Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.
I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.
Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.
Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.
