Økonomisk uavhengighet – Øk din faste inntekt (9/24)

Vi har nå kommet til det niende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne å se på hvordan man kan øke inntektene. Jeg forutsetter nå at du har fått en viss kontroll på kostnadene dine, slik at en økning av inntekten ikke bare fører til økte kostnader. Når målet er økonomisk uavhengighet, må økt inntekt føre til økt sparerate. Finere bil, dyrere ferier og hyppigere restaurantbesøk er altså ikke det du skal bruke din økte inntekt på.

Når det er snakk om det å øke inntekten, er det mange som legger vekt på det å etablere flere inntektskilder. Jeg er enig i at dette kan være viktig (jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg), men det aller viktigste er og blir den totale inntekten. En total inntekt på en million kroner er bedre enn en på en halv million, selv om hele millionen er knyttet til en enkelt inntektskilde. For de fleste av oss er lønnsinntekten vår den største inntektskilden, og jeg mener det er svært viktig at man gjør det man kan for å øke denne så mye som mulig. Hvis du uansett skal bruke 40 timer hver uke på jobb, er det opplagt bedre å få mye igjen for disse timene enn lite. Nå er det selvsagt ikke bare lønn som betyr noe når man velger en jobb, men for oss som ser på en jobb som noe høyst tidsavgrenset, blir vurderingene litt andre enn for dem som ser for seg å jobbe til de blir gamle.

Hvordan skal du så gå fram for å øke din faste inntekt? Dette kan gjøres på mange måter, men i dette innlegget skal jeg avgrense meg til tre:

Ikke gro fast i en dårlig betalt jobb. Aksepterer du en dårlig betalt jobb fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksibel arbeidstid? Mange gjør det, men når målet er å maksimere inntekten de neste årene, har du ikke råd til å gjøre denne klassiske tabben. Du må være litt på hugget og ikke gro fast i din nåværende jobb. Nå er det selvsagt litt forskjellig hvilke muligheter man har til å ta andre jobber. Det er for eksempel ofte enklere for en ung sivilingeniør som jobber i kommunen å finne seg en bedre betalt jobb enn det er for en 55 år gammel lærer. Samtidig er det viktig å ikke bare ta på seg offerhatten og gi opp. En kjenning av meg er utdannet allmennlærer og har aldri tatt noen annen formell utdannelse, men har jobbet seg opp til å bli HR-direktør i et større selskap. I denne jobben tjener han tre ganger så mye som han ville ha gjort dersom han hadde fortsatt å undervise i grunnskolen. Misforstå meg ikke her. Norge trenger lærere, barnehageassistenter, vernepleiere og andre som har lav eller middels inntekt. Denne serien om økonomisk uavhengighet henvender seg imidlertid til den lille andelen av befolkningen som har satt det å bli økonomisk uavhengig som et viktig mål, og da må man tenke annerledes enn de fleste andre. Med mindre du er villig til å bo i et telt ute i skogen, er det rett og slett ikke mulig å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid hvis du jobber som assistent i en barnehage og ikke har andre inntekter.

Vær en verdifull ansatt med den riktige innstillingen og de riktige holdningene. Etter mange år i arbeidslivet har jeg observert at det finnes to typer ansatte. Litt satt på spissen er det snakk om:

  • Type x:
    • ser på jobben som et ork
    • kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
    • gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
    • bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
    • tar veldig lange lunsjpauser
    • bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
    • klager over lønna og arbeidsforholdene
  • Type y:
    • ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
    • kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
    • gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
    • bruker arbeidstiden til å jobbe
    • tar normale lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
    • bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
    • ser på lønn som et resultat av god innsats

Er du en type x eller en type y arbeidstaker? Sannsynligvis kjenner du deg litt igjen i begge typene, men vær bevisst på at lønnsutsiktene for dem som velger å være type y er langt bedre enn for dem som velger å være type x.

Lær deg å forhandle om lønn. Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

  • Steg 1: Finn et godt tidspunkt
    Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.
  • Steg 2: Dokumenter dine gode resultater
    En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdragene du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.
  • Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser
    Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer. For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle. Høyere lønn blir ofte gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.
  • Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene
    Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.
  • Unngå tabbene. Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:
    • Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkningen du krever. Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
    • Å klage til dine kollegaer om lønna di. Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
    • Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften. Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Ressurser

  • Boken Get paid more and promoted faster av Brian Tracy er en lettlest bok med mange gode teknikker for hvordan du kan lykkes med å oppnå høyere lønn.
  • Boken The rules of work av Richard Templar er en mer avansert bok enn Tracy sin, og tar for seg mange av de mer subtile mekanismene som gjelder i arbeidslivet.
Annonser

Kommentarer (4)

2018 – status etter mars

I mars sparte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 2.000 i ekstra inntekter (utover inntekter fra min arbeidsgiver). Både fondsandelene og kryptovalutaene mine falt imidlertid i verdi, så min netto finansformue krympet med kr 65.175 til kr 2.776.140.

Utviklingen så langt i år framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (6)

Les dette før du tar opp forbrukslån som utenlandsstudent

Dette er et sponset innlegg.

 

En utdannelse i utlandet kan koste mye penger og studentene virker til å ha en delte meninger om hvorvidt støtten fra Lånekassen holder.

Regionale prisforskjeller har i tillegg mye å si for studentenes økonomiske livssituasjon. F.eks – en utdannelse i vestlige land som Storbritannia og USA vil i gjennomsnitt være mer kostbart enn land som Kina og India.

 

Hvorfor velge forbruksfinansiering?
Norsk lov dikterer en rekke forhold knyttet til studier i utlandet. Blant annet har utenlandsstudenter ikke rett til å motta støtte til nettstudier, enda de befinner seg på skolens område. For mange kan nettstudier være nøkkelen til en raskere fullført utdannelse, så dette byr på problemer.

Spørsmålet blir om det er verdt å ta opp ekstra lån, for å korte ned på studietiden?

For undervisningsåret 2018/19 er den totale støtten begrenset til ca. 420 000 kr per år. Dette er riktignok mye penger, men det forutsetter at man oppfyller alle kravene som stilles av Lånekassen.

Ferske tall viser at over 70 000 studenter har tydd til forbrukslån for å dekke utgiftene sine de siste årene. Det inkluderer riktignok både studenter innenlands og utenlands.

 

Vanskelig å lånefinansiere utenlandsstudier
Enda man studerer i utlandet, regnes man fortsatt som bosatt i Norge. Av den grunn står man heller ikke registrert som utvandret i Folkeregisteret. Dette er viktig, ettersom bankene kun tilbyr forbruksfinansiering til de som er bosatt i landet.

