiode kan like gjerne bli 3 %, 5 %, 15 % eller 20 % som 10 %, og dette vil i stor grad påvirke når jeg kan slutte å arbeide.

Foruten avkastningen i aksjemarkedet, er det selvsagt også mye opp til meg selv om jeg klarer å nå målet mitt innen denne datoen eller ikke. Dersom jeg for eksempel enkelte måneder klarer å spare en god del mer enn de kr 20.000 som jeg skal spare hver måned, blir det lettere å nå målet.

Jeg er fortsatt 100 % innstilt på å nå dette målet, men ser at det muligens vil ta litt lenger tid enn opprinnelig tenkt. Skjer dette, er det selvsagt litt kjipt, men ikke noen stor krise. Det vil være lettere for meg å fortsette i min nåværende jobb noen måneder inn i 2019, enn det vil være å ta en ny fulltidsjobb etter noen år dersom jeg blir blakk.

Kommentarer (9)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »