En idiotisk beslutning

Forleden dag var jeg ute og jogget, og mot slutten av joggeturen så jeg at det lå en skinnende blank og fin krone på asfalten. Pulsen var høy og hodet hadde fokus på å fullføre joggeturen, så jeg sprang bare rett forbi.

Etter noen hundre meter begynte jeg å angre på at jeg ikke hadde plukket opp denne flotte mynten. Tankene tok meg selv i forsvar, og de begynte å komme opp med en rekke unnskyldninger for at jeg ikke hadde tatt opp krona:

  • Det sto en gammel mann og raket gress noen meter fra der krona lå. Det hadde sett dumt ut om jeg hadde stoppet opp og plukket opp mynten.
  • Det er ikke lomme på joggebuksa mi, så jeg måtte ha hatt mynten i hånda resten av joggeturen.
  • Det var bare en enkelt krone, og det får man jo ingenting for nå til dags.

Tankene mine prøvde altså å unnskylde og rasjonalisere det jeg hadde gjort, men andre krefter i meg (de kreftene som gjør at jeg blant annet orker å skrive innlegg på denne bloggen) lot seg ikke lure så lett. Jeg har satt meg et ambisiøst mål om å akkumulere kr 4.000.000 innen 31.12.2018. At jeg er flink til å gripe de mulighetene som måtte komme, er av avgjørende betydning for at jeg skal klare å nå dette målet. Jeg har også et slags «mantra» som sier at «hver krone teller».

Utpå kvelden hadde jeg roet meg litt, men jeg tenkte fortsatt litt på den flotte kronen som jeg bare sprang forbi. Nok en gang prøvde tankene mine å rasjonalisere handlingen min – «Ikke vær så hard mot deg selv, Vidde. Du gjør mye bra, og ingen er perfekte.» En stund slo jeg meg til ro med dette, men også denne gangen kjempet mine ambisiøse og harde krefter tilbake. «Skal du nå ambisiøse mål Vidde, er du pokker meg nødt til å være hard mot deg selv. Du kan ikke surre og kose deg fram til økonomisk uavhengighet. Er du en mann eller er du en kosebamse?». 😀

En krone er en krone. I min barndom kunne man få en kjærlighet på pinne eller to Bugg tyggegummier for denne mynten. I dag er det vel bare bæreposene som koster så lite. Men dette handler ikke om kjøpekraften til mynten. Det handler om å tenke riktig. Jeg ønsker på ingen måte å bli oppfattet som verken grådig eller gjerrig, men gratis penger skal jeg ikke la ligge og slenge. Å ikke ta opp den krona var en idiotisk beslutning. Skulle jeg være så heldig å komme over en krone på en annen joggetur, skal jeg pokker meg ta den opp!!! 🙂

Annonser

2 Comments »

  1. Kigen Said,

    juli 12, 2015 @ 12:46 am

    Kjenner meg delvis igjen her. Ikke når det gjelder et kronestykke, det hadde jeg sannsynligvis plukket opp.
    Men jeg finner ofte tomflasker. Hvis jeg er alene, samler jeg det jeg kan, også fra søppelkasser. Men blir jeg observert, er det verre. Og er jeg sammen med familien, har jeg enda større problem. Vil jo ikke at de skal bli flaue.

    Jeg kan gjerne finne flasker for et par tusen hvert år. I fjor stod jeg opp før kl. 5 en mai-dag, for å samle flasker etter russen. Det ble nesten 1000,- for et par timers jobb, skattefritt.

    Poenget mitt, er at det ofte er avgjørende for meg/oss om vi er alene når slike ting skjer. Vi er litt redd for å vise at vi tar vare på verdier. Ellers er det bare tiggerne som gjør slikt, samler småpenger eller flasker.

    Og vi vil jo ikke bli satt i bås med dem. Vil vi vel?

  2. pengeblogg Said,

    juli 24, 2015 @ 6:03 am

    Kigen, jeg må innrømme at jeg er veldig lite flink til å samle tomflasker selv, men ser helt klart at det her er mulig å tjene noen kroner. Og frykten for at man kan bli satt i samme bås som tiggere bør tillegges langt mindre vekt enn at man får muligheten til å tjene noen kroner. 🙂

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.