Ønsker du å lese mer om generelle krav kan du klikke deg inn på www.forbrukslån.no, hvor du finner en egen FAQ seksjon om lån til forbruk.

Videre vil bankene kreve dokumentasjon på inntekt, som kan være utfordrende for utenlandsstudenter. Mange har riktignok jobb ved siden av studiene, men dette gjelder i hovedsak de som studerer innad i EU sonen.

De som studerer i et land hvor de ikke får arbeidstillatelse har derfor få valg når det kommer til søknader om lån. En løsning kan være å snakke med foreldre eller besteforeldre, men det bør kun skje under de rette omstendighetene.

 

Kun ett tilfelle hvor du bør vurdere ekstra finansiering
Å studere i utlandet kan føre med seg flere fordeler i form av opplevelser, språkkunnskaper og annet. Likevel er det viktig å ha en realistisk tilnærming til kostnadene, og hvor mye man evner å betale. Med dagens støttenivå fra Lånekassen er det mulig å finansiere studier hos høyt rangerte skoler i de fleste land.

Målet bør alltid være å ha en så lav gjeldsbyrde som overhodet mulig.

Studenter bør kun vurdere forbrukslån i de tilfeller hvor det kan føre til et kortere studieløp. Har man muligheten til å korte ned studietiden vil fordelen være at man kan tre inn i arbeidslivet raskere. Før du tar en endelig beslutning bør du gjøre en grundig sammenligning av alle lån, og finne tilbudet med lavest mulig rente.

 

Eksempelrente: kr 65 000,- over 5 år, eff. rente 12,99%, tot. kostnader kr 91 732,-

Annonser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Eivind Berg (8/24)

Vi har nå kommet til det åttende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne ganget har jeg intervjuet Eivind Berg. Eivind sine innlegg på hans flotte nettside er blant de mest grundige og velskrevne jeg har kommet over på norsk. Hans siste innlegg der er om matkasser. Selv har jeg konkludert med at matkasser ikke er det riktige valget for min familie, men jeg hadde likevel stort utbytte av Eivind sitt innlegg på grunn av den helhetlige og systematiske tilnærmingen.

Eivind kommer i dette intervjuet inn på mange ulike tema. Selv likte jeg veldig godt hans ydmykhet knyttet til hans investeringer i enkeltaksjer. For øvrig nevner han to av mine favorittinvestorer (begge er verdiinvestorer) – Warren Buffett og Guy Spier.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg lever et A4-liv. Samboer. To små barn. Suburbia. Med en jobb innen IT. Småbarnsfasen er både hektisk og slitsom, men på tross av dette startet jeg opp bloggen min eivindberg.no for ett år siden. På kveldstid har jeg skrivekløe og behov for å koble av. Mens andre ser på TV så bruker jeg tiden på å forfatte neste innlegg på bloggen. Det handler om prioriteringer. Jeg hørte en fascinerende historie om Warren Buffett på en podcast. Løst gjenfortalt så snakket han med en pilot om prioriteringer. Buffett sa til piloten at han skulle lage en liste med 25 ting han hadde lyst til å gjennomføre. Deretter skulle han krysse av for de fem viktigste. “Skal jeg da fokusere på de fem og gjøre de andre 20 innimellom når jeg har tid” spurte piloten. Nei, de 20 skal du holde deg langt, langt unna. Det er kun topp fem som gjelder. Akkurat nå er bloggen på topp fem. Andre ting får vente.

 

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din eivindberg.no?

Motivasjonen er tredelt.

  1. Voksenopplæring. Det er generelt for lite kunnskap om personlig økonomi. Jeg er frustrert over alle jeg møter som burde visst bedre når jeg hører hvordan de forvalter pengene sine.
  2. Egen læring. Jeg lærer mye av å skrive om temaer jeg interesserer meg for som jeg ikke nødvendigvis kan veldig mye om. Så det er motivasjon til å fordype meg.
  3. Avkobling fra hverdagen ved å bruke tiden på noe produktivt fremfor å kaste den bort på å se gullrekka. Det er frihet.

I tillegg er det et snev av bekreftelse på at jeg kan skape noe fra grunnen av som er kvalitetsmessig bra. Et langsiktig mål er også at mine barn ikke skal vokse opp som økonomiske analfabeter. Det er ingen umiddelbar fare for det, men jeg er som de aller fleste. Personlig økonomi var ikke et tema i oppveksten min, og jeg har gjort min andel idiotiske ting finansielt sett (forbrukslån for å kjøpe Playstation 2 for eksempel). Så en del av prinsippene jeg skriver om vil jeg også at mine barn skal arve. Nettstedet skal være tilgjengelig den gangen de har spørsmål om økonomi. Ett av innleggene jeg har lest som bare har vært stuck i hodet mitt i mange år er How I failed my daughter and a simple path to wealth fra JL Collins.

 

Har du et langsiktige økonomisk mål?
Jeg har flere langsiktige mål, og noen kortsiktige. Jeg mener det er viktig å ha mange økonomiske mål. Et vedvarende kortsiktig økonomisk mål har vært å utsette bilkjøpet så lenge som mulig. Og, finner du et innlegg på bloggen min om hvor mye en bil koster har jeg krøpet til korset. Med to barn er det bare et tidsspørsmål før vi må kapitulere. Det vil igjen påvirke andre økonomiske mål. Å bli gjeldsfri er et naturlig mål, men det ikke noe som jeg stresser veldig med.  Det kommer etterhvert.. Selv om spareraten er høy føler jeg ikke at jeg kutter kostnader i nevneverdig grad. Det største langsiktige målet mitt akkurat nå er vel at jeg skal bygge formue for å få en solid pensjon den dagen jeg ønsker å pensjonere meg. Jeg skal ihvertfall ha muligheten til å pensjonere meg før 62 hvis jeg skulle ønske.

 

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe for dette målet?
Når det gjelder å bli gjeldsfri så er det frihet. Frihet fra å være stresset med tanke på penger. Frihet til å kunne hjelpe barna et stykke på vei hvis det blir nødvendig. Frihet til å kunne reise akkurat dit jeg vil. Frihet til å jobbe med akkurat det jeg vil når jeg vil. Jeg føler jeg har mesteparten av den friheten allerede i dag, men med gjeld er jeg jo bundet i større grad.

