Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Vi får stadig høre at menn tjener mer enn kvinner. Hvorfor er det egentlig slik? Forklaringen er helt sikkert sammensatt. Ofte forklares forskjellen med at det er menn som sitter i styre og stell, og de har en tendens til å velge andre menn som sine etterfølgere. Dermed er man inne i en ond sirkel som man aldri kommer ut av. Mulig dette er en del av forklaringen, men jeg mener det er veldig lite konstruktivt å bruke dette som hovedforklaring. Jeg tror mye av forklaringen ligger i kvinners valg og væremåte. Nedenfor skal jeg prøve å begrunne dette synet. Jeg vil understreke at jeg snakker om egenskaper ved menn og kvinner generelt her. Det finnes opplagt mange kvinner som ikke har disse egenskapene.

• Kvinner tenker mer «kollektivt» enn menn. Kvinner velger i større grad yrker der lønna i liten grad avhenger av individuelle prestasjoner. Dette gjør at det blir mye vanskeligere å oppnå høy inntekt. La oss tenke oss en sykepleier på et sykehjem som syns at hun tjener alt for lite, men som ikke er villig til å bytte yrke eller arbeidssted. Hun kan da ta opp kampen og arbeide for at alle sykepleiere i Norge skal få et stort lønnsløft. Dette er en veldig tung kamp. Det store antallet sykepleiere i offentlig sektor gjør at det blir svært dyrt for staten å gå med på et stort lønnsløft.
• Kvinner vektlegger andre forhold enn lønn mer enn menn. La oss tenke oss en arbeidsplass som ligger nært hjemmet til de aktuelle arbeidstakerne, har et meget godt sosialt miljø, har fleksible arbeidstider som gjør det enklere å ha barn, har en ledelse som forstår sine ansatte og som motiverer og skaper trivsel, men som gir lave lønninger til sine ansatte. Jeg tror en slik arbeidsplass over tid ville få en større andel kvinner enn menn. Menn er ofte litt mer kyniske og er i større grad villige til å akseptere dårligere arbeidsmiljø og mindre fleksible arbeidstider, så lenge de får bedre betalt.
• Kvinner er mer forsiktige enn menn. Hvilken lønn du oppnår, kommer ikke bare an på kvaliteten på arbeidet du gjør, men også på hvor mye du tør å kreve av lønn og hvor ofte du minner sjefen din på at lønn er viktig. På dette området har jeg inntrykk av at menn er mer pågående enn kvinner.
• Kvinner er mer borte fra jobb på grunn av barn enn menn. I de aller fleste tilfeller er mor mer borte fra jobb enn far før og etter en fødsel. I tillegg er kvinner ofte mer borte fra jobb når barna er syke. Selvsagt kan det virke urettferdig at man skal bli straffet lønnsmessig fordi man er borte fra jobb på grunn av barna sine, men ser man litt kynisk på det, er det jo en ulempe for arbeidsgiver at en arbeidstaker er borte fra jobben, uansett årsak. 

Jeg vil understreke at jeg på ingen måte er noen mannssjåvinist. Jeg tror derimot at man kommer mye lenger dersom man forholder seg til verden slik den virkelig er, og ikke slik den burde være. Det er sikkert mye ugjort på det overordnede og politiske plan på dette området, men den ambisiøse kvinne har ikke tid til å vente på slike endringer. Her er derfor mine (småkyniske) råd for ambisiøse kvinner:

• Vær bevisst dine valg. Du kan ikke både være husmor slik de var på 50-tallet og hardtarbeidende karrierekvinne samtidig.
• Å kjøpe hjelp til hjemmet er mye mer vanlig enn mange tror.
• Aksepter at verden ikke alltid er rettferdig. Forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være.
• Ikke ta deg nær av mannssjåvinistiske uttalelser. Alle kvinner som gjør karriere møter menn med gammeldagse holdninger på sin vei.
• Skill klart på hvilken rolle du har og hvilken hatt du har på. Det er fullt mulig å både være en snill og omsorgsfull mor og en knalltøff forhandler, men kanskje ikke samtidig.
• Ikke bruk arbeidstiden til å syte og klage over hvor dårlig kvinner blir behandlet. Dette virker som regel mot sin hensikt.

Hvilket syn har du på denne saken?