Tidsstyringsskolen – Fokus

Den legendariske treneren John Wooden sa «Never mistake activity with achievement». På en måte kan det være behagelig å farte travelt rundt dagen lang. Man slipper å tenke, tiden går og man innbiller seg kanskje at siden man gjør mye, så får man utrettet mye. Men du lurer deg selv hvis du gjør dette. Å være kritisk til hva man faktisk bruker tiden sin på er særdeles viktig dersom målet er å utrette mye eller skape noe av betydning. Richard Koch kaller det «The 80/20 principle», Gary Keller «The one thing» og Stephen Covey «First things first». Dette er alle variasjoner over samme tema.

Jeg tror mange undervurderer hvor viktig det er å gjøre de riktige tingene. De fleste vil nok si seg enig i at noen ting betyr litt mer enn andre, men i mange sammenhenger er det heller slik at en eller noen få ting betyr mye, mye, mye, mye mer enn andre. Klarer man å identifisere denne ene tingen, og velger å bruke tid på den, så kan man i mange tilfeller mangedoble produktiviteten sin på kort tid.

Dette er både en måte å tenke på og et utgangspunkt for hvordan man bør legge opp dagen sin. Men selv om dette prinsippet er utrolig potent, så er det få av oss som bruker det i utstrakt grad i praksis. Hvorfor er det slik? Årsaken til dette er nok at den ene tingen som betyr aller mest som regel ikke er den morsomste eller den mest behagelige tingen. Ofte befinner denne ene tingen seg utenfor komfortsonen din, så det vil kreve guts og innsats fra deg å bruke tid på den. Her er to eksempler fra mitt eget liv:

  • Jeg har lenge hatt et mål om å bli økonomisk uavhengig. Selv om dette har vært et klart mål for meg i mange år, så har jeg ikke alltid brukt tiden min på noen særlig god måte for å nå dette målet. Jeg brukte for eksempel mange år på å lese ukritisk et stort antall bøker, og jeg tror ubevisst at jeg lette etter en eller annen hemmelighet som skulle vise meg den enkle veien til rikdom. Dette i kombinasjon med at jeg var for opptatt av status og materielle goder, gjorde at jeg sparte en veldig liten andel av inntekten min. For et par-tre år siden bestemte jeg meg imidlertid for at den ene og viktigste tingen jeg kunne gjøre for å oppnå økonomisk uavhengighet, var å spare og investere minst halvparten av lønna mi hver måned. Var dette en enkel ting å gjøre? No way, dette var i utgangspunktet langt utenfor komfortsonen min og jeg måtte kutte skikkelig på mange kostnadsposter for å få til dette i praksis. Men dette var min viktigste ting, og jeg var svært bestemt på at jeg skulle klare det. Etter at jeg klarte å implementere denne regelen, begynte formuen min å vokse i et langt raskere tempo enn det den hadde gjort tidligere.
  • For en tid tilbake bestemte jeg meg for å forbedre tiden min på 3.000-meteren. Hvis du noen gang har presset deg gjennom en knallhard 3.000-meter, vet du at det er en ubehagelig opplevelse. Det syns jeg også, så derfor prøvde jeg å unngå det å faktisk løpe 3.000-meteren når jeg skulle forbedre tiden min. Jeg prøvde korte intervaller, styrketrening av beina, roing og mye annet rart, men tiden min på 3.000-meteren ble ikke stort bedre av det. Jeg innså da at jeg holdt på med et tulleopplegg og lurte meg selv, og bestemte meg for at jeg tre ganger i uka (mandag, onsdag og fredag) faktisk skulle løpe en 3.000-meter, og at jeg skulle presse meg selv relativt hardt. En 3.000-meter handler delvis om oksygenopptak og fysisk form, men også mye om psykisk styrke, så det er svært viktig at man trener opp både kroppen og hodet til faktisk å takle akkurat denne distansen. Var dette en behagelig ting å gjøre? På ingen måte, men det funket veldig bra. I løpet av bare to måneder hadde jeg forbedret tiden min mye.