 

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Jeg er enig, men det er ikke gitt at alle har muligheter til å jobbe med alle tre på en gang. Det kommer litt an på hvor i løypa man er. Jeg fokuserer nok mest på avkastning på kapitalen, men samtidig jobber jeg mot å få mest mulig avkastning på kapitalen for minst mulig arbeid. Det er begrenset hva jeg kan gjøre med sparerate uten at det skal påvirke livet i negativ grad. Sparerate handler for meg akkurat nå mer om å fortsette å unngå livsstilsinflasjon, og å videreføre de gode vanene jeg har opparbeidet meg.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Fokuset mitt, og for bloggen, er hva som er best for folk flest. Folk flest er for meg de som enten: Ikke sparer i aksjer, men heller på bankkonto, fordi det aksjer er “risikabelt”. De som sparer i aksjefond etter anbefaling fra banken uten å vite hva de investerer i. Jeg er overbevist om at indeksfond er det riktige å spare i for de aller fleste. De aller fleste vet ikke opp-ned på en aksje eller et aksjefond. Derfor er det eneste riktige å investere i indeksfond. Når det er sagt så har jeg nå ett aktivt forvaltet fond selv med norske aksjer. Det kan naturligvis endre seg (jeg har alltid hatt litt lyst på DNB Teknologi), men sjansen er større for at jeg beveger meg mot faktorfond.

 

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på de få store kostnadspostene versus å angripe de mange små kostnadspostene?
Jeg ser ikke motsetningen i å gjøre begge. De små kostnadspostene handler om gode økonomiske vaner. De store kostnadspostene handler om kunnskap. Jeg gjør begge deler, men resultatet er nok størst av de store gevinstene. Å ha unngått bil for eksempel gjør underverker for økonomien. Ellers handler det om å gjøre gode økonomiske avgjørelser hver dag.

 

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Nei. Kan vel ikke kalle bloggen en inntektskilde når utgiftene er en del høyere enn inntektene.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i enkeltaksjer?
Jeg har en enkeltaksjeportefølje. Det er både lærerikt og spennende. Samtidig er det tidkrevende og tar fokus fra andre ting. Den går godt, men jeg vet at det er irrasjonelt at jeg har den, og jeg har ingen langsiktig plan. Det kan godt hende den likvideres i løpet av året av skattemessige årsaker (den står på Investeringskonto Zero) og at pengene må brukes på andre ting. At den går godt kan muligens også tilskrives flaks. Jeg ble fascinert av et podcastintervju med Guy Spier, forfatteren av The Education of a Value Investor. Han har en fantastisk rekke, men han vurderer hele tiden om at det hele kan skyldes flaks. Kaster du krone og mynt 20 ganger på rad, og det er mange nok som gjør det, så vil statistisk sett en svært liten andel på kron 20 ganger på rad. Det er flaks. Og, det er også det man må være obs på som enkeltaksjer. I gamle dager var jeg oddsekspert på en nettside for oddstips. Jeg hadde vel konto hos 30 bookmakere og gjorde det veldig godt. Deretter begynte jeg med online poker. Flaks gjelder også der. Du kan være en glimrende pokerspiller, men du kan rett og slett ha uflaks over flere hundretusen hender. Og, hvor mange har kapital nok, eller motivasjon nok, til å tape eller gå i null over flere hundretusen hender. Ikke mange. Det neste naturlige stedet etter odds og poker er som jeg ser aksjer, og enkeltaksjer. Det er noe jeg ikke helt klarer å slippe. Etter noen år har jeg begynt å se hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Stop loss er blitt en nødvendighet. Samtidig sprer jeg risikoen over 6-10 aksjer som modellporteføljene til meglerhusene. I tillegg begynner det å bli helt slutt på trading. Men, som sagt, tiden jeg bruker på dette ønsker jeg egentlig å bruke på andre ting noe som gjør at den sannsynligvis likvideres snarlig.

 

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?
Det er forlokkende med en leieinntekt som dukker opp på konto hver måned, men det er ikke noe for meg. Tid er noe jeg aldri får tilbake, og jeg er svært restriktiv med ting som kan ta tid. Jeg har tidligere leid ut en leilighet til noen som ikke betalte. Hadde heldigvis Utleiemegleren, men det er et stress jeg ikke orker. Samtidig er jeg ikke praktisk anlagt nok til å fikse alt som kan gå galt i en leilighet. Som de aller fleste er jeg også heftig eksponert mot boligmarkedet som det er.

 

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?
Med blogging, familie og jobb er det dessverre ikke nok tid i døgnet til å lese bøkene, bloggene og nettsidene jeg ønsker å lese. Det går aller mest i podcaster om dagen. Det er også sjelden det handler om privatøkonomi, men av de økonomipodcastene jeg hører på er Planet Money og Freakonomics de jeg til stadighet faller tilbake på. For investeringer hører jeg innimellom på We Study Billionaires – The Investors Podcast. Av norske, for privatøkonomi, synes jeg Pengerådet er veldig bra. Hallgeir Kvadsheim er en fornuftig mann. Av bøker for generell investering: The Bogleheads’ Guide to Investing har mye fornuftig for nybegynnere. Ellers likte jeg (ikke overraskende) A random walk down Wall Street. For enkeltaksjer er kanskje F Wall Street min favoritt.

 

Hvordan har det å få barn påvirket ditt syn på penger og forbruk?
Jeg har blitt mer langsiktig og legger merke til andres prioriteringer i større grad enn tidligere. Med barn brukes mer penger på de store utgiftene. For min del gjelder det spesielt bolig. Behovet for hage oppstår gjerne med barn, og jeg ofrer gjerne noen år med økonomisk frihet for å la barna vokse opp i idéelle omgivelser. Det medfører også at jeg har blitt noe mer risikoavers både investeringsmessig og når det gjelder jobbsikkerhet. Når det gjelder forbruk så er jeg blitt mer observant. Hva bruker andre småbarnsforeldre penger på? Bil er et eksempel her. Er det virkelig behov for den største og dyreste SUV’en med to barn? Av andre ting er sparing til barn veldig interessant. Jeg sjekket på et tradisjonelt babyforum her om dagen. Av 13 svar var det 10 som sparte til barnet på sparekonto. Det er mange potensielle formuer som blir ødelagt av inflasjon og uvitende foreldre. Når det gjelder personlig forbruk tror jeg ikke at jeg har endret syn på det i særlig grad. Barn er ikke akkurat kostnadsfritt, men forbruket har dreid seg fra personlig forbruk til husholdningen. Samtidig sparer jeg penger på andre ting etter å ha fått barn. Ferier for eksempel. Tidligere lot jeg ikke en sjanse gå fra meg for å reise. Feire nyttår i Sahara. Safari i Tanzania. Roadtrip i Jordan. Brasil rundt. Cruise i Karibien. En del turer til USA og mange helgeturer. Det var et forsåvidt et bevisst valg å “reise fra seg” før barna kom, og på sikt skal de også få muligheten til å se verden. Men, de skal få bli så gamle at de setter pris på det først.

