En megatrend er i mine øyne et viktig utviklingstrekk som kan komme til å prege samfunnsutviklingen og verden de kommende årene. Mange legger megatrender til grunn når de skal velge aksjefond eller enkeltaksjer, men er dette nødvendigvis en god tilnærming? I dette innlegget argumenterer jeg for at det å bruke megatrender alene for å velge fond eller aksjer neppe vil gi deg noen spesielle fortrinn.
Det finnes ikke noen komplett liste over hva som er dagens megatrender, men her er noen jeg kommer på i farten:
- Mer bruk av teknologi. Ny teknologi utvikles kontinuerlig. Vi blir mer og mer avhengig av teknologi på flere og flere områder, og i dag er de aller fleste av verdens største selskaper nettopp teknologiselskaper.
- Globalisering. Selv om megatrenden rundt globalisering muligens har stoppet opp eller blitt noe reversert pga. spredningen av koronaviruset, så er økt globalisering en megatrend som sannsynligvis vil gjøre seg gjeldende igjen når man etter hvert får redusert spredningen nok til at verden åpner opp igjen.
- Urbanisering. Økt urbanisering har vært et utviklingstrekk i flere tiår allerede, men virker ikke å være en avtagende trend.
- Det grønne skiftet. Det grønne skiftet er også en trend som ikke er helt ny, men den har virkelig skutt fart de siste årene.
- Eldre befolkning. Selv om befolkningen øker i Afrika og i deler av Asia, så er det et klart demografisk utviklingstrekk at befolkningen stadig blir eldre i store deler av den vestlige verden.
- Elektrifisering. Vi blir mer og mer avhengig av elektrisitet for å klare oss.
- Automatisering og robotisering. Autonome systemer og produkter brer om seg. Mennesker er ustabile og ikke helt til å stole på, så der de kan erstattes av roboter, vil de bli erstattet av roboter.
- Kunstig intelligens. Det foregår en rivende utviklingen innenfor kunstig intelligens.
- Gaming. Dagens unge har vokst opp med gaming og bruker mye penger på det. Gaming handler ikke lenger bare om å skyte ned zombier, og elementer fra gaming brukes også på helt andre områder, for eksempel i design av undervisningsopplegg.
- Livslang læring. Kunnskap er mye mer ferskvare enn det var tidligere, så de fleste av oss er avhengige av å stadig lære oss nye ting for å opprettholde vår relevans i arbeidslivet.
- Fra fysiske butikker til e-handel. I USA snakker man om butikkdøden, og i enkelte delstater står nå tidligere kjøpesentra tomme. Samtidig øker e-handelen, og selskaper som Amazon gjør det godt.
- Mindre avhengig av vanlige kontorløsninger. Koronaviruset har tvunget fram løsninger som gjør at man kan jobbe hjemme eller på hytta, og for mange har dette vist seg å fungere overraskende bra.
- Big data. Data er for mange bedrifter blitt den aller viktigste «eiendelen», og i hvilken grad man klarer å bruke disse dataene til noe nyttig kan være med på å avgjøre framtidig konkurranseevne.
- Fra bruk og kast til sirkulær økonomi. Skal vi klare å berge kloden, og samtidig opprettholde et høyt forbruk, er vi nødt til å gjenbruke ressursene våre i langt større grad enn det vi gjør per i dag.
- Datasikkerhet. Mengden data som finnes lagret på servere rundt om i verden er i sterk vekst, og det å sikre at data ikke kommer på avveie blir mer og mer viktig.
- Mer protein fra havet. Storfe og andre drøvtyggere fiser og forurenser, og mange landdyr legger beslag på mye verdifullt areal. Mat fra havet er generelt bedre ernæringsmessig for oss mennesker, så med en økende befolkning, som kanskje blir mer og mer opptatt av hva de spiser, vil etterspørselen etter oppdrettslaks og annen sjømat øke.
Megatrendene nevnt ovenfor er på ingen måte uavhengige av hverandre. Det er tvert imot store overlapp mellom flere av dem, noe som kompliserer bildet når man skal ta investeringsbeslutninger.
Det er flere grunner til at jeg er skeptisk til å basere investeringsbeslutninger på megatrender alene:
- Det meste av dette er kjente utviklingstrekk, så det er ikke spesielt sannsynlig at du sitter på informasjon om noen av dem som er så unik at den ikke allerede er priset inn av markedet.
- Verden blir aldri slik vi ser for oss. For oss mennesker virker det ofte logisk å framskrive allerede etablerte trender (lineær tankegang), men i praksis er det ofte ikke slik verden utvikler seg.
- Sterk konkurranse og overetablering kan gjøre at mange selskaper får store problemer med å klare seg, selv om det ligger en eller flere megatrender bak det de holder på med.
- Skal man klare å lykkes med å skape meravkastning ved å investere i et bransjefond eller en ETF som er rettet mot en utvalgt megatrend, må man klare å identifisere en av megatrendene som vil gjøre det bedre enn snittet av alle megatrendene. Gjennom et indeksfond vil man til enhver tid eie aksjer i selskaper som bidrar til og får drahjelp av de aller fleste megatrender, og man vil også til enhver tid å ha plassert mest midler i de største og mest fremgangsrike selskapene. Man skal ha god teft for å klare å slå indeksfondenes «selvrensende» strategi. Noen har en slikt teft, men de fleste har det ikke.
Konklusjon
Tomat er en av mine favorittgrønnsaker. Den kan brukes på brødskiva, den passer utmerket i en god salat, den kan grilles og stekes, og den inngår også som hovedingrediens i mange sauser (blant annet pizza- og pastasaus). Å bare spise en tomat syns jeg imidlertid ikke er noen stor opplevelse, kanskje med unntak av når cherrytomatene er på sitt aller, aller beste. Litt på samme måte er det med megatrender. De kan være interessante og nyttige å følge med på, og kan utmerket godt inngå som et av flere elementer i en investeringsstrategi, men å basere en investeringsstrategi ene og alene på en megatrend er imidlertid med all sannsynlighet ikke noen god idé. Å skape meravkastning i aksjemarkedet er vanskelig. Ikke umulig, men vanskeligere enn det mange tror. Hadde det vært så enkelt at man kunne knuse indeksen ved å identifisere en megatrend, hadde det vært langt flere børsmillionærer der ute.