Dette prinsippet kan brukes på både kort og lang sikt. Spør deg selv stadig:

  • Hva er den ene tingen jeg bør bruke tiden min på i dag for å få utrettet mest mulig på dette området?
  • Hva er den ene tingen jeg bør gjøre på ett års sikt for å nærme meg målet mitt mest mulig?
  • Hva er den ene tingen jeg bør fokusere på på fem års sikt for å sikre at jeg når det langsiktige målet mitt?

Hva som er den ene tingen kan variere over tid, så spørsmålene ovenfor må du stille på nytt og på nytt og på nytt. I eksempelet mitt om 3.000-meteren ovenfor ville jeg for eksempel en gang sannsynligvis komme til et punkt der det ikke lenger ga noen framgang å løpe denne distansen tre ganger per uke. Hvis dette hadde skjedd, måtte jeg ha funnet en ny viktigste ting å fokusere på. Kanskje hadde da den ene tingen vært at jeg skulle trene fire ganger i uka, eller at jeg annenhver trening skulle løpe 3.000 meter og annenhver trening skulle løpe 5.000 meter?

Jeg skal innrømme at en praktisering av dette prinsippet vil kreve mye av deg, og du skal selvsagt ikke befinne deg utenfor komfortsonen din hele dagen. Men det koker ned til hva du egentlig ønsker å få ut av livet. Ønsker du å gå rundt og gjøre ubetydelige småting, eller ønsker du faktisk å utrette noe av betydning?

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Har du det grunnleggende på plass?

Hvis du er et ambisiøst menneske som ønsker å få gjort mye, så er det viktig at du har et høyt energinivå. Det er mange faktorer som påvirker energinivået vårt, men det er svært viktig at man sørger for at man har det grunnleggende på plass, og da tenker jeg spesielt på god og tilstrekkelig mengde søvn, en viss mengde mosjon og et godt kosthold. Nedenfor følger noen enkle tips for hvordan du kan øke energinivået ditt gjennom disse tre områdene:

Søvn

  • Prioriter søvn høyt. Mange som ønsker å få gjort mer, starter med å kutte ned på det antallet timer de sover hver natt. Dette vil i de fleste tilfeller være en dårlig løsning. Hvis du går fra å sove syv timer hver natt til kun å sove fem, vil du selvsagt være våken to timer ekstra, men hvis du ikke får tilstrekkelig med søvn over tid, så vil energinivået ditt falle, du vil få problemer med å konsentrere deg og du vil ikke fungere optimalt. Du vil rett og slett bli mindre produktiv, og ikke mer. Hvor mye søvn den enkelte trenger varierer en god del, men de fleste har behov for mellom seks og åtte timer hvert døgn.
  • Ikke bruk datamaskin, nettbrett eller mobiltelefonen, og ikke se på tv den siste halvtimen før du legger deg. Lyset fra slike skjermer kan ha en uheldig effekt på hvor godt du får sove. Og hvis du våkner midt på natten og sliter med å sovne igjen, er det ingen god ide å ta fram mobiltelefonen.
  • Ha det mest mulig mørkt når du skal sove. Hvor godt du sover påvirkes av mengden lys i rommet du befinner deg i. Best søvn får du hvis det er helt mørkt i rommet.