 

Noe du vil tilføye?
Takk for at jeg fikk denne muligheten, og følg meg gjerne på Twitter (@eivindab). Ta gjerne http://eivindberg.no/investering-fra-scratch hvis du er helt fersk og ellers kommer det mye interessant på bloggen i løpet av året.

Kommentarer (2)

2018 – Status februar

Februar ble ingen spesielt god måned, men den ble heller ikke så dårlig som man kunne frykte da børsene raste som verst for noen uker siden. Jeg sparte som vanlig kr 26.000, og disse pengene ble investert i Storebrand Indeks – Alle Markeder. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ha omtrent 25 % av porteføljen min i dette fondet på sikt, og ligger per i dag noe under dette. Jeg hadde inntekter på totalt kr 5.600 utover inntekter fra min arbeidsgiver, så i januar og februar samlet har jeg tjent kr 8.600 av de minimum kr 24.000 jeg skal tjene i år. Dette er jeg veldig godt fornøyd med.

Alt i alt falt porteføljen min med kr 24.513 i verdi i februar. Ingen krise, jeg lar meg ikke stresse og sover godt om natten. Sammensetningen av porteføljen min framgår av diagrammet nedenfor.

Kommentarer (4)

Trenger du forbrukslån?

Dette er et sponset innlegg. 

 

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Omtrent 10 % av norske husstander har ett eller flere forbrukslån og gjennomsnittlig låneopptak er på kr 110.510 (tall fra 2016). Denne finansieringstypen er et godt verktøy for å skaffe rask kapital. Men som alle verktøy krever det en viss kunnskap om hvordan du bruker det. Du behøver ikke være ekspert. Alle kan slå inn en spiker ved hjelp av en hammer, selv om de ikke er utdannede snekkere. Men hvis du ikke skjerper deg, kan du oppleve at spikeren bøyer seg før du har slått den inn.

Det kan være mange årsaker til at man ønsker å ta opp et forbrukslån, for eksempel kjøp av forbruksvarer, reise, oppussing og som en ekstra buffer i tilfelle uforutsette utgifter. Fellesnevneren er som regel at det er snakk om at man raskt har behov for penger. Betingelsene på ulike forbrukslån, og da spesielt når det gjelder rente og nedbetalingstid, varierer imidlertid en god del, så man bør ikke nødvendigvis bare ta opp lån hos den første tilbyderen man kommer over.  Ved å bruke litt tid på å finne det riktige forbrukslånet for akkurat deg, reduserer du risikoen for negative opplevelser i ettertid. I denne forbindelse kan nettsiden til Norsk Kreditt være til god hjelp. Norsk Kreditt sammenligner forbrukslånbanker i Norge, og med et blikk på nominell rente, renteeksempelet, maks lånebeløp og løpetid får du et godt utgangspunkt for å finne det forbrukslånet som passer akkurat for deg. Norsk Kreditt forsøker til enhver tid å holde renter og betingelser oppdaterte på sine sider, og etterstreber å være den mest oppdaterte guiden i Norge. Når nye aktører kommer til i år, vil de opplyse om dette.

På Norsk Kreditt sin nettside vil du også finne en forklaring på ord og uttrykk du bør ha god kjennskap til når du vurderer å ta opp et forbrukslån.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – 50 veier til 50 % sparerate, del 2 (7/24)

I del 1 av dette innlegget ramset jeg opp 20 konkrete måter å spare mye penger på. Her kommer 30 til:

  1. Kutt ned på hvor ofte du bytter mobiltelefon. Jeg vet at det kan være fristende å kjøpe seg ny mobiltelefon, blant annet fordi reklamen viser alt det som går an med den nye, men som ikke går an med din gamle. Er du av dem som kjøper mobiltelefon ofte, kan du imidlertid spare ganske mye penger på å begynne å bytte litt sjeldnere, i hvert fall hvis du går for dyre modeller som iPhone.
  2. Ha en liste på 5-10 veldig raske hverdagsmiddager. Mange er travelt opptatt i hverdagen, og dette gjelder spesielt småbarnsforeldre. Når man endelig har kommet seg hjem, etter å ha vært innom kanskje både barnehage og skole, så er det bare en liten time til man må kjøre ungene på trening. I slike stressede situasjoner er det mange som tyr til take away eller annen ferdigmat, noe som kan bli dyrt i lengden. Ha heller en liste over noen hverdagsmiddager som er raske å lage (maks 30 minutter). Jeg har en rask pasta bolognese som er ferdig på ca. 20 minutter og som alle i familien syns er god. Perfekt for hektiske dager.
  3. Kutt ned på godteri, potetgull og kaker. Mange klager over at sunn mat er dyr, men slik mat tilfører i hvert fall kroppen det den trenger. Godteri, potetgull og kaker er også dyrt, og er i tillegg «matvarer» som kroppen klarer seg veldig godt uten.
  4. Bruk biblioteket. Hvis du betaler skatt, så er du med på å betale for bibliotekene, så da kan du like gjerne bruke dem. Selv har jeg helt sluttet å kjøpe norske bøker. Jeg låner dem heller på biblioteket. Mange biblioteker er også utformet på en veldig barnevennlig måte. To timer på biblioteket med ungene en lørdags formiddag er mye billigere enn to timer på lekeland.
  5. Gå. Det er mange positive sider ved det å gå framfor å transportere seg selv på annet vis.
  6. Ikke kjøp dyrere og dyrere gaver. Kjøper du dyre gaver, for å vise at du setter pris på dem du gir gavene til? Dyre gaver kan sette i verk en kostnadsspiral som fører til dyrere og dyrere gaver.
  7. Begrens hvor mye du bruker på å underholde barna. Mange barn liker lekeland, badeland, trampolineparker og kino, men hold slikt på et moderat nivå. Du gjør barna dine en bjørnetjeneste hvis du lærer dem at det alltid må koste penger å ha det moro.
  8. Bruk litt tid på vedlikehold. Små vedlikeholdsjobber som det å rense takrennene for løv og taksteinstøv en gang i året, olje sykkelkjeden et par ganger i sesongen og så videre koster svært lite, men kan forlenge levetiden betydelig.
  9. Sjekk hvilke rabatter du kan oppnå. Hvilke rabatter kan du oppnå gjennom fagforeninger og andre medlemskap? En kamerat av meg sparte mange tusen på å melde seg inn i det lokale boligbyggelaget da han skulle pusse opp kjøkkenet. Han fikk 25 % avslag på selve kjøkkeninnredningen, og medlemskapet kostet bare noen hundre kroner.
  10. Si opp tidskriftsabonnementer. Jeg er veldig glad i å lese, og for en del år siden abonnerte jeg på en rekke tidsskrifter om økonomi og data. Til sammen betalte jeg mange hundre kroner hver eneste måned for alle disse abonnementene. Nå har jeg kun ett eneste abonnement, og det er på Dine Penger.
  11. Ta med lunsj på jobb. Med mindre du har en kantine på jobb der maten er sterkt subsidiert, så er det sannsynligvis langt billigere å lage matpakke hjemme.
  12. Dyrk frukt, bær, urter og grønnsaker. Å dyrke mat selv kan både være lærerikt, morsomt og lønnsomt. Selv har jeg flere bærbusker i hagen som hvert år gir meg og familien mange kilo med bær. Vi har kjempegodt hjemmelaget syltetøy hele vinteren på grunn av disse bærbuskene.
  13. Utnytt tilbud. Noen butikker, for eksempel Obs, er i gjennomsnitt ikke så billige, men de kan ha veldig gode tilbud. Dette kan være på alt fra dopapir, kjøttdeig, te og kaffebønner.
  14. Prøv tradisjonell barbering. Mange liker barberbladene til Gillette, men de er vanvittig dyre. Et tradisjonelt barberingssett koster litt i innkjøp, men prisen per barbering er mye lavere enn ved bruk av Gillette sine produkter.
  15. Hold fartsgrensen og parker lovlig. Farts- og parkeringsbøter er virkelig ikke noe du har råd til hvis du skal ha høy sparerate.
  16. Prøv dagligvarekjedenes egne produkter. Ikke alle slike produkter er like gode som merkevarene, men gi dem i hvert fall en sjanse. Jeg kjøper for eksempel en te fra Coop som kun koster en brøkdel av tilsvarende merkete. Tror neppe jeg hadde kjent forskjell på smak i en blindtest.
  17. Du trenger ikke dra til syden hvert år. Jeg liker godt å reise, og noen av turene jeg har vært på har kostet ganske mye. Jeg angrer ikke på dette, men innser samtidig at ferie er en kostnadspost man nærmest kan bruke uendelig med penger på. Er målet høy sparerate, må du kutte der det er mulig å kutte, og da bør du også ha et bevisst forhold til hvor mye du bruker på ferie.
  18. Ikke tenk på alt det du har sløst penger på så langt i livet. Se framover og ha fokus på at du stadig skal bli litt flinkere til å forvalte dine penger.
  19. Ikke bruk «fordi jeg fortjener det» som unnskyldning for å sløse bort penger.
  20. Venn deg til å prute på prisen. I Norge er det ikke vanlig å prute på prisen, men det er ofte mulig å få en lavere pris hvis du er litt frampå. For noen år siden kjøpte jeg både vaskemaskin, tørsketrommel og mikrobølgeovn på samme handletur, og da klarte jeg å prute ned totalprisen med et par tusen.
  21. Ha et ark eller en tavle der du løpende skriver ned ting som må handles. Å kjøre ens ærend for å handle en enkelt ting er dyrt. Skriv ned ting du trenger og kjøp dem, så langt det lar seg gjøre, på din ukentlige handletur i stedet.
  22. Snobb ned. Snobbete vaner er som regel dyre vaner.
  23. Kutt ned på taxi-bruken. Å ta en taxi sparer tid og er behagelig, men er som regel en dyr løsning. I og rundt de store byene finnes det som regel billigere alternativ.
  24. Senk innetemperaturen. Å ha det for varmt inne er både dyrt og fører ofte til dårligere inneklima. Du kan spare mye ved å kutte innetemperaturen med en eller to grader. Rom i huset som du bruker lite trenger du i hvert fall ikke å varme opp mer enn nødvendig.
  25. Ta kortere dusjer og installer sparedusj. Å stå lenge i dusjen kan være digg, men du kan spare en del på å ta korte og effektive dusjer.
  26. Finn en billigere frisør, eller la noen i familien klippe håret ditt. Menn med kort hår og en enkel frisyre trenger i hvert fall ikke å gå til den dyreste frisøren.
  27. Kjæledyr kan være veldig dyrt. Jeg vil ikke anbefale å avlive familiehunden, men tenk deg i hvert fall om tre ganger før du kjøper et nytt kjæledyr den dagen det du har dør.
  28. Puss tennene godt og bruk tanntråd. Tannbehandling kan være veldig dyrt. Gjør det du kan for å holde tennene dine friske.
  29. Ha en, to eller tre kjøttfrie middager per uke. Kjøtt er ofte den dyreste ingrediensen i middagen din.
  30. Følg med på denne bloggen. Hvordan man øker spareraten er noe jeg stadig kommer tilbake til, så følg med videre.

Det var totalt 50 tips til hvordan du kan øke spareraten. Nå er det opp til deg å bruke dem i praksis. Jeg vil anbefale å starte med dem du syns passer deg best. Deretter kan du vurdere om det er noen av de andre du også kan bruke hvis du tilpasser dem litt. Det er ingen fasitsvar her, så vær kreativ og finn et opplegg som passer for akkurat deg.

 

Ressurser

Kommentarer

2018 – Status januar

Året har startet bra, og januar ble en god måned. Jeg sparte og investerte kr 26.000, og har hatt kr 3.000 i inntekter som ikke kommer fra min vanlige jobb. Dette er inntekter jeg har mottatt for å ta på meg skriveoppdrag og for annonsering på denne bloggen. Årsmålet for slike andre inntekter er på kr 24.000, så jeg er godt fornøyd med å ha klart kr 3.000 allerede. Min netto finansformue økte totalt med kr 38.040 i januar.

Fra og med denne statusoppdateringen vil jeg vise hva min portefølje består av. Dette er noe som mange av mine lesere har etterspurt i lang tid, og nå har jeg altså valgt å innfri dette ønsket. I diagrammet nedenfor framgår det hva porteføljen min består av ved utgangen av januar.

Min netto finansformue er ved utgangen av januar på kr 2.865.829. Jeg har trukket ifra den skatteforpliktelsen som ligger i porteføljen, slik at diagrammet kun viser det som faktisk er mine penger.

 

Noen kommentarer til porteføljen:

  • Dette er min portefølje og den er basert på mine preferanser og min framtidstro. Det er ikke en portefølje som jeg nødvendigvis vil anbefale for andre.
  • Jeg er mye mer langsiktig investor enn trader i tankesettet. Jeg ønsker å ta del i den verdiskapningen som finner sted i næringslivet, ikke å utnytte kortsiktige svingninger. Dette er ikke et moralsk valg, men heller et valg basert på mine interesser og hva jeg ønsker å bruke tid på.
  • Aksjedelen av porteføljen min består av andeler i indeksfond. Det er to grunner til at jeg liker indeksfond så godt. For det første har indeksfond langt lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond. De indeksfondene som jeg har i porteføljen har et årlig forvaltningshonorar på 0,3 %, mens det typiske honoraret i aktivt forvaltede fond gjerne er på 1,5 %. For det andre har jeg lite tro på at jeg ved å velge aktivt forvaltede fond vil kunne klare å skape meravkastning på sikt. Det finnes gode aktivt forvaltede fond, men gjennomgående er det slik at indeksfond gir bedre avkastning enn aktivt forvaltede fond på lang sikt.
  • Jeg ønsker en portefølje med få transaksjoner. Jeg har derfor valgt posisjoner som jeg i utgangspunktet ser for meg å sitte på i lang tid.
  • Jeg ønsker en portefølje som er «lettpleid». Skulle jeg bli lei av aksjer og investeringer en periode, vil jeg være trygg på at porteføljen min klarer seg bra uten at jeg følger med på den i noen uker eller måneder.
  • Jeg ønsker en portefølje hvor lite er plassert i Norge. Jeg jobber i Norge, eier hus i Norge og er forbruker i Norge, så jeg mener det mest rasjonelle er å ikke investere noe særlig i Norge i tillegg.
  • Jeg ønsker en enkel og oversiktlig portefølje, altså kun noen få posisjoner.
  • Jeg ønsker en portefølje som er godt spredt på mange ulike land. Jeg har alltid boblen i Japan på slutten av åttitallet i bakhodet når jeg investerer.
  • Jeg har ikke som mål å knuse indeksen over tid. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer å skape en meravkastning på noen få prosentpoeng. Min «benchmark» er avkastningen i «verdensfondet» Storebrand Indeks Alle Markeder.
  • Jeg har som mål å prøve å skape noe meravkastning på sikt. Jeg ønsker derfor å ha en portefølje med en tydelig vridning mot de delene av verden, bransjene eller lignende som jeg mener har bedre utsikter enn gjennomsnittet av alt.
  • Jeg er mye mer en makroinvestor enn en mikroinvestor i aksjemarkedet, så jeg unngår for tiden enkeltaksjer. Jeg har tidligere investert en god del i enkeltaksjer, og kommer kanskje til å gjøre det igjen senere, men for tiden er ikke dette noe jeg ønsker å bruke tid på.

 

Noen kommentarer til de ulike komponentene i porteføljen:

Kontanter (kr 50.000, 1,7 % av porteføljen)

Jeg har kr 50.000 stående på en høyrentekonto. Dette er min økonomiske buffer. Ved spesielt gode kjøpsmuligheter i aksjemarkedet (av typen etter et voldsomt krakk), kan jeg investere deler av denne bufferkontoen. Skulle så skje, skal jeg imidlertid gradvis bygge den opp igjen til kr 50 000.

Storebrand Indeks – Alle Markeder (kr 600.875, 21 % av porteføljen)

Dette er et fond som investerer bredt i hele verden, inkludert fremvoksende markeder. Fondet er altså mer diversifisert enn typiske globale fond, som kun investerer i etablerte markeder. Andelene mine i dette fondet er på en måte «grunnmuren» i porteføljen min, og jeg har bestemt meg for at om lag 25 % av porteføljen skal være plassert i dette fondet. Jeg ligger litt under det akkkurat nå, så de neste par månedene er det dette fondet jeg vil investere i.

KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II (kr 2.173.934, 76 % av porteføljen)

Dette er et fond som investerer i fremvoksende markeder i Latin-Amerika, Asia, Afrika og så videre, og andelene mine i dette fondet er min desidert største posisjon. Jeg har tro på at de fremvoksende markedene vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet av alle land i årene framover. Delvis skyldes dette at prisingen av disse markedene for tiden er lavere enn prisingen av de mer etablerte markedene, og delvis at jeg ser mange andre positive sider ved disse markedene – gjennomgående yngre befolkning, god økonomisk vekst, sterk satsning på forskning og utdanning og så videre.

Bitcoin og Ethereum (kr 41.020, 1,4 % av porteføljen)

Dette er høyrisikodelen av porteføljen min. Jeg er på ingen måte noen teknologiekspert, men har lest en del om blockchainteknologien og kryptovalutaer, og tror dette på sikt kan bli noe stort. Jeg har likevel ikke investert mer i dette enn at jeg vil sove godt dersom alt skulle gå tapt.

 

Noen av mine lesere hadde kanskje sett for seg at jeg hadde en mer «fancy» og sammensatt portefølje. Men som nevnt ønsker jeg å ha en enkel og oversiktlig portefølje, som er lett å holde oversikt over og som det er lett å gjøre endringer i.

 

 

Kommentarer (10)

Økonomiske oppgangstider fører til økt utlånsvekst

Dette er et sponset innlegg. 

 

Den norske økonomien har tatt seg opp betraktelig de siste årene og preges for tiden av høy verdiskapning og lav arbeidsledighet. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu i 2018, der blant annet oljeprisens utvikling er en viktig årsak. Noen analytikere spår en kraftig prisoppgang, med opptil 80 USD per fat nordsjøolje mot utgangen av året.

Effekten av lave renter
Lavrente-klimaet har også vært til stor fordel for en annen norsk industrisektor. Bank og finansnæringen har kunnet vise til rekordhøy utlånsvekst og gode profittmarginer. En norsk økonomi i høygir kombinert med lave renter har ført til en dominoeffekt i finansmarkedene. Nordmenn låner stadig mer penger, samtidig som misligholdet er lavt.