Mosjon

  • Litt er mye bedre enn ingenting. Du trenger ikke å trene til Birken for å få god effekt av det å mosjonere. Å mosjonere 15-30 minutter hver dag er så uendelig mye bedre enn det å ikke mosjonere i det hele tatt.
  • Finn en aktivitet du liker. Knallhard intervall- og vekttrening er kanskje det optimale hvis du skal komme i kanonform på kort tid, men det viktigste er at du finner en aktivitet du liker.
  • Ikke lur deg selv. Selv om det er viktig å finne en aktivitet som man liker, så er det samtidig viktig å ikke lure seg selv. De aller fleste typene mosjon er bra for helsa, men hvis du ønsker å komme i skikkelig god form, må du velge en treningsform som passer for målsettingen din. Du vil for eksempel aldri få god kondisjon bare av å gå en tur hver dag. Skal du få god kondisjon eller bli sterkere er du nødt til å presse deg litt, og du er da avhengig av treningsformer der du kan ha et høyt intensitetsnivå.

Kosthold

  • Spis variert. Jeg er ingen tilhenger av kostholdsråd som går på at man skal kutte ut ditt og datt, og spise mye mer av andre ting. Kroppen trenger mange ulike næringsstoffer, så det er svært viktig at man spiser variert.
  • Pass på mengden mat og drikke. Å være overvektig har som regel en negativ effekt på energinivået. De fleste kostholdsråd går på hva man bør spise og ikke, men mengden mat og drikke er også svært viktig. Dette må du spesielt passe på hvis du er glad i og spiser energitett mat. Det skal ikke mange skivene hvitost til før kaloriinnholdet blir stort. Du kan imidlertid nesten spise en uendelig mengde isbergsalat uten at det gjør så mye fra eller til.
  • Drikk primært vann. Hvis du sliter med å holde vekten, bør du i størst mulig grad unngå å drikke kalorier. Brus, saft, jus og vin inneholder mange kalorier, men gjør veldig lite for at du skal føle deg mett.

Som alltid når det er snakk om livsstil, er det lett å finne eksempler på mennesker som slett ikke følger rådene, men som likevel får mye gjort. Jeg har selv en bekjent som har en livsstil preget av for mye usunn mat, røyk og alkohol og svært lite mosjon, men han er likevel utrolig dyktig og produktiv i jobben sin. Det er to ting jeg gjerne vil understreke i denne sammenheng. For det første er det slik at slike mennesker sannsynligvis er produktive på tross av, og ikke på grunn av, livsstilen sin. Min bekjent er for eksempel dyktigere i jobben sin enn det jeg er, men jeg er 100 % sikker på at jeg ikke ville ha blitt en bedre arbeidstaker hvis jeg kopierte hans livsstil. Unntaket her er muligens noen kunstnere, forfattere og musikere som rett og slett er avhengige av å være beruset eller litt ute av seg selv for å være på sitt beste. Men her snakker vi om et bittelite mindretall, og dette gjelder så å si aldri for oss som har en mer normal jobb med fast arbeidstid, kollegaer og overordnede. For det andre er det mye som kan fungere godt i en viss periode, men som på sikt likevel straffer seg. Mange kan for eksempel røyke i flere tiår før de får lungekreft.

Hvis du ønsker å forbedre livsstilen din, er det viktig å ikke prøve å gape over for mye på en gang. Ta for deg ett og ett område, etabler nye gode vaner og ta tiden til hjelp. Varige livsstilsendringer kan være krevende å få på plass, men når gevinsten både kan være et høyere energinivå, høyere produktivitet, mer velvære og et lengre liv, er det likevel verdt innsatsen.

Kommentarer (4)

Tidsstyringsskolen – Innledning

Velkommen til Tidsstyringsskolen. Tidsstyringskolen er en serie med innlegg (uvisst akkurat hvor mange ennå), der målet er å se på hvordan vi mennesker kan få til mer av det vi har lyst til å få til ved å bruke tiden vår på en bedre og smartere måte.