En viktig årsak til utviklingen har vært sentralbankens rentepolitikk, med lav styringsrente og den usedvanlig billige tilgangen til penger. Ola og Kari Nordmann har de siste årene kunnet ta opp boliglån til et rentenivå under 4 %. Kontrasten er enorm sett opp mot bankkrisen på 80-tallet og de rentenivåene vi så i ettertid.

Flere velger å låne penger uten krav til sikkerhet
Også innen andre deler av banknæringen har vi sett tegn til en høyere utlånsvilje. Forbrukslån og andre såkalte «lån uten sikkerhet» har blitt et yndig objekt blant de som ønsker seg litt ekstra økonomisk frihet. Ved hjelp av BankID og noen få tastetrykk kan man få penger utbetalt på kort tid, og ofte før et døgn har passert.

En viktig pågangsdriver til utviklingen er de norske låneportalene som promoterer de finansielle produktene. En rekke slike sider har blomstret opp de siste årene, hvor de spesialiserer seg innen formidling av usikret kreditt. Et eksempel på en slik portal er billigeforbrukslån.no, som lister opp alle tilgjengelige forbrukslån i det norske markedet.

Den teknologiske utviklingen har også ført med seg en del viktige endringer, i form av raskere og mer effektiv informasjonsutveksling. Et økende antall låntakere velger nemlig å refinansiere boliglån og annen type sikret kreditt. Det finnes riktignok regler som straffer låntaker økonomisk ved bytte av huslån, men prisforskjellene har blitt såpass store at det likevel lønner seg.

Refinansiering kan spare låntaker for store beløp
Ikke for å glemme de fordelene som følger refinansiering av usikret gjeld. Her kan prisene variere svært mye med tilbud om alt fra 7,00 prosent til 40,00 prosent effektiv rente. Avhengig av størrelsen på lånet kan det fort være tusenvis av kroner å spare med noen enkle tastetrykk. Forbrukerportalen refinansiere.net forklarer hvorfor en slik tilnærming lønner seg, hvor de fokuserer på følgende punkter:

  • Det koster ingenting å søke om refinansiering. Det verste som kan skje er at bankene sier nei.
  • En søknad om refinansiering er helt uforpliktende. Får du et tilbud du ikke er fornøyd med kan du derfor takke nei uten økonomiske konsekvenser.
  • Til forskjell fra boliglån er du ikke «bundet» til en nedbetalingsperiode. Bankene har ikke mulighet til å kreve ekstra betalt dersom du sletter hele lånet ditt og flytter det til en annen bank.

Av disse årsaker velger stadig flere nordmenn å legge inn uforpliktende søknader om refinansiering. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu med det første!

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – 50 veier til 50 % sparerate, del 1 (6/24)

Jeg har i tidligere innlegg i denne serien skrevet om viktigheten av høy sparerate når målet er økonomisk uavhengighet. Den enkle sannheten er at jo mer du klarer å legge av hver måned, desto raskere vil du klare å bli økonomisk uavhengig. Størrelsen på spareraten er det som virkelig skiller det å jobbe for økonomisk uavhengighet fra det å bare jobbe for en ryddig og god privatøkonomi. 10 % sparerate kan være nok hvis du har lang tidshorisont og målet er å spare opp penger som du kan spe på pensjonen med når du blir gammel, men ikke i nærheten av nok hvis målet er å bli økonomisk uavhengig på ti år. «Gullstandarden», og det jeg mener de fleste bør sikte mot, er en sparerate på minst 50 %!

50 % sparerate høres sikkert voldsomt ut for mange, men jeg er ikke ute etter å lure deg til å tro at det å bli økonomisk uavhengig er lett og kan oppnås med noen små justeringer i forbruket ditt. Målet mitt er å formidle hva som faktisk må til, og da må du sikte såpass høyt. A man’s gotta do what a man’s gotta do (og det samme gjelder selvsagt hvis du er kvinne).

Før vi begynner å se på konkrete tips for hvordan du kan øke spareraten din betydelig, er det to ting jeg vil nevne. Det første er at det er en viss sammenheng mellom inntekt og sparerate. Hvis vi tar meg selv som eksempel, så måtte jeg ha tatt noen drastiske livsstilsvalg hvis jeg skulle klare å ha en så høy sparerate som jeg har hvis jeg for eksempel hadde jobbet som assistent i en barnehage. Jeg tjener mer enn det mange andre gjør, og gjør det selvsagt lettere for meg å oppnå en høy sparerate. Samtidig skal man ikke overdrive denne sammenhengen. Det finnes mange som tjener mer enn meg, men som likevel bruker alt de tjener hver måned. Det andre er at du neppe vil klare å øke spareraten til 50 % over natten. Har du i dag en lav sparerate, vil det ta tid å komme opp på 50 %, men jeg syns likevel du skal sikte mot denne gullstandarden.

I dette og det neste innlegget vil jeg komme med 50 råd om hvordan du kan øke sparereten din. Ikke alle rådene vil passe for akkurat deg, men det er helt greit. Ta tak i de som passer for nettopp deg, og se bort ifra de andre. Rådene er ikke gruppert og kommer derfor litt hulter til bulter, så jeg vil anbefale at du leser alle.