La meg helt innledningsvis si at målet mitt med Tidsstyringsskolen ikke er å gjøre deg til supermenneske som klarer å presse utrolige mengder oppgaver og gjøremål inn i kalenderen. Målet er heller at du skal bli klarere i dine mål og prioriteringer, og at du skal bruke tiden din på nettopp de tingene som akkurat du syns er mest verdifulle. Her er noen typiske problemstillinger, som jeg vil tro mange av dere vil kjenne dere igjen i:

  • Du er travelt opptatt hver dag, men du har nesten ikke tid til å gjøre ting som bringer deg nærmere dine langsiktige mål.
  • Du er ofte stresset på grunn av at du har for mye å gjøre. Du går rundt og føler at døgnet har for få timer til alt du må få gjort.
  • Du har en drøm om å lære deg et nytt språk eller lære deg å spille et instrument, men kan ikke fatte og begripe hvordan du skal klare å rydde tid til det.
  • Du føler at det meste av det du gjør er styrt av andre, og at du har minimalt med tid til egne interesser.
  • Du går ofte med en uggen følelse av at årene går, mens du står selv på stedet hvil.

Hvordan du bruker tiden din er av avgjørende betydning for hvor godt du lykkes i livet, hvor stresset du føler deg, hvordan andre oppfatter deg og til syvende og sist hvor fornøyd du er med livet. Det finnes ingen fasit. Dalai Lama framstår for eksempel for meg som et lykkelig og tilfreds menneske med mer ro i sjelen enn de fleste av oss, men personlig har jeg ikke noe ønske om å bruke tiden min akkurat som han. Men selv om det ikke finnes noen fasit, så finnes det flere strategier og teknikker du kan bruke for å bli flinkere til å disponere tiden din, og det er akkurat disse strategiene og teknikkene denne skolen skal handle om.

Tidsstyring er på ingen måte noen eksakt vitenskap, og det er mange ulike meninger og oppfatninger om dette. Den strategien som passer for akkurat deg vil ikke nødvendigvis være den samme strategien som passer for akkurat meg. Alder, temperament, familiesituasjon, jobbsituasjon og så videre er alle faktorer som spiller viktige roller i hva som passer best for den enkelte. Jeg vil skrive om en rekke ulike strategier og teknikker i Tidsstyringsskolen, og jeg vil anbefale at du prøver de ut og finner den eller de som passer deg best. Det flotte er at du ikke trenger så mange ulike strategier eller teknikker for å lykkes. En enkelt teknikk som du tar i bruk på en god måte kan faktisk mangedoble produktiviteten din alene.

Kommentarer (2)

2016 – status desember

Desember ble en veldig god måned. Min netto finansformue økte med kr 112.831, og den er nå på totalt kr 2.085.346. Det er første gang den er på over to millioner kroner.

Grafen nedenfor viser utviklingen i 2016.

status_januar-2017

Kommentarer (19)

Mål og planer for 2017

2016 nærmer seg slutten, så det er på høy tid å begynne å planlegge 2017. Her er litt om mine mål og planer for året som kommer:

  • Jeg skal øke den månedlige sparingen min til kr 25.000. I forhold til det jeg sparer hver måned per i dag, er dette en økning på kr 3.000, så dette vil være en relativt kraftig økning av den månedlige sparingen min. Økningen skal dekkes gjennom:
    • Økt inntekt. Jeg vil ha en høyere inntekt i 2017 enn i 2016.
    • Lavere rentekostnader. Jeg har betalt ned en god del på boliglånet mitt i 2016, så månedlig rentekostnad vil være lavere i 2017 enn i 2016 (gitt at renten ikke øker kraftig). Jeg vurderer også sterkt om jeg en gang i starten av 2017 skal realisere en del fondsandeler (jeg har andeler i noen aktive fond som tidligere var veldig gode fond, men som har levert lavere avkastnig enn indeks de siste årene) og rett og slett betale ned hele boliglånet og bli 100 % gjeldsfri. I og med at vi har et lavt rentenivå for tiden, er kanskje ikke dette det optimale å gjøre økonomisk sett, men jeg liker tanken på å ikke lenger ha gjeld og på å kunne bruke hele den månedlige sparingen min til å kjøpe fondsandeler eller enkeltaksjer.
    • Forventer overskudd etter jula 2016. Selv om jeg i høst har spart kr 22.000 hver måned, så har det hopet seg opp litt penger på konto. I jula i år skal vi reise litt mer enn vanlig, noe som gjør at jeg er litt mer usikker enn vanlig på hvor mye jula vil koste. Jeg har derfor valgt å la pengene som har hopet seg opp bare stå på konto. Jeg regner det imidlertid som mest sannsynlig at en god del av disse pengene fortsatt vil stå på konto etter at jula er ferdig, og da kan disse brukes til å delfinansiere min økte månedlige sparing i 2017.
  • I 2017 skal jeg fordype meg i tidsstyring (time management). Jeg skal abonnere på noen podcaster om dette temaet, lese noen bøker, finne noen gode nettsider og eksperimentere litt med konkrete teknikker. Jeg har lenge vært interessert i tidsstyring, men i 2017 har jeg altså bestemt meg for å heve kompetansen på området med et par hakk. Jeg har også planer om å skrive en «tidsstyringsskole» på denne bloggen i løpet av 2017.
  • For øvrig skal jeg selvsagt lese og skrive om diverse tema innenfor selvutvikling og personlig økonomi. Jeg har blitt ganske glad i å tvitre, så hvis du ikke følger meg på Twitter ennå, finner du meg på @Pengeblogg

Kommentarer (4)

Ikke bare gi. Gi med hodet i år.


Dette er et sponset innlegg.

 

Juletid betyr for mange å en pengegave til veldedighet. De fleste i verden har det ikke like bra som oss, men mange kan få det bedre om vi donerer til de riktige tiltakene. Å skape varig endring, enten det er økt utdannelse, bedre helse eller flere arbeidsmuligheter er ingen enkel oppgave. Noen organisasjoner gjør til og med mer skade enn gagn, selv om de har gode intensjoner. Antallet veldedige organisasjoner er stort, så det er ikke lett å finne de som får aller mest ut av donasjonene vi gir.

Investorer gjør grundige analyser og datainnhenting for å få størst mulig avkastning. Slik bør vi også tenke på donasjonene vi gir. Det er bare en annen type investering som gir avkastning for noen andre. Da er det like viktig at vi gjør et godt forarbeid. Gieffektivt.no er en giverportal hvor man kan donere til noen av verdens mest effektive bistandsorganisasjoner og lære mer om hvordan de skaper en størst mulig positiv forskjell for din investering.

Portalen er drevet av stiftelsen Effekt ledet av et kompetent styre med fagfolk innen økonomi, jus, statistikk, innovasjon og samfunnsliv. Effekt tar ingen mellomlegg for donasjonene, men som har som formål å gjøre det så billig og enkelt som mulig for nordmenn å investere i de beste tiltakene for å bedre livene til verdens aller fattigste.

Å donere via Gieffektivt.no er svært enkelt og betydelig billigere enn å donere direkte til organisasjonene. En donasjon ved bankoverføring til Effekt er gratis. Deretter overfører Effekt alle enkeltdonasjoner samlet til mottakerorganisasjonene hvert kvartal. Da utgjør transaksjonskostnaden en liten fast sum, som er neglisjerbar når man deler det på hver enkelt donor.

Donerer du direkte, med for eksempel PayPal, tar de minst 1,9% i transaksjonsgebyr, i tillegg til stive rater på valuta og mottakerorganisasjonen må prosessere hver enkelt donasjon heller enn å få det samlet i én stor sum. Tid og penger de sparer i administrasjon betyr også mer til formålet.

Organisasjonene du kan støtte gjennom Gieffektivt.no er alle anbefalt av GiveWell.org, en av verdens ledende innen effektevaluering av bistandsorganisasjoner. I fjor påvirket de $110 mill til effektive bistandsorganisasjoner.

GiveWell ble startet opp av to hedge fund tradere som stilte seg det enkle spørsmålet: Hvor bør man gi? De var ikke fornøyde med reklamen som skryter av lav administrasjonsprosent og hvor lite en skolebok i Malawi koster. Verken lav administrasjonsprosent eller skolebøker oppnår noe i seg selv. Det som virkelig betyr noe er heller antall år med god utdanning, eller antall friske leveår vi får av ressursene som brukes. GiveWell-grunnleggerne ville heller bruke kvantitativ analyse og empiriske metoder for å finne de beste investeringsobjektene innen bistand.

Dette er organisasjonene de har anbefalt for 2016:

The Against Malaria Foundation (AMF)

Malaria er fortsatt et stort problem i verden i dag. Rundt en halv million mennesker – for det meste barn – dør hvert år av sykdommen. AMF driver svært effektiv preventivt arbeid gjennom å distribuere impregnerte myggnett som hindrer malariasmitte. De topper GiveWell sin liste på bakgrunn av sin eksepsjonelle effektivitet, gjennomsiktighet og store vekstmuligheter.

Schistosomiasis Control Initiative (SCI)

Sneglefeber er en forferdelig sykdom som kommer av parasitten schistosoma, men som heldigvis kan behandles med en enkelt pille i året. I de fleste områder klarer man å utrydde parasitten helt etter noen år med gjentagende behandling. SCI er så effektive at totalkostnaden er kun 4-17 kr per barn i året. Det bedrer utvikling, øker skolegang og inntektsmuligheter ettersom folk blir friske.

GiveDirectly (GD)

GiveDirectly utfordrer virkelig hva man vanligvis tenker er mulig innen bistand. Modellen deres er å gi penger direkte personer som lever i ekstremt fattigdom. Det viser seg at folk vet hva de trenger for å bedre egne liv. GD er helt unike i sin gjennomsiktighet og grundige effektmåling av programmene de driver. På nettsidene deres kan man tilogmed lese ufiltrerte rapporter der tilfeldig utvalgte mottakere forteller hva de har brukte pengene på.

Deworm the World (DtW)

Hvert år lever 870 millioner barn i områder hvor parasittormer er vanlig. Parasitter fører med seg underernæring, utviklingshemming og alvorlig sykdom som påvirker barns helse, utdanning og produktivitet resten av livet. Heldigvis er parasitter enkelt å behandle med billige medisiner, men svært mange har ikke tilgang på disse. Dette er et alvorlig problem vi har effektive metoder for å fikse, det er finansieringen som mangler.

Vi vil oppfordre deg til å gi med både hodet og hjertet i år. Les mer på Gieffektivt.no eller på GiveWell sine hjemmesider.

 

Kommentarer

Hvor ambisiøst bør et mål være?

Hvis du har lest litt selvutviklingslitteratur, så har du kanskje lagt merke til at det er litt ulike meninger om hvor ambisiøst et mål man setter seg bør være. Noen legger mest vekt på at et mål må være temmelig ambisiøst, for da vil man bli mest motivert til å nå det. Andre legger mest vekt på at et mål må være realistisk, slik at sannsynligheten for at man faktisk når det er stor. Jeg har tidligere ment og skrevet på denne bloggen at et mål må være realistisk, men samtidig litt å strekke seg etter. Jeg mener fortsatt dette er en grei generell tommelfingerregel, men samtidig mener jeg at gode mål må være tilpasset den personen som skal nå dem.

Det å sette seg mål og nå dem, er en ferdighet som det tar tid å mestre. Motivasjon og selvtillit er meget viktige aspekter ved dette, og er ofte av større betydning enn det å finne ut hvilke konkrete handlinger man må utføre for å nå et mål. Hvis du aldri har satt deg mål tidligere, og lurer på hvor ambisiøse mål du bør sette deg for 2017, vil jeg anbefale at du setter deg mål som du med stor sannsynlighet vil nå. Hvis du imidlertid har satt deg mål mange ganger før, og har den motivasjonen og selvtilliten som trengs for å nå skikkelig ambisiøse mål, bør du ta i mye mer. Dette er helt analogt med det å komme i form. En overvektig sofagris bør begynne forsiktig hvis han skal begynne å trene. En person som allerede er i svært god form, må imidlertid presse seg hardt for å komme seg ytterligere litt videre.