  1. Bli en evig sparestudent. Det første rådet er kanskje det viktigste. Jeg vil at du skal utvikle en interesse for sparing, og at du skal ha den innstillingen at det alltid er noe nytt å lære om hvordan man kutter kostnadene. Jeg kommer stadig over nye blogginnlegg om hvordan man kan kutte kostnadene, og jeg leser mange av dem. Her snakker vi kaizen – kontinuerlige forbedringer.
  2. Tro det er mulig. Henry Ford skal ha sagt at «Whether you think you can, or you think you can’t, you’re right.», og jeg tror det ligger mye i det. Jeg vil tro at veldig mange nekter å tro at en sparerate på 50 % er mulig for akkurat dem. Men for å bruke en klisje – hvis jeg har klart det, så er det veldig sannsynlig at også du kan klare det.
  3. Kutt i både store og små kostnadsposter. Noen argumenterer for at det er på de store kostnadspostene som bolig, transport og mat at det er noe å hente, slik at man må fokusere på dem. Andre fokuserer på å kutte ned på små utgifter som de caffè latte-ene man kjøper hver dag på vei til jobb. Jeg mener man bør angripe både små og store kostnadsposter. Det er selvsagt mest å hente på de store, men de små kan være enklere å komme i gang med og kan i sum utgjøre ganske mye til sammen.
  4. Bruk gjerne tid på å finne det du skal kjøpe til lavest mulig pris, men vær også kritisk til hva du kjøper. Mange er flinke til å spore opp all verdens tilbud, og er stadig inne på nettsider som prisjakt.no for å finne det de skal kjøpe til lavest mulig pris. Greit nok det, men det er enda mer å hente på å være veldig kritisk til hva man kjøper og ikke. Å kjøpe noe du egentlig ikke trenger er sløsing med penger, uansett hvor stort avslag det er snakk om.
  5. Ha faste dager der du ikke bruker kort eller kontanter til noe. Alt annet likt, så vil du bruke mer penger totalt sett jo oftere du bruker penger. Er du av typen som drar kortet flere ganger per dag, har du derfor sannsynligvis mye å hente. En noe spesielle, men effektiv, måte å gjøre dette på er å bestemme seg for at man på bestemte dager ikke skal bruke verken kort eller kontanter til noen ting.
  6. Betal deg selv først. Det første du bør gjøre når du får utbetalt lønn hver måned, er å sette av penger til sparing. Få pengene bort fra lønnskontoen så fort som mulig, så du ikke blir fristet til å bruke dem på alt mulig annet.
  7. Ikke gå i oppussingsfellen. Vi nordmenn er visstnok verdensmestre i oppussing, men det er et mesterskap du ikke bør delta i hvis du skal øke spareraten. Å pusse opp blir fort utrolig dyrt, og alle som har begynt på et større oppussingsprosjekt vet at det i de fleste tilfeller blir slik at det baller på seg og at totalkostnaden blir mye høyere enn det man først så for seg.
  8. Kutt ned på, eller helt ut, betalte nyheter. Med mindre du har en jobb som krever at du holder deg løpende oppdatert på daglige nyheter, så har du sannsynligvis ikke behov for å betale noe særlig for nyheter. Dagsaviser tilfredsstiller mest nysgjerrighetsbehovet vårt, ikke informasjonsbehovet vårt.
  9. Planlegg matinnkjøp og handle en eller to ganger i uken. Dette rådet har du sikkert hørt mange ganger før, men følger du det opp? Å handle mat hver dag er noe av det dummeste du kan gjøre hvis du prøver å spare penger.
  10. Drikk vann. Vann er den beste tørstedrikken, og passer til de aller fleste typer mat. Gjør det til en vane at du drikker vann i stedet for brus, saft, juice eller alkoholholdige drikkevarer. I Norge er de fleste av oss så heldige at vi har tilgang til nesten gratis vann rett fra springen.
  11. Ikke bruk tid på kjøpesentra. Kjøpesentra er designet for at vi skal bruke mest mulig penger når vi er der, og de fleste av oss lar oss påvirke. Det beste er derfor å ikke oppholde seg på kjøpesentra mer enn strengt tatt nødvendig.
  12. Budsjett for utvalgte kostnader. Å sette opp budsjett og føre regnskap for alle inntekter og kostnader er ikke noe jeg nødvendigvis anbefaler, for dette kan være arbeidskrevende. I utgangspunktet mener jeg at det å betale seg selv først er en mye bedre løsning. Et unntak er imidlertid hvis du har noen spesielle kostnader som du bør få mer kontroll på. For mange år tilbake kjøpte jeg for eksempel alt for mange CD-er. Da bestemte jeg meg for at jeg maks skulle bruke kr 200 per måned på dette. Samme opplegg har jeg hatt på andre kostnader senere.
  13. Unngå impulskjøp. Bestem deg for at dersom du ser noe du får lyst til å kjøpe, så skal du vente i 30 dager før du faktisk kjøper det. I mange tilfeller vil lysten til å kjøpe da ha forsvunnet.
  14. Ikke forsikre småting. På lang sikt taper man i gjennomsnitt på å forsikre seg. De aller fleste betaler for eksempel mange, mange tusen kroner til et forsikringsselskap igjennom livet for en brannforsikring på huset, men heldigvis opplever de færreste at huset faktisk brenner ned. Hvis man tenker slik, så gir det liten mening å forsikre småting som mobiltelefoner, tv-er osv. Har du en god nok økonomisk buffer på en bankkonto, kommer du mye bedre ut av det på sikt ved å være «selvassurandør» for slike ting. Hus, bil, liv og helse bør du imidlertid selvsagt forsikre. Men sjekk alltid om du har noen forsikringer igjennom fagforeningen din eller lignende, slik at du ikke er dobbeltforsikret. Å øke egenandelene på forsikringene dine kan også være noe som du kan spare en del på, men også dette forutsetter at du har en god økonomisk buffer.
  15. Sjekk boliglånsrenten og prisen på dine forsikringer en gang per år. Etabler en fast årlig rutine med at du sjekker at du har gode betingelser.
  16. Ønsk deg nyttige ting til jul og til bursdag. Mange gir og får unyttige gjenstander i gave, og litt av grunnen til det er ofte at man svarer «nei, vet ikke helt» eller tilsvarende når man blir spurt om hva man ønsker seg. Ønsk deg heller noe du faktisk trenger, og vær helt konkret når noen spør om gaveønsker.
  17. Ikke kast bort penger på kosttilskudd. Helsekostbutikkene påstår at maten vår har store mangler og at vi derfor trenger tilskudd av ulike typer, men de fleste uavhengige kostholdseksperter er ikke enig i dette. Har du et variert kosthold, trenger du sannsynligvis ikke dyre kosttilskudd.
  18. Bruk bilen lite. Det er veldig dyrt å ha bil, men jeg har full forståelse for at man likevel ønsker å ha en. Unødvendig kjøring er imidlertid både dyrt og skadelig for miljøet (og det gjelder også dersom du har elbil), så det bør du unngå. Det å gå eller sykle er selvsagt også mye bedre for helsen.
  19. Redd økonomien og helsen samtidig. Røyk, snus og alkoholholdig drikke er veldig dyrt i Norge pga. de høye avgiftene. I tillegg vet du selvsagt at dette er produkter som er skadelige for helsen. Bruker du mye på røyk, snus eller alkoholholdig drikke, kan du derfor spare mye på å kutte ned på, eller gjerne kutte helt ut, forbruket av dem.
  20. Bytt til et mobilabonnement med mindre datatrafikk. De fleste av oss har ikke behov for å sjekke Facebook, Twitter og nettsider når vi sitter på bussen eller på kafe. Gjør det bare når du har tilgang til Wi-Fi. Det er i stor grad mengden datatrafikk som skiller mobilabonnementene i dag. Ikke betal for mer enn du trenger.

Ressurser

Kommentarer (4)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.