Hvor befinner jeg meg selv i dette landskapet? Når det gjelder mitt mål om å bli økonomisk uavhengig, er dette et mål jeg har jobbet mot over flere år nå, og jeg øker gradvis ambisjonsnivået. I 2017 er målet mitt å spare kr 25.000 hver måned, og dette er for meg et meget ambisiøst mål. På dette området regner jeg meg selv som en ganske avansert målsetter. Jeg setter meg også noen andre mål hvert år, blant annet mål for trening og lesing, og der er jeg langt mindre ambisiøs. Dette er mer mål jeg setter meg for å sørge for at jeg holder meg på rett kurs, og effekten av dem er at jeg skal holde meg i form og gradvis øke min kompetanse over tid. Disse målene skremmer meg ikke, de er ikke superambisiøse, men over tid er de likevel svært viktige. Jeg kunne selvsagt ha satt meg veldig ambisiøse mål på disse områdene også, men i min situasjon som travel småbarnsfar er jeg nødt til å prioritere hva jeg bruker tiden min på, og per i dag er det målet om økonomisk uavhengighet som jeg anser som det aller viktigste.

Hvor ambisiøse mål liker du å sette deg?

Kommentarer (9)

2016 – status november

November ble en god måned. Jeg sparte kr 22.000, og min netto finansformue økte med kr 34 374. Den er nå på totalt 1 972 514, som er ny all time high.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år:

status_november

Kommentarer (8)

Mine aksjehelter – Meb Faber

Hvem er Meb Faber?

Meb Faber ble født i 1977, og er derfor den klart yngste av de av mine aksjehelter som fortsatt lever. Faber er en av grunnleggerne av Cambria Investment Management, hvor han arbeider som Chief Investment Officer.

Hvor kan du lære om Meb Faber?

Faber har skrevet fem relativt kortfattede bøker. Jeg har lest Global asset allocation, som jeg absolutt vil anbefale. For øvrig finnes det veldig mye stoff av Faber helt gratis tilgjengelig på nettet:

  • Han har skrevet en rekke «white papers«. Disse er i omfang en mellomting mellom lange blogginnlegg og korte e-bøker.
  • nettsiden hans ligger det ute et svært stort antall blogginnlegg.
  • Han har en egen podcast med navn The Meb Faber show. Dette er en av de podcastene jeg selv følger for å øke min investeringskompetanse.

Hva jeg selv har lært av Meb Faber?

Her er tre ting jeg vil framheve som jeg har lært av Meb Faber:

  1. Den beste strategien er den du klarer å holde deg til. Faber understreker ofte at vi mennesker er lite flinke til å holde oss til en bestemt strategi over en lengre periode. De fleste av oss har en trang til å stadig endre på ting, og dette gjør at vi ikke klarer å hente ut det langsiktige potensialet som ligger i mange strategier. Det er for eksempel lett å la seg imponere av den meravkastningen Warren Buffett har klart å skape over mange tiår, men de fleste av oss har ikke den tålmodigheten som kreves for å lykkes med en slik strategi som han bruker.
  2. Gjennomsnittstall gjelder kun på veldig lang sikt. Etablerte sannheter som at aksjer gir høyere avkastning enn obligasjoner, at verdiaksjer er noe bedre enn vekstaksjer og så videre stemmer ofte på veldig lang sikt, men det kan være lange perioder der slike sannheter ikke gjelder. Visste du for eksempel at det har vært flere perioder på veldig mange år der obligasjoner har vært et langt bedre valg enn aksjer? Eller at Warren Buffett har tapt mot indeksen mange år på rad flere ganger? At et aktivt fond med et avgrenset mandat har tapt mot indeksen siste fem eller ti år trenger derfor ikke å bety at forvalteren har mistet den teften han eller hun engang hadde. Det kan like gjerne være at den strategien som fondet bruker ikke har gitt noen særlig muligheter for meravkastning i den gitte perioden.
  3. Invester globalt. Veldig mange som investerer har en «home country bias», altså at de har en for stor andel av sin portefølje plassert i det landet de bor og jobber i. Dette gjelder særlig i små land som Norge. Hvis du bor i, har lån i og arbeider i Norge, er allerede mye av din personlige økonomi knyttet til forhold ved norsk økonomi. Du vil da ta unødig risiko hvis du i tillegg velger å plassere sparepengene dine i et norsk aksjefond, framfor et globalt et. Dette er helt greit hvis du gjør det bevisst, men mange nordmenn har helt tankeløst plassert en stor andel av porteføljen sin i norske aksjer.

Meb Faber er ikke en finanskjendis, slik som de fleste av mine andre aksjehelter. Jeg var derfor litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle ta han med på listen over mine aksjehelter. Men som jeg skrev i det første innlegget i denne serien, så har jeg lagt mest vekt på å finne helter som jeg har lært noe nyttig fra, og Faber er den av mine aksjehelter som jeg har lært aller mest av det siste året. Hans fokus på å tenke globalt, helhetlig og langsiktig skiller han på mange måter fra de fleste andre jeg har skrevet om i denne serien, og nettopp dette gjør at jeg syns han klart fortjener en plass på listen over mine aksjehelter.

Kommentarer

Mine aksjehelter – Peter Lynch

Bilderesultat for peter lynch

Hvem er Peter Lynch?

Peter Lynch ble født i 1944. Han var fondsforvalter for «The Magellan Fund» hos Fidelity Investment i perioden 1977 til 1990, og leverte i denne perioden en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten 30 %.  Denne prestasjonen gjorde han til en superstjerne i finansbransjen.

Hvor kan du lære om Peter Lynch?

Lynch har skrevet flere bøker, blant annet One up on Wall Street og Beating the street. Dette er meget gode bøker som jeg vil anbefale for alle som er interessert i aksjer.

Hva jeg selv har lært av Peter Lynch?

Her er tre ting som jeg spesielt vil trekke fram som jeg har lært av Peter Lynch:

  1. Bruk det du allerede vet og observerer rundt deg. I One up on Wall Street kommer Lynch med flere eksempeler på at han investerte i selskaper som i utgangspunktet var relativt ukjente, men som han observerte på kjøpesentra eller lignende at var selskaper med god kundetilstrømming. Lynch mener at den vanlige mann eller kvinne her har et fortrinn framfor finanseliten, som jo ofte ferdes i en litt annen «verden» enn oss andre.
  2. Ikke prøv å time markedet. Lynch mener at det å time markedet er nærmest umulig. Klarer du å finne gode selskaper, kan du godt være tungt inne i markedet hele tiden.
  3. Det er fullt mulig å finne «ten baggers». En «ten bagger» er en aksje som har tidoblet seg i verdi siden du kjøpte den. Selv om dette høres helt utrolig ut, så klarte Lynch i sin tid å finne mange slike aksjer, og han mener at du kan gjøre det samme. I en portefølje skal det ikke så mange «ten baggers» til for å øke avkastningen betydelig.

Peter Lynch er en investeringslegende. Han var i sin storhetstid en helt enestående fondsforvalter, og bøkene hans er blitt investeringsklassikere. Hans gode resultater, hans glimrende formidlingsevne og hans vektlegging av at du ikke trenger å jobbe på Wall Street for å slå indeksen, gjør at jeg syns han fortjener en plass på min liste over mine aksjehelter.

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.